Vista Analyse skal utrede innpass av kapitalkostnader i inntektssystemet for kommunal sektor

I et nytt oppdrag for Kommunal- og distriktsdepartementet skal Vista Analyse utrede hvorvidt kapitalkostnadene bør tas inn i inntektssystemet for kommunal sektor og eventuelt hvordan.

– Vi er glade for å ta fatt på et nytt og spennende oppdrag i skjæringspunktet mellom det kommunale inntektssystemet og kapitalmåling. Vi ser frem til å jobbe tett med Kommunal- og distriktsdepartementet, sier prosjektleder og ansvarlig partner i Vista Analyse, Rasmus Bøgh Holmen.

Med seg på laget har Vista Knut Moum på prosjektbasis. Moum har blant annet tidligere vært spesialrådgiver og ekspedisjonssjef i Finansdepartementets økonomiavdeling, samt forskningsleder ved Statistisk sentralbyrå. I tillegg skal prosjektet følges av en referansegruppe med sammensatt ekspertise innenfor kommuneøkonomi, det kommunale inntektssystemet og kapitalestimering.

– I skjæringspunktet mellom det kommunale inntektssystemet og kapitalteori

Inntektssystemet for kommunesektoren inneholder ordninger for utjevning av ufrivillige forskjeller i utgifter mellom kommuner og fylkeskommuner, slik at de blir bedre i stand til å yte likeverdige tjenester. Per i dag inngår ikke kapitalkostnader inkludert rentekostnader og kapitalslit i inntektssystemet med unntak av fylkeskommunenes veiinvesteringer. Likevel skal systemet bidra til å dekke både drifts- og investeringsutgifter, som ellers må dekkes av frie inntekter.

Tidligere offentlige utredninger har kommet til motsatte konklusjoner om hvorvidt kapitalkostnader bør inngå i utgiftsutjevningen i inntektssystemet eller ikke. Uenigheten skyldes ikke avvikende prinsipielle vurderinger, men ulike vurderinger av størrelsesordenen på målefeilene forbundet med kapitalkostnadene.

– Fra et rent prinsipielt ståsted er det lite grunnlag for å forskjellsbehandle nettodriftsutgifter og kapitalutgifter i inntektssystemet. Dette tilsier at kostnadskategoriene ideelt sett burde likestilles. I praksis kan imidlertid ufullstendig datagrunnlag potensielt kombinert med eventuell sterk korrelasjon mellom kapitalkostnadene og nettodriftsutsutgiftene tale mot å inkludere kapitalkostnadene i utgiftsutjevningen, forklarer i Holmen.

I prosjektet skal det også undersøkes om hvorvidt kommuner og fylkeskommuner bør stå overfor ulike systemer. Siden fylkeskommunene er mer kapitalintensive enn kommunene, vil ignorering av kapitalkostnader ventelig slå mer ut på fylkesnivå enn på kommunenivå.

– Rom for å utnytte fagfeltet om kapitalmåling ytterligere

Prosjektet kan bygge videre på en del godt utredningsarbeidet basert på innsikt i inntektssystemet for kommunal sektor og kommuneøkonomi. I et knippe tidligere utredningsprosjekter og forskningsartikler tas det også sikte på å måle kapitalkostnadene i kommunal sektor i praksis.

– Likevel er det etter vårt skjønn rom for å utnytte fagfeltet om måling av realkapital og rentekostnader ytterligere i utredningsarbeidet om kapitalkostnader og det kommunale inntektssystemet. Det finnes en omfattende faglitteratur om måling av realkapital og rentekostnader, med åpenbar relevans for denne problematikken, kommenterer Holmen.

Han trekker fram valg av kapitalestimeringsmetodikk, håndtering av prisutvikling, depresieringstakt og mål for alternativkostnader som eksempler på sentrale temaer som bør undersøkes nærmere. Videre fremhever han betydningen av heterogenitet i kapitalmassen over kapitalformer og sektorer.

– Et teoretisk og et empirisk delprosjekt

Prosjektet er del i to delprosjekter. I det første delprosjektet undersøkes mulige årsaker til systematisk variasjon i kapitalkostnader og implikasjoner av ulike måter å hensynta kapitalkostnader i utgiftsutjevningen inntektssystemet på. Videre studeres muligheter og utfordringer forbundet med å inkludere investeringsutgifter, depresiseringer og rentekostnader i inntektssystemet. Det vil også foretas en kritisk gjennomgang av tidligere utredninger og studier om temaet.

I det andre delprosjektet utforskes de praktiske konsekvensene av å ignorere kapitalkostnadene for utgiftsutjevningen i inntektssystemet. Herunder undersøkes forskjellige måter å estimere kapitalkostnadene på og ulike innpass av kapitalkostnader i inntektssystemet empirisk. Videre analyseres betydningen av målefeil ved anslag av kapitalkostnadene. Basert på egne og tidligere prinsipielle og empiriske undersøkelser vil teamet komme med anbefalinger om inkludering av kapitalkostnader i inntektssystemet og eventuell innretning.

– Kapitalmåling har lenge vært et faglig hjertebarn for flere av oss, så vi gleder oss til å jobbe med dette prosjektet. Det er ellers gledelig med nok et viktig prosjekt som befester Vista Analyses sterke posisjon innenfor kommuneøkonomi, avslutter Holmen.