Boligutbygging Strandveien med utfylling langs Nitelva

Rapport 2015/58

Boligutbygging Strandveien med utfylling langs Nitelva – samfunnsmessige effekter

Hanne Toftdahl og Kristin Magnussen

Boligutbygging Strandveien med utfylling langs Nitelva – samfunnsmessige effekter

Kategori	Rapporter
Underkategori(er)	Lokal- og regionalanalyse Miljø Eiendom, bygg og anlegg Lokal- og regional utvikling
År	2015
Rapportnummer	58
Forfatter(e)	Hanne Toftdahl Kristin Magnussen
Last ned	file_download (7.2 MB)
Les i nettleser	find_in_page

RAPPORT 2015/58 Boligutbygging Strandveien med utfylling langs Nitelva – samfunnsmessige effekter Hanne Toftdahl, Kristin Magnussen VISTA ANALYSE AS Strandveien 1 AS

Boligutbygging Strandveien med utfylling langs Nitelva – samfunnsmessige effekter Dokumentdetaljer Vista Analyse AS Rapport nummer 2015/58 Rapporttittel Boligutbygging Strandveien med utfylling langs Nitelva – samfunnsmessige effekter ISBN 978-82-8126-254-6 Forfatter Hanne Toftdahl, Kristin Magnussen Dato for ferdigstilling 22.12.2015 Prosjektleder Hanne Toftdahl Kvalitetssikrer Karin Ibenholt Oppdragsgiver Strandveien 1 AS Publisert www.vista-analyse.no Nøkkelord Samfunnsanalyse, økosystemtjenester, boligutbygging

Boligutbygging Strandveien med utfylling langs Nitelva – samfunnsmessige effekter Vista Analyse 1 Forord Tiltakshaver Strandveien 1 AS søker tilrettelegging for boliger på eiendommen til Nedre Romerike Renseanlegg. Prosjektet vil dels bygges på land, dels på tidligere utfylt område og dels med ny utfylling i Nitelva. Vista Analyse As har i denne analysen redegjort for de samfunnsmessige konsekvenser av tiltaket, - både positive og negative. Det har vært flere møter og dialog med oppdragsgiver underveis. Dag Jørgensen har vært oppdragsgivers kontaktperson. HRTB arkitekter og Sweco har bidratt med tilgang til relevante grunnlagsanalyser og –rapporter og beskrivelser av tiltaket. Hanne Toftdahl har vært prosjektleder, og ansvarlig for “andre samfunnsmessige konsekvenser», mens Kristin Magnussen har hatt ansvar for analysen av økosystemtjenester. Vi takker vår oppdragsgiver og øvrige kontaktpersoner for samarbeidet! Hanne Toftdahl Prosjektleder Vista Analyse AS

Boligutbygging Strandveien med utfylling langs Nitelva – samfunnsmessige effekter Vista Analyse 3 Innhold Forord .......................................................................................................................................... 1 Sammendrag og konklusjoner .................................................................................................. 5 1. Bakgrunn og problemstilling ............................................................................................. 9 1.1 Bakgrunn ...................................................................................................................... 9 1.2 Problemstilling .............................................................................................................. 9 2. Om tiltaket – boligutbygging i Strandveien .................................................................... 12 2.1 Bakgrunn og hovedelementer i utbyggingen ............................................................. 12 2.2 Oppsummering av viktige tall for utbyggingen ........................................................... 16 3. Metode og viktige elementer i analysen ......................................................................... 18 3.1 Kort om metoder og tilnærminger .............................................................................. 18 3.2 Vurdering av samfunnsmessig betydning av endringer i miljøkvalitet ....................... 20 3.3 Vurdering av andre samfunnsmessige virkninger ...................................................... 22 4. Konsekvenser av tiltaket .................................................................................................. 26 4.1 Referansealternativet – hva skjer uten tiltaket? ......................................................... 26 4.2 Samfunnsmessig betydning av endret miljøkvalitet ................................................... 27 4.3. Andre samfunnsmessige konsekvenser ................................................................... 35 4.3 Kritiske suksessfaktorer for vellykket byutvikling ....................................................... 43 Kilder ......................................................................................................................................... 45 Tabeller: Tabell 2-1 Sentrale arealstørrelser for utbyggingen ................................................................... 17 Tabell 3-3-1 Økosystemtjenester som kan være relevante ved vurdering av endret miljøtilstand i elver og vann generelt og Nitelva spesielt .................................................................................. 22 Tabell 4-4-1 Tiltakets konsekvenser for økosystemtjenester ..................................................... 34 Tabell 4-2 Tiltakets konsekvenser for befolkningsvekst ............................................................. 36 Tabell 4-3 Tiltakets konsekvenser for areal, transport, klima ..................................................... 37 Tabell 4-4 Tiltakets konsekvenser for urban vekst, romlig dynamikk og fortetting ..................... 38 Tabell 4-5 Inntektsnivå i prosent over gjennomsnitt for landet. 2009 og 2014 ........................... 40

4 Vista Analyse Tabell 4-6 Tiltakets konsekvenser for næringsutvikling .............................................................. 41 Tabell 4-7 Tiltakets konsekvenser for folkehelse ........................................................................ 42 Tabell 4-8 Tiltakets konsekvenser for regional identitet og stedsprofil ....................................... 43 Figurer: Figur 2-1 Tiltaksområdet. Eksisterende areal, utfylling og avbøtende tiltak. .............................. 13 Figur 2-2 Tett og kompakt struktur med mye fellesareal mellom husene ................................... 14 Figur 2-3 Plantegning av tiltaket. ................................................................................................ 14 Figur 2-4 Sol- og skyggestudie. 21.mars kl 15 ........................................................................... 15 Figur 2-5 Gangbru over Nitelva med fugletitteplass til høyre ..................................................... 16 Figur 3-1 Prioriterte vekstområder i Oslo-Akershus. Røde ringer = satsingsområder for byutvikling; Lillestrøm, Jessheim, Ås, Ski, Asker, Sandvika. ...................................................... 24 Figur 4-1 Eksisterende gangvei langs jernbanelinjen (den øverste aksen) ................................ 27 Figur 4-2 Sagbrukshistorie formidles langs Sagelva, skulpturpark langs Nitelvas vestside og landskapsformer lenger sør i Nordre Øyeren naturreservat, fugletitting mv ............................... 32 Figur 4-3 Vekst i antall arbeidsplasser i kommunene i Akershus fra 2000-2010. ....................... 40

Boligutbygging Strandveien med utfylling langs Nitelva – samfunnsmessige effekter Vista Analyse 5 Sammendrag og konklusjoner Mål, problemstilling, metode og utvikling etter nullalternativet Målet med prosjektet å skape en attraktiv bydel basert på kollektive transportmidler Strandveien 1 AS har som mål å utvikle et stort bydelsområde for 3 250 beboere i boliger som bygges høyt og luftig, med en urban elvefront, gangvei til Lillestrøm stasjon, et lokalt dagligvaretilbud og attraktive uteområder til glede for hele kommunen. For å få til dette må volumet være tilstrekkelig stort og det er nødvendig å fylle ut et område i Nitelva. Området som fylles ut er mudderbanker med matreservoar for fugl og gyteområde for fisk. Ved å bygge ut i elva, vil det kunne bygges en urban elvefront med tilgang til vannbaserte aktiviteter i elva, gangvei for fugletitteopplevelser og med dette skape en lenger rundturmulighet med gangveier gjennom bydelsområdet og gangbru over elva. Tiltakshavers ambisjon er å bygge høyt og kompakt og dra nytte av Nitelva som et opplevelses- og aktivitetsområde. Den kompakte ambisjonen åpner for relativt store friområder mellom husene. Tiltaket omfatter en utbygging av boliger i tett struktur, opp til 13 etasjer og med en urban front mot elva. Det er dokumentert at utbyggingen gir konsekvenser for fugler og fisker, og det er derfor lagt inn et kompenserende tiltak i form av etablering av en kunstig øy som skal erstatte eksisterende områder som i dag er gyteplasser for fisk og matplass for flere rødlistearter av fugl. Det er videre forutsatt at det skal etableres en gangbru over elva, via den kunstige øya, til Lillestrøm ikke langt fra kollektivknutepunktet. Vannforskriften og pbl legger føringer på utformingen Vannforskriften og retningslinjer for areal- og transportplanlegging etter plan- og bygningsloven er førende for utviklingen av området og for valget mellom bruk og vern. Vannforskriften sier at det ikke kan gjennomføres tiltak som kan påvirke elva negativt når den økologiske tilstanden er slik som den er i Nitelva i dag. Det er mulighet for unntak fra bestemmelsene dersom tiltaket i seg selv er bærekraftig, og dersom det kan sannsynliggjøres at samfunnsnytten av tiltaket er større enn tapet av miljøkvalitet. Det er denne vurderingen av samfunnsnytte i vannforskriftens forstand, som er tema for rapporten. Samfunnsnytten kommer frem gjennom føringer i plan- og bygningsloven og retningslinjene for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging. Den sier at det bør legges vekt på høy arealutnyttelse, fortetting og transformasjon ved kollektive knutepunkt. I områder med stort utbyggingspress bør det legges til rette for arealutnyttelse utover det som er typisk. Samtidig bør hensynet til gode uteområder, lysforhold og miljøkvalitet tillegges vekt, sammen med kollektivtransport og gange og sykkel. En samfunnsanalyse bringer inn viktige faktorer i vurderingen En samfunnsanalyse er en sammenstilling av en rekke faktorer som ikke naturlig trekkes inn i andre konsekvensanalyser. Analysen tar sikte på å omfatte alle de viktigste samfunnsmessige konsekvensene av tiltaket. Disse knytter seg til virkninger på samfunnsmessige verdier og prioriteringer. Verdiene er i all hovedsak virkninger for mennesker. Skedsmo ligger i landets raskest voksende region og står overfor en betydelig boligutvikling med krav om fortetting og tilrettelegging for kollektive reisemiddelvalg. Dette kommer i konflikt med de nasjonale naturverdiene som ligger i Nitelva. Med et kompenserende tiltak i form av en kunstig øy skal disse verditapene reduseres og med en gangbru over Nitelva skal den barrieren Nitelva representerer i båndbyen Strømmen – Lillestrøm reduseres. Denne analysen legger disse to tiltakene til grunn for vurderingene. Metoden bygger på strukturen i samfunnsøkonomiske analyser med vekt på ikke kvantifiserbare data og den bygger på mål- og resultatanalyse med utgangspunkt i eksogent bestemte mål definert/vedtatt sentralt, regionalt og kommunalt. De samfunnsmessige konsekvensene omfatter

Boligutbygging Strandveien med utfylling langs Nitelva – samfunnsmessige effekter 6 Vista Analyse økosystemtjenesters betydning for friluftsliv, helse og boligverdier på den ene siden og effektene på areal, transport, næring, sysselsetting og stedsprofil på den andre siden. Verdier for noen, tap for andre. Hva veier tyngst? Denne analysen synliggjør at det som kan være verdifullt fra et ståsted, kan være negativt fra et annet ståsted. Den synliggjør også at verdien av et boligprosjekt ikke alene knytter seg til selve boligen, men til de muligheter som ligger i boligens nærhet. Dette kan være naturopplevelser, turmuligheter eller nærhet til togstasjon, regionsenter og kulturtilbud. Uten utbygging vil fugle- og dyrelivet ha fokus I nullalternativet (forventet utvikling uten utbygging) er verdiene som er dokumentert i all hovedsak knyttet til mudderbankene utenfor industriområdet i Strandveien og det fugle- og dyrelivet som kan oppleves fra båt, bru og vannkant. Området er i liten grad tilrettelagt for opphold og bruk, og det er ingen spesifikke planer for området som vil påvirke dette. Uten utbygging vil andre boligområder i Skedsmo måtte utvikles for boliger gitt den sterke befolkningsveksten som forventes i regionen i årene som kommer. Samfunnsmessige virkninger - oppsummert Verdien av elva og økosystemtjenestene En urban elvefront med mål om å trekke Nitelvas kvaliteter inn i en urban kontekst Boligenes høyde, deres beliggenhet tett på elva og naturopplevelser med blant annet fugleliv og med kort gangakse på bru over elva til Lillestrøm stasjon utgjør et boligprosjekt som vil tilføre Lillestrøm en tett urban boligform som ikke finnes i Lillestrøm i dag. Prosjektet har åpne rom mellom husene som skal være tilgjengelig for alle som ferdes over gangbrua. Kombinasjonen nærhet til sentrum, sammenbinding av Strømmen-Lillestrøm og tilgjengeliggjøring av fuglelivet i elva er et nytt bidrag til regionsenteret. De naturgitte verdier som går tapt gjennom utfylling, kan hentes ut igjen i form av opplevelser for folk som bor og ferdes her, såkalte økosystemtjenester. Boligprosjektet har fokus på romlig diversitet og skal tilpasses alle generasjoner, men har særlig fokus på barnefamilier og har god tilrettelegging av barnehager og lekeplasser for barn sammen med aktivitetsområder som for eksempel langs elva der fugletitting er et tema. Ved utfylling i Nitelva, åpnes det for et opplevelsesrikt naturlandskap Økosystemtjenester er de verdier mennesker kan få gjennom naturopplevelser. I dette tiltaket vil beboere i det nye bydelsområdet og innbyggere i hele kommunen få økt tilgang til naturopplevelser i form av fugletitting i elva, gitt at den kunstige øya faktisk vil fungere som matreservoar for fugl. Gevinster ved å utvikle et så stort boligområde at det blir rom for diversitet Med tiltaket vil Lillestrøm bli en tettere og mer urban by Det forventes sterk befolkningsvekst til Lillestrøm/Strømmen i årene som kommer. Fylkets areal- og transportstrategi er å utvikle Lillestrøm til en by med sterk byvekst og befolknings-vekst. Tiltakets tilsvar på dette er å bygge tett, kompakt og høyt og med gangavstand til togstasjonen. Ved å bygge høyt og tett frigis areal til rekreasjon, møteplasser, aktivitetsmuligheter og urbanitet. Tilfang av nye boliger tilsvarende tre års boligbygging i Skedsmo, i tråd med regionale behov og regionale strategier for Osloregionen. I tiltaket fokuseres på strategien Density-Diversity-Design, prinsipper som er grunnleggende for å oppnå en moderne attraktiv by. Ved å bygge to rekker klassisk europeisk bystruktur blir det rom for en romlig dynamikk man ikke får ved mindre byggeområder. Derfor betyr utfyllingen av Nitelva mye for resultatet.

Boligutbygging Strandveien med utfylling langs Nitelva – samfunnsmessige effekter Vista Analyse 7 Høye bygg gir mer fellesområder Ved å bygge høyt og tett vil man oppnå mer rom for fellesområder, møteplasser og potensial for kommersielle tilbud som servering og aktiviteter. Ved å bygge høyt mot elva, vil skyggen av høyhusene falle på vann og ikke på land. Med ønske om sol i boligområdet om ettermiddag/kveld, har tiltakshaver valgt å legge den høyeste bebyggelsen mot elva, slik at skyggene ikke faller over naboområder. Dette er en av de viktigste grunner for å bygge høyt langs strand-/vannkant. Med tiltaket vil det tilrettelegges for mindre behov for bil Bilbruken skal ned og kollektivandelen skal øke. I tiltaket tilrettelegges det for mindre enn en bil per husholdning (0,7 p-plasser per leilighet) og på den måten kan tiltaket redusere klimagassutslippene i tråd med sentrale føringer for areal, transport og klima. Men det er først og fremst den korte gangaksen over elva til Lillestrøm stasjon som er det store fortrinnet. Aksen skal være hyggelig å gå på, og vi vet at gangaksens kvalitet har stor betydning for bruken av den. Ny gangbru reduserer den fysiske barrieren i båndbyen Strømmen-Lillestrøm er en båndby med en stor barriere i Nitelva. Ved utfylling og tilgjengeliggjøring av området langs elvas vestside, reduseres den fysiske barrieren i båndbyen og ved å utvikle for et stort antall boliger, vil også båndbyen fortettes betydelig ved det som i dag er det svake leddet i båndbyen. Helse, rekreasjon og opplevelse Ved utfylling I Nitelva åpnes det for et betydelig sammenhengende turveinett – som gir en helsemessig gevinst Sammenbinding av et turveinett fra naturreservatet i Øyeren, skulpturparken i Lillestrøm og sagbrukshistorien langs Sagelva med en tilleggsopplevelse i form av fugletitteplasser på ny bru over Nitelva, kan bidra til å utvikle et viktig rekreasjonstilbud for hele kommunen. Dette vil bidra til økt interesse for kommunen som boligmarked. For nordmenn er muligheter for friluftsliv en svært viktig del av hverdagslivet. Helse er i fokus og den beste måten å bidra er å tilrettelegge for fysisk aktivitet lett tilgjengelig i hverdagen. Dette er godt nedfelt i prosjektplanene. Utvikling av opplevelses- og rekreasjonsakser langs Nitelva åpner for kognitiv læring Kognitiv utvikling og læring for barn og unge, skoleklasser og barnehager, kan bli resultatet når det tilrettelegges langs Nitelva, enten det er fugletitting, vannreservoar, sagbrukshistorie eller andre muligheter til læring i området. Estetiske verdier og velvære knyttet til økosystemtjenester gir økte boligpriser og økt interesse fra ung kompetanse Det er viktig for kommunen å bygge boliger som er attraktive for unge mennesker med kompetanse. Desto bedre tilgang til aktiviteter og opplevelser desto større interesse fra unge. Med tilgang til båthavn, padling, fugletitting og et stort turveinett sammen med attraktivt uterom i boligområdet. Det er positivt å satse på boliger som trekker barnefamilier og kloke hoder til kommunen. Boliger for 3250 innbyggere åpner for kommersielle tilbud Med så mange beboere samlokalisert, vil det åpne grunnlag for en mindre dagligvare og noe hverdagsbehov innen handel. Ved å supplere antall brukere av området gjennom turveier gjennom området, åpnes muligheter for å etablere serveringstilbud ved torget. Kort avstand til Lillestrøm sentrum vil også stimulere bruken av Lillestrøm sentrum som et handelssted.

Boligutbygging Strandveien med utfylling langs Nitelva – samfunnsmessige effekter 8 Vista Analyse Profilmessig potensial Det ligger et profilmessig potensial i å utvikle et helhetlig rekreasjonsområde langs Nitelva med alle de kvaliteter som ligger på begge sider av elva. Profilen styrkes også ved å bygge moderne og urbant langs elva, slik vi ser at Oslo, Drammen, Trondheim, Tønsberg, Stavanger, Bergen, Tromsø og en lang rekke andre byer har gjort.

Boligutbygging Strandveien med utfylling langs Nitelva – samfunnsmessige effekter Vista Analyse 9 1. Bakgrunn og problemstilling 1.1 Bakgrunn Skedsmo kommune med tettstedene Strømmen og Lillestrøm, er blant de områdene i Osloregionen som bygger flest boliger. God jernbanetilknytning og planer om ny t-bane gir Skedsmo kommune et fortrinn som boligmarked for den sterkt voksende Osloregionen. Plansamarbeidet i Oslo-Akershus har i sin nye areal- og transportplan pekt på Lillestrøm som et strategisk viktig vekstområde. Lillestrøm skal tilrettelegge for kompakt boligutbygging og bidra til å ta imot den sterke befolkningsveksten som er ventet i Osloregionen. Tiltakshaver, Nedre Romerike Avløpsselskap, har som mål å utvikle et boligområde i Strandveien på Strømmen. Boligområdet planlegges med høy kvalitet, høy tetthet, nær tilgang til rekreasjonsarealer langs Nitelva og kort gangforbindelse til Lillestrøm stasjon. Boligutbyggingen planlegges i forbindelse med etablering av en ny fjellhall til Nedre Romerike Avløpsselskap. Masseuttaket som følger med å etablere fjellhallen, tenkes benyttet til å fylle ut i eksisterende våtmarksområde i Nitelva for å øke boligarealet og gjøre området mer attraktivt. Dette våtmarksområdet (mudderbanker) i Nitelva er imidlertid habitat for flere plante- og fuglearter, noen av dem rødlistearter, og gyteområde for fisk. Hensikten med denne rapporten er å kartlegge og vurdere de samfunnsmessige fordelene og ulempene som er forbundet med en slik utvikling, for å gi grunnlag for å vurdere om den samfunnsmessige nytten av om boligutbyggingen er større enn de miljømessige tapene som følger med utfyllingen. Samfunnsmessige fordeler ved prosjektet kan være oppfylling av samfunnets overordnete mål for bolig-/byutvikling, fortetting rundt kollektive knutepunkt for å øke kollektivandelen, bedre boforhold for barn og unge, attraktivitet og aktivitetstilbud og nye opplevelser knyttet til friluftsliv i naturområder. Ulempene er først og fremst forbundet med påvirkning på naturmiljø, og spesielt hvordan dette kan avstemmes mot de strenge kravene i vannforskriften, som vi kommer tilbake til i neste avsnitt (avsnitt 1.2). Analysen bygger på eksisterende datagrunnlag. Det er ikke gjort verken intervjuundersøkelser, egne biologiske eller økologiske utredninger som del av vårt arbeid. Når det gjelder økologiske virkninger, bygger vi på utredninger i foreløpig konsekvensutredning (Sweco 2014a), hydrologiske beregninger (Sweco 2014b) og et notat som oppsummerer den foreløpige konsekvensvurderingen fra 2014 vedrørende hydrologi og naturmiljø, deriblant områdets verdier og tiltakets konsekvenser, en vurdering av tiltaket i forhold til vannforskriften, og en vurdering av den planlagte øya som kompenserende tiltak (Sweco 2015). Når det gjelder andre samfunnsmessige konsekvenser, benyttes mål- og resultatanalyser som metode. Sentralt er ny areal- og transportplan (Plansamarbeidet Oslo Akershus, 2015), sentrale føringer fra departementene som for eksempel utvikling av bærekraftige byer med vekt på grønne valg (Miljøverndepartementet, 2013) og lokale føringer i Skedsmo (Skedsmo kommune, 2014). I tillegg til disse ligger det føringer i regionale planer, i spesifikke temaplaner og -meldinger som klima, senterstruktur m.fl. 1.2 Problemstilling Er samfunnsnytten av boligutbyggingen større enn miljømessige ulemper? Problemstillingen i denne utredningen er hvorvidt samfunnsnytten av at våtmarksområder i Nitelva på aksen mellom båndbyen Strømmen og Lillestrøm fylles ut og brukes som boligområde, er større enn tapet av miljøkvalitet som følger av tiltaket, ved at naturverdier knyttet til våtmarksområdet kan påvirkes negativt. Sentralt i denne problemstillingen ligger også hvilken nytte de avbøtende tiltakene som ligger i prosjektet kan gi tilbake til samfunnet i form av naturopplevelse og naturbruk.

Boligutbygging Strandveien med utfylling langs Nitelva – samfunnsmessige effekter 10 Vista Analyse Det er altså endring i samfunnsnytte (fordeler og ulemper) ved utbygging i Strandveien sammenlignet med at det ikke bygges ut der (referansealternativet) som er tema for rapporten. Det er ikke totalverdi av våtmarksområdet, eller utbyggingsområdet, som skal beskrives og vurderes. Vannforskriften setter rammen for vurderingene Tiltaket innebærer, som nevnt, utfylling med masser i Nitelva. For å sikre god økologisk og kjemisk vannkvalitet i overflatevann, setter EUs vanndirektiv (Water Framework Directive), som i Norge er implementert gjennom vannforskriften1, strenge krav til forvaltning av vannforekomster. Planområdet ligger innenfor vannområde Leira-Nitelva og i avrenningssonen til vannforekomst 002-1653-R Nedre Nitelva. Dagens vannkvalitet er dårlig, og det er fare for at denne vannforekomsten ikke vil nå miljømålet om god økologisk tilstand innen 2021 (Sweco 2015). Streng tolkning av vannforskriften2 tilsier at det ikke kan gjennomføres tiltak som kan påvirke elva negativt når den økologiske tilstanden er slik som den er i Nitelva i dag. Det er imidlertid en mulighet for unntak fra bestemmelsene dersom tiltaket i seg selv er bærekraftig, og dersom det kan sannsynliggjøres at samfunnsnytten av tiltaket er større enn tapet av miljøkvalitet. Det er denne vurderingen av samfunnsnytte i vannforskriftens forstand, som er tema for rapporten. Plan- og bygningsloven setter krav til utvikling ved kollektivknutepunkt Som motvekt til vannforskriften ligger føringer i plan- og bygningsloven fastsatt ved kgl.res. av 26.09.14. I retningslinjene for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging ligger kravet om at det ”i by- og tettstedsområder og rundt kollektivknutepunkter bør legges særlig vekt på høy arealutnyttelse, fortetting og transformasjon. I områder med stort utbyggingspress bør det legges til rette for arealutnyttelse utover det som er typisk. Samtidig bør hensynet til gode uteområder, lysforhold og miljøkvalitet tillegges vekt, i tråd med statlige normer og retningslinjer… Infrastruktur og framkommelighet for kollektivtrafikken skal prioriteres i planleggingen… Planleggingen skal bidra til å styrke sykkel og gange som transportform. I større by- og 1 Lovdata. Forskrift om rammer for vannforvaltningen, vannforskriften, tråde i kraft 1.1.2007. 2 Vannforskriften er fastsatt i medhold av forurensningsloven, og gir utfyllende bestemmelse til loven. Det ligger dermed en juridisk føring i forskriften. I denne saken er vannforskriftens §12 sentral og gjengis derfor her : ”Ny aktivitet eller nye inngrep i en vannforekomst kan gjennomføres selv om dette medfører at miljømålene i §4-§6 ikke nås eller at tilstanden forringes, dersom dette skyldes: - nye endringer i de fysiske egenskapene til en overflateforekomst eller endret nivå i en grunnvannsforekomst eller - ny bærekraftig aktivitet som medfører forringelse i miljøtilstanden i en vannforekomst fra svært god tilstand til god tilstand. I tillegg må følgende vilkår være oppfylt: Alle praktiske gjennomførbare tiltak settes inn for å begrense negativ utvikling i vannforekomstens tilstand – - samfunnsnytten av de nye inngrepene eller aktivitetene skal være større enn tapet av miljøkvalitet, og - hensikten med de nye inngrepene eller aktivitetene kan på grunn av manglende teknisk gjennomførbarhet eller uforholdsmessig store kostnader, ikke med rimelighet oppnås med andre midler som miljømessig er vesentlig bedre. Vi har uthevet de punkter i vannforskriften som er særlig relevant for denne analysen.

Boligutbygging Strandveien med utfylling langs Nitelva – samfunnsmessige effekter Vista Analyse 11 tettstedsområder der økt bruk av sykkel og gange kan bidra til effektive løsninger for transportsystemet, bør det utarbeides planer for et sammenhengende gang- og sykkelveinett med høy kvalitet”. (Regjeringen, 2014) Hensikten med denne utredningen er å danne grunnlag for å kunne vurdere om samfunnsnytten av det nye inngrepet, altså planlagt utbygging som blant annet medfører utfylling i Nitelva, er større enn tapet av miljøkvalitet som følger av utbyggingen. Vi må derfor ha en formening om hva som menes med at “samfunnsnytten er større enn tapet av miljøkvalitet” i vannforskriftens forstand og denne må deretter relateres til føringene i plan- og bygningsloven. Når er samfunnsnytten større enn tapet av miljøkvalitet? Vannforskriften (eller EUs vanndirektiv) gir ikke klare føringer for hvordan man skal vurdere samfunnsnytten opp mot tapt miljøkvalitet. I veiledning om hvordan man skal vurdere unntak fra miljømålene for sterkt modifiserte vannforekomster som omhandles i en annen paragraf i vannforskriften, der begrepsbruken er nokså lik den i § 12 (se fotnote 2), har imidlertid norske myndigheter gått langt i å si at dersom kostnadene i samfunnsøkonomisk forstand av å gjennomføre tiltak, er større enn nytten, er kostnadene «uforholdsmessig store». Det kan derfor synes rimelig å legge til grunn samme tolkning av den aktuelle paragrafen i vannforskriften for dette tilfellet. Det skulle tilsi at dersom nytten (i samfunnsøkonomisk forstand) av tiltaket er større enn de samfunnsøkonomiske kostnadene av tapt miljøkvalitet, er tiltakets samfunnsnytte større enn tapet, og tiltak kan tillates. Som vi kommer tilbake til i metodekapittelet, er det imidlertid ikke helt enkelt å måle verken nytte eller kostnader i kroner i dette tilfellet, og vi må derfor gjøre mer skjønnsmessige vurderinger av både nytte (fordeler) og kostnader (ulemper). 1.3. Leseveiledning I kapittel 2 gis en relativt omfattende beskrivelse av tiltaket, slik at det skal være mulig å vurdere dets samfunnsmessige fordeler og ulemper. I kapittel 3 presenteres metoden som er benyttet. Som vi var inne på i avsnitt 1.2, er det ikke helt enkelt å vurdere samfunnsnytten av tiltaket og tapt miljøkvalitet opp mot hverandre, og dette kapittelet er derfor også relativt omfattende. Den utålmodige leser kan hoppe over dette kapittelet, med unntak av kapittel 3.3 og 3.5, og likevel kunne forstå vurderinger og konklusjoner som trekkes opp i kapittel 4. De viktigste vurderingene er oppsummert i tabellene i kapittel 4. I “sammendrag og konklusjoner» først i rapporten, gis en kort oppsummering av de viktigste vurderingene og konklusjonene i analysen.

Boligutbygging Strandveien med utfylling langs Nitelva – samfunnsmessige effekter 12 Vista Analyse 2. Om tiltaket – boligutbygging i Strandveien 2.1 Bakgrunn og hovedelementer i utbyggingen Kort historikk I arbeidet med prosjektet Strandveien 1 har tiltakshaver og arkitekt gjennom flere års planperiode hatt fokus på å utvikle et boligområde som bidrar til å sterk fortetting rundt Lillestrøm stasjon, sammenbinding av båndbyen Strømmen og Lillestrøm og å trekke elva og livet langs elva inn i byen med de landskapsrom og opplevelseskvaliteter dette kan gi til befolkningen. Lillestrøm og Strømmen er gjenstand for betydelig transformasjon. Mens regionen for 100 år siden hadde en betydelig sagbruksindustri som leverte trelast til en sterkt voksende Oslo, er det i dag Lillestrøm/Strømmen som vokser. Arealeffektivisering og transformasjon av gamle industriområder preger Skedsmo kommune, og Lillestrøm stasjon blir et av de aller viktigste kollektive knutepunktene i Osloregionen i årene fremover. Sentral føring for utvikling ligger i retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging, slik vi beskrev i forrige kapittel og dette ligger også til grunn for prosjektet i Strandveien. Planmessig fokus på bærekraft I arbeidet med prosjektet har det pågått en dialog med myndighetene på kommunalt og regionalt nivå med mål om best mulig tilpasning. Det er også som følge av denne dialogen bærekraftsperspektivet er blitt tydeligere og de avbøtende tiltakene er som følge av dette tillagt betydelig vekt i planene. Det er derfor lagt opp til et større bevart område av Nitelva, i den delen av planområdet hvor Nitelva i dag er tilgjengelig for allmenheten, og der det opprinnelige elveløpet er mest intakt. I tillegg er det planlagt en ny, kunstig øy med en ny gangforbindelse til Lillestrøm kollektivknutepunkt. Planmessig fokus på romlig diversitet krever større planareal For å nå målene i plan- og bygningsloven om kompakt bystruktur, fortetting ved kollektivknutepunkt, økt bruk av gange og sykkel, samt gode lysforhold og uteområder, har tiltakets arealmessig omfang stått sentralt. Hvor mye areal er nødvendig for å bygge et boligområde som tilfredsstiller kravene til en attraktiv by med gode fellesareal? Gitt en utfylling av elven på cirka 70 meter, kan det etableres to rekker med kvartaler, noe som muliggjør en utbygging med urban karakter, med tre parallelle nord-sør bevegelsesårer: - Strandveien - Sentralområdet med områder for fellesformål - Strandpromenaden langs Nitelva. Det er lagt til grunn at kvartalene mot elven skal være mer åpne og gjennomsiktige enn den øvrige, mer kompakte bystrukturen, for å sikre funksjonell og visuell kontakt mellom de vestre kvartalene og elven. Figur 2-1. Samtidig skal de elvenære kvartalenes plassering mot nordøst gi en situasjon der noen av husene kan være ganske høye, uten vesentlig negativ påvirkning for uteoppholdsarealene på bakken. For å oppnå et planområde som gir romlig diversitet med fokus på tilstrekkelig areal for fellesformål, er det lagt til grunn en utfylling av Nitelva. Den delen av elvebanken ved Strandveien som foreslås utfylt, ligger i sin helhet innenfor gangavstandsområdet til Lillestrøm stasjon, og representerer en potensiell arealreserve på omtrent 50 000 kvm, hovedsakelig boligbebyggelse. Det betyr at området kan tilføre byen Lillestrøm 500 boliger, eller cirka 1 300 innbyggere.

Boligutbygging Strandveien med utfylling langs Nitelva – samfunnsmessige effekter Vista Analyse 13 Figur 2-1 Tiltaksområdet. Eksisterende areal, utfylling og avbøtende tiltak. Det er lagt vekt på gunstig orientering for solforhold for utearealene. I og med at elven ligger nordøst for tomten, kan man ved å plassere den høyere delen av bebyggelsen i nordøst, få skygge utover elven og ikke på utearealer på land på de viktigste tidene på døgnet. Selv med utfylling I elven vil det være 150 meter til motsatt bredde, og byggene vil heller ikke skygge for elveparken på “bysiden”. Målet har vært å ”erstatte” skygge på land med skygge på elven, med mål om å få bedre uteoppholdsarealer enn utnyttelsen ellers skulle tilsi. Øst-vest-dimensjonen ved området åpner for solforhold inn i hus- og gatestrukturen. Gjennom utfylling i elva gir volumet på utbyggingsområdet mulighet til å etablere en kvartalsstruktur bestående av to husrekker i nord-sør-retning, og således et sentralt strøk nord-sør (flankert av bygninger på begge sider) og et sørvendt torg i nordre del av området. Tiltakshaver vil med dette legge til rette for mer urbane kvaliteter enn man ville oppnådd i et mindre utbyggingsområde. Målet har vært å øke den romlige differensiering trekke veksler på både tilgang på sol og møte med elven. Med torg- og plassrom i lengderetning øst-vest, sikres gode solforhold både formiddag og ettermiddag, noe som er viktig for urbane norske rom der tilgang på sol er viktig.

Boligutbygging Strandveien med utfylling langs Nitelva – samfunnsmessige effekter 14 Vista Analyse Høye bygg gir mer fellesområder og grønn profil Ved å bygge høyt og tett vil man oppnå mer rom for fellesområder, møteplasser og potensial for kommersielle tilbud som servering og aktiviteter. Det er lagt vekt på et betydelig omfang fellesareal utendørs i prosjektet. Dette er vist i figuren nedenfor. Figur 2-2 Tett og kompakt struktur med mye fellesareal mellom husene Figur 2-3 Plantegning av tiltaket. Utbyggingsarealet gir 1300 nye boliger som skal huse cirka 3250 nye innbyggere når en legger til grunn 2,5 personer per husholdning. Målet er å tilrettelegge attraktive boliger blant annet for småbarnsfamilier, men også for andre grupper. Det skal bygges urbant med opp til 14 etasjer for de høyeste enhetene, mens de laveste er på 3 etasjer. Tiltaket omfatter en sterk fortetting i gangavstand fra Lillestrøm stasjon. Boligarealet på land omfatter en utbygging som vil omfatte 800 boliger som gir cirka 80 000 kvm boligflate. Det er de laveste blokkene som skal ligge her. De høyeste skal ligge mot elva. Cirka 2 000 beboere skal flytte inn i denne delen av prosjektet.

Boligutbygging Strandveien med utfylling langs Nitelva – samfunnsmessige effekter Vista Analyse 15 Ved å bygge høyt mot elva, vil skyggen av høyhusene falle på vann og ikke på land. Med ønske om sol i boligområdet om ettermiddag/kveld, har tiltakshaver valgt å legge den høyeste bebyggelsen mot elva, slik at skyggene ikke faller over naboområder. Dette er en av de viktigste grunner for å bygge høyt langs strand-/vannkant, se figuren nedenfor som illustrerer en sol- og skyggestudie. . Figur 2-4 Sol- og skyggestudie. 21.mars kl 15 Utfylling i våtmarksområde Tiltaket omfatter en utbygging på et våtmarksareal i et område som i dag består av mudder og alger, der vannstanden varierer mye med årstidene. Området har betydelige naturverdier, og tiltakshaver har derfor lagt inn et avbøtende tiltak med utfylling av en nyetablert øy på circa 9 000 kvm som skal erstatte det området som blir bebygget. Massene fra Vannverkets nye fjellhall skal brukes til å fylle ut denne øya. Den kunstige øya er ment å gi biotoeper til de arter som mister sin biotop der boligene settes opp. Området skal bebygges med 500 boliger for circa 1250 beboere. Gangbro med fugletitteopplevelser på vei til toget Målet med boligprosjektet er å utvikle en urban elvefront mot Nitelva som kan møte byen på elvas østside, der det blant annet er kunstpark, boliger og gangveier. Gangbroen til Lillestrøm stasjon vil gjøre at beboerne i Strandveien får fra 400 til 1400 meter til Lillestrøm stasjon. Denne broen vil binde sammen de to elvesidene og samtidig åpne for turvei der det er muligheter for fugletitting på vei til toget/jobben. Dette er illustrert i figuren nedenfor.

Boligutbygging Strandveien med utfylling langs Nitelva – samfunnsmessige effekter 16 Vista Analyse Figur 2-5 Gangbru over Nitelva med fugletitteplass til høyre Kilde: hrtb arkitekter Nærsenter og kort vei til sentrum Som del av utbyggingen planlegges et lite nærsenter med dagligvarer og enkelte småbutikker som dekker hverdagsbehov innenfor en ramme på 3 000 kvm. Dette reduserer behovet for å bruke bil for å handle dagligvarer. Det er godt varetilbud i strøksgatene i Lillestrøm, og disse vil ligge i gangavstand fra boligene. Kollektivbasert boligprosjekt og fortetting av Lillestrøm Det tilrettelegges for kun 0,7 parkeringsplasser per bolig, og dette antas å stimulere til redusert bilbruk for beboerne. Med attraktiv gangakse til Lillestrøm stasjon ventes det også at det er mulig å oppnå høy kollektivandel blant beboerne. Strandveien 22 ligger i Strømmen, på Nitelvas vestside. Avstanden til Lillestrøm stasjon når en legger til grunn gangforbindelse over elven, tilsier at dette i praksis er en fortetting rundt Lillestrøm stasjon snarere enn en fortetting i Strømmen. Det er uansett et bidrag i utviklingen av båndbyen Strømmen-Lillestrøm. 2.2 Oppsummering av viktige tall for utbyggingen I tabellene under har vi oppsummert samlet sentrale arealstørrelser for utbyggingen (Tabell 2-1) og sentrale tall for antall boliger, innbyggere mv (Tabell 2-2).

Boligutbygging Strandveien med utfylling langs Nitelva – samfunnsmessige effekter Vista Analyse 17 Tabell 2-1 Sentrale arealstørrelser for utbyggingen Areal Størrelse Planområde totalt inkludert båthavn og Strømsveien 140 000 m2 Eksisterende landfast areal som inngår i Strandveien 1 portefølje 48 680 m2 Utfylt areal til ny byggingsrekke 26 000 m2 Utfylt areal til kunstig øy (avbøtende tiltak) 9 940 m2 Totalt bebyggbart areal Strandveien 1 tomt 74 680 m2 (48 680m2+26 000m2) Totalt areal for Strandveien 1 over vann 104 000 m2 Overflate som blir borte ved ny plan 8 300 m2 Mudderbanker som blir borte 21 850 m2 Nye mudderbanker 15 850 m2 Dagens kantlinje 1 450 m2 Ny kantlinje 1 270 m2 Tabell 2.2. Sentrale tall for antall boliger, innbyggere mv. Enhet Antall Antall nye boliger 1300 Antall kvm og boliger på land 80 000 m2 – 800 boliger Antall kvm og boliger på vann 50 000 m2 – 500 boliger Antall personer som boligene gir plass til Ca. 3250 (antall 2,5 personer per bolig) Antall etasjer – høyeste bygg 14 Antall etasjer – laveste bygg 3 Antall kvm butikk og andre næringsarealer 3000m2 (en større dagligvareforretning på opptil 1500 m2). I tillegg tillates tjenesteyting (helserelatert, restaurant, kafé, eller annen form for bevertning, kiosk, frisør, forsamlingslokale – ikke uttømmende liste) og mindre forretninger med enkeltvis maks størrelse 150 m2, med samlet størrelse inntil 2500 m2. For øvrig legger planen også opp til etablering av kontor, maks areal ikke fastsatt foreløpig.

Boligutbygging Strandveien med utfylling langs Nitelva – samfunnsmessige effekter 18 Vista Analyse 3. Metode og viktige elementer i analysen 3.1 Kort om metoder og tilnærminger I dette avsnittet redegjør vi for den metodiske tilnærmingen til analysen. 3.1.1 En bredt anlagt analyse Som nevnt i avsnittet som definerer problemstillingen (avsnitt 1.2) er spørsmålet som stilles i denne utredningen om samfunnsnytten av boligutbyggingen (tiltaket) er større enn kostnadene (ulempene) ved tapt miljøkvalitet. Samfunnsnytten kan vurderes på ulike måter, og denne problemstillingen krever belysning fra flere perspektiver. Vi har derfor benyttet flere tilnærminger for å vurdere størrelsen på samfunnsnytte og miljøulemper. Analysen tar utgangspunkt i strukturen i en samfunnsøkonomisk tilnærming. Det gjøres imidlertid ikke samfunnsøkonomiske beregninger, men det gjøres vurderinger av fordeler og ulemper for «storsamfunnet», regionen og lokalsamfunnet. Fordeler og ulemper skal vurderes Vår samfunnsanalyse tar sikte på å inkludere alle positive virkninger (fordeler) som skapes og alle negative virkninger (kostnader, ulemper) og utfordringer med prosjektet sett fra samfunnets side. Virkningene lokalt (kommunen) og regionalt er mest interessante. Dette innebærer også at vi ser på virkninger for de enkelte aktører/interessenter som blir berørt, fordi virkningene for lokalsamfunnet på sett og vis er «summen» av virkningene for enkeltaktører (og de ringvirkninger disse virksomhetene fører med seg). For å vurdere disse konsekvensene har vi bygget på den dokumentasjon som allerede finnes, og supplert med andre analyser (sekundærkilder). En økosystemtjeneste-tilnærming benyttes for å vurdere miljøpåvirkningenes samfunnsmessige betydning Med økosystemtjenester menes alle goder og tjenester som gir oss mennesker nytt, for eksempel naturarv (bevaring av biologisk mangfold), rekreasjon, estetiske verdier, regulering av flom og erosjon osv. Denne tilnærmingen er i økende grad tatt i bruk for å vurdere nytte og kostnader av tiltak i vassdrag. Man må da identifisere hvilke økosystemtjenester som kan bli endret (positivt og negativt) ved aktuelle endringer i miljøkvalitet i Nitelva) og dernest forsøke å kvantifisere og vurdere betydningen av disse endringene (se videre om denne tilnærmingen i avsnitt 3.2). Tiltakets andre samfunnsmessige konsekvenser vurderes opp mot nasjonale, regionale og lokale mål og føringer Byutvikling med urban fortetting relateres til sentrale politiske føringer og føringer for Osloregionen spesielt. I tillegg til politisk strategi vil utviklingen påvirkes av overordnete drivkrefter. Når det i tillegg trekkes opp klimamål og areal- og transportmessige muligheter og utfordringer, er mangfoldet i problemstillingen synliggjort. Alle sentrale føringer skal nedfelles på regionalt nivå. Dette er særlig viktig i Lillestrøm fordi Osloregionen er i sterkt vekst og gjeldende planstrategi legger til grunn at Lillestrøm skal utvikles til en sterk og kollektivbasert by i Oslos randsone. Tiltaket måles derfor opp mot disse føringene og avstemmes mot kommunal planstrategi (se videre om denne tilnærmingen i avsnitt 3.3.). Datagrunnlag Vi har blant annet benyttet følgende datagrunnlag: • Offentlige strategier og føringer for ulike sektorinteresser (transport, miljø, klima, økonomi osv.) • Regionale og kommunale føringer • Registreringer og analyser som er foretatt – knyttet til våtmarksområdet

Boligutbygging Strandveien med utfylling langs Nitelva – samfunnsmessige effekter Vista Analyse 19 All informasjon om tiltaket og tiltakshavers eiendom bygger på informasjon som tiltakshaver har levert. Det er ikke hentet inn andre opplysninger om eiendommen. 3.1.2 Utredningsalternativene For å sikre en systematisk gjennomgang av utbyggingsalternativet og dets virkninger, har vi tatt utgangspunkt i trinnene som ofte følges ved gjennomføring av samfunnsøkonomiske analyser. Disse beskrives nedenfor, med tilpasning til dette aktuelle utbyggingsalternativet i Strandveien. Det utredes ett hovedalternativ (Alternativ 1; kalt «tiltaket» eller «utbyggingsalternativet»). Dette sammenlignes med det som kalles referansealternativet (nullalternativet), som er utviklingen i området uten utbyggingsalternativet. De alternativene vi må forholde oss til er dermed: Alternativ 0: Referansealternativet, utvikling etter eksisterende planer, og uten utbyggingsalternativet i Skedsmo kommune Alternativ 1: Utbyggingsalternativet, tiltakshavers alternativ; utvikling for boliger med utfylling i Nitelva og kompensasjon for dyre- og fuglelivet gjennom etablering av en ny øy. 3.1.3 Analysens tre trinn Analysen er delt inn i tre trinn: A) Problem- og formålsbeskrivelse, inkludert beskrivelse av tiltaket, B) Spesifisering av virkninger (konsekvenser) av tiltaket, og kvantifisering eller drøfting av de enkelte virkningene og C) Sammenstilling av tiltakets virkninger, og vurdering av eventuelle fordelingseffekter og usikkerhet. A. Problem- og formålsbeskrivelse Analysen startet med en identifisering av problemstilling og alternativer. Problemstillingen i denne analysen er omtalt i kapittel 1.2. I dette trinnet beskrives også referansealternativet. Det representerer en utvikling uten tiltaket, men med andre vedtatte planer for området. Dette kommer vi tilbake til i kapittel 4.1. B. Spesifisering av virkninger I dette trinnet i analysen beskriver vi alle virkninger (brukt synonymt med konsekvenser i denne rapporten) - det vil si alle fordeler og ulemper ved tiltaket. Vi tallfester fordeler og ulemper så langt det er mulig ved bruk av en passende måleenhet, for eksempel hvor mange personer som berøres. C. Sammenstilling av tiltakets virkninger Når deler av et potensielt boligutbyggingsområde ligger i et område med viktige naturkvaliteter, og samtidig ligger i et av landets viktigste boligutviklingsområder, er det utfordrende å veie det ene alternativet mot det andre. Vår oppgave er å synliggjøre de ulike virkningene og verdiene forbundet med utbyggingsalternativet sammenlignet med at dette ikke gjennomføres. I dette trinnet vil konsekvenser for næringsutvikling, reisemiddelvalg, friluftsliv i nærmiljøet og bygging av en stor by osv., vurderes. Vurderingen er i all hovedsak kvalitativ og presenteres i tabeller for oversiktens skyld. Det er ikke likegyldig hvordan fordeler og ulemper fordeles. Det kan f.eks. være noen som tjener på å utvikle boligområdet i dagens våtmarksområde, mens andre kan «tape» på det. Dette vurderes også i den grad det fremstår betydelige og relevante fordelingsvirkninger.

Boligutbygging Strandveien med utfylling langs Nitelva – samfunnsmessige effekter 20 Vista Analyse 3.2 Vurdering av samfunnsmessig betydning av endringer i miljøkvalitet Samfunnsmessig betydning av endringer i miljøkvalitet gjøres ved bruk av økosystemtjenestetilnærmingen Det er endret (redusert) miljøkvalitet som følge av tiltaket, som skal vurderes og sammenlignes med samfunnsnytten av tiltaket. Det er altså ikke den totale verdi av våtmarksområdet som skal beskrives. For å vurdere nytten av tiltak for endringer i vannmiljøtilstand, har man i den senere tid benyttet det som kalles en økosystemtjenestetilnærming. Vi har blant annet gjennomført oppdrag for Fylkesmannen i Oslo og Akershus og Oslo kommune for å vurdere hvordan en tilnærming med økosystemtjenester kan benyttes for å få fram nytten av tiltak for bedre vannmiljøtilstand og for å vurdere det som kalles «uforholdsmessige kostnader» i vannforskriften. (Vista Analyse, 2014b). Det er derfor naturlig å ta utgangspunkt i en vurdering av endringer i økosystemtjenester også når vi nå skal vurdere hvilken redusert nytte (som vil fremstå som en ulempe eller kostnad) man får for økosystemtjenester som følge av tiltaket i Strandveien. Først må vi da identifisere hvilke økosystemtjenester som kan bli endret (positivt og negativt) ved aktuelle endringer i miljøtilstand i Nitelva. Dernest forsøker vi, om mulig, å kvantifisere disse endringene. For vurdering av endringer i økosystemtjenester, vil vi ta utgangspunkt i foreløpig konsekvensutredning for tiltaket, utarbeidet i 2014 (Sweco, 2014a) (Sweco, 2014b), samt et notat som oppsummerer konklusjoner fra konsekvensutredningen, samt myndighetenes kommentarer til foreløpig konsekvensutredning, og en vurdering av betydningen av å bygge en øy som avbøtende (kompenserende) tiltak. (Sweco, 2015) Tiltaket vil også gi positive miljøvirkninger i form av bedre muligheter for rekreasjon ved og på vann ved utbyggingsområdet. Dette er også økosystemtjenester knyttet til det blågrønne området, og disse virkningene vil derfor også settes inn i dette rammeverket for å lette sammenligningen av positive og negative virkninger. Hvilke økosystemtjenester kan bli påvirket av tiltaket i Strandveien I tabell 3.1 har vi satt opp de økosystemtjenestene som etter klassifiseringen i NOU 2013:101 antas å kunne være av betydning henholdsvis i vassdrag generelt og i Nitelva spesielt. Det er særlig ulike kulturelle (opplevelses- og kunnskaps-) tjenester som er av betydning. Rekreasjons- og friluftslivsverdier er potensielt viktige, fordi vassdragene renner gjennom områder med mye folk, slik at potensialet for å bruke vassdragene til rekreasjon er stor. Det samme gjelder velvære og estetiske verdier, stedsidentitet og inspirasjon, og ikke minst det å kunne utnytte elvene for kunnskap og læring, blant annet i skolen. Økosystemtjenester knyttet til regulering av vannstrøm (overvann, flom) og erosjonsbeskyttelse kan også være av betydning. Elvene kan også ha betydning som naturarv, bevaring av biologisk mangfold som inkluderer blant annet rødlistearter, og viktige naturtyper både i planområdet og utenfor (spesielt ved eventuell påvirkning på naturreservatene Sørumsneset og Øyeren). De grunnleggende livsprosessene (støttende økosystemtjenester) vil generelt bli negativt påvirket ved endringer som følger av tiltaket. Disse tjenestene er å anse som grunnleggende for å forsyne samfunnet med andre tjenester, mer enn å ha en eksplisitt nytteverdi i seg selv for samfunnet. De inngår først og fremst som nødvendig grunnlag for andre økosystemtjenester, men er/kan være en del 1 NOU 2013:10 “Naturens goder: Om verdier av økosystemtjenester». Norges offentlige utredninger.

Boligutbygging Strandveien med utfylling langs Nitelva – samfunnsmessige effekter Vista Analyse 21 av det som kalles ikke-bruksverdier i samfunnsøkonomisk sammenheng (jf. boks 3.1 om total samfunnsøkonomisk verdi). Boks 3.1 Total samfunnsøkonomisk verdi av en miljøendring kan deles i flere deler. Total samfunnsøkonomisk verdi (Total Economic Value - TEV) består av følgende deler: • Bruksverdi: Med bruksverdi menes verdier knyttet til bruk av godet Bruksverdien kan deles i henholdsvis direkte-, indirekte- og opsjonsverdi - Direkte bruksverdier som vi får fra økosystemer er for eksempel verdien av vann til vanning, samt rekreasjonstjenester. - Indirekte bruksverdier referer seg til nytte som er relatert til tjenester vi får fra funksjonen av økosystemer, som fotografering, det å se dyr og natur osv. - Opsjonsverdi betyr at personer som ikke bruker en ressurs i dag, kan verdsette muligheten (opsjonen) til å bruke ressursen i fremtiden. • Ikke-bruksverdi er verdien av godet/økosystemtjenesten uten tanke på egen bruk, men knyttet til å ville bevare den for seg selv og andre i dag (Eksistensverdi) og for fremtidige generasjoner (Bevarings- eller arveverdi). Eksistensverdien referer til nytten som oppstår ut fra kunnskapen om at økosystemer er beskyttet uten å bli brukt. Bevaringsverdier referer til nytten som oppstår for et individ ut fra kunnskapen om at fremtidige generasjoner kan ha glede av eksistensen av økosystemene. Kilde: Vista Analyse Forsynende tjenester er ikke særlig relevante i Nitelva. Det er til dels mye fisk og mange fiskearter i vassdraget i dag, men fisken bidrar ikke til matauken i Strømmen/Lillestrøm. Derimot kan fiske ha betydelig rekreasjonsverdier. Vannet i Nitelva kan brukes til drikkevann, jordbruksvanning eller industrivann, men disse tjenestene vil antagelig ikke, eller i liten grad, bli påvirket av tiltaket. Tabellen nedenfor oppsummerer hvilke økosystemtjenester som kan bli påvirket av tiltaket i Strandveien.

Boligutbygging Strandveien med utfylling langs Nitelva – samfunnsmessige effekter 22 Vista Analyse Tabell 3-3-1 Økosystemtjenester som kan være relevante ved vurdering av endret miljøtilstand i elver og vann generelt og Nitelva spesielt Vassdrag generelt Nitelva Grunnleggende livsprosesser (Støttende økosystemtjenester): Bevaring av biologisk mangfold Ja Ja Regulerende økosystemtjenester: Vannstrømsregulering Ja Ja Erosjonsbeskyttelse Ja Ja Naturskadebeskyttelse Ja Ja Vannrensing og avfallsbehandling (nedbryting og avgifting) Ja Ja Forsynende (produserende) økosystemtjenester: Ferskvann (vannforsyning til drikkevann, vanning etc.) Ja Ja Genetiske ressurser Ja ? Kulturelle økosystemtjenester (opplevelses- og kunnskapstjenester): Rekreasjon, friluftsliv og naturbasert reiseliv Ja Ja Velvære og estetiske verdier Ja Ja Stedsidentitet Ja Ja Inspirasjon og symbolske perspektiver Ja Ja Læring og kognitiv utvikling Ja Ja Naturarv (ikke-bruksverdier) Ja Ja Kilde: Vista Analyse 3.3 Vurdering av andre samfunnsmessige virkninger I dette avsnittet presenteres metoder som er benyttet for å vurdere «andre samfunnsmessige virkninger». Disse virkningene drøftes ved bruk av en mål- og resultatanalyse. 3.3.1. Mål- og resultatanalyse Andre samfunnsmessige virkninger analyseres ut fra samfunnsmål (også kalt styringsmål) definert og vedtatt av offentlige myndigheter på ulike administrative nivåer. Virkningene og samfunnsnytten av boligutbyggingen (tiltaket) blir da målt etter hvordan tiltakets virkninger bidrar til å oppfylle ulike samfunnsmål. I denne analysen er det mange samfunnsmål. De knytter seg til befolkningsvekst, byutvikling, areal- og transport, knutepunktutvikling og reisemiddelvalg/klima. I tillegg skal oppvekstsvilkår for barn og unge samt helsemessige verdier vurderes. I de politiske føringene er også stedskvalitet og -profil faktorer som skal hensyntas. Denne analysen skal altså omfatte alle de viktigste relevante samfunnsmålene som er definert på tre ulike geografiske nivåer; statlige mål, regionale mål og kommunale mål. I tillegg til disse konkret målene for samfunnsutviklingen, vurderes tiltaket og dets virkninger opp mot eksterne drivkrefter som politikken bygger på.

Boligutbygging Strandveien med utfylling langs Nitelva – samfunnsmessige effekter Vista Analyse 23 3.3.2. Mål og føringer som gir grunnlag for analysen Nasjonale mål, føringer og planer Folkehelse blir stadig viktigere St.meld. nr. 34 (2013-2014): Folkehelsemeldingen. God helse – felles ansvar Som grunnlag for folkehelsemeldingen har Helsedirektoratet utarbeidet et ”Kunnskapsgrunnlag fysisk aktivitet” (Helsedirektoratet, 2014) som peker på de helsemessige utfordringene ved omfattende bruk av privatbil, hvor det bl.a. står: ”Det er () sentralt at vi i hverdagen kan nå viktige målpunkter som skoler, barnehager, nærservice, leke- og rekreasjonsarealer mv. via gjennomtenkte gang- og sykkelvegsystemer.” Lavere klimagassutslipp – færre biler Det er et sentralt politisk mål å begrense klimagassutslippene og en måte å løse dette på er å øke andelen som velger gang, sykkel eller kollektivt som reisemiddel. Kollektivdekningen i Skedsmo er tilrettelagt med statlige midler, og den har også bidratt til at Skedsmo er en viktig del av boligregionen rundt Oslo. Følgende stortingsmeldinger har klima og miljø i fokus: • St.meld. nr. 26 (2006-2007): Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand, • St. meld. nr. 34 (2006-2007): Norsk klimapolitikk, • St meld nr 26 (2001-2002): Bedre kollektivtransport • Rikspolitiske bestemmelser for samordnet areal- og transportplanlegging Bærekraftig og kompakt byutvikling Regional utvikling henger nøye sammen med arealplanleggingen. Alle sentrale føringer knytter seg til urban tetthet og kvalitet. Følgende publikasjoner fra sentrale departementer har dette i fokus: • Rikspolitisk bestemmelse for handel, service og senterstruktur (2008). • Den moderne bærekraftige byen: Faglige råd om bærekraftig byutvikling. (Miljøverndepartementet, 2013) Økt fokus på kompetanse NHO, LO, Innovasjon Norge, Norges Forskningsråd har sammen med en rekke departementer og næringsorganisasjoner samarbeidet om forskningsprosjektet ”Et kunnskapsbasert Norge” (Reve, 2012). Målet er å fokusere på kunnskap som grunnlag for næringsutvikling og vekst Regionale mål og planer Mens Oslo har posisjon som regionens sterkeste arbeidsmarked (Vista Analyse, 2013), er boligmarkedsregionen langt større geografisk sett. Med flyplass på Gardermoen og store investeringer i bane, sammen med trafikale utfordringer inn til arbeidsplassene i Oslo, er det ønskelig å legge til rette for fortetting ved de kollektive knutepunktene. Lillestrøm stasjon er ett av de prioriterte knutepunktene og Lillestrøm er i areal- og transportplanen for Oslo/Akershus pekt ut som en fremtidig by i en flerkjernet utvikling av Osloregionen (Plansamarbeidet Oslo Akershus, 2015). Hovedintensjonen med areal- og transportplanen er å stimulere til mer konsentrasjon og mindre spredt vekst. Målet for planen er levende byer med god bokvalitet, sterkere prioritering av både vekst og vern og økning av veksten i kollektivtransporten. I planen legges føringer for regional helhet der Oslo by skal videreutvikles som regionalt knutepunkt for transport og med tyngdepunkt for næringsutvikling. Byutviklingen videreføres ”innenfra og ut”, heter det i planen. Videre skal regionale byer ta en høy andel av veksten og få en sterkere rolle i regionen. Større arbeidsintensive virksomheter må være tilgjengelige med kollektivtransport fra hele regionen og disse skal legges til sentrumsområder og i utpekte områder nær kollektivnettet.

Boligutbygging Strandveien med utfylling langs Nitelva – samfunnsmessige effekter 24 Vista Analyse Figur 3-1 Prioriterte vekstområder i Oslo-Akershus. Røde ringer = satsingsområder for byutvikling; Lillestrøm, Jessheim, Ås, Ski, Asker, Sandvika. Kilde: Plansamarbeidet Oslo Akershus Regionale mål for senterstruktur De overordnete mål for senterstrukturen er i henhold til fylkesdelplan for handelsvirksomhet, service- og senterstruktur (Akershus fylkeskommune, 2001). Akershus fylkeskommune har gjennom 15 år hatt fokus på å utvikle kommune- og regionsentrene til robuste og attraktive møteplasser med mål om å begrense biltrafikken og at lengde og omfang av reiser minimeres. En ny regional plan for senterstruktur som skal erstatte fylkesdelplanen i Akershus er på planstadiet (Akershus fylkeskommune, 2012). I påvente av planen benyttes planprogrammet som førende. Planprogrammet for revidert plan beskriver følgende formål; • Økt fokus på sammenheng mellom arealplanlegging og transportbehov • Å styrke eksisterende tettsteds- og bysentre • Å unngå en utvikling som fører til unødvendig by – og tettstedsspredning • Å bidra til effektiv arealbruk og miljøvennlig transportvalg, og derigjennom motvirke økt bilavhengighet og redusert tilgjengelighet for den delen av befolkningen som ikke disponerer bil Med de nye formålene er det ønsket et økt fokus på tettstedsutvikling, redusert bilbruk og effektiv arealbruk. Attraktivitetselementet er dermed noe svekket på bakgrunn av mer generelle klimamål og areal- og transportmål.

Boligutbygging Strandveien med utfylling langs Nitelva – samfunnsmessige effekter Vista Analyse 25 Lokale mål og planer I kommuneplanen for Skedsmo som ble vedtatt i år, står det innledningsvis: ”Skedsmo ligger sentral i en av Europas raskest voksende byregioner, og har det siste tiåret vært blant de raskest voksende kommuner i landet, både med hensyn til befolkningsvekst og næringsutvikling”. (Skedsmo kommune, 2015) Lillestrøm har en helt sentral posisjon i utviklingen av Osloregionen. Regionen er under sterkt press befolkningsmessig og Skedsmo kommune er en av mottakerne av denne tilflyttingen. Skedsmo og Lillestrøm inngår ifølge kommuneplanen i en overordnet strategi som skal gjøre regionen i stand til å ta i mot befolkningsvekst på en bærekraftig måte. Det forutsetter ifølge kommuneplanen fortsatt transformasjon og urbanisering av kommunens sentrale områder. Lillestrøm har også en regional rolle som regionsenter. I dette inngår felles planlegging på samferdselsområdet for å betjene bybåndet i kommunen. Uavklart situasjon i forhold til Forsvaret flyplass på Kjeller medfører at kommunen har planberedskap knyttet til annen bruk av Kjeller i framtiden. Kommunens fokusområder er: • Befolkningsutvikling • Næringsutvikling • By- og tettstedsutvikling og transport • Arealpolitikk, miljø og forvaltning av de åpne arealene • Klima og energi • Kultur, identitet og omdømmebygging • Folkehelse Kommunen peker i sin kommuneplan på urban utvikling som en viktig betingelse for å nå kommunens utviklingsmål, herunder bærekraft, konkurranseevne, god kommuneøkonomi, gode levekår og folkehelse. I kommunens styringsdokumenter skal fortetting skje i sentrum eller i sentrale deler av Strømmen og Lillestrøm. Dette er også nedfelt i statlige retningslinjer. Kommunen har et mål om å ivareta de kvaliteter som ligger i kulturlandskapet og naturområder for å styrke kommunen som bo- og etableringssted. Skedsmo kommunes kommuneplan (Skedsmo kommune, 2014) er opptatt av bybåndet mellom Strømmen, Lillestrøm og Kjeller og ønsker en bymessig utvikling i bybåndet der målet er å utvikle og vedlikeholde kvaliteter som gjør kommunen til en av landets mest attraktive bosteds- og etableringskommuner. En urban utvikling anses i kommuneplanen å være en viktig betingelse for å nå kommunens øvrige utviklingsmål, inklusive bærekraft, konkurranseevne, kommuneøkonomi og forutsetninger for gode levekår og folkehelse. Kommunen fokuserer på videre fortetting i sentrum – eller sentrale deler av Lillestrøm og Strømmen – i tråd med statlige føringer. Denne strategien er mest bærekraftig både med hensyn på transport, klima/energi og for å redusere inngrep i natur- og jordbruksressurser. Det pekes på potensialet for økning i antall ansatte innen opplevelses- og tjenestevirksomheter ved å bygge videre i urban fortetting. Det pekes også på at ivaretakelse av de kvaliteter som ligger i naturområder kan styrke kommunen som bo- og etableringssted. Hovedtyngden av innflytting er i følge kommuneplanen familier i etableringsfasen og unge barnefamilier.

Boligutbygging Strandveien med utfylling langs Nitelva – samfunnsmessige effekter 26 Vista Analyse 4. Konsekvenser av tiltaket I dette kapittelet beskriver og vurderer vi konsekvensene av utbyggingsalternativet, for å kunne vurdere samfunnsnytten av utbyggingen sammenlignet med at det ikke bygges ut. Først beskrives referansealternativet – altså hva som antas å skje i området uten denne utbyggingen (avsnitt 4.1.). Dernest vurderer vi virkninger for miljøkvalitet (positiv og negativ) med utgangspunkt i hvilke økosystemtjenester som påvirkes (avsnitt 4.2). Deretter vurderer vi (i avsnitt 4.3) andre samfunnsmessige virkninger av utbyggingsalternativet i forhold til referansealternativet. Dette gjøres ved å sammenstille resultatoppnåelse for de to alternativene og analysere hvilket alternativ som gir høyest måloppnåelse. 4.1 Referansealternativet – hva skjer uten tiltaket? Det ventes sterk befolkningsvekst Uansett om tiltaket i Strandveien gjennomføres eller ikke vil utviklingen i Strømmen og Lillestrøm fortsette i tråd med vedtatte planer. Det forventes sterk befolkningsvekst i kommunen, og det forventes også at Lillestrøm utvikles til en av Osloregionens største omkringliggende byer. Skedsmo har i dag omtrent 50 000 innbyggere. SSBs befolkningsprognoser tilsier en vekst med over 8 000 innbyggere til 2025 (til knappe 60 000 innbyggere). I følge kommuneplanen vil en framskrivning av de siste 12 års vekst innebære at Skedsmos folketall vil øke til 70 000 i 2030. Urbaniseringsgrad og grad av tetthet vil avhenge av hvor kompakt utbyggingen rundt de kollektive knutepunktene blir og hvor arealeffektivt områdene utvikles. Slik situasjonen er i dag, bygges det primært bygg på fire etasjer både i Strømmen og Lillestrøm. Det kan derfor bli en utfordring for kommunen å kunne ta imot tilflyttingen i kollektivbaserte boliger nær stasjonene. Boliger og transport henger tett sammen, og regjeringens mål er å styrke den tette og nære byen der en ikke er avhengig av bil (Miljøverndepartementet, 2013). Regjeringen arbeider for at byene skal være mangfoldige, tette og urbane og at denne utbyggingen skal skje ved de kollektive transportårene. God bypolitikk er klimasmart. Dersom tiltaket ikke iverksettes vil det bety at boliger for 3 250 mennesker må bygges på andre tomter. Det er tilrettelagt for boligutbygging i Strømmen Øst, på Strømmen Verksted og ved Strømmen stasjon (Rom Eiendom) i tillegg til flere andre sentrumsnære planlagte boligområder. Det kan også bety at kommunen blir nødt til å ta Kjeller i bruk som boligområde. I så fall vil det være nødvendig med kollektivtransport fra Kjeller til Lillestrøm stasjon. Kjeller ligger ikke i gangavstand til stasjonen og vil sånn sett ikke nødvendigvis gi urbane tetthet eller en god klimasmart løsning. Det er også et utbyggingspotensial i områder med småhusbebyggelse nord for Lillestrøm stasjon. Disse må i så fall transformeres fra småhus til større enheter. Nitelva ventes å bli en barriere i båndbyen Det kan forventes at det bygges boliger i begge byområder i rask takt, med den konsekvens at Strømmen og Lillestrøm blir ett byområde, men Nitelva vil forbli en barriere i båndbyen. Det er gangbru langs jernbanen, men gangaksers kvalitet er viktig. For at gangaksene skal bli brukt av flest mulig, bør de være attraktive. At det er fint og trivelig langs de myke transportårene er undervurdert, hevder Odd Inge Vistad1, seniorforsker i friluftsliv ved NINA (Norsk institutt for naturforskning). Han vektlegger kvaliteten på gangveiene som viktig for brukshyppighet. Figuren nedenfor illustrerer at dagens situasjon har forbedringspotensial hva angår kvalitet. Uten tiltaket vil det derfor kunne forventes at bruken av Lillestrøm stasjon for beboere på Strømmensiden ligger på samme nivå som i dag. 1 Muntlig meddelelse

Boligutbygging Strandveien med utfylling langs Nitelva – samfunnsmessige effekter Vista Analyse 27 Figur 4-1 Eksisterende gangvei langs jernbanelinjen (den øverste aksen) Kilde 1881 Plante-, fugle- og dyreliv i og langs elven opprettholdes Dersom tiltaket ikke iverksettes, vil Nitelva ved Strandveien opprettholdes med sitt biologiske mangfold og sine natur- og turkvaliteter. Det vil være mulig å tilrettelegge en turvei med tilhørende fugletitteramper på samme måte som de som er planlagt gjennom tiltaket. Landskapet vil imidlertid preges av gjengroing og mudring og elvebredden vil ikke være tilgjengelig på samme måte som ved bryggestruktur. Figur 4-2 viser dagens situasjon. Vannstanden varierer gjennom året og i perioder kan det være lite synlig vann mot Strandveien. En fremtidig utfordring kan være en generell gjengroing av tiltaksområdet. Figur 4-2: Tiltaksområdet – dagens situasjon Kilde: www.gulesider.no 4.2 Samfunnsmessig betydning av endret miljøkvalitet Som vi var inne på i metodekapittelet (kapittel 3), vurderer vi den samfunnsmessige virkningen av utbyggingsalternativet på miljørelaterte forhold gjennom å vurdere hvilke økosystemtjenester som påvirkes og i hvilken grad. Dette gjelder både positive og negative virkninger. Våtmarksområdet som berøres av tiltaket, representerer mudderområder som blant annet tidligere er kunstig fylt ut med grusmasser fra fjellhaller på vannverkstomta. Vi har lagt til grunn at en del av massene brukes til utfylling av ny øy, slik som presentert som avbøtende tiltak i

Boligutbygging Strandveien med utfylling langs Nitelva – samfunnsmessige effekter 28 Vista Analyse Sweco (2015). Vi har ikke gjort egne naturfaglige undersøkelser, men baserer oss på materialet fra foreløpig konsekvensutredninger (Sweco 2014 a,b) og Sweco-notat fra 2015 som blant annet omtaler virkninger av tiltaket forutsatt bygging av øya (Sweco, 2015). Basert på gjennomgangen av økosystemtjenester som er aktuelle i vassdrag generelt og i Nitelva spesielt, har vi i boksen nedenfor listet opp de viktigste økosystemtjenestene som kan bli påvirket av utbyggingsalternativet ved utfylling i Nitelva. Boks 4.1. Viktigste økosystemtjenester som kan bli påvirket av utbyggingsalternativet ved utfylling i Nitelva Identifisering av viktigste økosystemtjenester som påvirkes av tiltaket: • Støttende økosystemtjenester (grunnleggende livsprosesser) o Bevaring av biologisk mangfold (ikke-bruksverdier) • Regulerende tjenester o Flom- og vannstrømsregulering o Erosjonsbeskyttelse o Vannrensing og avfallsbehandling (forurensningsreduksjon) • Kulturelle økosystemtjenester: o Rekreasjon, friluftsliv (og naturbasert reiseliv) o Velvære og estetiske verdier o Læring og kognitiv utvikling o Naturarv (jf. støttende tjenester; bevaring av biologisk mangfold) Fra myndighetene har det vært størst oppmerksomhet om de økosystemtjenestene som man mener kan bli negativt påvirket av utbyggingsalternativet, ved at det i planområdet fylles masser ut i Nitelva. I økosystemtjeneste-rammeverket representerer dette tjenester innen kategoriene støttende økosystemtjenester (bevaring av biologisk mangfold) og regulerende tjenester (flom- og vannstrømsregulering, erosjonsbeskyttelse og vannrensing og avfallsbehandling). Disse forholdene behandles derfor først i avsnitt 4.2.1. Dernest (i avsnitt 4.2.2.) behandles de økosystemtjenestene som i større grad kan bli positivt påvirket av utbyggingsalternativet. Det gjelder de kulturelle økosystemtjenestene; rekreasjon og friluftsliv, velvære og estetiske verdier, læring og kognitiv utvikling. 4.2.1. Økosystemtjenester som kan bli negativt påvirket av utbyggingen Støttende økosystemtjenester (grunnleggende livsprosesser) En stor del av planområdet er kartlagt som en svært viktig naturtype (viktig bekkedrag). I tillegg forekommer flere rødlistearter som er nær truet (fiskemåke, hettemåke, strandsnipe, stær, korsandemat, trefelt evjeblom, vassgaffelmos) eller sårbare (makrellterne, tyrkerdue, hvitpil, mandelpil). (Sweco, 2015). Planområdet er også leveområde for flere andre arter, men disse er relativt fåtallige. Planområdet utgjør ca. 130 daa mens naturtypen viktig bekkedrag dekker totalt ca. 1435 daa i området. (Sweco, 2015) De største naturverdiene er knyttet til Nitelvas bredder og grunne partier. Disse områdene byr på habitat for pusleplantevegetasjon, mat til fugler og gytemuligheter for fisk. Innenfor planområdet kan mindre deler av kantsonen langs Nitelva karakteriseres som naturtype mudderbanker med pusleplantevegetasjon, spesielt området utenfor Hestehavn. Området er imidlertid vurdert til å være for lite til å utgjøre en egen naturtype og inngår i naturtypen viktig bekkedrag. Mudderbankene er særlig viktige beiteområder for vadefugl, ender og gjess, mens de frie vannmassene brukes mye av fiskemåke og hettemåke. Om høsten er området foran Vannverket populært for svaner, gjess, ender og måker, I forbindelse med at Sweco utarbeidet foreløpig konsekvensutredning, ble det gjennomført prøvefiske i området. Det ble fanget abbor, hork, mort og sørv, i tillegg til gjeddeyngel. Ved prøvetaking av vanninsektfaunaen i

Boligutbygging Strandveien med utfylling langs Nitelva – samfunnsmessige effekter Vista Analyse 29 planområdet, ble det ikke registrert arter med status i rødlisten, og artsspekteret som ble funnet, karakteriseres som trivielt. (Sweco, 2015). Det som skal vurderes i vår sammenheng, er ikke den totale verdien av naturtypen og rødlisteartene osv. i området, men om og i hvilken grad de blir påvirket av utbyggingsalternativet, og hvilken betydning disse endringene kan ha for økosystemtjenestene de gir, og dermed den samfunnsmessige betydningen. For flora og viktige naturtyper vurderes omfanget av utbyggingen, uten etablering av ny øy, som stort negativt. (Sweco, 2015). Dette gjelder særlig nedbygging av Nitelvas kantvegetasjon, deriblant mudderbanker og leveområder for ulike rødlistearter. Omfanget for ferskvannsorganismer, fisk og fugl vurderes som lite negativt. Selv om viktige funksjonsområder innenfor planområdet går tapt, finnes det tilsvarende områder i/langs elven og naturreservatene. Det utbyggingsalternativet som utredes i vår rapport, er imidlertid inkludert etablering av ny øy ved bruk av masser som tas ut fra Vannverket. Øya vil etableres på en slik måte at den skal by på funksjoner/naturmiljø som i størst mulig grad skal tilsvare/erstatte de funksjoner og naturverdier som forsvinner langs elvebredden i planområdet. De viktigste elementene i og langs øya med verdi for naturmiljø, vil være elvebreddene rundt hele øya og gressplener på øyas østlige del. Disse sonene vil tilrettelegges med hensyn til de naturverdiene som påvirkes mest av tiltaket: mudderbanker, pusleplanter, fisk og andefugl. Både naturtypen viktig bekkedrag med mudderbanker og viktige livsområder for pusleplanter, fisk og andefugl vil reduseres ved tiltaket. Men ved å etablere øya, skapes det en del nye områder med tilsvarende funksjoner. Til tross for at øya vil dempe de negative virkningene av utfyllingen, er det rimelig å legge til grunn at økosystemtjenester og dermed samfunnsverdier knyttet til bevaring av biologisk mangfold (støttende tjenester) blir negativt påvirket. Hvor stor virkningen for samfunnet og folks velferd (samfunnsnytten) blir, er vanskeligere å fastslå. Det er ikke gjort egne undersøkelser av betydningen av disse endringene, og det faglige grunnlaget inneholder en del usikre momenter. I samfunnsøkonomisk forstand er det slik at jo mer enestående et naturområde, en fugle- eller dyreart e.l. er, jo større verdi har den isolert sett. Dette skyldes at man antar at verdien blir større dersom det er få alternativer som fyller (tilnærmet) samme funksjon. Det er samme logikk som ligger til grunn når spesielt sjeldne dyr og planter settes på det som kalles «rødliste», som indikerer at arter er sjeldne og sårbare, og derfor har ekstra stor verdi og må tas ekstra godt vare på. Det er en del rødlistearter i området, noe som tilsier høy verdi isolert sett, men det er mindre sikkert om, og eventuelt i hvilken grad, tiltaket vil påvirke noen av disse artene. I samfunnsøkonomisk perspektiv er det også av betydning hvor mange som verdsetter naturtyper eller arter som eventuelt blir påvirket av tiltaket. For arter og naturtyper som er på rødliste eller lister over sjeldne naturtyper, er det rimelig å legge til grunn at det er av nasjonal interesse å bevare disse artene og naturtypene. Det er til dels store verdier av nasjonal verdi (rødlistearter og sjeldne naturtyper og naturreservater i området), noe som tilsier at potensialet for betydelige miljøvirkninger er til stede. Utbyggingsalternativet som inkluderer utfylling i elva og fjerning av elvebredder, vil gi negative virkninger på disse store verdiene, men etablering av ny øy ved utfylling av masser, vil dempe de negative virkningene. Det er litt spinkelt faglig grunnlag for å vurdere den negative rest-virkningen etter avbøtende tiltak (øya), men fortsatt må det antas at de støttende tjenestene, bevaring av biologisk mangfold, påvirkes negativt, spesielt fordi ikke-bruksverdier ofte er knyttet til bevaring av naturlig miljø. Regulerende økosystemtjenester Fra myndighetenes side har man også vært opptatt av hvordan de regulerende tjenestene vil bli påvirket av utbyggingen og utfylling i Nitelva. Det gjelder både fare for økt vannhastighet (redusert vannstrømsregulering) og erosjon (redusert erosjonsbeskyttelse), og spredning av

Boligutbygging Strandveien med utfylling langs Nitelva – samfunnsmessige effekter 30 Vista Analyse forurensning og dermed økt fare for ikke å oppfylle vannforskriftens mål om bedre vannkvalitet (redusert forurensningsreduksjon). Vi vil vurdere disse forholdene i det følgende. Flom- og vannstrømsregulering og erosjonsbeskyttelse På oppdrag fra Skedsmo og Rælingen kommune har Sweco gjennomført vannlinjeberegninger for å undersøke hvilke konsekvenser planlagt utfylling i Nitelva vil ha for vannstand og vannhastighet, og dermed erosjon, i Nitelva (Sweco, 2014b). De konkluderer at beregninger med endimensjonal og todimensjonal beregningsmodeller for 200-årsflom (200-års vannstand i Øyeren) viser at utfyllingen ikke har konsekvenser på vannstand og marginale konsekvenser på vannhastighet (beregnet økning er mellom 0,01 til 0,02 meter per sekund langs planområdet). Dette skyldes hovedsakelig at ved høy vannstand i Øyeren, stuves vannet opp i de nedre deler av Nitelva, slik at vannlinjenes fall og strømhastighet avtar. Vannhastigheten langs planområdet påvirkes av vannstanden i Øyeren og vannføring i Nitelva. De største vannhastighetene i Nitelva vil oppstå ved en kombinasjon av lav vannstand i Øyeren og høy vannføring i Nitelva. Beregningene ved lav vannstand i Øyeren viser at vannhastigheten da vil øke med ca. 15-30 prosent langs planområdet som følge av alternativet med utfylling i Nitelva. Høyere strømhastigheter vil føre til litt større erosjon og bunntransport (bunnsenking over en lang periode). 100-150 meter nedstrøms utfyllingen vil hydrologiske og hydrauliske forhold være uendret. Utfyllingen medfører bare lokale endringer i vannhastighet. Når vi skal vurdere hvordan utfyllingen vil påvirke økosystemtjenestene flom- og vannstandsregulering, og erosjonsbeskyttelse, er det for det første viktig å slå fast at disse tjenestene kun vil bli påvirket helt lokalt, i planområdet (ca. 400 meter elvestrekning) og maks 100-150 meter nedstrøms. Tiltaket har ikke nevneverdig innflytelse på 200-årsflommer i området (Sweco 2014b). På lang sikt vil økte strømhastigheter i perioder medføre litt større erosjon og bunntransport, og altså bunnsenking. Foreliggende utredninger tilsier at påvirkningen på denne økosystemtjenesten er lokal og liten. Forurensningsreduksjon Nitelva har, som beskrevet i tidligere kapitler, dårlig vannkvalitet og står i fare for ikke å nå målet om god økologisk tilstand innen 2021. Det er derfor viktig at utbyggingen med utfylling i elven ikke påvirker vannkvaliteten negativt. Når man ser på de påvirkningene som i stor grad påvirker vannkvaliteten i Nitelva, er det utslipp fra renseanlegg, avrenning fra diffuse kilder i byer og tettsteder, og avrenning fra landbruk (Sweco 2015). Isolert sett vil flere boliger som skal kobles på renseanlegg med utslipp til elven være negativt. Det samme kan redusert elveareal være. Elvens stilleflytende partier (som planområdet ligger inntil) er viktige for å regulere elvens vannkvalitet. I slike partier sedimenterer partikler, og næringsstoffer tilbakeholdes. Vannkvalitet har blant annet stor betydning for ferskvannsmuslingenes fremtidige overlevelse i Nitelva. Spesielt viktig er tilførsler av næringsstoffer og partikler. I tillegg kan endring av sedimentasjon være av betydning for strekninger nedstrøms, herunder naturreservatene Sørumsneset og Øyeren (Sweco, 2015). Basert på hydrologiske beregninger antas som nevnt i forrige avsnitt, at vannhastighet og sedimentasjon i plan- og influensområdet ikke endres i vesentlig grad (Sweco, 2014b). Det tilsier også at forurensningsforholdene ikke endres i vesentlig grad. Planområdet er relativt lite sammenlignet med stilleflytende partier oppstrøms. Det antas derfor ikke vesentlige endringer i sedimentasjon, og dermed vannkvalitet. Nitelva er et stort leirvassdrag som allerede i naturlig tilstand har høy turbiditet (Sweco, 2015). For økosystemtjenesten forurensningsreduksjon antas derfor liten påvirkning av tiltaket. Det må legges til at utbygging av boliger ved elvefronten må antas å øke interessen for og viktigheten

Boligutbygging Strandveien med utfylling langs Nitelva – samfunnsmessige effekter Vista Analyse 31 av å rydde opp i forurensende tilførsler til elven og sørge for at miljøtilstanden blir god. Det vil øke verdien av opplevelsestjenester for dem som bor og ferdes langs elven, som vi kommer tilbake til i avsnitt 4.2.2. 4.2.2. Økosystemtjenester som kan bli positivt påvirket av utbyggingen Utbyggingen vil også bidra positivt til forsyning av økosystemtjenester og dermed samfunnsnytte. Det er særlig økosystemtjenestene rekreasjon og friluftsliv, velvære og estetiske tjenester, samt læring og kognitiv utvikling som vil kan bli positivt påvirket. Disse beskrives i dette avsnittet. Rekreasjon og friluftsliv - skulpturpark, sagbrukshistorie og fugletitting i Unesco-området - et fremtidig turveinett Det er flere elementer i utbyggingen som må antas å bidra til økt verdi av økosystemtjenesten rekreasjon og friluftsliv. En planlagt gangbro over området, vil gi de 3250 nye beboerne i det nye tiltaksområdet og øvrig befolkning som bor i – eller flytter inn de kommende år – i Strømmen og Lillestrøm. Det er i dag 11-12.000 innbyggere i hver av de to tettstedsområdene Strømmen og Lillestrøm og alle disse vil få en enklere tilgang til rekreasjonsområder, og til å oppleve det rike plante-, fugle- og dyrelivet som finnes i området. Planlagt fuglekikkertårn vil ytterligere forsterke denne rekreasjonstjenesten, særlig for fugle-interesserte. Gangbrua vil knytte turveien på østsiden av Nitelva, som går helt ned Åkrane i Nordre Øyeren Naturreservat (Norges største innlandsdelta) (Fylkesmannen Oslo Akershus, 2013) der elva renner inn i Glomma, sammen med vestsiden. Den kan dermed koples videre på turveien langs Sagelva med sagbrukshistorien som formidles der. Det er også grunn til å anta at det kan gi samfunnsnytte i form av kunnskap og læring, ved at barnehager og skoleklasser kan bruke gangbro og fuglekikketårn for å komme seg ut i naturen og studere og lære om natur, plante- og dyreliv. Økt, enkel tilgang til turområder, er også viktig i et helseperspektiv.

Boligutbygging Strandveien med utfylling langs Nitelva – samfunnsmessige effekter 32 Vista Analyse Figur 4-2 Sagbrukshistorie formidles langs Sagelva, skulpturpark langs Nitelvas vestside og landskapsformer lenger sør i Nordre Øyeren naturreservat, fugletitting mv Kilde: Bildene er hentet fra regionrådet og forvaltningsplan for Nordre Øyeren og Vista Analyse Grønnstruktur (inkludert blågrønnstruktur) i urbane områder anses viktig for å få folk til å bevege seg. Korte avstander fra bolig til grøntområder er vist å være ekstra viktig for å få dem som i utgangspunktet ikke beveger seg, til å komme ut og i bevegelse (se oppsummering i (Vista Analyse, 2015b)). Det er for denne gruppe n man kan oppnå de største helseeffektene og dermed samfunnsnytten. Effekten i form av bedre helse for den enkelte og tilhørende lavere kostnader på helsebudsjettet er størst dersom de som i utgangspunktet beveger seg lite, beveger seg mer. Vi har ikke grunnlag for å vurdere hvor stor denne effekten vil være i dette tilfellet. Svært enkel tilgang til grøntområder og gode gang- og sykkelforbindelser for eksempel til kollektive transportmidler, må imidlertid antas å gi betydelige positive virkninger for rekreasjon og friluftsliv – med tilhørende helseeffekter. Velvære og estetiske økosystemtjenester I Sweco trekkes det fram at utbyggingsalternativet vil endre landskapet ved heving av terreng og utbygging på en utfylling som blir opp mot 106,5 m.o.h.; «ved lav vannstand vil utfyllingen se ut som en vegg». (Sweco, 2014b) Landskapet sett fra elven og den andre elvebredden vil endre karakter. Det vil gå fra et naturpreget strekk med mudderbanker og alger til et urbant område med en utfylling og høye hus.

Boligutbygging Strandveien med utfylling langs Nitelva – samfunnsmessige effekter Vista Analyse 33 For de mange som befinner seg på landsiden, kan de estetiske opplevelsene øke ved at de får bedre tilgang til å se på området, med natur, dyre- og fugleliv, osv. Læring og kognitiv utvikling Området har viktige naturtyper og stor artsrikdom, og økt tilgang til området ved at det bygges gangbro og fuglekikketårn kan øke områdets verdi for økosystemtjenesten læring og kognitiv utvikling. Verdien er vanskelig å fastslå, men antall barnehage- og skolebarn i området, som kan nyte godt av denne økte tilgangen, kan gi en pekepinn om hvilken betydning området kan ha. Det er blant annet planlagt en barnehage i tiltaksområdet. Men den virkelige effekten oppnås når alle opplevelseskvalitetene samles i ett sammenhengende turveinett med krysningspunkt langs fugletittebrua i tiltaket. Verdien av boligområder nær vann/blågrønne områder Det er vist at boliger som ligger nær vann og/eller grønne områder (blågrønn struktur) har økt verdi, sammenlignet med tilsvarende boliger som ligger lenger fra blågrønn struktur. Dette er for eksempel illustrert i et par ferske studier fra Oslo. Regneeksempler fra Oslo er vist i to tekstbokser nedenfor. Vi har ikke hatt mulighet til å gjøre tilsvarende studier i Skedsmo eller Rælingen kommune, og tallene fra Oslo er ikke uten videre overførbare til Strandveien. Det må også sies at verdien av å bo nær vann, også vil avhenge av vannkvalitet og andre naturkvaliteter i og ved vannet. Slik har Nitelva med sitt rike dyre- og planteliv et potensial for å tilføre betydelige verdier, mens dagens dårlige vannkvalitet vil trekke ned. Når vi vurderer samfunnsnytten av boliger nær vann, er det først og fremst et uttrykk for at bomiljøet tilføres noe «ekstra», som verdsettes av dem som bor der, når boligene ligger nær vann/blågrønn struktur. Dette er derfor ikke en egen økosystemtjeneste, men kan være et uttrykk for at boliger i slike områder gir økt velvære, estetiske tjenester og tilgang til rekreasjon, som folk er villige til å betale for – og som dermed gir seg utslag i økte boligverdier. Boks 4.2. Grønnstruktur og leilighetspriser i Oslo Grønnstruktur påvirker priser på leiligheter i Oslo Traaholt analyserte hvordan grønnstruktur i Oslo påvirker leilighetspriser. (Traaholt, 2014). Traaholts studie er basert på en statistisk analyse av data for solgte leiligheter i Oslo i perioden 2004-2014, i alt 9 441 leiligheter. Traaholts studie viste blant annet følgende sammenhenger: Park: I Oslo er en gjennomsnittsleilighet som ligger direkte ut til en park 5 prosent dyrere enn en gjennomsnittleilighet som ligger mer enn 500 meter fra parken, når alt annet er likt. Effekten faller jevnt ut til 500 meter fra parken. Ferskvann: I Oslo får en gjennomsnittsleilighet som befinner seg innenfor 200 meter fra ferskvann i gjennomsnitt en ekstra verdi på 2,4 prosent når alt annet er likt. Marka: I Oslo er en gjennomsnittsleilighet som ligger direkte ut til Marka 5 prosent dyrere enn en gjennomsnittleilighet som ligger mer enn 500 meter fra Marka, når alt annet er likt. Effekten faller jevnt ut til 500 meter fra Marka. Barton benyttet Traaholts studie til å vurdere den totale innvirkning grønnstruktur i Oslo har på verdien av leilighetene i byen. (Barton, 2015; Vista Analyse, 2015b; Vista Analyse, 2014b; NOU, 2013) Ved hjelp av GIS-analyser av hvor langt leilighetene i Oslo ligger fra grønnstruktur, estimerte Barton et al. den totale innvirkning av grønnstruktur på leilighetspriser i Oslo til minst 19 milliarder kroner. Kilde: Boksen er hentet fra (Vista Analyse, 2015b) Tallene er basert på Traaholt (2014) og Barton et al. (2015).

Boligutbygging Strandveien med utfylling langs Nitelva – samfunnsmessige effekter 34 Vista Analyse Boks 4.3. Virkninger av blågrønne løsninger i Bjerkedalen bydelspark i Oslo Blågrønne løsninger i Bjerkedalen bydelspark i Oslo Vista Analyse benyttet Traaholts studie (se boks 3.11) til å vurdere effekten av den nyåpnede Bjerkedalen bydelspark i Oslo, en ny bydelspark som inkluderte gjenåpning av Hovinbekken (Vista Analyse, 2014b). Bydelsparken kostet ca. 60 millioner kroner. Vista Analysen estimerte at den nye bydelsparken medførte en prisøkning på totalt 48 millioner kroner i Bjerkedalen borettslag (med 290 leiligheter innenfor 200 meter fra den nye bydelsparken), sammenlignet med gjennomsnittsleiligheter i Oslo mer enn 500 meter fra grønnstruktur. Vista Analyse påpeker at langt flere leiligheter enn de i Bjerkedalen borettslag drar nytte av den nye bydelsparken og at den fulle økning i eiendomspriser lokalt som følge av parken således må antas å være større enn 48 millioner. Kilde: Boksen er hentet fra (Vista Analyse, 2015b). Tallene er basert på (Vista Analyse, 2014) 4.2.3. Oppsummering En oppsummering av positiv og negativ samfunnsnytte, vurdert som endring i verdien av økosystemtjenester, som følger av tiltaket er vist i Tabell 4-4-1. Tabell 4-4-1 Tiltakets konsekvenser for økosystemtjenester Positivt Negativt Tiltaket Det er mindre sikkert i hvilken grad tiltaket påvirker artene som bruker naturområdet. En planlagt gangbru vil gi 3250 nye beboere enklere tilgang til rekreasjonsområder – og enklere tilgang til naturopplevelser (rikt plante- og fugleliv) Fugletittetårn kan forsterke rekreasjonstjenesten, og samtidig gi økt læring for barn og unge. Ny turvei vil knytte flere opplevelsesverdier i kommunen sammen og fremstå som en sammenhengende turopplevelse med læring som tema. Barnehager og skoleklasser kan dra nytte av tiltakets effekter. Grøntstrukturer i urbane områder er viktig for fysisk aktivitet Estetiske opplevelser vil kunne øke ved bedre tilgang til vannkanten. Verdien er boliger nær vann/blågrønne områder gir økt boligverdi og raskere omsetning av nye boliger. Fare for økt vanngjennomstrømming og erosjon samt spredning av forurensing er negativt for naturverdiene1. Referanse-alternativet Tiltaksområdet har svært viktig naturtype med mange rødlistearter (makrellterne, tyrkerdue, hvitpil, mandelpil) Bredder og grunne partier er blant annet habitat for puslevegetasjon, mat til fugler og gyteområde for fisk. Ingen. 1 Etablering av en kunstig øy er foreslått som avbøtende tiltak og er tatt inn i utbyggingsalternativet. Dette vil redusere de negative virkningene for naturverdiene.

Boligutbygging Strandveien med utfylling langs Nitelva – samfunnsmessige effekter Vista Analyse 35 4.3. Andre samfunnsmessige konsekvenser I dette kapitlet skal konsekvensene av tiltaket sammenliknet med referansealternativet. Mens vi i kapittel 3 presenterte grunnlaget for analysen og forskjellene på de to alternativene, skal vi i dette kapitlet konkretisere konsekvensene som negative eller positive. Kommunens fokusområder for samfunnsutvikling er følgende: • Befolkningsutvikling • By- og tettstedsutvikling og transport • Arealpolitikk, miljø og forvaltning av de åpne arealene • Klima og energi • Næringsutvikling • Kultur, identitet og omdømmebygging • Folkehelse Følgende samfunnstema er lagt til grunn for analysen av samfunnsmessige konsekvenser: • Befolkningsvekst og internasjonale drivkrefter • Areal- og transportplanlegging • Klima • Urban vekst – fortetting og båndby • Diversitet, tetthet og attraktivitet • Næringsutvikling – hjemmeorienterte næringer og opplevelsesøkonomi • Folkehelse • Profil og identitet 4.3.1. Befolkningsvekst som følge av internasjonale drivkrefter Utviklingen i oljenæringen, innvandring, klimamessige utfordringer, urban fortetting, kompetanse som drivkraft for næringsutvikling, og regionforstørring er eksempler på drivkrefter som påvirker utviklingen i Skedsmo. Skedsmo er lokalisert tett på Oslo som sammen med Stavanger har hatt landets største vekst i antall arbeidsplasser. (Vista Analyse, 2013). Dette påvirker Skedsmo som har hatt en høy befolkningsvekst de siste årene (2,3 prosent i 2009 og 1,3 prosent i 2014) og kommunen representerer i dag et betydelig boligmarked for Osloregionen. Hva betyr tiltaket sett i lys av denne utviklingen? Det er et stort behov for boliger i en kommune som er i sterk vekst og som har påtatt seg et ansvar for å dekke boligbehov for den sterkt voksende befolkningen i Osloregionen. Dette kan gi måloppnåelse av boligstrategien til Skedsmo kommune og Akershus fylke. Sammenfattede virkninger i Tabell 4-2.

Boligutbygging Strandveien med utfylling langs Nitelva – samfunnsmessige effekter 36 Vista Analyse Tabell 4-2 Tiltakets konsekvenser for befolkningsvekst Positivt Negativt Tiltaket Bidrag tilsvarende kommunens boligbehov over 4 år (400 boliger per år) Bidrag regionalt ved å ta en boligvekst tilsvarende 25% av dagens befolkning i Lillestrøm sentrum. Bidrag til Osloregionen ved å ivareta behov for boliger for det sterkt voksende arbeidsmarkedet i Oslo. Ingen knyttet til befolkningsvekst Referanse-alternativet Ingen boligbidrag i dette området. Kan resultere i at boligutbygging skjer i større avstand fra kollektivt knutepunkt; f eks Kjeller, eller i form av ”eplehageutvikling” der det blir utfordrende å få til en helhetlig planstruktur med fellesareal. 4.3.2. Arealbruk og transport - klimamessige gevinster Samtidig som urbaniseringen har pågått for fullt, har bosettingen i områdene rundt byene vokst. Boligområdene beslaglegger store arealressurser og de fremtvinger transport mellom boligområdene og arbeidsplassene inne i byen. Når stadig flere boliger og virksomheter flyttet ut av byene, øker transportbehovet og genererer ”urban sprawl” (Squires, 2002). Det arbeides målrettet for å snu denne utviklingen i Osloregionen, noe som gjenspeiles i areal- og transportplan for Oslo/Akershus der målet er sterk urbanisering og utvikling langs banestasjonene og en byutvikling i seks byer; herunder Lillestrøm. Fokus er rettet mot knutepunktutvikling etter en flerkjernestrategi. (Plansamarbeidet Oslo Akershus, 2015). Dette vil være elementer i ”Sprawl repair” (Tachenieva, 2010) i den forstand at man reduserer omfanget av utflytting (utflyting) rundt byen. Tiltaket vil styrke en slik strategi og gi økt måloppnåelse av areal- og transportplanen. Reisemiddelvalg som klimatiltak Det er et overordnet samfunnspolitisk mål å redusere bilbruk og øke andelen av brukere av gang, sykkel og kollektivt. En bruforbindelse med høy opplevelseskvalitet til Lillestrøm stasjon vil kunne stimulere til økt bruk av gang og sykkel og samtidig øke bruken av tog som reisemiddelvalg. 400-1400 meters gange i et rekreasjonsområde fra det nye boligområdet til Lillestrøm stasjon er innenfor akseptabel gangavstand. Det er i dag en gangbru langs jernbanen, men en gangbru med fugletittepunkter og attraktive naturopplevelser vil i større grad stimulere til bruk av gang, sykkel og kollektivt som reisemiddelvalg. Det kan gi måloppnåelse av klimaplanen. Sammenfattede virkninger i Tabell 4-3.

Boligutbygging Strandveien med utfylling langs Nitelva – samfunnsmessige effekter Vista Analyse 37 Tabell 4-3 Tiltakets konsekvenser for areal, transport, klima Positivt Negativt Tiltaket Lokalisert i gangavstand til Lillestrøm stasjon og bidrar med økt måloppnåelse for den regionale areal- og transportstrategien. Kan bidra til økt bruk av Lillestrøm stasjon som kollektivt knutepunkt. Fortetting rundt Lillestrøm stasjon med svært høy utnyttelsesgraden (max 13 etasjers bygg) Arealeffektive løsninger ved kollektive knutepunkt reduserer behovet for privatbil og styrker potensialet for økt bruk av gang/sykkel/kollektive transportløsninger. Dette gir klimamessige gevinster. Liten andel biltrafikk stimuleres gjennom å redusere parkeringsplassene til 0,7 per leilighet. Ingen negative virkninger Referanse-alternativet Ingen positive konsekvenser knyttet til arealbruk og transport Vil stimulere til bygging utenfor sentrum, i områder der det er behov for transport mellom togstasjon og boligene. Ingen fortetting rundt kollektivt knutepunkt 4.3.3. Urban vekst, fortetting og båndby Urbaniseringsgraden påvirkes av flere faktorer. Med mer attraktive og funksjonelle bykjerner, flere arbeidsplasser i sentrum og bedre kollektivtransport, følger en økende interesse hos unge for å bo urbant, og for kunnskapsarbeidere for å arbeide urbant. Dette gjør at bosettingen i økende grad klumper seg i eller nær byene. Tidligere industriområder blir transformert til boliger, offentlige rammebetingelser har reversert utflytting av varehandelen fra sentrum, og bedre kollektive transportmidler har bidratt til å øke tilgjengelighet til bysentrum. Flere og flere mennesker trekkes mot byene. Mens om lag 10 prosent av verdens innbyggere bodde i byer i 1900, bodde om lag halvparten av verdens befolkning i urbane områder i 2010, og det er ventet at nærmere 75 prosent av verdens befolkning vil bo i urbane områder i 2050. (OECD, 2012). Strømmen og Lillestrøm er en båndby, men Nitelva er en reell fysisk barriere. Dersom byen skal utvikles til en sammenhengende (bånd)by med sirkulasjon av mennesker i begge retninger, vil en bedre gangforbindelse og økt fortetting langs Nitelva være nøkkelen. Nitelva har potensial for en mer urbant basert rekreativ forbindelse enn gangbrua under togbrua som er der i dag. Sentrumsnær boligutbygging skal bygge opp under den regionale strategien der Lillestrøm skal utvikles til en sterk by og et regionsenter for Nedre Romerike. En sammenbinding av Strømmen og Lillestrøm er et definert kommunalt mål. Nitelva er i dag en fysisk barriere mellom Strømmen og Lillestrøm. Det som i dag er to byer med 10-12.000 innbyggere i hvert av sentrumsområdene skal på sikt utvikles til en sammenhengende by. Det fortettes i sentrumsområdene begge steder, men den gjenværende området på begge sider av elva som har lav arealutnyttelse. Ved sammenbinding vil man få en senterstruktur med en by på 30.000 innbyggere. I en areal- og transportstrategi er det forutsatt fokus på gang- og sykkelforbindelser. Referansealternativet har ikke en tilsvarende forbindelse over Nitelva. Sammenfattede virkninger i Tabell 4-4.

Boligutbygging Strandveien med utfylling langs Nitelva – samfunnsmessige effekter 38 Vista Analyse Tabell 4-4 Tiltakets konsekvenser for urban vekst, romlig dynamikk og fortetting Positivt Negativt Tiltaket Det skal bygges en bydel med 3500 mennesker som utgjør et betydelig tilskudd til veksten i Skedsmo. Kan styrke urban vekst og urban fortetting gjennom høye bygg og høy arealutnyttelse kombinert med urbane kvaliteter som oppholdsrom, møteplasser og naturopplevelser. Ved å bygge to rekker klassisk europeisk bystruktur – gir det rom for en romlig dynamikk man ikke får ved mindre byggeområder. Diversity – density – design utgjør tiltakets hovedide. Områdets størrelse og bredde gir mer rom for utviklingen av romlig dynamikk. Klassisk europeisk by – med kvartal, gate, torg og tun – fordrer muligheten for to kvartalsrekker – Store åpne områder øst-vest – med morgen- og kveldssol Kan styrke Lillestrøm sentrum gjennom sterk fortetting. Kort vei til Lillestrøm sentrum styrker sentrum som møteplass og øker grunnlaget for urban vitalitet. Kan bli et nav i båndbyen som i dag har Nitelva som en fysisk barriere. Urban elvefront - med åpning for tilgang til vannbaserte aktiviteter. Ved utfylling får man kontakt med vannet – urban elvefront. Vannelementet trekkes helt inn i bystrukturen. Området blir åpent for bruk for alle – gjennom offentlige rom som torg, brygge og lekeplasser Utfyllingen frigjør areal for andre formål – lunere, mer sydvest vendte fellesrom – lamellbebyggelse. Med sol fra sør og vest vil byggenes skygge falle over elva og ikke over andre boliger bak. Ingen negative konsekvenser knyttet til dette temaet. Referanse-alternativet Ingen positive konsekvenser for urban utvikling, fortetting og agglomerasjon. I dag er elva vanskelig tilgjengelig fra tiltaksområdet – blant annet på grunn av mye mudder. Den fysiske barrieren (Nitelva) i båndbyen opprettholdes. Lav arealutnyttelse langs Nitelvas vestside opprettholdes. Ingen virkning for agglomerasjon. Ingen bydel med 3500 mennesker Uten utfylling får du ingen urban front mot elva – og du får ingen romlige kvaliteter med vannbaserte aktiviteter.

Boligutbygging Strandveien med utfylling langs Nitelva – samfunnsmessige effekter Vista Analyse 39 4.3.4. Næringsutvikling – effekter for husholdningsrettete næringer, herunder også opplevelsesnæringer Det er godt dokumentert at urbanisering både er en direkte følge av og forutsetning for økonomisk vekst (Glaeser, 2001). Agglomerasjonseffekter og sysselsettingsgevinster Produktivitetsvirkninger oppstår gjennom agglomerasjoner. Produktivitetsvirkninger av økt tetthet er større enn ved spredt arealbruk. Desto mer urbant en by utvikles, desto større effekt oppnås i hjemmeorientert tjenesteproduksjon (tilbud av varer og tjenester). I Norge er denne andelen av de sysselsatte 70 prosent. Det innebærer at desto tettere en by bygges, desto flere arbeidsplasser vil man få i service og tjenesteyting. Boligområdene må ikke spres. De må samles for da skapes bedre tilbud og bedre bomiljø med synergier i husholdningsbaserte næringer. (Vista Analyse, 2015). Disse næringene følger befolkningsvekst og forbruk. (Damvad m fl, 2014)Skedsmo kommune har også erfart denne effekten og pekt på den som et potensial for fremtiden. (Skedsmo kommune, 2015). Det betyr at med befolkningsvekst følger næringsvekst og denne øker med økt tetthet. Forventet vekst i hjemmeorienterte næringer En utbygging av nye boliger i gangavstand fra Lillestrøm sentrum, og med akseptabel gangavstand til kollektivknutepunktet, vil forsterke agglomerasjonseffektene og kan gi økt sysselsetting i den hjemmeorienterte tjenesteproduksjonen. Ved å forsterke agglomerasjonen ved regionsenteret, kan tiltaket gi økt effekt på sentrumshandel og sentrumstilbud. Desto tettere det bygges rundt sentrum, desto større effekter. Referansealternativet bidrar ikke til denne fortettingen. Det antas at boliger i stedet etableres mer sentrumseksternt, som for eksempel på Kjeller. Det vil ikke gi de samme næringseffektene. Kombinasjonen av rask teknologiutvikling og økende etterspørsel etter spesialisert kunnskap gjør at Osloregionen de siste tiår har hatt den sterkeste befolkningsveksten i landet. Årsaken er at Oslo har mange virksomheter som leverer attraktive kunnskapstjenester og/eller leverer etterspurte råvarer som olje og gass. Utviklingen holdes oppe av stadig sterkere etterspørsel fra øvrig næringsliv etter bistand fra spesialiserte og kunnskapsintensive problemløsere. Det er i det hele tatt vanskelig å se for seg vesentlig næringsvekst i konkurranseutsatt næringsliv uten vekst også i forretningsmessig tjenesteyting eller kunnskapsbaserte tjenester. Denne utviklingen påvirker Skedsmo. Romerike er sterkt påvirket av arbeidsmarkedet i Osloregionen. Mens veksten av arbeidsplasser i Oslo var på 66.000 arbeidsplasser i perioden 2000-2010, var veksten betydelig lavere i den omkringliggende region. Skedsmo hadde i samme periode en vekst på 7400 arbeidsplasser. Skedsmo har en sterk posisjon som boligmarked, men har flere utfordringer hva angår arbeidsmarked. En styrking av kompetanseandelen på innbyggerne har erfaringsvis vist at kan gi effekter på arbeidsmarkedet. Flinke folk skaper nye jobber og det skaper de som regel der de bor. (Vista Analyse, 2015; Vista Analyse, 2013).

Boligutbygging Strandveien med utfylling langs Nitelva – samfunnsmessige effekter 40 Vista Analyse Figur 4-3 Vekst i antall arbeidsplasser i kommunene i Akershus fra 2000-2010. Boliger for kloke hoder Ricard Florida har utviklet teorier som tar utgangspunkt i flyttemotiver og beskriver et bakteppe for utvikling av en attraktiv region. Kjernen i Floridas teori er at fokuset i regionsutvikling må skiftes fra å tiltrekke bedrifter til å tiltrekke mennesker/ansatte. Han mener man må legge rette for miljøer der folk trives for å tiltrekke seg de beste hodene. (Florida, 2012). Markedsverdien ved attraktive blågrønne strukturer er høy. Det øker boligprisene, men det trekker også innbyggere med høyere gjennomsnittsinntekt til området. Skedsmo har lavere inntektsnivå og lavere kompetanse enn snittet for kommunene i Nedre Romerike. Det er et strategisk mål for kommunen å tiltrekke seg innbyggere med kompetanse og det er derfor viktig å bygge boliger som trekker disse til Skedsmo. Dette er i tråd med Richard Floridas teorier. Økt utbygging av attraktive boliger for innbyggere med høyere utdanning vil gi økt måloppnåelse for kommunens strategiske målsetting om økt tilgang til kompetanse. Inntektsnivået i Skedsmo ligger 4 prosent over snitt for landet i 2014, mot 6,2 prosent over landssnittet i 2009. Tabell 4-5. Det har vært en generell utjevning de siste fem årene i forhold til landsgjennomsnittet for alle de største kommunene rundt Oslo. Det er fortsatt rom for økning. Skedsmo er en bostedskommune. Kommunens ambisjon er å tilrettelegge for kompetanse-arbeidsplasser og utgangspunktet for kompetanse er blant annet at innbyggerne har kompetanse. Inntektsnivået speiler dette. Attraktive boliger trekker ung kompetanse. Tabell 4-5 Inntektsnivå i prosent over gjennomsnitt for landet. 2009 og 2014 2009 2014 Bærum 38,1 34,2 Asker 31,6 29,7 Oslo 14,3 10,8 Nittedal 9,9 10,3 Lørenskog 9,5 7,4 Skedsmo 6,2 4,0 Ullensaker 5,0 1,5 Kilde: SSB/Vista Analyse 
!"#!!!"$!!!!"$#!!!"%!!!!"%#!!!"	&'()*"+,,-./01-("21-3/*4"56(-.147"8/1-("219":-/;<="	>/"	26()*"	?0..-/;03"?9@-30,"ABB-7C(3"	D(47."E93/F4,,"?-/"	8)(/147"G6,"E.-<011"H',9.7-."IJ-(3()*"	D-;"	?-/433-."G)(30,"

Boligutbygging Strandveien med utfylling langs Nitelva – samfunnsmessige effekter Vista Analyse 41 Økt kundegrunnlag for sentrum Med ny gangbru over Nitelva med oppholdsrom for fugletitting og rekreasjon mellom Strømmen og Lillestrøm er det grunn til å anta at flere får en naturlig adkomst til Lillestrøm sentrum og de tilbudene som finnes der. Økt sirkulasjon av mennesker enten det er for å komme til og fra arbeid eller det er for å gå på tur, vil gi potensial for økt kundegrunnlag i Lillestrøm sentrum. Sentrum som har sterk konkurranse med kjøpesentre må utvikles etter differensiert strategi. Økt tilstrømming av mennesker i fritiden kan gi sentrum en økt attraktivitet. Økt kundegrunnlag for opplevelsesnæringene Tilrettelegging for gangakser og opplevelser langs Nitelva åpner for økt bruk langs elvebreddene, noe som igjen gir kommersielt grunnlag for opplevelsesøkonomi. Opplevelsesøkonomi handler om å kommersialisere tilbud der folk ferdes i fritiden. Det kan være servering, kultur, aktiviteter og arrangementer. Det er et svært godt grunnlag for å få til denne typen næring i forbindelse med dette prosjektet. Sammenfattende virkninger er oppsummert i Tabell 4-6. Tabell 4-6 Tiltakets konsekvenser for næringsutvikling Positivt Negativt Tiltaket Generer urban vekst og danner dermed grunnlag for økonomisk vekst. Har som mål å trekke til seg de unge, kloke hodene representert ved barnefamilier på jakt etter boliger med kvalitet. Kan gjennom sin urbane elvefront og fortetting gangavstand fra kommune-sentrum styrke etterspørsel etter husholdningsbaserte varer og tjenester. Og dermed styrke sentrum som handelssted. Sentrum har i dag sterk konkurranse med store kjøpesentre, men sentrums fortrinn er å bygge på differensiert strategi; altså andre tilbud enn det som finnes i kjøpesentrene. Kan gjennom åpning for turgåere og andre stimulere til økt bruk av skulpturparken, Sagelva turvei og dermed åpne for kommersielle synergier innen opplevelsesnæringer (kultur, servering, arrangement osv.) Kan trekke til seg den kreative klassen som representerer et viktig grunnlag for fremtidig næringsvekst. 3500 personer gir grunnlag for en dagligvare og noen småbutikker. Med tilførsel av flere mennesker som benytter gangveiene, åpnes det for kommersielt potensial for serveringstilbud. Ingen negative virkninger for næringsutvikling. Referanse-alternativet Ingen positive virkninger innen gjeldende tema. Vil ikke gi næringsmessige synergier og vil ikke trekke unge, kloke hoder til kommunen i akkurat dette delområdet. 4.3.5. Folkehelse Samfunnet opplever en økende andel av livsstilssykdommer. Friluftsliv er en enkel vei til folkehelse. Det er enkelt og billig og alle kan gå en tur. Med stadig flere boende i byer, vil

Boligutbygging Strandveien med utfylling langs Nitelva – samfunnsmessige effekter 42 Vista Analyse behovet for gangveier og grøntakser i urbane strøk øke. En gangveiforbindelse over Nitelva som binder sammen Strømmen og Lillestrøm i en attraktiv gangakse, vil åpne for enklere tilgang til friluftsliv langs Nitelva og Sagelva. Det er i dag slike akser langs østsiden av Nitelva og langs Sagelva, men aksen mangler på vestsiden av Nitelva. Med økt tilrettelegging av gang- og sykkelveier på vestsiden av Nitelva, vil det kunne stimulere til økt fysisk aktivitet langs elva i urbane blågrønne områder. Og det er tråd med Helsedirektoratets føringer (Helsedirektoratet, 2014), og det vil være et forebyggende tiltak i forhold til den utviklingen vi ser der stadig flere barn er inaktive (www.osloby.no, 2015) og der eldres fysiske aktivitet avtar og dørstokkmila er største hinder for fysisk aktivitet (Helsedirektoratet, 2015). Området er flatt, lettgått (for eldre) og med opplevelser underveis. Ved å plassere trygge sitteplasser slik tiltaket skisserer, kan området bli et bidrag til bedre folkehelse for eldre. Sammenfatning i Tabell 4-7. Tabell 4-7 Tiltakets konsekvenser for folkehelse Positivt Negativt Tiltaket Åpner for delvis sammenhengende turveinett mellom Sagelva (sagbrukshistorisk vandring), skulpturparken (Nitelvas østside), naturreservatet i Nordre Øyeren . De helsemessige gevinstene knytter seg til fysisk aktivitet og psykisk rekreasjon (Batman, 2015) Det knytter seg særlig potensial til den korte avstanden til et turveinett for 25.000 innbyggere i Strømmen og Lillestrøm. Lett tilgjengelige turområder vil gi helsemessige gevinster som kan hentes ut gjennom lavere kommunale utgifter til helse og omsorg. Ingen Referanse-alternativet Naturområdet opprettholdes som i dag og er tilgjengelig for rekreasjon og naturopplevelse, men er ikke planlagt tilrettelagt ut over dagens tilbud. Lavere tilgjengelighet i området. 4.3.6. Profil og identitet En del av den akademiske diskusjonen om regional utvikling har de siste årene dreid seg om hva som er viktigst for en regions økonomiske utvikling – flere mennesker eller flere bedrifter. For regionalt næringsutviklingsarbeid kan det være viktig å gå bakenfor denne diskusjonen ved å spørre hva regionale aktører kan gjøre for å påvirke regionens attraksjon til både mennesker (boligpreferanser) og virksomheter (lokaliseringspreferanser). En toneangivende teoretiker i denne sammenheng er britiske Michael Storper (Storper, 2011). Storper påviser bl.a. at den økende globaliseringen gjør at regional utvikling dels avhenger av at regionale aktører reflekterer bevisst om hva som skal til for å løfte stedes attraktivitet. Alle aktører må lære av andre og videreutvikle egne sterke sider. Urban elvefront Drammen kommune valgte å rette fokus mot rensing av Drammenselva som byutviklingsstrategi og i 1986-1995 ble det investert 500 millioner kr til rensing av elva. Som konsekvens omtaler kommunen Drammenselva som navet i byen og mener brua Ypsilon har koblet bydeler og elvebredder sammen (Drammen kommune, udatert). Hele Drammenselva er i dag en aktiv og urban elvefront som benyttes til opphold, kommersiell virksomhet og friluftsliv. Transformasjon langs fjorden har også gitt Oslo en helt ny profil der strandlinje og vann er i fokus (Bjørvika, Aker Brygge, Rådhusplassen). Skedsmos potensial knytter seg til Nitelva og de

Boligutbygging Strandveien med utfylling langs Nitelva – samfunnsmessige effekter Vista Analyse 43 opplevelseskvaliteter som knytter seg til elvene, både som historiske bærere og med opplevelser knyttet til fugl og vannbaserte muligheter. Skedsmo kommune har i sitt strategidokument om byutvikling og urban strategi (Skedsmo kommune, 2009) utarbeidet en veileder for planer i kommunen. I denne pekes det på nødvendigheten av et samspill mellom Strømmen, Lillestrøm og Kjeller og om bysentrum som en møteplass samt fokus på miljøvennlig transport. Grønnstrukturer vektlegges i den bymessige utviklingen. Kommunen har som mål å skape gode møteplasser og utvikle byer der mennesket dominerer med kultur og landskap som identitetsskapende elementer. Større by gir tydeligere profil Desto tettere den urbane strukturen er, desto større byen er og desto mer attraktive grøntstrukturene er, desto sterkere posisjon får Lillestrøm som regionsenter. Styrking av elvene som Skedsmos historiske profil Sagbruksindustrien har vært sentral i Lillestrøms historiske utvikling. Å trekke elvene tilbake til byen kan styrke identitet og profil. Tiltaket vil gi Lillestrøm som regionsenter et kvalitativt løft langs Nitelva. Sammenfatning er gitt i Tabell 4-8. Tabell 4-8 Tiltakets konsekvenser for regional identitet og stedsprofil Positivt Negativt Tiltaket Skedsmo har potensial for å styrke sin identitet og profil gjennom økt utnyttelse og urbanisering langs elvefronten. Vann er viktig som profilbærer. Særlig dersom det knytter seg en historie til den. Fokus på stedegen Sagbrukshistorie, naturbaserte verdier (naturreservatet), og kultur (skulpturparken) er sterkt identitetsskapende. Density, diversity og design – byen får urban bærekraft – og ved å bygge tett, variert og med god design oppnås økt attraktivitet. Ingen negative konsekvenser for gjeldende tema Referanse-alternativet Naturområdet langs elva opprettholdes som i dag og representerer et naturlandskap i kulturell påvirkning (tidligere utfylling, utslepp fra vannverket som bidrar til gjengroing mv). Ingen 4.3 Kritiske suksessfaktorer for vellykket byutvikling 4.3.7. Diversitet, tetthet og attraktivitet De tre dimensjonene diversity, density og design er sentrale i by-, areal- og transportplanlegging og det er empirisk dokumentert at områder som planlegges med disse tre dimensjonene i fokus, reduserer bruk av bilbruk i byer. Tiltakshaver har lagt stor vekt på nettopp tetthet, diversitet og attraktivitet. Vi mener de har presentert et prosjekt med stor romlig diversitet og høy grad av tetthet. Ved å kunne benytte aksene langs elva til rekreative formål gis allmennheten anledning til å bli en del av den nye bydelen. Det er svært positivt. For å kunne oppnå en kompakt og tett bystruktur med fellesareal av høy kvalitet som samtidig stimulerer til gange og sykkel, kan ikke utviklingsområdet være for lite. Med flere kvartal og tre langsgående akser (Strandveien, elvebredden og midtaksen) åpner det muligheter for fellesareal, gangakser og rekreasjonsområder. Bærekraftige byer er tette, urbane og har levende sentrum, noe som er påpekt av departementet gjennom en rekke meldinger de siste

Boligutbygging Strandveien med utfylling langs Nitelva – samfunnsmessige effekter 44 Vista Analyse tiårene. (Miljøverndepartementet, 2013). Departementet arbeider for flere bygater med fortauskvalitet og gateliv, og er særlig opptatt av at det må satses på byomdanning i stedet for byspredning. Det er også dette som har vært i fokus i Plansamarbeidets arbeid, som departementet har gitt økonomisk støtte til. (Plansamarbeidet Oslo Akershus, 2015). Dette arbeidet munnet ut i ny areal- og transportplan for Oslo/Akershus som ventes vedtatt i nær fremtid, der Lillestrøm er pekt ut som en av 6 nye byer rundt Oslo. For å oppnå diversitet, tetthet og attraktivitet, kan man eksempelvis ta utgangspunkt i åtte kvaliteter for byutvikling presentert av Reid Ewing (Ewing, 2013). Kvalitetene gir grunnlag for komfort, trygghet og interesse dersom de ivaretas gjennom planleggingen • Imageability • Enclosure • Transparency • Human Scale • Complexity • Coherence • Legibility • Linkage I analysen av deltemaene foran har vi berørt flere av disse kriteriene, som kan benyttes som forutsetninger for å lykkes. Image og profil er viktig, og det ivaretas gjennom å styrke Nitelva som element i byen og bruke de verdiene som ligger i kulturhistorie og naturverdier i elva. Med begrepet ”enclosure” menes hvordan byen ulike funksjoner rammes inn av bygninger, trær eller vann. Dette er i stor grad ivaretatt i dette prosjektet der vannet er trukket inn i planområdet og der det på grunn av planområdets volum har vært mulig å tilrettelegge for attraktive og funksjonelle byrom. I prosjektet er det også rom for åpenhet og synlighet (transparency) og det er siktlinjer i flere retninger på grunn av kvartalsstrukturen. Det at tiltaksområdet gir god oversikt øker også attraktiviteten for andre som ikke bor i området, men som kan bruke bydelen. Skalaen (human scale) er tilpasset formatet til Lillestrøm/Strømmen, men bygger mot en ytterligere fortetting og modernisering enn den boligutbyggingen som har vært i kommunen fram til nå. Men til tross for dette er det romlige strukturer med møteplasser og rom for alle; voksne, barn og ungdom. Det er mange lekeplasser i planområdet som er særlig tilrettelagt for barnefamilier. Med Kompleksitet menes behovet for å rette fokus mot visuell variasjon og helhet. Kriteriet knytter seg til behovet for å unngå ensretting og ensformig utforming. Planene har nettopp fokus på kompleksitet ved å variere bygningshøyde, bruk av Nitelva som del av opplevelsesspekteret og med gangakse og fugletitting som attraktive elementer. Med ”coherence” refereres det til visuell orden slik at det er en fysisk og visuell sammenheng med de ulike byelementer, noe som også ligger i faktoren ”linkage”. Begge deler synes å være ivaretatt i prosjektet. Forutsetningen for å få dette til handler om å ha tilstrekkelig areal til disposisjon, slik at det er mulig å bygge området opp etter alle disse kritiske suksessfaktorene.

Boligutbygging Strandveien med utfylling langs Nitelva – samfunnsmessige effekter Vista Analyse 45 Kilder Akershus fylkeskommune. (2001). Fylkesdelplan for handelsvirksomhet, service og senterstruktur. Akershus fylkeskommune. (2012). Regional plan for handel, service og senterstruktur (høringsutkast). Stiftelsen Alternativ til Vold. (2010). Årsrapport Stiftelsen Alternativ til Vold. Barne-, likestillings-, inkluderingsdepartementet. (2011). Retningslinjer for statstilskudd til incestsentre og voldtektssentre i 2012. Barton. (2015). Naturen i Oslo er verdt milliarder. NINA. NINA. Batman, G. (2015). The benefits of nature experience: Improved affect and cognition. Damvad m fl. (2014). Utredning om serveringsnæringen for Nærings- og fiskeridepartementet. Drammen kommune. (udatert). Velkommen til elvebyen - en by i sosial, kulturell og økonomisk forandring. Ewing, R. (2013). Eight Qualities of Pedestiran and Transit-Oriented Design. Finansdepartementet. (2011). Prop. 1 S Gul bok (2011-2012). Finansepartementet (Statsbudsjettutvalget). (2003). NOU 2003:6: Hva koster det? . Florida, R. (2012). Den kreative klassen. Fylkesmannen Oslo Akershus. (2013). Forvaltningsplan for Nordre Øyeren naturreservat og Sørumsneset naturreservat. Miljøvernavdelingen. Glaeser, K. o. (2001). Consumer City. Journal og Economic Geography. Helsedirektoratet. (2015). Fysisk aktivitet og sedat tid blant eldre i Norge. Nasjonal kartlegging 2014-14. IS-2367. Helsedirektoratet. (2014). Kunnskapsgrunnlag for fysisk aktivitet. Miljøverndepartementet. (2013). Den moderne bærekraftige byen. T-1537. NKVTS. (2010). Årsrapport NKVTS. NOU. (2013). Naturens gode - om verdien av økosystemtjenester. NOU 2013/10. OECD. (2012). Promoting growth in all regions. Plansamarbeidet Oslo Akershus. (2015). Regional plan for areal- og transport. Høringsutkast. Prop. 1S (2010-2011). (2011). Prop. 1S (2010-2011). Ravlum, I.-A., & Sørensen, C. H. (2005). Styring, delegering og innflytelse? Om Stortingets behandling av Nasjonal transportplan 2006-2015. TØI-rapport 783/2005. Regjeringen. (2014). Statlige planretningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging. kgl. res. Reve, T. (2012). Et kunnskapsbasert Norge. Samferdselsdepartementet. (2009). St.meld.nr.16 Nasjonal Transportplan 2010-2019.

Boligutbygging Strandveien med utfylling langs Nitelva – samfunnsmessige effekter 46 Vista Analyse Skedsmo kommune. (2009). Byutvikling og urban strategi - 2050 strategi. Skedsmo kommune. (2015). Kommuneplan 2015-2026. Skedsmo kommune. (2014). Utvikling i Skedsmo - mål og strategier. Kommuneplan. Squires. (2002). Urban Sprawl; Causes, Consequences and Policy Responses. Storper, M. (2011). Why do regions develop and change? The challenge for geography and economics. J Economic Geographyournal of. Sweco. (2014a). Foreløpig KU Strandveien 22 - naturmiljø og friluftsliv. Notat. Sweco. (2015). KU Vannverkstomta Skedsmo kommune. Notat datert 18.03.15. Sweco. (2014b). Vannlinjeberegninger for Strandveien 22 i Skedsmo kommune. Tachenieva. (2010). Sprawl Repair Maual. Traaholt, N. (2014). Valuing Urban Recreational Ecosystem Services in Oslo - A hedonic pricing study. . Master Thesis, Department of Food and Resource Economics. University og Copenhagen. Denmark. Vista Analyse. (2013). Næringsutvikling i Osloregionen - vekstmuligheter i alternative utbyggingsmønstre. 2013/05, Toftdahl, H,, Reinvang, R. Vista Analyse. (2014b). Nytte og kostnader ved å oppnå miljømål for byvassdrag. Vista-rapport 2014/15, Magnussen, K., Seifert-Dähn, Reinvang, R. Vista Analyse. (2015). Samfunns- og næringsutvikling i Mosseregionen. Vista rapport 2015/08, Toftdahl, H., Ibenholt, K., Røtnes, R. Vista Analyse. (2014). Verdien av urbane økosystemtjenester. Fire eksempler fra Oslo. Vista rapport 2014/46, Reinvang, R. Vista Analyse. (2015b). Økosystemtjenester fra grønnstruktur i norske byer og tettsteder. . Magnussen, K.,Reinvang, R., og Løset, F. Miljødirektoratet M-378. www.osloby.no. (2015). På Grorud fikk de fart på passive barnehagebarn. artikkel.

Boligutbygging Strandveien med utfylling langs Nitelva – samfunnsmessige effekter 48 Vista Analyse Vista Analyse AS Vista Analyse AS er et samfunnsfaglig analyseselskap med hovedvekt på økonomisk forskning, utredning, evaluering og rådgivning. Vi utfører oppdrag med høy faglig kvalitet, uavhengighet og integritet. Våre sentrale temaområder omfatter klima, energi, samferdsel, næringsutvikling, byutvikling og velferd. Våre medarbeidere har meget høy akademisk kompetanse og bred erfaring innenfor konsulentvirksomhet. Ved behov benytter vi et velutviklet nettverk med selskaper og ressurspersoner nasjonalt og internasjonalt. Selskapet er i sin helhet eiet av medarbeiderne. Vista Analyse AS Meltzersgate 4 0257 Oslo post@vista-analyse.no vista-analyse.no