VISTA ANALYSE
Nyheter
Nyheter
Vista i Media
Tjenester
Samfunnsøkonomisk analyse
Statistikk og empirisk analyse
Evalueringer
Kurs og foredrag
Lokal- og regionalanalyse
Modeller og databaser
NOREG 2
Vista Analyses Ringvirkningsmodell
Strategi og prosessrådgivning
Kvalitetssikring, tvister og ekspertuttalelser
Utviklingssamarbeid
Bransjer
Kraft og energi
Miljø
Samferdsel
Velferd
Eiendom, bygg og anlegg
Fiskeri og havbruk
Service og handel
IKT og digitalisering
Klima og det grønne skiftet
Kultur og kreative næringer
Landbruk og næringsmiddelindustri
Olje og gass
Lokal- og regional utvikling
Reguleringer og konkurranseøkonomi
Skatter og offentlig økonomi
Publikasjoner
Medarbeidere
Haakon Vennemo
Daglig leder
Ingeborg Rasmussen
Styreleder
Dag Morten Dalen
Partner
Tor Homleid
Partner
Michael Hoel
Partner
Orvika Rosnes
Partner
John Magne Skjelvik
Partner
Steinar Strøm
Partner
Sidsel Sverdrup
Partner
Eivind Tandberg
Partner
Hanne Toftdahl
Partner
Leonid Andreev
Eivind Bjørkås
Anita Einarsdottir
Stine Mari Godeseth
Leif Grandum
Andreas Stranden Hoel-Holt
Mari Brekke Holden
Mina Skille Mariussen
Haakon Riekeles
Herman Ringdal
Kristian Roksvaag
Andreas Skulstad
Veronica Strøm
Martin Ørbeck
Åsmund Sunde Valseth
Øyvind Rørslett
Philip Swanson
Forskning
Blogg
Om oss
Vistas historie
Masteroppgave
Jobb i Vista Analyse?
Kvalitetssikring
Rolleforståelse
Miljøhandlingsplan
Etiske retningslinjer
Kontakt
Kart
search
no
no
power_settings_new
VISTA ANALYSE
Nyheter
Nyheter
Vista i Media
Tjenester
Samfunnsøkonomisk analyse
Statistikk og empirisk analyse
Evalueringer
Kurs og foredrag
Lokal- og regionalanalyse
Modeller og databaser
NOREG 2
Vista Analyses Ringvirkningsmodell
Strategi og prosessrådgivning
Kvalitetssikring, tvister og ekspertuttalelser
Utviklingssamarbeid
Bransjer
Kraft og energi
Miljø
Samferdsel
Velferd
Eiendom, bygg og anlegg
Fiskeri og havbruk
Service og handel
IKT og digitalisering
Klima og det grønne skiftet
Kultur og kreative næringer
Landbruk og næringsmiddelindustri
Olje og gass
Lokal- og regional utvikling
Reguleringer og konkurranseøkonomi
Skatter og offentlig økonomi
Publikasjoner
Medarbeidere
Haakon Vennemo
Daglig leder
Ingeborg Rasmussen
Styreleder
Dag Morten Dalen
Partner
Tor Homleid
Partner
Michael Hoel
Partner
Orvika Rosnes
Partner
John Magne Skjelvik
Partner
Steinar Strøm
Partner
Sidsel Sverdrup
Partner
Eivind Tandberg
Partner
Hanne Toftdahl
Partner
Leonid Andreev
Eivind Bjørkås
Anita Einarsdottir
Stine Mari Godeseth
Leif Grandum
Andreas Stranden Hoel-Holt
Mari Brekke Holden
Mina Skille Mariussen
Haakon Riekeles
Herman Ringdal
Kristian Roksvaag
Andreas Skulstad
Veronica Strøm
Martin Ørbeck
Åsmund Sunde Valseth
Øyvind Rørslett
Philip Swanson
Forskning
Blogg
Om oss
Vistas historie
Masteroppgave
Jobb i Vista Analyse?
Kvalitetssikring
Rolleforståelse
Miljøhandlingsplan
Etiske retningslinjer
Kontakt
Kart
Vista Analyse AS © 2023
Meltzers gate 4, 0257 Oslo
Org.nr.: 968 236 342 MVA
+47 455 14 396
post@vista-analyse.no
www.vista-analyse.no
Rapport 2019/13
Analytisk arbeid med kostnad og ulempe av strømbrudd i Norge: En kartlegging
Magnus Aagaard Skeie, Lars Thorvaldsen og Haakon Vennemo
Analytisk arbeid med kostnad og ulempe av strømbrudd i Norge: En kartlegging
Kategori
Rapporter
Underkategori(er)
Kraft og energi
Samfunnsøkonomisk analyse
Statistikk og empirisk analyse
År
2019
Rapportnummer
13
Forfatter(e)
Magnus Aagaard Skeie
Lars Thorvaldsen
Haakon Vennemo
Last ned
file_download
(941 kB)
Les i nettleser
find_in_page
Rapport 2019/13 | For Statnett Analytisk arbeid med kostnad og ulempe av strømbrudd i Norge: En kartlegging Delprosjekt 2 i FOU -prosjektet Mot en bedre forståelse av kostnad og ulempe av strømbrudd Magnus Aagaard Skeie, Lars Thorvaldsen og Haakon Vennemo Analytisk arbeid med kostnad og ulempe av strømbrudd i Norge: En kartlegging Vista Analyse | 2019/13 2 Dokumentdetaljer Tittel Analytisk arbeid med kostnad og ulempe ved strømbrudd i Norge: En kartleg- ging Rapportnummer 2019/13 ISBN 978 -82 -8126 -409 -0 Forfattere Magnus Aagaard Skeie, Lars Thorvaldsen og Haakon Vennemo Prosjektleder Haakon Vennemo Kvalitetssikrer John Magne Skjelvik Oppdragsgiver Statnett SF Dato for ferdigstilling 6. juni 2019 Kilde forsidefoto Norges Geotekniske Institutt Tilgjengelighet Offentlig Nøkkelord Strømbrudd, KILE, betalingsvillighet Om Vista Analyse Vista Analyse AS er et samfunnsfaglig analyseselskap med hovedvekt på økonomisk utredning, evaluering , råd- givning og forskning . Vi utfører oppdrag med høy faglig kvalitet, uavhengighet og integritet. Våre sentrale te- maområder omfatter klima, energi, samferdsel, næringsutvikling, byutvikling og velferd. Våre medarbeidere har meget høy akademisk kompetanse og bred erfaring innenfor konsulentvirksomhet. Ved behov benytter vi et velutviklet nettverk med selskaper og ressurspersoner nasjonalt og internasjonalt. Selskapet er i sin helhet eiet av medarbeiderne. Analytisk arbeid med kostnad og ulempe av strømbrudd i Norge: En kartlegging Vista Analyse | 2019/13 3 Foror d Denne rapporten er en leveranse fra forskningsprosjektet Mot en bedre forståelse av kostnad og ulempe ved strømbrudd , som Vista Analyse gjennomfører for Statnett. Rolf Korneliussen har vært kontaktperson hos Stat- nett. Vi takker ham og andre ressurspersoner i Statnett for mange givende diskusjoner om problemstillingene. 6. juni 2019 Haakon Vennemo Partner Vista Analyse AS Analytisk arbeid med kostnad og ulempe av strømbrudd i Norge: En kartlegging Vista Analyse | 2019/13 4 Innhold Sammendrag og konklusjoner ................................ ................................ ................................ .................... 7 1 Innledning ................................ ................................ ................................ ................................ ......... 11 1.1 Hovedpunkter i V ista Analyse (2018) 11 2 Tilgrensende arbeid med avbrudd og beredskap ................................ ................................ ............. 15 2.1 Kapitteldisposisjon og metode 15 2.2 Oppsummert: direktoratene jobber i mindre grad med kost/nytte -analyse knyttet til strømbrudd 15 2.3 Mange lover, forskrifter og ansvarlige insti tusjoner 17 2.4 Intervjuer med NVE, DSB og Fylkesmenn 17 2.5 Forskning og utredninger fra SUM, DSB, OsloMet og Sintef 20 2.6 Kritisk infrastr uktur og uakseptable hendelser er sentrale begreper 22 3 Kritiske samfunnsfunksjoner og infrastruktur i KILE -ordningen ................................ ....................... 27 3.1 Vi konsentrerer oss om handel&tjenester og offentlig virksomhet 27 3.2 Oppsummert om infrastrukturkostnader i handel&tjenester og offentlig virksomhet 28 3.3 Kritiske samfunnsfunksjoner og infrastruktur er prinsipielt dekket i populasjonene for undersøkelsene 29 3.4 Avbruddskostnader for berørte tredjeparter er kun kvalitativt vurdert 31 3.5 Flere urimelig trekk ved a vbruddskostnadene for handel&private tjenester og offentlig virksomhet 32 3.6 De samfunnsøkonomiske avbruddskostnadene for kritiske samfunnsfunksjoner og infrastruktur er meget dårlig representert i dagens KILE -satser 33 4 Videre arbeid ................................ ................................ ................................ ................................ .... 35 4.1 De samfunnsøkonomiske avbruddskostnadene er undervurdert i dagens KILE -satser 35 4.2 Kritisk infrastruktur er fellesnevneren 35 4.3 Et s kritt videre på veien med verdsetting av husholdningers avbruddskostnader ved samtidig bortfall i kritisk infrastruktur 36 4.4 Forstudie og hovedstudie 37 Referanser ................................ ................................ ................................ ................................ ................ 39 Vedlegg ................................ ................................ ................................ ................................ ..................... 41 A Informasjon fra 2010 -und ersøkelsen 42 B Semistrukturert intervjumal 59 Figurer Figur 2.1: Bow tie -modellen ................................ ................................ ................................ .... 19 Figur 2.2 DSBs kritiske samfunnsfunksjoner utledet fra befolkningens og samfunnets grunnleggende behov ................................ ................................ .............................. 24 Figur 2.2 Akseptkriterier Fylkesmannen i Hordaland ................................ .............................. 25 Figur A.1 Kvalitat iv vurdering av konsekvenser for kritiske samfunnsfunksjoner og infrastruktur ved avbrudd av ulik varighet ................................ ............................... 43 Analytisk arbei d med kostnad og ulempe av strømbrudd i Norge: En kartlegging Vista Analyse | 2019/13 5 Figur A.2 Estimerte samfun nsøkonomiske kostnader ved seks timers avbrudd som rammer vannforsyningen (Trondheim), jernbanen (Oslotunnelen) og et sykehus (St. Olavs) ................................ ................................ ................................ ................................ . 44 Tabeller Tabell 1.1 Hva ulike beslutningsregler sier om tiltak og ikke -tiltak mot strømbrudd ............... 14 Tabell 2.1 Kritisk infrastruktur og kritiske samfunnsfunksjoner i NOU (2006: 6) ...................... 23 Tabell 3.1 Oppsummering av innvendinger mot 20 10 -undersøkelsen for kundegruppene handel&private tjenester, og offentlig virksomhet ................................ .................. 29 Tabell 3.2 Kritiske samfunnsfunksjoner i DSB (2016) som er dekket i populasjonen for kundegruppen handel&private tjenester ................................ ................................ 30 Tabell 3.3 Kritiske samfunnsfu nksjoner i DSB (2016) som er dekket i populasjonen for kundegruppen offentlig virksomhet ................................ ................................ ........ 30 Tabell A.1 Metodiske tilnærminger og datakil der i estimeringen av samfunnsøkonomiske kostnader ved avbrudd som rammer vannforsyning, jernbane og sykehus ............ 45 Tabell A.2 Sammenligning av kostnadsanslag (DW) og betalingsvillighet (WTP) knyttet til avbruddet i hovedscenariet*. Beløp i kroner, uvektet ................................ ............. 53 Tabell A.3 Defin ert populasjon for kundegruppene handel&private tjenester, samt offentlige tjenester, gitt ved næringsområde og NACE -kode ................................ .................. 55 Tabell A.4 Fordeling av virksomheter på strataene i bruttoutvalget ................................ ........ 56 Tabell A.5 Beskrivende statistikk for nettoutvalget i kundegruppen e handel&private tjenester, samt offentlige tjenester ................................ ................................ ......................... 57 Tabell A.6 Oversikt over innholdet i spørreundersøkelsene til kundegruppene ha ndel&private tjenester og offentlig virksomhet ................................ ................................ ............ 57 Tekstrammer Tekstramme A.1 Om dekningen av de samfunnsøkonomiske kostnadene ved avbrudd i kritisk infrastruktur i dagens KILE -ordning ................................ ................................ ......... 46 Analytisk arbeid med kostnad og ulempe av strømbrudd i Norge: En kartlegging Vista Analyse | 2019/13 7 Sammendrag og konklusjoner Vi studererer hvordan ulike myndigheter prioriterer arbeid mot alvorl ige strømbrudd, og hvilke prin- sipper som ligger til grunn for deres arbeid . Myndigheter som DSB og NVE regner strømbrudd i kritisk infrastruktur som uakseptabelt . Kritisk infrastruktur kan for eksempel være transportnettet og IKT - tjenester. Selv om strømbrudd i kritisk infrastruktur på denne måten antas å gi stor ulempe, v iser vi at publiserte anslag for ulempen ved strømbrudd i praksis ignorerer risikoen for at infrastruktur kan rammes . Vi a nbefaler en undersøkelse for å få bedre kunnskap om ulempen ved strømbrudd i infra- struktur. Det vil bidra til en kunnskapsbasert oppfatning om hvor store ressurser som bør brukes på å forhindre strømbrudd. Samfunnet bruker store ressurser på å begrense sannsynligheten for alvorlige strømbrudd, selv der sannsynligheten for strømbrudd er lav. Statnett, andre nettselskaper, NVE, DSB , fylkesmanns embe- tene og kommunene er de viktigste involverte. På overordnet nivå er NVE ansvarlig for det operative ansvaret for kraftforsyningsberedskapen, mens Statnett har systemansvar for drift og utvikling av det sentrale overføringsnettet for kraft. DSB har ansv ar for bygg og drift av anlegg og tilsyn knyttet til anleggene , og kommunene plikter å kartlegge uønskede hendelser. Fylkesmannsembetene skal jevnlig analysere og sørge for nødvendige tiltak mot risiko og sårbarhet i fylkeskommunene. Det er mulig å teste tiltakene som gjennomføres mot nytte n gitt i form av redusert sannsynlighet for strømbrudd multiplisert med betalingsviljen for å få strømmen tilbake. I den grad d ette gjøres, er opplevelsen ofte at nytten er lavere enn kostnaden. Tilsynelatende er ikke befolkningen – samfun- nets medlemmer – villige til å betale det det koster å gjennomføre de tiltakene som ulike samfunns- organer vil gjennomføre på samfunnsmedlemmenes vegne. Dette er et paradoks i forbyggings - og sikkerhetsarbeidet. Spørsmålet er enkelt sagt da om samfunnsorganene med ansvar for sikkerhet er mer forsiktige enn befolkningen , eller om anslagene for nytte av å få tilbake strømmen undervurderer hvor vikti g strøm er når man også tar hensyn til at strøm kan slå ut annen infrastruktur. I denne bredt anlagte studien drøfter vi dette spørsmålet. I første del undersøker vi om myndighetsorganer med ansvar for sikkerhet og risikohåndtering knyt- tet til strømbrudd, anlegger et nytte -kostnadsperspektiv der risikoreduksjon ses i forhold til kostna- der. Dette leder oss til en diskusjon av strømbrudd som årsak til uakseptable hendelser i kritisk infra- struktur – forstått som infrastruktur der avbrudd truer befolkningens g runnleggende behov og sam- funnets sikkerhet. I andre del undersøker vi om foreliggende anslag for betalingsvillighet ved strøm- brudd inkluderer virkninger gjennom kritisk infrastruktur . I tredje del legger vi fram forslag til en undersøkelse som kan gi mer o g bedre kunnskap om hvordan husholdningene vurderer strømbrudd som også rammer kritisk infrastruktur. Eksisterende estimater for betalingsvilje inkluderer ikke effekter gjennom kritisk infra- struktur En småbarnsfamilie som møter et større strømbrudd på dagtid om vinteren, vil stå overfor flere ut- fordringer: Kanskje kommer det beskjed om å hente barn i barnehagen, som må stenge fordi inne- temperaturen synker. Samtidig sendes et annet barn hjem fra skolen, som stenger av samme grunn. Analytisk arbeid med kostnad og ulempe av s trømbrudd i Norge: En kartlegging Vista Analyse | 2019/13 8 Offentlig transport har sluttet å gå fordi vitale sikkerhetssystemer ikke fungerer . Snart forsvinner også mobildekningen. Som en følgeeffekt av at strømmen går slutter u like former for kritisk infra- struktur å fungere, og dette kommer i tillegg til husholdningenes direkte ulempe av strømbrudd . Den direkte effekten for en husholdning av et strømbrudd om dagen kan være beskjeden fordi mange er på jobb, men den indirekte effekten gjennom virkninger på kritisk infrastruktur kan være desto større. Effekter for husholdnin ger av strømbrudd via virkninger på kritisk infrastruktur er ikke inkludert i undersøkelsene som leder frem til estimert betalingsvillighet blant husholdninger (for eksempel Vista Analyse, 2017). I kapitlene som følger, drøfter vi inngående om de samme eff ektene likevel skulle være inkludert fra tjenesteleverandørsiden . De t er verdt å undersøke om de nne muligheten eksisterer, idet «handel&tjenester» og «offentlig virksomhet», to viktige kategorier sluttbrukere av strøm , kan sies å levere infrastruktur tjenes ter husholdningene er avhengige av under et strømbrudd. Kanskje er husholdningenes tap av nytte dersom tjenestenes svikter, henført til tjenestene? Vår under søkelse av studiene som leder frem til estimater for samfunnsmessige kostnader av strøm- brudd som rammer handel&tjenester , og offentlig virksomhet, tyder imidlertid på at virkningene for husholdninger når kritisk infrastruktur svikter, i praksis ikke er ink ludert. Studiene åpner for at virk- ningene er inkludert i prinsippet, men metoden for å fange opp virkningene er for upresis til å gi nyttig informsjon. I handel og tjenester er for eksempel den beregnede virkningen negativ , noe som strider fundamentalt mot bildet vi tegnet ovenfor . Ved å ta utgangspunkt i husholdningenes situasjon kan det være mulig å få bedre og mer presise anslag for kostnaden av strømbrudd gjennom tap av kritisk infrastruktur. Dette vil være kostnader som ikke inntreffer hver gang, men f or omfattende strømbrudd og kanskje særlig i urbane områder. I framtiden vil de kunne legges til eksisterende estimater for kostnaden av strømbrudd der det er relevant. Samfunnsorganene med ansvar for sikkerhet i strømforsyningen legger i liten grad nytte - kostnadsbetraktninger til grunn Et viktig dokument for sikkerhetsarbeidet i forbindelse med strømforsyning er «Forskrift om fore- byggende sikkerhet og beredskap i energiforsyningen » (Beredskapsforskriften ). Beredskapsforskrif- ten slår fast at virksomhetene s kal gjøre risikovurderinger, som minimum skal oppdateres årlig. Det skal utarbeides et beredskapsplanverk basert på risikovurderingene. På denne bakgrunn settes det krav til standard for sikring av anlegg, transportberedskap og andre elementer , definert ve d begreper som tilstrekkelig, nødvendig o g liknende . Resonnnementet går altså fra risikovurdering til tiltak. Så vidt vi kan se, er det ingenting i forskriften som inviterer til å vurdere tiltakene i lys av kostnader (selv om det heller ikke er noe som for melt hindrer virksomhetene i å tolke begreper som nødvendig og tilstrekkelig i lys av kostnader). Det er NVE og Kraftforsyningens Beredskapsorganisasjon som har hovedansvaret for å følge opp Be- redskapsforskriften. I intervju med oss understreket NVEs representanter at ingen avbrudd ansees som akseptable, samtidig som det ble erkjent at 100 prosent forsyningssikkerhet er urealistisk. Vi- dere ble det pekt på at NVE har myndighet til å tallfeste hva som eventuelt skulle vært et uaksepta- belt avbruddsscenario, men denne muligheten har ikke blitt tatt i bruk. Dette skyldes hovedsaklig ulikhet blant strømkundene i deres sårbarhet, økonomiske tap og ulemper knyttet til avbrudd, som gjør det vanskelig og lite hensiktsmessig å sette et nasjonalt krav til forsyningssikkerhet som passer alle kundegrupper og kunder. Henvisningen til ulikheten blant kundene kan tolkes som at nytte og Analytisk arbeid med kostnad og ulempe av strømbrudd i Norge: En kartlegging Vista Analyse | 2019/13 9 kostnad er forskjellig for ulike kunde grupper , og at nettopp dette gjør at skillet mellom et akseptabelt og uakseptabelt strømbrudd må være fleksibel t. Justis - og beredskapsdepartementet (JD) har det overordnede ansvaret for samordning av samfunns- sikkerhet og beredskap i sivil sektor. Dette an svaret inkluderer å definere hvilke samfunnsfunksjoner som er kritiske. Den seneste vurderingen av kritiske samfunnsfunksjoner ble gjort av DSB på oppdrag fra JD, i dokumentet «Samfunnets kritiske funksjoner – hvil ken funksjonsevne må samfunnet opp- retthold e til enhver tid? » (DSB, 2016b) . Dette dokumentet gir innhold til begrepet kritisk infrastruk- tur. Dokumentet inndeler samfunnets kritiske funksjoner i tre kategorier; «styringsevne og suverenitet », «befolkningens sikkerhet », og «samfunnets funksjonalitet ». Betingelsene for at en funksjon skal in- kluderes, er at et avbrudd vil true dekningen av befolkningens grunnleggende behov og at bered- skapsressursene blir utfordret. Kraftforsyning er lagt til kategorien « samfunne ts funksjonalitet ». Rap- porten definerer imidlertid ikke funksjonsevnene kvantitativt, slik at man kan utlede konkrete uak- septable, scenariobaserte hendelser fra av typen «100.000 mennesker uten EKOM -tjenester 1 i 24 timer grunnet strømbrudd er uakseptabelt. » DSB bygger i liten grad sine vurderinger på nytte -kostnadsvurderinger. Institusjonen anser det ikke som sin oppgave å gå inn på spesifikke tiltak eller håndtering av spesifikke situasjoner. Det samme gjelder eventuell veiing av ulike scenarioer opp mot h verandre; dette blir oppfattet som en politisk prioritering . Tenkningen omkring kritiske samfunnsfunksjoner strekker seg imidlertid tilbake til Infra- strukturutvalget fra 2006 . Utvalget definerte enkelte samfunnsfunksjoner som «kritisk infrastruktur» og avb ruddshendelser som setter infrastruktur ut av spill, ble regnet som «uakseptabelt». Tenk- ningen fra infrastrukturutvalget er siden blitt revidert og videreutviklet under skiftende regjeringer. Det er ingen som så langt har utfordret tenkningen i særlig grad . Etter vår vurdering er det politisk konsensus om at visse former for infrastruktur er kritisk, og at hendelser som rammer denne infra- strukturen er uakseptable. «Uakseptable » skal nok likevel ikke bety at ethvert tiltak mot hendelsen kan forsvares, uanset t hvor stor kostnad og uansett hvor liten effekt . Men begrepet må tolkes slik at tiltak som etter forholdene er forholdsvis kostbare, kan aksepteres. Det t rengs mer kunnskap om hva det betyr å miste kritisk infrastruktur når strømmen går Spørsmålet i denne rapporten er som sagt om samfunnsorganene med ansvar for sikkerhet er for opptatt av sikkerhet i forhold til nytten , eller om anslagene for nytte av å få tilbake strømmen, un- dervurderer hvor viktig strøm er når man også tar hensyn til at strøm kan slå ut annen infrastruktur. Vår konklusjon er at det kan hende samfunnsorganene er for opptatt av sikkerhet og at det i begren- set grad ligger i deres mandat å vurdere risiko opp mot kostnader. På den annen side finner vi hol- depunkter for at ansl agene for nytte av å få tilbake strømmen, undervurderer hvor viktig strøm er gjennom virkningen på kritisk infrastruktur. Slik sett blir svaret litt av begge dele r: I noen grad er samfunnsaktørene mer forsiktige enn det sam- funnsmedlemmene de skal beskytte , er interessert i. Men mye tyder på den annen side på at beta- lingsvilligheten er høyere enn det som hittil har vært målt . 1 Elektroniske kommunikasjonstjenester Analytisk arbeid med kostnad og ulempe av strømbrudd i Norge: En kartlegging Vista Analyse | 2019/13 10 Dette er mye av grunnen til at vi foreslår en ny undersøkelse som kan gi oss bedre kunnskap om hva det betyr for husholdningene , og gjerne næringslivet i tillegg, å miste den kritiske, strømbaserte infrastrukturen i en situasjon der strømmen går. Dette kan bidra til å gi samfunnet en kunnskapsba- sert oppfatning om hvilke situasjoner som virkelig er uakseptable og krev er tiltak nesten uansett pris . Analytisk arbeid med kostnad og ulempe av strømbrudd i Norge: En kartle gging Vista Analyse | 2019/13 11 1 Innledning På oppdrag fra Statnett gjennomfører Vista Analyse FoU -prosjektet Mot en bedre forståelse av kost- nad og ulempe av strømbrudd. Prosjektet består av tre delprosjekter: • Delprosjekt 1: Alternative måter å regne KILE -kostnaden på • Delprosjekt 2: Verdien av sikker strømforsyning – 2.1: Forarbeid og metodevalg • Delprosjekt 3: Justering av kontantstrømmen over tid Arbeidet i delprosjekt 2.1 består av to hovedoppgaver som er dokumentert i hver sin rapport, begge med formå l om å undersøke om det skal gjøres endringer i vektleggingen av alminnelig forsyning generelt og husholdninger spesielt. Den første hovedoppgaven er en vurdering av hva som er å anse som HILP -hendelser (High Impact Low Probability) i kraftsystemet fra et samfunnsperspektiv, og er beskrevet i Vista Analyse (2018) . Den andre hovedoppgaven består av flere deloppgaver: • Kartlegging av tidligere og pågående norsk og internasjonalt forskningsarbeid, samt norsk be- redskapsarbeid, med relevans for strømbrudd • Konkret vurdere om det er noen situasjoner samfunnet ikke er villige til å akseptere med tanke på manglende strømforsyning • Forberedende arbeid for verdsetting, herunder gjennomgang av metodisk tilnærming i arbeidet som ligger til grunn for gjeld ende KILE -satser for relevante kundegrupper, innhenting av kunn- skap for avbruddsscenarier og vurdering av behov for mer informasjon om konsekvenser av av- brudd, tiltak for å unngå avbrudd med videre. Resultatene av arbeidet med den andre hovedoppgaven i de lprosjekt 2.1 er dokumentert i denne rapporten. I kapittel 2 presenteres resultatene av kartleggingsarbeidet . I kapittel 3 gjennomgår vi arbeidet som ligger til grunn for dagens KILE -satser for relevante kundegrupper (SINTEF & Pöyry, 2012a) , samt et arbeid med avbruddskostnader for kritiske samfunnsfunksjoner og kritisk infrastruk- tur (SINTEF & Pöyry, 2012b) . I kapittel 4 foreslår vi mulige tilnærminger til operasjonalisering av av- bruddskostnadene for kritiske samfunnsfunksjoner og infrastruktur til praktisk bruk i lønnsomhets- analyser for nettutbygging, herunder innhenting av kunnskap for avbruddsscenarier og vurdering av behov for mer informasjon om konsekvenser av avbrudd med videre. Formålet med v år gjennomgang og analyse av SINTEF og Pöyrys arbeid har ikke vært å peke på svak- heter ved deres metodiske opplegg og gjennomføring, men å få utredet grunnlaget for videre verd- settingsstudier. Vi har stor forståelse for de antakelser og forenklinger som må gjøres i et omfattende arbeid som det de har gjennomført, innenfor gitte tids - og ressursbeskrankninger. 1.1 Hovedpunkter i Vista Analyse (2018) For å samle all informasjon på ett sted kan det være nyttig å gjengi hovedpunktene i Vista Analyse (2018), som gir en prinsipiell samfunnsøkonomisk analyse av High I mpact Low Probability (HILP) - hendelser i kraftsektoren. Nedenfor gjengir vi sammendrag og konklusjoner i Vista Analyse (2018). Analytisk arbeid med kostnad og ulempe av strømbrudd i Norge: En kartlegging Vista Analyse | 2019/13 12 Skal HILP -hendelser i kraftsystemet behandles annerledes enn andre hendelser ? Et eksempel på en HILP -hendelse fra kraftsektoren kan være at en million mennesker mister strøm- men i et døgn. Det er svært lite sannsynlig at en million mennesker mister strømmen i et døgn, slik at risikoen gitt ved sannsynlighet gange konsekvens er mode rat. Men dersom det skjer, er konse- kvensen betydelig: Industriproduksjon stopper opp, kjøpesentre må lukke, internett slukkes hvis det ikke finnes nødaggregat, barn må holdes hjemme fra uoppvarmede barnehager og skolebygg, inn- brudd og kriminalitet kan øke, og i enkelte tilfeller vil liv og helse bli truet. Hvis en million mennesker mister strømmen i et døgn, vil saken ventelig toppe nyhetssendingene i flere dager. Spørsmålet vi stiller i Vista Analyse (2018) , er om alvoret i et strømbrudd av denne størrels en er så stort at samfunnet bør bruke mer ressurser på å forhindre det enn man normalt vil gjøre. Vi antar da at man normalt bør gjennomføre tiltak dersom forventet gevinst (sannsynlighet gange konsekvens) er større enn forventet kostnad. Hvis vi kan anslå sannsynligheten for alvorlige strømbrudd skal de fleste HILP -hendelser i kraftsystemet behandles som normale hendelser For å besvare dette spørsmålet, viser det seg viktig å ta stilling til hva man kan anta eller vite om sannsynligheten for alvorlige s trømbrudd før og etter tiltak. I tillegg må spørsmålet ses i relasjon til Statnetts mål. Statnetts vedtekter sier at Foretaket skal ha ansvar for en samfunnsøkonomisk rasjo- nell drift og utvikling av transmisjonsnettet , og prinsippet om å styre etter samfunnsøkonomisk lønn- somhet er senest slått fast bla. i Meld St. 25 2015 -16 Kraft til endring. Det må altså anlegges et sam- funnsøkonomisk perspektiv der målsettingen er å gjøre Norges velferd størst mulig. Dersom Statnett kjenner sannsynligheten før og etter tiltak, basert på erfaringstall eller liknende, bør foretaket normalt ikke gjennomføre tiltak som koster mer enn forventet gevinst. Et strømbrudd som rammer en million mennesker er en meget alvorlig hendelse for sentraln ettet. Men for realistiske pengeverdier kan ikke tapet man lider ved et slikt strømbrudd kalles katastrofalt sett i relasjon til nasjonalinntekten i landet som helhet. Derfor kommer det ikke inn tilleggsmomenter som skulle tilsi noe annet enn at kostnad må ses opp mot forventet gevinst. Samme konklusjon gjelder for amdre store strømbrudd, for eksempel at to millioner mennesker mis- ter strømmen i et døgn, eller en million i to døgn, eller 100 000 i ti døgn, og kombinasjoner av dette. Likevel kan det tenkes en da større strømbrudd som virkelig har katastrofal nasjonaløkonomisk kon- sekvens. Dersom det finnes tiltak som kan redusere sannsynligheten for slike strømbrudd tilstrekke- lig, noe som innebærer at sannsynligheten må være av en viss størrelse før tiltak, vil det være riktig å gjennomføre slike tiltak selv om kostnaden er større enn forventet gevinst. Disse konklusjonene holder selv om vi ikke vet sannsynlighetene, bare vi tør å anslå dem. Til resonnementet kan det innvendes at dersom det skulle skje at et st rømbrudd rammer en million mennesker i et døgn eller mer, så kan konsekvensene for Statnett og foretakets ledelse bli store. Risikoen for Statnett bør likevel ikke påvirke beslutningene med mindre de forteller at konsekven- sene for nasjonen er større enn ma n før har trodd. Det følger av Statnetts mandat om å bidra til samfunnsøkonomisk rasjonell drift av transmisjonsnettet. Skulle det likevel være slik at målet er å bidra til størst mulig og sikrest mulig inntekt for Statnett isolert sett, så er det rasjonel t å investere til dels langt utover forventet gevinst for å unngå HILP -hendelser i kraftsystemet. Analytisk arbeid med kostnad og ulempe av strømbrudd i Norge: En kartlegging Vista Analyse | 2019/13 13 Hvis vi ikke kan anslå sannsynligheten for alvorlige strømbrudd så kommer andre beslut- ningskriterier i betraktning Dersom vi ikke kan eller tør å anslå sannsynligheten for strømbrudd før og etter tiltak, kommer det andre beslutningsregler i betraktning. Det er naturlig, siden det i den situasjonen ikke er mulig å sammenlikne forventet nytte med forventet kostnad. Forme lt sett har ikke størrelsen på konsekven- sen noe å si for dette, å gå over til en annen beslutningsregel er kun knyttet til om man kjenner eller vil anslå sannsynlighetene. Men i praktiske situasjoner kan det hende man er mer forsiktig med å anslå sannsynli gheter dersom konsekvensen er stor. Ulike beslutningsregler er knyttet til hva man tør anta om sannsynligheter og konsekvenser, for ek- sempel hvorvidt man tør anta at de befinner seg innenfor et kjent intervall eller ikke. Et par av be- slutningsreglene, bla nt annet den kjente maxmin -regelen, taler i favør av at man ikke skal foreta seg noe mot et stort (eller lite) strømbrudd under noen omstendighet! Dette er urimelig, og gjør regelen i praksis uegnet for denne problemstillingen. Et annet kriterium, minmax -regret, innebærer at man skal foreta tiltak under svært vide betingelser, og er heller ikke veldig egnet. Beslutningsregler der det antas noe om sannsynlighetene uten at de punktestimeres, kan gi ulike utfall avhengig av hva som antas. Deler av faglitterat uren om beslutningsregler under ukjente sannsynligheter og konsekvenser bruker avansert matematikk og er ikke umiddelbart tilgjengelig for alle. Vi bruker en hel del plass i Vista Analyse (2018) på å gå gjennom hva ulike beslutningsregler betyr for tiltak mot en HILP -hendelse i kraftsystemet. Resultatene er gjengitt Tabell 1.1. Analytisk arbeid med kostnad og ulempe av strømbrudd i Norge: En kartlegging Vista Analyse | 2019/13 14 Tabell 1.1 Hva ulike beslutningsregler sier om t iltak og ikke -tiltak mot strømbrudd Beslutningsregel Regel Kommentar Forventet gevinst Tiltak dersom forventet ge- vinst (pT) større enn kost- nad (k) Standard nytte -kostnadsanalyse Forventet nytte, objektive sannsynligheter og nasjonal- inntekt som referanse I praksis tiltak dersom pT>k Formelt forventet nytte av tiltaket er positivt , men med nasjonalinn- tekt som referanse blir dette svært nær pT>k Forventet nytte, objektive sannsynligheter og Statnetts portefølje som referanse Tiltak selv om pT
Parse pdf-doc by clicking the button below. Parsed pdf-documents will be searchable.
Metadata Found
Author
Magnus Aagaard Skeie
CreationDate
2019-06-06T13:37:52+02:00
ModDate
2019-06-06T13:37:52+02:00
Producer
Microsoft® Word for Office 365
Pages
60
merge_type
Parse PDF
Jeg godtar
Vista-analyse.no bruker informasjonskapsler (cookies) for å gi deg den beste opplevelsen
GDPR