Ny rapport om alderspensjon

Mens arbeidsføre kan kompensere for effektene av levealdersjusteringen av alderspensjonen ved å stå lenger i arbeid, har ikke uføre denne muligheten. Etter hvert som levealdersjusteringen vil bli sterkere i årene som kommer, kan forskjellene mellom arbeidsføres og uføres alderspensjon bli stadig større. I denne rapporten utreder vi og Actecan på oppdrag fra Arbeids- og sosialdepartementet ulike indikatorer for å vurdere hvor mye de arbeidsføre faktisk har tilpasset seg levealdersjusteringen til nå, og hva som vil være en god indikator for å måle dette fremover. Vi utreder også flere mulige skjermingsordninger. Basert på avansert økonometrisk modellering på et omfattende sett registerdata fra SSB og NAV, finner vi at selve levealdersjusteringen foreløpig har påvirket de arbeidsføres tilpasning lite, men at dette må ses i sammenheng med at det til nå har vært lite levealdersjustering å bli påvirket av. Vi konkluderer med at den beste indikatoren i årene fremover vil være utviklingen i gjennomsnittlig levealder for uttak av alderspensjon. De ulike skjermingsordningene har alle fordeler og ulemper, men økt øvre aldersgrense for overgang til alderspensjon er den som korresponderer klarest med den foreslåtte indikatoren. Uansett må nytten av en skjermingsordning vurderes opp mot de betydelige kostnadene den kan medføre over offentlige budsjetter, så vel som i form av økt uførepensjonering mv.

Last ned rapporten her.