Analyse av fordeler og ulemper ved Helseplattformen

Rapport 2025/38

Kristian Roksvaag, Pernille Parmer, Ina Sandaker, Siri Bråten Øye, Kari Gimmingsrud, Espen Stranger Seland og Ingeborg Rasmussen

Analyse av fordeler og ulemper ved Helseplattformen

Kategori	Rapporter
Underkategori(er)	Statistikk og empirisk analyse Helseøkonomi IKT og digitalisering
År	2025
Rapportnummer	38
Forfatter(e)	Kristian Roksvaag Pernille Parmer Ina Sandaker Siri Bråten Øye Kari Gimmingsrud Espen Stranger Seland Ingeborg Rasmussen
Last ned	file_download (4.9 MB)
Les i nettleser	find_in_page

Rapport 2025/38	 | For Helse- og omsorgsdepartementet 	
 	 	
Analyse av fordeler og ulemper ved Helseplattformen 
Økonomiske, samfunnsmessige, kvalitetsmessige og juridiske analyser av 
fordeler og ulemper for	 brukere av Helseplattformen	 	
Kristian Roksvaag, Pernille Parmer, Ina Sandaker, Siri Øye, Kari Gimmingsrud, Espen 
Stranger Seland, Ingeborg Rasmussen

Analyse av fordeler og ulemper ved Helseplattformen	 	
 
Vista Analyse	 | 2025/38	 	2 	
 
Dokumentdetaljer 
Tittel Analyse av fordeler og ulemper ved Helseplattformen 
Rapportnummer 	2025/38 	
Forfattere Kristian Roksvaag, Pernille Parmer, Ina Sandaker, Siri Øye, Kari Gimmingsrud, Espen Stranger 	
Seland, Ingeborg Rasmussen 	
ISBN 978-82-8126-749-7 
Prosjektnummer 25-KRO-05 
Prosjektleder Kristian Roksvaag 
Kvalitetssikrer Ingeborg Rasmussen 
Oppdragsgiver Helse- og omsorgsdepartementet 
Dato for ferdigstilling 01.12.2025 
Tilgjengelighet Offentlig 
Nøkkelord Helse- og omsorg, digitalisering, statistisk analyse, 
Om Vista Analyse 
Vista Analyse AS er et samfunnsfaglig analyseselskap med hovedvekt på økonomisk forskning, utredning, evaluering 
og rådgiving. Vi utfører oppdrag med høy faglig kvalitet, uavhengighet og integritet. Våre sentrale temaområder 
omfatter helse, velferd, klima, miljø, energi, samferdsel og næringsutvikling. Våre medarbeidere har meget høy 
akademisk kompetanse og bred erfaring innenfor konsulentvirksomhet. Ved behov utnytter vi et velutviklet nettverk 
med selskaper og ressurspersoner nasjonalt og internasjonalt. Selskapet er i sin helhet eiet av medarbeiderne. 
Om Vali 
Vali AS ble etablert i 2007 med en visjon om å skape et rådgivnings- og teknologiselskap med spisskompetanse innen 
digitalisering av helsesektoren. I dag er selskapet et ledende kompetansehus med bakgrunn fra teknologi og ledelse. 
Vali tilbyr tjenester innen analyse, strategiutvikling, ledelse og teknologirådgivning. Vali kombinerer forståelse av 
politiske, juridiske, organisatoriske og teknologiske utfordringer med omfattende erfaring fra helsesektorens største 
digitaliserings- og endringsprosesser. 
Om Haavind 
Advokatfirmaet Haavind AS er et av Norges ledende fullservice advokatfirmaer med 220 ansatte og mer enn 180 
advokater. Våre spesialiserte advokater og lange erfaring med helsesektoren, gir oss en god posisjon til å bistå både 
offentlige og private virksomheter. Kundene våre omfatter en stor andel offentlige virksomheter. Vi kjenner godt til 
rammebetingelsene og krav til offentlig sektor. Vi bistår jevnlig med komplekse oppdrag i det offentlige som krever 
tverrfaglig kompetanse, bransjekunnskap og strategisk tilnærming. Bruk av teknologi og digitalisering er i kjernen av 
vår virksomhet.

Analyse av fordeler og ulemper ved Helseplattformen	 	
 
Vista Analyse	 | 2025/38	 	3 	
 
Forord 
Vista Analyse har, i samarbeid med Vali AS og Advokatfirmaet Haavind AS, gjennomført en analyse av fordeler og 
ulemper ved Helseplattformen. Prosjektet har vært gjennomført i perioden juni-desember 2025. Taran Borge har 
vært kontaktperson i Helse- og omsorgsdepartementet. 
Analysen beskriver fordeler og ulemper for brukere av Helseplattformen per 2025, men det gjøres ingen kost-nytte 
analyse av Helseplattformen. Med andre ord gjøres det ingen vurdering av hvorvidt fordelene overstiger ulempene. 
Analysen forsøker heller ikke å beskrive de svært komplekse årsaks-virkningssammenhengene, men gir kun én 
beskrivelse av situasjonen slik den er i dag. 
Den kvantitative analysen er grundig dokumentert i vedlegg 1 «Statistikk og trendanalyser». I tillegg til å dokumentere 
analysene i hovedrapporten gir også analysene i vedlegget et solid grunnlag for videre forskning og undersøkelser av 
eksempelvis samfunnsøkonomisk lønnsomhet og årsakssammenhenger. 
 
Vi takker alle involverte for meget godt samarbeid. Dette inkluderer helsetjenesten i Midt-Norge, Helseplattformen 
AS og alle informanter som har stilt seg til rådighet i en hektisk hverdag. Til slutt vil vi også takke referansegruppen, 
som har gitt nyttige innspill underveis 
 
01.12.2025 
Kristian Roksvaag 
Partner 
Vista Analyse AS

Analyse av fordeler og ulemper ved Helseplattformen	 	
 
Vista Analyse	 | 2025/38	 	4 	
 
Ordliste 
HelsaMi App for pasienter og pårørende som er koblet opp mot journalsystemet Helseplattformen. Appen gir 	
oversikt over personlige helseopplysninger og helsebehandling, og tilbyr dialog med helsepersonell. I 
HelsaMi kan brukere gjøre timebestillinger, motta prøvesvar, og få besøkssammendrag etter time. 	
HelseNorge HelseNorge er den offentlige nettportalen for innbyggere i Norge som gir tilgang til helseinformasjon og 	
selvbetjeningsløsninger. Den kan brukes til å bestille time hos fastlegen, fornye resepter, bytte fastlege, 
se vaksinasjoner og sjekke digital pasientjournal og prøvesvar. 	
Helseplattformen 
Main Project 	
Innføringen av Helseplattformen i helseforetakene i Helse Midt-Norge RHF og Trondheim kommune, 
samt de to fastlegekontorene i Trondheim og Vanylven. Grunnet utfordringer med fastlegeløsningen ble 
innføringen ved Vanylven legesenter utsatt og organisert som et eget pilotprosjekt. 	
HP Link Digital løsning som muliggjør samhandling mellom Helseplattformen og andre journalsystemer, og gir 	
legekontorer og andre aktører sikker tilgang til laboratorietjenester i Midt-Norge. Med HP Link kan man 
rekvirere prøver, samhandle om prøvetaking og se pasienters prøvesvarshistorikk, også fra 
sykehuslaboratorier. Ambulansetjenesten har lesetilgang via HP Link, noe som gir tilgang til kritisk 
informasjon under uttrykning. 	
Kommunenes 
oppgavefellesskap 	
Oppgavefellesskapet for kommunene er et nytt samarbeidsorgan for alle kommuner som bruker 
Helseplattformen. Oppgavefellesskapet skal være kommunenes felles stemme til HP. Målet er å sikre 
felles faglig styring og standardisering på tvers mellom kommunene som vil gi tryggere og mer effektive 
pasientforløp. 	
Rover 	Rover er Helseplattformen sin mobilapp som gir helsepersonell rask og sikker 	tilgang til Helseplattformen 	
via smarttelefon eller nettbrett. Appen brukes av pleiepersonell på sengeposter, intensivavdelinger 	og 	
poliklinikker på sykehus, i kommunale institusjoner (sykehjem, helsehus, BOA), og hjemmetjenesten	. Med 	
Rover kan man dokumentere målinger, observasjoner 	og legemiddelhåndtering direkte ved pasienten, 	
bruke kamerafunksjon for å dokumentere sårbehandling, bruke sikker chat og 	få journalinformasjon i 	
sanntid. 	
Sikker chat Verktøy i Helseplattformen som gjør at tekstmeldinger sendes mellom helsepersonell inne i selve 	
løsningen. Det er raskt, enkelt og sikkert, og erstatter tidligere usikre kommunikasjonskanaler. Per august 
2025 er det sendt 2,8 millioner sikker chat-meldinger. 	
Pasientens 
legemiddelliste (PLL)	 
PLL er en nasjonal løsning som driftes av Norsk Helsenett, og gir en samlet og oppdatert oversikt over 
relevante opplysninger om pasientens legemiddelbehandling. Opplysningene i pasientens legemiddelliste 
er tilgjengelig på tvers av helsetjenesten gjennom 	virksomhetenes journalløsninger, reseptformidleren og 	
kjernejournal. PLL er under utprøving, og nasjonal innføring er planlagt i perioden 2026-2029. 	
Kjernejournal Kjernejournal er en digital tjeneste som gir personell tilgang til viktige opplysninger om sykdom, vaksiner 	
og legemidler. Dokumenter i pasientjournalen på sykehus kan deles med andre via kjernejournal. 
Kjernejournal kan åpnes gjennom Helseplattformen og andre EPJ-systemer. 	
Sentral 
forskrivningsmodul 
(SFM) 	
Nasjonal legemiddelmodul som gir helsepersonell en sentralisert og oppdatert oversikt over pasientens 
legemiddelbehandling, direkte i journalsystemet.

Analyse av fordeler og ulemper ved Helseplattformen	 	
 
Vista Analyse	 | 2025/38	 	5 	
 
Innhold 
Sammendrag og konklusjoner ...................................................................................................................................... 8	 	
1 	Innledning ........................................................................................................................................................... 11	 	
1.1	 	Tidligere utredninger 11	 	
1.2	 	Formålet med og avgrensning av oppdraget 14	 	
1.3	 	Organisering av rapporten 15	 	
2 	Utredningsdesign og metode.............................................................................................................................. 17	 	
2.1	 	Utredningsdesign 17	 	
2.2	 	Metode og datagrunnlag 19	 	
3 	Dagens situasjon ................................................................................................................................................. 22	 	
3.1	 	Helseplattformen 22	 	
3.2	 	Andre løsninger i markedet 25	 	
3.3	 	Dagens juridiske rammer og forpliktelser 29	 	
4 	Oppsummering fra intervjuene .......................................................................................................................... 33	 	
4.1	 	Pasienter 33	 	
4.2	 	Kommunehelsetjenesten 35	 	
4.3	 	Spesialisthelsetjenesten 38	 	
4.4	 	Kort om juridiske konsekvenser 40	 	
5 	Statistikk og spørreundersøkelser ...................................................................................................................... 43	 	
5.1	 	Analyse av indikatorer fra Helsedirektoratet, FHI og SSB 45	 	
5.3	 	Sykefravær i de regionale helseforetakene 52	 	
5.4	 	Varsler og tilsyn 52	 	
5.5	 	Andre spørreundersøkelser 53	 	
6 	Kostnader ............................................................................................................................................................ 55	 	
6.1	 	Kostnader og finansiering av Helseplattformen 55	 	
6.2	 	Totale kostnader: Lokale- og sentrale kostnader 59	 	
6.3	 	Kostnader til IKT i andre regioner og kommuner 60	 	
7 	Analyse ................................................................................................................................................................ 64	 	
7.1	 	Helseplattformen har bedret samhandlingen mellom sykehus og kommuner som har tatt i bruk 
Helseplattformen 64	 	
7.2	 	Helseplattformen har sannsynligvis hatt positive konsekvenser for deler av pasientforløpet 66	 	
7.3	 	Kvaliteten i pasientbehandlingen på St. Olavs er trolig tilbake på samme nivå som før innføringen av 
Helseplattformen 69	 	
7.4	 	Lav brukervennlighet i systemet reduserer effektiviteten for helsepersonell 71	 	
7.5	 	Det finnes alternativer i markedet, men ikke med samme funksjonalitet og oppbygging som 
Helseplattformen 73	 	
7.6	 	Helseplattformen har store investerings- og driftskostnader 74	 	
7.7	 	Produktiviteten ved St. Olavs er tilbake på samme nivå som før innføringen av Helseplattformen, men 
er redusert i Helse Nord-Trøndelag og Helse Møre og Romsdal 75	 	
7.8	 	Helseplattformen har flere juridiske konsekvenser 77	 	
Referanseliste ............................................................................................................................................................. 99

Analyse av fordeler og ulemper ved Helseplattformen	 	
 
Vista Analyse	 | 2025/38	 	6 	
 
Figurer 
Figur 2.1	 	Utredningsdesign ............................................................................................................................ 18	 	
Figur 3.1	 	Tidslinje over innføringen av Helseplattformen i kommuner og helseforetak ................................ 22	 	
Figur 6.1	 	Utvikling i totale indeksjusterte IKT-kostnader finansiert av helseregionene (inkl. ideelle 
sykehus og utsatte tjenester) (millioner kroner). Indeksjustert, 2021=100. ................................... 60	 	
Figur 7.1	 	Avvik meldt til Datatilsynet i perioden 1.1.2023-7.11.2025 ............................................................ 92	 	 
Tabeller 
Tabell 3.1	 	Navn på foretak og kommuner, antall aksjer og eierandel ............................................................. 24	 	
Tabell 3.2	 	EPJ-løsninger i spesialisthelsetjenesten .......................................................................................... 26	 	
Tabell 3.3	 	EPJ-løsninger i kommunehelsetjenesten ........................................................................................ 27	 	
Tabell 3.4	 	EPJ-løsninger for fastleger .............................................................................................................. 27	 	
Tabell 3.5	 	Sammenlikning av funksjonalitet mellom Helseplattformen og DIPS Arena ................................... 29	 	
Tabell 5.1	 	Et utvalgt eksempel for å forklare hvordan tabellen kan tolkes...................................................... 44	 	
Tabell 5.	2 	Epikriser - Oppsummering av trendanalyser og indikatornivå	 ....................................................... 45	 	
Tabell 5.3	 	Pasientsikkerhet – Oppsummering av trendanalyser og indikatornivå ........................................... 46	 	
Tabell 5.4	 	Pakkeforløp for kreftpasienter – Oppsummering av trendanalyser og indikatornivå ..................... 46	 	
Tabell 5.5	 	Vurderingsgaranti – Oppsummering av trendanalyser og indikatornivå ........................................ 47	 	
Tabell 5.6	 	Fristbrudd – Oppsummering av trendanalyser og indikatornivå .................................................... 47	 	
Tabell 5.7	 	Ventetid – Oppsummering av trendanalyser og indikatornivå ....................................................... 47	 	
Tabell 5.8	 	Aktivitet og produktivitet – Oppsummering av trendanalyser og indikatornivå ............................. 48	 	
Tabell 5.9	 	Reinnleggelser – Oppsummering av trendanalyser ........................................................................ 49	 	
Tabell 5.10	 	Liggedager - Oppsummering av trendanalyser ............................................................................... 50	 	
Tabell 5.11	 	DRG-poeng - Oppsummering av trendanalyser .............................................................................. 50	 	
Tabell 5.12	 	Antall innleggelser - Oppsummering av trendanalyser ................................................................... 51	 	
Tabell 6.1	 	Oversikt over hva Helseplattformen AS har fakturert og planlegger å fakturere 
helseforetakene per år, i løpende millioner kroner. ....................................................................... 57	 	
Tabell 6.2	 	Oversikt over hva Helseplattformen AS har fakturert og planlegger å fakturere Trondheim 
kommune per år, i løpende millioner kroner. ................................................................................. 57	 	
Tabell 6.3	 	Oversikt over hva Helseplattformen AS har fakturert og planlegger å fakturere de øvrige 
kommune som har innført Helseplattformen per år, i løpende millioner-kroner. .......................... 58	 	
Tabell 6.4	 	Fordeling av fakturerte kostnader fra Helseplattformen AS for de øvrige kommunene i 
2025, i tusen 2025-kroner. ............................................................................................................. 58	 	
Tabell 6.5	 	Trondheim kommune sine kostnader for Helseplattformen i 2024 ............................................... 59	 	
Tabell 6.6	 	Ålesund kommune sine kostnader for Helseplattformen i 2024 .................................................... 59	 	
Tabell 6.7	 	Samlede årlige kostnader for investering, drift- og forvaltning for DIPS Arena og sentrale IT-
systemer i Helse Vest, løpende millioner kroner. ........................................................................... 62	 	
Tabell 7.1	 	Situasjon per 27. august 2025 og pågående tiltak .......................................................................... 87	 	
Tabell 7.2	 	Oversikt over godkjente underdatabehandlere .............................................................................. 95	 	
Tabell 7.3	 	Topp 10 risiko - 12 måneder ........................................................................................................... 97	 	 
Tekstbokser 
Tekstboks 1.1	 	Om Helseplattformen Main Project ................................................................................................ 14	 	
Tekstboks 3.1	 	Om HP Link ..................................................................................................................................... 23	 	
Tekstboks 4.1	 	Om HelsaMi .................................................................................................................................... 34	 	
Tekstboks 4.2	 	Om HelseNorge............................................................................................................................... 35	 	
Tekstboks 4.3	 	Kommunenes oppgavefellesskap ................................................................................................... 36	 	
Tekstboks 4.4	 	Om Sikker chat ................................................................................................................................ 36

Analyse av fordeler og ulemper ved Helseplattformen	 	
 
Vista Analyse	 | 2025/38	 	7 	
 
Tekstboks 4.5	 	Mobilversjonen av Helseplattformen (Rover)	 ................................	................................	.................	 36

Analyse av fordeler og ulemper ved Helseplattformen	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/38	 	8	
 
Sammendrag og konklusjoner 
Utredningen viser at Helseplattformen har økonomiske, samfunnsmessige, kvalitetsmessige og 
juridiske konsekvenser for sykehus, kommuner, fastleger og pasienter. Den har bedret 
samhandlingen mellom sykehus og kommuner gjennom å tilgjengeliggjøre oppdatert og 
tilgjengelig informasjon om pasientene. Utredningen viser videre at lav brukervennlighet i 
systemet reduserer effektiviteten for helsepersonell, særlig på sykehus. Innføringen av 
Helseplattformen er en av de største IKT-investeringene i norsk helsesektor og de økonomiske 
konsekvensene for helseforetak og kommuner som har tatt systemet i bruk er store. Det finnes 
alternativer til Helseplattformen i markedet, men ikke med samme funksjonalitet og oppbygging. 
Innføringen av Helseplattformen har ført til en ny fordeling av roller og dataansvar, der 
dataansvaret er fastlagt gjennom et enkeltvedtak fra Helse- og omsorgsdepartementet. Flere 
helseforetak opplever uklarhet rundt tolkning og rollefordeling, og det er fortsatt noen 
utfordringer med etterlevelse av personvernregelverket, selv om det er forbedret særlig det siste 
året. 
Utredning av fordeler og ulemper for brukere av journal- og 
samhandlingsløsningen Helseplattformen 
Vi har utredet fordeler og ulemper for brukere av journal- og samhandlingsløsningen 
Helseplattformen. Formålet med oppdraget er å utarbeide et uavhengig kunnskapsgrunnlag til 
Helse- og omsorgsdepartementet (HOD), som ledd i å svare ut Stortingets vedtak om å 
gjennomføre en analyse av fordelene og ulempene med Helseplattformen. 
Analysen tar utgangspunkt i dagens situasjon, og nullpunktet for analysen er satt til primo 2025. 
Unntaket er de juridiske analysene, samt investerings- og driftskostnadene. Analysen vurderer 
særlig konsekvensene for de store pasientstrømmene, og samhandlingen rundt disse mellom 
sykehus, kommune og fastlege. Analysen er avgrenset fra å gi anbefalinger eller foreslå tiltak. Vi 
gir derfor ikke råd om verken videreføring eller avslutning av Helseplattformen. Det er ikke 
gjennomført en samfunnsøkonomisk analyse av Helseplattformen, og det gjøres derfor ikke en 
vurdering av hvorvidt fordelene overstiger ulempene. 
Helseplattformen har bedret samhandling mellom sykehus og kommuner 
Utredningen viser at Helseplattformen har forbedret samhandling mellom sykehus og kommuner 
gjennom å understøtte tilgang til oppdatert og relevant informasjon om pasienten. 
Helseplattformen bidrar til at nødvendige helseopplysninger følger pasienten gjennom hele 
pasientforløpet. Dette er et av hovedformålene med Stortingsmeldingen én innbygger – én 
journal. 
Økt samhandling mellom sykehus og kommuner, samt tilgang på oppdatert og relevant 
informasjon har trolig bidratt til å redusere antall reinnleggelser. Andelen reinnleggelser brukes 
ofte som en indikator på samhandling mellom sykehus og kommuner for pasientgrupper som 
overføres for videre behandling i kommunehelsetjenesten. En viktig forklaring på reduksjonen i 
andel reinnleggelser er at Trondheim legevakt bruker Helseplattformen. Helseplattformen har 
særlig store fordeler for utskrivningsklare pasienter. Fordi kommunene har innsyn i hvem 
sykehuset behandler og hvilken behandling vedkommende mottar, så kan de forberede seg på 
mottak av utskrivningsklare pasienter på en helt annen måte enn i andre systemer.

Analyse av fordeler og ulemper ved Helseplattformen	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/38	 	9	
 
Utredningen viser også at reinnleggelser og liggetider bør sees i sammenheng. Det er politiske 
forventninger om at større deler av aktiviteten omstilles fra innleggelser til dagbehandling og 
polikliniske konsultasjoner. En implikasjon av dette er at pasientene som legges inn på sykehus 
har større kompleksitet enn tidligere, og dermed økte liggetider. Det faktum at reinnleggelser 
reduseres og liggetider øker kan tyde på at den faktiske liggetiden er i tråd med pasientens behov 
Kvaliteten i pasientbehandlingen er tilbake på samme nivå som før 
innføringen av Helseplattformen 
Et flertall av indikatorene fra både Samdata og Helsedirektoratet viser at kvaliteten i 
pasientbehandlingen på St. Olavs er tilbake på samme nivå som før innføringen av 
Helseplattformen. Innenfor enkelte områder, som for eksempel fristbrudd og ventetid, så er St. 
Olavs blant de beste foretakene. 
Det er utfordringer knyttet til legemiddelmodulen i Helseplattformen. Utfordringsbildet er 
komplekst, men per primo 2025 er det ingen funn som tyder på at pasientsikkerheten påvirkes 
negativt. Dette forsterkes av at antall varsler både til Helsetilsynet og Statsforvalteren har 
normalisert seg, og er på nivå med andre helseforetak. 
Lav brukervennlighet reduserer effektiviteten for helsepersonell 
Det er et sentralt mål i både «én innbygger – én journal» og Helseplattformen at ny løsning skal 
gi mer brukervennlige løsninger og på den måten sette helsepersonell i stand til å utføre 
helsetjenestene på en bedre og mer effektiv måte. Helseplattformen har trolig en negativ 
påvirkning på effektiviteten til helsepersonell, særlig på sykehus. Det skyldes flere forhold, men 
effektiviteten påvirkes særlig negativt av at systemet oppfattes som lite intuitivt og inneholder 
mye informasjon som oppleves som lite relevant. Helsepersonell opplever også at 
legemiddelmodulen har negative konsekvenser for effektiviteten i både sykehus og kommuner. 
Samtidig ser vi at produktiviteten på St. Olavs i hovedsak er tilbake på samme nivå som før 
innføringen av Helseplattformen. 
Det er forskjell på hvordan brukervennligheten og effektiviteten, oppleves på tvers av arbeidssted 
og profesjon. Hjemmetjenesten i kommunene opplever en positiv utvikling i effektivitet gjennom 
tilgang på oppdatert og relevant informasjon. 
Det finnes alternativer til Helseplattformen i markedet, men ikke med 
samme funksjonalitet 
Helseplattformen er en omfattende suite-løsning, som er unik i det norske markedet. I 
spesialisthelsetjenesten er DIPS Arena det eneste alternativet i drift som kan dekke en hel region. 
DIPS Arena leverer i dag tjenester til de tre andre regionale helseforetakene ved å integrere DIPS 
Arena med andre løsninger, inkludert nasjonale samhandlingsløsninger. Den statistiske analysen 
viser i hovedsak også små eller ingen forskjeller mellom helseforetak som bruker DIPS Arena og 
Helseplattformen hva angår nasjonale kvalitetsindikatorer og samhandlingsindikatorer. 
DIPS Arena dekker ikke kommunehelsetjenesten. Et alternativ til Helseplattformen må derfor 
dekke samhandling mellom kommune- og spesialisthelsetjenesten, samt kommunale behov på 
en annen måte. Utredningen viser videre at det er stor aktivitet og utvikling i det kommunale 
leverandørmarkedet. Flere kommuner har gått sammen, og er i anskaffelsesprosesser med det 
formål å dekke kommunale behov.

Analyse av fordeler og ulemper ved Helseplattformen	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/38	 	10	
 
Helseplattformen har store investerings- og driftskostnader 
Innføringen av Helseplattformen er en av de største IKT-investeringene i norsk helsesektor og de 
økonomiske konsekvensene for helseforetak og kommuner som har tatt systemet i bruk er store. 
Helseforetakene og kommunene som har innført Helseplattformen opplever økte kostnader både 
sammenlignet med sine tidligere systemer, og sammenlignet med kommuner som har valgt 
alternative løsninger. 
Helse Midt-Norge hadde de høyeste totale IKT-kostnadene per innbygger blant helseregionene i 
2023, med over 2860 kroner per innbygger. Til sammenligning hadde Helse Vest, som er mest 
sammenlignbar i størrelse, kostnader på 1700 kroner per innbygger. 
I 2025 skal Helseforetakene i Midt-Norge samlet betale 833,4 millioner kroner til 
Helseplattformen AS for drift og forvaltning og finansieringskostnader. Kommunene faktureres 
samlet for 109,7 millioner kroner i 2025. I motsetning til helseforetakene så har kommunene 
finansieringskostnader via egne regnskaper. Ved vurdering av kostnader for andre 
journalløsninger i kommuner og helseforetak er det viktig å forstå at direkte sammenligninger 
ikke er mulig grunnet ulik funksjonalitet, omfang og organisering av systemene. 
Helseplattformen har betydelige juridiske konsekvenser 
Innføringen av en felles journal- og samhandlingsløsning har ført til en ny fordeling av roller og 
dataansvar, der dataansvaret for personvern er fastlagt gjennom et enkeltvedtak fra Helse- og 
omsorgsdepartementet. Fordelene med enkeltvedtaket er blant annet at det legger til rette for 
mer enhetlig juridisk tilnærming, felles prosedyrer og etterlevelse av regelverk, noe som kan som 
kan bidra til bedre etterlevelse av krav til personvern- og informasjonssikkerhet. Med en felles 
journal unngås duplisering av opplysninger, og helsepersonell kan forholde seg til en 
pasientjournal i sanntid. Samtidig er det også ulemper. Flere helseforetak opplever uklarhet rundt 
tolkning og rollefordeling, og det er fortsatt enkelte mangler og utfordringer med etterlevelse av 
personvernregelverket i Helseplattformen, selv om det er forbedring på flere områder gjennom 
2024 og 2025. Det er også reist spørsmål om eierskap og kontroll over egne data, spesielt når det 
gjelder tilgang til styringsdata og sekundærbruk. Arkivansvar og avlevering til Norsk helsearkiv, 
særlig for kommunene, fremstår ikke tilstrekkelig ivaretatt i Helseplattformen. 
Bruk av en stor internasjonal leverandør (Epic) reiser i tillegg spørsmål om nasjonal kontroll og 
avhengighet, selv om helsedata lagres i Norge i dag. Manglende helhetlig exit-plan gjør aktørene 
i Helseplattformen sårbare dersom det skulle bli nødvendig å bytte system eller leverandør.

Analyse av fordeler og ulemper ved Helseplattformen	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/38	 	11	
 	
1	 	Innledning 
I 2012 la regjeringen frem stortingsmeldingen 	Én innbygger – én journal 	(Meld. St. 9, 2012-2013), 	
som tok utgangspunkt i utfordringer knyttet til IKT-løsninger i helsesektoren. Målet om at 
nødvendige pasientopplysninger skulle følge pasienten gjennom hele behandlingsforløpet ble 
ikke støttet av daværende IKT-systemer i helsesektoren. Informasjon ble i stor grad produsert og 
lagret i silobaserte systemer, som gjorde informasjonsutveksling og samhandling mellom 
helseaktører vanskelig. I stortingsmeldingen foreslo regjeringen å utarbeide en felles, 
modernisert plattform, som skulle bidra til at helsepersonell fikk enkel og sikker tilgang til 
nødvendige opplysninger. Økt informasjonsdeling skulle også legge til rette for at innbyggerne 
selv fikk tilgang til egen helseinformasjon, samt bedre datagrunnlag til styring og forskning. (Meld. 
St. 9, 2012-2013). 
Helseplattformen fikk i oppdrag å være pilot for den nasjonale målsettingen «Én innbygger - én 
journal». Formålet som ble presentert i stortingsmeldingen var å gi helsepersonell enkel og sikker 
tilgang til pasient- og brukeropplysninger, å gi innbyggerne tilgang på enkle og sikre digitale 
tjenester, og å tilgjengeliggjøre data for kvalitetsforbedring, helseovervåkning, styring og 
forskning. Det har imidlertid over lengre tid vært ytret kritikk mot Helseplattformen. Kritikken har 
kommet fra flere aktører, men hovedkritikken har vært at løsningen har truet pasientsikkerheten 
og redusert effektiviteten i pasientbehandlingen. Kritikken utløste blant annet undersøkelser fra 
Riksrevisjonen, Statens Helsetilsyn i samarbeid med Statsforvalteren i Trøndelag og 
kommunerevisjonen i Trondheim kommune. Undersøkelsene konkluderte med at innføringen av 
Helseplattformen har truet pasientsikkerheten og effektiviteten. 
Dette resulterte i at Stortinget ba regjeringen sørge for åpne og uavhengige økonomiske, 
samfunnsmessige, kvalitetsmessige og juridiske analyser av fordeler og ulemper for sykehus, 
kommuner, fastleger og pasienter ved journal- og samhandlingsløsningen Helseplattformen 
(Innst. 134 S, 2024-2025). 	
1.1	 	Tidligere utredninger 	
1.1.1	 	Riksrevisjonen 
Riksrevisjonen gjennomførte fra 2022 til 2024 en undersøkelse av Helseplattformen, med 
bakgrunn i problemer som ble belyst, blant annet av Helsetilsynet, etter at systemet ble innført i 
Trondheim kommune og ved St. Olavs Hospital. Undersøkelsen skulle vurdere om 
Helseplattformen bidrar til effektiv og forsvarlig pasientbehandling. Det er gjennomført intervjuer 
med sentrale aktører på overordnet nivå og strukturerte samtaler med helsepersonell, samt 
analyser av relevante dokumenter, statistikk over avvik og regnskapstall. I tillegg er det 
gjennomført en spørreundersøkelse med leger og sykepleiere ved St. Olavs Hospital. 
Riksrevisjonen konkluderer med at Helseplattformen har truet pasientsikkerheten og redusert 
effektiviteten i pasientbehandlingen. Innføringen har blitt dyrere enn planlagt, og det er 
urealiserte gevinster fordi flere aktører ikke er koblet på, som fastleger og legevakter, i tillegg til 
flere kommuner. Videre pekes det på at det er gjort flere tiltak for å utbedre problemene, og at 
innføringen i Møre og Romsdal har gått bedre grunnet erfaringene fra St. Olavs Hospital. På 
tidspunktet for undersøkelsens ferdigstillelse hadde ikke Helse Nord-Trøndelag HF innført 
Helseplattformen enda.

Analyse av fordeler og ulemper ved Helseplattformen	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/38	 	12	
 
Riksrevisjonen anbefaler at Helse- og omsorgsdepartementet følger opp Helseplattformen for å 
sikre bedre behandlingskvalitet og ressursbruk, og tettere samarbeid mellom helseregionene. 
Videre anbefales det at departementet samarbeider med Helse Midt-Norge RHF for å 
tilrettelegge for bred deltakelse fra kommuner, fastleger og avtalespesialister, samt arbeider for 
forbedret brukervennlighet i systemet, og bedre drift og organisering av selskapet 
Helseplattformen AS. (Riksrevisjonen, 2024) 	
1.1.2	 	Helsetilsynet og Statsforvalteren i Trøndelag 
Tilsyn ved St. Olavs hospital 
Helsetilsynet og Statsforvalteren i Trøndelag har hatt stedlig tilsyn ved St. Olavs hospital. Tilsynet 
ble gjennomført i februar 2023, etter at det ble varslet om hendelser under innføringen av 
Helseplattformen. Med utgangspunkt i meldinger og varsler knyttet til innføringen la tilsynet vekt 
på følgende temaer: informasjonsflyt, legemiddeladministrasjon og brukergrensesnitt. 
I tilsynsrapporten ble det konkludert med at innføringen ved St. Olavs har ført til økt risiko for 
svikt i pasientbehandlingen, og at risikoen ved tilsynstidspunktet var pågående idet det ble 
mottatt nye, alvorlige feilmeldinger i perioden etter tilsynsbesøket. Det understrekes at Helse 
Midt-Norge RHF har en avgjørende rolle med å skape felles forståelse av behov knyttet til 
innføring, og at de skal bidra til at St. Olavs hospital utbedrer enkelte kritiske forhold, i samarbeid 
med Helseplattformen AS. En rekke forhold anses å ha behov for strakstiltak, inkludert låst journal 
ved samtidig bruk, manglende kontroll på ventelister, henvisninger og meldinger til eksterne og 
legemiddeladministrasjon. Det anbefales at helseforetak som skal innføre Helseplattformen 
bruker erfaringene fra St. Olavs hospital som læringspunkter, eksempelvis vedrørende opplæring 
og bistand til brukerne. (Helsetilsynet, 2023) 
Tilsyn i Verdal kommune 
Statsforvalteren i Trøndelag og Helsetilsynet har hatt tilsyn med innføringen av Helseplattformen 
i Verdal kommune. Tilsynet ble gjennomført i september 2023. Formålet var å vurdere hvordan 
kommunen arbeidet med å avdekke og håndtere risiko ved innføringen av Helseplattformen. 
Tilsynet er avgrenset til å følge opp temaer som kommer frem i bekymringsmeldinger til 
Statsforvalteren. Med bakgrunn i dette ble følgende temaer vektlagt: informasjonsflyt, 
legemiddelhåndtering, brukergrensesnitt og personvern. 
Den overordnede konklusjonen fra tilsynet er at innføringen har vært mer krevende enn 
kommunen forventet, og at kommunen ikke har sikret tilstrekkelig kontroll underveis i prosessen. 
Tilsynet fant at det er særlig høy risiko på områdene legemiddelhåndtering og meldingsutveksling. 
Opplæringen av ansatte ble vurdert som utilstrekkelig og oppfølgingen av feil og utbedring av 
løsningen som mangelfull. Tilsynet presiserer at kommunen har et selvstendig ansvar for å sikre 
at løsningen ivaretar personvernet. Det vurderes at personvernet ikke er godt nok håndtert, 
hvilket medfører brudd på forsvarlighetskravet i helse- og omsorgstjenesteloven § 4-1, jf. § 5-10. 
(Statsforvalteren i Trøndelag, 2023) 	
1.1.3	 	Datatilsynet 
Datatilsynet har gjennomført flere tilsyn som gjelder Helseplattformen i 2024. Første tilsyn ble 
gjennomført med Helseplattformen AS i mai 2024. Deretter ble det gjennomført to tilsyn med 
henholdsvis St. Olavs hospital HF og Melhus kommune i oktober 2024.	1 	
 	
1 Oppfølging av tilsyn med Helseplattformen | Datatilsynet

Analyse av fordeler og ulemper ved Helseplattformen	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/38	 	13	
 
Datatilsynet har på sin hjemmeside opplyst at det vil undersøke om de tekniske og organisatoriske 
tiltakene som virksomhetene har iverksatt, oppfyller kravene til personopplysningssikkerhet. 
Hovedtemaene er tilgangsstyring og avvikshåndtering, og tilsynet vil se på ansvarsforhold, rutiner, 
teknisk innretning og operativ funksjon på overordnet nivå. I årsrapporten for 2024 opplyser 
Datatilsynet at det særlig har sett på fordelingen av dataansvaret for løsningen og 
styringssystemene for tilgangsstyring og avvikshåndtering.	2 	
Datatilsynets tilsynsrapporter fra disse tilsynene foreligger ikke per [11. november 2025]. 	
1.1.4	 	Tilsynet for universell utforming av IKT 
Tilsynet for universell utforming av IKT gjennomførte i 2025 et stikkprøvebasert tilsyn med 
nettstedet HelsaMi – Helseplattformen AS. Det inkluderte både åpne og innloggede sider rettet 
mot sluttbrukeren på helsami.no og nettapplikasjonen HelsaMi. HelsaMi er en digital inngang til 
helse- og omsorgstjenester for deler av Midt-Norge, og er levert av Helseplattformen AS. 
Brukerne av HelsaMi er innbyggere som har vært i kontakt med kommunal- og/eller 
spesialisthelsetjenesten, og som ønsker å bruke HelsaMi. I HelsaMi kan innbyggere få oversikt 
over helse- og omsorgstjenester og samhandle med helsetjenesten. Nettstedet helsami.no gir 
brukerne informasjon om HelsaMi-applikasjonen. Innbyggere kan bruke HelsaMi for seg selv eller 
på vegne av andre, da som forelder eller pårørende. 
Tilsynet for universell utforming av IKT leverte sin tilsynsrapport 12. august 2025. Rapporten er 
også åpent tilgjengelig på tilsynets hjemmeside	3. I rapporten fremgår det at tilsynet avdekket 	
brudd på 12 av 14 krav som ble testet under tilsynet, jf. Likestillings- og diskrimineringsloven	4 	
(ldl.) § 18, jf. Forskrift om universell utforming av ikt-løsninger	5 § 4 første ledd. 	
Ifølge tilsynet gjør bruddene som er avdekket det blant annet vanskeligere for personer som har 
nedsatt motorikk, nedsatt kognisjon, er blinde eller har nedsatt syn å bruke nettstedet. 	
1.1.5	 	Eksterne evalueringer 
BCG 
I 2023 ble det gjennomført en ekstern evaluering av innføringen av Helseplattformen ved St. Olavs 
hospital, som er en del av det regionale innføringsprosjektet (Helseplattformen Main Project). 
Evalueringen ble bestilt av Helse Midt-Norge RHF, og hadde som mandat å avdekke årsaker til at 
innføringen ble forsinket, samt bidra til læring før innføringen i Helse Nord-Trøndelag og Helse 
Møre og Romsdal. Det er gjennomført over 90 intervjuer med representanter fra St. Olavs og 
Helse Midt-Norge, samt Helseplattformen AS og andre interessenter. I tillegg har relevante 
saksdokumenter og rapporter fra prosjektarbeidet blitt analysert. I evalueringen anbefales tiltak 
innen styring og ansvar, løsning og leveranser, og plan og gjennomføring. (Boston Consulting 
Group, 2023). 	
 	
2 Årsrapport for 2024 | Datatilsynet	 	
3 Tilsynsrapport HelsaMi, Helseplattformen AS | Tilsynet for universell utforming av IKT 
4 Lov om likestilling og forbud mot diskriminering av 16. juni 2017 nr. 51 
5 FOR-2013-06-21-732 Forskrift om universell utforming av informasjons- og kommunikasjonsteknologiske (IKT)-
løsninger

Analyse av fordeler og ulemper ved Helseplattformen	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/38	 	14	
 
Tekstboks 	1.1 	Om Helseplattformen Main Project	 	
Innføringen av Helseplattformen i helseforetakene i Helse Midt-	Norge RHF og Trondheim 	
kommune, samt de to fastlegekontorene i Trondheim og Vanylven. Grunnet utfordringer med 
fastlegeløsningen ble innføringen ved Vanylven legesenter utsatt og organisert so	m et eget 	
pilotprosjekt. 	
1.1.6	 	Interne evalueringer 
Helseplattformen AS 
Helseplattformen AS har utgitt en sluttrapport som oppsummerer resultatene fra Helse–
plattformen Main Project, som består av innføringen av Helseplattformen hos Helseforetakene i 
Helse Midt-Norge, Trondheim kommune og to fastlegekontorer. Erfaringen fra prosjektet er at 
innføringen har vært krevende fordi løsningen er kompleks, og at det har blitt satt av for lite tid 
mellom innføringsfasene til å rette feil og forberede neste innføring. Mulige forbedringstiltak 
kunne vært en mer gradvis innføringsplan og større fokus på testing. Samarbeidet med Epic har 
også vist seg å være krevende til tider. Likevel har Helseplattformen AS tatt lærdom av erfaringene 
og forbedret prosessene etter de første innføringene, og samarbeidet med kundene har i 
hovedsak fungert godt til tross for utfordringene. (Helseplattformen, 2025a). 
Kommunerevisjonen 
Trondheim kommunerevisjon gjennomførte en evaluering av planleggingen, anskaffelsen og 
innføringen av Helseplattformen. Arbeidet foregikk fra november 2023 til september 2024, og er 
en del av samme revisjonsprosjekt som 	Riksrevisjonens undersøkelse av Helseplattformen i Midt-	
Norge 	(Riksrevisjonen, 2024). 	
Kommunerevisjonen vurderte at innføringen av Helseplattformen har truet pasientsikkerheten i 
kommunen, lik som Riksrevisjonen konkluderte om innføringene i Trondheim og ved St. Olavs 
hospital. Evalueringen finner også at systemet er lite intuitivt og krever mye opplæring. 
Revisjonen mener at investeringskostnadene har vært i tråd med budsjettrammen. Derimot 
oppgis det det at driftskostnadene knyttet til Helseplattformen ville bli høyere enn planlagt, og at 
kommunen har fått betydelige uforutsette merkostnader. De finner også at gevinster fra 
samhandling blir betydelig begrenset ved at fastlegene ikke er koblet på Helseplattformen. 
(Trondheim kommunerevisjon, 2024). 	
1.2	 	Formålet med og avgrensning av oppdraget 
Formålet med oppdraget er å utarbeide et uavhengig kunnskapsgrunnlag til Helse- og 
omsorgsdepartementet (HOD), som ledd i å svare ut Stortingets vedtak om å gjennomføre en 
analyse av fordelene og ulempene med Helseplattformen	. Analysen er avgrenset fra å gi 	
anbefalinger eller foreslå tiltak	. Vi gir derfor ikke råd om verken videreføring eller avslutning av 	
Helseplattformen, eller gjennomfører en konsekvensutredning av en eventuell avslutning. 
«Stortinget ber regjeringen sørge for åpne og uavhengige økonomiske, samfunnsmessige, 
kvalitetsmessige og juridiske analyser av fordeler og ulemper for sykehus, kommuner, fastleger og 
pasienter ved journal- og samhandlingsløsningen Helseplattformen. Analysene må se hen til 
alternativer med videreføring og forbedring eller løsninger basert på eksisterende alternativer i 
markedet.» 	(Innst. 134 S, 2024-2025)	 	
Analysen tar utgangspunkt i dagens situasjon, og nullpunktet for analysen er satt til primo 2025. 
Unntaket er investerings- og driftskostnadene som må inkluderes siden investeringen er 
lånefinansiert. Analysen vil særlig vurdere konsekvensene for de store pasientstrømmene, og

Analyse av fordeler og ulemper ved Helseplattformen	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/38	 	15	
 
samhandlingen rundt disse mellom sykehus, kommune og fastlege. Med de store 
pasientstrømmene menes: 	
 	Utskrivningsklare pasienter, hvor samhandling mellom sykehus og kommune er kritisk 
for pasientsikkerhet og ressursbruk 	
 	Pasienter i akuttforløp, der rask og presis informasjonsdeling er avgjørende 	
 	Eldre med sammensatte lidelser som mottar tjenester fra både fastlege, 
hjemmetjeneste og sykehus 	
 	Kronikere med behov for langvarig oppfølging og tverrfaglig samarbeid 	
Gitt mandatet som er gjengitt over blir det 	ikke 	gjennomført en samfunnsøkonomisk analyse. 	
Dette innebærer at vi heller ikke gjør noen forsøk på å analysere forventet markedsutvikling. 
Utredningen er gjennomført innenfor en relativt kort tidsramme. Vi har gjennomført en 
omfattende intervjuundersøkelse med et utvalg kommuner og sykehus der vi har intervjuet ulike 
fagområder, funksjoner og nivåer. Informantene er rekruttert som fagpersoner der vi har vært 
ute etter faglige vurderinger og erfaringer fra ulike posisjoner i henholdsvis helseforetak og 
kommuner. Informantene uttaler seg dermed ikke på vegne av sin arbeidsgiver eller rolle i egen 
organisasjon. Dette ville krevd lederforankring og godkjenninger som tidsrammene for denne 
evalueringen ikke har gitt rom for. Denne type godkjenninger ville også kunne begrenset 
informasjonstilgangen for utredningen. Intervjuene, kombinert med statistiske analyser og 
tidligere dokumenter danner utredningsgrunnlaget. 	
1.2.1	 	Tilgrensende oppdrag 
Vista Analyse i samarbeid med Vali har hatt to parallelle utredningsoppdrag. Helsedirektoratet er 
oppdragsgiver for begge utredningene. 
Det første omhandler utredning av 	KAD/ØHD	. Denne utredningen går over en lengre tidsperiode 	
og vil først ferdigstilles i begynnelsen av 2026. Vi har samordnet deler av intervjuene i den 
forstand at vi har supplert med noen spørsmål som berører KAD/ØHD for deler av utvalget som 
er intervjuet om Helseplattformen. Tilsvarende, så har vi også inkludert enkelte spørsmål om 
Helseplattformen i deler av utvalget som er intervjuet i forbindelse med KAD/ØHD. Denne 
tilnærmingen har gjort det mulig å innhente kunnskap fra flere informanter, men innebærer også 
at deler av informantgruppen kun har svart på deler av intervjuguidens temaer. 
Det andre omhandler evaluering av 	utskrivningsklare pasienter 	(Vista Analyse og Vali, 2025)	. 	
Enkelte av informantene fra dette oppdraget har fått oppfølgende spørsmål med relevans for 
denne utredningen. Dette har vært særlig viktig for å etablere et kunnskapsgrunnlag om 
utskrivningsklare pasienter utenfor Midt-Norge. 	
1.3	 	Organisering av rapporten 
Rapporten begynner med en beskrivelse av utredningsdesign og metode, i kapittel 2 Her 
gjennomgår vi hvordan vi har innhentet og bearbeidet både kvalitativ og kvantitativ data. 
I kapittel 3 gir vi en kort beskrivelse av situasjonen for Helseplattformen i dag, samt gjennomgår 
relevante evalueringer og tilsyn. 
I kapittel 4 beskriver vi funn fra intervjuene, fordelt på fordeler og ulemper for henholdsvis 
pasienter, kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Vi redegjør også kort om 
juridiske konsekvenser.

Analyse av fordeler og ulemper ved Helseplattformen	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/38	 	16	
 
I kapittel 5 gjør vi en statistisk analyse av utviklingen for helseforetak og kommuner som bruker 
Helseplattformen, sammenliknet med utviklingen i de andre regionale helseforetakene. Vi viser 
også resultater fra utvalgte regresjonsanalyser. Kapitlet inneholder også en beskrivelse av 
statistikk fra tilsyn og andre spørreundersøkelser. 
I kapittel 6 redegjør vi for kostnadene for helseforetak og kommuner som bruker 
Helseplattformen. Det gjøres også en sammenlikning med kommuner og helseforetak som 	ikke	 	
bruker Helseplattformen. 
I kapittel 7 gjør vi en samlet analyse av funnene og svarer på mandatets vurderingsspørsmål. 
Kapitlet svarer også ut Stortingets behov for åpne og uavhengige økonomiske, samfunnsmessige, 
kvalitetsmessige og juridiske analyser av fordeler og ulemper for sykehus, kommuner, fastleger 
og pasienter ved journal- og samhandlingsløsningen

Analyse av fordeler og ulemper ved Helseplattformen	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/38	 	17	
 	
2	 	Utredningsdesign og metode 
Utredningen er en analyse av økonomiske, samfunnsmessige, kvalitetsmessige og juridiske 
analyser av fordeler og ulemper for sykehus, kommuner, fastleger og pasienter ved journal- og 
samhandlingsløsningen Helseplattformen. Formålet med utredningen er å utarbeide et 
uavhengig kunnskapsgrunnlag til Helse- og omsorgsdepartementet. Analysen er avgrenset fra å 
gi anbefalinger eller foreslå tiltak. Formålet med utredningen danner utgangspunkt for valg av 
utredningsdesign og metode. 
Dette kapitlet presenterer utredningsdesignet som er benyttet, og det redegjøres for de 
kvalitative og kvantitative datakildene som inngår. Avgrensningen som gjøres i dette kapittel gir 
forutsetninger for undersøkelsens fokus, samt for valg av metoder og opplegg. Det gir også 
rammeverket for sluttvurderingene som presenteres i kapittel 7. 	
2.1	 	Utredningsdesign 
Et utredningsdesign er en plan som viser hvordan utredningen totalt sett er tilrettelagt og 
gjennomført, og hvilke metoder som er anvendt for å besvare de spørsmål som reises. 
Utredningens formål og mandat, samt budsjett og tidsramme, er naturlig nok førende for valg av 
designet. 
Spørsmålene som reises i prosjektet er komplekse, og det er nødvendig å anvende mange 
datakilder for å kunne besvare dem på en dekkende måte. Komplekse spørsmål fordrer et 
kompleks design, og derfor har vi i denne undersøkelsen benyttet et såkalt multimetodisk design. 
Dette innebærer bruk av flere ulike metoder i én og samme studie for å få en mer helhetlig 
forståelse av et fenomen. På denne måten får man samlet sett mer fyldige og rike datasett som 
underlag, og følgelig også mer fyldige og relevante svar på de spørsmål undersøkelsen reiser. 
Dette er ikke mulig dersom man kun anvender én enkelt metode (Sverdrup, 2014). 
Ved å kombinere kvalitative og kvantitative metoder, slik vi gjør i denne utredningen, kan vi både 
utforske dybden i individuelle erfaringer og samtidig undersøke bredere mønstre i et større 
utvalg. I tillegg bruker vi kvantitative metoder basert på statistikk og etablerte indikatorer. Til 
sammen gir dette mulighet for triangulering, der funn fra én metode kan bekrefte eller utdype 
funn fra en annen. Dette kan også bidra til å styrke validiteten og nyansere resultatene. 
Hensikten med tilnærmingen vi har valgt er at ulike forhold skal belyses best mulig, både i ulike 
helseforetak og ulike kommunetyper, ulike leverandører, så vel som på aktørnivå i 
kommunehelsetjenesten og i spesialisthelsetjenesten. 
I både datainnhentingen og i analysene har vi vært opptatt av hvilke økonomiske, organisatoriske, 
helsefaglige, tekniske og juridiske konsekvenser Helseplattformen har. For å belyse konsekvenser 
har vi sammenliknet med eksisterende løsninger i markedet. For sykehusene avgrenses dette til 
erfaringer med DIPS Arena eller Doculive. På kommunesiden er det flere leverandører. 
Informasjon om alternativer i markedet er i hovedsak hentet inn gjennom intervjuer med 
kommuner og helseforetak i Helse Vest og DIPS AS. Merk at det metodisk krevende å 
sammenlikne eksisterende løsninger i markedet med Helseplattformen. EPJ-systemene har ulik 
funksjonalitet og kapabiliteter, og dermed forskjellige styrker og svakheter. Vi er kjent med at 
flere kommuner har gått sammen om å kjøpe felles elektronisk pasientjournal-system, samt at 
enkelte kommuner har anskaffet et moderne journalsystem. For eksempel så har 13 kommuner 
tatt i bruk Aidn; ti i Nord-Norge og tre i Vestland. Vi har snakket med én kommune som bruker 
Aidn, men journalsystemet har vært i bruk i kort tid (17.2.2025). Det er derfor ikke mulig å 
sammenlikne direkte med Helseplattformens kommuner.

Analyse av fordeler og ulemper ved Helseplattformen	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/38	 	18	
 
Samlet gir dette datatilfanget et bredt datagrunnlag for å trekke konklusjoner i henhold til de 
spørsmål oppdragsgiver ønsker besvart. Utredningsdesignet er oppsummert i Figur 2.1. 
Figur 	2.1 	Utredningsdesign	 	
 	
Kilde: Vista Analyse 
For å belyse problemstillingene har vi delt analysen i fem utredningsområder; Juridisk, 
økonomisk, teknisk, organisatorisk og helsefaglig. De fem utredningsområdene vil sees opp mot 
de store pasientstrømmene. Det følgende avsnittet gir oversikt over sentrale spørsmål under 
hvert utredningsområde. 
De 	juridiske	 problemstillingene i analysen vil omhandle problemstillinger knyttet til helserett, 	
personvern og informasjonssikkerhet. Sentrale problemstillinger er: 	
 	Har Helseplattformen bidratt til bedre samarbeid mellom tjenesteytere, særlig for de 
store pasientgruppene? (Lov om spesialisthelsetjenesten m.m. og lov om kommunale 
helse- og omsorgstjenester m.m.). 	
 	Hva er fordeler og ulemper med Helseplattformen med hensyn på plikten til å nedtegne 
eller registrere opplysninger i en journal for den enkelte pasient? Er journalen lett å 
forstå og inneholder den relevante og nødvendige opplysninger? (Helsepersonelloven, 
pasientjournalforskriften). 	
 	Ivaretar Helseplattformen informasjonssikkerhet og personvern på en god måte? Blir 
opplysninger lagret, behandlet og delt på en forsvarlig måte med tilfredsstillende 
tilgangsstyring? Er informasjonen tilgjengelig for de som trenger det til den tid og på det 
sted det er behov? Hvordan håndteres og lukkes eventuelle avvik? 
(Personopplysningsloven/GDPR og Helseregisterloven, Normen for 
informasjonssikkerhet og personvern i helse) 	
 	Hva er handlingsrommet for fremtidige endringer med tanke på kontraktuelle og 
anskaffelsesrettslige rammer? 	
De 	økonomiske 	problemstillingene handler om både investerings- og drifts- og 	
forvaltningskostnadene til Helseplattformen. Det vil være viktig å synliggjøre de totale 
kostnadene over hele levetiden. 
De 	organisatoriske 	problemstillingene er knyttet til fordeler og ulemper med organisering i 	
Helseplattformen: 	
 	Er ansvarslinjene presise? 	
 	Blir ledelsen involvert i tilstrekkelig grad? 	
 	Hvordan er samarbeidet mellom kommuner, fastleger og helseforetak organisert? 	
 	
De 	helsefaglige 	problemstillingene har vært svært sentrale i oppdraget, og er tett knyttet til de 	
store pasientstrømmene. Har Helseplattformen bidratt til:

Analyse av fordeler og ulemper ved Helseplattformen	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/38	 	19	
 	
 	Høyere behandlingskvalitet 	
 	Færre pasientskader 	
 	Økt innbyggerinvolvering 	
 	Bedre samhandling mellom primær- og spesialisthelsetjenesten 	
 	Økt effektivitet og bedre ressursbruk for helsepersonell 	
 	Bedre styringsinformasjon og beslutningsstøtte 	
De 	tekniske 	problemstillingene er knyttet til hvordan Helseplattformen støtter 	
informasjonsdeling, oppgavefordeling og beslutningsstøtte i forløpene til de store 
pasientstrømmene. Sentrale spørsmål har vært om Helseplattformen: 	
 	Understøtter tilgang til oppdatert og relevant informasjon for alle aktører i pasientens 
behandlingskjede 	
 	Har varslings- og meldingssystemer som understøtter koordinering og ansvarsoverføring 	
 	Ivaretar brukeropplevelse og arbeidsflyt for helsepersonell i ulike sektorer 	
 	Understøtter tekniske og organisatoriske barrierer for effektiv samhandling 	
2.2	 	Metode og datagrunnlag 
I dette avsnittet presenteres metodene og datagrunnlaget som er anvendt. Den første delen 
omhandler den kvalitative undersøkelsen, inkludert kort hvordan vi har søkt etter og brukt 
tidligere undersøkelser, forskning og annen litteratur på feltet i denne utredningen. Den andre 
delen omhandler innhenting og analyse av statistikk. 	
2.2.1	 	Intervjuer med sentrale nøkkelinformanter 
For å få mer inngående kunnskap om fordeler og ulemper med Helseplattformen, samt hvilke 
erfaringer og refleksjoner brukerne har, har vi gjennomført intervjuer med en rekke informanter 
på ulike nivåer, i ulike stillinger og i ulike organisasjoner. 
I spesialisthelsetjenesten har vi hatt intervjuer med helsepersonell, inkludert foretakstillitsvalgte, 
med ulike funksjoner innenfor sykehuset. Dette inkluderer informanter innenfor somatikken, 
medisinske avdelinger og kirurgi, rus og psykiatri, samt klinikere med erfaring fra både poliklinikk, 
sengepost og akuttmottak. 
I kommunehelsetjenesten har vi intervjuet økonomisjefer, jurister/advokater, kommunalsjefer, 
enhetsledere, helsepersonell i ulike avdelinger, ansatte på tildelingskontor, m.m. 
Vi har gjennomført intervjuer med respondenter i Helse Vest, inkludert kommuner og DIPS for å 
etablere et sammenlikningsgrunnlag. Videre har vi hatt møter med Helseplattformens 
brukerutvalg, Helseplattformens ledergruppe, Legeforeningen (inkludert fastleger i Midt-Norge), 
Sykepleierforbundet, Kernel/DIPS, Oracle og Norsk E-helse/Doculive og Værnes respons. Det er 
ikke gjennomført intervjuer med pasienter, men deres synspunkter er ivaretatt gjennom intervju 
med brukerutvalget og helsepersonell, samt statistiske analyser (ser nærmere om metoden i de 
statistiske analysene i kapittel 2.2.3). 
Det er gjennomført totalt 43 intervjuer med totalt 104 personer: 48 kommunalt ansatte (28 
helsefaglige) og 27 foretaksansatte (23 helsefaglige). 
Det er også gjennomført to teamsmøter med referansegruppen med muligheter for å gi innspill i 
møtet eller skriftlige tilbakemeldinger i etterkant. Referansegruppen fikk også mulighet til å gi 
innspill på rapport versjon 0.8 for å sikre at rapporten ikke har faktafeil eller misforståelser.

Analyse av fordeler og ulemper ved Helseplattformen	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/38	 	20	
 
Informantene er valgt ut dels ved at vi har henvendt oss direkte til medlemmene i 
referansegruppen med konkrete ressurs-/kompetansebehov. Referansegruppemedlemmene har 
så satt oss i kontakt med relevante personer i kommune- eller spesialisthelsetjenesten. 
Informantene fikk informasjon om utredningen i forkant, samt en intervjuguide før 
gjennomføring av intervjuet. Det er også dels benyttet den såkalte snøballmetoden, ved at vi har 
fått navn på nye informanter via de vi har intervjuet. 
Datainnsamlingen er gjort ved å benytte semi-strukturerte intervjuguider. Det er utarbeidet en 
generisk intervjuguide, men som er tilpasset de ulike respondentene. For eksempel så er det 
enkelte forskjeller i spørsmål stilt til kommune- og spesialisthelsetjenesten, samt forskjell i 
spørsmål stilt til helsepersonell og merkantilt personell. Denne typen datainnsamling er godt 
egent til å få fram erfaringer, vurderinger og forhold som er av betydning for de som arbeider i 
det aktuelle feltet. Metoden gir stor grad av fleksibilitet, og gjør det mulig å fange opp og forfølge 
forhold som kommer opp underveis i intervjuet. 
Intervjuene inkluderer en-til-en intervjuer, og gruppeintervjuer med to eller flere. I sistnevnte 
tilfelle har gjerne flere funksjoner, ledere, fagressurser fra flere områder, operativt personell, 
deltatt sammen. Vi har dermed flere informanter enn antall intervjuer. Intervjuguidene er nesten 
identiske, og er tematisk ordnet etter utredningens temaområder (se kapittel 2.1). Hver enkelt 
informant ble bedt om å oppgi erfaring med EPJ-systemer, slik at det er mulig å etablere et 
sammenlikningsgrunnlag. 
De fleste intervjuene tok om lag en time, de fleste er gjennomført på Teams, noen over telefon 
og noen ansikt til ansikt. Informantenes svar ble notert av intervjuer. Det ble, etter godkjenning 
fra informantene, gjort opptak av enkelte intervjuer på Teams, med påfølgende transkripsjon. 
Opptak og transkripsjon har i første rekke hatt en funksjon som kvalitetssikring av intervjuers 
notater for å sikre at alle momenter som er framkommet i intervjuene fanges opp. Informantene 
er lovet anonymitet, noe som også innebærer at kommuner og sykehus er anonymisert (se 
nærmere begrunnelse for dette valget i avsnitt 1.2). 
Resultatene fra intervjuene ble skrevet ut og analysert slik av tendenser, sammenfall og 
motsetninger i datamaterialet framkommer. Det er et omfattende intervjumateriale med dels 
detaljert informasjon. Vi har derfor prøvd å sammenstille på et nivå som kan besvare ut oppdrags 
hovedproblemstilling. 	
2.2.2	 	Dokumentgjennomgang 
For å etablere et grunnlag for evalueringen har vi støttet oss på følgende dokumenter 	
 	Styringsdokumenter og offentlige utredninger (NOU). Dette inkluderer meldinger til 
Stortinget, proposisjoner, rundskriv, lover og forskrifter. 	
 	Forskningslitteratur, evalueringer, tilsyn og utredninger 	
 	Styredokumenter og andre dokumenter fra Helse Midt-Norge og Helseplattformen AS 	
Utredningens rammer har ikke gjort det mulig eller hensiktsmessig med en full 
litteraturgjennomgang. Gjennomgått litteratur med særlig relevans for evalueringens mandat (jf. 
Avsnitt 1.1) er brukt i den samlede evalueringen i kapittel 7. 	
2.2.3	 	Statistiske analyser 
Som supplement til de kvalitative analysene har vi gjennomført en statistisk analyse av utviklingen 
i nasjonale indikatorer for helseforetak og kommuner som innførte Helseplattformen i 2022. Ved 
å sammenligne trendutviklingen før og etter innføringen med utviklingen i andre enheter, 
vurderer vi om Helse Midt-Norge avviker fra den generelle trenden i norsk helsevesen.

Analyse av fordeler og ulemper ved Helseplattformen	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/38	 	21	
 
Analysen er primært deskriptiv og bygger på visuell inspeksjon av grafiske tidsserier og enkle 
regresjonsanalyser. Vi henviser til kapittel 5 for mer informasjon om metodikk. 
.

Analyse av fordeler og ulemper ved Helseplattformen	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/38	 	22	
 	
3	 	Dagens situasjon 
Dette kapitlet bygger på en gjennomgang av tilgjengelig dokumentasjon og rapporter. Det 
beskriver dagens situasjon for Helseplattformen, med særlig vekt på programmet for 
brukervennlighet og optimalisering, og det pågående arbeidet med å samle ressursene i 
Helseplattformen AS og Hemit HF. Det beskriver hvilke andre løsninger og funksjonalitet som 
finnes i markedet, inkludert nasjonale samhandlingsløsninger. Til sist gir det en oversikt over 
dagens juridiske rammer og forpliktelser. 	
3.1	 	Helseplattformen 	
3.1.1	 	Innføring 
Helse Midt-Norge RHF inngikk i 2019 en kontrakt med Epic Systems Corporation om leveranse og 
vedlikehold av IT-systemet Helseplattformen. Selskapet Helseplattformen AS ble etablert i 2019 
og har ansvaret for innføring og framtidig forvaltning av den nye felles journalløsningen for hele 
helsetjenesten i Midt-Norge. Helseplattformen AS har også ansvaret for kontraktoppfølging med 
leverandøren. 
I 2022 ble systemet for første gang skrudd på i Trondheim kommune. Figur 3.1 viser tidslinjen for 
innføring i kommuner og helseforetak. (Helseplattformen, u.å.-b). Ingen nye aktører er koblet på 
etter november 2024. 
Tre år etter at Helseplattformen først ble tatt i bruk er løsningen nå etablert som et felles 
journalsystem i store deler av helsetjenesten i Midt-Norge. Alle sykehusene i Helse Midt-Norge 
har innført Helseplattformen. På kommunesiden er 34 kommuner tilknyttet løsningen, av totalt 
65 i Trøndelag og Møre og Romsdal. I primærhelsetjenesten er foreløpig kun to fastlegekontorer 
og to legevakter koblet til systemet, mens de øvrige i regionen bruker andre journalløsninger. 
Derimot brukes 140 legekontorer HP Link (se tekstboks 3.1), som gjør det mulig å rekvirere prøver 
til sykehuslaboratoriene og motta prøvesvar fra sykehusene som bruker Helseplattformen. 
Ambulansetjenesten i Midt-Norge har tilsvarende tatt i bruk HP Link for lesetilgang til 
pasientjournalen. (Helseplattformen, u.å.-a). 	
Figur 	3.1 	Tidslinje over innføringen av Helseplattformen i kommuner og helseforetak	 	
 	
Kilde: (Helseplattformen, u.å.-c)

Analyse av fordeler og ulemper ved Helseplattformen	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/38	 	23	
 
Tekstboks 	3.1 	Om HP Link	 	
Digital løsning som muliggjør samhandling mellom Helseplattformen og andre journalsystemer, 
og gir legekontorer og andre aktører sikker tilgang til laboratorietjenester i Midt-	Norge. Med HP 	
Link kan man rekvirere prøver, samhandle om prøvetaking og se pasi	enters prøvesvarshistorikk, 	
også fra sykehuslaboratorier. Ambulansetjenesten har lesetilgang via HP Link, noe som gir tilgang 
til kritisk informasjon under uttrykning. 	
3.1.2	 	Finansiering og eierskap 
For å sikre finansiering av Helseplattformen for spesialisthelsetjenesten har Helse- og 
omsorgsdepartementet gitt låneramme til Helse Midt-Norge RHF på 2 140 millioner 2019-kroner. 
(Helse- og omsorgsdepartementet, 2018). Departementet har i tillegg etablert en 
tilskuddsordning for å legge til rette for deltakelse fra kommuner og fastleger i Midt-Norge, slik 
at det regionale helseforetaket og kommunene som går inn i prosjektet, avlastes for risiko dersom 
ikke alle aktørene i regionen tar Helseplattformen i bruk. Ved behandlingen av Prop. 117 S 
(Finansdepartementet, 2020) ble tilskuddsrammen satt til 601 millioner 2019- kroner. Siste del 
av tilskuddsrammen ble utbetalt i 2023. Tilskuddet skal betales tilbake med renter etter hvert 
som kommuner og fastleger tar i bruk løsningen. I tillegg har bystyret i Trondheim kommune 
vedtatt at kommunedirektøren kan ta opp lån på inntil 354 millioner kroner til videreutlån til 
Helseplattformen AS. Lånerammen ble senere utvidet til 418 millioner kroner i juni 2021 og til 
498 millioner kroner i november 2022 (Riksrevisjonen, 2024). 
Lånene er administrert gjennom Helseplattformen AS, men er knyttet til den enkelte aktør, 
kommune eller foretak, og deres andel av kostnadene. Kommunene betalte hele sin andel da de 
tok løsningen i bruk, og har dermed gjort opp sin del av statslånet. Helse Midt-Norge har valgt en 
modell der foretakene betaler sin andel over en periode på 18 år fra det første foretaket tok 
løsningen i bruk, fra 2022 til 2040. Helseplattformen AS fakturerer renter og avdrag gjennom 
tjenesteavtalene. Dette innebærer at Helseplattformen AS har hatt store kostnader til utvikling 
og innføring i helseforetakene, før inntektene er regnskapsført. Det forklarer hvorfor selskapets 
regnskap viser underskudd og negativ egenkapital. Gjelden på 3,4 milliarder kroner består i 
hovedsak av kostnader til utvikling og innføring for helseforetakene. Kommunene er ikke 
ansvarlige for denne gjelden, og de skal heller ikke skyte inn mer penger for å dekke negativ 
egenkapital. Kommunenes økonomiske forpliktelser er avklart og gjort opp. De betaler nå et fast 
årlig beløp for drift, lisenser og videreutvikling (Helseplattformen, 2025c). 
Tabell 3.1 viser aksjonærer per 1.6.2024; navn på foretak og kommuner, antall aksjer og 
eierandel.

Analyse av fordeler og ulemper ved Helseplattformen	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/38	 	24	
 
Tabell 3.1 Navn på foretak og kommuner, antall aksjer og eierandel 
Kommune/foretak 	Antall aksjer	Eierandel	
Helse Midt-Norge RHF 6000 60,00 %
Trondheim 2231 22,31 %
Ålesund 374 3,74 %
Molde 180 1,80 %
Kristiansund 136 1,36 %
Levanger 114 1,14 %
Melhus 94 0,94 %
Verdal 84 0,84 %
Hustadvika 75 0,75 %
Ørland 58 0,58 %
Indre Fosen 57 0,57 %
Sula 52 0,52 %
Skaun 47 0,47 %
Rauma 42 0,42 %
Sunndal 40 0,40 %
Oppdal 39 0,39 %
Vestnes 37 0,37 %
Midtre-Gauldal 35 0,35 %
Heim 34 0,34 %
Surnadal 33 0,33 %
Røros 31 0,31 %
Hitra 28 0,28 %
Åfjord 24 0,24 %
Selbu 23 0,23 %
Aukra 20 0,20 %
Vanylven 18 0,18 %
Tingvoll 17 0,17 %
Fjord 14 0,14 %
Rennebu 14 0,14 %
Smøla 12 0,12 %
Holtålen 11 0,11 %
Rindal 11 0,11 %
Os 11 0,11 %
Tydal 4 0,04 %
SUM 10 000 100 %
Kilde: Helseplattformen

Analyse av fordeler og ulemper ved Helseplattformen	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/38	 	25	
 	
3.1.3	 	Program for brukervennlighet og optimalisering av Helseplattformen 
Erfaringer etter innføringen har vist behov for ytterligere forbedring av løsningen for å gjøre den 
mer brukervennlig. Med bakgrunn i Riksrevisjonens anbefaling om å forenkle brukergrensesnittet 
vedtok styret i Helse- Midt-Norge RHF i februar 2025 å etablere Program for brukervennlighet og 
optimalisering av Helseplattformen (Riksrevisjonen, 2024). Programmet bygger videre på 
arbeidet i tiltakspakken fra 2024, som ble iverksatt for å følge opp anbefalingene i den eksterne 
evalueringen fra BCG (2023). Programmets hovedmål er å bedre brukervennligheten, kvaliteten 
og effektiviteten i Helseplattformen.. 
Programmet er et regionalt initiativ som skal gå over to år fra mai 2025, med en total 
kostnadsramme på 200 millioner kroner. Arbeidet ledes av St. Olavs hospital HF på vegne av Helse 
Midt-Norge, og gjennomføres i samarbeid med helseforetakene og Helseplattformen AS. 
Programmet består av tiltak som behovskartlegging og utvikling av funksjonalitet og arbeidsflyter, 
samt utprøving av ny teknologi som kunstig intelligens og automatisering. Det er avsatt midler til 
SINTEF/NTNU for å drive følgeforskning underveis, og gevinster av ti|ltakene vil dokumenteres 
løpende i programperioden. 
Et halvt år etter arbeidet startet er det gjort forbedringer på legemiddelområdet, som 
legemiddelsamstemming og legemiddelliste, i tillegg til at det er gjort opprydningsarbeid i 
rapporter som ikke er i bruk. Det er gjort forbedringer i ulike arbeidsflyter, eksempelvis forenklet 
arbeidsflyt for poliklinikk og tiltak for å standardisere arbeidsflyter mellom avdelinger. Det er gjort 
visse utbedringer knyttet til brukervennlighet, som med mobile enheter for leger, samt at det har 
vært utvikling i oversiktsverktøy og verktøy for å sammenstille informasjon. (Helse Midt-Norge 
RHF, 2025b). 	
3.1.4	 	Arbeid med å samle ressursene i Helseplattformen AS og Hemit HF 
I foretaksmøte med helse- og omsorgsministeren 27. oktober 2023, ba departementet Helse 
Midt-Norge om å «utrede og vurdere en samling av ressursene i Helseplattformen AS og Hemit 
HF for å styrke kapasitet og kompetanse og sikre best mulig ressursutnyttelse i det pågående 
arbeidet med feilretting og forbedring av Helseplattformen». 
I forlengelsen av dette vedtok generalforsamlingen i Helseplattformen AS at det settes ned en 
egen styringsgruppe, bestående av representanter fra Helse Midt-Norge RHF, kommune, 
administrerende direktør i Hemit HF, administrerende direktør i Helseplattformen AS og 
tillitsvalgte. 
Den 4.juni 2025 vedtok Generalforsamlingen i Helseplattformen AS at det på nåværende 
tidspunkt ikke er hensiktsmessig å slå sammen Helseplattformen AS og Hemit HF til ett felles 
selskap. I stedet skal det arbeides videre med tettere samordning mellom de to organisasjonene 
for å hente ut gevinster i form av kostnadsbesparelser, økt produktivitet og bedre 
tjenesteleveranser. Generalforsamlingen ba samtidig om at det planlegges for en evaluering 
innen våren 2027 for å vurdere om tiltakene faktisk har gitt ønskede effekter. 	
3.2	 	Andre løsninger i markedet 
Norge var tidlig ute med å innføre elektroniske pasientjournaler (EPJ). Mange av løsningene har 
blitt utviklet i Norge, gjerne som lokale initiativ rundt sykehus og legekontorer og vokst videre til 
kommersielle produkter (Hauge, 2017). 
De siste 10-15 årene har det vært et generasjonsskifte der systemene har blitt oppgradert eller 
erstattet med moderne arkitektur, som sky og mobilløsninger. Norske og internasjonale selskaper

Analyse av fordeler og ulemper ved Helseplattformen	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/38	 	26	
 
har innført nye produkter på markedet, samt videreutviklet, avviklet og erstattet gjennom 
oppkjøp. Det også har kommet nye norske leverandører og produkter på markedet. 
Fastlegene har i stor grad vært gjennom generasjonsskiftet. Spesialisthelsetjenesten har gjort sitt 
skifte med Helseplattformen/Epic og DIPS Arena. Mange kommuner gjennomfører i 2025/2026 
anskaffelser av nye systemer.	6 7 	
Kapittelet omhandler i hovedsak EPJ-systemer, og omtaler ikke mer spissede systemer som 
elektronisk kurve, laboratorium og bildediagnostikk. Kun systemer som er eller nylig har vært i 
bruk i Norge er omtalt. Noen systemer er også beregnet på ytterligere områder, som 
avtalespesialister. 
Innholdet er basert på Direktoratet for e-helse sin 	Kartlegging av elektroniske 	
pasientjournalsystemer og deres støtte for nasjonale e-helseløsninger 	(Direktoratet for e-helse, 	
2023)	 og leverandørenes nettsider. 	
3.2.1	 	Løsninger i spesialisthelsetjenesten 
EPJ i spesialisthelsetjenesten ble først innført og driftet på det enkelte sykehus. Nå driftes EPJ i 
hovedsak felles per region med én felles installasjon. Unntak finnes, som ved private sykehus og 
enkelte klinikker (f.eks. psykiatri). DIPS Arena benyttes i alle de øvrige regionale helseforetak. 
Tabell 3.2 EPJ-løsninger i spesialisthelsetjenesten 
Leverandør Navn	 	Beskrivelse	
DIPS (Kernel) 	DIPS Arena 	EPJ for spesialisthelsetjenesten.	
Kilde: Vista Analyse, basert på Helsedirektoratet og leverandørens nettsider 	
3.2.2	 	Løsninger i kommunehelsetjenesten 
Pleie- og omsorgssystemer (PLO) blir brukt på sykehjem og institusjoner, hjemmebaserte 
tjenester, rehabilitering og annen kommunal helsehjelp som rehabilitering, helsevern og rus. 
Helsestasjon- og skolehelsetjenestesystemer (HS) bruker til oppfølging av svangerskap, 
helsestasjon for barn og ungdom og skolehelsetjeneste. 
I tillegg finnes det systemer for legevakt/legevaktsentral og øyeblikkelig hjelp døgnplasser (ØHD, 
ikke med i oversikten). 	
 	
6 Sykepleien: Massiv utskiftning av journalsystemer i kommunene 	https://sykepleien.no/2025/02/massiv-utskifting-av-	
journalsystemer-i-kommunene	 	
7 Kommunal Rapport: Intenst kappløp om pasientjournaler 	https://www.kommunal-rapport.no/digitalisering/intenst-	
kapplop-om-pasientjournaler-vi-kan-rulle-ut-i-2024/332781

Analyse av fordeler og ulemper ved Helseplattformen	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/38	 	27	
 
Tabell 3.3 EPJ-løsninger i kommunehelsetjenesten 
Leverandør Navn Beskrivelse
Aidn (Kernel) 	Aidn 	PLO-system.	
Carasent Norge 	Ad Curis 	PLO-system.	
Care it 	Care it EPJ 	PLO-system.	
CGM CGM Journal Helsestasjon Helsestasjon/skolehelsetjeneste, m.m.
CGM 	CGM Journal Legevakt 	Legevakt/sentral, m.m.	
DIPS (Kernel) 	FastTrak GBD 	PLO-system.	
DIPS Front (Kernel) 	DIPS CosDoc 	PLO-system.	
EG Software EG Infodoc EPJ for fastleger, legevakt/sentral, helsestasjon
HK Data (Vitec 
Software Group) 	
HK Velferd 	PLO-system.	
Tietoevry Lifecare Elderly Care / Gerica PLO-system, helsestasjon/skolehelsetjeneste.
Visma 	Flyt Omsorg 	PLO-system.	
Visma 	Omsorg HsPro 	Helsestasjon/skolehelsetjeneste.	
Visma 	Profil 	PLO-system.	
Kilde: Vista Analyse, basert på Helsedirektoratet og leverandørens nettsider 
 	
3.2.3	 	Løsninger for fastlegene 
EPJ for private allmennleger og kommunal fastlegetjeneste. 
Tabell 3.4 EPJ-løsninger for fastleger 
Leverandør Navn Beskrivelse
Carasent Norge 	Webdoc 	EPJ for fastleger.	
CGM CGM Journal Allmenn	EPJ for fastleger, legevakt/sentral, 	
helsestasjon/skolehelsetjeneste, m.m.	
CGM CGM Vision BHT EPJ for fastleger, legevakt/sentral, m.m.
CGM CGM Pridok EPJ for fastleger, legevakt/sentral, m.m.
EG Software EG Infodoc EPJ for fastleger, legevakt/sentral, helsestasjon.
EG Software EG Pasientsky EPJ for fastleger.
Extensor (Kernel) 	Extensor V2 	EPJ for fastleger, spesialisthelsetjeneste m.m.	
Pridok 	Pridok EPJ 	EPJ for fastleger.	
Prisme (Kernel) 	Prisme Fastlegesystem 	EPJ for fastleger.	
WebMed WebMed EPJ for fastleger.
Kilde: Vista Analyse, basert på Helsedirektoratet og leverandørens nettsider 	
3.2.4	 	Nasjonale samhandlingsløsninger 
Samhandling på tvers av helsetjenesten og innbyggere er i stor grad dekket gjennom nasjonal 
arkitektur, standarder for e-helse, felles tjenester og samhandlingsløsninger (Helsedirektoratet, 
u.d.). Helsedirektoratet har ansvaret for den nasjonale arkitekturen i helse- og omsorgssektoren.

Analyse av fordeler og ulemper ved Helseplattformen	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/38	 	28	
 
Ryggraden for samhandling mellom aktører om pasientforløp er 	elektronisk meldingsutveksling	 	
mellom fagsystemer (som EPJ). Eksempler er henvisning og epikrise, rekvisisjon og svar 
(laboratoriemedisin, bildediagnostikk m.m.), resepter, helsefaglig dialog og pleie- og 
omsorgsmeldinger (Helsedirektoratet, u.d.). 
Helsenettet	 er navet i infrastrukturen. Norsk helsenett (NHN) drifter tjenester for 	
meldingsutveksling, sikkerhet og overvåkning, publikumsportalen Helsenorge.no og en rekke 
samhandlingstjenester. 
Kjernejournal	 er en tjeneste som samler og deler utvalgte helseopplysninger (Norsk helsenett, 	
u.d.). Innbyggere får tilgang til kjernejournal gjennom Helsenorge.no, og helsepersonell via en 
egen portal eller integrasjon i sitt fagsystem. 
Kjernejournalen gir tilgang til: 	
 	Pasientens kritiske informasjon	 - Opplysninger som allergier og alvorlige diagnoser 	
 	Pasientens prøvesvar	 - Digitale laboratorie- og bildesvar 	
 	Pasientens journaldokumenter	- Tidligere journalnotater som epikriser og henvisninger 	
 	Pasientens måledata 	- Helsemålinger som blodtrykk og oksygenmetning 	
 	Pasientens legemiddelliste	 - Felles oversikt over pasientens medisiner 	
Tjenester som er under utvikling og utprøving er 	Digitalt helsekort for gravide	 og 	Pasientens 	
rekvisisjoner	. 	
Andre samhandlingstjenester er 	
 	Velferdsteknologisk knutepunkt 	
 	Reseptformidleren 	
 	Sentral forskrivningsmodul 	
Tjenestene leveres av NHN (Norsk helsenett, u.d.). 	
3.2.5	 	Overordnet sammenligning av funksjonalitet 
Helseplattformen dekker flere funksjonsområder enn DIPS Arena. Sistnevnte benyttes sammen 
med andre systemer, som for eksempel elektronisk kurve og laboratorietjenester (LIMS). 
DIPS Arena har ikke støtte for kommuner og fastleger. Den overordnede sammenligningen 
omhandler derfor funksjonalitet med utgangspunkt i de to plattformene som er i bruk i Norge i 
dag.

Analyse av fordeler og ulemper ved Helseplattformen	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/38	 	29	
 
Tabell 3.5 Sammenlikning av funksjonalitet mellom Helseplattformen og DIPS Arena 
Funksjonalitet Helseplattformen DIPS Arena
Kjernefunksjonalitet 
Pasientjournal (EPJ) Ja Ja
Legemiddelhåndtering Ja Ja
Elektronisk kurve Ja Nei
Beslutningsstøtte Ja Ja
Spesialisthelsetjenesten 
Laboratorietjenester Ja Nei
Operasjonsplanlegging og anestesi Ja Ja
Ambulansetjeneste Delvis Nei
Radiologi og bildediagnostikk Ja Nei
Støttefunksjoner 
Forskning og kvalitetsforbedring Ja Ja
Virksomhetsstyring Ja Ja
Analyse og kunstig intelligens Ja Delvis
Kommunehelsetjenesten 
Helsestasjon og skolehelsetjeneste Ja Nei
Hjemmetjeneste / Hjemmesykepleie Ja Nei
Hjemmehjelp (Oppdragstyring) Ja Nei
Legevakt Ja Nei
Fastlegetjenesten 
Pasientjournal (EPJ) Ja Nei
Samhandling og kommunikasjon 
Elektronisk samhandling Ja Ja
Pasientportal Ja Nei
Intern meldingsfunksjon Ja Delvis
Kilde: Vista Analyse, basert på Helsedirektoratet og leverandørens nettsider 	
3.3	 	Dagens juridiske rammer og forpliktelser 	
3.3.1	 	Oversikt over sentrale juridiske forpliktelser 
Analysen tar utgangspunkt i sentrale juridiske krav i blant annet helse- og omsorgstjenesteloven	8, 	
spesialisthelsetjenesteloven	9, pasientjournalloven	10	 og -forskriften, helsepersonelloven	11 	
(journal- og taushetsplikt, regler for deling av informasjon mv.), pasient- og 	
 	
8 Lov av 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester mm 
9 Lov av 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten mm. 
10 Lov av 20. juni 2014 nr. 42 om behandling av helseopplysninger ved ytelse av helsehjelp 
11 Lov av 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell mv.

Analyse av fordeler og ulemper ved Helseplattformen	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/38	 	30	
 
brukerrettighetsloven	12	, personvernforordningen	13	 (GDPR) og personopplysningsloven	14	, 	
sikkerhets- og IKT	‑standardforskrifter i helse- og omsorgssektoren, inkludert Normen for 	
informasjonssikkerhet mm. og tverrgående premisser (gjelder alle modeller). Nedenfor gis en 
kortfattet oversikt over sentralt lovverk og krav, men denne er ikke uttømmende. 	
 	Krav til forsvarlighet, pasientsikkerhet og kvalitet: 	Ansvar for pasientsikkerhet og 	
forsvarlige helsetjenester er omfattende regulert i Norge. På den ene siden har 
virksomheten et overordnet ansvar for å organisere og legge til rette for at helsehjelpen 
som ytes er forsvarlig	15. Dette innebærer blant annet ansvar for systemer, rutiner og 	
tilstrekkelig kompetanse i tjenesten. På den andre siden har det enkelte helsepersonell 
et selvstendig ansvar for å utøve sitt arbeid forsvarlig i samsvar med faglige normer og 
lovens krav, jf. helsepersonelloven § 4. Det individuelle ansvaret gjelder uavhengig av 
virksomhetens tilrettelegging, og innebærer at helsepersonell må vurdere egen 
kompetanse og forsvarlighet i den konkrete situasjonen. 	
 	Krav til korrekt og tilgjengelig informasjon: 	Flere regelverk stiller krav om at 	
informasjonen skal være korrekt og tilgjengelig. Dette følger blant annet av GDPR art. 5 
nr. 1 bokstav d. som slår fast at personopplysninger skal "… være korrekte og om 
nødvendig oppdaterte; det må treffes ethvert rimelig tiltak for å sikre at 
personopplysninger som er uriktige med hensyn til formålene de behandles for, uten 
opphold slettes eller rettes". Pasientjournalforskriften stiller også krav til journalens 
innhold, blant annet at pasientjournalen skal inneholde opplysninger som er relevante 
og nødvendige for å yte helsehjelp til den enkelte pasient, jf. § 7. 	 	
 	Lovfestet taushetsplikt	: Taushetsplikten for helsepersonell her er et grunnleggende 	
prinsipp i helsetjenesten og lovregulert, jf. blant annet helsepersonelloven § 21: 
"Helsepersonell skal hindre at andre får adgang eller kjennskap til opplysninger om folks 
legems- eller sykdomsforhold eller andre personlige forhold som de får vite om i 
egenskap av å være helsepersonell". Det er videre forbudt å lese, søke etter eller på 
annen måte tilegne seg, bruke eller besitte opplysninger som nevnt i 
helsepersonelloven § 21 uten at det er begrunnet i helsehjelp til pasienten, 
administrasjon av slik hjelp eller har særskilt hjemmel i lov eller forskrift. Lovverket 
inneholder også regler om samtykke til å gi informasjon, unntak fra taushetsplikten, 
opplysninger til samarbeidende helsepersonell mv. 	
 	Krav til journalføring: 	Ved helsehjelp er det et lovbestemt krav om at den som yter 	
helsehjelp skal nedtegne eller registrere opplysninger som nevnt i helsepersonelloven § 
40 i en journal for den enkelte pasient, jf. § 39. I helseinstitusjoner skal det utpekes en 
person som skal ha det overordnede ansvaret for den enkelte journal, og herunder ta 
stilling til hvilke opplysninger som skal stå i pasientjournalen. Virksomheter som yter 
helsehjelp skal sørge for å ha behandlingsrettede helseregistre for gjennomføring av 
helsepersonells dokumentasjonsplikt, jf. Pasientjournalloven § 8. I Pasientjournalloven § 
7 og i Pasientjournalforskriften fremgår med detaljerte krav, blant annet at journalen 
skal: 
– 	understøtte pasientforløp i klinisk praksis og være lett å bruke og å finne frem i 	
– 	være utformet og organisert slik at krav fastsatt i lov eller forskrift kan oppfylles, slik 
som: 
– 	taushetsplikt, 	
 	
12 Lov av 2. juli 1999 nr. 63 om pasient- og brukerrettigheter 
13 Forordning (EU) 2016/679 om vern av fysiske personer i forbindelse med behandling av personopplysninger osv. 
14 Lov av 15. juni 2018 nr. 38 om behandling av personopplysninger 
15 Se blant annet helse- og omsorgstjenesteloven § 4-1, spesialisthelsetjenesteloven § 2-2 og helsepersonelloven § 4

Analyse av fordeler og ulemper ved Helseplattformen	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/38	 	31	
 	
– 	forbud mot urettmessig tilegnelse av helseopplysninger, 	
– 	retten til å motsette seg behandling av helseopplysninger, 	
– 	retten til informasjon og innsyn, 	
– 	helsepersonells dokumentasjonsplikt, 	
– 	tilgjengeliggjøring av helseopplysninger og 	
– 	informasjonssikkerhet og internkontroll 	
– 	baseres på bestemte tildelte tillatelser til å lese, registrere, redigere, rette, slette, 
sperre eller på annen måte behandle opplysninger 	
 	
 	Pasientenes og de registrertes rettigheter: 	Sentrale rettigheter for pasienter er retten til 	
informasjon, rett til vern mot spredning av opplysninger	16, rett til journalinnsyn, rett til 	
begrensing/sperring, retting og sletting av journal osv. Barn- og andre sårbare gruppers 
journal og representasjon er også ivaretatt i lovverket. 	 	
 	Dataansvarlig (behandlingsansvarlig)/databehandler	: Klare roller og ansvarsfordeling for 	
hvem som er behandlingsansvarlig(e) per behandlingsaktivitet og prosess. Regelverket 
for behandling av personopplysninger, roller og ansvar, vil i hovedsak følge av 
pasientjournalloven- og forskriften, personopplysningsloven og 
personvernforordningen. 	Behandlingsgrunnlag	: All behandling av pasient- og 	
helseopplysninger må ha tilstrekkelig rettslig grunnlag, jf. blant annet GDPR Art. 
6(1)(c)/(e) og art. 9(2)(h) for helsehjelp; deling av opplysninger; egne vurderinger ved 
sekundærbruk (forskning, kvalitetsforbedring, mm.). 	
 	Informasjonssikkerhet, tilgangsstyring og kontroll	: Krav til informasjonssikkerhet, 	
tilgangsstyring og -kontroll er sentrale krav for å ivareta andre lovbestemte forpliktelser 
inkludert taushetsplikten jf. blant annet Pasientjournalloven § 22 hvor det fremgår at 
den dataansvarlige og databehandleren skal gjennomføre tekniske og organisatoriske 
tiltak for å oppnå et sikkerhetsnivå som er egnet med hensyn til risikoen, jf. 
personvernforordningen artikkel 32. Den dataansvarlige og databehandleren skal blant 
annet sørge for tilgangsstyring, logging og etterfølgende kontroll. Tiltak, inkludert 
tilganger og kontroll av tilganger, må etableres slik at det ivaretar både virksomhetenes 
forpliktelser og helsepersonellets taushetsplikt. Videre følger det av 
Pasientjournalforskriften § 13 siste ledd at den dataansvarlige skal ha oversikt over 
hvem som har tilgang til hvilke typer opplysninger og kunne kontrollere i ettertid hvem 
som har benyttet seg av tilgangen. 	
 	Universell utforming av IKT: 	Det følger av Forskrift om universell utforming av 	
informasjons- og kommunikasjonsteknologiske (IKT)-løsninger	17 at nettsteder, apper og 	
automater skal være universelt utformet. Nettløsninger omfatter både nettsteder og 
mange apper til nettbrett og mobil. Kravene er deler av standarden Web Content 
Accessibility Guidelines (WCAG). 	
 	Medisinsk utstyr:	 Felles EU-regelverk om medisinsk utstyr er vedtatt og gjelder fra 26. 	
mai 2021. Forordningene er tatt inn i EØS-avtalen og gjennomført i norsk rett. IT-
løsninger, inkludert KI-modeller som skal utvikles og brukes som ledd i helsehjelp, kan 
falle inn under definisjonen av et medisinsk utstyr, men det må vurderes konkret. 	
 	
16 Jf. blant annet Pasient- og brukerrettighetsloven § 3-6 som lyder: "Opplysninger om legems- og sykdomsforhold samt 
andre personlige opplysninger skal behandles i samsvar med gjeldende bestemmelser om taushetsplikt. Opplysningene 
skal behandles med varsomhet og respekt for integriteten til den opplysningene gjelder. Taushetsplikten faller bort i 
den utstrekning den som har krav på taushet, samtykker. Dersom helsepersonell tilgjengeliggjør opplysninger som er 
undergitt lovbestemt opplysningsplikt, skal den opplysningene gjelder, så langt forholdene tilsier det, informeres om 
at opplysningene er gjort tilgjengelige og hvilke opplysninger det dreier seg om " 
17 Forskrift av 21. juni 2013 nr. 732

Analyse av fordeler og ulemper ved Helseplattformen	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/38	 	32	
 	
 	
 	Bruk av data til andre formål enn pasientbehandling: 	Bruk av helsedata til andre formål, 	
slik som kvalitetsforbedring, rapportering, forskning mm, reguleres av flere regelverk. 
For eksempel har helseregisterloven bestemmelser om statistikk (§ 19), 
helsepersonelloven § 26 (opplysninger til virksomhetens ledelse og til administrative 
systemer) osv.	 	
3.3.2	 	Dataansvar - roller og ansvar fordelt gjennom enkeltvedtak 
Helseplattformen som pasientjournal og samhandlingssystem er en omfattende løsning for 
pasientjournal og samhandling i helsetjenesten. Helseplattformen AS har siden 23. mars 2022 i 
henhold til vedtak fra Helse- og omsorgsdepartementet	18 hatt deler av det totale dataansvaret 	
for pasientjournalen (se mer om dette nedenfor i punkt 7.8). Løsningen i andre løsninger er ofte 
at leverandøren av journal- eller samhandlingssystemet er databehandler, mens helseforetakene 
og kommunene er dataansvarlige. 
Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) fattet den 23.03.2022 vedtak om Helseplattformen og 
dataansvar med vilkår for samarbeidet mellom virksomhetene i Helseplattformen, jf. 
pasientjournalloven § 9. Vedtaket omfatter virksomheter som har tatt i bruk Helseplattformen 
og nye virksomheter, som tar løsningen i bruk, omfattes av vedtaket etter søknad. Enkelt-
vedtaket ble sist oppdatert 16.07.2024	19. 	
I 2025 pågår det et arbeid med å evaluere vedtaket, og HOD arbeider med å videreføre 
vedtaket med enkelte justeringer for å avhjelpe noen av utfordringene som er påpekt av 
aktørene	20. 	
 	
 	
18 Vedtak – Helseplattformen og dataansvar av 23. mars 2022, ref. 20/2985-9 
19 Vedtak – Helseplattformen og dataansvar, fratredelse datert 16. juli 2024, ref. 20/2985-38 
20 Jf. brev fra HOD til Helseplattformen AS 4. september 2025, ref. 20/2985

Analyse av fordeler og ulemper ved Helseplattformen	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/38	 	33	
 	
4	 	Oppsummering fra intervjuene 
Dette kapitlet bygger på de kvalitative intervjuene som er beskrevet i kapittel 2.2.1. Vi har 
intervjuet informanter på ulike nivåer både ledere, klinikere, tillitsvalgte, personvernombud, 
merkantilt og administrativ personell for å få med ulike perspektiver. 
Vi trekker frem fordeler og ulemper for ulike brukere av Helseplattformen med særlig fokus på 
helsefaglige, økonomiske, tekniske, organisatoriske og juridiske konsekvenser. Alle påstander i 
kapitlet er basert på intervjuer, og ikke våre vurderinger. Vår egen analyse fremkommer i kapittel 
7. 
Kapitlet er organisert slik at under hvert av temaene presenteres først fordeler og ulemper for 
pasienter, kommunehelsetjenesten og deretter erfaringer fra spesialisthelsetjenesten. Til slutt 
presenteres juridiske konsekvenser. 
Kapitlet beskriver også Vanylven kommune, som den eneste kommunen hvor alle helsetjenester, 
inkludert fastlegen, har tatt i bruk Helseplattformen. 	
4.1	 	Pasienter 
Informantene under dette temaet ble bedt om å vurdere fordeler og ulemper av 
Helseplattformen med særlig fokus på helsefaglige og juridiske konsekvenser for de ulike 
pasientgruppene. De ble spurt om de har opplevd endringer i behandlingskvalitet og 
pasientsikkerhet, samt samhandling og informasjonsflyt. Videre ble de spurt om endringer i 
opplevd personvern og informasjonssikkerhet. 	
4.1.1	 	Fordeler for pasienter 
Intervjuene viser at det er en høy grad av enighet om at pasientene som benytter et sykehus eller 
kommune som bruker Helseplattformen i hovedsak er fornøyde, og opplever at løsningen 	gir 	
bedre samhandling både med, og mellom kommune og spesialisthelsetjenesten	. Informantene 	
gir uttrykk for at det er en betydelig fordel at helsepersonell har oppdatert og tilgjengelig 
informasjon når pasienter beveger seg mellom ulike nivåer i helsetjenesten. Det fremheves at 
pasientene kan være trygge på at helsepersonellet har relevant og oppdatert informasjon, og at 
de slipper å gjenta informasjon. Informantene svarer videre at tilgang på prøvesvar, radiologiske 
undersøkelser og legemiddelbruk er viktig for pasientsikkerheten. Dette er særlig viktig for 
pasientgruppene som benytter både kommune- og spesialisthelsetjeneste. 
For 	utskrivningsklare pasienter	 vektlegges det fra kommunenes side at det er særlig positivt at 	
kommunene har innsikt i hva sykehusene gjør i sanntid, og 	kan i større grad enn tidligere 	
forberede og 	tilpasse tjenestetilbudet i kommunene til pasientenes behov	. Informantene 	
opplever dette som en stor fordel, sammenliknet med andre journalsystemer hvor kommunene 
ikke har tilgang på sanntidsinformasjon fra sykehuset. Informantene som jobber med 
utskrivningsklare pasienter i kommunene mener også at tilgangen på sanntidsinformasjon gir de 
større muligheter til å utfordre hvorvidt pasientene faktisk er utskrivningsklare. De mener videre 
at dersom utfordringen er vellykket, og pasienten forblir på sykehus, gis pasientene bedre 
behandling, på riktig tjenestenivå. 
Respondentene uttrykker bred enighet om at 	kronikere og eldre med sammensatte lidelser 	
opplever 	økt	 grad av kontroll over egen helse	 gjennom å ha lett tilgang på informasjon fra alle 	
deler av helsetjenesten. De kan lett dele informasjon med pårørende og andre slik at oppdatert

Analyse av fordeler og ulemper ved Helseplattformen	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/38	 	34	
 
informasjon er tilgjengelig for de som har behov. Informantene mener også at Helseplattformen 
medfører spart tid på booking for pasienter som har hyppig kontakt med helsetjenesten. 
Informantene som jobber i 	akuttforløpet	, opplever store fordeler for pasienter	 21. Det trekkes 	
særlig frem som positivt at legevakten har oppdatert informasjon om tidligere og pågående 
behandlinger og medisinering i både kommune- og spesialisthelsetjenesten. Det er en klar 
tendens at respondentene oppgir å ha erfart at dette gir tidsbesparelser for både helsepersonell 
og pasienter, samt økt kvalitet i behandlingen. Enkelte respondenter mener også at legevakter 
som er koblet på Helseplattformen 	reduserer antall innleggelser	. 	
Informantene svarer at HelsaMi er en av de store fordelene med Helseplattformen. Pasienter 
sparer verdifull tid med digital timebestilling i både kommuner og sykehus. HelsaMi gjør også 
hverdagen enklere gjennom Pasientoppfølgingsprogram. Dette gir pasienter tilpasset oppfølging 
fra helsevesenet, uten krav om fysisk tilstedeværelse. 
Tekstboks 	4.1 	Om Hels	aMi	 	
HelsaMi gir informasjon til 	pasienter	 og behandlere	. HelsaMi er koblet opp mot journalsystemet 	
Helseplattformen, og alle oppdateringer skjer i sanntid. Ikke bare for pasienten	, men også for 	
behandler.	 Alle som er pasient et sted Helseplattformen brukes, kan få tilgang til HelsaMi via ID-	
porten. Bruk av appen er frivillig. 	 	
Kilde: Helseplattformen 	
4.1.2	 	Ulemper for pasienter 
Samtlige klinikere og brukerrepresentanter mener at 	legemiddelhåndteringen	 i Helseplattformen 	
ikke fungerer etter hensikten. De påpeker at legemidler er et kjerneområde for 
pasientsikkerheten, og det er meget viktig at dette gjøres riktig. De utdyper at ulempene skyldes 
flere forhold. For det første så kan ikke pasientene være sikre på at legemiddellisten som ligger i 
Helseplattformen, og dermed HelsaMi, er riktig. Fastleger og legevakt står i hovedsak utenfor 
Helseplattformen, noe som gjør at legemidler registreres flere steder. Informantene svarer også 
at medisiner/resepter både forsvinner og dukker dobbelt opp i HelsaMi. Dette oppleves som 
frustrerende og utrygt. 
Respondentene mener det er en betydelig ulempe at fastleger, legevakt og et utvalg kommuner 
ikke er koblet på Helseplattformen. De peker på at fastlegene og legevakten må være sammen 
med kommune- og spesialisthelsetjenesten for å oppnå de helhetlige tjenestene brukerne 
etterspør. 	
«Riksrevisjonen har en tydelig anbefaling om å legge til rette for størst mulig oppslutning 
om Helseplattformen fra kommuner, fastleger og avtalespesialister. Status i dag er at det 
knapt nok er framdrift i forhold til dette og dette kan oppfattes som et svik mot den tillit 
som brukerutvalgene har vist gjennom sin støtte, hvor fastlegeløsningen er 
bunnplanken.» 	
 Notat fra Helseplattformens brukerutvalg, 22.08.25 
Gjennomgående viser intervjuene at det er uheldig med to løsninger for pasientkommunikasjon. 
Pasienter opplever fragmentering da de mottar informasjon og påminnelser fra både HelseNorge 
og HelseMi. De utdyper videre at det er frustrerende å motta varsler og informasjon i to 
forskjellige apper. Aktører utenfor Helseplattformen bruker HelseNorge som kommunikasjons- 
og informasjonsportal, samt selvbetjeningsløsninger. 	
 	
21 Vi definerer legevakt som del av akuttforløpet.

Analyse av fordeler og ulemper ved Helseplattformen	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/38	 	35	
 
Tekstboks 	4.2 	Om HelseNorge	 	
Helse	Norge er den offentlige nettportalen for innbyggere i Norge som gir tilgang til 	
helseinformasjon og selvbetjeningsløsninger. Den kan brukes 	til å bestille time hos fastlegen, 	
fornye resepter, bytte fastlege, se vaksinasjoner og sjekke digital pasientjournal og prøvesvar. For 
å få tilgang til disse personlige helsetjenestene må pasienten 	logge inn med BankID (eller 	
tilsvarende).	 	
Kilde: HelseNorge.no 	
4.2	 	Kommunehelsetjenesten 
Informantene under dette temaet ble bedt om å vurdere fordeler og ulemper innenfor alle 
utredningsområdene. Det er intervjuet respondenter innen både økonomi, helsefag, juss, 
teknologi og organisasjon innenfor ulike områder og på ulike nivåer. Dette inkluderer legevakt, 
fastleger	22, hjemmetjenesten, psykisk helsehjelp, tildelingskontor, administrasjon, 	
økonomiansvarlige m.m. 	
4.2.1	 	Fordeler for kommunehelsetjenesten 
Informantene er fornøyde med tilgangen på informasjon, spesielt fra sykehusene. De uttrykker 
at Helseplattformen 	understøtter tilgang til oppdatert og relevant informasjon	 for de aktørene 	
som er i pasientens behandlingskjede. Dette gjør at helsepersonell har oppdatert informasjon om 
pasienter som beveger seg mellom ulike nivåer i helsetjenesten. Informantene trekker særlig 
frem at tilgangen letter både planlegging og styring, og øker effektiviteten for både helsepersonell 
og merkantilt personell. De uttrykker videre at de sparer tid da de tidligere brukte mye tid på å 
etterspørre dokumentasjon. 
En fordel som trekkes frem av de kommunale respondentene er at kommunene kan forberede 
seg på at pasienten kommer hjem fra sykehus, og at de kan se eventuelle behandlinger i legevakt 
(der legevakten er koblet på). Gjennom Helseplattformen kan de se hvilken behandling pasienter 
har mottatt, eventuelt mottar, samt lab- og prøvesvar. Respondentene trekker frem 
pasientplanen som en styrke for behandlingskvaliteten. Her samles problemstilling, mål, 
intervensjon og tiltak. Planen oppretter oppgaver dynamisk, og følger pasienten gjennom hele 
behandlingsløpet. I hovedsak mener de kommunale respondentene at økt tilgang på informasjon 
øker behandlingskvaliteten 	i kommunene	. 	
De kommunale respondentene trekker særlig frem en betydelig fordel for 	utskrivningsklare 	
pasienter.	 Gjennom innsikt i sykehusets opphold og behandling kan de utfordre hvorvidt en 	
pasient er meldt utskrivningsklar for tidlig. De uttrykker videre at Helseplattformen har gitt 
økonomiske besparelser for kommunene gjennom at utskrivningsklare pasienter har lengre 
opphold på sykehus nå, enn tidligere. 	
Helseplattformen har hatt særlig stor betydning for utskrivningsklare pasienter. Etter at 	
Helseplattformen ble tatt i bruk motstrider vi sykehuset oftere enn før. Dette har resultert i færre 
bøter og bedre pasientsikkerhet. 
Intervju med kommunal representant 
Samtlige respondenter mener at 	samhandlingen mellom sykehus og kommuner	, og på tvers av 	
kommuner har blitt bedre med Helseplattformen. Det trekkes særlig frem at dette er en fordel 	
 	
22 Vi har intervjuet fastleger som både benytter Helseplattformen, og fastleger som benytter andre journalløsninger

Analyse av fordeler og ulemper ved Helseplattformen	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/38	 	36	
 
for kommunene. Kommunene har, gjennom oppgavefellesskapet, utarbeidet felles prosedyrer og 
retningslinjer, felles faglig styring gjennom standarder, og tilgang på spisskompetanse og erfaring 
på tvers av kommunene. Respondentene mener også det gir kommunene mulighet til å ha en 
felles kommunikasjon med både Helseplattformen AS og spesialisthelsetjenesten. De mener 
dette gir 	økt forståelse for behov 	både mellom kommuner og sykehus, og på tvers av kommuner. 	
Det gir også Helseplattformen AS én kommunal styringsstruktur å forholde seg til. 
 
Tekstboks 	4.3 	Kommunenes oppgavefellesskap	 	
Alle kommunestyrer i kommunene som bruker Helseplattformen har sagt ja til å opprette et eget 
organ som skal være en felles faglig og kommunal stemme inn i Helseplattformen. 	34 kommuner 	
står nå samlet i oppgavefellesskapet	 	
Kilde: Helseplattformen 
Samtlige kommunale respondenter trekker frem 	sikker chat 	som en stor fordel med 	
Helseplattformen. Gjennom sikker chat kan de kommunisere raskt og enkelt med andre deler av 
den kommunale helse- og omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten. De uttrykker at de 
sparer tid sammenliknet med tidligere da sikker chat gjør at de slipper å ringe andre behandlere 
for å avklare enkeltproblemstillinger eller etterspørre dokumentasjon. 
Tekstboks 	4.4 	Om Sikker chat	 	
Sikker chat er et verktøy i Helseplattformen	 som	 gjør at 	tekstmeldinger sendes mellom 	
helsepersonell inne i selve løsningen. Det er raskt, enkelt og sikkert	, og erstatter tidligere usikre 	
kommunikasjonskanaler. Per august 2025 er det sendt 2,8 millioner sikker chat-meldinger. 	På 	
sykehusene i Midt-	Norge bruker 70 prosent av de ansatte sikker chat, mens i kommunene 	
varierer det fra 20-64 prosent. 	 	
Kilde: Helseplattformen 
Respondenter fra hjemmetjenesten mener Helseplattformen har gitt 	økt behandlingskvalitet og 	
effektivitet	. Det gjelder særlig ved bruk av mobilversjonen av Helseplattformen (Rover). 	
Respondentene i hjemmetjenesten mener særlig det er positivt at de kan se og dokumentere 
pasientinformasjon mens de er på farten og nært pasienten, ta bilder av sår og sårstell og 
kommunisere med andre enheter i både kommune- og spesialisthelsetjenesten via sikker chat. 
Respondentene mener de har mer tid med pasientene enn før, og har mindre kontortid. I tillegg 
uttrykker respondentene at Rover er lett å lære seg for nyansatte og vikarer, og krever lite 
opplæring. 
Tekstboks 	4.5 	Mobilversjonen av Helseplattformen (Rover)	 	
Rover er en mobilapplikasjon som brukes av helsepersonell i Helseplattformen for å dokumentere 
pasientinformasjon og utføre arbeidsoppgaver direkte ved pasienten. Den er utviklet av det 
amerikanske selskapet Epic Systems, som også leverer teknologien Helse	plattformen bygger på. 	
Med Rover kan helsepersonell blant annet administrere legemidler, logge vitale målinger, ta 
bilder til pasientjournalen og kommunisere via sikker chat. 	 	
Kilde: Helseplattformen 
Respondenter fra tildelingskontorer og andre administrative enheter er fornøyde med 
mulighetene for rapportering som Helseplattformen gir. Rapporteringsverktøyene i 
Helseplattformen gir et detaljert innblikk i driften, inkludert kapasiteten på de ulike avdelingene, 
som gjør det enkelt å fordele arbeidslister på en effektiv måte. Rapportene gir overblikk over 
status på leveranser og ressursbruk. Selv om de ansatte er positive til rapporteringsverktøyene, 
oppgir mange at de kun benytter en liten del av funksjonaliteten.

Analyse av fordeler og ulemper ved Helseplattformen	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/38	 	37	
 
Respondentene på legevakt opplever betydelige fordeler ved å være tilkoblet Helseplattformen. 
Dette på tross av at kun to legevakter benytter systemet. Respondentene mener at systemet gir 
økt effektivitet og kvalitet gjennom tilgang på behandlingshistorikk fra både sykehus og 
hjemmetjenesten. Respondentene trekker særlig frem at tilgang på tidligere lab- og prøvesvar, 
har medført en 	reduksjon i antall reinnleggelser.	 Helsepersonell på legevakten kan sammenlikne 	
prøvesvar over lengre tid, og dermed i større grad vurdere om pasientene har behov for 
innleggelse. 	
4.2.2	 	Ulemper for kommunehelsetjenesten 
Respondentene uttrykker at det ligger svært mye informasjon i systemet, noe som medfører 
redusert effektivitet.	 De mener dette i hovedsak skyldes flere forhold. For det første bruker 	
helsepersonell mye tid på å lete etter relevant informasjon. Det er en «information overload» i 
Helseplattformen, noe som gjør at brukervennligheten i systemet oppleves som dårlig. 
Respondentene peker særlig på at 	legemiddelmodulen ikke fungerer etter hensikten. 	Det er en 	
klar tendens i svarene at helsepersonell ikke stoler på legemiddellisten i Helseplattformen, og at 
de som har tilgang på Kjernejournal bruker denne for å finne oppdatert legemiddelinformasjon. 
De oppgir at dette medfører dobbeltarbeid, og dermed redusert effektivitet. 
Respondentene bruker også mye tid på å finne ut hvor informasjon skal registreres. Samtlige 
respondenter mener dette skyldes en kombinasjon av 	lav brukervennlighet	 og 	krevende 	
opplæring	. Det er store forskjeller blant de ansatte med tanke på teknisk kompetanse og 	
interesse, og for enkelte går det med mye tid til å hjelpe kolleger i systemet. Merk at dette i 
mindre grad gjelder hjemmetjenesten, se kapittel 4.2.1 for ytterligere informasjon. 
Respondentene fra kommunehelsetjenesten trekker frem at det er en 	betydelig ulempe for 	
informasjonsflyten i plattformen at fastleger og legevakter ikke er koblet på	. De er sentrale 	
elementer for informasjonsflyten i helsetjenesten, og de mener det medfører dobbeltarbeid for 
helsepersonell at de må sjekke Helseplattformen, samt ringe fastlege og legevakt for å finne 
informasjon. Enkelte respondenter mener også at det er en ulempe at enkelte kommuner ikke er 
koblet på. Det reduserer gevinstrealiseringen og utveksling av informasjon på tvers av 
kommunene. 
Samtlige respondenter mener at prosessen for å få til endringer i Helseplattformen er 	kompleks 	
og tar uhensiktsmessig lang tid.	 De mener dette gjelder både feilretting og ønske om endringer i 	
brukerflaten til systemet. De utdyper at dette skyldes en konsensusbasert beslutningsmodell hvor 
aktører må være enige om endringer, før endringsønsker sendes til Epic. Respondentene 
opplever at det til syvende og sist er Epic som prioriterer og beslutter eventuelle oppdateringer 
og/eller endringer i Helseplattformen, og at disse prioriteringene ikke alltid er i tråd med 
helsetjenestens ønsker. Respondentene mener dette bidrar til redusert brukervennlighet, 
effektivitet og kvalitet i arbeidet. 	
4.2.3	 	Om Vanylven kommune 
Vanylven er en spesiell kommune i Midt-Norge, som den første og eneste som har alle sine 
helsetjenester på samme journalsystem. Vanylven legesenter, som huser fastleger og legevakten, 
tok i bruk fastlegemodulen i Helseplattformen i desember 2023, og i april 2025 ble resten av 
helsetjenestene koblet på. Vanylven legesenter driftes av kommunen, lik som Øya legesenter i 
Trondheim, og det er kommunen som betaler for Helseplattformen. 
I samtale med helsepersonell i Vanylven kommune uttrykkes det at Helseplattformen oppleves 
som en stor fordel for samhandlingen i kommunen. Tilgang på sanntidsopplysninger fra andre 
helsetjenester gir grunnlag for å ta gode beslutninger i møte med pasienter. Flyten i

Analyse av fordeler og ulemper ved Helseplattformen	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/38	 	38	
 
pasienthåndtering går mye raskere med Helseplattformen, og det oppleves at man sparer mye 
tid på å lete etter informasjon sammenliknet med før innføringen. Kommunikasjon med 
sykehuset fungerer godt, og bidrar til felles forståelse mellom lege, sykehus og hjemmetjeneste. 
Sikker chat fremheves som et kroneksempel på at samhandlingen har blitt bedre. Det trekkes 
frem som en fordel at sykehuset kan be om og lese målinger fra hjemmetjenesten. Lesetilgang i 
ambulansen bidrar til bedre beslutninger ved at enkelte pasienter kan behandles ute og unngå 
unødvendige innleggelser. Helsepersonell i Vanylven opplever at HelsaMi fungerer godt for 
pasientene, både for resepter og å bestille timer, samt å gi pårørende tilgang til helseinformasjon. 	
Det er viktig å dele informasjon med pasientene for å gi dem eierskap til egen helse. 	
Intervju med helsepersonell i Vanylven kommune 
I motsetning til annet helsepersonell Vista Analyse har snakket med, er respondenter fra Vanylven 
fornøyde med legemiddelmodulen. Varsler om feil medisinering oppleves som en god 
sikkerhetsmekanisme som bidrar til økt pasientsikkerhet. 	
4.3	 	Spesialisthelsetjenesten 
Informantene under dette temaet ble bedt om å vurdere fordeler og ulemper innenfor alle 
utredningsområdene. Det er intervjuet respondenter innen både økonomi, helsefag, juss, 
teknologi og organisasjon innenfor ulike områder og på ulike nivåer. Dette inkluder helsepersonell 
i både poliklinikk, akuttmottak, sengepost og psykiatri. 	
4.3.1	 	Fordeler for spesialisthelsetjenesten 
Respondenter i spesialisthelsetjenesten oppgir også at det er en fordel at 	understøtter tilgang til 	
oppdatert og relevant informasjon	23. Det gjelder informasjon om behandling i andre sykehus i 	
regionen, men også lab- og prøvesvar, informasjon om sårstell fra kommunehelsetjenesten og 
informasjon om rus- og psykiatripasienter. Tilgang på informasjon om rus- og psykiatripasienter 
trekkes frem som særlig viktig for akuttmottaket. Sykepleiere trekker frem at de nå opplever å 
være en del av et helhetlig pasientforløp, og mer involvert i pasientbehandlingen. 
Deling av informasjon til og fra laboratorietjenester trekkes frem som særlig positivt. 
Respondentene uttrykker at informasjonsdelingen kan ha ført til 	færre undersøkelser, og mer 	
gjenbruk av tidligere undersøkelser	. Videre uttrykker respondenter innen laboratorietjenester at 	
Helseplattformens beslutningsstøtte og veiledningsmekanismer har ført til økt standardisering av 
prosedyrer. Standardisering av prosedyrer kan ha medført 	økt kvalitet i arbeidet på lab	. 	
Respondentene oppgir at det er en stor fordel at 	ambulansetjenesten	 har tilgang til 	
pasientjournaler gjennom HP Link. Dette gir dem mulighet til å se tidligere og pågående 
behandlinger, samt annen kritisk informasjon som understøtter behandlingen under utrykning. 
Dette øker kvaliteten i behandlingen, og legger til rette for videre behandling i både spesialist- og 
kommunehelsetjenesten. 	
4.3.2	 	Ulemper for spesialisthelsetjenesten 
Samtlige respondenter uttrykker frustrasjon ved brukervennligheten i Helseplattformen. 
Systemet oppleves som tungvint og lite intuitivt. 	De opplever å bruke mer tid på skjerm, og mindre 	
tid på pasienter	. De mener at produktiviteten har blitt lavere sammenliknet med tidligere, og at 	
 	
23 Tilgangen på informasjon trekkes også frem som en ulempe – se mer om dette i kapittel 4.3.2

Analyse av fordeler og ulemper ved Helseplattformen	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/38	 	39	
 
kvaliteten på tjenesten har blitt redusert. Merk at respondentene opplyser om en viss grad av 
variasjon, mellom både sykehus og avdelinger. For det første opplever leger at utfordringene er 
større enn sykepleierne. Det gjelder spesielt bruk av legemiddelmodulen, men også at andre 
oppgaver. For det andre uttrykker de at utfordringene er større i Helse Nord-Trøndelag og Helse 
Møre-Romsdal, enn på St. Olavs. De mener dette skyldes at St. Olavs har brukt systemet lengre 
enn de andre sykehusene. For det tredje er utfordringene større på sengepost, enn i akuttmottak 
og i poliklinikk. På generelt grunnlag viser likevel datagrunnlaget, uavhengig av både stilling, 
avdeling og geografisk lokasjon, at brukere av systemet opplever følgende utfordringer med 
brukervennligheten: 	
 	Systemet krever mange klikk for å utføre enkle oppgaver 	
Respondentene opplever at det kreves mange trykk for å utføre oppgaver i systemer. Det gjelder 
særlig oppgaver hvor det er pasientforløp som krever samhandling mellom ulike enheter i 
sykehuset, for eksempel fra akutt til sengepost. Respondentene i poliklinikk opplyser at systemet 
fungerer godt for pasienter som har et enkelt pasientforløp, mens opplyser at det er krevende 
med inn- og utskrivninger. 	
Systemet er veldig rigid, samtidig som det er veldig mange måter å gjøre ting på. Når det 	
krever så mange klikk for å fullføre en oppgave er det stor sannsynlighet for å gjøre feil. 
Intervju med helsepersonell i spesialisthelsetjenesten 
 	
 	Systemet gir mange varsler som oppleves som irrelevant 	
Respondentene opplever at systemet gir varsler som ikke er til hjelp, og oppleves som irrelevante. 
De uttrykker at varsler kunne vært et nyttig styringsverktøy for å styrke pasientsikkerheten, og 
støtte personell i utførelsen av oppgaver. For å spare tid rapporterer respondentene at de trykker 
bort varsler, uten å ta stilling til varslene. 	
 Mange av varslene er feil eller irrelevante, og det kommer så mange at vi er blitt vant til å 	
trykke dem vekk uten å lese dem. Samtidig savner vi noen varsler som åpenbart ville vært nyttige, 
hvis de var godt utført. 
Intervju med helsepersonell i spesialisthelsetjenesten 
 	
 	Legemiddelmodulen er tungvint, og fungerer ikke etter hensikten 	
Samtlige respondenter opplyser at legemodulen oppleves som tungvint og lite intuitiv, og at den 
ikke fungerer etter hensikten. Utfordringene skyldes flere forhold, men de trekker særlig frem at 
det er vanskelig å finne riktig medikament på grunn av et omfattende kodeverk, at det er for 
mange klikk og at det gis mange unødige varsler. De opplever også at medisiner/resepter 
forsvinner eller at det er duplikater i systemet. Respondentene oppgir at det er vanskelig få 
oversikt over medisiner, og at de bruker mye tid på legemiddelsamstemming. I mange tilfeller er 
det for mange kontaktpunkter og notater som man må lete gjennom. Det oppgis om at 
legemiddellister dobles og tredobles når journalen overføres mellom aktører, og må ryddes 
manuelt. 	
Legemiddelsamstemming tar mye tid, spesielt for pasienter med tidligere innleggelser. 	
Eksempelvis er det håpløst å finne legemidler fra sist gang pasienten var på intensiven. 
Intervju med helsepersonell i spesialisthelsetjenesten

Analyse av fordeler og ulemper ved Helseplattformen	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/38	 	40	
 	
 	Tidkrevende å både legge inn og finne informasjon 	
Respondentene opplever at det er tidkrevende å både legge inn og finne informasjon i 
Helseplattformen. De uttrykker at det er mange måter å registrere informasjon på, og at det ikke 
er enkelt å finne ut hvor informasjonen skal legges. Samtidig opplever de at det er krevende å 
både finne og filtrere relevant informasjon. Informasjonen kan ligge flere steder og det er ikke 
entydig hvordan de skal finne riktig informasjon. De opplever også en overflod av informasjon da 
det ligger informasjon i systemet som ikke er relevant for deres oppgaver. De uttrykker at det er 
mulig å filtrere bort informasjon gjennom å personalisere arbeidsflaten, men at de da er redd for 
å gå glipp av viktig informasjon. De uttrykker frustrasjon over at det selv etter mange runder med 
feilrettinger og forbedringer finnes mange muligheter for å gjøre feil i systemet. 	
Helseplattformen gir information overload. Man må lese gjennom mye informasjon og klikke 	
gjennom mange faner og dokumenter for å finne det man leter etter. Det gjør at viktig 
informasjon ikke fanges opp. 
Intervju med helsepersonell i spesialisthelsetjenesten 
Respondentene trekker frem at innføringen av Helseplattformen har 	betydelige økonomiske 	
konsekvenser	24 for sykehusene. De trekker særlig frem at innføringen har kostet mye penger og 	
ressurser, uten at de opplever økt behandlingskapasitet. De opplever også at det brukes mye 
ressurser på opplæring, både på nye og eksisterende ansatte. Respondentene peker på at mange 
fikk opplæring før systemet var ferdig tilpasset og testet, noe som gjorde opplæring mindre 
relevant. 	
4.4	 	Kort om juridiske konsekvenser 
Nedenfor følger en oppsummering av våre intervjuer og tilbakemeldinger vi har mottatt fra 
informanter, med særlig vekt på rolleforståelse, tilgangsstyring og rutiner og lovforståelse. 
Oppsummeringen bygger på innspill fra et bredt spekter av informanter, inkludert 
kommuneadvokater, personvernombud, helsepersonell og representanter fra ulike kommuner, 
helseforetak og Helseplattformen AS. For ordens skyld presisere vi at punkt 4.4 kun er en 
oppsummering av informantenes innspill, og ikke vår analyse. Denne fremkommer i punkt 7.8. 	
4.4.1	 	Juridiske fordeler 
Flere informanter gir uttrykk for at innføringen av Helseplattformen har gitt flere juridiske 
fordeler, blant annet knyttet til tydeligere rolleforståelse, fokus på tilgangsstyring, utvikling av 
felles rutiner og lovforståelse på tvers av helsetjenestenivåer. 
Flere informanter, særlig fra kommunesiden, peker på at Helseplattformen har bidratt til en mer 
strukturert og tydelig fordeling av ansvar mellom aktørene. Gjennom enkeltvedtak fra Helse- og 
omsorgsdepartementet (HOD) er det et fordelt dataansvar, der Helseplattformen AS er gitt et 
sentralt ansvar, avgrenset mot helsefaglige vurderinger mm. I brev til HOD 26. mai 2025 om 
evaluering av vedtaket, uttaler kommunene: 	
 Vårt samlede standpunkt er at samarbeidet er inngripende for en hel region, så dataansvaret 	
bør reguleres av myndighetene enten i vedtak eller forskrift. Vedtaket har etter vårt syn fungert 
tilfredsstillende på de fleste punkter. 	
 	
24 Se kapittel 6 for nærmere informasjon om kostnadene

Analyse av fordeler og ulemper ved Helseplattformen	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/38	 	41	
 
Noen informanter gir også i intervjuene uttrykk for at innføringen av Helseplattformen er en 
fordel særlig for mindre kommuner med begrenset juridisk kompetanse, som nå får tilgang til 
felles juridisk tolkning og støtte gjennom fellesskapet.	25 Helseplattformen AS trekker også fram 	
at vedtaket innebærer at selskapet slipper administrering av et stort antall avtaler mellom 
partene. 
Med Helseplattformen er det etablert rollebasert tilgangsstyring basert på fastlagte prinsipper. 
Dette innebærer at helsepersonell i prinsippet kun skal få tilgang til informasjon de har tjenstlig 
behov for («need-to-know»), og at det finnes mekanismer som «break the glass» for ytterligere 
tilgang, med krav om begrunnelse. Flere informanter fremhever at dette gir bedre kontroll og 
sikkerhet enn tidligere systemer. 
Flere informanter fremhever at Helseplattformen legger bedre til rette for utvikling av felles 
prosedyrer og dokumentasjonspraksis på tvers av kommuner og helseforetak. Særlig informanter 
fra mindre kommuner opplyser at Helseplattformen gir mulighet for å standardisere rutiner og 
lovforståelse, for eksempel gjennom felles opplæringsplaner, retningslinjer mm. Dette mener de 
at bidrar til økt rettssikkerhet og pasientsikkerhet, samt bedre etterlevelse av lovpålagte krav. 
Helseplattformens organisering og struktur legger til rette for dokumentering i pasientforløpet, 
noe som ifølge noen informanter gir bedre sporbarhet og et mer helhetlig bilde av 
pasientforløpene. 
Ingen av informantene i helseforetak eller kommuner har gitt uttrykk for at de mener at det er 
kontraktsrettslige forhold som er til hinder for at helseforetak eller kommuner beslutter å benytte 
et annet journal- eller samhandlingssystem i fremtiden når kontrakten med Epic utløper. 	
4.4.2	 	Juridiske ulemper 
Enkelte informanter trakk frem flere juridiske utfordringer knyttet til bruk av Helseplattformen, 
særlig innen personvern, dataansvar, tilgangsstyring og dokumentasjon. 
Våre undersøkelser viser at kommunene og helseforetakene har ulikt syn på HOD-vedtaket om 
dataansvar. Som det fremgår over, er kommunene er gjennomgående positive	26, men 	
helseforetakene ønsker en annen løsning for dataansvar i fremtiden, jf. Helse Midt-Norges brev 
til HOD den 1. mai 2025. I brevet uttales at helseforetakene primært ønsker bilaterale avtaler 
som samarbeid om behandlingsrettede helseregistre, jf. Pasientjournalloven § 9. 	
 Helseforetakene ønsker primært at enkeltvedtaket skal oppheves og at dette erstattes med 	
bilaterale avtaler om samarbeid om behandlingsrettede helseregistre, jf. Pasientjournalloven § 9. 
Flere av helseforetakene har peker på at på lengre sikt kan en forskrift være en god løsning. 
Enkelte informanter gir uttrykk for og viser til avviksmeldinger som gjelder 	tilgangsstyring	, 	
eksempelvis at informasjon som ikke er nødvendig for den aktuelle arbeidsoppgaven, likevel er 
tilgjengelig i systemet. Dette reiser, ifølge informantene, spørsmål om tjenstlig behov og 
eventuelt brudd på taushetsplikten for helsepersonell. Selv om tilgangsstyringen i 
Helseplattformen har blitt forbedret, er det fortsatt noe usikkerhet blant enkelte informanter.	27 	
Det er også fortsatt avviksmeldinger til Datatilsynet som gjelder tilgangsstyring. 	
 	
25 Jf. Brev fra Helse Midt-Norge RHF til HOD den 1. mai 2025 
26 Jf. brev fra Trondheim kommune på vegne av deltakerkommunene til HOD 26. mai 2025 
27 For ordens skyld vises til enkeltvedtaket fra HOD hvor det på side 3 fremgår at "Helseplattformen AS vil ikke stille 	
krav til metode, frekvens eller systemer for oppfølging av journaloppslag. Helsevirksomhetene må etablere rutiner 
som er i samsvar med egen bruk av Helseplattformen".

Analyse av fordeler og ulemper ved Helseplattformen	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/38	 	42	
 
Personvernombudene vi har snakket med, vurderer systemet som trygt, men peker blant annet 
på manglende kontrollrutiner og utilstrekkelig bruk av loggdata. 
Usikkerhet om dokumentasjonsplikt i journal ved bruk av sikker chat 	er trukket fram av enkelte 	
informanter. Det er pekt på at Helseplattformen har forbedret dokumentasjonsgrunnlaget 
generelt, men at det gjenstår å avklare hvordan kommunikasjon via chat skal journalføres i 
henhold til gjeldende regelverk, og hvem som er ansvarlig for journalføringen. 
Brukerutvalget har trukket fram enkelte utfordringer med 	deling av sensitiv informasjon med 	
pårørende i HelsaMi.	 Det er vist til usikkerhet om mulighet til å skjerme informasjon og deling av 	
informasjon eksempelvis for minoriteter. 
I tillegg har det fra enkelte informanter vært trukket fram diskusjoner med leverandøren Epic om 
brukervilkår og bruksdata fra HelsaMi til tjenesteutvikling, men her har det vært en utvikling 
høsten 2025, jf. blant annet møtereferat fra Helseplattformens Brukerutvalg 13. oktober 2025. I 
referatet vises det til enighet med Epic om nye vilkår for bruk av HelsaMi-appen. 
Helseplattformen AS har den 21. november 2025 opplyst at nye vilkår for bruk av HelsaMi nå er 
publisert. 
Enkelte informanter har vist til utfordringer med etterlevelse av personvernregelverket, herunder 
at løsningen per i dag ikke har etablert rutiner for 	sletting av pasientdata, 	inkludert i HelsaMi. Alt 	
lagres, og arbeidet med kartlegging og etablering av slettemuligheter er ikke påbegynt ifølge 
enkelte informanter. Fra andre er det vist til at den enkelte aktør må utarbeide rutiner i sin 
organisasjon, og det er brukerveileder i Helseplattformen på hvordan dette skal meldes inn til 
Helseplattformen AS. 
Selv om Helseplattformen har fått forbedret løsninger for 	logging og tilgangskontroll	, er det 	
fortsatt mangler i hvordan loggene brukes og forstås ifølge informantene. 
Grensegangen mellom helsefaglige- og personvernrettslige vurderinger 	skaper ifølge noen 	
informanter utfordringer. Det gjelder eksempelvis rollefordelingen hvor dataansvaret ligger hos 
Helseplattformen AS, mens ansvaret for forsvarlig behandling og pasientsikkerhet ligger hos 
helseforetak, kommuner mv. Dette fremgår eksempelvis av kommunenes brev til HOD 26. mai 
2025. 
Det er fra enkelte informanter også nevnt utfordringer rundt sletting og arkivering av informasjon.

Analyse av fordeler og ulemper ved Helseplattformen	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/38	 	43	
 	
5	 	Statistikk og 
spørreundersøkelser 
Vi beskriver statistikk og trendutvikling av ulike nasjonale indikatorer for helseforetakene og 
kommunene som har innført Helseplattformen. Ved å sammenligne trendutviklingen før og etter 
Helseplattformen for flere kvalitetsindikatorer og andre relevante indikatorer, kan vi vurdere om 
utviklingen i helsetjenesten i Helse Midt-Norge avviker fra den generelle trenden i norsk 
helsevesen. Det er relevant å vite om trendutviklingen er lik eller om den avviker i positiv eller 
negativ retning. Dersom flere indikatorer viser samme trendmønster, kan det si noe om 
utviklingen i helsetjenesten i Helse Midt-Norge sammenliknet med resten av landet. 
Datakilder og utvalgte indikatorer 
Analysen baserer seg på nasjonale kvalitetsindikatorer fra Helsedirektoratet, SAMDATA, 
Samhandlingsbarometeret, Folkehelseinstituttet og SSB. Det er valgt ut indikatorer som er 
relevante for oppdraget, men utvalget er begrenset til indikatorer som har data til og med 2024. 
For ventetider og fristbrudd har vi data tom. andre tertial 2025. Utvalgte indikatorer er i stor grad 
tilknyttet utvikling i spesialisthelsetjenesten. 
I tillegg har vi hentet statistikk om sykefravær fra årsberetningene fra de regionale helse–
foretakene. 
Metode 
Analysen av statistikken er primært deskriptiv og baserer seg på en kombinasjon av visuell 
inspeksjon av grafiske fremstillinger av tidsserier og regresjoner. 
Vi gjør følgende vurderinger av indikatorene: 
1.	 	Trendutvikling relativt til andre:	 Viser om St. Olavs har hatt en bedre, dårligere eller lik 	
utvikling sammenlignet med andre helseforetak etter 2022. Visuelt fremstilt, men også 
basert på regresjonsanalyser. 	
2.	 	Indikatornivå i 2024:	 Viser om indikatorene for St. Olavs ligger høyt, middels eller lavt 	
sammenlignet med gjennomsnittet i andre regionale helseforetak. 	
3.	 	Utvikling i indikatorverdi før og etter 2022	: Viser om St. Olavs har forbedret seg, forverret 	
seg eller ligger på samme nivå som før 2022. 	
Analysen er gjort for helseforetak og kommuner som innførte Helseplattformen i 2022. Årsaken 
til dette er at vi ønsket å få med hvertfall to år med erfaring etter innføringen. Vi gjør derfor 
følgende: 	
 	For indikatorer på HF-nivå: 	Sammenlikner St. Olavs Hospital HF med andre helseforetak	 	
 	For indikatorer på kommune-nivå: 	Indikatorene hentet fra Samhandlingsbarometeret 	
gir også informasjon om spesialhelsetjenesten, selv om dataene er på kommunenivå. Vi 
har valgt å sammenlikne kommeruner som innførte Helseplattformen i 2022 med andre 
kommuner.

Analyse av fordeler og ulemper ved Helseplattformen	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/38	 	44	
 
For å vurdere trenduviklingen sammenliknet med andre har vi kjørt enkle	 regresjoner	 for å teste 	
signifikans og for å kontrollere for systematiske forskjeller mellom helseforetakene og 
kommunene. Vi henviser til vedlegg for mer om resultater og spesifikasjoner for regresjonene. 
Utviklingen i indikatorene for helseforetak og kommuner som koblet seg på i 2023 er fremstilt 
grafisk i vedlegg 1 	Statistikk og trendanalyser	, men analysene presenteres ikke i dette kapittelet. 	
Analysene presenteres i tabeller med ulike fager og forklaringer 
Resultatene er oppsummert i Tabell 5.2 til Tabell 5.13 under. Tabellene gir en forenklet visuell 
oppsummering av indikatorene, der hver celle er fargekodet for å indikere retning i utviklingen: 	
 	Gr	ønn	 indikerer positiv utvikling, som nedgang i ventetid, infeksjoner eller fristbrudd, 	
eller økning i epikriser sendt i tide. 	
 	Oransje	 indikerer negativ utvikling, som økning i kostnader, nedgang i sendte epikriser 	
innen en dag eller nedgang i andel pakkeforløp. 	
 	Hvit 	brukes der utviklingen er lik.	 	
 	Gr	å brukes der utviklingen ikke er konkludert, for eksempel ved store variasjoner eller 	
andre mangler. 	
Vi henviser til vedlegg 1 Statistikk og trendanalyser for mer detaljer og grafiske fremstillinger av 
indikatorene. 
Hvordan tolke tabellene 
Det anbefales å se alle tre kolonner i sammenheng. For eksempel kan en indikator ha negativ 
trendutvikling (oransje), men fortsatt ligge på et høyt indikatornivå (grønn). Dette betyr at St. 
Olavs presterer godt, men at andre helseforetak har forbedret seg enda mer etter 2022. Dette er 
vist i eksempelet under. 
Tabell 5.1 Et utvalgt eksempel for å forklare hvordan tabellen kan tolkes 	 	
Variabler 	
Trendutvikling vs. 	
andre HF 	
Nivå i 2024 vs. 	
andre HF 	
Endring i 	
indikatorverdi før 
og etter 2022 	
Eksempel 1:	 Andel epikriser sendt innen 1 dag etter 	
utskrivning fra TSB 	Mindre oppgang	 	Høyest Samme nivå 	
 
Begrensninger og usikkerhet i analysen 
Resultatene fra analysen må tolkes med varsomhet. Endringer i indikatorene kan være relatert til 
Helseplattformen, men også til andre samtidige forhold. Rapporten gir ikke grunnlag for å trekke 
konklusjoner om årsak og virkning. 
Datagrunnlaget i analysen har noen viktige begrensninger. Siden Helseplattformen ble innført i 
2022, har vi kun to år med tilgjengelige data etter innføringen. Dette gir korte tidsserier, som gjør 
det vanskelig å vurdere langsiktige trender og stabile utviklingsmønstre. I tillegg kan 
datakvaliteten være påvirket av endringer i rapporteringspraksis. 
Pandemien	 bidrar også til usikkerhet i analysen, og er en særlig utfordring ettersom flere 	
indikatorer har relativt korte tidsserier. Flere av årene i datasettet er preget av at helsevesenet 
var i en unormal situasjon, som kan ha påvirket flere av indikatorene. I regresjonsanalysen er

Analyse av fordeler og ulemper ved Helseplattformen	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/38	 	45	
 
pandemien delvis kontrollert for ved hjelp av tidsfaste effekter. Ettersom det er rimelig å anta at 
noen helseforetak ble hardere rammet av pandemien enn andre, justerer ikke analysen for den 
fulle effekten av pandemien. 	
5.1	 	Analyse av indikatorer fra Helsedirektoratet, FHI og SSB 
Analysen av indikatorene fra Helsedirektoratet, FHI og SSB viser et sammensatt bilde av 
utviklingen etter 2022. Sammenlignet med andre helseforetak har St. Olavs hatt en relativt lik 
utvikling på mange indikatorer, men det er også flere områder der trenden avviker. 
Flere indikatorer som viste forverring i 2022-2023 har begynt å vise forbedring i 2024. Dette kan 
tyde på at organisasjonen har passert den mest krevende implementeringsfasen, men de korte 
tidsseriene gjør det vanskelig å trekke konklusjoner om langsiktige effekter. 	
5.1.1	 	Epikriser 
For indikatorer knyttet til andel epikriser sendt innen hhv. en og syv dager etter utskrivning, har 
St. Olavs hatt en relativt lik utvikling sammenlignet med andre Helseforetak. Nivået sammenlignet 
med gjennomsnittet i RHFene utenfor Helse Midt-Norge er varierende. For flere indikatorer har 
St. Olavs en høyere andel sendte epikriser i 2024 enn de hadde før 2022. 
 
Tabell 5.2 Epikriser - Oppsummering av trendanalyser og indikatornivå 
Variabler 	
Trendutvikling vs. 	
andre HF 	
Nivå i 2024 vs. 	
andre HF 	
Endring i 	
indikatorverdi før 
og etter 2022 	
Andel epikriser sendt innen 1 dag etter utskrivning fra 
somatisk helsetjeneste 	Lik 	Lavest 	Høyere nivå 	
Andel epikriser sendt innen 7 dager etter utskrivning fra 
somatisk helsetjeneste 	Lik 	Lavest 	Høyere nivå 	
Andel epikriser sendt innen 1 dag etter utskrivning fra TSB 	Mindre oppgang	 	Høyest 	Samme nivå 	
Andel epikriser sendt innen 7 dager etter utskrivning fra TSB 	Mindre oppgang	 	Høyest 	Samme nivå 	
Andel epikriser sendt innen 1 dag etter utskrivning fra PHV 	Lik 	Midt på 	Høyere nivå 	
Andel epikriser sendt innen 7 dager etter utskrivning fra PHV 	Lik 	Blant de laveste	 	Lavere nivå 	
Merknad: I analysen har vi lagt størst vekt på trendutviklingskolonnen. Grønn skrift indikerer bedre nivå eller 
forbedret utvikling. Rød skrift indikerer dårligere nivå eller forverret utvikling. Grå skrift indikerer hverken høyt eller 
lavt nivå, lik utvikling, eller at datagrunnlaget ikke har gitt grunnlag for å konkludere. 	
5.1.2	 	Pasientsikkerhet 
Innen temaet pasientsikkerhet har vi to indikatorer – andel helsetjenesteassosierte infeksjoner 
blant pasienter på sykehus og andel utsettelser av planlagte operasjoner.

Analyse av fordeler og ulemper ved Helseplattformen	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/38	 	46	
 
Tabell 5.3 Pasientsikkerhet – Oppsummering av trendanalyser og indikatornivå 
Variabler 	
Trendutvikling vs. 	
andre HF 	
Nivå i 2024 vs. 	
andre HF 	
Endring i 	
indikatorverdi før 
og etter 2022 	
Andel helsetjenesteassosierte infeksjoner blant pasienter på 
sykehus 	Større nedgang 	Midt på 	Lavere nivå 	
Andel utsettelser av planlagte operasjoner 	Ikke konkludert 	Midt på 	Høyere nivå* 	
Merknad: I analysen har vi lagt størst vekt på trendutviklingskolonnen. Grønn skrift indikerer bedre nivå eller 
forbedret utvikling. Rød skrift indikerer dårligere nivå eller forverret utvikling. Grå skrift indikerer hverken høyt eller 
lavt nivå, lik utvikling, eller at datagrunnlaget ikke har gitt grunnlag for å konkludere. 
* Indikatoren har forverret seg sammenliknet med før 2022, men utviklingen i 2024 viser forbedring og kan indikere at 
verdien er på vei tilbake til nivået før 2022. 	
5.1.3	 	Pakkeforløp for kreftpasienter 
Et område som har en mindre positiv utvikling til og med 2024 er pakkeforløp for kreftpasienter. 
Her har St. Olavs hatt en svakere utvikling enn andre helseforetak på flere indikatorer knyttet til 
tidsbruk og oppfølging. 
Tabell 5.4 Pakkeforløp for kreftpasienter – Oppsummering av trendanalyser og 	
indikatornivå 	
Variabler 	
Trendutvikling vs. 	
andre HF 	
Nivå i 2024 vs. 	
andre HF 	
Endring i 	
indikatorverdi før 
og etter 2022 	
Andel gjennomførte diagnostiske pakkeforløp innen maksimal 
anbefalt forløpstid 	Ikke konkludert 	Høyest 	Store variasjoner - 
ikke konkludert 	
Andel nye kreftpasienter som inngår i pakkeforløp for 22 
kreftformer 	Ikke konkludert 	Lavest 	Lavere nivå* 	
Andel 24 organspesifikke kreft pakkeforløp gjennomført innen 
standard forløpstid, medikamentell behandling 	Større nedgang 	Midt på 	Lavere nivå 	
Andel 24 organspesifikke kreft pakkeforløp gjennomført innen 
standard forløpstid, strålebehandling 	Ikke konkludert 	Høyest 	Store variasjoner - 
ikke konkludert 	
Andel pakkeforløp for 24 organspesifikke kreftformer 
gjennomført innen standard forløpstid, kirurgisk behandling 	Større nedgang 	Lavest 	Lavere nivå 	
Merknad: I analysen har vi lagt størst vekt på trendutviklingskolonnen. Grøn skrift indikerer bedre nivå eller forbedret 
utvikling. Rød skrift indikerer dårligere nivå eller forverret utvikling. Grå skrift indikerer hverken høyt eller lavt nivå, lik 
utvikling, eller at datagrunnlaget ikke har gitt grunnlag for å konkludere. 
* Indikatoren har forverret seg sammenliknet med før 2022, men utviklingen i 2024 viser forbedring og kan indikere at 
verdien er på vei tilbake til nivået før 2022. 	
5.1.4	 	Vurderingsgaranti 
For indikatorer knyttet til vurderingsgaranti, leverte St. Olavs blant de beste nivåene i 2024, med 
lav andel brudd på vurderingsgarantien innen somatikk og PHV, og høy andel barn og unge til 
vurdering innen ti dager, sammenlignet med gjennomsnittet i RHFene utenfor Helse Midt-Norge.

Analyse av fordeler og ulemper ved Helseplattformen	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/38	 	47	
 
Tabell 5.5 Vurderingsgaranti – Oppsummering av trendanalyser og indikatornivå 
Variabler 	Trendutvikling vs. 	
andre HF 	
Nivå i 2024 vs. 	
andre HF 	
Endring i 	
indikatorverdi før 
og etter 2022 	
Andel brudd på vurderingsgarantien i somatisk helse 	Større nedgang 	Lavest 	Lavere nivå 	
Andel brudd på vurderingsgarantien i PHV 	Lik 	Lavest 	Høyere nivå 	
Barne- og ungdomsgarantien: Andel til behandling innen 65 
dager, PHBU 	
Ikke konkludert Midt på 	Lavere nivå* 	
Barne- og ungdomsgarantien: Andel til vurdering innen 10 
dager, PHBU 	
Ikke konkludert 	Høyest 	Lavere nivå* 	
Merknad: I analysen har vi lagt størst vekt på trendutviklingskolonnen. Grønn skrift indikerer bedre nivå eller 
forbedret utvikling. Rød skrift indikerer dårligere nivå eller forverret utvikling. Grå skrift indikerer hverken høyt eller 
lavt nivå, lik utvikling, eller at datagrunnlaget ikke har gitt grunnlag for å konkludere. 
* Indikatoren har forverret seg sammenliknet med før 2022, men utviklingen i 2024 viser forbedring og kan indikere at 
verdien er på vei tilbake til nivået før 2022. 	
5.1.5	 	Fristbrudd og tilgjengelighet 
For indikatorer knyttet til fristbrudd og tilgjengelighet viser analysen at St. Olavs hadde en 
forverring rundt 2022-2023, men at dette for de fleste indikatorene har normalisert seg i 2024 
og/eller 2025. I 2025 ligger sykehuset blant de beste på fristbrudd, med lavere andel fristbrudd 
enn gjennomsnittet for øvrige helseforetak. Dette representerer en positiv utvikling innen dette 
området. 
Tabell 5.6 Fristbrudd – Oppsummering av trendanalyser og indikatornivå 
Variabler 	
Trendutvikling vs. 	
andre HF 	
Nivå i 2025 vs. 	
andre HF 	
Endring i 	
indikatorverdi før 
og etter 2022 	
Andel fristbrudd for pasienter som har påbegynt helsehjelp i 
TSB ved periodeslutt 	Ikke konkludert*	 	Lavest 	Samme nivå 	
Andel fristbrudd for ventende pasienter i TSB ved periodeslutt	 Ikke konkludert*	 	Lavest 	Samme nivå 	
Andel fristbrudd for pasienter som har påbegynt helsehjelp i 
PHBU 	Ikke konkludert*	 	Midt på 	Samme nivå 	
Andel fristbrudd for ventende pasienter i PHBU ved 
periodeslutt 	Ikke konkludert*	 	Midt på 	Samme nivå 	
Andel fristbrudd for pasienter som har påbegynt helsehjelp i 
somatisk helsetjeneste 	Ikke konkludert*	 	Lavest 	Noe høyere nivå* 	
Andel fristbrudd for ventende pasienter i somatisk 
helsetjeneste ved periodeslutt 	Ikke konkludert*	 	Lavest 	Noe høyere nivå* 	
Andel fristbrudd for pasienter som har påbegynt helsehjelp i 
PHV 	Ikke konkludert*	 	Midt på 	Noe høyere nivå* 	
Andel fristbrudd for ventende pasienter i PHV 	Ikke konkludert*	 	Midt på Samme nivå 	
Merknad: I analysen har vi lagt størst vekt på trendutviklingskolonnen. Grøn skrift indikerer bedre nivå eller forbedret 
utvikling. Rød skrift indikerer dårligere nivå eller forverret utvikling. Grå skrift indikerer hverken høyt eller lavt nivå, lik 
utvikling, eller at datagrunnlaget ikke har gitt grunnlag for å konkludere. 
* Indikatoren hadde en midlertidig forverring i 2022 og 2023, men går mot normalisering i 2025. 	
5.1.6	 	Ventetider 
Også for gjennomsnittlige ventetider, er St. Olavs blant de beste per 2. tertial 2025, med lave eller 
middels nivåer sammenlignet med gjennomsnittet i RHFene utenfor Helse Midt-Norge. 
Tabell 5.7 Ventetid – Oppsummering av trendanalyser og indikatornivå 
Variabler 	Trendutvikling vs. 	Nivå i 2025 vs. 	Endring i

Analyse av fordeler og ulemper ved Helseplattformen	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/38	 	48	
 	
andre HF 	andre HF 	indikatorverdi før 
og etter 2022 	
Gjennomsnittlig ventetid i TSB i antall dager 	Ikke konkludert*	 	Lavest 	Lavere nivå 	
Gjennomsnittlig ventetid i PHBU i antall dager (usikker 
datakvalitet) 	Ikke konkludert*	 	Midt på Samme nivå 	
Gjennomsnittlig ventetid i somatikk i antall dager 	Ikke konkludert*	 	Lavest Samme nivå 	
Gjennomsnittlig ventetid i PHV i antall dager 	Ikke konkludert*	 Blant de laveste	 	Samme nivå 	
Merknad: I analysen har vi lagt størst vekt på trendutviklingskolonnen. Grøn skrift indikerer bedre nivå eller forbedret 
utvikling. Rød skrift indikerer dårligere nivå eller forverret utvikling. Grå skrift indikerer hverken høyt eller lavt nivå, lik 
utvikling, eller at datagrunnlaget ikke har gitt grunnlag for å konkludere. 
*Indikatoren hadde en midlertidig forverring i 2022 og 2023, men går mot normalisering i 2025. 	 	
5.1.7	 	Aktivitet og produktivitet 
I dette kapittelet har vi valgt å vise en samling av flere indikatorer som kan fortelle noe om 
aktivitet og produktivitet. Analysen av disse indikatorene viser et blandet bildet av utviklingen i 
aktivitet og produktivitet for St. Olavs etter 2022 og frem til 2024. Merk at indikatorene må tolkes 
med forsiktighet og at endringer og verdier kan påvirkes av flere faktorer. 
 
Tabell 5.8 Aktivitet og produktivitet – Oppsummering av trendanalyser og indikatornivå 
Variabler 	
Trendutvikling vs. 	
andre HF 	
Nivå i 2024 vs. 	
andre HF 	
Endring i 	
indikatorverdi før 
og etter 2022 	
Andel avviste henvisninger 	Lik 	Høyest 	Høyere nivå 	
Kostnader per DRG-poeng - somatikk, faste priser (2024-
kroner) 	Svakere nedgang	 	Midt på 	Høyere* 	
Kostnader per ISF-poeng – psykisk helsevern og TSB samlet, 
faste priser (2024-kroner) 	Svakere nedgang	 	Høyere 	Noe høyere* 	
DRG-poeng per årsverk – somatikk 	Lik Midt på Samme nivå 	
ISF-poeng per årsverk – psykisk helsevern og TSB 	Ikke konkludert Midt på 	Lavere nivå* 	
Kostnader per oppholdsdøgn – somatikk (inkl. 
overliggerdøgn), faste priser 	Lik 	Høyere 	Høyere nivå 	
Kostnader per oppholdsdøgn – psykisk helsevern og TSB 
(ekskl. overliggerdøgn), faste priser 	Lik 	Lavere 	Høyere nivå 	
Overliggerdøgn for utskrivningsklare pasienter - somatikk, 
regnskapsførte 	- 	- 	Lavere nivå** 	
Overliggerdøgn for utskrivningsklare pasienter – psykisk 
helsevern og TSB, regnskapsførte 	- 	- 	Høyere nivå 	
Antall avtalte årsverk - somatikk 	- 	- 	Relativt stabil 	
Antall avtalte årsverk - psykisk helsevern for barn og unge 	- 	- 	Relativt stabil 	
Antall avtalte årsverk - tverrfaglig spesialisert rusbehandling 	- 	- 	Relativt stabil 	
Antall avtalte årsverk - psykisk helsevern for voksne 	- 	- 	Relativt stabil 	
Kilde: Vista Analyse. 
Merknad: I analysen har vi lagt størst vekt på trendutviklingskolonnen. Grøn skrift indikerer bedre nivå eller forbedret 
utvikling. Rød skrift indikerer dårligere nivå eller forverret utvikling. Grå skrift indikerer hverken høyt eller lavt nivå, lik 
utvikling, eller at datagrunnlaget ikke har gitt grunnlag for å konkludere.	 	
* Indikatoren har forverret seg sammenliknet med før 2022, men utviklingen i 2024 viser forbedring og kan indikere at 
verdien er på vei tilbake til nivået før 2022. 
**Indikatoren har forbedret seg sammenlignet med 2021, men er fremdeles på et høyere nivå sammenlignet med 
2017-2020.

Analyse av fordeler og ulemper ved Helseplattformen	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/38	 	49	
 	
5.2	 	Analyse av indikatorer fra Samhandlingsbarometeret 
Indikatorene hentet fra Samhandlingsbarometeret gir også informasjon om spesial–
helsetjenesten, selv om dataene er på kommunenivå. Ettersom noe av hensikten med 
Helseplattformen er bedre samhandling, er det interessant å se om kommunene som innførte 
Helseplattformen i 2022 har fulgt samme utvikling i indikatorer som reinnleggelser, liggetid og 
innleggelser som kommunegrupper uten HP. Analysen av indikatorene for kommuner som 
innførte Helseplattformen i 2022 viser at disse kommunene har hatt en utvikling som på mange 
indikatorer er lik andre kommuner. Samtidig er det enkelte områder som skiller seg ut, både i 
positiv og i mer usikker retning. 
De mest tydelige positive funnene er knyttet til reinnleggelser, der kommunene som innførte 
Helseplattformen i 2022 har hatt en bedre utvikling enn sammenlignbare kommuner, særlig for 
pasientgrupper med komplekse og kroniske tilstander. Utviklingen innen liggetid og innleggelser 
er mer sammensatt og krever forsiktig tolkning. 	
5.2.1	 	Reinnleggelser og liggetid 
Innen reinnleggelser har kommunene som innførte Helseplattformen i 2022 hatt en mer positiv 
utvikling enn sammenlignbare kommuner for flere nøkkelindikatorer: 	
 	Voksne med flere kroniske lidelser	: Kommunene har hatt en større nedgang i antall 	
reinnleggelser per 1000 innbyggere sammenlignet med andre kommuner. I 2024 ligger 
disse kommunene også blant de laveste på denne indikatoren. 	
 	Pasienter over 70 år	: Tilsvarende positiv utvikling observeres for pasienter over 70 år, 	
der kommunene har hatt en større nedgang i reinnleggelser og ligger lavest i 2024. 	
 	Skrøpelige eldre (75+)	: For både noe skrøpelige og skrøpelige eldre pasienter viser 	
tallene færre reinnleggelser. 	
Færre reinnleggelser kan være et tegn på bedre oppfølging av pasienter og mer effektiv 
informasjonsdeling mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Dette er 
spesielt relevant for pasientgrupper med komplekse og kroniske tilstander som krever koordinert 
behandling på tvers av tjenestenivåer. 
For skrøpelige eldre ser vi en interessant kombinasjon av funn: Det er en forbedring i antall 
reinnleggelser, samtidig som liggetiden har økt. En mulig forklaring kan være forbedret 
samhandling. 
For liggetid er trenden og nivået for St. Olavs variert. Det er en reduksjon for skrøpelige eldre og 
voksne med alvorlige psykiske lidelser. Mens det har vært en økning i median liggetid for voksne 
med flere kroniske lidelser. 
Tabell 5.9 Reinnleggelser – Oppsummering av trendanalyser 
Variabler 	
Trendutvikling vs. 	
andre HF 	
Nivå i 2024 vs. 	
andre HF 	
Endring i 	
indikatorverdi før 
og etter 2022 	
Reinnleggelser per 1000 innbygger - noe skrøpelige 
pasienter (75+)	 	Ikke konkludert	 	Blant de laveste	 	Lavere nivå	 	
Reinnleggelser per 1000 innbygger - skrøpelige pasienter 
(75+)	 	Lik	 	Blant de laveste	 	Lavere nivå	 	
Reinnleggelser per 1000 innbygger for voksne med flere 
kroniske lidelser	 	Større nedgang	 	Lavest	 	Lavere nivå

Analyse av fordeler og ulemper ved Helseplattformen	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/38	 	50	
 
Reinnleggelser per 1000 innbygger for pasienter 0-69 år	 	Lik	 	Midt på	 	Samme nivå	 	
Reinnleggelser per 1000 innbygger for pasienter 70+ år	 	Større nedgang	 	Lavest	 	Lavere nivå	 	
Kilde: Vista Analyse. 
Merknad: I analysen har vi lagt størst vekt på trendutviklingskolonnen. Grønn skrift indikerer bedre nivå eller 
forbedret utvikling. Rød skrift indikerer dårligere nivå eller forverret utvikling. Grå skrift indikerer hverken høyt eller 
lavt nivå, lik utvikling, eller at datagrunnlaget ikke har gitt grunnlag for å konkludere. 
 
Tabell 5.10 Liggedager - Oppsummering av trendanalyser 
Variabler 	
Trendutvikling vs. 	
andre HF 	
Nivå i 2024 vs. 	
andre HF 	
Endring i 	
indikatorverdi før 
og etter 2022 	
Skrøpelige eldre - liggedager per 1000 innbygger	 	Større nedgang*	 Blant de høyeste*	 	Lavere nivå*	 	
Voksne (18+) med flere kroniske lidelser - liggedager per 
1000 innbygger	 	Større økning*	 	Høyest*	 	Høyere nivå*	 	
Voksne (18+) alvorlige psykiske lidelser - liggedager per 
1000 innbygger	 	Ikke konkludert	 	Blant de laveste*	 	Lavere nivå*	 	
Barn og unge (somatikk) - liggedager per 1000 innbygger	 	Ikke konkludert	 	Midt på	 	Store variasjoner – 
ikke konkludert	 	
Barn og unge (0-20 år) psykisk helsevern - liggedager per 
1000 innbygger	 	Lik	 	Lavest*	 	Høyere nivå*	 	
Kilde: Vista Analyse. 
Merknad: I analysen har vi lagt størst vekt på trendutviklingskolonnen. Grønn skrift indikerer bedre nivå eller 
forbedret utvikling. Rød skrift indikerer dårligere nivå eller forverret utvikling. Grå skrift indikerer hverken høyt eller 
lavt nivå, lik utvikling, eller at datagrunnlaget ikke har gitt grunnlag for å konkludere. 
*Det er ikke hensiktsmessig å tolke om trenden er positiv (grønn) eller (negativ), endringer i antall liggedager kan 
tolkes på flere måter. Variablene er derfor satt i grå. 	
5.2.2	 	DRG-poeng 
Analysen viser en økning i kirurgiske og medisinske DRG-poeng per 1000 innbyggere for 
kommunene som innførte Helseplattformen i 2022. Økningen i DRG-poeng per 1000 innbygger 
kan skyldes flere forhold: 	
 	Økt operasjonskapasitet ved sykehusene 	
 	Hyppigere henvisninger fra kommunehelsetjenesten 	
 	Endringer i pasientsammensetning 	
 	Endret registreringspraksis 	
Det er ikke mulig å fastslå årsaken til denne utviklingen ut fra datagrunnlaget alene. 
Tabell 5.11 DRG-poeng - Oppsummering av trendanalyser 
Variabler 	
Trendutvikling vs. 	
andre HF 	
Nivå i 2024 vs. 	
andre HF 	
Endring i 	
indikatorverdi før 
og etter 2022 	
Kirurgiske DRG-poeng per 1000 innbygger	 	Større økning	 	Høyest	 	Høyere nivå	 	
Medisinske DRG-poeng per 1000 innbygger	 	Større økning	 	Blant de høyeste	 	Høyere nivå	 	
Kilde: Vista Analyse. 
Merknad: I analysen har vi lagt størst vekt på trendutviklingskolonnen. Grønn skrift indikerer bedre nivå eller 
forbedret utvikling. Rød skrift indikerer dårligere nivå eller forverret utvikling. Grå skrift indikerer hverken høyt eller 
lavt nivå, lik utvikling, eller at datagrunnlaget ikke har gitt grunnlag for å konkludere. 
*Det er ikke hensiktsmessig å tolke om trenden er positiv (grønn) eller (negativ), endringer i antall innleggelser kan 
tolkes på flere måter. Variablene er derfor satt i grå.

Analyse av fordeler og ulemper ved Helseplattformen	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/38	 	51	
 	
5.2.3	 	Akuttmedisinske innleggelser og innleggelser 
Når det gjelder innleggelser, er bildet mer sammensatt. Kommunene ligger blant de laveste eller 
lavere enn gjennomsnittet på de fleste indikatorer. En nedgang i antall innleggelser kan tolkes på 
ulike måter: 	
 	Negativ tolkning: Redusert antall innleggelser kan være et tegn på mindre effektivitet, 
der pasienter ikke får nødvendig behandling eller opplever redusert tilgjengelighet til 
spesialisthelsetjenesten. 	
 	Positiv tolkning: Det kan også tyde på bedre samhandling, der kommunehelsetjenesten 
fanger opp behandlingsbehov tidligere og forebygger unødvendige innleggelser. 	
På grunn av denne tolkningsusikkerheten er det vanskelig å konkludere entydig om utviklingen er 
positiv eller negativ. 
Tabell 5.12 Antall innleggelser - Oppsummering av trendanalyser 
Variabler 	
Trendutvikling vs. 	
andre HF 	
Nivå i 2024 vs. 	
andre HF 	
Endring i 	
indikatorverdi før 
og etter 2022 	
Skrøpelige eldre - Innleggelser per 1000 innbygger	 	Større nedgang	 	Lavest	 	Nedgang	 	
Voksne 18+ med flere kroniske lidelser - Innleggelser per 
1000 innbygger	 	Lik	 	Midt på	 	Nedgang	 	
Voksne med alvorlige psykiske lidelser - innleggelser per 
1000 innbygger	 	Større nedgang	 	Lavest	 	Nedgang	 	
Barn og unge (somatikk) - innleggelser per 1000 innbygger	 	Ikke konkludert	 	Blant de høyeste	 	Økning	 	
Barn og unge (0-20 år) psykisk helsevern - innleggelser per 
1000 innbygger	 	Lik	 	Lavest	 	Relativt stabil	 	
Kilde: Vista Analyse. 
Merknad: I analysen har vi lagt størst vekt på trendutviklingskolonnen. Grønn skrift indikerer bedre nivå eller 
forbedret utvikling. Rød skrift indikerer dårligere nivå eller forverret utvikling. Grå skrift indikerer hverken høyt eller 
lavt nivå, lik utvikling, eller at datagrunnlaget ikke har gitt grunnlag for å konkludere. 
*Det er ikke hensiktsmessig å tolke om trenden er positiv (grønn) eller (negativ), endringer i antall innleggelser kan 
tolkes på flere måter. Variablene er derfor satt i grå. 
 
Tabell 5.13 Akuttmedisinske innleggelser - Oppsummering av trendanalyser 
Variabler 	
Trendutvikling vs. 	
andre HF 	
Nivå i 2024 vs. 	
andre HF 	
Endring i 	
indikatorverdi før 
og etter 2022 	
Akutt medisinske innleggelser (0-2 døgn) for pasienter 0-	79 	
år, per 1000 innbygger	 	Lik	 	Blant de laveste	 	Nedgang	 	
Akutt medisinske innleggelser (0-2 døgn) for pasienter 80+ 
år, per 1000 innbygger	 	Lik	 	Lavest	 	Nedgang	 	
Akutt medisinske innleggelser for pasienter 0-79 år, per 
1000 innbygger	 	Lik	 	Blant de laveste	 	Nedgang	 	
Akutt medisinske innleggelser for pasienter 80+ år, per 
1000 innbygger	 	Ikke konkludert	 	Blant de laveste	 	Store variasjoner – 
ikke konkludert	 	
Kilde: Vista Analyse. 
Merknad: I analysen har vi lagt størst vekt på trendutviklingskolonnen. Grønn skrift indikerer bedre nivå eller 
forbedret utvikling. Oransje skrift indikerer dårligere nivå eller forverret utvikling. Grå skrift indikerer hverken høyt eller 
lavt nivå, lik utvikling, eller at datagrunnlaget ikke har gitt grunnlag for å konkludere. 
*Det er ikke hensiktsmessig å tolke om trenden er positiv (oransje) eller (negativ), endringer i antall innleggelser kan 
tolkes på flere måter. Variablene er derfor satt i grå.

Analyse av fordeler og ulemper ved Helseplattformen	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/38	 	52	
 	
5.3	 	Sykefravær i de regionale helseforetakene 
Det er innhentet statistikk over sykefravær fra de regionale helseforetakene sine årsberetninger. 
Sykefraværet i Helse Midt-Norge RHF har ligget relativt stabilt over tid og var 9,1Prosent i 2024 
og 8,9 prosent i 2024. Det er sammenlignbart med øvrige helseregioner. Helse Nord RHF hadde 
et gjennomsnittlig sykefravær på 9,5 prosent, Helse Vest RHF på 7,98 prosent, og Helse Sør-Øst 
RHF på 7,7 prosent i 2024. 	
5.4	 	Varsler og tilsyn 
Statistikk og beskrivelser om varsler og tilsyn knyttet til innføringen av Helseplattformen er hentet 
fra Datatilsynet, Helsetilsynet, Statsforvalteren og Norsk pasientskadeerstatning (NPE) gjennom 
intervjuer og tilgjengelig statistikk på deres nettsider. Vi henviser til vedlegg 2 tilsyn og varsler for 
mer detaljer. 	
5.4.1	 	Datatilsynet 
Antall varsler om brudd på personopplysningssikkerheten til Datatilsynet har økt fra 2022 til 2024. 
Mens det var relativt få varsler i 2022, økte antallet betydelig i 2023 og holdt seg høyt i 2024. 
Økningen kan både skyldes flere faktiske brudd i forbindelse med innføringen av et nytt og 
komplekst system, og/eller en forbedret rapporteringskultur. De vanligste typene brudd er 
knyttet til tilgangsstyring og uautorisert tilgang til personopplysninger. Datatilsynet opplyser om 
at Helseplattformen AS i stor grad har forbedret sin oppfølging og håndtering av avvik, og at 
mange av varslene som kommer i dag er mindre alvorlige, og ofte skyldes menneskelig svikt heller 
enn systemet, for eksempel knyttet til oppsett av tilganger. 	
5.4.2	 	Helsetilsynet 
Antall varsler om alvorlige hendelser til Helsetilsynet fra Helse Midt-Norge har holdt seg relativt 
stabilt og på linje med andre helseregioner i perioden 2019-2024. Det var imidlertid en liten 
midlertidig økning i 2023, særlig ved St. Olavs Hospital, som innførte Helseplattformen i 
november 2022. Økningen kan tyde på utfordringer i innføringsfasen, men kan også reflektere 
bedre varslingssystem og økt bevissthet om varslingsrutiner. I 2024 har varslene normalisert seg 
igjen. 
 
Figur 5.1 Alvorlige hendelser meldt til Helsetilsynet, fordelt på RHF. 	
 	
Kilde: Vista Analyse basert på data fra Helsetilsynets nettsider (2025).	 	
0	
100
200
300
400
500
600
700	
2019 2020 2021 2022 2023 2024	
Antall alvorlige varsler	
Helse Sør-Øst
Helse Vest
Helse Midt
Helse Nord

Analyse av fordeler og ulemper ved Helseplattformen	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/38	 	53	
 	
5.4.3	 	Statsforvalteren 
Statsforvalteren mottok mange varsler i starten av innføringen, med en markant økning i 2023. 
Antall saker har gått ned i 2024. Utfordringsbildet har endret seg over tid, men statsforvalteren 
uttrykker at de viktigste bekymringsområdene som utpeker seg i 2025 er: 	
 	Legemiddelhåndtering	: Særlig utfordringer med samstemming av legemidler, 	
hjemforordninger og forskrivningsmodulen ved pasientoverføringer. 	
 	Personvern og tilgangsstyring	: Bekymringer om at helsepersonell har tilgang til mer 	
informasjon enn nødvendig. 	
5.4.4	 	Pasient- og brukerombudet 
Pasient- og brukerombudet (POBO) skal bidra til å sikre at pasienter får ivaretatt sine rettigheter 
og at deres erfaringer brukes til å forbedre helse- og omsorgstjenestene. POBO mottar varsler og 
henvendelser fra pasienter, pårørende og helsepersonell. Typiske henvendelser om 
Helseplattformen til ombudet er 	
 	Varsler om forsinket behandling på grunn av innføring av Helseplattformen. 	
 	Brudd på rett til journalinnsyn og brudd på taushetsplikten. 	
 	Spørsmål om brudd på forsvarlighet og prognosetap. 	
5.4.5	 	Pasientskadeerstatning 
Data fra Norsk pasientskadeerstatning (NPE) viser at Helse Midt-Norge har fulgt samme utvikling 
som andre helseregioner når det gjelder antall mottatte saker, antall vedtak og andel medhold. 
Det er ingen indikasjoner på at innføringen av Helseplattformen har ført til en avvikende utvikling 
i behandlingsrelaterte skader sammenlignet med øvrige regioner. 
 
Figur 5.2 Antall vedtak 	
 	
Kilde: Vista Analyse basert på statistikk fra Norsk pasientskadeerstatnings statistikkportal. Merk at 2025 ikke kan 	
sammenlignes med øvrige år, ettersom det ikke foreligger data for hele året. 	
5.5	 	Andre spørreundersøkelser 
Det er gjennomført en rekke spørreundersøkelser som er relevant for å vurdere fordeler og 
ulemper ved Helseplattformen. Undersøkelsene er gjennomført av ulike aktører og institusjoner, 
inkludert Helsedirektoratet, helseforetak, kommuner, forskningsinstitusjoner og fagforeninger. 
De ulike spørreundersøkelsene er gjennomført med ulike metoder, med ulike utvalg, til ulike tider 	
0	
500	
1000
1500
2000	
2020 2021 2022 2023 2024 2025	
Antall vedtak	
Helse Midt-Norge
Helse Nord
Helse Vest
Helse Sør-Øst

Analyse av fordeler og ulemper ved Helseplattformen	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/38	 	54	
 
og med ulike formål. Vår oppsummering av hovedfunn på tvers av undersøkelsene må derfor 
tolkes med varsom. 
I spesialisthelsetjenesten presenteres Helsepersonellundersøkelsen, ForBedring 2025, 
Legeforeningens EPJ-termometer, Riksrevisjonens undersøkelse ved St. Olavs, og Sintef/NTNU-
analyse. I kommunehelsetjenesten presenteres undersøkelser fra Levanger og Ålesund 
kommuner, Øya Legesenter, samt Statsforvalterens kartlegging blant sykehjemsleger. 
Hovedfunn på tvers av undersøkelsene er: 	
 	Brukervennlighet	: De fleste undersøkelser viser at helsepersonell opplever systemet 	
som tidkrevende, lite intuitivt og med mye ikke-relevant informasjon. Administrative 
oppgaver tar lengre tid enn før. 	
 	Positiv utvikling over tid	: Både Helsepersonellundersøkelsen og ForBedring viser at 	
negative erfaringer blir mindre utbredte og mindre sterke over tid. 	
 	Informasjonstilgang	: Et positivt funn er forbedret tilgang til informasjon på tvers av 	
tjenestenivåer. Dette fremheves særlig i kommuneundersøkelsene fra Levanger og 
Ålesund. 	
 	Legemiddelhåndtering	: Flere undersøkelser trekker frem utfordringer med 	
medisinlister, legemiddelsamstemming og dosering. Statsforvalterens undersøkelse 
blant sykehjemsleger viser at et flertall mener pasientsikkerheten ved 
legemiddeladministrasjon ikke er bedret. 	
 	Opplæring	: Gjennomgående misnøye med opplæringen, særlig i 	
kommunehelsetjenesten.

Analyse av fordeler og ulemper ved Helseplattformen	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/38	 	55	
 	
6	 	Kostnader 
Dette kapittelet gir en oversikt over kostnadene knyttet til Helseplattformen fra oppstart i 2019 
til i dag, og viser hvordan kostnadene fordeler seg mellom helseforetak og kommuner. 
Det oppdaterte kostnadsbildet er basert på Helseplattformens årsberetning for 2024, samt 
intervjuer og tilsendt informasjon fra Helseplattformen AS, Trondheim kommune, Ålesund 
kommune og Helse Vest RHF. 
For å bygge kunnskap og forståelse har vi også innhentet kostnadsdata fra Helse Vest og 
kommuner som ikke er tilknyttet Helseplattformen. Dette er ikke ment som direkte 
sammenligninger, ettersom systemene er svært ulike i omfang, funksjonalitet og organisering. 
Formålet er å gi kontekst og øke forståelsen for kostnadsnivået på tvers av ulike regioner og 
kommuner. 	
6.1	 	Kostnader og finansiering av Helseplattformen 
Ifølge årsberetningen til Helseplattformen AS for 2024 (Helseplattformen AS , 2024) 
oppsummerer de totale investeringer seg til 3.302,5 millioner kroner ved utgangen av 2024. 
Selskapets langsiktige gjeld var på 3.444 millioner kroner og er statlige lån som betales tilbake 
over tid. 
Selskapet hadde for 2024 et underskudd på 270,6 millioner kroner og en negativ egenkapital pr 
31.12 på 682,8 millioner kroner. Den negative egenkapitalen er planlagt og reetableres gjennom 
positive resultater fra tjenesteavtalene i årene fremover. Ifølge Helseplattformen AS forventer de 
at regnskapet skal vise overskudd fra og med 2026. Overskuddet skal brukes til nedbetaling av lån 
og oppbygging av egenkapital. 
Helseplattformen AS leverer én felles digital journalløsning til kommuner og helseforetak i Midt-
Norge. Finansieringen baseres på statlige lån som administreres av Helseplattformen AS. Hvert 
helseforetak og hver kommune betaler sin andel av kostnadene. Statslånet konverteres til 
tilskudd for den andel av kommuner og fastleger som eventuelt ikke tar løsningen i bruk. 
 
Kommuner og helseforetak har valgt ulike betalingsmodeller	: 	
 	Helseforetakene, representert ved Helse Midt-Norge RHF, har valgt å fordele 
investeringskostnadene frem til 2040 og betaler gradvis ned sin andel gjennom årlige 
avdrag og renter gjennom tjenesteavtalen. 	
 	Kommunene betaler hele investeringsbeløpet som engangsbetaling når de tar systemet 
i bruk. Kommunene som har innført Helseplattformen har derfor kapitalkostnader via 
egne regnskaper. 	
6.1.1	 	Tjenesteavtaler og kostnadstyper 
Tjenesteavtalene er grunnlaget for Helseplattformens langsiktige økonomi. Avtalene er inngått 
mellom Helseplattformen AS og helseforetak og kommuner som har tatt løsningen i bruk. 
Avtalene faktureres forskuddsvis for å sikre driftslikviditet. 
Kostnadstyper i avtalen dekker:

Analyse av fordeler og ulemper ved Helseplattformen	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/38	 	56	
 	
 	Årlig lisenspris	 (avdrag lån – gjelder kun HF’ene): Helseforetakene nedbetaler sin 	
investering til hovedprosjektet via tjenesteavtalen over en periode på 18 år, løsningen 
skal være nedbetalt i 2040. 	
 	Vedlikeholdsavgift på programvare	: Vedlikeholdskostnader til Epic og IBM. 	
 	Vedlikeholdsavgift på teknisk driftsplattform	: Vedlikeholdskostnader som betales til 	
Hemit HF for teknisk plattform. 	
 	Årlige utgifter til tjenesteleveranse	: Dette er kostnader til bemanning, driftskostnader 	
som understøtter tjenesteleveransene som husleie, IT- og kontorkostnader, reise- og 
kurskostnader, drift av støttesystemer og øvrige indirekte kostnader for å drifte og 
vedlikeholde løsningen for kundene. 
 	
Opprinnelig skulle felleskostnader fordeles 70/30, mellom helseforetak og kommuner. 
Helseforetakene dekker 70 prosent og kommunene dekker 30 Prosent. 
Den tekniske infrastrukturen som Helseplattformen bygger på, driftes av Hemit HF. Dette skjer 
gjennom en avtale der Helseplattformen AS kjøper driftstjenester fra Hemit. For den tekniske 
driftsplattformen er det lagt til grunn en egen fordelingsnøkkel på 80/20, der helseforetakene 
finansierer 80 prosent av kostnaden – også for aktører som ikke tar løsningen i bruk. 	
6.1.2	 	Kostnader for helseforetakene per år 
Tabell 6.1 viser hva Helseplattformen AS har fakturert, og kommer til å fakturere, 
helseforetakene. Dette er avtalt i tjenesteavtalene. For årene 2025 til 2029 er det oppgitt 
budsjetterte og estimerte kostnader. For år 2025 er det estimert at helseforetakene skal betale 
833,4 millioner kroner til Helseplattformen AS. 
Årlig lisenskostnad til avdrag av lån gjelder kun for helseforetak. 
Kostnadsfordeling mellom de tre helseforetakene bygger på nøkkeltall Helseplattformen AS 
mottar fra Helse Midt-Norge RHF hvert år. Fordelingsnøklene for 2025 har vært: 	
 	St. Olavs: 50,52 prosent 	
 	HMR: 32,72 prosent 	
 	HNT: 16,76 prosent 	
Helseforetakene vil også ha lokale kostnader tilknyttet drift og forvaltning av Helseplattformen, 
disse kostnadene er ikke kartlagt.

Analyse av fordeler og ulemper ved Helseplattformen	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/38	 	57	
 
Tabell 6.1 Oversikt over hva Helseplattformen AS har fakturert og planlegger å 	
fakturere helseforetakene per år, i løpende millioner kroner. 	
Kategori 2023 2024 2025*	 	2026* 2027*	 	2028* 2029*	
Drift og forvaltning 	
 	
 	
Vedlikeholdsavgift på programvare 99,5 111,6 114,7	 	114,7 114,7	 	114,7 114,7	
Vedlikeholdsavgift på teknisk 
driftsplattform 	
68,1 74,9 79,2	 	79,2 79,2	 	79,2 79,2	
Årlige utgifter til tjenesteavtale 146,3 237,2 260,1	 	260,1 260,1	 	260,1 260,1	
Forbruksbaserte tjenester 0,0 0,0 9,4	 	12,0 12,0	 	12,0 12,0	
Vedlikeholdsavgift av utvikling 0,0 0,0 2,8	 	6,0 9,0	 	12,0 15,0	
Sum drift og forvaltning under 
tjenesteavtale 	
314,0	423,7	486,2	 	472,0	475,0	 	478,0	481,0	
Finansieringskostnader 	 	 	
Årlig lisenspris (avdrag lån) 158,6 158,6 178,6	 	190,9 190,9	 	190,9 190,9	
Finanskostnader (HMP** 
investering) 	
46,5 135,0 155,8	 	121,0 95,6	 	87,4 80,4	
Sum finansieringskostnader 205,1	293,6	334,4	 	311,9 287,4	 	278,3 271,3	
Tilleggsbestillinger 	 	 	
Omgjøringer og utvikling 0,0 0,0 32,8	 	34,0 50,7	 	52,8 53,0	
Sum tjenesteavtale og bestillbare 
prosjekter 	
0,0	0,0	32,8	 	34,0	50,7	 	52,8	53,0	
Sum tjenesteavtale inkl. finansiering 
og tilleggsbestilling 	
519,1 717,3 833,4	 	817,9 813,1	 	809,1 805,3	
Kilde: Vista Analyse basert på data fra Helseplattformen AS (per e-post). 
* Budsjetterte og estimerte kostnader. 
**HMP: Helseplattformen hovedprosjekt (Helseplattformen Main Project). 	 	
 	
6.1.3	 	Kostnader for kommunene per år 
Tabell 6.2 og Tabell 6.3 gir en oversikt over hva Helseplattformen AS har fakturert og planlegger 
å fakturere kommunene per år i perioden 2023 til 2026. Til sammen vil Helseplattformen AS 
fakturere kommunene for 67,5 millioner kroner i 2025. 
Tabell 6.2 Oversikt over hva Helseplattformen AS har fakturert og planlegger å 	
fakturere Trondheim kommune per år, i løpende millioner kroner. 	
Kategori 2023 2024 2025* 2026*
Vedlikeholdsavgift på programvare 9,9 10,0 10,5 10,5
Vedlikeholdsavgift på teknisk driftsplattform 3,7 4,0 4,5 4,8
Årlige utgifter til tjenesteleveranse 16,0 24,8 27,3 29,6
Sum 29,6 38,8 42,2 44,9
Kilde: Vista Analyse basert på data fra Helseplattformen AS. 
* Budsjetterte kostnader.

Analyse av fordeler og ulemper ved Helseplattformen	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/38	 	58	
 
Tabell 6.3 Oversikt over hva Helseplattformen AS har fakturert og planlegger å 	
fakturere de øvrige kommune som har innført Helseplattformen per år, i 
løpende millioner-kroner. 	
Kategori 2023 2024 2025* 2026*
Vedlikeholdsavgift på programvare 6,5 13,5 16,8 17,2
Vedlikeholdsavgift på teknisk driftsplattform 2,6 5,4 7,2 8,1
Årlige utgifter til tjenesteleveranse 16,1 33,4 43,6 44,4
Sum 25,2 52,3 67,5 69,7
Kilde: Vista Analyse basert på data fra Helseplattformen AS. 
* Budsjetterte kostnader. 
 
Tabell 6.4 Fordeling av fakturerte kostnader fra Helseplattformen AS for de øvrige 	
kommunene i 2025, i tusen 2025-kroner. 	
Kommune Beløp	 	Kommune	 	Beløp	 	Kommune	 	Beløp	 	Kommune	 	Beløp	 	
Aukra 763	 	Levanger	 	4 307	 	Røros	 	1 200	 	Vanylven	 	684	 	
Fjord 570	 	Melhus	 	3 578	 	Selbu	 	889	 	Verdal	 	3 202	 	
Haram 1 960	 	Midtre Gauldal	 	1 356	 	Skaun	 	1 789	 	Vestnes	 	1 504	 	
Heim 1 288	 	Molde	 	6 837	 	Smøla	 	478	 	Ørland	 	2 196	 	
Hitra 1 094	 	Oppdal	 	1 515	 	Sula	 	1 994	 	Åfjord	 	928	 	
Holtålen 442	 	Os	 	442	 	Sunndal	 	1 515	 	Ålesund	 	12 147	 	
Hustadvika 2 849	 	Rauma	 	1 527	 	Surnadal	 	1 276	 	 	 	
Indre Fosen 2 163	 	Rennebu	 	547	 	Tingvoll	 	672	 	 	 	
Kristiansund 5 173	 	Rindal	 	444	 	Tydal	 	182	 	 	 	
Kilde: Vista Analyse basert på data fra Helseplattformen AS. 
 
I tillegg kommer lokale kostnader for å drifte og forvalte Helseplattformen i hver enkelt 
kommune. 	
6.1.3.1	 	Totale kostnader for Trondheim og Ålesund kommune 
Vi har innhentet erfaringstall fra Trondheim og Ålesund, som gir et innblikk i kommunenes 
kostnadsbilde etter innføringen av Helseplattformen. Informasjonen viser at begge kommuner 
har fått betydelige kostnadsøkninger. Det understrekes at det er snakk om to ulike systemer før 
og etter innføringen, og at kostnadene derfor ikke er direkte sammenlignbare. Fremstillingen er 
deskriptiv og inkluderer både sentrale kostnader til Helseplattformen og lokale kostnader knyttet 
til drift og forvaltning. 
Trondheim kommune 
Trondheim kommunen innførte Helseplattformen i mai 2022. Ifølge Trondheim kommune 
medfører Helseplattformen en økning i årlige driftskostnader sammenliknet med før

Analyse av fordeler og ulemper ved Helseplattformen	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/38	 	59	
 
Helseplattformen. For 2024 er de totale driftskostnadene beregnet til 77,7 millioner kroner	28. 	
Dette gir en årlig kostnad per innbygger på 359 kroner. 
Oppgavefellesskapet, som består av fageksperter som støtter brukerne på tvers av kommunene, 
har en samlet kostnad på rundt 10 millioner kroner. Denne kostnaden fordeles mellom 
deltakende kommuner og representerer en stordriftsfordel gjennom samlet ressurspool. 
Trondheim betalte 4,4 millioner kroner for dette i 2024. 
En observasjon av Trondheim kommune er at forventningene om reduserte lokale drifts- og 
vedlikeholdskostnader ikke har blitt realisert. Personellbehovet for drift og support er tilnærmet 
uendret sammenlignet med tidligere systemer. 
Tabell 6.5 Trondheim kommune sine kostnader for Helseplattformen i 2024 
Trondheim kommune 2024
Kapitalkostnader (avskrivningsperiode 15 år) 32,7 millioner kroner
Lisenskostnader til Epic og underleverandører 40,6 millioner kroner
Lokale driftskostnader 4,4 millioner kroner
Totale driftskostnader 77,7 millioner kroner
Kostnader per innbygger for 2024* 359 kroner per innbygger
Kilde: Vista Analyse basert på data fra Trondheim kommune. 
* Trondheim kommune hadde om lag 216 500 innbyggere (per 1. januar 2025, SSB). 
Ålesund kommune 
Ålesund kommune innførte Helseplattformen i april 2023. Også Ålesund kommune rapporterer 
om økte kostnader sammenliknet med tidligere. Til sammen hadde Ålesund drift- og 
forvaltningskostnader lik 25,1 millioner kroner i 2024. Dette gir en årlig kostnad per innbygger på 
425 kroner. I tillegg har de rundt 3 årsverk som jobber sentralt med Helseplattformen. 
Tabell 6.6 Ålesund kommune sine kostnader for Helseplattformen i 2024 
Ålesund kommune 2024
Kapitalkostnader (avskrivningsperiode 15 år) 9,1 millioner kroner
Lisenskostnader til Epic og underleverandører 12,9 millioner kroner
Lokale driftskostnader 3 millioner kroner
Totale driftskostnader 25,1 millioner kroner
Kostnader per innbygger for 2024* 425 kroner per innbygger
Kilde: Vista Analyse basert på data fra Ålesund kommune. 
* Ålesund kommune hadde litt over 59 000 innbyggere (per 1. januar 2025,SSB).	 	
6.2	 	Totale kostnader: Lokale- og sentrale kostnader 
De totale kostnadene for å innføre Helseplattformen består av både lokale og sentrale kostnader. 
Riksrevisjonen anslo at de samlede kostnadene til forberedelser, utvikling og innføring av 
Helseplattformen i helseforetak, kommuner og fastleger var om lag 6,7 milliarder kroner per 
oktober 2024. Riksrevisjonen estimerte at det for primærhelsetjenesten hadde kostet over 1,75 
milliarder kroner, fordelt på 165 millioner korner i lokale innføringskostnader og 1,59 milliarder 
sentrale innføringskostnader. For spesialisthelsetjenesten hadde det per oktober 2024 kostet 	
 	
28 Send til Vista Analyse på mail oktober 2025.

Analyse av fordeler og ulemper ved Helseplattformen	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/38	 	60	
 
4,94 milliarder kroner, fordelt på 971 millioner i lokale innføringskostnader. 3,48 milliarder kroner 
i sentrale innføringskostnader og 487 millioner i anskaffelsesprosessen. 
Riksrevisjonen understreker at de totale kostnadene til investeringer og utvikling av 
Helseplattformen er usikre og at det er usikkert hva som er gjenstående behov for ytterligere 
investeringer. 	
6.3	 	Kostnader til IKT i andre regioner og kommuner 
Formålet med dette kapittelet er å gi innsikt i kostnadsnivåer til ulike elektroniske 
pasientjournalsystemer i kommuner og helseregioner. Eksemplene skal bidra til å bygge 
kunnskap, men er ikke ment som direkte sammenligningsgrunnlag, da systemene varierer i 
omfang, funksjonalitet og brukergrunnlag. Kostnadsbildet påvirkes av organisering, teknologivalg 
og lokale forutsetninger, og må derfor tolkes i en større kontekst. 	
6.3.1	 	Totale IKT-kostnader på tvers av helseregionene 
Kostnadene til journalsystemet er bare en del av det totale IKT-budsjettet i en helseregionene. 
For å kunne vurdere og sammenligne kostnader på en meningsfull måte, må hele organiseringen 
av IKT-tjenester sees i sammenheng. 
Helsedirektoratet gjennomfører årlig en kartlegging av IKT-ressursbruk i helseregionene, 
(Helsedirektoratet , 2025). Oversikten over totale IKT-kostnader for helseregionene inkluderer 
alle utgifter knyttet til drift, forvaltning og utvikling av IKT-tjenester. Dette omfatter kostnader til 
applikasjoner, infrastruktur og nettverk, IT-drift og sikkerhet, styring og tjenesteledelse, samt 
sluttbrukertjenester som utstyr og brukerstøtte. Summen gir et helhetlig bilde av regionenes 
samlede IKT-investeringer og driftskostnader. 
Tallene fra Helsedirektoratet i Figur 6.1 bekrefter at alle helseregioner har hatt økende IKT-
kostnader de senere årene. 
Figur 	6.1 	Utvikling i totale indeksjusterte IKT	-kostnader finansiert av helseregionene 	
(inkl. ideelle sykehus og utsatte tjenester) (millioner kroner). Indeksjustert, 
2021=100. 	
Kilde: Vista Analyse basert på data fra Helsedirektoratet. 
 
De totale IKT-kostnadene per innbygger i de ulike regionene er: 	
 	Helse Midt-Norge hadde IKT-kostnader lik 1 842 millioner kroner i 2023. Grovt regnet 
blir det en 	kostnad per innbygger på litt over 2 860 kroner.

Analyse av fordeler og ulemper ved Helseplattformen	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/38	 	61	
 	
 	Helse Vest, som er den regionen som er mest sammenlignbar med Helse Midt-Norge i 
størrelse og befolkningsgrunnlag	29, hadde IKT-kostnader på 1 878 millioner kroner i 	
2023. Grovt regnet blir det en 	kostnad per innbygger på litt over 1 700 kroner.	 	
 	Helse Sør-Øst	30 hadde IKT-kostnader lik 5 875 millioner kroner i 2023. Grovt regnet blir 	
det en 	kostnad per innbygger på litt nesten 1 900 kroner.	 	
 	Helse Nord	31 hadde IKT-kostnader lik 1 293 millioner kroner i 2023. Grovt regnet blir det 	
en 	kostnad per innbygger på nesten 2 650 kroner	. 	
 	
Basert på disse tallene kan det se ut til at totale kostnader for IKT per innbygger varierer på tvers 
av de ulike regionene i 2023. Helse Midt-Norge har den høyeste kostnaden per innbygger, trolig 
mye grunnet innføringsarbeid med Helseplattformen. Totale IKT-kostnader for Helse Midt-Norge 
gikk noe ned fra 2022 til 2023. Det er per november 2025 ikke offentliggjort statistikk for år 2024. 
Rapporten fra Helsedirektorektoratet viser også at Helse Midt-Norge har hatt den kraftigste 
veksten for andel IKT-driftskostnader av totale driftskostnader, fra 4,9 prosent i 2018 til en topp 
på 7,9 prosent i 2022, før en nedgang til 7,1 prosent i 2023. Helse Vest, derimot, har hatt en langt 
mer moderat utvikling og lå på 6,1 prosent i 2023. De andre regionene ligger på mellom 5,5-6,1 
prosent i 2023. 
Også andelen av IKT-årsverk av totalt antall årsverk har økt i alle helseregioner. Helse Midt-Norge 
har vokst fra 2,2 prosent i 2018 til 3,6 prosent i 2023, mens Helse Vest har vokst fra 2,6 prosent 
til 3,1 prosent samme periode. De andre regionene ligger mellom 2,8-3,1 prosent i 2023. 	
6.3.2	 	Eksempler på kostnader fra Helse Vest RHF 
Vi har innhentet kostnadsdata fra Helse Vest, som er den helseregionen med lignende 
størrelsesmessige egenskaper som Helse Midt-Norge. 
Vi har fått innsikt i aggregerte kostnadstall fra Helse Vest for investerings- og driftskostnader for 
DIPS Arena og fire andre sentrale IT-systemer fra 2022 til og med 2024. 
I tillegg til DIPS Arena har Helse Vest sendt oss kostnader for kurveløsninger (i all hovedsak 
Meona), labsystemer (i all hovedsak Unilab), røntgensystem (i all hovedsak Sectra) og 
pasientflytsystem (i all hovedsak Imatis). Helse Vest understreker at det er enkelte utfordringer 
med å hente ut kostnadstallene for alle systemene. Dette skyldes at regnskapet ikke føres på 
systemnivå, men på tjenestenivå (som gjerne inneholder flere ulike system), noe som gjør det 
krevende å gi en fullstendig økonomioversikt. 
Tallene fra Helse Vest viser årlige kostnader på 482 millioner kroner i 2024 for de fem sentrale IT-
systemene. Kostnadene inkluderer årlige investeringer, personalkostnader til drift og forvaltning, 
server- og databasekostnader for Dips Arena	32, årlige support- og vedlikeholdsavtaler, bistand fra 	
leverandører, samt avskrivinger på investeringer i nye moduler og servere. Kostnadsdataene gir 
et bilde av at Helse Vest har betydelige kostnader til drift og forvaltning av IT-systemer. 
Kostnadstallene inkluderer ikke lokale kostnader i helseforetakene. 	
 	
29 Helse Vest og Helse Midt-Norge er ganske like i størrelse og er de to helseregionene som ligner mest på hverandre. 	
Helse Vest er likevel noe større med over 1,1 millioner innbyggere (Helse Vest RHF, 2025) sammenlignet med Helse 
Midt-Norges 700.000 innbyggere (Helse Midt-Norge RHF, 2025c). 	
30 Helse Sør-Øst hadde rund 3,1 millioner innbyggere i 2024 (Helse Sør-Øst RHF, 2025). 
31 Helse Nord hadde litt over 488 tusen innbyggere i 2024 (Helse Nord RHF , 2025). 
32 For de øvrige tjenestene er det kun delvis med

Analyse av fordeler og ulemper ved Helseplattformen	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/38	 	62	
 
 
Tabell 6.7 Samlede årlige kostnader for investering, drift- og forvaltning for DIPS Arena 	
og sentrale IT-systemer i Helse Vest, løpende millioner kroner. 	
System Hva systemet dekker 2022 2023 2024 
DIPS Arena Pasientjournal og 	
pasientadministrasjon i sykehus 	180,1 173,8 213,1 	
Kurveløsning (Meona) Legemiddelordinering og 	
administrering 	88,6 83,5 73,6 	
Labsystem (Unilab) Laboratorieprøver og analyser 37,0 37,4 38,6 
Røntgensystem (Sectra) Medisinsk bildediagnostikk 60,7 67,5 71,9 
Pasientflytsystem (Imatis) Pasientlogistikk og ressursstyring 62,4 79,0 84,6 
Sum 	
 	
428,8 441,2 481,9 	
 
 
 
Kostnadsestimatene fra Helse Vest kan ikke sammenliknes direkte med Helseplattformen 
Kostnadene fra Helse Vest er ikke direkte sammenlignbare med Helseplattformen av flere 
årsaker: 	
 	Kostnader som ikke er inkludert for Helse Vest: 
- 	Kapitalkostnader:	 "Kapitalkostnader henføres ikke til tjenestenivå (eller systemnivå), 	
det føres som en selskapskostnad" – den totale kapitalkostnaden for alle systemene 
er derfor ikke kartlagt 	
- 	Integrasjonskostnader:	 Helse Vest har ingen økonomisk oversikt på system eller 	
tjenestenivå for integrasjonskostnader per system, i hovedsak kommer 
integrasjonskostnader i tillegg til kostnadene som er presentert. 	
- 	Historiske implementeringskostnader:	 DIPS ble innført i 2008, data fra denne fasen 	
er ikke tilgjengelig 	
- 	Helseplattformen har funksjonalitet som ikke Dipps Arena har, og følgelig er ikke 
disse kostnadene medregnet. 	 	
 	Til forskjell fra Helse Vest RHF inkluderer Helseplattformen kostnader for samhandling 
mellom sykehus, kommuner, fastleger og avtalespesialister i samme 
pasientjournalsystem. 
 	
 	Til forskjell fra Helse Vest RHF er Helseplattformen i en innføringsfase med kostnader til 
implementering og opplæring. DIPS Arena og de andre systemene i Helse Vest RHF er 
mer modent. 	
 
For mer sammenlignbare tall på tvers av regioner er det mer nærliggende å se på tallene fra 
Helsedirektoratets i forrige kapittel, som inkluderer IT-driften til hele helseregionen.

Analyse av fordeler og ulemper ved Helseplattformen	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/38	 	63	
 	
6.3.3	 	Eksempler på kostnader i kommuner utenfor Helseplattformen 
Det kan være en nyttig øvelse å se på nivåforskjellen mellom ulike kommunale EPJ-systemer. Det 
er viktig å understreke at kostnadene ikke kan sammenlignes direkte. Tallene må forstås i lys av 
at pasientjournalløsningene er forskjellige i omfang, funksjonalitet og kompleksitet. 
Markedet for kommunale EPJ-løsninger gjennomgår store endringer: KS kartla i 2023 at 2/3 av 
kommunene skulle starte med anskaffelse av nytt pasientjournalsystem de kommende årene. Få 
kommuner har fullført anskaffelsesprosessen, og nye erfaringer med kostnader for kommunene 
er derfor begrenset. 
Kostnadseksempel fra Søre Sunnmøre IKT 
I Søre Sunnmøre har seks kommuner – Hareid, Herøy, Sande, Ulstein, Volda og Ørsta – i flere år 
samarbeidet gjennom det interkommunale samarbeidet Søre Sunnmøre IKT. Kommunene har 
valgt å stå utenfor Helseplattformen, og benytter i stedet journalsystemene Gerica og HsPro. 
Samarbeidet omfatter felles drift, utvikling og kompetansebygging knyttet til disse løsningene. 
På bestilling fra kommunene i samarbeidet vurderte Søre Sunnmøre IKT (2024) kostnader for å 
stå utenfor Helseplattformen. Ifølge Søre Sunnmøre IKT var det to alternativer som ble vurdert 
for drift av elektronisk pasientjournal (EPJ): 
1.	 	Videreføre dagens fellesløsning via SSIKT: Fortsatt bruk av Gerica og HsPro i interkommunal 
regi. Dagens løsning innebærer felles lisenskostnader og fagkonsulenter, med en total årlig 
kostnad på ca. kr 3,96 millioner 2024-kroner fordelt på seks kommuner. Dette har en årlig 
kostnad per innbygger lik 82 kroner	33. 	
Etablere egne EPJ-systemer utenfor Helseplattformen: Kommunene kan anskaffe og drifte 	
Gerica og HsPro. Egen drift krever investeringer i innkjøp, prosjektledelse og migrering, 
estimert til kr 1,48 millioner 2024-kroner per kommune, men dette er en engangskostnad 
og vurderes som moderat. For eksempelkommunene Volda har dette en årlig kostnad per 
innbygger på 140-150 kroner	34. 	
Kommunene har fortsatt et samarbeid i dag og har derfor gått for alternativ 1. Søre Sunnmøre 
IKT oppgir at det per i dag ikke er store kapitalkostnader, men at også de skal anskaffe nye avtaler 
innen et par år og at de da forventer at kostnadene skal øke. De understreker også at det er lokale 
kostnader tilknyttet systemene i kommunene og at kostnadene ikke inkluderer drift av 
fastlegenes elektroniske pasientjournalsystemer. 
 
 	
 	
33 Pris per innbygger i fellesmodellen er beregnet ved å dele totalbeløpet (kr 3.961.360) på det samlede innbyggertallet 
for de seks kommunene (47 737), som gir kr 81,96 per innbygger. Kilde for innbyggertall: SSB.	 	
34 For egen drift er Volda brukt som eksempel, med en årlig kostnad på kr 1.548.853,63 og 11 043 innbyggere, som gir 
kr 140,26 per innbygger. I tillegg kommer det kapitalkostnader for engangskostnaden, som kan fordeles over f.eks. 
15 år. Kilde for innbyggertall: SSB.

Analyse av fordeler og ulemper ved Helseplattformen	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/38	 	64	
 	
7	 	Analyse 
I dette kapittelet gjør vi en samlet analyse av funnene og svarer på mandatets vurderingsspørsmål 
(jf. Kapittel 1.2). Kapitlet svarer også ut Stortingets behov for åpne og uavhengige økonomiske, 
samfunnsmessige, kvalitetsmessige og juridiske analyser av fordeler og ulemper for sykehus, 
kommuner, fastleger og pasienter ved journal- og samhandlingsløsningen. Kapitlet beskriver ikke 
årsaks-virkningssammenhenger, men beskriver fordeler og ulemper med Helseplattformen per 
2025. Videre gjøres det ingen analyse av hvorvidt fordelene overstiger ulempene. 
Vi starter med en vurdering av hvorvidt Helseplattformen har bedret samhandlingen mellom 
sykehus og kommuner som har tatt i bruk Helseplattformen. Vi viser at Helseplattformen har 
bedret samhandlingen og medført en nedgang i antall reinnleggelser. Samtidig viser utredningen 
at gevinstene trolig reduseres av at flere kommuner, legevakter og fastleger ikke har tatt i bruk 
Helseplattformen. 
I kapittel 7.2 beskriver vi at Helseplattformen sannsynligvis har hatt positive konsekvenser for 
pasienter med stort samhandlingsbehov mellom kommuner og sykehus. Det gjelder særlig eldre 
med sammensatte lidelser, kronikere med behov for langvarig oppfølging, pasienter i akuttforløp 
og utskrivningsklare pasienter. 
I kapittel 7.3 beskriver vi at Helseplattformen har redusert pasientsikkerheten innen 
enkeltområder. Vi viser at legemiddelmodulen trolig bidrar til redusert pasientsikkerhet, samt at 
det er en særlig negativ utvikling på kvalitetsindikatorer innen pakkeforløp for kreftpasienter. 
I kapittel 7.3.4 viser vi at det er lav brukervennlighet i systemet, noe som reduserer effektivitet 
for helsepersonell. Vi beskriver at systemet oppfattes som lite intuitivt og tungvint, da særlig 
legemiddelmodulen, men at opplevelsen av brukervennlighet varierer avhengig av arbeidssted 
og profesjon. 
I kapittel 7.5 beskriver vi at det finnes alternativer i markedet, men ikke med samme oppbygging 
som Helseplattformen. Vi beskriver at det finnes realistiske alternativer for 
spesialisthelsetjenesten, men ikke for kommunehelsetjenesten. 
I kapittel 7.6 viser vi at Helseplattformen har store investerings- og driftskostnader, herunder at 
Helse Midt-Norge har høyere kostnader til IKT-kostnader enn de andre regionale 
helseforetakene. Vi viser også at produktiviteten i Helse Midt-Norge har falt, samt at St. Olavs har 
lavere produktivitetsutvikling enn gjennomsnittet for helseforetak i de andre regionale 
helseforetakene. 
Til sist beskriver vi at Helseplattformen har betydelige juridiske konsekvenser, både positive og 
negative. 	
7.1	 	Helseplattformen har bedret samhandlingen mellom sykehus og 
kommuner som har tatt i bruk Helseplattformen 
Et av hovedformålene med én innbygger – én journal og Helseplattformen er at nødvendige 
helseopplysninger skal følge pasienten gjennom hele pasientforløpet (Helse- og 
omsorgsdepartementet, 2012). For å lykkes med dette er det nødvendig at ansatte i kommunale 
helse- og omsorgstjenester og spesialisthelsetjenesten har tilgang på den samme, oppdaterte 
informasjonen. Utredningen viser at Helseplattformen har forbedret samhandling mellom 
sykehus og kommuner gjennom å understøtte tilgang til oppdatert og relevant informasjon om 
pasienten. Den viser videre at samhandlingen har blitt bedre, både sammenliknet med før

Analyse av fordeler og ulemper ved Helseplattformen	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/38	 	65	
 
innføringen av Helseplattformen, og sammenliknet med andre helseregioner, for kommuner som 
bruker Helseplattformen. Dette understøttes av både kvalitative og kvantitative funn. 	
7.1.1	 	Etablering av oppgavefellesskap har forbedret koordineringen mellom 
kommuner og sykehus 
På overordnet nivå viser utredningen at etableringen av 	oppgavefellesskapet for 	
Helseplattformen	 har forbedret koordineringen både på tvers av kommuner, og mellom sykehus 	
og kommuner. Etableringen har skapt en ny arena hvor kommuner kan utarbeide felles 
prosedyrer, retningslinjer og standarder, samt utveksle erfaringer og kompetanse. 
Oppgavefelleskapet framstår som særlig viktig for kommunene. Det gir kommunene en sterkere, 
felles stemme for utvikling og prioritering i Helseplattformen, samtidig som det bidrar til større 
forståelse for kommunale behov. Dette gjelder både mellom kommuner, og med sykehus. 
Undersøkelsen viser også at oppgavefelleskapet er en fordel for spesialisthelsetjenesten og 
Helseplattformen AS. Tidligere har de måtte kommunisert med opptil 34 kommuner, men 
oppgavefellesskapet har gitt de én felles front å kommunisere og koordinere med. 
Vi har ikke informasjon om at det per 2025 eksisterer lignede oppgavefellesskap i helse- og 
omsorgssektoren. Vi er kjent med at det i forbindelse med anskaffelse av felles kommunale 
journalløsninger i for eksempel Digi Agder, Digi Vestland og Digi Telemark og Vestfold er inngått 
samarbeid mellom kommuner for å sikre god kvalitet og effektiv bruk av felles ressurser. Dette 
arbeidet er imidlertid i anskaffelsesfasen, og er ikke prøvd ut på samarbeid mellom sykehus og 
kommuner. Det er derfor ikke mulig å sammenlikne dette samarbeidet med Helseplattformens 
oppgavefellesskap. Helsefelleskapene, som ble opprettet i forbindelse med Nasjonal helse- og 
sykehusplan (Meld. St. 7, 2019-2020) har som mål å skape mer sammenhengende og 
bærekraftige helse- og omsorgstjenester. Samhandling mellom tjenestenivåene er en viktig del 
av helsefelleskapenes arbeid, men journalløsninger er så vidt vi er kjent med ikke blant temaene 
det arbeides med. Helsefellesskapene er derfor ikke sammenlignbare med oppgavefelleskapet 
selv om det kan være noe tematisk overlapp. 	
7.1.2	 	Helseplattformen har trolig redusert andelen reinnleggelser 
En indikasjon på god samhandling mellom sykehus og kommuner er andelen reinnleggelser. Med 
andelen reinnleggelser menes hvor mange pasienter som legges inn på sykehus igjen innen 30 
dager etter en tidligere utskrivning. Andelen reinnleggelser kan være en omstridt indikator, blant 
annet fordi noen reinnleggelser er uunngåelige. Samtidig kan det også være en indikasjon på 
samhandlingen mellom sykehus og kommuner, samt for kvalitet i behandlingsforløpet (for 
eksempel tidlig utskrivning, mangelfull oppfølging mm). 	Utredningen viser at tilgang på oppdatert 	
og relevant informasjon trolig har bidratt til å redusere antall reinnleggelser.	 Dette har både 	
intervjuer og den statistiske analysen bekreftet. De statistiske analysene av indikatorer for 
reinnleggelser for voksne med kroniske lidelser og pasienter over 70 år, viser at kommuner og 
foretak som tok i bruk Helseplattformen i 2022 har en mer positiv utvikling enn de som benytter 
andre journalsystemer. 
En mulig forklaring på reduksjonen i andel reinnleggelser kan være at Trondheim legevakt 
benytter Helseplattformen. Legevakten er viktig for å sikre informasjonsflyt innad i kommunen 
og mellom kommuner og sykehus. Utredningen viser at det er en stor fordel at sykehus og 
legevakt har tilgang på oppdatert og relevant informasjon fra hverandre. Det gjelder særlig lab- 
og prøvesvar. Legevakten er et viktig ledd i det akuttmedisinske tilbudet utenfor sykehus, og 
mange reinnleggelser, særlig for eldre pasienter, skjer via legevakten.

Analyse av fordeler og ulemper ved Helseplattformen	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/38	 	66	
 	
 Jeg mener at Helseplattformen har redusert andelen reinnleggelser. Tidligere ville jeg lagt 	
inn pasienter med prøvesvar utenfor normalen. Men nå kan jeg sjekke tidligere lab- og prøvesvar 
og gjøre en ytterligere vurdering. Jeg kan se om pasientens vanligvis har prøvesvar utenfor 
normalen, og dermed ikke legge vedkommende inn. 
Lege på legevakt 
En annen nærliggende forklaring er felles informasjon om pasienten er kommunehelsetjenesten 
kan følge pasientforløp og pasientens tilstand og utvikling under innleggelse. I tillegg til at dette 
gir kommunen bedre muligheter til å planlegge tjenestetilbudet i det videre pasientforløpet, gis 
de også større muligheter til å påvirke utskrivningstidspunktet. Intervjuene viser at denne 
muligheten brukes, og også kan resultere i en dag eller to ekstra på sykehus. 	
7.1.3	 	Gevinstene reduseres trolig av at flere kommuner, legevakter og fastleger 
ikke bruker Helseplattformen 
Per 2025 er det flere kommuner, legevakter og fastleger som ikke benytter Helseplattformen. For 
å lykkes med målsettingen om at nødvendige helseopplysninger skal følge pasienten gjennom 
hele pasientforløpet er det nødvendig at alle aktører deler informasjon. Vi gir verken råd eller 
anbefalinger om hvordan informasjon skal deles eller hvilket system som skal benyttes, men 
utredningen viser at samhandlingsgevinstene trolig reduseres når sentrale aktører ikke benytter 
plattformen. 
For det første så er fastlegene på mange måter helsetjenestens informasjonsnav. Ved at 
fastlegene ikke deler informasjon reduseres gevinster for både sykehus, kommuner og pasienter. 
De fastlegene vi har snakket med er fornøyde med egne journalsystemer, og vil trolig ikke ta i 
bruk Helseplattformens fastlegeløsning. Samtidig har 140 legekontor tatt i bruk HP link, noe som 
gir fastlegene mulighet til å rekvirere prøver elektronisk til sykehuslaboratoriene, og få lesetilgang 
til lab- og prøvesvar. Fastlegene opplever at HP link er svært nyttig, og at det gir merverdi. 
Fastlegenes bruk av HP-link gir imidlertid ikke sykehus eller kommuner mulighet til å se 
fastlegenes dokumenter eller annen informasjon. 
For det andre så reduseres gevinstene både for sykehus, kommuner og pasienter når legevakt 
ikke er koblet på. Som tidligere beskrevet er deling av informasjon til og fra legevakt trolig en av 
årsakene til at andelen reinnleggelser har gått ned. 
For det tredje så reduseres gevinstene til sykehus ved at kommuner ikke er koblet på. Sykehusene 
må derfor samhandle med kommuner som benytter både Helseplattformen og andre løsninger. 
Samhandling med kommuner utenfor Helseplattformen skjer via nasjonale 
samhandlingsløsninger, som per i dag tilbyr mindre funksjonalitet enn Helseplattformen. 	
7.2	 	Helseplattformen har sannsynligvis hatt positive konsekvenser 
for deler av pasientforløpet 
Helseopplysninger skal behandles på en måte som gir pasienter helsehjelp av god kvalitet ved at 
relevante og nødvendige opplysninger raskt og effektivt blir tilgjengelige for helsepersonell. 
Utredningen viser at Helseplattformen har bidratt til å tilgjengeliggjøre oppdatert og tilgjengelig 
informasjon om pasientene, særlig når pasienter beveger seg mellom ulike nivåer i 
helsetjenesten. Helseplattformen muliggjør dette i større grad enn andre journalsystemer som er 
i bruk per i dag.

Analyse av fordeler og ulemper ved Helseplattformen	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/38	 	67	
 	
7.2.1	 	Helseplattformen gir særlige fordeler for pasienter med stort behov for 
samhandling mellom sykehus og kommuner 
Det er en stor fordel for pasientene at helsepersonell har oppdatert og tilgjengelig informasjon. 
Dette gjelder spesielt pasienter med stort behov for samhandling mellom sykehus og kommuner. 
Utredningen viser at Helseplattformen har bidratt til å sikre sømløs informasjonsflyt og 
koordinering mellom sykehus og kommuner. Dette gjelder særlig eldre med sammensatte 
lidelser, kronikere med behov for langvarig oppfølging, pasienter i akuttforløp og 
utskrivningsklare pasienter. 
Funnet samsvarer med en metaanalyse der sammenhengen mellom kommunikasjonstiltak ved 
utskrivning fra sykehus og hyppigheten av reinnleggelse ble studert. Resultatene tyder på at 
kommunikasjonstiltak ved utskrivning er signifikant assosiert med færre reinnleggelser på 
sykehus, høyere behandlingsetterlevelse og høyere pasienttilfredshet (Becker, et al., 2021). 	
7.2.2	 	Eldre med sammensatte lidelser og kronikere med behov for langvarig 
oppfølging opplever økt kontroll over egen helse 
Utredningen viser at eldre med sammensatte lidelser og kronikere med behov for langvarig 
oppfølging opplever økt kontroll over egen helse gjennom tilgang på informasjon i sanntid. Etter 
vår forståelse så er tilgang på informasjon i sanntid kun tilgjengelig gjennom HelsaMi, og ingen 
andre selvbetjeningsløsninger som for eksempel HelseNorge. Utredningen viser også at det er en 
betydelig fordel for pasientene at de kan booke timer med både sykehus og kommuner i HelsaMi. 
For pasienter med hyppig kontakt med helsetjenesten innebærer det trolig en 
effektiviseringsgevinst. HelsaMi legger også til rette for dialog med fastlegene, men krever da at 
fastlegekontoret bruker HelsaMi. Booking av timer, i kommuner og sykehus er også tilgjengelig i 
HelseNorge, men krever at de har tatt i bruk timebestillingsfunksjonaliteten. Utredningen viser at 
fordelen med HelseNorge kontra HelsaMi er at flere fastleger har tatt i bruk HelseNorge, men på 
den andre siden er det større usikkerhet rundt hvilke sykehus og kommuner som bruker den 
nasjonale løsningen. Det er imidlertid rask utvikling på kommunesiden, og HelseNorge er nå i 
pilot-bruk i Oslo, Bergen og Haugesund og klargjøres for videre nasjonal utbredelse (Norsk 
Helsenett, u.d.). 	
7.2.3	 	Helseplattformen har fordeler for pasienter i akuttforløpet 
Utredningen viser at Helseplattformen bidrar til bedre pasientforløp for pasienter i akuttforløp, 
der rask og presis informasjonsdeling er avgjørende for god behandling. Ambulansetjenesten i 
Midt-Norge har lesetilgang til Helseplattformen gjennom HP link. Dette gir trolig økt kvalitet og 
effektivitet i akuttforløpet da det gir ambulansearbeiderne tilgang til informasjon fra både 
sykehus og kommunale tjenester, inkludert legevakten. I regioner utenfor Helse Midt-Norge tilbys 
også lesetilgang til DIPS Arena, men etter vår forståelse så tilbys ikke lesetilgang til kommunale 
tjenester. 
Utredningen viser også at det er positivt for pasienter i akuttforløpet at legevakten er koblet på. 
Akuttsituasjonen oppstår ofte hos legevakten, og er derfor en del av akuttforløpet. Gjennom 
tilgang på oppdatert og relevant pasientinformasjon kan legevakten fatte beslutninger raskere og 
med høyere kvalitet. Dette gir høyere behandlingskvalitet og effektivitet i behandlingen for 
pasienter i akuttforløpet.

Analyse av fordeler og ulemper ved Helseplattformen	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/38	 	68	
 	
7.2.4	 	Helseplattformen har store fordeler for utskrivningsklare pasienter 
Kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter i somatiske sykehus er et virkemiddel som ble 
innført som en del av Samhandlingsreformen (Helse- og omsorgsdepartementet, 2009). Det 
følger av forskriften at kommunene må betale en døgnpris for pasienter som blir liggende på 
sykehus etter de er meldt utskrivningsklare. Flere evalueringer, blant annet Riksrevisjonen 
(Riksrevisjonen, 2016) og Vista Analyse (Vista Analyse, 2022) konkluderer med at 
kapasitetsveksten og kompetansesammensetningen i tjenestene ikke har vært i samsvar med 
etterspørselen og behovene som følger med oppgaveoverføringen i samhandlingsreformen og 
den demografiske utviklingen. Dette har bidratt til store forskjeller mellom kommunene. 
Utredningen viser at Helseplattformen har store fordeler for utskrivningsklare pasienter. Fordi 
kommunene har innsyn i hvem sykehuset behandler og hvilken behandling vedkommende 
mottar, så kan de forberede seg på mottak av utskrivningsklare pasienter på en helt annen måte 
enn i andre systemer. For eksempel så kan de, før pasienten meldes utskrivningsklar, se status på 
behandling, forventet utskrivning og bestilte prøver og behandling. Utredningen viser at dette 
trolig gir økt kvalitet i behandlingen av utskrivningsklare pasienter. 
I evalueringen av utskrivningsklare pasienter (Vista Analyse og Vali, 2025), vises det blant annet 
at sykehusene ofte savner informasjon om hva pasientene skrives ut til, og hvilke tjenester de 
som mottok tjenester før innleggelsen hadde. Med bedre innsikt i planene for det videre 
pasientforløpet etter utskrivning, kan sykehusene også tilrettelegge utstyr som må følge med 
pasienten, og/eller tilby oppfølging og veiledning i prosedyrer og bruk av utstyr tilpasset 
kommunehelsetjenestens behov. Helseplattformen gir muligheter for bedre overganger og reell 
samhandling i pasientforløpet fra sykehus og over til kommunehelsetjenesten. 
Utredningen viser også at det er en fordel at kommunene i større grad kan utfordre hvorvidt 
pasienten faktisk er utskrivningsklar. Kommunene kan spare betydelig på at pasientene 
behandles i sykehus, og ikke i kommunen. Dette er ikke en samfunnsøkonomisk fordel da 
pengene flyttes fra et budsjett til et annet. Det som imidlertid er en samfunnsøkonomisk fordel, 
er at pasienten i større grad mottar behandling på rett sted til rett tid på riktig tjenestenivå. 
Dersom kommunene utfordrer hvorvidt pasienten er utskrivningsklar, og sykehuset anerkjenner 
det, så er det rimelig å anta at behandlingen skjer på rett sted når utfordringen er gjort på et faglig 
grunnlag. 
Utredningen viser også at Helseplattformen gjør det enklere for kommunene å holde kontroll og 
styring på sengeplasser og ressurser når det kommer til utskrivningsklare pasienter. Direkte 
innsyn i sykehusenes behandling gjør at administrasjon og tildelingskontor kan styre kommunens 
ressurser på en mer effektiv måte og med høyere kvalitet. 
Det hadde vært ønskelig å bekrefte at Helseplattformen har store fordeler for utskrivningsklare 
pasienter ved hjelp av statistiske analyser. Dette er imidlertid ikke mulig da Helsedirektoratet og 
FHI har trukket tilbake statistikken på grunn av kvalitetsutfordringer. Den eneste relevante 
indikatoren er regnskapsførte overliggerdøgn for utskrivningsklare pasienter. Den bekrefter at 
antall overliggerdøgn har gått ned. 
Funnene bekreftes også av funn i evaluering av utskrivningsklare pasienter (Vista Analyse og Vali, 
2025)hvor de finner at Helseplattformen «gir kommunene innsikt i pasientforløpet under 
innleggelse. Dette bidrar til at kommunene kan starte planleggingen tidligere, men gir dem også 
et bedre faglig grunnlag for å utfordre hvorvidt en utskrivning er i henhold til vilkårene i 
forskriften» 
Vi vil påpeke at det er en rask utvikling i EPJ-systemer i kommunale sektor, herunder samhandling 
med sykehus. Flere av anskaffelsene på området skal etter planen løse den digitale 
kommunikasjonen mellom sykehus og kommuner. Anskaffelsene er imidlertid pågående, og det 
vil sannsynligvis ta flere år før nye EPJ-systemer innføres.

Analyse av fordeler og ulemper ved Helseplattformen	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/38	 	69	
 	
7.2.5	 	Det er trolig forskjeller mellom helseforetakene og tilhørende kommuner 
Utredningen viser at det er forskjeller mellom de ulike foretakene. St. Olavs har mer positive 
resultater enn Helse Møre og Romsdal og Helse Nord-Trøndelag. Vi klarer ikke å finne igjen 
forskjeller mellom foretakene i statistikken, men det er høy validitet i det kvalitative materialet. 
Vi vil ikke spekulere i årsaken til forskjellene, men funn i utredningen viser klare indikasjoner på 
at det skyldes at Møre og Romsdal og Nord-Trøndelag tok i bruk Helseplattformen senere enn St. 
Olavs. 
Samtidig er det flere kommuner tilknyttet Møre og Romsdal og Nord-Trøndelag som ikke benytter 
Helseplattformen. Dette reduserer trolig gevinstene for pasienter med stort samhandlingsbehov 
mellom kommuner og sykehus. 
Fastlegen har det medisinskfaglige koordineringsansvaret for pasienter på sin liste, og skal 
koordinere de medisinskfaglige tjenestene. Det følger også av dette at fastlegen skal samarbeide 
med andre relevante tjenesteytere. Utredningen viser at gevinstene for pasienter med stort 
samhandlingsbehov mellom kommuner og sykehus reduseres av at fastlegene ikke benytter 
Helseplattformen. 	
7.3	 	Kvaliteten i pasientbehandlingen på St. Olavs er trolig tilbake på 
samme nivå som før innføringen av Helseplattformen 
Riksrevisjonen (2024) konkluderer med at implementeringen av Helseplattformen ved St. Olavs 
hospital HF og i Trondheim kommune har truet pasientsikkerheten. Helsetilsynet og 
Statsforvalteren i Trøndelag konkluderte også med at innføringen ved St. Olavs har ført til økt 
risiko for svikt i pasientbehandlingen. 
Vår analyse viser at Helseplattformen har hatt fordeler for enkelte pasientgrupper, jf. kapittel 7.2, 
og den statistiske analysen og intervjuene viser at behandlingskvaliteten varierer innenfor 
enkeltområder. Innenfor enkelte områder som for eksempel fristbrudd og ventetid så er St. Olavs 
blant de beste foretakene. Utredningen viser også at St. Olavs har hatt større nedgang innenfor 
andelen helsetjenesteassosierte infeksjoner enn andre helseforetak. 
Det har ikke fremkommet informasjon som tilsier at verken sykehus eller kommuner tilbyr 
tjenester som ikke er forsvarlige. Et flertall av indikatorene fra både Samdata og Helsedirektoratet 
viser at nivået er tilbake på samme nivå som før innføringen av Helseplattformen. 
Det er videre ingen indikasjoner på at migreringen av data fra Doculive til Helseplattformen har 
medført utfordringer for pasientsikkerheten. Våre funn viser at det er tatt komplett backup av alt 
innhold som lå i Doculive, og at innholdet er tilgjengelig i systemet. 	
7.3.1	 	Utfordringer med legemiddelmodulen ser ikke ut til å ha påvirket 
kvaliteten i pasientbehandlingen 
Legemidler er en viktig del av medisinsk behandling. Brukt riktig er legemidler med på å redde liv, 
gi bedre helse, livskvalitet og leveutsikter til mange pasienter. Gjennomføring av 
legemiddelsamstemming og legemiddelgjennomgang i klinisk praksis kan bidra til tryggere og mer 
effektiv legemiddelbehandling Men det er også store utfordringer knyttet til bruk av legemidler. 
Legemidler er en av de hyppigste årsakene til uønskede hendelser og pasientskader. 
Digitalisering av legemiddelområdet er et viktig tiltak for å sikre riktig legemiddelbruk og øke 
pasientsikkerheten, men våre intervjuer og gjennomgang av tidligere spørreundersøkelser viser 
at legemiddelmodulen til Helseplattformen ikke fungerer etter hensikten.

Analyse av fordeler og ulemper ved Helseplattformen	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/38	 	70	
 
Vår datainnsamling viser at årsakene til utfordringene er sammensatt: 	
 	Intervjuer viser at legemiddellistene i Helseplattformen ofte inneholder feil ved at 
medisiner/resepter forsvinner eller at det dukker opp duplikater i systemet. Det er 
uklart for oss om akkurat denne feilen skyldes Helseplattformen eller integreringen med 
sentral forskrivningsmodul (SFM) og Reseptformidleren (RF). På nasjonalt nivå 
håndteres legemiddelbehandling gjennom pasientens legemiddelliste (PLL). Den er 
under utprøving i Helse Nord, og har hatt begrenset utprøving i Helse Vest. PLL ser ut til 
å fungere godt i utprøvingsområdene, men det rapporteres mye av de samme 
problemene med tanke på integrasjon med SFM og RF. 	
 	Det er vanskelig å få oversikt over hvilke legemidler pasienten bruker. Dette skyldes 
trolig en kombinasjon av lav brukervennlighet og svakhet i utvekslingen av informasjon 
og meldinger gjennom Helseplattformen. Utredningen har også vist at enkelte leger 
velger å bruke kjernejournal, og ikke Helseplattformens egen legemiddelmodul, til å få 
oversikt over pasientens legemiddelbruk. Kjernejournal inneholder en legemiddelliste 
som viser hvilke legemidler som er skrevet ut til pasienten, men gir ikke informasjon om 
hvilke som faktisk er i bruk. 	
 	Statsforvalterens kartleggingsundersøkelse blant sykehjemsleger ved korttidsavdelinger 
i kommuner i Helseplattformen viser at legemiddelsamstemming oppfattes som 
krevende, og at pasientsikkerheten ikke har blitt bedre. Våre intervjuer understøtter 
dette. Legemiddelsamstemming er også krevende på sykehus. 	
 	Beslutningsstøtten i legemiddelmodulen bidrar til varslingstretthet blant helsepersonell. 
Helsepersonell opplever så mange varslinger knyttet til legemiddelhåndtering at de 
velger å se bort fra varslene. Våre funn viser at dette kan være uheldig, og kan medføre 
at viktige varsler om for eksempel legemiddelinteraksjoner overses. 	
Det må også hensyntas at Helseplattformen har innført lukket legemiddelsløyfe for inneliggende 
pasienter på sykehus. En lukket legemiddelsløyfe er en helhetlig, elektronisk prosess for 
legemiddelhåndtering som sikrer at pasienter får rett legemiddel, riktig dose, til riktig tid. 
Prosessen strekker seg fra legemiddelet forskrives av lege til det gis til pasienten, og involverer 
sømløs dataoverføring mellom systemer, elektronisk identifisering av pasient og medisin, og 
digital verifisering av hvert trinn. Dette kan blant annet bidra til å avdekke feil som ikke ble 
avdekket tidligere. 
På tross av betydelige utfordringer så er det ingen indikasjoner på at pasientsikkerheten påvirkes 
negativt. Dette forsterkes av at antall varsler både til Helsetilsynet og Statsforvalteren har 
normalisert seg, og er på nivå med andre helseforetak. Utprøvingen av PLL i Helse Nord opplever 
de samme utfordringene som Helseplattformen, da det viser seg at samhandling om 
legemiddelarbeid med kommunehelsetjenesten er komplekst. 	
7.3.2	 	Negativ utvikling for indikatorer innen pakkeforløp for kreft 
Pakkeforløp for kreft skal bidra til at utredning og behandling starter rask, og at man unngår 
unødvendig ventetid. Pakkeforløpene er nasjonale og standardiserte, og beskriver prosessene 
som skal gjennomgås fra mistanke om kreft oppstår til eventuell behandlingsstart. Formålet med 
dette er at pasientene skal oppleve helhetlige, forutsigbare og velorganiserte forløp. 
Vår statistiske analyse viser at St. Olavs har hatt en mer negativ utvikling innenfor pakkeforløp for 
kreftpasienter enn andre foretak i landet. Det er med andre ord en negativ trend på St. Olavs 
etter at Helseplattformen ble innført. Det er særlig andelen pakkeforløp gjennomført innen 
standard forløpstid innen medikamentell behandling og kirurgisk behandling som har mer negativ 
utvikling enn de andre helseforetakene. I tillegg har andelen kreftpasienter som inngår i 
pakkeforløp for 22 kreftformer gått ned etter 2022. Regresjonsanalysene viser at resultatene er

Analyse av fordeler og ulemper ved Helseplattformen	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/38	 	71	
 
signifikante på 1 prosent signifikansnivå. Dette er en uheldig utvikling som ikke er i samsvar med 
overordnete mål. 
Det er viktig å bemerke at utredningen ikke viser at det har vært en reduksjon i 
behandlingskvaliteten for pasienter som skal inn i pakkeforløp for kreft. Den observerte 
nedgangen i andel pakkeforløp kan også skyldes manglende eller endret registreringspraksis som 
følge av innføringen av Helseplattformen. Det er ingen indikatorer, eksempelvis pasientskader 
eller avvik, som tyder på redusert pasientsikkerhet. Helse Midt-Norge RHF rapporterer at det er 
bedring i tallene gjennom 1. tertial i 2025. 	
7.3.3	 	Forskjell mellom St. Olavs og de andre foretakene 
De statiske analysene og intervjuene viser at det er forskjell mellom de virksomhetene som tok i 
bruk Helseplattformen i 2022, og de som tok den i bruk senere. På grunn av de korte tidsseriene 
har vi lite statistiske analyser på utviklingen i pasientsikkerhet i Nord-Trøndelag og Møre og 
Romsdal, men intervjuene og deskriptiv statistikk indikerer at de følger utviklingen til St. Olavs. 
Det er imidlertid vanskelig å konkludere da variasjonen i perioden er høy. 	
7.3.4	 	Endringer i liggetid og reinnleggelser bør sees i sammenheng 
Gode pasientforløp forutsetter at riktig og nødvendig informasjon følger pasientene ved 
henvisninger, innleggelser og utskriving (Helse- og omsorgsdepartementet, 2024) 
Helsedirektoratet (2024 a) viser at for pasientgruppen utskrivningsklare pasienter, så er kort 
gjennomsnittlig oppholdstid i sykehus assosiert med høy andel reinnleggelser. 
Riksrevisjonen bruker liggetid som mål på produktivitet. Sykehusene har også insentiver til å 
redusere liggetiden. Vår vurdering er likevel at liggetid på sykehus er et for snevert mål på 
produktivitet sett fra et samfunnsøkonomisk perspektiv. Produktivitet bør, ideelt sett, ta hensyn 
til hele pasientforløpet, der også ressursbruk knyttet til endret sannsynlighet for reinnleggelser 
og eventuell annen ressursbruk i det videre behandlingsforløpet sees i sammenheng. Det er godt 
dokumentert gjennom et stort antall analyser at tidlig utskrivning øker sannsynligheten for 
reinnleggelser for pasienter som har behov for videre behandling i kommunehelsetjenesten. 
Samtidig har både liggetid og reinnleggelser flere andre forklaringsfaktorer som kompliserer bruk 
av disse indikatorene som mål på produktivitet. I et samhandlingsperspektiv bør uansett 
indikatorene vurderes i sammenheng der spørsmålet heller bør være hva som er en optimal 
liggetid framfor kortest mulig liggetid. 
En samlet vurdering når vi ser våre kvalitative og kvantitative analyser i sammenheng, er at økt 
liggetid og redusert sannsynlighet for reinnleggelser henger sammen for gruppen skrale eldre. 
Økt liggetid kan samlet sett ha gitt produktivitetsgevinster over pasientforløpet for denne 
pasientgruppen. 	
7.4	 	Lav brukervennlighet i systemet reduserer effektiviteten for 
helsepersonell 
Det er et sentralt mål med Helseplattformen at det skal gi mer brukervennlige løsninger og på 
den måten sette helsepersonell i stand til å utføre helsetjenestene på en bedre og mer effektiv 
måte. Helse Midt-Norge RHF hadde et mål om at systemene skulle være intuitive og fjerne 
unødvendig tidsbruk. Likevel konkluderte Riksrevisjonen i 2024 med at implementeringen av 
Helseplattformen har redusert effektiviteten i pasientbehandlingen, blant annet på grunn av lav 
brukervennlighet mange steder.

Analyse av fordeler og ulemper ved Helseplattformen	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/38	 	72	
 
Vår utredning viser at Helseplattformen trolig har hatt en negativ påvirkning på effektiviteten til 
helsepersonell, særlig på sykehus. Vi vil bemerke at det er forskjell på hvordan 
brukervennligheten, og dermed effektiviteten, oppleves på tvers av arbeidssted og profesjon. Se 
kapittel 7.4.4 for nærmere detaljering. 
Utredningen viser at program for brukervennlighet og optimalisering er innrettet for å håndtere 
utfordringene med lav brukervennlighet, og dermed redusert effektivitet. Respondentene mener 
imidlertid at det for tidlig å kunne si noe om resultater av tiltakene i programmet. 	
7.4.1	 	Systemet oppfattes som lite intuitivt og tidkrevende å bruke 
Våre funn viser at Helseplattformen inneholder mye informasjon som oppleves som lite relevant. 
Det reduserer effektiviteten til Helsepersonell da de bruker mye tid på å lete etter relevant 
informasjon. Informasjon kan være registrert forskjellige steder og på forskjellige måter. 
Utredningen viser at dette i hovedsak gjelder sykehusene, hvor helsepersonell opplever at de 
bruker stadig mer tid på skjerm, og mindre på pasientene. 
Helsepersonell som også har erfaring fra bruk av for eksempel DIPS opplever at 
brukervennligheten er lav i Helseplattformen. Dette bekreftes også av andre undersøkelser, for 
eksempel Legeforeningens EPJ-termometer, hvor brukervennligheten oppleves som svært dårlig 
i Helseplattformen, sammenliknet med andre systemer. Dette på tross av at brukervennligheten 
i Helseplattformen har hatt en signifikant økning fra 2022-2024. EPJ-termometeret viser en 
urovekkende stor forskjell i brukervennlighetsscoren i Helseplattformen (17,3) sammenliknet 
med DIPS (57,2). Intervjuene viser at lav brukervennlighet påvirker effektiviteten for 
helsepersonell negativt. Utredningen viser også at administrative oppgaver som ut-/og 
innskrivninger og pasientflyt mellom avdelinger på sykehus har blitt mindre effektivt. Både 
sammenliknet med tidligere og andre sammenliknbare systemer. 
Våre funn understøttes også av funn i spørreundersøkelsen i regi av program for brukervennlighet 
og optimalisering av Helseplattformen. Der finner de at helsepersonell opplever at arbeidsflaten 
inneholder mye ikke-relevant informasjon, samt at merkantilt personell har en dårlig opplevelse 
av verktøyene for inn- og utskriving. 	
7.4.2	 	Legemiddelmodulen har negative konsekvenser for effektiviteten i både 
sykehus og kommuner 
Utredningen viser at både kommuner og sykehus opplever redusert effektivitet som følge av 
Helseplattformens legemiddelmodul. Helsepersonell bruker mye tid på å finne ut hvilke medisiner 
pasienter går på, gjennomføre legemiddelsamstemming og håndtere dosering. Funksjonalitet og 
brukervennlighet i legemiddelhåndtering er utfordrende for alle journalsystemer, og enkelte 
leverandører har begrenset eller mangelfull funksjonalitet. Imidlertid så viser utredningen at de 
nasjonale løsningene på området med pasientens legemiddelliste, kjernejournal og sentral 
forskrivningsmodul legger til rette for mer effektiv legemiddelhåndtering enn Helseplattformen. 
Utfordringene med legemiddelhåndtering, herunder legemiddelsamstemming, trekkes frem som 
utfordrende i flere andre undersøkelser. Både Statsforvalteren, program for brukervennlighet og 
optimalisering av Helseplattformen og Riksrevisjonen peker på legemiddelmodulen til 
Helseplattformen oppleves som krevende og lite effektiv. 
Det må i denne sammenhengen påpekes at digital legemiddelbehandling medfører store 
endringer i arbeidsprosessen for helsepersonell, i både kommuner og sykehus. Endringer i 
arbeidsprosesser oppleves som krevende, både i og utenfor Helseplattformen.

Analyse av fordeler og ulemper ved Helseplattformen	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/38	 	73	
 	
7.4.3	 	For hjemmetjenesten har det vært positiv utvikling i effektiviteten 
Utredningen viser at deler av kommunehelsetjenesten opplever en positiv utvikling i 
effektiviteten. Dette gjelder særlig hjemmetjenesten og tildelings-/administrasjonskontorene. 
Hjemmetjenesten opplever effektiviseringsgevinster ved at de kan se og dokumentere 
informasjon om pasientene fortløpende. Til sammenlikning måtte de tidligere registrere i 
journalen i ettertid av besøket. Respondentene mener dette er en betydelig 
effektiviseringsgevinst. 
Utredningen viser også at tildelingskontorene og administrasjonsenhetene i kommunene har fått 
økt effektivitet som følge av Helseplattformen. Tilgang på informasjon gjør at ressurser, både 
personal og andre ressurser, kan styres mer effektivt. Det er ikke kjent for oss at dette er mulig i 
andre journalsystemer. 	
7.4.4	 	Brukervennligheten oppleves som forskjellig, avhengig av hvor du jobber 
og hvilken profesjon du har 
Utredningen viser at det er forskjell på hvordan brukervennligheten oppfattes, avhengig av 
arbeidssted og profesjon. 
Leger og sykepleiere opplever brukervennligheten forskjellig, og leger er gjennomgående mer 
misfornøyde enn sykepleiere. Det betyr ikke at sykepleiere er fornøyde med brukervennlighet og 
effektivitet da de også opplever betydelig utfordringer. Utredningen viser at sykepleierne 
opplever brukervennligheten som bedre fordi Helseplattformen gjennom kodeverk og 
terminologi (Snomed CT og ICNP) legger til rette for høyere kvalitet på sykepleie–
dokumentasjonen. Videre opplever sykepleierne at de er en del av et fellesskap, og har innsikt i 
større del av pasientens behandlingsforløp. Dette er også hovedbudskapet i en artikkel i 
Sykepleien hvor de konkluderer med at strukturerte og standardiserte data gir bedre 
sykepleiedokumentasjon. Hvis sykepleieprosessen ikke er fullt ut integrert i EPJ systemet, kan det 
svekke sykepleiernes mulighet til å dokumentere viktige kliniske observasjoner og beslutninger 
som fremmer «beste praksis» (Lene Laukvik, 2025). 
Det er også forskjell i hvordan brukervennligheten oppfattes på tvers av poliklinikk, sengepost og 
i akuttmottaket. Utredningen viser at helsepersonell på poliklinikk i hovedsak er fornøyde med 
brukervennlighet og effektivitet, så lenge pasienten har et «enkelt» forløp. Brukervennlighet og 
effektivitet faller når pasienten beveger seg på tvers av behandlingstilbud i sykehuset. Personell 
på sengepost er gjennomgående mindre fornøyde. Utredningen viser at dette skyldes 
utfordringer med legemiddelmodulen, verktøy for pasientflyt og at systemet inneholder mye 
ikke-relevant informasjon. 	
7.5	 	Det finnes alternativer i markedet, men ikke med samme 
funksjonalitet og oppbygging som Helseplattformen 
Helseplattformen er en omfattende suite-løsning, som er unik i det norske markedet. I 
spesialisthelsetjenesten er DIPS Arena det eneste alternativet i drift som kan dekke en hel region. 
DIPS Arena leverer i dag tjenester til de tre andre regionale helseforetakene ved å integrere DIPS 
Arena med andre løsninger, inkludert nasjonale løsninger. Utredningen viser at 
brukervennligheten i DIPS Arena vurderes som høyere enn i Helseplattformen. Den statistiske 
analysen viser i hovedsak også små eller ingen forskjeller mellom helseforetak som bruker DIPS 
Arena og Helseplattformen hva angår nasjonale kvalitetsindikatorer og samhandlingsindikatorer.

Analyse av fordeler og ulemper ved Helseplattformen	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/38	 	74	
 
DIPS Arena dekker ikke kommunehelsetjenesten. Et alternativ til Helseplattformen må derfor 
dekke samhandling mellom kommune- og spesialisthelsetjenesten, samt kommunale behov på 
en annen måte. Samhandling mellom kommune- og spesialisthelsetjenesten dekkes i regioner 
utenfor Midt-Norge i hovedsak gjennom nasjonale samhandlingsløsninger. Nasjonale 
samhandlingsløsninger er et marked i rask utvikling, og flere tjenester er under utprøving	35. 	
Utredningen viser videre at det er stor aktivitet og utvikling i det kommunale 
leverandørmarkedet. Flere kommuner har gått sammen, og er i anskaffelsesprosesser med det 
formål å dekke kommunale behov. Intervjuer viser at fastlegene er fornøyde med sine 
journalsystemer, og at det ikke er aktuelt å ta i bruk Helseplattformens fastlegemodul. 	
7.6	 	Helseplattformen har store investerings- og driftskostnader 
Innføringen av Helseplattformen er en av de største IKT-investeringene i norsk helsesektor og de 
økonomiske konsekvensene for helseforetak og kommuner som har tatt systemet i bruk er store. 
Alle kommuner og helseforetak har opplevd økte utgifter sammenlignet med tidligere systemer. 
Ved vurdering av kostnader for andre journalløsninger i kommuner og helseforetak er det viktig 
å forstå direkte sammenligninger ikke er mulig grunnet ulik funksjonalitet, omfang og 
organisering av systemene. 	
7.6.1	 	Helse Midt-Norge har høye IKT-kostnader sammenliknet med andre 
regioner 
Statistikk fra Helsedirektoratet viser at Helse Midt-Norge hadde de høyeste totale IKT-kostnadene 
per innbygger blant helseregionene i 2023, med over 2860 kroner per innbygger. Til 
sammenligning hadde Helse Vest, som er mest sammenlignbar i størrelse, kostnader på 1700 
kroner per innbygger. Helse Sør-Øst lå på nesten 1900 kroner per innbygger, mens Helse Nord 
hadde kostnader på nesten 2650 kroner per innbygger. 
Helsedirektoratets kartlegging viser også at Helse Midt-Norge har hatt den kraftigste veksten i 
andel IKT-driftskostnader av totale driftskostnader, fra 4,9 prosent i 2018 til 7,1 prosent i 2023, 
etter en topp på 7,9 prosent i 2022. Dette representerer en markant høyere vekst enn de andre 
regionene. 
Helseforetakene i Midt-Norge skal i 2025 samlet betale 833,4 millioner kroner til 
Helseplattformen AS. Disse kostnadene omfatter drift og forvaltning, finansieringskostnader 
inkludert avdrag på lån, samt tilleggsbestillinger. Helseforetakene har valgt en betalingsmodell 
hvor investeringskostnadene fordeles frem til 2040, og betales gradvis ned gjennom årlige avdrag 
via tjenesteavtalen. 	
7.6.2	 	Kommunene opplever økte kostnader sammenliknet med tidligere 
Kommunene faktureres samlet for 109,7 millioner kroner i 2025. I motsetning til helseforetakene, 
betaler kommunene hele investeringsbeløpet som engangsbetaling når de tar systemet i bruk, og 
har derfor kapitalkostnader via egne regnskaper i tillegg til de årlige driftskostnadene. 
Trondheim kommune, som var tidlig ute med innføring, rapporterer at forventningene om 
reduserte lokale drifts- og vedlikeholdskostnader ikke har blitt realisert. Personellbehovet for drift 	
 	
35 For en komplett oversikt over nasjonale digitale samhandlingsformer se 	
https://www.helsedirektoratet.no/digitalisering-og-e-helse/nasjonal-arkitektur/oversikt-over-digitale-
samhandlingsformer

Analyse av fordeler og ulemper ved Helseplattformen	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/38	 	75	
 
og support har forblitt tilnærmet uendret sammenlignet med tidligere systemer. Dette indikerer 
at de forventede effektiviseringsgevinstene fra systemkonsolideringen har uteblitt, og at 
kommunen nå bærer både høye lisens- og kapitalkostnader samtidig som de lokale 
driftskostnadene vedvarer. 
Helseforetakene og kommunene som har innført Helseplattformen opplever økte kostnader både 
sammenlignet med sine tidligere systemer, og sammenlignet med kommuner som har valgt 
alternative løsninger. 	
7.7	 	Produktiviteten ved St. Olavs er tilbake på samme nivå som før 
innføringen av Helseplattformen, men er redusert i Helse Nord-
Trøndelag og Helse Møre og Romsdal 
Utredningen viser at produktiviteten innen somatikk på St. Olavs er tilbake på samme nivå som 
før innføringen av Helseplattformen. Samtidig viser den at produktiviteten innen psykisk 
helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling (TSB) trolig er noe redusert. 
Produktiviteten, både innen somatikk og psykisk helsevern og TSB, er redusert for Helse Nord-
Trøndelag og Helse Møre og Romsdal. Utredningen viser også at utviklingen disse 
helseforetakene følger samme kurve som St. Olavs. 	
7.7.1	 	Ulike mål for produktivitet i spesialisthelsetjenesten 
Produktivitet i offentlig sektor, herunder i helsetjenesten, er vanskelig å måle fordi tjenestene 
vanligvis ikke selges til markedspriser. Det gjør det vanskelig å verdsette verdien av produksjonen. 
Men det er like fullt avgjørende for helsetjenesten at ressursene brukes på en effektiv. Økt 
produktivitet kan bidra til både høyere tjenesteproduksjon og bedre kvalitet, uten at 
ressursbruken øker. 
Ulike utredninger og evalueringer bruker forskjellige mål på produktivitet i helsetjenesten, da 
særlig i spesialisthelsetjenesten. Mål på produktivitet vil avhenge av hvordan man definerer og 
måler aktivitet og hvilken metodisk tilnærming som brukes. Det finnes ikke ett generelt måltall 
som er egnet for å måle produktivitetsutvikling for hele spesialisthelsetjenesten. 
Riksrevisjonen	 bruker gjennomsnittlig liggetid fra innleggelse til utskrivning som indikator på 	
produktivitet. De argumenterer med at et sykehus er effektivt når det har kort liggetid og ikke har 
dårligere kvalitet på behandlingen enn landsgjennomsnittet. Liggetiden genererer en så stor 
andel av kostnadene i pasientbehandlingen at den indikerer om det er vesentlige 
produktivitetsforskjeller mellom sykehusene (Riksrevisjonen, 2013) . 
Helse Sør-Øst RHF	 har over lengre tid benyttet 	ISF-produktivitet	, definert som ISF-poeng per 	
brutto årsverk, som mål på produktivitet innen somatikken. For psykisk helsevern og tverrfaglig 
spesialisert rusbehandling består produktivitetsmålet av en vekting av liggedøgn, dagbehandling 
og polikliniske opphold (Helse Sør-Øst RHF, 2025). 	Helse Midt-Norge RHF	 benytter samme mål for 	
produktivitet innen somatikk som Helse Sør-Øst RHF (Helse Midt-Norge RHF, 2025a). 
Teknisk beregningsutvalg for spesialisthelsetjenestens	 avgrenser begrepet produktivitet til å 	
omhandle forholdet mellom aktivitet i form av pasientbehandling og kostnader til 
pasientbehandling (Helse- og omsorgsdepartementet, 2024). Økt produktivitet betyr at 
aktiviteten øker mer enn kostnadene i en gitt tidsperiode, eller at kostnadene går mer ned enn 
aktiviteten. Redusert produktivitet betyr tilsvarende at kostnadene til pasientbehandling øker 
mer enn aktiviteten i en gitt periode, eller at aktiviteten reduseres mer enn kostnadene. Som 
indikator på produktivitet innen somatikken benytter de utvikling i kostnad per DRG-poeng. Dette

Analyse av fordeler og ulemper ved Helseplattformen	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/38	 	76	
 
er samme indikator som Helsedirektoratet bruker i Samdata-rapporteringen. For psykisk 
helsevern og TSB definerer de ikke et samlemål på aktivitet, men bruker et vektet aktivitetsmål 
innen psykisk helsevern og TSB, hvor polikliniske konsultasjoner er regnet om til oppholdsdøgn. 
I det videre tar vår analyse utgangspunkt i hvordan indikatorene ovenfor samlet har utviklet seg 
for henholdsvis somatikk og psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling. Merk at å 
bruke liggetid som en enkeltindikator på produktivitet fremstår som lite hensiktsmessig, se 
kapittel 7.3.4. 	
7.7.2	 	Produktivitet innen somatikken på St. Olavs er på samme nivå som før 
innføringen, men den er redusert i de andre helseforetakene 
Utredningen viser at indikatorene for produktivitet varierer, avhengig av hvilke indikatorer det 
sees på. Ved å se på kostnader per DRG-poeng kan det se ut som produktiviteten på St. Olavs har 
blitt dårligere. St. Olavs har hatt en svakere utvikling, og ligger på et marginalt høyere nivå enn 
andre helseforetak. Beregningene viser imidlertid at indikatoren er i ferd med å normalisere seg, 
og nærmer seg nivået i 2022. En ulempe med å bruke kostnad per DRG-poeng er at den også 
fanger opp større investeringer, herunder investeringene i Helseplattformen og tilhørende 
kapitalkostnader. Produktiviteten kan derfor se kunstig lav ut sammenliknet med de andre 
helseforetakene, da de ikke har gjort tilsvarende investeringer. Det kan derfor være mer 
hensiktsmessig å se på DRG-poeng per årsverk i somatikken. Denne indikatoren viser at både 
utviklingen og nivået ved St. Olavs er likt som for andre helseforetak. Samtidig viser den at 
produktiviteten har økt sammenliknet med nivået før 2022. Dette kan tyde på økt produktivitet. 
Videre viser utredningene at indikatorene for liggetider varierer på tvers av pasientgrupper, og at 
det ikke er mulig å konkludere med verken økt eller redusert effektivitet. Våre statistiske analyser 
viser at produktiviteten innen somatikk på St. Olavs trolig er tilbake på samme nivå som før 
innføringen av Helseplattformen. Dette er i tråd med Helseplattformens egne funn, hvor de 
vurderer at «St. Olavs hospital er nå oppe i samme produktivitet som i 2019, og dette gir også et 
mål på at sykehuset kan drive like effektivt med Helseplattformen som med tidligere IKT-
systemer» (Helseplattformen, 2025b). 
Utredningen viser videre at produktiviteten innen somatikk ved Helse Møre og Romsdal	36 og 	
Helse Nor-Trøndelag har gått ned. Kostnad per DRG-poeng har økt, mens DRG-poeng per årsverk 
er redusert. Statistikken viser videre at Helse Møre og Romsdal og Helse Nord-Trøndelag ser ut 
til å følge samme kurve som St. Olavs. Det var også et betydelig produktivitetsfall ved St. Olavs 
etter innføring, men dette ser ut til å ha normalisert seg. 	
7.7.3	 	Produktiviteten i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling er 
trolig blitt noe lavere 
Produktiviteten i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling er trolig blitt noe lavere. 
Det er særlig en negativ utvikling når det sees på kostnader per ISF-poeng. Utredningen viser at 
St. Olavs har negativ utvikling sammenliknet med andre helseforetak og sammenliknet med 
nivået før innføringen. Samtidig viser utredningen at St. Olavs er blant de helseforetakene som 
har færrest antall liggedager, både for barn og unge og voksne. De statistiske analysene viser at 
produktiviteten innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling på St. Olavs trolig 
er noe redusert etter innføringen av Helseplattformen. 
Utredningen viser videre at produktiviteten innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert 
behandling er redusert ved Helse Møre og Romsdal og Helse Nord-Trøndelag. Det kan også på 	
 	
36 Det nye sykehuset i Møre og Romsdal vil påvirke kostnad per drg-poeng i stor grad.

Analyse av fordeler og ulemper ved Helseplattformen	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/38	 	77	
 
dette området se ut som Helse Møre og Romsdal og Helse Nord-Trøndelag følger samme 
utviklingskurve som St. Olavs. 	
7.8	 	Helseplattformen har flere juridiske konsekvenser 	
7.8.1	 	Roller og ansvarsfordeling 	
7.8.1.1	 	Dataansvaret er fastlagt og fordelt gjennom vedtak fra Helse- og 
omsorgsdepartementet 
Helseplattformen som pasientjournal og samhandlingssystem er en omfattende løsning for 
pasientjournal og samhandling i helsetjenesten. Helseplattformen AS har siden 23. mars 2022 i 
henhold til vedtak fra Helse- og omsorgsdepartementet	37	 (HOD) hatt deler av det totale 	
dataansvaret for Helseplattformen (se mer om dette nedenfor). Løsningen i andre løsninger er 
ofte at leverandøren av journal- eller samhandlingssystemet er databehandler, mens 
helseforetakene er dataansvarlige. 
For å vurdere de juridiske konsekvensene, er utgangspunktet de ulike rollene og ansvaret for 
involverte foretak, kommuner mv. Dette oppsummeres nedenfor. 
Helse Midt-Norge RHF inngikk i 2019 en kontrakt med Epic Systems Corporation (USA) om 
leveranse og vedlikehold av IT-systemet Helseplattformen. Selskapet Helseplattformen AS	38 ble 	
etablert i 2019 og har ansvaret for innføring og forvaltning av den felles journalløsningen for 
helsetjenesten i Midt-Norge. Helseplattformen AS har også ansvaret for kontraktoppfølging med 
leverandøren. Hemit HF er ikke direkte omfattet gjennom avtale om bruk av Helseplattformen, 
men er en sentral aktør gjennom infrastrukturen som leveres til Helse Midt-Norge (HMN) og til 
Helseplattformen. 
Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) fattet den 23.03.2022 vedtak om Helseplattformen og 
dataansvar med vilkår for samarbeidet mellom virksomhetene i Helseplattformen, jf. 
pasientjournalloven § 9. Vedtaket omfatter virksomheter som har tatt i bruk Helseplattformen. 
Nye virksomheter som tar løsningen i bruk, omfattes av vedtaket etter søknad. Enkelt-vedtaket 
ble sist oppdatert 16.07.2024	39. I 2025 pågår det et arbeid med å evaluere vedtaket, og HOD 	
arbeider med å videreføre vedtaket med enkelte justeringer for å avhjelpe noen av utfordringene 
som er påpekt av aktørene	40. 	
Enkeltvedtaket plasserer dataansvar (behandlingsansvar) ved behandling av person- og 
helseopplysninger i Helseplattformen. Det fremgår av vedtaket at tilgang til pasient- og 
brukerinformasjon skal være i samsvar med reglene om taushetsplikt og baseres på individuelle 
autorisasjoner med grunnlag i konkrete vurderinger av tjenstlige behov. Brukerflatene skal 
tilpasses det enkelte helsepersonellets rolle og oppgaver. Denne rollen er knyttet til oppgavene 
vedkommende skal utføre og virksomheten vedkommende arbeider i. 
I vedtaket fremgår blant annet følgende om dataansvaret: 	
 	
37 Vedtak – Helseplattformen og dataansvar av 23. mars 2022, ref. 20/2985-9 
38 Helseplattformen AS eies som et samarbeid av Helse Midt-Norge RHF, Trondheim kommune og kommuner som 
bruker Helseplattformen, se informasjon her 	Om oss - Helseplattformen AS	. 	
39 Vedtak – Helseplattformen og dataansvar, fratredelse datert 16. juli 2024, ref. 20/2985-38 
40 Jf. brev fra HOD til Helseplattformen AS 4. september 2025, ref. 20/2985

Analyse av fordeler og ulemper ved Helseplattformen	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/38	 	78	
 	
 I henhold til dette vedtaket, og som følge av Helseplattformen AS' ansvar og oppgaver med 	
å gjennomføre samarbeidet om en helhetlig, felles pasientjournal i Midt-Norge, forvalte den 
tekniske løsningen som pasientjournalen kjører på og forvalte tilgangsstyringen til 
pasientjournalen, skal Helseplattformen AS ha deler av det totale dataansvaret for 
pasientjournalen. 
Helseplattformen AS sitt dataansvar er generelt avgrenset mot behandling av personopplysninger 
som forutsetter helsefaglige vurderinger. 
Enkeltvedtaket fastsetter i det videre Helseplattformen AS og helsevirksomhetenes respektive 
plikter for oppfyllelse av dataansvaret. 
Helseplattformen AS og den enkelte helsevirksomhet er selvstendige dataansvarlige 
virksomheter. Helsevirksomhetene skal også i relasjon til hverandre anses som samarbeidende, 
selvstendige dataansvarlige virksomheter. 
 
Med dataansvarlig menes den virksomhet som er ansvarlig for behandling av helseopplysninger 
etter personvernforordningen artikkel 4, jf. Pasientjournalloven § 2 bokstav e. I enkeltvedtaket 
er det videre fastsatt at Helseplattformen AS skal ha: 	
 	Det overordnede ansvaret for informasjonssikkerheten i Helseplattformen. I dette ligger 
et ansvar for å gjennomføre tekniske og organisatoriske tiltak for å oppnå et 
sikkerhetsnivå som er egnet med hensyn til risikoen, inkludert følge Norm for 
informasjonssikkerhet og personvern i helse og omsorgstjenesten. 	
 	Ansvar for sikker autentisering av brukere 	
 	Ansvar for autorisering og tilgjengeliggjøring av pasientjournaler. Helseplattformen AS 
har ansvar for å autorisere brukere som skal ha tilgang til Helseplattformen, herunder 
opprettelse og vedlikehold av et autorisasjonsregister. De enkelte helsevirksomhetene 
er ansvarlig for informasjonsgrunnlaget i sine bestillinger av autorisasjoner. 
Helsevirksomhetene er ansvarlig for at bestilte autorisasjoner knytter seg til personer 
som har et tjenstlig behov i kraft av arbeidsoppgavene vedkommende har i 
virksomheten, jf. pasientjournalforskriften § 13. 	
 	Sørge for at relevante og nødvendige opplysninger i pasientjournalen kan gjøres 
tilgjengelig for helsepersonell utenfor Helseplattformen, jf. Pasientjournalloven § 19. 
Dette skal primært søkes gjort gjennom de nasjonale samhandlingsløsningene, med 
opprettholdelse av full samhandlingsfunksjonalitet. 	
 	Helseplattformen AS har ansvar for at alle oppslag i journalopplysninger loggføres. 
Dokumentasjonen skal være i samsvar med gjeldende regelverk og Norm for 
informasjonssikkerhet og personvern i helse og omsorgstjenesten. 
Helseplattformen AS skal tilgjengeliggjøre loggen for den aktuelle helsevirksomheten. 
Den enkelte helsevirksomhet har ansvar for å gå gjennom loggene og følge opp 
helsepersonellet og pasientene ved mistanke om brudd på pasientjournalloven § 16 og 
helsepersonelloven § 21a. 
Helseplattformen AS skal arbeide for at helsevirksomhetene får et verktøy for 
automatisert logganalyse som forenkler arbeidet med gjennomgang og oppfølging av 
logger. 	
 	Rapportering og oppfølging av brudd på personopplysningssikkerheten. 	
 	Internkontroll, inkludert protokoll etter GDPR art. 30, 
personvernkonsekvensvurderinger.

Analyse av fordeler og ulemper ved Helseplattformen	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/38	 	79	
 	
 	Ansvar for databehandleravtaler med leverandører og oppfølging av databehandlere. 	
Helseplattformen AS og helsevirksomhetene har etter enkeltvedtaket fordelt og hver for seg 
selvstendig ansvar for de registrertes rett til informasjon, innsyn, retting, sletting og sperring av 
opplysninger, jf. vedtaket punkt 3. Den enkelte helsevirksomhet er det primære kontaktpunktet 
for sine pasienter og brukere og er ansvarlige for å imøtekomme henvendelser som forutsetter 
helsefaglige vurderinger. 
Når det gjelder bruk av helse- og personopplysninger til andre formål enn helsehjelp, følger det 
av punkt 6 at det er helsevirksomhetene som beslutter om og hvordan helse- og 
personopplysninger i Helseplattformen skal brukes til andre formål enn helsehjelp, jf. 
Pasientjournalloven § 20. Helseplattformen AS skal bistå virksomhetene med uttrekk og 
overføring av helse- og personopplysninger til sekundære formål og er ansvarlig for at 
informasjonssikkerheten ivaretas i den forbindelse. Helseplattformen AS skal kun effektuere 
forespørsler som kommer fra avsender som har formell beslutningskompetanse. 
Helseplattformen inneholder helsedata som forvaltes på tvers av ansvarlige organisasjoner 
(helseforetak og kommuner). Det er derfor opprettet en Data Access Committee (DAC HP) som 
kan tillate bruk av data fra Helseplattformen til forskningsformål på vegne av alle eiere av 
Helseplattformen. Alle forskningsprosjekter som skal benytte seg av opplysninger fra 
Helseplattformen skal ha godkjenning til dette fra DAC HP.	41 	
I Tjenesteavtalene mellom Helseplattformen AS og den enkelte part i samarbeidet er det 
tydeliggjort hvordan forpliktelser og oppgaver/aktiviteter er fordelt mellom Helseplattformen AS 
og den andre part, for samlet å oppfylle dataansvaret slik det er definert i enkeltvedtaket. 	
7.8.1.2	 	Dataansvar - fordeler og ulemper 
Våre undersøkelser viser at kommunene og helseforetakene har ulikt syn på HOD-vedtaket. 
Kommunene er gjennomgående positive	42, men helseforetakene ønsker en annen løsning for 	
dataansvar med bilaterale avtaler	43	. Helseplattformen AS har på sin side gitt uttrykk for at 	
selskapet vanskelig kan se for seg en annen løsning som ville fungert bedre for å ivareta 
regelverket på en kvalitetsmessig, kostnadseffektiv og kontrollert måte	44. 	
Fordelene	 med å plassere et dataansvar ved et vedtak er for det første at enkeltvedtaket har 	
etablert overordnede rammer for dataansvar, hvor Helseplattformen AS har system- og 
dataansvar for løsningen. Dette inkluderer blant annet ansvar for informasjonssikkerhet, 
leverandøravtaler og dokumentasjon. 
Rettslig dataansvar for et pasient- og journalsystem er omfattende og med betydelige juridiske 
konsekvenser etter flere lovverk, særlig helseregisterloven og personopplysningsloven/GDPR. Å 
legge mye av dette ansvaret på Helseplattformen AS, inkludert ansvar for informasjonssikkerhet, 
er en fordel særlig for mindre kommuner som trolig har mer begrensede ressurser til å ta ansvar 
for et system, sørge for etterlevelse og følge opp en eller flere leverandør(er). Økende 
digitalisering, mer data og flere behandlinger gjør det mer krevende, særlig mindre aktører, å ha 
oversikt over og kontrollere alle behandlingene av person- og helseopplysninger som skjer. 
I forlengelsen av dette er det også gevinster ved at flere aktører slipper arbeidet med å vurdere 
og dokumentere at personopplysninger og pasientdata behandles og lagres i samsvar med 
lovverket, inkludert vurderinger av eventuelle overføring til tredjeland ved support mm, jf. GDPR 	
 	
41 Kilde: EQS dokument: Tilgang til forskningsdata fra Helseplattformen – Data Access Committee 
42 Jf. brev fra Trondheim kommune på vegne av deltakerkommunene til HOD 26. mai 2025 
43 Jf. brev fra Helse Midt-Norge RHF til HOD den 1. mai 2025 
44 Jf. brev fra Helseplattformen til HOD 30. april 2025

Analyse av fordeler og ulemper ved Helseplattformen	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/38	 	80	
 
kap. V. I tillegg unngår Helseplattformen AS administrasjon og oppfølging av et stort antall 
databehandleravtaler med flere dataansvarlige. 
Rollebasert tilgangsstyring og stor grad av felles rutiner i et og samme system gir også et godt 
utgangspunkt for mer enhetlig praktisering av lovverket, kontroll og sikkerhet i tjenesten, blant 
annet ved at helsevirksomhetene får tilgang til felles juridisk tolkning, prosedyrer, enhetlig 
håndtering av avvik osv. I 2024 ble det etablert et juridisk forum som skal bidra til at partene i 
samarbeidet får mulighet til reell medvirkning og innflytelse i prinsipielle juridiske vurderinger 
som rådgivende for Felles faglig beslutningsstruktur. 
I vår analyse ser vi også at det er noen 	ulemper eller svakheter	 ved fordelingen av dataansvaret i 	
Helseplattformen. 
Helseplattformen involverer mange aktører og behandlingskjeder, noe som stiller høye krav til 
den dataansvarlige. Vi ser at det fra helseforetakene fortsatt uttrykkes en er uklarhet i praktisk 
rolleforståelse og etterlevelse. Utfordringer som er trukket fram av helseforetakene er blant 
annet at det har vært krevende å etablere en felles forståelse for ansvar, roller og myndighet for 
dataansvar, informasjonssikkerhet og personvern innenfor den reguleringen som er valgt i 
enkeltvedtaket fra HOD.	45 	
Flere helseforetak stiller også spørsmål ved hjemmelsgrunnlaget for enkeltvedtaket og ønsker 
overgang til bilaterale avtaler eller forskrift. Uklarhet om hjemmelsgrunnlag og lovlighet er en 
klar ulempe ved Helseplattformen. Som et svar på dette, har HOD i brev av 4. september 2025 
uttalt at dataansvaret er "uttømmende definert i enkeltvedtaket", og departementet mener det 
er "utvilsomt" at det foreligger tilfredsstillende hjemmel.	46 For ordens skyld presiseres at vi i 	
analysen ikke har foretatt en uttømmende vurdering av hjemmelsgrunnlaget og lovligheten av 
vedtaket, men påpekt at usikkerhet/uenighet om dette er en ulempe. 
Når det gjelder innholdet i enkeltvedtaket er det også noen ulemper som særlig trekkes fram av 
særlig helseforetakene. 
Helseplattformen AS sitt dataansvar er i enkeltvedtaket fra HOD avgrenset mot behandling av 
personopplysninger som krever helsefaglige vurderinger. En aktør som ikke har noen rolle i 
pasientbehandlingen, har en viktig rolle som dataansvarlig for person- og helseopplysningene. 
Særlig helseforetakene har vist til at det er krevende å etablere en felles forståelse og tolkning 
knyttet til praktisering av denne avgrensningen	47	. Enkeltvedtaket utforming og innhold gir 	
dermed rom for ulike oppfatninger/tolkninger. 
Det kan rettslig sett i noen sammenhenger være en utfordring å skille mellom dataansvar for 
systemet og de helsefaglige vurderingene. Disse vurderingene kan henge sammen. For eksempel 
følger det av pasientjournalloven § 5 og helseregisterloven § 5 at helseopplysninger skal 
behandles i samsvar med prinsippene for behandling i personvernforordningen artikkel 5. Dette 
er en bestemmelse som legger ansvaret på den dataansvarlige (Helseplattformen AS). Videre 
fremgår det at graden av personidentifikasjon ikke skal være større enn nødvendig for det 
aktuelle formålet, og graden av personidentifikasjon skal begrunnes. Formålet vil i stor grad 
bestemmes av helsevirksomhetene, mens graden av identifikasjon vil kunne avhenge av 
systemets funksjonalitet mm. Tilsynsmyndigheten kan kreve at den dataansvarlige legger frem 
begrunnelsen. Siden det er skilt mellom ansvar for helsefaglige vurderinger og annet dataansvar, 
kan det være vanskelig for Helseplattformen AS å ivareta ansvar og plikter etter § 5. 	
 	
45 Jf. Blant annet udatert notat fra St. Olavs Hospital HF til Helse Midt-Norge RHF i forbindelse med evalueringen av 	
enkeltvedtaket (ref. 2022/2151) 	
46 Jf. brev fra HOD til Helseplattformen AS 4. september 2025, ref. 20/2985 
47 Jf. Brev fra Helse Midt-Norge til Helse- og omsorgsdepartementet datert 1. mai 2025

Analyse av fordeler og ulemper ved Helseplattformen	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/38	 	81	
 
Grensen mot helsefaglige vurderinger gjør det også utfordrende å avklare hvem som har det 
faktiske ansvaret for å sikre rettighetene til pasienten. 
I takt med helsevirksomhetens behov og den teknologiske utviklingen, er det nødvendig å vurdere 
flere forhold ved dataansvaret for Helseplattformen. Et eksempel er hvis, og i den grad, 
Helseplattformen vil legge til rette for bruk av kunstig intelligens eller mer automatiserte 
prosesser	48, vil dette reise juridiske problemstillinger som ikke er løst gjennom vedtaket, og hvor 	
det fordelte dataansvar kan bli utfordret i enda større grad. Kommuner, helseforetak og 
Helseplattformen AS deler i dag data og funksjonalitet, men har forskjellige juridiske roller. Hvis 
systemet legger til rette for mer automatiserte prosesser (f.eks. legemiddelsamstemming), kan 
det være vanskelig å avgjøre om beslutningen er et resultat av systemets logikk eller 
helsepersonellets faglige skjønn, og derved hvem som har dataansvaret, eventuelt om det er et 
felles dataansvar, jf. GDPR art. 26. Dette kompliserer vurderingen av hvem som er ansvarlig for 
kvalitet og sikkerhet, ved avvik osv., og krever tydelige avgrensninger og dokumentasjon for å 
klargjøre ansvar, unngå brudd på taushetsplikt og personvern. 
I tillegg er det i vedtaket fra HOD ikke vurdert om deler av leveransene fra Helseplattformen AS 
til kommuner og helseforetak er databehandleroppgaver som faller utenfor dataansvaret slik det 
er fastlagt i enkeltvedtaket. 
Ved enkeltvedtaket utfordres også foretakenes og kommunenes dataansvar, kontroll eller 
"eierskap" til data i noen sammenhenger. 
Som Helseplattformen AS også påpeker, er en stor del av innholdet i felles pasientjournal skapt i 
løsningen basert på opplysninger nedtegnet av helsevirksomhetene som benytter den, 
eksempelvis kliniske dashbord 	49. Dataansvaret knyttet til denne informasjonen er vanskelig å 	
utlede av enkeltvedtaket, og det har ført til diskusjoner mellom partene i enkeltvedtaket. 
Når det gjelder bruk av helse- og personopplysninger til andre formål enn helsehjelp, er dette er 
regulert i vedtaket punkt 6: 	
"6 – Bruk av helse- og personopplysninger til andre formål enn helsehjelp 
6.1 Bruk av helse- og personopplysninger til forskning mv. 
Helsevirksomhetene beslutter om og hvordan helse- og personopplysninger i 
Helseplattformen skal brukes til andre formål enn helsehjelp, jf. 
pasientjournalloven § 20. Virksomhetene er ansvarlige for vurderinger 
knyttet til hjemmelsgrunnlaget. Det skal foreligge skriftlige prosedyrer om 
beslutningskompetanse i virksomhetene for bruk av helse- og 
personopplysninger til slike sekundære formål. 
Helseplattformen AS skal bistå virksomhetene med uttrekk og overføring av 
helse- og personopplysninger til sekundære formål og er ansvarlig for at 
informasjonssikkerheten ivaretas i den forbindelse. Helseplattformen AS skal 
kun effektuere forespørsler som kommer fra avsender som har formell 
beslutningskompetanse." 	
Helse Midt-Norge uttrykker i brev til HOD den 1. mai 2025 følgende: 
 	
 	
48 Jf. Eksempelvis Pasientjournalloven § 11 første ledd som lyder: "Ved saksbehandling, administrasjon, oppgjør og 	
gjennomføring av helsehjelp, kan det treffes avgjørelser som utelukkende er basert på automatisert behandling av 
helseopplysninger eller andre personopplysninger, når avgjørelsen er lite inngripende overfor den enkelte." 	
49 Jf. Brev fra Helseplattformen AS til HOD 30. april 2025

Analyse av fordeler og ulemper ved Helseplattformen	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/38	 	82	
 	
 	Foretakenes eierskap til data utfordres, samarbeid rundt datauttrekk og datatilgangen har 	
ikke fungert i samsvar med foretakenes forventninger. Foretakene sliter med å få tilgang til «egne 
data», dette gjelder både oppdaterte data for aktivitet- og styring samt data til forskningsformål 
og annen sekundærbruk. Dette innebærer utfordringer med å oppfylle krav som påhviler 
foretakene i tilknytning til ansvar for b.la. forsvarlige helsetjenester	 	
Dette er utdypet av enkelte av helseforetakene, blant annet Helse Møre og Romsdal	50	 som 	
uttaler: 	
 	HMR opplever at helseforetaket har blitt fratatt kontrollen (ofte kalt “eierskapet”) til data 	
som behandles i HP uten entydig hjemmel for dette i enkeltvedtaket eller tjenesteavtalen. 
Utlevering av data fra HP til helseforetak er utfordrende, spesielt for oppdaterte aktivitets- og 
styringsdata, data for kvalitetskontroll og feiltesting, samt tilgang til data for forskning og annen 
sekundærbruk. 
Samarbeidet rundt datauttrekk og datatilganger har ikke fungert i samsvar med helseforetakets 
forventninger til nytt regionalt journalsystem, mye på grunn av at praksis etter enkeltvedtaket 
ikke har vært i tråd med forventningene våre eller ordlyden i vedtaket. 
Hemit HF har også trukket fram utfordringer med Helseplattformens dataansvar i brev til Helse 
Midt-Norge RHF 1. april 2025 i forbindelse med evalueringen av vedtaket fra HOD. Hemit uttaler 
at 	
 	Hemit har erfart at Helseplattformens dataansvar har gjort det vanskelig for Hemit å bistå 	
helseforetakene med deres rapporteringsbehov. Helseplattformen har ikke klart å levere den 
rapporteringen som helseforetakene har behov for, og Hemit har ikke hatt mulighet til å hente ut 
og bruke data for å møte dette rapporteringsbehovet hos helseforetakene	 	
Personvernombudet i Helseplattformen AS løfter også fram utfordringer med styringslinjer og 
mandat i sin årsrapport for 2024 fra mars 2025: 	
 	I tillegg ble problemstillinger i forbindelse med styringslinjer og mandat på området 	
informasjonssikkerhet og personvern løftet. Det er av Statens helsetilsyn rapport 2/2021 pekt på 
at uklare ansvarsforhold mellom helseforetak og IKT-driftsleverandør er en risikofaktor for 
pasientsikkerhet. Dette er også riktig for HPAS selv om vi ikke er en IKT driftsleverandør. Vi har 
imidlertid fått tildelt dataansvar gjennom et enkeltvedtak. For å sikre at dataansvaret ivaretas i 
den riktige styringslinjen, som er Styret og eiermøte, er det viktig at det ikke besluttes føringer 
fra andrestyringsstrukturer som påvirker eller er i motstrid med HPAS sine egne styringslinjer. Et 
eksempel på styring som påvirker dataansvaret til HPAS er beslutninger i styringsstrukturen til 
det regionale helseforetaket. Der besluttes det føringer for eksempel om dataforvaltning utenfor 
Helseplattformen, som påvirker vurderinger rundt personvern og informasjonssikkerhet som 
ligger til HPAS sitt dataansvar å sikre."	 	
Oppsummert er det både fordeler og ulemper ved dataansvaret for Helseplattformen, og det er 
forskjellig syn mellom aktørene. 	
7.8.1.3	 	Arkivansvar mv. 
I vedtaket fra HOD om dataansvar er det også et punkt om arkiv. Dette lyder: 	
 	
50 Jf. Brev til Helse Midt-Norge RHF 1. april 2025

Analyse av fordeler og ulemper ved Helseplattformen	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/38	 	83	
 	
7.1 Oppbevaring av pasientjournaler 
Helseplattformen AS har ansvar for at pasientjournaler i Helseplattformen og 
tilhørende logger oppbevares til det ikke lenger antas å bli bruk for dem, jf. 
pasientjournalloven § 25. Helseplattformen AS skal sørge for sikker 
avlevering til arkivdepot/Helsearkivregisteret. 	
Både helseforetak og kommuner er offentlige virksomheter som er underlagt arkivplikt. Reglene 
er imidlertid forskjellige på en del punkter, blant annet når det gjelder avlevering til Norsk 
helsearkiv, jf. helsearkivforskriften	51. 	
Helseplattformen AS opplyser at Helseplattformen er godkjent som arkivssystem. Arkivverket 
besluttet i 2024 å gi dispensasjon fra kravet om å journalføre og arkivere etter Noark-standarden: 	
Helseplattformen er et felles pasientjournalsystem. I tillegg gjøres det saksbehandling 
knyttet til helse- og omsorgstjenester i løsningen. Tidligere har dokumentasjon om slik 
saksbehandling ofte blitt arkivert i et separat arkivsystem. 
Helseplattformen har nå blitt godkjent som et fagsystem som i seg selv har tilstrekkelig 
innebygd arkivering. Dette betyr at det ikke er nødvendig å tilleggsarkivere dokumenter i 
et arkivsystem for å etterleve arkivloven.	52 	
Arkivverket har i brev til HOD den 23. mai 2025	53 redegjort for sine innspill til departementet 	
vedrørende vedtaket om dataansvar. Også kommunene har vist til at de rettslige rammene for 
bevaring og kassasjon er uklare. I brevet til HOD 26. mai 2025 uttaler kommunene blant annet at: 	
 	Kommunene opplever de rettslige rammene for bevaring og kassasjon av opplysninger i 	
Helseplattformen som uklare. Dette skyldes dels ulikt regelverk for primærhelsetjenesten og 
spesialisthelsetjenesten knyttet til arkiv, samt at Helseplattformen inneholder en kombinasjon av 
elektronisk pasientjournal og forvaltningssaker knyttet til ytelsen av helsehjelpen (f.eks. tildeling 
av tjeneste). 
Tilrettelegging for avlevering fra større pasientjournalsystemer er tidkrevende for den som skal 
avlevere og den som skal motta (Norsk Helsearkiv), og det er nødvendig å få klarlagt rammene for 
avlevering før teknisk tilrettelegging kan gjøres	. 	
Innspillene fra både kommunene og Arkivverket bygger til dels på utredningen "Norsk helsearkiv 
som felles depot for felles journalsystem fra Helseplattformen", ref. 2021/9053. I uttalelsen fra 
Arkivverket trekkes det særlig fram to forhold som Arkivverket mener er utilstrekkelig håndtert i 
dag gjennom Helseplattformen og enkeltvedtaket: 
1.	 	Mangler hjemmel for avlevering til Norsk helsearkiv fra primærhelsetjenesten 	
For det første løser ikke vedtaket, etter Arkivverkets syn, problemet rundt avlevering til Norsk 
helsearkiv fra primærhelsetjenesten, da pasientjournalloven ikke har hjemler til å bestemme hvor 
kommunalt arkiv skal avleveres. Et vedtak med hjemmel i pasientjournallova § 9 innebærer ikke 
at Norsk helsearkiv har hjemler til å ta imot og forvalte arkivene fra kommunene, da § 9 i 
pasientjournallova ikke vil kunne overføre råderetten for kommunens arkiv. 
En avlevering fra Helseplattformen vil inneholde pasientarkiver fra både spesialisthelsetjenesten 
og primærhelsetjenesten. Siden opplysningene er underlagt forskjellig regelverk er det etter 	
 	
51 FOR-2026-03-18-268 
52 Ref. Helseplattformen - 	https://www.helseplattformen.no/nyheter/helseplattformen-godkjent-som-	
arkivsystem/#hva-er-noark	 	
53 Ref. 2025/6335

Analyse av fordeler og ulemper ved Helseplattformen	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/38	 	84	
 
dagens regelverk nødvendig å holde disse opplysningene fra hverandre. Arkivverket skriver i sitt 
brev at dette vil skape utfordringer og kostnader. Arkivverket foreslår at dette løses gjennom en 
endring i helsearkivforskriften. 
2.	 	Arkivansvar er noe annet enn dataansvar. Vedtaket regulerer kun dataansvaret. 	
Det fremgår av Arkivverkets brev av 23. mai 2025 at det "får gjennom tilsyn og veiledning stadig 
kunnskap om at dataansvar og arkivansvar blandes sammen når det gjelder dokumentasjon i 
Helseplattformen". Arkivverket fremhever at arkivansvaret ikke er løst med enkeltvedtaket fra 
HOD, og viser til at det blant annet må fastsettes ansvar for overordnet arkivansvar, praktisk 
arkivansvar, tilsyn, fastsettelse av uttrekksfunksjonalitet og bevarings- og 
kassasjonsbestemmelser. Arkivverket trekker frem at en del av dette kan løses, men at det er 
flere elementer som må utredes: 	
Fastsettelse av uttrekksfunksjonalitet vil løses ved at man legger § 11 i 
helsearkivforskrifta til grunn. Bevarings- og kassasjonsbestemmelser kan 
reguleres igjennom helsearkivforskrifta, men vil kreve endring både i 
riksarkivarens forskrift og helsearkivforskrifta, og må derfor utredes. 
Det vil for øvrig ikke være mulig å løse alt vedrørende arkivansvaret 
igjennom endring av helsearkivforskrifta. Det praktiske arkivansvaret kan 
avtalefestes mellom kommunen og Helseplattformen, men som vi pekte på i 
utredningen av 12.5.21, må det etableres samarbeid om arkivene som 
skapes i Helseplattformen. Dette samarbeidet må ha kontroll på hvilke 
prosesser og hvilken dokumentasjon som faktisk skapes i den nye omgivelsen 
og det nye mandatet som Helseplattformen er. På samme måte som man nå 
har fastsatt behandlingsansvar iht. pasientjournalloven og 
personopplysningsloven, må man fastsette arkivansvaret iht. arkivloven. 	
7.8.2	 	Informasjonsdeling og samhandling - helsepersonell 
I helselovgivningen har helsepersonell en grunnleggende taushetsplikt. Dette følger blant annet 
av Helsepersonelloven og i Pasient- og brukerrettighetsloven § 3-6 er det uttrykkelig fastsatt at 
pasienter har et vern mot spredning av opplysninger: 	
"Opplysninger om legems- og sykdomsforhold samt andre personlige 
opplysninger skal behandles i samsvar med gjeldende bestemmelser om 
taushetsplikt. Opplysningene skal behandles med varsomhet og respekt for 
integriteten til den opplysningene gjelder. 
Taushetsplikten faller bort i den utstrekning den som har krav på taushet, 
samtykker. 
Dersom helsepersonell tilgjengeliggjør opplysninger som er undergitt 
lovbestemt opplysningsplikt, skal den opplysningene gjelder, så langt 
forholdene tilsier det, informeres om at opplysningene er gjort tilgjengelige 
og hvilke opplysninger det dreier seg om." 	
Samtidig legger lovverket til rette for og pålegger både informasjonsdeling og samhandling for å 
sikre forsvarlig pasientbehandling mm. Dette følger blant annet av Helsepersonelloven § 25 og 
§ 25 a om deling til samarbeidende personell, i helsefaglige arbeidsfellesskap mv., samt 
pasientjournalloven § 19 som fastslår at den dataansvarlige innenfor rammen av taushetsplikten 
skal sørge for at relevante og nødvendige helseopplysninger er tilgjengelige for helsepersonell og

Analyse av fordeler og ulemper ved Helseplattformen	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/38	 	85	
 
annet samarbeidende personell når dette er nødvendig for å yte, administrere eller kvalitetssikre 
helsehjelp til den enkelte. 
En fordel ved Helseplattformen er at den gir helsepersonell med tjenstlig behov tilgang til 
pasientopplysninger i sanntid. Tjenesten legger til rette for oppdatert og tilgjengelig informasjon 
i store deler av behandlingskjeden. Helsepersonell har tilgang til relevant og oppdatert 
informasjon når pasienter beveger seg mellom ulike nivåer i helsetjenesten. For å gi god 
behandling, må helsepersonell ha relevant informasjon om pasienten. Dette reduserer behovet 
for å gjenta og sende informasjon mellom helsepersonell i ulike deler av helsetjenesten. 
I forlengelsen av dette har kommunene innsikt i sanntid, noe som gir bedre mulighet til å tilpasse 
tjenestetilbudet, motta utskrivningsklare pasienter og utfordre om pasienter faktisk er 
utskrivningsklare. Dette er et bidrag til økt pasientsikkerhet og forsvarlig helsehjelp, jf. blant annet 
Pasientjournalloven § 19. I forlengelsen av dette kan også nevnes at Helseplattformen legger til 
rette for bedre samhandling i akuttforløp, for de legevakter som er koblet på Helseplattformen 
og har tilgang til pasientens journal og medisinering. 
Tjenesten HP Link er en tjeneste som gir grunnlag for informasjonsdeling. Den gir mulighet for at 
helsevirksomhetene kan tilgjengeliggjøre journaldata for aktører med tjenstlig behov utenfor 
Helse Midt Norge, for eksempel med Oslo universitetssykehus HF. Også fastleger, legevakter og 
andre i helsetjenesten kan koble seg på HP Link for tilgang til journalinformasjon om pasienter i 
behandling. 
Sikker chat i Helseplattformen vurderes som et effektivt og sikkert kommunikasjonsverktøy 
mellom aktørene, noe som erstatter andre kanaler. Den brukes aktivt mellom kommuner og 
sykehus, og gir raskere arbeidsprosesser og informasjons/kunnskapsdeling om pasienter. 
Det stilles flere lovkrav til dokumentasjon og kvalitet i helsetjenesten. Helseplattformen er en 
såkalt strukturert journal, noe som innebærer at pasientdata i stor grad vil lagres på en strukturert 
måte, selv om pasientinformasjon også kan inkluderes i fritekst. Helsepersonell ledes gjennom 
flere steg for å registrere informasjon om pasienten og behandlingen. Dette bidrar til 
dokumentasjon av helsehjelpen, jf. Pasientjournalloven. En felles løsning vil også bidra til å 
redusere duplisering av pasientopplysninger, noe som kan gjøre det enklere å holde 
opplysningene oppdaterte og korrekte, jf. GDPR art. 5. Helse- og omsorgstjenesteloven, 
spesialisthelsetjenesteloven (krav til forsvarlighet). 
En av de klare ulempene ved Helseplattformen er manglende deltakelse av fastleger og flere 
legevakter. Disse står i stor grad utenfor Helseplattformen, noe som gir brudd i informasjonsflyten 
mellom aktørene i helsetjenesten. Informasjonsflyten for disse ivaretas gjennom andre løsninger, 
eksempelvis nasjonale samhandlingsløsninger. 	
7.8.3	 	Informasjonsdeling og samhandling - Pasientportalen HelsaMi 
I dag er HelsaMi og Helsenorge to uavhengige innbyggerportaler med delvis overlappende og 
delvis utfyllende funksjoner og tjenester. HelsaMi er innbyggerportalen i Helseplattformen, til 
bruk for kommunikasjon mellom både innbyggere, pasienter, pårørende og helsepersonell. Den 
leveres både via en egen App på mobil, og som en web-portal. Helsenorge.no er nasjonal 
innbyggerportal som leverer flere av de samme tjenestene som HelsaMi. 
Fordeler 
Pasientportalen HelsaMi gir pasienter tilgang til egne helseopplysninger, digital timebestilling og 
oppfølging/dialog med helsetjenesten. Dette gir mer tilpasset oppfølging og lett tilgang til 
informasjon for brukerne (pasientene). Denne tjenesten bidrar til å både å gi informasjon og 
medvirkning ved gjennomføring av helse- og omsorgstjenester, jf. Pasient- og 
brukerrettighetsloven kap. 3.

Analyse av fordeler og ulemper ved Helseplattformen	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/38	 	86	
 
Som det fremgår i punkt 7.2.2 over, viser utredningen at eldre med sammensatte lidelser og 
kronikere opplever økt kontroll over egen helse gjennom tilgang på informasjon i sanntid. Etter 
vår forståelse er tilgang på informasjon i sanntid kun tilgjengelig gjennom HelsaMi, og ingen andre 
selvbetjeningsløsninger som for eksempel Helsenorge. Utredningen viser også at det er en 
betydelig fordel for pasientene at de kan booke timer med både sykehus og kommuner i HelsaMi. 
For pasienter med hyppig kontakt med helsetjenesten innebærer det trolig en gevinst. 
Ulemper 
Bruk av HelsaMi forutsetter digital kompetanse, noe som kan ekskludere enkelte pasientgrupper, 
men det er også tilfellet med andre digitale løsninger. I rapporten fra Tilsynet for universell 
utforming av IKT (se punkt 1.1.4) fremgår det at tilsynet har avdekket brudd på 12 av 14 krav som 
ble testet under tilsynet, jf. Likestillings- og diskrimineringsloven (ldl.) § 18, jf. Forskrift om 
universell utforming av ikt-løsninger § 4 første ledd. Ifølge tilsynet gjør bruddene som er avdekket 
det blant annet vanskeligere for personer som har nedsatt motorikk, nedsatt kognisjon er blinde 
eller har nedsatt syn å bruke nettstedet. 
En ulempe som trekkes fram er at helsetjenestens bruk av både HelsaMi og den nasjonale 
løsningen Helsenorge gir fragmentert pasientkommunikasjon, noe som kan innebære risiko for 
viktig informasjon ikke fanges opp av pasienten. 
To forskjellige og delvis overlappende tjenester kan også oppleves forvirrende for innbyggerne, 
se blant annet Helseplattformen AS, styresak 56/25 - Underlag til strategi for samhandling mellom 
HelsaMi og Helsenorge. Det uttales i dokumentet at det ikke er tydelig for innbyggerne når de 
skal bruke hvilken portal. Helseplattformen har fått tilbakemeldinger fra innbyggere og kunder 
om behov for en bedre brukeropplevelse og samarbeid mellom de to portalene. 
Det fremgår også av styredokumentasjonen som nevnt over, at Helse Midt-Norge har avvik på 
noen områder på forskriftskravet om at helseforetak skal gjøre tjenester for selvbetjening, dialog 
og innsyn tilgjengelig for pasienter og brukere på helsenorge.no.	54 Det følger av Forskrift om 	
standarder og nasjonale e-helseløsninger beskriver en plikt for virksomhetene til å gjøre 
tilgjengelig tjenester på en nasjonal innbyggerportal (helsenorge.no). Med tjenestene 
selvbetjening, dialog og innsyn menes: 	
a.	 	Selvbetjening: Tjenester for administrasjon av avtaler og kontakt med helse- og 
omsorgstjenesten. 	
b.	 	Dialog: Informasjon om innbyggers kontaktpunkter i helse- og omsorgstjenesten og 
mulighet for digital dialog med helse- og omsorgstjenesten. 	
c. 	Innsyn: Innsyn i de deler av pasientjournalen dataansvarlig har gjort tilgjengelig. 	
Det er et pågående arbeid hvor Helseplattformen AS samarbeider med Norsk Helsenett HF 
(Helsenorge), blant annet om å forbedre brukeropplevelser og lukke juridiske avvik	55	. For at 	
helseforetakene skal ivareta sine lovpålagte forpliktelser, er det nødvendig å løse de juridiske 
avvikene: 	
 	
54 Forskrift om standarder og nasjonale e-helseløsninger beskriver i §12 
55 Se Helseplattformen AS styresak 56/25, styremøte 27. august 2025

Analyse av fordeler og ulemper ved Helseplattformen	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/38	 	87	
 
Tabell 7.1 Situasjon per 27. august 2025 og pågående tiltak 
Tjeneste Hva menes Status i Helseplattformen 
Selvbetjening 	Tjenester for administrasjon 
av avtaler og kontakt med 
helse- og omsorgstjenesten. 	
Visning av timeavtaler er integrert med HelseNorge. 
Helseplattformen AS vurderer integrasjon for timebestilling 
som krevende (ref. mulighetsstudie). 	
Dialog 	Informasjon om innbyggers 
kontaktpunkter i helse- og 
omsorgstjenesten og 
mulighet for digital dialog 
med helse- og 
omsorgstjenesten. 	
Ikke oppfylt. 
Helseplattformen AS vurderer integrasjon med 
Helsekontakter som krevende (ref mulighetsstudie). 
Helseplattformen AS vurderer integrasjon med 
pasientmeldinger som krevende (ref mulighetsstudie). 	
Innsyn 	Innsyn i de deler av 
pasientjournalen 
dataansvarlig har gjort 
tilgjengelig. 	
Helseplattformen er i oppstart med prosjektet Pasientens 
Journaldokumenter. Forskriften vil dekkes når denne er 
levert. Innsyn i journal tilbys i HelsaMi. 
En mulig midlertidig løsning er uthopp fra HelseNorge til 
HelsaMi. 	
Kilde: Helseplattformen AS styresak 56/25, styremøte 27. august 2025 
 
En nærmere faktabeskrivelse om HelsaMi og Helsenorge er inntatt i styresaken. 
I forlengelsen av at det er to til dels overlappende tjenester, nevnes også at brukere i HelsaMi kan 
gi samtykker og representere barn eller andre de er pårørende for. Dette kan også gjøres i 
Helsenorge. Samtykker og representasjonsforhold i de to portalene er pr i dag ikke integrert eller 
synkronisert. Dermed kan pasienter oppleve å ha tilgang for eksempel på vegne av foreldre i 
HelsaMi men ikke på Helsenorge. Det fremgår av styredokumentasjonen at Helseplattformen AS 
ønsker å utnytte den nasjonale løsningen personvernkomponenten (PVK) slik at alle samtykker 
og representasjonsforhold kan ivaretas nasjonalt	56. 	
Diskusjoner vedrørende brukerdata fra HelsaMi appen 
Personvernombudet i Helseplattformen AS har i sin årsrapport for 2024 fra mars 2025 trukket 
fram at databehandler (Epic) behandlet bruksdata (ikke pasientdata) om HelsaMi til eget formål. 
Etter det vi forstår har det høsten 2025 vært en utvikling i dialogen med Epic, jf. blant annet 
møtereferat fra Helseplattformens Brukerutvalg 13. oktober 2025. I referatet vises det til enighet 
med Epic om nye vilkår for bruk av HelsaMi-appen. Helseplattformen AS har i november 2025 
opplyst at nye vilkår for bruk av HelsaMi ble signert 23. oktober 2025 og at HelsaMi appen ble 
oppdatert 31. oktober 2025	57	. 	Ny personvernerklæring opplyses å være under arbeid. 	I 	
brukervilkårene fremgår det nå at Epic kan samle inn, lagre og bruke ikke-identifiserbare tekniske 
data til forbruktforbedring mv. 
Basert på ovennevnte, forstår vid et slik at de forholdene som gjelder brukerdata fra HelsaMi-
appen nå er avklart. 	
7.8.4	 	Etterlevelse krav til personvern og informasjonssikkerhet 
I dette punktet ser vi på etterlevelsen av krav til personvern og informasjonssikkerhet med fokus 
på internkontroll og oppfyllelse av sentrale forpliktelser som dataansvarlig. Etterlevelse av krav til 	
 	
56 Jf. 	Helseplattformen AS styresak 56/25, styremøte 27. august 2025	 	
57 Jf. Informasjon mottatt fra Helseplattformen AS v/juridisk leder 28. november 2025

Analyse av fordeler og ulemper ved Helseplattformen	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/38	 	88	
 
personvern og informasjonssikkerhet er basert på et omfattende regelverk, inkludert 
personopplysningsloven, helseregisterloven og pasientjournalloven. 
Fordeler	 ved en felles journal- og samhandlingsløsning er at arbeid med standardisering og felles 	
prosedyrer gir bedre grunnlag for enhetlig lovforståelse og internkontroll. Ansvaret for 
informasjonssikkerhet og internkontroll er plassert hos Helseplattformen AS, jf. enkeltvedtaket til 
fra HOD, se punkt 7.8.1.1. 
Det har tatt tid for Helseplattformen AS å få på plass systemer og dokumentasjon for etterlevelse 
av regulatoriske krav til personvern og informasjonssikkerhet i Helseplattformen. Det har vært 
arbeidet mer systematisk med etterlevelse de siste to årene, men fortsatt er det flere forhold 
som utestående, og hvor det pågår arbeid for å sikre etterlevelse. 
Personvern er løftet inn som en del av Helseplattformen AS (HPAS) sin overordnede strategi for 
2025	58. Det er vedtatt egne policies for personvern, informasjonssikkerhet og tilgangsstyring, og 	
personvernombudets rolle er tydelig definert. Fra våren 2024 ble det gjennomført et omfattende 
GDPR-prosjekt for å kartlegge og forbedre etterlevelsen. Dette inkluderte innleie av eksterne 
konsulenter og involvering av flere interne seksjoner. Prosjektet resulterte i en forbedret 
dokumentasjon, jf. blant annet Policy for personvern og rollebeskrivelse for 
personvernombudet	59. Ytterligere rutiner og dokumentasjon er etablert gjennom 2025, se blant 	
annet styresak 45 i 2025. Dette inkluderer Policy for back up, Policy for identitets- og 
tilgangsstyring, Policy for logging mv. 
Helseplattformen AS har også etablert et forum for informasjonssikkerhet og personvern, og det 
er økt involvering av personvernombudet i interne prosesser og beslutninger, jf. Policy for 
personvern og Personvernombudets rollebeskrivelse.	60 I 2024 ble det også etablert et juridisk 	
forum som skal bidra til at partene i samarbeidet får mulighet til reell medvirkning og innflytelse 
i prinsipielle juridiske vurderinger som rådgivende for Felles faglig beslutningsstruktur. 
Ulemper	 ved Helseplattformen er at etterlevelse av regelverk innenfor personvern og 	
informasjonssikkerhet fortsatt er ufullstendig, herunder at aktørene har forskjellig syn og tolkning 
av enkeltvedtaket fra HOD	61 om dataansvar, og at de registrertes rettigheter til retting og sletting 	
ikke fremstår tilstrekkelig ivaretatt i tråd med lovverket. 
Personvernombudet i Helseplattformen AS har i sin årsrapport for 2024 fra mars 2025 trukket 
fram manglende etterlevelse av GDPR: 	
"Det er identifisert flere regulatoriske avvik i forhold til oppfyllelse av GDPR 
som lovlighetsvurderinger, oppfyllelse av rettigheter ovenfor den 
registrerte."	62 	
 	
58 Se Rapport fra Personvernombudet i Helseplattformen AS for 2024, fra mars 2025 
59 Se Helseplattformen AS styresak 49.24, 27. Juni 2024 
60 Jf. Helseplattformen styresak 49.24, 27. juni 2024 
61 Jf. innspill til HOD i 2025. 
62 Med henvisning til "lovlighetsvurderinger" forstår vi det slik at ombudet sikter til vurderinger etter GDPR i 
Helseplattformen, og ikke enkeltvedtaket til HOD

Analyse av fordeler og ulemper ved Helseplattformen	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/38	 	89	
 	
 	
 
Tilsvarende oversikt finnes ikke per november 2025, men vi har fått følgende oppdaterte 
opplysninger fra Helseplattformen AS (oppsummert): 	
Helseplattformen AS opplyser at selskapet har arbeidet systematisk med forbedringer 
innen personvern og avvikshåndtering gjennom 2025, blant annet gjennom 
organisatoriske tiltak og nyansettelse av personvernrådgiver i 2024. Dette har, etter 
selskapets syn, ført til økt kapasitet og mer systematisk forbedringsarbeid. Eksempler på 
tiltak som er innført: 
1. Tiltak rettet mot aktørene: 	
 	Et nytt skjema for innmelding av personvernavvik er tilgjengelig på 
Kundeportalen, noe som forenkler prosessen og samarbeidet med aktørene. 	
 	Økt transparens og dialog gjennom månedlige møter og tilgjengelig oversikt 
over meldte avvik til Datatilsynet. 	
 	Fysiske samlinger for aktørene (deltakere i Forum for Informasjonssikkerhet og 
personvern) sikrer felles forståelse for prosesser og rutiner. 	
 	Statistikker over personvernavvik blir delt med aktørene. 	
 
2. Internt i Helseplattformen AS: 	
 	Påstartet arbeid med forbedring av avviksprosessen. Gjennomgang av prosess, 
roller og prosedyrer. 	
 	Tettere samarbeid mellom relevante funksjoner internt (personvernrådgiver, 
Incident-/Problem Manager og Risk Manager). 	
 	Skjema for avviksmelding er forbedret, noe som gir bedre oversikt og 
rapportering. 	
 	Opplæring og etterlæring er styrket både internt og eksternt. 	
 	Personvernavvik lukkes først når tiltak er implementert og følges deretter opp i 
risikoregisteret. 	
Selskapet opplyser også at det har høy prioritet på utestående personvernoppgaver, og 
har styrket ressursene for å håndtere disse. Arbeidet vil fortsette i 2026. Alle mangler er 
ikke fullstendig rettet p.t. men det arbeides med dette også opp mot leverandøren Epic 
ifølge Helseplattformen AS.

Analyse av fordeler og ulemper ved Helseplattformen	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/38	 	90	
 
Det arbeides også fortsatt med etablering av prosedyrer som er relevant for personvern og 
informasjonssikkerhet	63. 	
Et stort antall avvik (brudd på personopplysningssikkerhet) gjennom 2025 indikerer også at det 
fortsatt gjenstår en del arbeid med å sikre etterlevelse av sentrale rettslige krav, selv om både 
rapportering til Datatilsynet og informasjon fra våre informanter viser at utviklingen er positiv og 
går i riktig retning. Se mer om avvik i punkt 7.8.6 nedenfor. 
Når det gjelder personvernombudets stilling, vedtok styret i Helseplattformen AS den 27. juni 
2024	64 en policy for personvern og rollebeskrivelse for personvernombudet. Personvernombudet 	
rapporterer i personvernspørsmål til administrerende direktør, og skal også i samsvar med policy 
konsulteres og delta i styrets behandling av personvernspørsmål. Vi har fått opplyst at det i 
organisasjonen er to ledelsesnivåer mellom administrerende direktør og ombudet, noe som kan 
utfordre den reelle muligheten for uavhengighet i organisasjonen. Det gjenstår trolig noe arbeid 
for å sikre fullstendig uavhengighet knyttet til ansettelsesforholdet til Personvernombudet i 
Helseplattformen AS. 	
7.8.5	 	Tilgangssikring og kontroll 
Helseplattformen har etablert rollebasert tilgang, med utgangspunkt i tjenstlig behov, 
funksjonalitet for skjerming, sperring	65 og logging. Prinsipper for tilganger er etablert	66, men det 	
er stort system med mange aktører og roller. 
Helseplattformen har løsningen "Bryt glasset" som innebærer at helsepersonell må begrunne 
ytterligere innsyn om det ikke er innenfor det rollebaserte systemet. Det er også funksjonalitet 
for å ivareta særlige behov, slik som skjerming og sperring	67. 	
Vår analyse er at Helseplattformen i hovedsak ivaretar lovfestede krav til taushetsplikt og tjenstlig 
behov, og skiller seg ikke i vesentlig grad fra andre løsninger, men det gjenstår fortsatt noen 
utfordringer: 	
 	Feil i tilgangsstyring har vært en vedvarende utfordring over tid, selv om trenden meldte 
brudd på personopplysningssikkerheten til Datatilsynet nå viser en positiv utvikling, se 
mer i punkt 7.8.6. 
Manglende logganalyse, bruk av logger i helsevirksomhetene og etterlevelse av krav til 
logging er fortsatt ikke fullstendig 	
Personvernombudet påpeker i sin årsrapport for 2024 fra mars 2025 at: 	
 	Rapporteringsmodulen i journalløsningen tilfredsstiller ikke krav til konfidensialitetskrav i 	
GDPR og helselovgivningen. Risikoen er avdekket gjennom 2024 basert på gjentakende møter med 
seksjon rapportering, som har involvert personvernombudet i sin revisjon av 
rapporteringsprodukter i modulen. Det må gjennomføres avklaring av formål med 
rapporteringsproduktene, systematisk forvaltning av endringer fra Epic i et personvernperspektiv, 
tilgangsstyring og logg (analyse) i modulen	 	
Vi har fått følgende oppdaterte opplysninger fra Helseplattformen AS i november 2025, 
oppsummert: Når det gjelder tilgangsstyring opplyser Helseplattformen AS at det er gjort et 	
 	
63 Kilde: Helseplattformen AS, epost fra juridisk leder 28. november 2025 
64 Styresak Helseplattformen AS 	49.24 vedlegg 2	 	
65 Jf. udatert notat om skjerming og sperring av opplysninger. 
66 Jf. Dokumentet "Prinsipper for tilgangsstyring i Helseplattformen" Trondheim, februar 2021 
67 Jf. Udatert notat fra Helseplattformen AS mottatt 31. oktober 2025

Analyse av fordeler og ulemper ved Helseplattformen	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/38	 	91	
 
omfattende arbeid med kartlegging av logging og forbedring av verktøy for loggrapporter. Dette 
har etter Helseplattformen AS' syn bedret kvaliteten på rapportene og senket 
saksbehandlingstiden betraktelig. Selskapet opplyser at det har god oversikt over hva som er 
gjenstående mangler og jobber systematisk og målrettet for å få dette lukket. Per november 2025 
jobbes det med innsynslogger for pasient, "snokelogger" og granskningslogger. 
Oppsummert er vår oppfatning at det fortsatt gjenstår noe arbeid i Helseplattformen for å ha 
etablert et fullstendig oppsett for tilgangsstyring og kontroll. 	
7.8.6	 	Avvik knyttet til personopplysningssikkerhet 
Avvikshåndteringen i Helseplattformen AS har vært en utfordring over tid. Personvernombudet 
har i sin årsrapport for 2024 fra mars 2025 skrevet at: 
 	
"Utfordringsområder for avvikshåndteringen i HPAS: 
- Gjentakende avvik som ikke blir rettet. Årsaken er at tiltak ikke følges opp i 
organisasjonen. At tiltak blir tatt tak i og gjennomført må forbedres i 2025. En årsak er 
manglende forankring av ansvarlig for å lukke avvik i organisasjonen. 
- EQS som verktøy er et verktøy som krever tilpasning, og det bør i 2025 være en 
prioritert oppgave å forbedre verktøyet slik at det gir oss en bedre oversikt over avvik og 
tiltak. I tillegg må verktøyet utvikles slik at det også fungerer for å sikre en oversikt over 
iboende risiko for at nye avvik kan oppstå. 
- Forståelse for at avvik må prioriteres, og at oppgaven ikke slippes før risikoen er 
redusert til et akseptabelt nivå. Hva akseptabelt nivået er må også avklares i løpet av 
2025. Hvilken risiko kan organisasjonen leve med innenfor de enkelte 
personvernområdene." 	
 
Helseplattformen AS har oversendt informasjon om omfanget av avvik meldt i styringssystemet 
(EQS) og til Datatilsynet (DT) årlig for perioden 2023 – 28. november 2025. 	
 	
Kilde: Helseplattformen AS

Analyse av fordeler og ulemper ved Helseplattformen	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/38	 	92	
 
Vi har også mottatt oversikt fra Datatilsynet over meldte avvik fra Helseplattformen AS i perioden 
23.09.2022 til 07.11.2025. Disse tallene viser at det over tid har vært utfordringer ved 
Helseplattformen og avvik knyttet til personopplysningssikkerhet. 
 
Figur 	7.1 	Avvik meldt til Datatilsynet	 i perioden 	1.1.2023	-7.11.2025	 	
 	
Kilde: Vista Analyse basert på tall fra Datatilsynet 
 
Hovedtrender i avvikene er: 	
 	Manglende/feil i tilgangsstyring har klart flest avvik. Den øker kraftig fra 2023 til 2024 
(fra 17 til 44), men reduseres til 21 i 2025 (per 7. november). 	
 	System- eller programmeringsfeil øker markant i 2024 (fra 8 til 24) og holder seg relativt 
høyt i 2025 (6). 	
 	Andre typer avvik (uspesifisert) er det flest av i 2024 (19) og faller til kun 2 per 7. 
november i 2025. 	
 
Datatilsynet har i møte med Vista Analyse opplyst at Helseplattformen AS har forbedret sin 
oppfølging og håndtering av avvik, og at mange av varslene som kommer i dag er mindre alvorlige, 
og ofte skyldes menneskelig svikt heller enn systemet, for eksempel knyttet til oppsett av 
tilganger. Per 30. november 2025 foreligger ikke Datatilsynets endelige rapport etter tilsynet med 
Helseplattformen. 
Status høsten 2025 er at Helseplattformen AS har tatt tak i utfordringene vedrørende avvik og 
etablert et system for avvikshåndtering. Dette bekreftes også av Datatilsynet og vises i tallene 
over reduserte avviksmeldinger. Videre har Helseplattformen AS gjennomført veiledningsmøte 
med Datatilsynet den 20. november 2025, hvor tema blant annet var ny prosedyre for 
avvikshåndtering for personvern, og hvordan selskapet jobber med kategoriseringer av avvik for 
blant annet å forstå rotårsaker.	 68	 	
Vi har også fått følgende oppdaterte opplysninger fra Helseplattformen AS (oppsummert): 	
Helseplattformen AS opplyser at selskapet har arbeidet systematisk med forbedringer 
innen personvern og avvikshåndtering gjennom 2025, blant annet gjennom 
organisatoriske tiltak og nyansettelse av personvernrådgiver i 2024. Dette har, etter 	
 	
68 Kilde: Helseplattformen AS v/juridisk leder 	
17	
44	
21	
8	
24	
6	
5	
10	
6	
4 4	
3	
10	
19	
2	
0
5	
10
15
20
25
30
35
40
45
50	
2023 2024 2025	
Antall varsler	
Manglende/feil i tilgangsstyring
System- eller programmeringsfeil
Personopplysninger til feil mottaker
Tapt fysisk enhet/medium
Utilsiktet publisering
Snoking (nysgjerrige brukere)
Annet

Analyse av fordeler og ulemper ved Helseplattformen	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/38	 	93	
 	
selskapets syn, ført til økt kapasitet og mer systematisk forbedringsarbeid. Eksempler på 
tiltak som er innført: 
1. Tiltak rettet mot aktørene: 	
 	Et nytt skjema for innmelding av personvernavvik er tilgjengelig på 
Kundeportalen, noe som forenkler prosessen og samarbeidet med aktørene. 	
 	Økt transparens og dialog gjennom månedlige møter og tilgjengelig oversikt 
over meldte avvik til Datatilsynet. 	
 	Fysiske samlinger for aktørene (deltakere i Forum for Informasjonssikkerhet og 
personvern) sikrer felles forståelse for prosesser og rutiner. 	
 	Statistikker over personvernavvik blir delt med aktørene. 	
 
2. Internt i Helseplattformen AS: 	
 	Påstartet arbeid med forbedring av avviksprosessen. Gjennomgang av prosess, 
roller og prosedyrer. 	
 	Tettere samarbeid mellom relevante funksjoner internt (personvernrådgiver, 
Incident-/Problem Manager og Risk Manager). 	
 	Skjema for avviksmelding er forbedret, noe som gir bedre oversikt og 
rapportering. 	
 	Opplæring og etterlæring er styrket både internt og eksternt. 	
 	Personvernavvik lukkes først når tiltak er implementert og følges deretter opp i 
risikoregisteret. 	
7.8.7	 	Kontrakten med Epic og leverandøroppfølging 
Kontrakten med leverandøren er omfattende og kompleks. Store deler av avtalen er også unntatt 
offentlighet, slik at vi ikke har hatt en samlet oversikt over de kontraktsrettslige betingelsene som 
er avtalt med leverandøren Epic. Dette innebærer at det ikke er mulig å gjøre en dekkende juridisk 
vurdering av fordeler og ulemper. 
Vi vil likevel peke på noen forhold: 
Personvernombudet i Helseplattformen AS har i sin årsrapport for 2024 fra mars 2025 opplyst at 
mangelfull oppfølging av de største databehandlerne var et risikoområde. Ombudet uttalte at 
oppfølgningen er ikke tilstrekkelig, som fører til brudd på kravet om valg av leverandør som kan 
oppstille tilstrekkelige garantier for personvernet GDPR artikkel 24 og art 28 nr 1. Det er en risiko 
for at databehandlere ikke etterlever instrukser, og risiko for at databehandler blir dataansvarlig 
uten et lovlig behandlingsgrunnlag. 
Gjennom våre intervjuer har vi også oppfattet at Helseplattformen AS i mindre grad har hatt en 
systematisk oppfølging av leverandører. Leverandøroppfølging er etablert på noen områder, men 
uten at det er satt i et helhetlig system. Vi har fått opplyst av Helseplattformen AS at det jobbes 
med leverandøroppfølging og regeletterlevelse.

Analyse av fordeler og ulemper ved Helseplattformen	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/38	 	94	
 	
7.8.8	 	Nasjonal kontroll – avhengigheter av amerikanske skytjenester og 
leverandører? 
Vurderingen av behovet for nasjonal kontroll er i stor grad en sikkerhets- og beredskapsmessig 
vurdering. Bruk av en stor internasjonal leverandør har – i et juridisk perspektiv – likevel noen 
fordeler og ulemper. 
En stor leverandør som leverer flere tjenester på samme plattform, kan ha flere fordeler 
sammenliknet med flere tjenester og forskjellige leverandører, blant annet når det gjelder 
lovbestemte krav til informasjonssikkerhet, oppfølging og revisjon, eksempelvis GDPR art. 28. I 
forlengelsen av dette har en stor internasjonal leverandør, gjerne også større kapasitet til å 
håndtere sikkerhet og teknologisk utvikling. For eksempel viser Helseplattformen AS til at den 
innhenter kontinuerlig erfaringer fra Epic-fellesskapet i Europa (sju land)	69. 	
Det skal samtidig nevnes at bruk av internasjonale leverandører også kan innebære noen juridiske 
utfordringer eller ulemper, særlig knyttet til nasjonal kontroll, dataoverføring til tredjeland og 
avhengighet av eksterne aktører. 
Kontrakten med Epic er også omfattende, noe som stiller krav til oppfølgingen fra 
Helseplattformen AS og helsevirksomhetene, særlig når det gjelder ansvarsforhold, sanksjoner 
ved brudd og håndtering av endringer i regelverk. Det kan være vanskelig å få gjennomslag for 
nasjonale særkrav, noe for eksempel diskusjonen om Epics analyse av bruksdata viser (løst per 
høsten 2025). 	 	
Dataoverføring til tredjeland 
Overføring av personopplysninger til tredjeland fremstår ikke i dag som en utfordring i 
Helseplattformen, selv om overføring kan skje, hovedsakelig ved support. Helseplattformen 
driftes, utvikles og forvaltes av det norske selskapet Helseplattformen AS. Helsedata og 
personopplysninger er lagret i Norge hos databehandler Hemit HF. Epic er leverandøren av 
programvaren til Helseplattformen. Programvare, oppdatering og utvikling leveres fra Epic, samt 
teknisk support på løsningen. Helseplattformen har per november 2025 ikke lagring eller andre 
skybaserte tjenester fra Epic. 
I databehandleravtalen med Epic vedlegg 1	70	 er det oppgitt en liste over godkjente 	
underdatabehandlere. Vi har mottatt en oppdatert liste fra Helseplattformen AS høsten 2025 
som er inntatt nedenfor. Oversikten viser at underleverandørene i stor grad er Epic-selskaper som 
er basert i USA eller Europa. Overføringsgrunnlag etter GDPR kap. V er etablert der det er 
nødvendig som følge av tilgang ved support. Vår analyse er at denne løsningen ikke skiller seg fra 
andre internasjonale leverandører. Hvorvidt informasjonssikkerheten er tilstrekkelig ivaretatt, er 
spørsmål som må vurderes i risikovurderingen som Helseplattformen AS og helsevirksomhetene 
utfører. 
 	
 	
69 https://www.helseplattformen.no/Fakta/#kunstig-intelligens-ki 
70 Bridging Contract Helse Midt Norge RHF, Appendix C8 – Data Processing Agreement

Analyse av fordeler og ulemper ved Helseplattformen	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/38	 	95	
 
Tabell 7.2 Oversikt over godkjente underdatabehandlere 
Under-
databehandler Behandlings-	ak	�vitet	 Lokasjon Overførings-	grunnlag 	Data som behandles 	
 (GDPR kap. V) 
Epic Hos	�ng, LLC	 	Hos	�ng services	 1979 Milky Way, 	
Verona, Wisconsin, 
USA 53593 	
EU Standard 
Contractual Clauses 
HP – 
Epic_2022.12.27 	
Produksjonsmiljø for 
systemer/løsninger som beny	�es i 	
dialog med deres kunder. For 
eksempel Sherlock som er 
saksﬂytsystem hvor det meldes feil, 
behov for support, rådgivning mm. 	 	
Personopplysninger som kan bli 
lagret i forbindelse med 
supportsaker som oppre	�es i 	
Sherlock 	
EpicCorps 
Interna	�onal, Inc	 	
Implementa	�on and 	
maintenance 
services 	
1979 Milky Way, 
Verona, Wisconsin, 
USA 53593 	
EU Standard 
Contractual Clauses 
HP – 
Epic_2022.12.27 	
Personell hos Epic kan få 	�lgang 	�l 	
personopplysninger i forbindelse 
med support/feilre	�	ng av 	
Helsepla	�	ormen	 	
Boost, Inc. Supplemental 	
services such as 
customer staﬀ 
augmenta	�on	 	
1979 Milky Way, 
Verona, Wisconsin, 
USA 53593 	
EU Standard 
Contractual Clauses 
HP – 
Epic_2022.12.27 	
Internt konsulentselskap hos Epic. I 
forbindelse med eventuell innleie 
fra Helsepla	�	ormen	 AS kan 	
personell fra selskapet få 	�lgang 	�l 	
personopplysninger ved u	�ørelse 	
av bistand 	�l Helsepla	�	ormen	 	
Epic Bristol Limited 	Implementa	�on and 	
maintenance 
services 	
Freshford House, 
Bristol BS1 6NL, 
United Kingdom	 	
UK adequacy 
decision 	
Personell hos Epic kan få 	�lgang 	�l 	
personopplysninger i forbindelse 
med support/feilre	�	ng av 	
Helsepla	�	ormen	 	
Epic Den Bosch B. V 	Implementa	�on and 	
maintenance 
services 	
Building 60, 
Pe	�elaarpark 63, 	
5216 PP Den 
Bosch, The 
Netherlands	 	
Within EEA 	Personell hos Epic kan få 	�lgang 	�l 	
personopplysninger i forbindelse 
med support/feilre	�	ng av 	
Helsepla	�	ormen	 	
Epic Copenhagen 
ApS 	
Implementa	�on and 	
maintenance 
services 	
Vandtårnsvej 83A, 
2860 Søborg, 
Denmark	 	
Within EEA 	Personell hos Epic kan få 	�lgang 	�l 	
personopplysninger i forbindelse 
med support/feilre	�	ng av 	
Helsepla	�	ormen	 	
Epic Helsinki Oy 	Implementa	�on and 	
maintenance 
services 	
Itämerentori 2, FI-
00180, Helsinki, 
Finland	 	
Within EEA 	Personell hos Epic kan få 	�lgang 	�l 	
personopplysninger i forbindelse 
med support/feilre	�	ng av 	
Helsepla	�	ormen	 	
Epic Trondheim AS 	Implementa	�on and 	
maintenance 
services 	
Havnegata 9, 7010, 
Trondheim, Norway	
Within EEA 	Personell hos Epic kan få 	�lgang 	�l 	
personopplysninger i forbindelse 
med support/feilre	�	ng av 	
Helsepla	�	ormen

Analyse av fordeler og ulemper ved Helseplattformen	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/38	 	96	
 
Epic Systems 
Melbourne Pty. Ltd. 	
Implementa	�on and 	
maintenance 
services 	
3/1-9 Sackville 
Street, Collingwood 
VIC 3066 Australia 	
EU Standard 
Contractual Clauses 
HP – 
Epic_2022.12.27 	
Personell hos Epic kan få 	�lgang 	�l 	
personopplysninger i forbindelse 
med support/feilre	�	ng av 	
Helsepla	�	ormen	 	
Accenture AS 	Implementa	�on and 	
maintenance 
services 	
Rolfsbuktveien 2, 
1364, 1326 
Fornebu, Norway	 	
Within EEA Underleverandør av 	
konsulen	�jenester, hovedsakelig 	
lokalisert i Norge/norden. I 
forbindelse med eventuell innleie 
fra Helsepla	�	ormen	 AS kan 	
personell fra selskapet få 	�lgang 	�l 	
personopplysninger ved u	�ørelse 	
av bistand 	�l Helsepla	�	ormen	 	
InterSystems 
Corpora	�on	 	
Sublicensed so	Lware	 1 Memorial Drive, 
Cambridge, 
Massachuse	�s 	
02142, United 
States of America 	
EU Standard 
Contractual Clauses 
HP – 
Epic_2022.12.27 	
Er Epic sin underleverandør av 
databaseløsning i 
Helsepla	�	ormen. Personell hos 	
leverandøren kan få 	�lgang 	�l 	
personopplysninger i forbindelse 
med support/feilre	�	ng av 	
Helsepla	�	ormen	 	
Capsule Technologie 
SAS 	
Sublicensed so	Lware	 76-78 Avenue de 
France, Paris, 
75013, France	 	
Within EEA Er Epic sin underleverandør av 	
løsning for å scanne strekkoder 
mm. Personell hos leverandøren 
kan få 	�lgang 	�l 	
personopplysninger i forbindelse 
med support/feilre	�	ng av 	
Helsepla	�	ormen	 	
Microso	L Internal business 	
purposes, cloud-
based tools (e.g., 
third party 
infrastructure) 	
1 Microso	L Way, 	 	
Redmond, 
Washington 
98052, United 
States 	
EU Standard 
Contractual Clauses 
HP – 
Epic_2022.12.27 	
Epic sin underleverandør i 
forbindelse med deres skybaserte 
løsningspla	�	orm Nebula.	 	
Helsepla	�	ormen 	AS opplyste i 	
oktober 2025 at den pt. Ikke har 
ta� i bruk løsninger på denne 	
pla	�	ormen.	 	
Kilde: Databehandleravtalen med Epic, Bridging Contract Helse Midt Norge RHF, Appendix C8 – Data Processing 	
Agreement. 	
 
Når en internasjonal leverandør står for systemleveranse og utvikling, kan det være vanskeligere 
for norske myndigheter og helseforetak å sikre full kontroll over tjenesten, blant annet ved at 
leverandøren er underlagt utenlandsk lov og myndighet (USA), inkludert kontroll på 
programvaren. Dette kan blant annet skape utfordringer med å tilpasse løsningen til nasjonale 
behov. 
Helse Midt Norge RHF har i Tertialrapport per 2. tertial for Helse Midt Norge RHF	71 som nr. 6 i 	
topp 10 risiko: 	
 	
71 sak 147-2025 Tertialrapport Vedlegg 1 Tertialrapport 2.pdf

Analyse av fordeler og ulemper ved Helseplattformen	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/38	 	97	
 
Tabell 7.3 Topp 10 risiko - 12 måneder 
Rang 	 Forrige 
rang 	
Risiko 	Risiko, 	
rest	
Sannsynlighet 	
etter tiltak	
Konsekvens 
etter tiltak	
1 	 1 	Manglende økonomisk bærekraft i foretaksgruppen 	Svært høy Alvorlig	
2 	 2 	Langvarig bortfall av elektronisk kommunikasjon og/eller 
omfattende brudd på informasjonssikkerhet 	
Lav	Svært 
alvorlig	
3 	 3 	Mangel på personell med nødvendig kompetanse 	Høy Alvorlig	
4 	 4 Lange ventetider 	Moderat Alvorlig	
5 	 5 Høy arbeidsbelastning på ansatte 	Høy Moderat	
6 	 6 Avhengighet av amerikanske skytjenester og leverandører 	Lav Alvorlig	
7 	 7 Mangelfull samhandling med primærhelsetjenesten 	Moderat Moderat	
8 	 9 Svikt i leveranse av kritisk utstyr/materiell/legemidler 	Moderat Moderat	
9 	 NY Mangelfull kvalitet på indikatorer 	Lav Moderat	
10 	 NY Uberettiget variasjon i behandlingstilbud mellom regionens 	
sykehus 	
Lav Moderat	
Kilde: Helse Midt-Norge RHF, Tertialrapport per 2. tertial, tabell 10. 
 
Risikoen er uforandret fra rapport fra juni 2025, styresak 93/2025. Her er denne risikoen 
beskrevet på følgende måte: 	
"Det foreligger usikkerhet rundt hvordan regjeringen i USA vil håndtere 
personvernspørsmål og aktører/personer som ikke anses som vennlige mot nåværende 
ledelse. Dette medfører igjen usikkerhet om amerikanske aktører vil etterleve relevant 
personvernlovgivning i EU. Det juridiske grunnlaget for overføring av personopplysninger 
kan falle bort. 
Dersom både tillit og overføringsgrunnlag faller bort, vil det kunne oppstå en situasjon 
hvor det i Norge blir et krav om at det må migreres bort fra amerikanske skytjenester og 
tilhørende leverandører som vi i dag er svært avhengige av. Sannsynligheten for at det 
blir behov for slike tiltak vurderes pr. i dag som lav, men det vil ha alvorlige konsekvenser 
da det vil være tid- og ressurskrevende og bli kostbart. 
Hemit angir dels på bakgrunn av disse problemstillingene en økt risiko for svikt i leveranse 
av kritisk utstyr eller tjenester, og har kartlegging av avhengigheter til amerikanske 
leverandører av tjenester og applikasjoner på sin tiltaksliste. Foreslått risikoreduserende 
tiltak på regionalt nivå er en innledende utredning av hvordan en exit-strategi fra 
amerikanske skytjenester og leverandører kan se ut." 	
Den rettslige situasjonen når det gjelder bruk av internasjonale tjenester og selskaper, har vist 
seg å innebære noe usikkerhet. Eksempelvis fikk EU-domstolens avgjørelse i den såkalte Schrems 
II dommen	72 stor betydning for overføring av personopplysninger til USA. Overføringsbegrepet 	
omfattet også tilgang til personopplysninger fra USA, eksempelvis ved fjernsupport. I dag er EU-
US Data Privacy Framwork gjeldende og bidrar til rettslig avklaring	73. 	
Ved bruk av internasjonale kommersielle leverandører følger det også usikkerhet knyttet til 
eierskap. I Nasjonal skytjeneste – konseptvalgutredning fra 2023 uttaler NSM at mulighet for 	
 	
72 EU-domstolen sak C-311/18 – dom av 16. juli 2020 
73 Ref. EU Kommisjonens adekvansbeslutning, EU 2023/1795

Analyse av fordeler og ulemper ved Helseplattformen	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/38	 	98	
 
oppkjøp og fusjoner i verdikjeden gjør det utfordrende å beholde kontroll og oversikt over tid. 
Det gjelder etter vårt syn ikke bare de internasjonale leverandørene. Også eierskapsstrukturer i 
det norske markedet er sårbare for strategiske oppkjøp fra utenlandske aktører.	74 	
Videre uttaler NSM at markedskonsentrasjonen gir også en risiko for at store mengder 
beskyttelsesverdige data og systemer samles hos én eller få leverandører	75. 	
Nå er dette likevel ikke direkte sammenlignbart for Helseplattformen. Helseplattformen driftes, 
utvikles og forvaltes av det norske selskapet Helseplattformen AS. Helsedata og 
personopplysninger er lagret i Norge under kontroll av Helseplattformen AS. Epic er leverandøren 
av programvaren til Helseplattformen. Programvare, oppdatering og utvikling leveres fra Epic, 
samt teknisk support på løsningen. Helseplattformen har per høsten 2025 ikke lagring eller andre 
skybaserte tjenester fra Epic. 
Ved en eventuell konflikt med leverandøren eller andre forhold som medfører at leverandøren 
ikke lenger kan eller vil utføre tjenester, vil det imidlertid på kort sikt innebærer manglende 
oppdateringer av programvaren og manglende support. Konsekvensene på kort og lang sikt må 
vurderes av helsevirksomhetene, inkludert plan for exit, om etter det vi er kjent med ikke 
eksisterer per i dag.	 	
Vi har fått opplyst at det for Helseplattformen ikke er utarbeidet en helhetlig exit-plan, dvs. en 
strukturert plan for hvordan man kan avslutte avtalen/tjenesten og gå over til en annen løsning. 
Manglende exit-plan for Helseplattformen har potensielt flere konsekvenser for aktørene, for 
eksempel: 	
 	Dersom det skulle oppstå konflikt med leverandøren (Epic) eller andre forhold som gjør 
at leverandøren ikke lenger kan eller vil levere tjenester, vil det på kort sikt føre til 
manglende oppdateringer av programvaren og manglende support. På lengre sikt kan 
det bli nødvendig å migrere til et annet system, noe som kan være svært tid- og 
ressurskrevende og medføre betydelige kostnader. Uten en plan for dette står aktørene 
dårlig rustet til å håndtere en slik situasjon. 	
 	Sårbarhet for regulatoriske endringer og sikkerhetskrav: Eventuelle endringer i regelverk 
(for eksempel knyttet til nasjonal kontroll over helsedata), kan utløse behov for 
tilpasninger eller endringer i Helseplattformen. 	
 	Uten en exit-plan vil trolig avhengigheten av dagens leverandør og teknologi øke. Dette 
kan svekke forhandlingsposisjonen, og gjøre det vanskeligere å stille krav om 
forbedringer, sikkerhet eller pris. 	
 	Uten en exit-plan er det vanskelig å estimere hvor mye tid og ressurser som vil kreves 
for å migrere til et nytt system, og hvilke konsekvenser dette vil ha for tjenestene. 	
 
Oppsummert innebærer manglende exit-plan at aktørene står i en sårbar situasjon dersom det 
skulle bli nødvendig eller ønskelig å forlate Helseplattformen. 
 	
 	
74 Konseptvalgutredning for nasjonal skytjeneste - Nasjonal sikkerhetsmyndighet, 3. oktober 2023 	
75 Dette kan ifølge NSM føre til at store mengder beskyttelsesverdige data er konsentrert hos en eller noen få aktører 	
utenfor norsk kontroll øker også sårbarheten for ytre politisk press. Dette kan potensielt føre til redusert 
styringsevne og handlefrihet i en krise eller ved væpnet konflikt. Dette kan skje enten ved at norske virksomheter 
aktivt utestenges fra systemene, slik tilfellet har vært for Russland i kjølvannet av invasjonen i Ukraina, eller ved at 
norske virksomheter nedprioriteres i en internasjonal krise.

Analyse av fordeler og ulemper ved Helseplattformen	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/38	 	99	
 
Referanseliste 
Becker, C., Zumbrunn, S., Beck, K., Vincent, A., Loretz , N., Müller, J., . . . Hunziker, S. (2021). 	
Interventions to Improve Communication at Hospital Discharge and Rates of 
Readmission: A Systematic Review and Meta-analysis. 	JAMA Netw Open . 2021 Aug 	
2;4(8):e2119346. doi: 10.1001/jamanetworkopen.2021.19346.	 	
Boston Consulting Group. (2023). 	Ekstern evaluering av Helseplattformen.	 	
Direktoratet for e-helse. (2023). 	Kartlegging av elektroniske pasientjournalsystemer og deres 	
støtte for nasjonale e-helseløsninger.	 Oslo: Direktoratet for e-helse. 	
Finansdepartementet. (2020). 	Prop. 117 S (2019–2020).	 	
Hauge, H. N. (2017). 	Den digitale helsetjenesten.	 Oslo: Gyldendal Akademisk. 	
Helse Midt-Norge RHF. (2025a). 	Forutsetninger for økonomisk langtidsplan 2026–2031.	 Sak 009-	
2025. 	
Helse Midt-Norge RHF. (2025b). 	Status for arbeidet med brukervennlighet og optimalisering av 	
Helseplattformen.	 https://ekstranett.helse-midt.no/1001/Sakspapirer/sak%20151-	
2025%20Status%20Program%20Brukervennlighet%20og%20optimalisering%20av%20H
elseplattformen.pdf. Sak 114-2025. 	
Helse Midt-Norge RHF. (2025c). 	Styrets årsberetning og årsregnskap for 2024.	 Sak 056-2025. 	
Hentet fra https://ekstranett.helse-
midt.no/1001/Foretaksmter/%C3%85rsrapport%20Helse%20Midt-
Norge%20RHF%202024.pdf 	
Helse Nord RHF . (2025). 	Nøkkeltall 	. Hentet fra https://www.helse-nord.no/om-oss/nokkeltall/ 	
Helse- og omsorgsdepartementet. (2009). 	St. Meld nr. 47. Samhandlingsreformen: Rett 	
behandling – på rett sted – til rett tid.	 	
Helse- og omsorgsdepartementet. (2012). 	Meld. St. 9 (2012-2013). Én innbygger – én journal. 	
Digitale tjenester i helse- og omsorgssektoren.	 	
Helse- og omsorgsdepartementet. (2018). 	Prop. 1 S (2018–2019).	 	
Helse- og omsorgsdepartementet. (2024). 	Meldt. St. 9 Nasjonal helse- og samhandlingsplan 	
2024-2027.	 	
Helse- og omsorgsdepartementet. (2024). 	Rapport fra teknisk beregningsutvalg for 	
spesialisthelsetjenestens økonomi.	 	
Helse Sør-Øst RHF. (2025). 	Økonomisk langtidsplan 2026-2029. Sak 073-2025.	 	
Helse Sør-Øst RHF. (2025). 	Årsberetning for 2024.	 Hentet fra https://www.helse-	
sorost.no/49dfee/siteassets/documents/arsrapport/2024---arsrapport-helse-sor-ost-
rhf.pdf 	
Helse Vest RHF. (2025). 	Åreberetningen og årsregnskapet for 2024.	 Hentet fra https://www.helse-	
vest.no/4a3774/siteassets/rapporter/arsrapportar/arsberetning-2024.pdf 	
Helsedirektoratet . (2025). 	Kostnader fordelt på ulike IKT-områder og IKT-ressurstyper	. Hentet fra 	
https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/ressursbruk-pa-ikt-i-helseregionene-og-
nasjonale-virksomheter-20222023/overblikk-pa-utviklingen-i-ikt-
ressursinnsats/kostnader-fordelt-pa-ulike-ikt-omrader-og-ikt-ressurstyper

Analyse av fordeler og ulemper ved Helseplattformen	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/38	 	100	
 
Helsedirektoratet. (2024 a). 	Utskrivningsklare pasienter Utvikling og variasjon i 	
spesialisthelsetjenesten og forløp etter utskrivning.	 	
Helsedirektoratet. (u.d.). 	Nasjonal arkitektur	. Hentet 10 2025 fra Helsedirektoratet.no: 	
https://www.helsedirektoratet.no/digitalisering-og-e-helse/nasjonal-arkitektur 	
Helsedirektoratet. (u.d.). 	Referansekatalogen for e-helse	. Hentet fra Helsedirektoratet: 	
https://www.helsedirektoratet.no/digitalisering-og-e-helse/referansekatalogen-for-e-
helse 	
Helseplattformen. (2025a). 	Sluttrapport - Helseplattformen Main Project.	 	
Helseplattformen. (2025b). 	Vurderinger og erfaringer knyttet til effekter og potensial i bruk av 	
Helseplattformen.	 	
Helseplattformen. (2025c). Hentet oktober 2025 fra Økonomien i Helseplattformen - fakta bak 	
tallene: https://www.helseplattformen.no/om-oss/helseplattformen-i-
media/nodvendig-fakta-om-helseplattformen/okonomien-i-helseplattformen/ 	
Helseplattformen AS . (2024). 	Helseplattformen.no.	 Hentet fra 	
https://www.helseplattformen.no/49beca/siteassets/dokumenter/20250604-vedlegg-
ordinar-generalforsamling-helseplattformen-as-endelig-versjon-1.pdf 	
Helseplattformen. (u.å.-a). Hentet fra Hvem bruker Helsplattformen?: 	
https://www.helseplattformen.no/Fakta/hvem-bruker-helseplattformen/ 	
Helseplattformen. (u.å.-b). 	Tidslinje for innføring	. Hentet fra 	
https://www.helseplattformen.no/tidlinje-innforing 	
Helseplattformen. (u.å.-c). Hentet fra Tidslinje for innføring av Helseplattformen: 	
https://www.helseplattformen.no/nar-kommer-helseplattformen/ 	
Helsetilsynet. (2023). 	Rapport fra tilsyn ved St. Olavs hospital etter innføring av Helseplattformen.	 	
https://www.helsetilsynet.no/tilsyn/tilsynssaker/2023/rapport-fra-tilsyn-ved-st-olavs-
hospital-etter-innfoering-av-helseplattformen/#. 	
Helsetilsynet. (2025, januar 24). Hentet fra Statistikk – varsel om alvorlig hendelse i helse- og 	
omsorgstjenestene: https://www.helsetilsynet.no/tilsyn/varsel-om-alvorlige-
hendelser/statistikk/#toc-header-2 	
Innst. 134 S. (2024-2025). 	Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om representantforslag om 	
å stanse videre utrulling av Helseplattformen og representantforslag om å starte en 
prosess med å bytte ut Helseplattformen og avsette styret i Helse Midt-Norge RHF.	 Helse- 	
og omsorgskomiteen. https://www.stortinget.no/no/Saker-og-
publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2024-2025/inns-202425-
134s/?all=true. 	
Lene Laukvik, A. B. (2025). Strukturerte og standardiserte data gir bedre. 	Sykepleien	. 	
Meld. St. 7. (2019-2020). 	Nasjonal helse- og sykehusplan 2020 – 2023.	 Helse- og 	
omsorgsdeparteentet (Regjeringen Solberg). 	
Meld. St. 9. (2012-2013). 	Én innbygger – én journal.	 Helse- og omsorgsdepartementet. 	
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld-st-9-20122013/id708609/. 	
Norsk helsenett. (u.d.). 	Alle tjenester	. Hentet fra https://www.nhn.no/tjenester 	
Norsk helsenett. (u.d.). 	Kjernejournal	. Hentet November 2025 fra Helsenorge. 	
Norsk Helsenett. (u.d.). 	nhn.no	. Hentet fra https://www.nhn.no/nyheter/okt-bruk-av-helsenorge.

Analyse av fordeler og ulemper ved Helseplattformen	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/38	 	101	
 
Riksrevisjonen. (2013). 	Riksrevisjonens undersøkelse av effektivitet i sykehus.	 Dokument 3:4 	
(2013–2014). 	
Riksrevisjonen. (2016). 	Riksrevisjonens undersøkelse av ressursutnyttelse og kvalitet i 	
helsetjenesten etter innføringen av Samhandlingsreformen. .	 Dokument 3:5. 	
Riksrevisjonen. (2024). 	Riksrevisjonens undersøkelse av Helseplattformen i Midt-Norge.	 	
Dokument 3:3 (2024-2025). 	
Statsforvalteren i Trøndelag. (2023). 	Rapport etter tilsyn med innføringen av Helseplattformen i 	
Verdal kommune 2023.	 	
https://www.helsetilsynet.no/tilsyn/tilsynsrapporter/trondelag/2023/verdal-kommune-
tilsyn-med-innfoeringen-av-helseplattformen-2023/. 	
Sverdrup, S. (2014). 	Evaluering: Tilnærming, modeller og eksempler.	 Oslo: Gyldendal Akademiske. 	
Søre Sunnmøre IKT. (2024). 	Kostnadsestimat - kommuner som vel å stå utanfor Helseplattformen.	 	
Hentet fra Volda kommune: https://www.volda.kommune.no/_f/p39/i5357bd35-deef-
44c4-b67d-e014f6b56d38/vedlegg-15-ssikt_kostnadsestimat-epj-utanfor-
helseplattformen.pdf 	
Trondheim kommunerevisjon. (2024). 	Helseplattformen i Trondheim kommune.	 Rapport 	
12/2024-F. 	
Vista Analyse. (2022). 	Tapere og vinnere i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Likeverdige 	
tjenester av god kvalitet, uavhengig av alder og bosted?	 	
Vista Analyse og Vali. (2025). 	Evaluering av modell for utskrivningsklare pasienter. Å enes om 	
hastighet og timing er selve kjernen i en effektiv samhandling.	 Rapport 2025-41. Av 	
Ingeborg Rasmussen, Annbjørg E. Gentenaar, Siri Bråten Øye, Sidsel Sverdrup, Kris-tian 
Roksvaag, Pernille Parmer.