Kan nytteanslag fra litteraturen overføres med god nok presisjon?

I mangel av egne verdsettingsstudier av nytten ved miljø- og helsepolitikk, er det vanlig å ta i bruk anslag fra litteraturen, gjerne fra internasjonale studier. Hvor store feil gjør man ved å overføre slike nytteanslag til bruk i hjemlige nytte-kostnadsanalyser? Og hvilke metoder kan øke presisjonen?