Elverum byområde Handelsanalyse

Rapport 2017/27

Hanne Toftdahl, Iver Reistad og Oscar Haavardsholm

Elverum byområde Handelsanalyse

Kategori	Rapporter
Underkategori(er)	Service og handel Lokal- og regional utvikling
År	2017
Rapportnummer	27
Forfatter(e)	Hanne Toftdahl Iver Reistad Oscar Haavardsholm
Last ned	file_download (2.6 MB)
Les i nettleser	find_in_page

RAPPORT	 	
2017/27	 	
 	
Elverum byområde 	
Handelsanalyse 	 
 	
Hanne Toftdahl, Iver Reistad og Oscar Haavardsholm	 	
VISTA ANALYSE AS
 	
Elverum kommune

Elverum byområde Handelsanalyse 	 	
 	
Dokumentdetaljer	 	 	
Vista Analyse AS	 	Rapport nummer 	2017/27	 	
Rapporttittel 	 	Elverum byområde Handelsanalyse 	 	
ISBN	 	978	-82	-8126	-342	-0 	
Forfatter	 	Hanne Toftdahl, Iver Reistad og Oscar 
Haavardsholm	 	
Dato for ferdigstilling 	 	18.10.2017	 	
Prosjektleder	 	Hanne Toftdahl	 	
Kvalitetssikrer	 	Ingeborg Rasmussen	 	
Oppdragsgiver	 	Elverum kommune	 	
Publisert 	 	www.vista	-analyse.no	 	
Nøkkelord	 	Handel og næringsutvikling

Elverum byområde Handelsanalyse 	 	
Vista Analyse 	 	 	1 	
Forord	 	
Vista Analyse AS har i samarbeid med Rambøll, Lillehammer 	på	 oppdrag 	fra 	Elverum 	
kommune gjennomført en analyse av muligheter og utfordringer for Elverum som 
handelsby. 	 	
Det er gjennomført befaringer, arbeidsmøte og møte med planutvalget i forbindelse med 
analysearbeidet.	 	
Iver Reistad, Rambøll Lillehammer har bidratt med trafikk og arealbruk. 	Anton Ba	kken, 	
Norsam AS har bidratt med analyser av 	parkeringsbehov og parkeringsnormer. 	Jens 	
Furuholmen hos Vista Analyse har gjennomført intervjuene.	 Oscar Haavardsh	olm har 	
gjennomført de statistiske analysene og Hanne Toftdahl	 har vært prosjektleder.	 	
Analysen er gjennomført i dialog med kommunen der Erik Johan Hildrum har vært 
kontaktperson.	 	
 	
Prosjektleder	 	
Vista Analyse AS

Elverum byområde Handelsanalyse 	 	
Vista Analyse 	 	 	3 	
Innhold	 	
Forord	................................	................................	................................	...............................	 1 	
Sammendrag og konklusjoner	 ................................	................................	......................	 7 	
1. 	Innledning	 ................................	................................	................................	...............	 11	 	
1.1	 	Målet med analysen	................................	................................	.......................	 11	 	
1.2	 	Handelsbyen Elverum 	- noen problemstillinger	 ................................	............	 11	 	
1.3	 	Metodisk tilnærming	................................	................................	.......................	 12	 	
2. 	Elverum 	– status og utviklingstrekk	 ................................	................................	....	 14	 	
2.1	 	Utvikling i varehandelen	 ................................	................................	................	 14	 	
2.2	 	Næringsutvikling 	– etter arealbruk	................................	................................	. 23	 	
2.3	 	Utvikling i demografi, kunnskapsnivå mv	 ................................	......................	 27	 	
2.4	 	Fritidsmarkedet	 ................................	................................	..............................	 28	 	
3. 	Hva mener handelsnæringen?	 ................................	................................	.............	 29	 	
4. 	Arealbruk og lokaliseringsmøns	ter	 ................................	................................	.....	 30	 	
5. 	Handel i sentrum 	– utfordringer og muligheter	................................	..................	 31	 	
5.1	 	Vareh	andel og sentrum 	– noen trender	 ................................	........................	 31	 	
5.2	 	Handel i Elverum sentrum 	- et stykke vei å gå	 ................................	..............	 34	 	
5.3	 	Modernisering av fasader/ bebyggelse i Storgata	 ................................	........	 38	 	
5.4	 	Boligutbygging gir kunder	 ................................	................................	..............	 39	 	
6. 	Sentrumsekstern handel	 ................................	................................	.......................	 41	 	
6.1	 	Økt krav til tilgjengelighet, synlighet og attr	aktivitet	 ................................	......	 41	 	
6.2	 	Fortetting av arealkrevende handel på Grindalsmoen	 ................................	.. 43	 	
6.3	 	Forbedret tilgjengelighet på Grindalsmoen	 ................................	...................	 44	 	
6.4	 	Virkemidler	 ................................	................................	................................	.....	 44	 	
7. 	Gjennomreisende eller hyttegjester?	 ................................	................................	.. 47	 	
7.1	 	Høy besøksfrekvens og meromsetning i turistsesongen	 ..............................	 47	 	
7.2	 	Grønn vinter og bedre vei fra Oslo	 ................................	................................	 49	 	
8. 	Smultringby 	– eller god funksjonsdeling?	................................	..........................	 50

4 	 	Vista Analyse	 	
9. 	Lokalisering og transport	mønster	................................	................................	........	51	 	
9.1	 	Trafikkmengder, kap	as	itet og trafikkvekst	 ................................	.....................	51	 	
9.2	 	Trafikk på tvers av Glomma	 ................................	................................	...........	51	 	
9.3	 	Ny ringveg i nord, handelsetableringer og trafikk	 ................................	..........	53	 	
Referanse	r ................................	................................	................................	......................	54	 	
Vedlegg A 	– Varehandelsinndeling etter NACE koder	................................	..............	55	 	
Vedlegg B N	æringsinndeling etter arealbrukskategorier	 ................................	.........	56	 	
 
 
Tabeller: 	 	
Tabell 5	-1 Oppsummert om preferanser som påvirker lokalisering i ulike 	
næringskategorier.	 ................................	................................	................................	..........	43	 	
Tabell 8	-1 Aternativ kryssing av elva.	 ................................	................................	.............	53	 	
 
Figurer: 	 	
Figur 2	-1 Omsetning av «detaljhandel totalt 	- minus drivstoff til motorvogn» for utvalgte 	
kommuner. Prisjustert 2016. Utvikling 2008	-2016	 ................................	..........................	15	 	
Figur 2	-2 Omsetning per innbygger av «detaljhandel totalt 	- minus drivstoff til motorvogn» 	
for utvalgte kommuner, Elverum handelsregion, Hedmark og landet. Prisjustert 2016. 
Utvikling 2008	-2016	................................	................................	................................	.........	15	 	
Figur 2	-3 Omsetning av «detaljhandel 	- minus drivstoff til motorvogn». Omsetning totalt 	
til venstre og per innbygger til høyre. Per kommune. 2016	 ................................	............	16	 	
Figur 2	-4 Omsetning per innbygger av ulike varegrupper i Hamar. Prisjustert 2016. 	
Utvikling 2008	-2016	................................	................................	................................	.........	16	 	
Figur 2	-5 Omsetning per innbygger	 av ulike varegrupper i Ringsaker. Prisjustert 2016. 	
Utvikling 2008	-2016	................................	................................	................................	.........	17	 	
Figur 2	-6 Omsetning per innbygger av ulike varegrupper i Elverum. Prisjustert 2016. 	
Utv	ikling 2008	-2016	................................	................................	................................	.........	17	 	
Figur 2	-7 Omsetning per innbygger av ulike varegrupper i Løten. Prisjustert 2016. 	
Utvikling 2008	-2016	................................	................................	................................	.........	18	 	
Figur 2	-8 Omsetning per innbygger av ulike varegrupper i Stange. Prisjustert 2016. 	
Utvikling 2008	-2016	................................	................................	................................	.........	18	 	
Figur 2	-9 Omsetning per innbygger av ulike varegrupper i Trysil. Prisjustert 2016. 	
Utvikling 2008	-2016	................................	................................	................................	.........	19

Elverum byområde Handelsanalyse 	 	
Vista Analyse 	 	 	5 	
Figur 2	-10 Omsetning per innbygger av ulike varegrupper i Åmot. Prisjustert 2016. 	
Utvikling 2008	-2016	 ................................	................................	................................	........	 19	 	
Figur 2	-11 Omsetning per innbygger av ulike vareg	rupper i Stor	-Elvdal. Prisjustert 2016. 	
Utvikling 2008	-2016	 ................................	................................	................................	........	 20	 	
Figur 2	-12 Omsetning per innbygger av ulike varegrupper i Rendalen. Prisjustert 2016. 	
Utvikling 200	8-2016	 ................................	................................	................................	........	 20	 	
Figur 2	-13 Omsetning per innbygger av ulike varegrupper i Engerdal. Prisjustert 2016. 	
Utvikling 2008	-2016	 ................................	................................	................................	........	 21	 	
Figur 2	-14 Omsetning per innbygger av ulike varegrupper i Elverum handelsregion. 	
Prisjustert 2016. Utvikling 2008	-2016	 ................................	................................	............	 21	 	
Figur 2	-15 Omsetning per innbygger av ulike varegrupper i Hedmark. Prisjustert 2016. 	
Utvikling 2008	-2016	 ................................	................................	................................	........	 22	 	
Figur 2	-16 Omsetning per innbygger av ulike 	varegrupper i Norge. Prisjustert 2016. 	
Utvikling 2008	-2016	 ................................	................................	................................	........	 22	 	
Figur 2	-17 Omsetning forretninger med plasskrevende varer. Per innbygger. Etter fylke. 	
Prisjustert. 2	008	-2011	-2015 samt framskrevet omsetning 2020.	 ................................	.. 23	 	
Figur 2	-18 Omsetning forretninger med bredt vareutvalg (unntatt mat) per innbygger. 	
Etter fylke. Prisjustert. 200	8-2011	-2015 samt framskrevet omsetning 2020.	................	 23	 	
Figur 2	-19 Antall sysselsatte fordelt på næringer i hver kommune. 2015	 .....................	 24	 	
Figur 2	-20 Andel sysselsatte fordelt på næringer i hver kommune. 2015	 .....................	 24	 	
Figur 2	-21 Andel sysselsatte i 2015 i	 arealkrevende handel. Til venstre. Endring i antall 	
sysselsatte i arealkrevende handel og service 2008	-2015. Til høyre	............................	 25	 	
Figur 2	-22 Andel sysselsatte i kundeint	ensiv handel og service i 2015: Til venstre. 	
Endring i antall sysselsatte i kundeintensiv handel og service 2008	-2015. Til høyre.	 .. 25	 	
Figur 2	-23 Andel sysselsatte 	kunnskapsbedrifter i 2015. Til venstre. Endring i antall 	
sysselsatte i kunnskapsbedrifter 2008	-2015. Til høyre.	................................	.................	 26	 	
Figur 2	-24 Andel sysselsatte i offentlig 	forvaltning i 2015: Til venstre. Endring i antall 	
sysselsatte i offentlig forvaltning 2008	-2015. Til høyre.	 ................................	.................	 26	 	
Figur 2	-25 Oversikt over antallet som bor og jobber	, pendler ut og pendler inn i 	
kommunene i regionen, 2015	 ................................	................................	.........................	 27	 	
Figur 2	-26 Befolkningsutvikling i regionen, 2008	-2017	 ................................	..................	 27	 	
Figur 2	-27 Prosentvis befolkningsendring, 2008	-2017	 ................................	..................	 28	 	
Figur 2	-28 Antall fritidsbygninger, utvalgte kommuner. 2008	-2017	 ...............................	 28	 	
Figur 4	-1 Bedrifter lokalisert etter arealbrukskategorier. Elverum 2016.	 .......................	 30	 	
Figur 5	-1 Faktorer som påvirker handleatferd	 ................................	................................	 32

6 	 	Vista Analyse	 	
Figur 5	-2 Ulike kategorier handelstilbud	 ................................	................................	.........	32	 	
Figur 5	-3 Ulike handelskategorier.	 ................................	................................	..................	32	 	
Figur 5	-4 Kjøpesentrene i hver ende av Storgata. Amfi til venstre. Kremmertorget til 	
høyre.	................................	................................	................................	...............................	35	 	
Fig	ur 5	-5 Eksempler på attraktive bygg (Elverum (øverst), Førde og Ørnes)	 ...............	35	 	
Figur 5	-6 Eksempler på virksomhet som skaper dødrom i gateplan. Elverum sentrum	 36	 	
Figur 5	-7 Eksempler fra andre byer med tilsvarende situasjon; uegnet bygningsmasse 	
(Strømsø, Moss, Førde)	 ................................	................................	................................	..36	 	
Figur 5	-8 Et eksempel fra tomme lokaler i bysentrum fra en by i Frankrike	 ..................	37	 	
Figur 5	-9 Eksempler på virksomhet som ikke skal ligge	 på hjørnet. Elverum	 ...............	37	 	
Figur 5	-10 Eksempel på virksomhet som bør ligge på gatehjørner.	 ..............................	38	 	
Figur 5	-11 Eksempler på overbygg som stenger lys ute og gir lav attraktivitet. Elverum	
 ................................	................................	................................	................................	.........	38	 	
Figur 5	-12 Hyggelig med beplanting, blomster og lek. Elverum	 ................................	....	39	 	
Figur 5	-13 Eksempler på fortettin	gspotensial i sentrum med tilretteleggelse mot elva.	 40	 	
Figur 6	-1 Grad av betydning av ulike lokaliseringspreferanser. 5=svært stor betydning. 	
1= svært liten betyd	ning. Snitt.	................................	................................	........................	42	 	
Figur 6	-2 Eksempler på handelsvirksomheter som søker lokalisering og synlighet fra 	
hovedveinettet i Elverum.	 ................................	................................	................................	42	 	
Figur 6	-3 Prinsippskisse som viser fortetting/ høy utnyttelse ut mot hovedvegen. Nordmo 	
- Grindalsmoen	 ................................	................................	................................	................	43	 	
Figur 6	-4 Planlagt vegnett på Grindalsmoen og forslag til høy arealutnyttelse ut mot rv. 	
25	 ................................	................................	................................	................................	.....	44	 	
Figur 6	-5 Torgområdet har høy attraktivitet i dag og dette kan vi	dereutvikles.	 ..............	46	 	
Figur 6	-6 Forslag til areal som kan transformeres til butikkformat i mellomstore formater. 	
Verneverdier er ikke vurdert.	 ................................	................................	...........................	46	 	
Figur 7	-1 Informanter etter kategori. I prosent. Markedsundersøkelse Otta sommer 2011.	
 ................................	................................	................................	................................	.........	47	 	
Figur 9	-1 Aternativ kryssing av elva.	 ................................	................................	...............	53

Vista Analyse 	 	 	7 	
Sammendrag og konklusjoner 	 	
Elverum har en delt sentrumsstruktur	 der ulike funksjoner er lokalisert i ulike delområder. 	
Hvert av områdene har en relativt tydel	ig næringsprofil som 	 som 	kan	 styrkes og 	
videreutvikles. Mens Grindalsmoen 	med	 Nordmo 	bør kunne	 utvikles med flere 	
arealkrevende virksomheter, bør sentrum styrkes gjennom arkitekturmessige grep i 
bygningsstrukturen som 	i dag 	er lite attraktiv blant dagens 	krevende kunder. De to 	
kjøpesenteraktørene bør bidra mot gateplan og tilrettelegge for utadrettet virksomhet	. 	
Kommune	n gjør gode grep med beplantning, 	og 	bør kreve tilsvarende tiltak fra	 de 	
forretningsdrivende. Vestad bør ligge i ro for handel og i stede	t utvikles for boliger. 	
Terningen 	Arena 	har potensial som kunnskapsklynge og denne bør styrkes. Utflytting av 	
virksomhet til tomter langs ny Rv3 bør unngås da det kun bidrar til omfordeling	 av handel	. 	
Rammebetingelser for sentrumsekstern virksomhet bør føl	ge Grenlandsmodellen der 	
hver enkelt butikk sk	al ha en størrelse på minimum 1 	800m	2 forretningsflate.	 	
Dagligvarehandel kan etableres i boligområder som har potensial som 	by	dels	senter fram 	
i tid. 	Plass	- og arealkrevende handel bør ikke lokaliseres utenfor G	rindalsmoen. 	
Parkeringsnormen bør ligge på to p	-plasser per 100m	2 forretningsflate i sentrum og en 	
p-plass per 100m	2 forretningsflate på Grindalsmoen. 	Dette skal gi	 høyere attraktivitet for 	
de publikumsintensive virksomhetene i sentrum. Men det forutsetter	 at det reguleres 	
areal for arealkrevende forretninger i forlengelsen av torget	. Forretninger over 500	 m2 	
bør ikke lo	kaliseres andre steder enn i sentrum og på Grindalsmoen. Dette gjelder for 	
eksempel Vestad og Prestmyrbakken.	 	
Elverums potensial som handel	sby	 	
Denne 	rapporten	 er en 	analyse av status, utfordringer og muligheter for handelsbyen 	
Elverum. Metodisk er det benyttet statistikk, intervjuer, gruppesamtaler og 
dokumentanalyser og det har vært nær dialog med kommunens representanter gjennom 
prosjektper	ioden. Analysen med anbefalinger skal brukes i kommunens byplanarbeid. 	
Hovedoppgaven er å redegjøre for arealmessige disposisjoner og gode ramme	-	
betingelser for handelsaktører med mål om å tilrettelegge for et godt handelstilbud for 
lokale og gjennomreisende. 	 	
Elverum 	- en by med god plass	 	
Med betydelige arealreserver og stor spredning i handelstilbudet, ligger kommunens 
fremtidige utfordring i å e	tablere rett virksomhet på rett plass. Denne analysen trekker 	
opp det mulighetsrommet som ansees å styrke kommunens komparative fortrinn som 
handelssted for egen befolkning, den omkringliggende region og for hytteturister som 
reiser gjennom Elverum på vei 	til hytta.	 	
Elverum taper markedsandeler innen varehandel	 	
I figurene under ser vi en tydelig tendens til at Elverum taper markedsandeler i forhold til 
Hamar, Trysil og Ringsaker. Mens omsetningen øker i nabokommunene, går den ned i 
Elverum.

Elverum byområde Handelsanalyse 	 	
8 	 	Vista Analyse	 	
 	
Figuren unde	r viser omsetningen	 per innbygger	 i Elverum kommune i periode	n fra 2008 	
til 2016. Her ser vi	 at Elverum taper andeler innen dagligvarer og utvalgsvarer, mens de 	
plasskrevende og arealkrevende forretningene har hatt økt omsetning.	 	
 	
Elverums potensial som h	andelsby er god	 	
Elverum by har noen sterke fortrinn som handelsby, men 	byen	 har også 	flere	 utfordringer 	
å ta tak i. En av utfordringene er ny 	Rv 3 	som skal gå utenfor sentrum, slik vi ser i 	mange	 	
norske byer. Det skaper dårligere kontakt med de reisende. P	å den annen side vet vi at 	
folk bestemmer seg i god tid for hvor de vil stoppe, og 	slike	 beslutningen bygger på 	
kunnskap om tilbudene på stedet. Antall tilfeldige stopp er få	, og som regel er det lite 	
omsetning knyttet til tilfeldige stopp som 	ofte kun	 leg	ges til en bensinstasjon.	 	
Det betyr at Elverum må arbeide for å fremst	å som et attraktivt handelssted og da 	har 	
byen	 en jobb å gjøre.	 Denne jobben består i å samlokalisere	 tilbud, 	tilrettelegge 	god 	
logistikk og 	tilby 	et bredt tilbud av varer og tjenester. 	Det bør tilstrebes fortetting og 	
arealeffektivisering på Grindalsmoen/Nordmo, snarere enn spredning til ny	e felt. 	 	
Elverum sentrum som består av til dels uegnet bygningsmasse for dagens handelstilbud 
har betydelige opprustingsutfordringer. 	Det er 	en 	risiko	 for	 at hovedgata i sentrum 	
forvitres og at handelstilbudet forflytter seg mot torget. Manglende investeringer, 
manglende fasaderenovering og ulike åpningstider skaper utfordringer i sentrum.	 	
Grindalsmoen med tilliggende områder bør fortettes og styrkes so	m handelssted for 	
store butikkenheter.

Vista Analyse 	 	 	9 	
Terningen Arena danner en god	 og moderne	 kjerne for utvikl	ing av kunnskaps	-	
arbeidsplasser, noe som er viktig for kommunen. 	 	
Potensialet 	innen handel	 	
Det knytter seg et potensial til 	tilrettelegging av tilbud 	målrettet mot hyttemarkedet i Trysil	 	
og Engerdal	. Dette gjelder bygg og innredning, elektro, sport og dagligvarer samt 	
spesialvarer innen mat. I tillegg ligger det muligheter knyttet til arrangement og 
aktivit	eter. Åpningstidene må tilpasses	 gjennomreisend	e, særlig i vinterhalvåret da det 	
kan forventes økt tilstrømming av kunder som følge av kortere vintre i Osloregionen.	 	
Oppsummert om hovedutfordringene for handelsnæring og handelstilbud	 	
o 	Forvitring i sentrum 	 	
o 	til dels uegnet bygningsmasse for handel og ser	vice 	 	
o 	lav grad av opprusting og vedlikehold i sentrum	 	
o 	Dårlig ut	nyttelse av elvetilknytningen 	 	
o 	få boliger langs elva	 svekker sentrum	 	
o 	Mange delsentre	 i sentrum	; Grindalsmoen, Vestad, Terningen, sentrum	 	
o 	Bidrar til mye	 forflytting mellom sentrene	 	
o 	Flere handel	ssteder rundt sentrum som Prestm	yrbakken.	 	
o 	En elv	– og stor 	ferdsel	 over bruene	 mellom bydelene	 	
o 	Konkurranse mot Hamar og Ringsaker	 	
o 	Lav arealutnyttelse 	– stor spredning	 	
Oppsummert om 	styrkene	 ved	 handelsnæring og handelstilbud	 	
o 	Mye virksomhet i sentrum	 	
o 	Tydelige klynger 	 	
o 	God samlokalisering av plass	- og arealkrevende handel vest for brua	 	
o 	God samlokalisering av handel med utvalgsvarer i sentrum	 	
Anbefalinger (A1 til A10	) 	
A1 	– Fortetting av arealkrevende næringsvirksomhet ved Grindalsmoen 	– minimum areal 	
per	 butikkenhet 1 800m	2 . 1 p	-plass per 100 m	2 forretning.	 	
 	
A2 	- Viderutvikling av kunnskapsklyngen på Terningen Arena	 	
A3 	– Fyll inn med arealkrevende handel ved torget	, la	ngs Lundgaardvegen, Frustuvegen 	
og 	Strandbygdvegen	. 2 p-plasser per 100	 m2 forretning	.

Elverum byområde Handelsanalyse 	 	
10	 	 	Vista Analyse	 	
 
A4 	– Kjøpsentrene i sentrum videreutvikles med åpne fasader mot gateplan/torg.	 	
A5 	– Sentrum trenger ansiktsløfting 	– revitalisering og fornying av fasader. Stram opp 	
fasadene, fjern takutspring og slipp til lys.	 	
 	
A6 	– Bygg flere boliger i sentrum 	– gjennom innfill og fortetting 	– og 	utnytt elvebredden 	
som strategisk fortrinn	 	
A7 	– Arbeid strategisk for å få flere folk i sentrum gjennom utivkling av boliger og 	
kontorarbeidsplasser. Torg og møteplasser er viktig.	 	
A8 	– Bydelssentre kan utvikles i bolig	områdene med 	idrett, dagligvare og hverdagstilbud 	
for de som bor der. 	Vestad 	bør ligge i ro, men det 	kan	 tilrettelegges	 for	 lokal 	handel 	med	 	
et tilbud for de som bor/skal bo der.	 	
A9 	– Handelsnæringen går utfordrende tider i møte. Konkurransen er stor og 	
forutsigba	re planmessige rammer 	og raske beslutningsprosesser 	blir viktig. Sørg for god 	
dialog mellom politikere og næringsdrivende	. 	
A10 	– Unngå 	servering	, dagligvarer	 og utvalgsvarer som klær, sko, gaver, ur, optikk, foto 	
og sport på Grindalsmoen.

Vista Analyse 	 	 	11	 	
1.	 Innledning	 	
1.1	 Målet med analysen	 	
Målet med denne analysen er å levere et kunnskapsgrunnlag til kommu	nen i forbindelse 	
med revidering av kommunedelplan for Elverum byområde. I forbindelse med arbeidet	 	
med kommunedelplanen er det vedtatt føringer for arealbruk til boligområder og 
næringsutvikling, men det er stilt spørsmål ved plassering av detaljhandel og 
dagligvarehandel. Denne rapporten omfatter derfor en analyse av behov og plassering 
av ulike typer	 handelsareal. Herunder konsekvenser av trafikkavvikling og endret 	
kjøremønster (	med ny Rv 3	 utenfor sentrum). Det er nær sammenheng mellom handel 	
og annen næring, slik at det er nødvendig å inkludere deler av næringslivet. 
Plasskrevende virksomhet på Grin	dalsmoen er samlokalisert med annen næring, derfor 	
er det relevant å drøfte sammenhenger knyttet til arealbruk og marked.	 	
I sentrum vil service og tjenesteyting være relevant å drøfte i forbindelse med handel, 
slik at også her vil vi ta utgangspunkt i en b	redere innfallsvinkel enn kun handel. 	
Forbruket vårt er i endring mot kjøp av tjenester i stedet for varer. 	 	
I forbindelse med utvikling ved Skysstasjon har utvikling for handel i Vestad vært et 
temaområde, men også her vil det være relevant å drøfte andre	 alternativer.	 	
Elverum kommune har konkretisert åtte temaområder for analysen. 	 	
1. Status for handelsbyen Elverum 	- dagens situasjon 	– lokaliseringsmønster 	– og 	
dekningsgrad (handelsimport og 	–eksport)	 	
2. Potensial og utfordringer for Elverum som handelsby fram	 mot 2030 	– vurderes i 	
lys av trender, bransjeglidning og erfaringer fra andre byer og regioner.	 	
3. Regionsenteret Elverum 	– potensialet for å utnytte gjennomfartstrafikk.	 	
4. Begrepsavklaringer og 	– definisjoner. Hva er relevant å bruke i fremtiden?	 	
5. Lokalisering	 av handelsvirksomhet og påvirkning på sentrum.	 	
6. Hvordan kan trafikkavviklingen påvirkes av handelmønsteret?	 	
7. Målet om å styrke bykjernen står fast 	– men hva slags handel kan da tillates 	
sentrumseksternt?	 	
8. Vestad planlegges som ny bydel. Vurdering av potensia	let for handel og tjenester 	
i dette området.	 	
Resultatene skal sammenfattes med konklusjoner og anbefalinger som er relevante for 
kommunen i det videre planarbeidet.	 	
1.2	 Handelsbyen Elverum	 - noen problemstillinger	 	
Elverum er innfartsåren til Østerdalen med avk	jøring mot Rena og Trondheim med Rv 3 	
og Rv 25 mot Trysil 	– Engerdal på østre side av Glomma. I tillegg går Rv 2 sørover mot 	
Flisa og Kongsvinger. Elverum har dermed kundeomland i flere retninger, men har 
samtidig handelsmessig konkurranse fra Sverige, Ham	ar/Ringsaker, Kongsvinger og 	
Akershus/Oslo. Elverum har også en kulturhistorie tuftet på skogsdrift og utmark. 
Skogsbruksmuseet i Elverum er at av landets mest besøkte turistattraksjoner med over 
100 000 besøkende hvert år. Ikke overraskende har kommunen o	gså prioritert å bygge 	
fremtidens by med trevirke	 som signatur på egen historisk kjernevirksomhet	. Kommunen 	
har gjennomreisende til de nær 6 500 hyttene i Trysil og med stadig mindre snø i 
Osloregionen, kan det forventes at de vil bruke hyttene mer i helge	ne i årene som 	
kommer.

Elverum byområde Handelsanalyse 	 	
12	 	 	Vista Analyse	 	
Elverum har stor gjennomfartstrafikk 	– både yrkesrelatert og fra besøksindustrien 	
(herunder til Trysil). I tillegg er Elverum regionsenter. Det er dermed tre nivåer på kunder; 
lokalbefolkning, regional befolkning (nabokommuner) og h	ytteturister som reiser 	
gjennom Elverum (Trysil m fl). Dette skaper markedsmessige muligheter, men 
hytteturistene kan også velge å handle andre steder på vei til hytta. Befolkningen i 
nabokommuner kan ta turen til Hamar/Ringsaker eller Akershus/Oslo når de	 først er på 	
handletur. Elverum har et godt potensial som handelssted, men det er kort avstand til 
andre konkurrenter.	 	
Elverum har Skysstasjon og stiller dermed sterkt i årene som kommer. Franske 
undersøkelser har dokumentert at byer med togstasjon vokser 	1 prosent mer enn byer 	
som ikke har det. Vi må regne med at fremtiden går på skinner. Og det er viktig å 
tilrettelegge for en slik utvikling. Elverum har også to kjøpesentre i sentrum. De eies av 
de største kjøpesenteraktørene i landet, Amfi og Citycon og 	begge omsetter for rundt en 	
halv milliard kroner i året. To sentre kan bidra til at begge bremser investeringer fordi de 
er usikre på hva den andre vil gjøre. Dette kan altså være en utfordring.	 	
Elverum er heller ikke alene om å ha et todelt sentrum. Nye b	ydeler vokser opp og 	
konkurrerer med andre, ofte som en konsekvens av tilgang til nytt areal som følge av 
omstilling og nedlegging. Dette er også kjente problemstillinger fra mange norske byer. 
Da er temaet rundt differensiert strategi relevant. 	 	
Handelspa	rkene ved Grindalsmoen har en rekke sterke merkevarer som trekker kunder 	
fra store nedslagsfelt. Utfordringene i området er imidlertid en lav arealutnyttelse og 
mangelfull infrastruktur/tilgjengelighet.	 	
1.2.1	 Ny gjennomfartsvei	 	
Omlegging av eksisterende hovedvei	er er en problemstilling som skaper utfordringer i 	
mange norske byer. Men skal handelen følge etter? Er det nærhet til 	– og synlighet fra 	
– ve	i som er viktig? Eller er det bare et forsøk fra enkeltaktører om å få et fortrinn de 	
andre ikke har? For velger en gjennomreisende å stoppe på impuls når man ser en 
forretning mens man kjører 90 km/t? 	Dette er problemstillinger som vil drøftes i analysen.	 	
1.3	 Metodisk tilnærming	 	
1.3.1	 Oppgaven	 	
Elverum kommune har konkretisert ni deltema/problemstillinger for analysen. Disse 
krever ulik metodisk tilnærming og verktøy. Vi vil derfor benytte triangulering som 
metode. Det innebærer bruk av både kvantitative og kvalitativ	e metoder. 	For å 	
eksemplifisere hvordan ulike metoder gir ulike svar har vi gitt en kort gjennomgang av 
de mest brukte under.	 	
1.3.2	 Metoder som belyser 	handel og handlemønster	 	
Ulike teorier og metoder kan benyttes i helhetlige handelsanalyser. Det er ikke uvanli	g å 	
legge vekt på reisemotstandsanalyser, men vi mener det er viktig å drøfte regionens 
attraksjonskraft og forholdet by	-omland sammen med opplevelsestilbud og bruk av byen 	
på generell basis. Opplistingen under er bare ment som eksempler på kompleksiteten 	i 	
slike problemstillinger. Vi må velge forenklinger i forhold til disse teoriene. 	 	
Sentralstedsteorien	 – forklarer hvordan sentrum utvikles i forhold til periferi og utgjør 	
grunnmodellen for handelshierarkiet i en region der regionsenteret er kjernen som h	ar

Vista Analyse 	 	 	13	 	
det største tilbudet, mens tilbudet avtar med avstand fra sentrum. Modellen ligger til 
grunn for de fleste regionale planer for handel og senterstruktur. Modellen tar 
utgangspunkt i kjøpekraft, tilbud (omsetning) og antall mennesker bosatt i nedslagsfel	tet. 	
Desto flere mennesker 	– desto bedre tilbud.	 	
Agglomerasjonsteorien	 – forklarer hvordan bedrifter samlokaliserer seg og hvordan 	
slik samlokalisering stimulerer ytterligere vekst slik at noen steder vokser sterkere enn 
andre. Denne teorien forklarer hvo	rdan enkelte handelskonsepter søker sammen for å 	
ha felles front mot kunden og for å dra nytte av synergier i forhold til drift. 
Avlastningssentre for plasskrevende varer er eksempler som kan forklares med 
agglomerasjonsteorien.	 	
Gravitasjonsmodell 	– Reisem	otstand (ATP	-modeller) 	– Modeller som bygger på 	
denne teorien forklarer hvordan avstanden mellom handelstilbudet og kunden er 
bestemmende for hvor kunden handler. Følsomhet for faktoren avstand (tid) legges til 
grunn i reisemotstandsanalyser. Reisemotstand	en utgjør en funksjon av reisekostnaden 	
(inkl tid). Avstandsfølsomheten vil variere mellom ulike vareslag og er mest følsom for 
dagligvarer. 	 	
Opplevelsesøkonomi 	– Utvikling av varehandel kan knyttes tett opp mot opplevelser 	
knyttet til handleturen. Oppleve	lsesøkonomi	-teori viser hvilke faktorer som påvirker 	
kundens reisevillighet i tilknytning til handleturer og hvordan tilbud av tjenester knyttes 
opp mot tilbud av varer. 	 	
New urbanism	 – Sustainable cities	 – omhandler viktigheten av urban design for 	
utvikling og vekst av byers sentrum. Den omhandler hvordan urban kvalitet og sosial 
interaksjon har sammenheng med ground	-floor retail (strøksgatevirksomhet). Dette er 	
videreført av f eks Jan Gehl som analyserer	 kvalitetskrav til blant annet bærekraftige 	
byer 	(Jacobs, 1961)	 (Gehl, 2010)	. 	
Denne opplistingen illustrer hvor mange faktorer som påvirker handel og handleatferd. 
Handel er ikke et statisk fenom	en men utvikles som konsekvens av menneskers adferd, 	
preferanser og behov. I en analyse av handel og lokalisering av handelen er det viktig å 
forstå og å ta med hele aspektet som spenner over marked, trender, handleatferd og 
statistikk. Handel er så preget	 av marked og trender at det ikke er tilstrekkelig å gjøre 	
beregninger av dekningsgrader og reisemotstand.	 	
1.3.3	 Tredelt analyse	 	
I denne rapporten gir vi først en i	nnledende analyse med bruk av statistiske data 	som 	
følges opp med en kvalitativ anlayse der vi bes	kriver trender og utviklingsmønstre og 	
relaterer disse til situasjonen i Elverum. Videre ser vi på virkninger av tiltak og gir 
anbefalinger til det videre planarbeidet.	 	
Vi benytter ulike kilder til dokumentanalysen som trekker opp ulike problemstillinger o	g 	
som også gir grunnlag for vurderinger av muligheter. Vi benytter statistiske analyser til å 
redegjøre for dagens situasjon, konkurranseflater og fremtidig potensial. Vi benytter 
intervjumetoden for å innhente erfaringer og synspunkter lokalt og vi benytt	er dialog og 	
samtaler for å innhente 	politiske 	synspunkter og 	informasjon fra kommunens 	
administrasjon.

Elverum byområde Handelsanalyse 	 	
14	 	 	Vista Analyse	 	
2.	 Elverum 	– status 	og utviklingstrekk	 	
Mye av grunnlaget for denne analysen finner vi i statistiske fak	ta. Vista Analyse har 	
utviklet ulike 	databaser og statistiske verktøy som er benyttet i analysen. 	 	
Vi vil benytte følgende databaser:	 	
• 	VistaVare 	– Vistas analyseverktøy for varehandelsutvikling og senterstruktur	 	
• 	Osaker 	– Vistas analyseverktøy av næringslivets lokaliseringsmønster etter 	
arealbr	uk. 	 	
• 	KomStat 	– Vistas analyseverktøy for kommunestatistikk	 	
2.1	 Utvikling i varehandelen	 	
I dette kapitlet ser vi på utviklingen i dekningsgrader og endringer i ulike bransjer. Vi har 
benyttet snitt for landet som utgangspunkt. Når omsetningen ligger under snitt	 for landet 	
har vi handelslekkasje. Når vi har dekningsgrad over landssnittet, har vi import av 
kjøpekraft (handelsimport).	 	
2.1.1	 Om statistikken	 	
VistaVare er 	Vista Analyses	 database over kommun	e- og bydelsfordelt	 omsetnings	-	
statistikk for varehande	l. 	Databasen 	viser	 omsetning totalt og per innbygger,	 	
handelslekkasje og 	–import, dekningsgrader og detaljert oversikt ned til enkelte vareslag.	 	
Vi har områdeinndelinger for landet, fylker, handelsregioner, kommuner og bydeler for 
utvalgte byer. 	 Databasen oppdateres å	rlig tilbake til år 2000 og er prisjustert. 	 	
Vi har definert egne varehandelskategorier basert på SSBs offisielle 5	-siffret 	
nacekodeinndeling. Disse varehandelskategoriene har som formål å vise hvordan 
varehandelen fordeler seg på ulike typer varehandel so	m har ulike kvaliteter, blant annet 	
når det kommer til arealbehov. Det er mulig å se hvordan handelen i et område fordeler 
seg mellom ulike kategorier og områder 	– og dermed identifisere hvor og hvilken type 	
handel som har en fordel og hvor og hvor og hvil	ken som er utsatt. 	 	
Nacekodeinndelingen for de egendefinerte kategoriene vises i 	vedlegg A	. SSB oppgir 	
ikke data dersom det er tre eller færre aktører i en nacekode i et område. Derfor er det 
ikke alltid det er oppgitt tall under en nacekode i et område, s	elv om det er omsatt varer 	
i denne kategorien. Dette gjør det nødvendig å legge inn noen forutsetninger i 
beregningen av kategoriene. Hvordan kategoriene er beregnet vises med fargekoder 
og kommentarer.	 	
2.1.2	 Utvikling i varehandelen	 regionalt	 	
I dette kapittel	et presenterer vi utviklingstrekkene i varehandelen i regionen fordelt etter 	
kommuner. 	 	
Hamar og Ringsaker er de største handelskommunene og begge har hatt en 
omsetningsvekst de siste årene. 	Dette gjelder både total omsetning og omsetning per 	
innb	ygger (som gir dekningsgraden) synliggjort i tabellene under. 	Elverum har derimot 	
stagnert og ikke tatt tilsvarende markedsvekst. For de øvrige kommuner i regionen ser 
vi en stagnasjon 	med	 noen unntak, 	og vi kan konkludere med at de største tar mest 	
vekst.	 Når vi legger til grunn at folk skal få dekket sitt behov der de bor, ser vi at det kan 	
bli vanskelig i årene som kommer. Elverum har altså en 	utfordring i å være en attraktiv

Vista Analyse 	 	 	15	 	
tilbyder av varer for en omkringsliggende region i årene som kommer.	 Elverum fu	ngerer 	
som et handelssted for forbrukere utenfor kommunen, men det skjer i stadig mindre grad. 	 	
I kartpresentasjonen i 	Figur 	2-3 under har vi 	vist	 en illustrasjon av 	den regionale 	
situasjonen i 2016.	 Hamar, Ringsaker, Elverum og Trysil utgjør det regionale sentrum.	 	
Figur 	2-1 Omsetning av 	«detaljhandel totalt 	- minus drivstoff til motorvogn» for utvalgte 	
kommuner.	 Prisjustert 2016. Utvikling 2008	-2016	 	
 	
Figur 	2-2 Omsetning per innbygger av 	«detaljhandel totalt 	- minus drivstoff til motorvogn» 	
for utvalgte kommuner, 	Elverum	 handelsregion, 	Hedmark	 og landet. Prisjustert 	2016. 	
Utvikling 2008	-2016

Elverum byområde Handelsanalyse 	 	
16	 	 	Vista Analyse	 	
Figur 	2-3 Omsetning av 	«detaljhandel 	- minus drivstoff til motorvogn	». Omsetning totalt til 	
venstre og per innbyg	ger til høyre. Per kommune. 2016	 	
 	 	
2.1.3	 Utvikling i varehandelen etter	 kommune	 	
I figuren under har vi vist utvikling i omsetningen etter ulike varegrupper for Hamar 
kommune. Hamar har hatt en positiv utvikling innen utvalgsvarer, som er klær, sko og 
andre utstyrsvarer. Dette er en god utvikling for et regionsenter.	 	
Figur 	2-4 Omsetning per innbygger av ulike varegrupper i 	Hamar. Prisjustert 2016. 	
Utvikling 2008	-2016	 	
 	
Ringsaker kommune har hatt en sterk omsetningsvekst og det er særlig omsetningen 
innen de plasskrevende kategorien	e som slår ut, herunder etableringen av blant annet 	
IKEA.

Vista Analyse 	 	 	17	 	
Figur 	2-5 Omsetning per innbygger av ulike varegrupper i 	Ringsaker. Prisjustert 2016. 	
Utvikling 2008	-2016	 	
 	
Omsetningen i Elverum ligger godt over snit	tet for landet som ligger på rundt kr 80 000 	
kroner per innbygger. Elverum har også tatt vekst innen arealkrevende handel, blant 
annet elektrisk husholdning, møbler mv.	 Det er to tendenser som gjør seg gjeldende. 	
Den ene er at folk normalt handler dagligva	rer der de bor dersom tilbudet er godt nok og 	
det andre er at dagligvareforretningene lokalt blir stadig bedre. Elverum taper 
kundegrunnlag for dagligvarer. Dette er en utfordring som bør følges opp videre. 
Utfordringen knyttet til utvalgsvarer kan være me	r vanskelig å håndtere. Men det er 	
positivt at byen har to sterke kjøpesenteraktører i sentrum. Spørsmålet er om tilbudet 
der er tilstrekkelig attraktivt for at det kan bidra til import av kjøpekraft.	 	
Figur 	2-6 Omsetning per innbygger av ulike varegrupper i 	Elverum	. Prisjustert 2016. 	
Utvikling 2008	-2016	 	
 	
Løten har hatt en liten nedgang i omsetning men vi ser også en økning innen kategorien 
bredt vareutvalg som er forretninger som selger mange vareslag, som for	 eksempel 	
Europris, COOP OBS med flere.

Elverum byområde Handelsanalyse 	 	
18	 	 	Vista Analyse	 	
Figur 	2-7 Omsetning per innbygger av ulike varegrupper i 	Løten	. Prisjustert 2016. Utvikling 	
2008	-2016	 	
 	
Omsetningen i Stange viser i all hovedsak omsetning innen dagligvarer som ligger på et 
snitt for landet per innbygger på i overkant av kr 30 000. 	 	
Figur 	2-8 Omsetning per innbygger av ulike varegrupper i 	Stang	e. Prisjustert 2016. 	
Utvikling 2008	-2016	 	
 	
Utviklingen i Trysil er interessant fordi den viser hvordan utviklingen på en 
hyttedestinasjon kan skje. Omsetningen omfatter i all hovedsak dagligvarer der den 
ligger godt over landssnittet, m	en	 det er også 	omset	ning særlig innen fritidsartikler. Vi 	
ser at plasskrevende varer og elektro, møbler osv nesten ikke eksisterer. Dette er svært 
viktige artikler for handelsbyen Elverum dersom målet skal være å utnytte 
hyttegjestepotensialet i regionen.

Vista Analyse 	 	 	19	 	
Figur 	2-9 Omsetning per innbygger av ulike varegrupper i 	Trysil	. Prisjustert 2016. Utvikling 	
2008	-2016	 	
 	
Omsetningen i Åmot kommune ligger godt over snitt for landet for dagligvarer og vi ser 
også at Åmot tar ut en vekst i omsetningen. 	 	
Figur 	2-10	 Omsetning per innbygger av ulike varegrupper i 	Åmot	. Prisjustert 2	016. 	
Utvikling 2008	-2016	 	
 	
Stor	-Elvdal har hatt en vekst siste år og utgjør et viktig nedslagsfelt for handelsstedet 	
Elverum, både for hyttegjester og fastboende. Omsetningen ligger i all hovedsak på 
dagligvarer men det er også noe omsetning innen andre va	rer.

Elverum byområde Handelsanalyse 	 	
20	 	 	Vista Analyse	 	
Figur 	2-11	 Omsetning per innbygger av ulike varegrupper i 	Stor	-Elvdal	. Prisjustert 2016. 	
Utvikling 2008	-2016	 	
 	
Rendalen er i all hovedsak et dagligvaremarked og både fastboende og hyttegjester vil 
høre in	n under Elverum handelsted. Det samme gjelder for Engerdal.	 	
Figur 	2-12	 Omsetning per innbygger av ulike varegrupper i 	Rendalen	. Prisjustert 2016. 	
Utvikling 2008	-2016

Vista Analyse 	 	 	21	 	
Figur 	2-13	 Omsetning per innbygger av ulike varegrupper i 	Engerdal	. Prisjustert 2016. 	
Utvikling 2008	-2016	 	
 	
2.1.4	 Konkurransen øker og de største vokser mest	 	
Vi har sett på utviklingen i omsetning for Elverum handelsregion. Veksten er tatt u	t i tilbud 	
med bredt vareutvalg	 og plasskrevende varer. Dette er forretninger som i all hovedsak 	
er lokalisert på Grindalsmoen. Dette illustrerer en utfordring der Grindalsmoen tar 
markedsandeler på bekostning av sentrum. I figurene under har vi sammenstilt 	tall for 	
Hedmark og landet. Som vi ser har det ikke vært tatt ut vekst i varehandelen i landet når 
vi prisjusterer tallene. Det viser at det er flere utfordringer i markedet. Ikke bare er det de 
største som vokser mest, men samtidig holder omsetningen seg 	stabil per innbygger. Vi 	
ser altså konturer av en utvikling med økt konkurranse.	 	
Samfunnsøkonomisk analyse har nylig presentert en analyse der de konkluderer med at 
behovet for ansatte i varehandelen faller	 og forventes å falle med 10 000 årsverk innen 	
203	0. (Samfunnsøkonomisk analyse, 2017)	. Det er endringer som automatisering og 	
digitalisering som står for den største endringen. Men også vekst i nettbaserte tilbud vil 
slå ut. 	 	
Figur 	2-14	 Omsetning per innbygger av ulike varegrupper i 	Elverum handelsregion. 	
Prisjustert 2016. Utvikling 2008	-2016

Elverum byområde Handelsanalyse 	 	
22	 	 	Vista Analyse	 	
Figur 	2-15	 Omsetning per innbygger av ulike varegrupper i 	Hedmark. Prisjustert 2016. 	
Utvikling 2008	-2016	 	
 	
 
Figur 	2-16	 Omsetning per innbygger av ulike varegrupper i 	Norge. Prisjustert 2016. 	
Utvikling 2008	-2016	 	
 	
2.1.5	 Handelen går i retning av store enheter	 	
Omsetningen innen plasskrevende varer forventes å vokse, og Hedmark har hatt en 
betydelig lavere omsetning per innbygger i denne varekategorien enn resten av landet, 
men vi ser en betydelig endring siste årene ( 	Figur 	2-17	). Ettersom kundene etterspør 	
prisgunstige varer, vil de reise langt for å handle denne typen varer. I tillegg gir disse 
bygningskroppene ingen god urban struktur. De er derfor dårlig egnet i sentrum 	ettersom 	
de skaper dødrom i gateplan. Vi vet at en betydelig andel av veksten i Hedmark skyldes 
veksten i Ringsaker, men vi har også sett av tallene over at Elverum også tar ut vekst i 
disse konseptene.

Vista Analyse 	 	 	23	 	
Figur 	2-17	 Omsetning forretninger med plasskrevende varer. Per innbygger. Etter fylke. 	
Prisjustert. 2008	-2011	-2015 samt framskrevet omsetning 2020.	 	
 	
Kilde SSB/Vista Analyse	 	
Figur 	2-18	 Omsetning forretninger med bredt vareutvalg (unntatt mat) per innbygger. Etter 	
fylke. Prisjustert. 2008	-2011	-2015 samt framskrevet omsetning 2020.	 
 	
Kilde SSB/Vista Analyse	 	
Også innen kategorien bredt vareutvalg er det en sterk vekst og her har også Hedma	rk 	
tatt markedsandeler. Dette er også forretningskonsepter med store arealflater som er 
uegnet for sentrumslokalisering.	 	
2.2	 Næringsutvikling 	– etter arealbruk	 	
Vi benytter 	databasen Osaker 	til å beskrive næringsutviklingen	. I databasen	 har 	vi 	sortert 	
alle bran	sjer fra et femsiftret NACE	-kodenivå	 etter arealbruk og arealbrukspreferanser. 	
Inndelingen har seks hovedkategorier og statistikken har utelatt enkeltmannsforetak og 
foretak med kun en ansatt.	 	
• 	Kunnskapsbedrifter	 - kontorbedrifter	 	
• 	Ressursbasert produksjon	 – produksjon basert på stedegne ressurser 	
(naturressurser og infrastruktur)	 	
• 	Flyttbar produksjon	 – produksjon som forflytter seg til andre geografiske 	
områder eller punkter når rammebetingelsene endres.	 	
• 	Kundeintensiv handel og service

Elverum byområde Handelsanalyse 	 	
24	 	 	Vista Analyse	 	
• 	Arealintensiv handel og	 service	 	
• 	Offentlig forvaltning og tjenester	 – offentlig virksomhet unntatt barneskoler og 	
barnehager.	 	
I vedlegg B har vi beskrevet mer i detalj om inndelingen. I figuren under har vi vist 
sammensetningen i næringsliv etter ulike arealbrukskategorier. Offen	tlig forvaltning er 	
en bærebjelke i Elverum på samme måte som det er for Stange, Hamar og Ringsaker. 
Det er imidlertid positivt at Elverum har en relativt hø	y andel kunnskapsarbeidsplasser. 	
Utfordringen ligger i det vi har kalt flyttbar produksjon, som er 	virksomhet som lett flytter 	
til andre områder dersom det er mer gunstig. På den annen side er det positivt at Elverum 
har posisjonert seg innen nettopp denne næringskategorien i konkurranse med mange 
andre kommuner. 	 	
Figur 	2-19	 Antall	 sysselsatte fordelt på næringer i hver kommune	. 2015	 
 	
Figur 	2-20	 Andel sysselsatte fordelt på næringer i hver kommune	. 2015	 	
 	
I kartpresentasjonen	e under har vi visualisert utviklingen i antall ansatte i arealkrevende 	
handel og service fra 2008 til 2015. Den viser en vekst for Elverum kommune. Den 
samme utviklingen ser vi i utvikling i antall ansatte i kundeintensiv handel og service. 
Hamar har redus	ert antall ansatte i disse kategoriene, mens Ringsaker og Elverum har 	
hatt en vekst i antall sysselsatte i arealkrevende handel. Andelen sysselsatte i disse 
næringene er relativt lik i mange av kommunene i Hedmark. ( 	Figur 	2-21	).

Vista Analyse 	 	 	25	 	
Figur 	2-21	 Andel sysselsatte 	i 2015 i arealkrevende handel. Til venstre. Endring i antall 	
sysselsatte i arealkrevende handel og service 	2008	-2015.	 Til høyre	 	
 	 	
Andel sysselsatte i kundeintensiv ha	ndel og service er høy i Trysil. Trysil er en 	
turistkommune der sysselsettingen er høy i de turistrelaterte næringene som handel og 
service. Like fullt viser figuren til venstre at antall syssel	satte i disse næringene har gått 	
betydelig ned i perioden 2008 til 2015. I stedet ser vi en økning i Hamar, Ringsaker og 
Elverum	. Vi ser at	 byene 	er vinnerne innen handel og service.	 	
Figur 	2-22	 Andel sysselsat	te 	i kundeintensiv	 handel og service 	i 2015: Til venstre.	 Endring 	
i antall sysselsatte i 	kundeintensiv	 handel og service 2008	-2015.	 Til høyre.

Elverum byområde Handelsanalyse 	 	
26	 	 	Vista Analyse	 	
2.2.1	 Utvikling i kunnskapsarbeidsplasser og offentlig virksomhet	 	
Utviklingen i antall kunnskapsbedrifter gir en illustrasjon på vekstpotensialet i en 
kommune. Elverum 	har en lav andel kunnskapsbedrifter og kommunen har også mistet 	
arbeidsplasser i kunnskapsbedriftene i perioden 2008 til 2016. Dette er en utfordring for 
kommunen. 	 	
Figur 	2-23	 Andel sysselsatte 	kunnskapsbedrifter	 i 2015. Til venstre. E	ndring i antall 	
sysselsatte i 	kunnskapsbedrifter	 2008	-2015.	 Til høyre.	 	
 	 	
Elverum har en betydelig andel sysselsatte i offent	lig forvaltning og antallet sysselsatte 	
har i tillegg økt i perioden 2008 til 2015. Å miste for eksempel sykehuset, kan være kritisk,	 	
Figur 	2-24	 Andel sysselsatte 	i offentlig forvaltning i 2015: Til venstre. 	Endring i antall 	
sysselsatte i 	offentlig forvaltning	 2008	-2015.	 Til høyre.

Vista Analyse 	 	 	27	 	
2.3	 Utvikling i demografi, kunnskapsnivå mv	 	
Vista 	Analyse 	benytter sin database 	KomStat med kommunestatistikk fo	r alle kommuner 	
i Norge som grunnlag i analysen av kommuners attraktivitet for næringsutvikling. 	Den 	
regionale interaksjon er relativt stor i de sentrale deler av Hedmark. Avstanden mellom 
Ringsaker, Hamer, Stange og Elverum er ikke større enn at en betyde	lig 	
arbeidsplassutveksling kan skje. Det gir en regional styrke og en stedlig attraktivitet både 
som bolig	- og arbeidsmarked. Denne situasjonen gjenspeiles også i befolknings	–	
utviklingen der det er de samme kommunene som har befolkningsvekst. Veksten er 
im	idlertid lavere enn snittet for landet og andelen eldre øker.	 	
Figur 	2-25	 Oversikt over antallet som bor og jobber, pendler ut og pendler inn i 	
kommunene i regionen, 2015	 	
 	
Figur 	2-26	 Befolkning	sutvikling i regionen, 2008	-2017

Elverum byområde Handelsanalyse 	 	
28	 	 	Vista Analyse	 	
Figur 	2-27	 Prosentv	is befolkningsendring, 2008	-2017	 	
 	
2.4	 Fritidsmarkedet 	 	
Antall private hytter er i sterk vekst og det er særlig Trysil som er relevant for Elverum 
handelssted. Med kortere vintre i Osloregionen og ny E6 til Hamar kan det forventes en 
betydelig økning i uttaket av gjestedøgn på de private hyttene. Det gir økt po	tensial for 	
varehandel og for et viktig marked for Elverum som handelssted. 	Det er stor konkurranse 	
med Trysil som har bygget ut et godt tilbud av varer og tjenester.	 	
Figur 	2-28	 Antall fritidsbygning	er, utvalg	te kommuner. 2008	-201	7

Vista Analyse 	 	 	29	 	
3.	 Hva mener 	handelsnæringen	?	 	
Det er gjennomført en telefonisk intervjuundersøkelse blant 	et mindre utvalg 	
handelsaktørene i Elverum.	 Resultatene av denne inngår i øvrig tekst, mens vi under har 	
trukket ut noen hovedproblemstillinger	. 	
Det er gjennomgående blant informantene i undersøkelsen at de næringsdrivende er 
bekymret for Elverums fremtid som handelssted. Flere informanter er bekymret for 
utviklingen i Storgata dersom ikke gårdeierne tar grep og renoverer. 	 	
Det er også et gjenno	mgående trekk at de næringsdrivende er bekymret for 	
konkurransen mot Hamar og Ringsaker. Flere mener at de ser en negativ utvikling etter 
siste års handelsetableringer i Hamar.	 	
Flere peker også på det store tilbudet som etter hvert er etablert i Trysil og 	som reduserer 	
handels	potensialet for Elverum til å 	trekke kjøpekraft fra turistene som skal til Trysil.	 	
De aktørene som holder til på Grindalsmoen er tilfreds	 med egen lokalisering,	 men de 	
er enige i at det vil være positivt med en fortetting og tydeligere	 eksponering mot 	
riksveien.	 	
Det knytter seg en viss bekymring til veksten på vestsiden av byen når 	Alternativ 2 for 	
overordna vegnett ikke ble realisert. De	 fleste 	informantene 	mener likevel at potensialet 	
er så mye større på vestsiden enn østsiden, at kom	munen kan ikke la den sjansen gå 	
fra seg. Sentrum er uansett ikke tilstrekkelig attraktivt for etableringer og da blir vestsiden 
et viktig alternativ	. 	
Flere uttrykker at det	 er nødvendig å ruste opp flere av 	sentrum	sgårdene. Aktørene i 	
sentrum ser positivt	 på at	 andelen service og tjenesteyting 	økes i	 sentrum	, men det 	
knytter seg en utfordring til at det er ulike åpningstider på butikk og servering. Servering 
åpner 	gjerne senere	 enn butikkene,	 og dermed får man ikke det yrende livet på fridager 	
som man ville gjort om alt var åpent. Noen handelsaktører har uttrykt bekymring for 
mat	lukt og mangel på samording med åpningstider som en trussel i sentrum.	 Flere av 	
aktørene i Storgata vurderer å flytt	e sin virksomhet.	 	
Flere av informantene peker på det positive i alle arrangementene i Elverum gjennom 
året, enten det er arrangement på torget eller på museene. All aktivitet er viktig.	 	
En annen gjenganger i intervjuene er mangel på dialog mellom næringsak	tører og 	
politikere samt treg saksbehandling. Det gir lav forutsigbarhet og 	svekket tillitt.

Elverum byområde Handelsanalyse 	 	
30	 	 	Vista Analyse	 	
4.	 Arealbruk og lokaliseringsmønster 	 	
I dette kapitlet ser vi mer i detalj på lokaliseringsmønsteret i sentrum og vi drøfter 
utfordringer og muligheter knyttet til 	situasjonen i Elverum.	 	
4.1.1	 Store enheter i randsonen og små i sentrum	 	
Når vi ser på lokalisering av arbeidsplasser etter 	arealbrukskategorier	 ser vi at det er en 	
tydelig	 todeling i Elverum. Elverum har noen store kompetansearbeidsplasser; 	
sykehuset, Høgskolen på Terningen, Terningmoen. I tillegg er det en rekke relativ små 
kompetansebedrifter og disse er i hovedsak 	konsentrert	 i sentrum. I sentrum ligger også 	
det store 	flertallet av de kundeintensive handelsbedriftene.	 	
Produksjonsbedrifter og arealkrevende handel er i hovedsak lokalisert vest for Glomma	, 	
mange produksjonsbedrifter, entreprenører o.l. ligger på Vestad og langs Industrigata, 
mens store handelskonsept er lo	kalisert på Grindalsmoen. 	 	
I grove trekk kan vi altså si at det arealkrevende næringslivet er lokalisert vest for 
Glomma, kundeintensiv handel og lite arealkrevende kunnskapsbe	drifter er lokalisert i 	
Leiret, mens det er en framvekst av kunnskapsbedrifter 	på Terningen Arena.	 	
Situasjonen er positiv. Den viser at det ikke er lokalisert kundeintensiv handel i feltene 
ved Grindalsmoen. Det skaper et godt utgangspunkt for videre arealbruk rundt handel. 	 	
Figur 	4-1 Bedrifter lokalisert etter arealbrukskategorier. Elverum 2016.

Vista Analyse 	 	 	31	 	
5.	 Handel i sentrum 	–	 utfordringer og muligheter	 	
5.1	 Varehandel og sentrum 	– noen trender 	 	
Varehandelen er underlagt egne statlige føringer gjennom kjøpesenterbestemmelsen. 
Når boligområder og 	store arbeidsplasser er lokalisert utenfor sentrum blir det mindre 	
praktisk å bruke sentrum. Det skaper utfordringer for handel i sentrum. Daglig sirkulasjon 
av mennesker avtar og sentrum utarmes. Varehandelen er også inne i en 
transformasjonsprosess der s	tadig større butikkenheter kommer inn i markedet og de 	
gamle butikkformatene som vi for eksempel ser i Storgata har vist seg vanskelig å 
opprettholde i konkurranse med kjøpesentrene. Samtidig øker netthandelen og bidrar til 
økt konkurranse på pris. Det pre	sser omsetningen i gatehandelen ned og big	-boxene 	
presses 	fram. Big	-boxene er normalt billige bygg på billige tomter og de kan dermed tilby 	
billige varer og konkurrere med nettprisene. Vi ser også en økende tendens til butikker 
med kombinasjon av administr	asjon, lager, salg og nettdistribusjon. 	Dette gir en utvikling 	
mot en 	 tredeling av handelskonsepter; 	 	
o 	Småbutikker i smale lameller. Dette ser vi i 	Storgata 	 	
o 	Big	-boxes med butikke	r på fra 2	-3000 kvadratmeter og mer. Separate bokser 	
som	 ofte lokalisert på s	entrumseksterne tomter lett tilgjengelig med bil. 	Dette ser 	
vi på 	Grindalsmoen	 	
o 	Mellomstore formater 	– butikker fra 1000 til 3000 kvadratmeter 	– som er uegnet 	
i gateplan men som kommer inn i kjøpesentrene/bydelssentre. Disse havner 
også ofte utenfor sentru	m. Lokaliseringen av disse er uavklart i Elverum.	 	
Statistikken viser at de arealkrevende varekategoriene har økt omsetning, på bekostning 
av omsetning av utvalgsvarer. Videre ser vi en dreining i forbruket fra kjøp av varer til 
kjøp av tjenester.	 Problemst	illingen en kommune står overfor er hvordan dette 	påvirker 	
bruken av sentrum, bydelssentrene, kjøpesentrene, b	ig-box	-handelen og netthandelen.	 	
5.1.1	 Hva påvirker handelstilbudet og kundeadferden?	 	
Strukturen	 	i 	vare	handelen 	er vesentlig endret i løpet av det sist	e tiåret	. 	
Håndverksbedrifter, varehandel, småindustri, storindustri, skoler, administrasjon og 
boliger er trukket ut av sentrum. På 1990	-tallet forsvant handelen ut av byen omtrent på 	
samme tid som forbruket av varer økte betraktelig. Senere har økningen 	i prisgunstige 	
alternativer trukket enda mer handel ut av sentrum. De 	første store	 kjøpesentrene ble 	
opprinnelig etablert 	i sentrale veikryss	 med kort avstand til store befolkningsomland; 	
gjerne med en rekkevidde til flere byer og tettsteder. Hensikten 	var	 å rekke over store 	
kundeomland, slik at omsetningen kunne maksimeres og dermed prisene minimeres. 
Utvikling av boligområder i randsonen til byer og tettsteder trakk også handelstilbudet 	ut 	
av sentrum og tettere på bolig	områdene. Som følge av denne utvikli	ngen kom 	
kjøpesenterstoppen (rikspolitisk bestemmelse for etablering av kjøpesentre) som en 
viktig rammebetingelse i arealplanleggingen.	 	
Tid/avstand, utvalg og pris er sentrale kriterier for valg av handelssted	. Disse påvirkes 	
av flere faktorer som kan var	iere mellom hver handletur. De kan være attraktivitet, kultur, 	
arrangement osv. Ulike vareslag dekker ulike behov enten det er 	hverdagsbehov og 	
sjeldenkjøpsvarer	. 	Disse påvirkes ulikt av 	tid/avstand, utvalg og pris	. For 	
sjeldenkjøpsvarer vil pris være vikt	ig faktor, mens for hverdagsbehov	, utvalgsvarer	, vil 	
utvalg være 	en 	viktig faktor. For dagligvarer vil tid og pris avgjøre valg av handelssted. 	
Men dette er i	kke	 statisk	e faktor	er. I en drøfting av handel bør vektingen av de ulike

Elverum byområde Handelsanalyse 	 	
32	 	 	Vista Analyse	 	
påvirkningsfaktorene kopl	es opp mot andre praktiske gjøremål, spesielle tilbud, sosiale 	
faktorer og ulike handlebehov og handlehierarki	. 	
Figur 	5-1 Faktorer som påvirker handleatferd	 	
 	
Figur 	5-2 Ulike kategorier handelstilbud	 	
 	
Figur 	5-3 Ulike handelskategorier. 	 	
 	
De planmessige utfordringene ligger i å tilpasse arealplanleggingen slik at de ulike 
tilbudskategoriene blir optimalt lokalisert og samtidig slik at kundens adferd kan styres i 
riktig retning. 	 	
Bransjesenter	
PRIS	
Supersenter
BEKVEMME	-	LIGHET	
BysenterUTVALG	Nærsenter
NÆRHET

Vista Analyse 	 	 	33	 	
5.1.2	 Bransjeendringer og forbruksendringer	 	
Det pågår store bransjee	ndringer og fo	rbruksendringer. Økt netthandel og	 stadig flere 	
vareslag i store nye konsepter som etableres i billige bygg	 er de største utfordringene 	
sammen med lokalisering av boliger og arbeidsplasser rundt byer og tettsteder	. I dette 	
avsnittet trekker v	i opp de nye utviklingstrendene som gir planfaglige utfordringer.	 	
Endring i vareslag hos de store reduserer omsetning for de små	 	
Små endringer innen konseptet plasskrevende 	varer 	kan gi store utslag på 	
sentrumshandel. For eksempel tilbyr trelasthan	dlere te	kstil	- og interiørvarer	 og 	
plantesentre	 tilbyr dyrefór. 	Ettersom 	trelasthandlere og plante	sentre kan etableres 	på 	
billige tomter i billige bygg, vil de 	få et konkurransefortrinn fremfor tekstilfor	retninger og 	
dyrebutikker som 	 er lokalisert i dyre lokaler 	(for eksempel i kjøpesentre). Sistnevnte vil 	
derfor møte økende konkurranse når den plasskrevende virksomheten justerer kurs og 
tilbyr deres varer. 	 	
Økt netthandel gir økt prispress	 	
Netthandel bidrar til en stadig sterkere 	konkurranse på pris. Netthandel	 øker prispresset 	
fordi kunden enkelt søker den tilbyderen som har lavest pris. 	Og de forretningene som 	
kan lokaliseres i et lager på en billig tomt utenfor sentrale strøk, får et økonomisk fortrinn. 
Økt prispress gjør det enda vanskeligere å operere med til	bud i dyre lokaler. Det bidrar 	
også til økt press på sentrumshandel der arealprisene er høye.	 	
Økt grensehandel	 	
Statistisk Sentralbyrå	 har analysert grensehandelen og tall for 2014 viser at 	
grensehandelen økte med 7 prosent sammenliknet med året før. Nordmenn handlet for 
14,1 milliarder kroner på dagsturer til utlandet, noe som er en økning på 900 millioner 
kroner fra året før 	(SSB, 2015)	. Svekket krone kan bidra til å snu dette.	 	
Forbruksendringer fra varer mot tjenester	 	
Vi ser endringer i forbruket mot kjøp av tjenester på bekostning av varekjøp. Mange 
kjøpesenteraktører er allerede i gang med å 	 endre	 innho	ldet fra varer 	over 	til tjenester. 	
Mens planbestemmelsene omhandler handel av varer og ikke handel av tjenester, 	gir 	
dette	 en 	mangelfull koordinering mellom	 mell	om byutvikling og planbestemmelser. 	
Forbruket av varer og tjenester henger nøye sammen og kunne	 vært underlagt samme 	
planbestemmelser. Forskjellen er imidlertid at mens varer må fraktes hjem til stedet der 
forbruket skjer, vil tjeneste ofte konsumeres på salgsstedet. Det gjør nettopp sentrum til 
en attraktivt lokalisering for tilbud av varer og tje	nester. Man behøver ikke bære tjenesten 	
hjem. 	 	
Flere kvinner i arbeid 	– færre i byrommet på formiddagen	 	
Med økt andel kvinner i arbeid, vil handelen forflytte seg til ettermiddagen. Hverdagene 
preges av knapphet på tid og handelen skjer ofte som ”bulk”hand	el, der en familie 	
handler for hele uka når de først handler. Knapphet på tid bidrar også til å forflytte bybruk 
til helger og kvelder. Det er derfor viktig å utvide åpningstider mot kveldene og kombinere 
tilbudet med tilbud av varer og tjenester.	 	
Økt diff	erensiering innen enkelt	e bransjer	 	
Det skjer endringer internt innen ulike bransjer. Under har vi eksemplifisert noen bransjer 
som er i sterk endring.	 	
Innen 	møbelvarehus	-kjeder	 skjer det endringer. Tre hovedtrekk skiller seg ut:

Elverum byområde Handelsanalyse 	 	
34	 	 	Vista Analyse	 	
• 	Noen har show	-rooms i sentr	um med varehenting på byeksterne lager	 	
• 	Noen har rene møbelkonsepter uten småvarer	 	
• 	Noe utvikler seg i retning av bredt vareutvalg (småvarer, jernvarer mv)	 	
Innen	 sportsbransjen	 skjer det også endringer:	 	
• 	Noen konsepter omfatter mega	-stores med prisgunstige va	rer og stort utvalg 	
som presser prisene ned	 blant annet på grunn av store innkjøp utenfor landets 	
grenser (altså utenom importører).	 	
• 	Økende antall nettleverandører 	– innenlands og utenlands.	 	
• 	De tradisjonelle sportsforretningene som har ligget i sentrum og 	i kjøpesentre 	
merker økt press på pris og stadig flere av disse legges ned.	 	
• 	Noen konsepter ser ut til 	å spesialisere seg og tilbyr en blanding av spesialvarer 	
og tjenester. Eksempler: Jakt; spesialforretning innen våpen, ammunisjon	, 	
herunder skytekurs og t	rening	 mv. Langrenn; personlig oppmålt utstyr, teknikk	-	
kurs, treningskvelder og arrangement 	– for eksempel felles reise og service til 	
turrenn. Padling; uttesting og tilpasning av utstyr, teknikk	-kurs og fellesturer. 	
Fiske; spesialutstyr flue/agn osv, ut	leie, kurs og tilrettelegging for fisketurer. 	
Sykkel; testing av utstyr, veiledning og tilpasning av utstyr, felles reise og service 
til sykkelritt, treningskvelder mv.	 	
• 	De store aktørene tar store markedsandeler og de tar samtidig også nisjevarer 
fra annen	 faghandel. Salg av fór tas i dag 	inn i sportsbutikker av typen 	
megastores.	 	
Innen 	trelasthandelen	 skjer det økt differensiering	 	
• 	Med et bredere tilbud innen interiør og utstyr, kan trelastbutikkene tilby et større 
utvalg innen hus og hjem med trelast, farge	handel, interiør, båtut	styr osv. 	 	
• 	Vi ser eksempler på trelastlevererandører som leverer prisgunstige alternativer 
ved å øke sine tilbud innen sektorene VVS, motordrevet hageredskap og 
landbruk. 	 	
• 	Noen konsepter har også utviklet store distribusjonssystemer 	som gjør at de 	
leverer varer over store geografiske områder	 og som netthandel. 	 	
De virkemidlene (areal)planleggere har til rådighet fanger ikke opp alle markedsstyrte 
trender og utviklingsmønstre og virkemidlene er derfor ikke alltid tilstrekkelig til å st	yre 	
utviklingen. Det gjør planarbeidet utfordrende.	 	
5.2	 Handel i 	Elverum 	sentrum 	- et stykke vei å gå	 	
Handelen i sentrum har to knutepunkt i hver ende av Storgata der de to kjøpesentrene 
er lokalisert. Langs aksen mellom disse er det relativt mange tomme lokal	er mot gateplan 	
i tillegg til at en rekke tjenester som ikke skaper liv i gateplan er lokalisert her.	 	
Amfi	-senteret har gjort lite med uteområdet foran senteret og kjøpesenteret mangler 	
kontakt med byen og sentrum. Dersom senteret skal utvide bør det rette	s fokus mot 	
utvikling av en mer utadrettet virksomhet og torget foran senteret bør ikke være

Vista Analyse 	 	 	35	 	
parkeringsplass. Kremmertorget har en bedre tilrettelegging mot Storgata, men mangler 
også utadrettet virksomhet og senteret har ingen kontakt med byen. ( 	Figur 	5-4.) 	
Figur 	5-4 Kjøpesentrene i hver ende av Storgata. Amfi til venstre. Kremmertorget til høyre.	 
 	
5.2.1	 Ingen fasader skal 	stenges med gardin eller gråpapir	 	
Langs Storgata er en stor andel av bygningene bygget i en periode som har vist seg 
vanskelig å innpasse til dagens behov. Dette er en situasjon vi ser i mange norske byer. 
Under har vi vist eksempler på tilsvarende utfordr	inger i Drammen/Strømsø, Moss og 	
Førde. Men dette gjelder for veldig mange byer og bysentrums hovedgater. 
Bygningsmasse fra etterkrigstid og fram mot 70	-tallet er dårlig egnet for virksomhet i 	
strøksgater. Men attraktive bygg er fulle av virksomhet, er det	 motsatte tilfelle for bygg 	
som ikke er attraktive.	 De første eksemplene under viser hvor lett det er å få aktivitet i 	
hyggelige bygg, mens det motsatte er tilfelle for bygg som fremstår som lite attraktive.	 	
(Vista Analyse c, 2014)	 og 	(Vista Analyse b, 2014)	 	
Figur 	5-5 Eksempler på attraktive bygg	 (Elverum	 (øverst)	, Førde og	 Ørnes)

Elverum byområde Handelsanalyse 	 	
36	 	 	Vista Analyse	 	
Kilde Vista Analyse	 	
Figur 	5-6 Eksempler på virksomhet som skaper dødrom i gateplan. Elverum sentrum	 
 
 	
Kilde Vista Analyse	 	
Figur 	5-7 Eksempler fra andre byer med tilsvarende situasjon; uegnet bygningsmasse	 	
(Strømsø, 	Moss, 	Førde)	 	
 	
 	
Kilde Vista Analyse

Vista Analyse 	 	 	37	 	
Å rette opp fasaser 	med lokaler 	som har feil volum (for store), er utfordrende. Og det 	
skaper ingen god atmosfære i sentrum.	 Spørsmålet er hva som kan gjøres med slike 	
lokaler. Uansett status bør det være mulig å sette noe annet i vinduene enn gardiner og 
gråpapir. Et besøk i en fransk by ga et eksempel på ett tiltak. Tomme vinduer kan fylles 
med postere som forteller om byens 	historie, en barnehage eller skoles aktiviteter eller 	
annet innhold som kan skape interesse og en bedre fasade.	 	
Figur 	5-8 Et eksempel fra tomme lokaler i bysentrum fra en by i Frankrike	 	
 	
Kilde Vista Analyse	 	
5.2.2	 Aldri bank, forsikring eller eiendomsmekling på hjørnet	 	
En annen 	utfordring er hva man plasserer på hjørnet. På hjørnet bør det være 	
publikumsrettet virksomhet og aller helst kafé eller kaffebar. Slike tilbud sprer seg ofte ut 
i gateplan og skaper friksjon 	og aktivitet. Det igjen skaper omsetning i de øvrige byggene. 	
Eierne av forretningslokalene i Asker sentrum velger å motstå fristelsen å gi godt 
betalende aktører som eiendomsmeglere og banker leiekontrakter på hjørnene selv om 
det gir best husleie. I sted	et legger de mindre betalingsdyktige aktører som 	
serveringssteder hit. Det gir mer besøk og høyere aktivitet i hele gata. Slik politikk er 
selvfølgelig vanskelig i sentrum der det er mange gårdeiere.	 	
Figur 	5-9 Eksempler på virksomhe	t som ikke skal ligge på hjørnet	. Elverum	 	
 	
Kilde Vista Analyse

Elverum byområde Handelsanalyse 	 	
38	 	 	Vista Analyse	 	
Figur 	5-10	 Eksempel på virksomhet som bør ligge på gatehjørner. 	 	
 	
Kilde 	www.Google.com	 	
5.3	 Modernisering av fasader/ 	bebyggelse i Storgata	 	
Kartet som visert lokalisering av handelsbedrifter viser en konsentrasjon av 
publikumsintensiv handel i sentrum. Hovedtyngden ligger i de to kjøpesentrene i hver 
ende av sentrum. Mellom disse ligger Storgata. Bebyggelsen langs 	Storgat	a kan virke 	
litt sliten og forretningene ikke så attraktive som en kunne håpe med den sentrale 
beliggenheten. 	Fasadene er mørke under tunge baldakiner, og utstillingsvinduer og 	
inngangspartier er gjemt under de lave takene.	 	
Når både baldakiner og trær danner et lavt tak over fortauet kan det fort virke mørkt og 
trangt for kundene i tillegg til at takhøyden blir for lav. Det kan derfor være riktig å fjerne 
overbyggetne og åpne fronten med høyere glassvinduer. Moderne ventilasj	onssystem 	
bidrar ofte til lavere takhøyde, men det er mulig å trekke ventilasjon inn fra bakkant. Høy 
takhøyde er viktig for at butikklokalene skal fremstå som attraktive. Ny skilting og bedre 
utemøbler kan også bidra positivt i gateplan.	 	
Figur 	5-11	 Eksempler på overbygg som stenger lys ute og gir lav attraktivitet. Elverum	 	
 	
Kilde Vista Analyse	 	
Baldakinene 	gjør gata trang, og forretningene er gjemt i mørke. Fjernes baldakinene får 	
en et bredere gateløp og me	r innbydende fasader. Som fotgjenger ser en hele fasaden 	
og himmelen, og sola slipper oftere til.	 Hvis baldakinene fjernes er det også mye større 	
mulighet til å bruke fasaden til positiv profilering av butikken bak fasaden. Større 
vindusflater, belysning a	v fasader, utnyttelse av liv og veksling mellom ulike bygninger 	
gir gode muligheter.

Vista Analyse 	 	 	39	 	
5.3.1	 Positive grep fra kommunen	 	
Elverum kommune bidrar med parker, miljøgate og god tilrettelegging. Dette er svært 
viktige grep	, men tiltak i offentlig regi bø	r skje i nær dia	log og samarbeid med lokale 	
grunneiere og drivere. De to kjøpesenteraktørene bør bidra mer enn de gjør i dag for å 
skape liv i gateplan og attraktive torg utenfor kjøpesenteret.	 	
Figur 	5-12	 Hyggelig med beplanting, blomster og lek. Elverum	 	
 
 
 	
Kilde Vista Analyse	 	
5.4	 Boligutbygging gir kunder	 	
Utvikling av sentrum kan ikke skje uten en økning i antall boliger og kontorarbeidsplasser 
i Storgata og tilliggende områder. Sentrum må fortettes og det	 er potensial for innfill og 	
utskifting av bygningsmasse. Deler av dagens bygningsmasse er lite funksjonell og gir 
også lav inntjening.

Elverum byområde Handelsanalyse 	 	
40	 	 	Vista Analyse	 	
Elvebredden har et potensial. Mange norske byer bygger sentrum ut mot elvebredd og 
elvepromenader. Eksempler på byer so	m retter seg mot elva er Drammen, 	
Lillestrøm/Strømmen, Sandefjord, Fredrikstad, Tønsberg, Ørnes, Bodø m fl. Dette bør 
også kunne skje i Elverum. Under har vi satt opp noen eksempler på fortettingspotensial 
mot elva.	 	
Figur 	5-13	 Eksempler på fortettingspotensial i sentrum med tilretteleggelse mot elva.

Vista Analyse 	 	 	41	 	
6.	 Sentrumsekstern handel	 	
I dette kapitlet trekker vi opp utfordringer og muligheter for den sentrumseksterne 
handelen.	 	
6.1	 Økt krav til t	ilgjengelighet, synlighet og a	ttraktivitet	 	
Mange bedrifter søker lokalisering langs veg og det er til dels stort påtrykk fra 
handelsaktører som søker etablering på tomter langs hovedveinettet. Dels vil lokalisering 
langs hovedveinettet forenkle transporten for kundene, dels gir det go	d eksponering for 	
bedriften og dels vil tilbudet ha en bedre tilgjengelighet enn konkurrentene slik at det 
oppnås en kommersiell fordel.De senere år har vi sett en økende interesse for at særlig 
plasskrevende varehandelsbedrifter søker lokalisering med eks	ponering mot vei. Coop 	
OBS og Coop Bygg på Rudshøgda er eksempler. IKEA har alltid søkt lokalisering ved 	- 	
og eksponering mot 	- vei og Rema søker seg stadig oftere mot hovedveinettet	 slik vi ser 	
på Grindalsmoen	. De store logoene vi ser langs veiene illust	rerer motivet for 	
synliggjøring. Desto flere ganger en kunde ser en logo, desto mer øker kunnskapen 
(hukommelsen) over at dette tilbudet finnes og det finnes på denne lokaliteten.	 	
Med en stadig utflytting av hovedveinettet fra byenes sentrumskjerne over ti	d, har vi sett 	
virksomhete	r flytter etter. Eksempler på en slik utvikling har vi sett	, ikke bare i E	lverum, 	
men også	 i Oslo/Alna, Hønefoss, Drammen, Moss, Sandefjord, Lillehammer, Hamar og 	
Ringsaker for å nevne noen. Men økt utflytting skaper samtidig økt 	spredning mellom 	
tilbudene. En slik utvikling er negativt for kundene som foretrekker samlokalisering av 
likeartete tilbud (klynger).	 	
I mindre tettsteder der veinettet fortsatt går gjennom sentrum, finner vi ofte miljøgater og 
en forretninger spredt langs 	hovedveien over kilometerlange strekninger (for eksempel 	
Beitostølen, Hemsedal, Lom og Ringebu). Slik spredning stimulerer bilbruk og reduserer 
sentrums kvalitet.	 	
6.1.1	 Virksomheters lokaliseringspreferanser	 	
Profilering fra vei er svært viktig for næringslivet. 	Vista Analyse gjennomførte i 2013 en 	
analyse for Plansamarbeidet Oslo	-Akershus 	(Vista Analyse , 2013)	 der vi intervjuet et 	
utvalg bedrifter i Akershus fylke ut fra kriterier knyttet til lokaliseringspreferanser for 
arealkrevende	 virksomheter. Vi intervjuet virksomheter som har lokalisert seg langs 	
hovedveinettet for å avdekke motiver for lokalisering. Resultatene viste at arealmessig 
“fleksibilitet og langsiktighet” var viktigst. Nest viktigst var beliggenhet “ved hovedvei”. 
Se 	Figur 	6-1. Eksponeringsmuligheter kom ut som mindre viktig for disse bedriftene. 	
Resultatene viser at nærhet til vei og god tilgjengelighet for bil er viktig for de be	driftene 	
som lokaliserer seg langs hovedveinettet, men like viktig er den arealmessige 
fleksibiliteten som gjenspeiles av prisgunstig areal. Med økt tetthet (arealknapphet) vil 
prisene stige og bedriftene vil se seg om etter andre lokaliteter.

Elverum byområde Handelsanalyse 	 	
42	 	 	Vista Analyse	 	
Figur 	6-1 Grad av betydning av ulike lokaliseringspreferanser. 5=svært stor betydning. 1= 	
svært liten betydning. Snitt.	 	
 	
Kilde Vista Analyse	 	
 
Figur 	6-2 Eksempler på handelsvirksomheter som søker lokalisering og synlighet fra 	
hovedveinettet i Elverum.	 	
 	
Kilde Vista Analyse	 	
I tabellen under har vi sammenfattet ulike lokaliseringskriterier etter bransje/næring i 
Akershus 	(Vista Anal	yse , 2013)	. Vi fant ulike resultater for ulike kategorier næringsliv. I 	
en skala på positivt, negativt og ingen betydning, var det ulike lokaliseringspreferanser 
for ulike næringer. Bransjer samlokaliserer seg ofte i samme områder, ofte i 
klyngedanne	lser. Dette ser vi også i 	Elverum	 der 	en rekke handelsvirksomheter	 er 	
lokalisert langsette	 Rv3	.

Vista Analyse 	 	 	43	 	
Tabell 	6-1 	Oppsummert om p	referanser som påvirker lokalisering i ulike 	
næringskategorier	. 	
 	
Kilde Vista Analyse	 	
6.2	 Fortetting av arealkrevende handel på Grindalsmoen	 	
På Grindalsmoen og Nordmo er det regulert store arealer til næringsutvikling, og vi ser 
tendenser til klynger av arealkrevende handelskonsept. Det er et stort potensial for 
videreutvikling av dette i områd	et, og en bør søke å samordne bebyggelsen slik at en 	
legger til rette for samlokalisering. Med utbyggingen av den planlagte nye innfarten fra 
rv. 3 mot sentrum ligger det svært godt til rette for en fortetting langs denne nye vegen. 
Dette vil også gi en g	od profilering av bedriftene mot vegen.	 Parkeringsareal bør i en 	
fortettingsstrategi samlokaliseres slik at flere bedrifter benytter felles parkeringsareal. 
Adkomst og parkering bør legges til "baksiden" av bebyggelse.	 	
Figur 	6-3 Prinsippskisse som viser fortetting/ høy utnyttelse ut mot hovedvegen. Nordmo 	
- Grindalsmoen	 	
 	
Kilde Rambøll

Elverum byområde Handelsanalyse 	 	
44	 	 	Vista Analyse	 	
6.3	 Forbedret tilgjengelighet på Grindalsmoen 	 	
Vegnettet på Grindalsmoen er ikke "ferdig". For en del av bedriftene kan 	avstanden fra 	
hovedveg og inn i området virke lang og lite oversiktlig. Reguleringsplanen legger opp til 
en betydelig utvikling av vegnettet og dermed en bedring av tilgjengeligheten. For å gjøre 
området attraktivt og enklere å utvikle	, er det viktig at de	 nye adkomstene til området 	
opparbeides samtidig som det nye hovedvegsystemet blir bygd. En forbedring skjer med 
byggingen av den nye adkomsten allerede nå. Utviklingen av vegnettet bør ses i 
sammenheng med en fortetting i området, og god utnyttelse av ny	e tomter etter hvert 	
som området utvides vestover. Figuren under viser vegnettet og skissert tomteutnyttelse 
med godt profilerte fasader ut mot rv. 25. Parkering skjer mellom internvegen og 
bebyggelsen.	 	
Med en god utnyttelse av hele området vil Grindalsm	oen ha potensiale for å ivareta 	
veksten i det arealkrevende næringslivet i Elverum i mange år framover.	 	
Målet bør være å trekke handelsparken helt ut mot krysset for ny Rv3 slik at 
gjennomreisende kunder får øyekontakt med tilbudet i Elverum. Vi ser av statistikken at 
det er for disse vareslagene Elverum har en handelsmessig posisjon. 	Og denne bør 	
styrkes. M	en det bør ikke tilrettelegges for etablering av virksomhet langs ny 	Rv 3	. Desto 	
bedre og desto mer variert tilbud som er samlokalisert langs 	Rv 3/25,	 desto større 	
handelsmessig attraktivitet. Ved en utflytting/utflyting vil de øvrige forretningene få et 
dårligere utgangspunkt.	 	
Figur 	6-4 Planlagt vegnett på Grindalsmoen og forslag til høy arealutnyttelse ut mot rv. 25	 
 	
Kilde Rambøll	 	
6.4	 Virkemidler	 	
Vi mener det er viktig 	at 	å ha som ambisjon at det kun skal være a	realkrevende 	
virksomheter	 med tilbud av sjeldenkjøpsvarer 	som kan	 lokaliseres	 sentrumseksternt. 	
Motsatt bør butikker	 som har høy besøksfrekvens ligge i sentrum	. Utfordringen er 	
imidlertid at arealkrevende forretninger er vanskelig å definere. Stadig flere	 forretninger 	
selger både plass	krevende varer og småvarer. G	rensegangen mellom 	disse	 to 	
kategoriene er utfordrende. I stedet for å bruke begrepsdefinisjoner, anbefaler vi i stedet

Vista Analyse 	 	 	45	 	
å benytte Gre	nlandsmodellen med minimums	- og maksimumsnorm på arealstørrelse i 	
kombinasjon med en maksimumsnorm på parkering. 	Men dette forutsetter at det 	
arbeides med å frigi areal i sentrum til 	etablering av nybygg slik at aktører som gjerne vil 	
til Grindalsmoen kan 	finne tomt i sentrum.	 	
Grenlandsmodellen	. 	 Det er mulig å benytte Grenlandsmodellen 	som stiller krav om 	
minimum arealstørrelse i områder utenfor sentrum i stedet for å definere vareslag	 	
(https://lovdata.no/dokument/OV/forskrift/2014	-06	-17	-1961)	. 	Denne	 modellen	 styrkes	 	
med normer for parkering. 	Grenlandsmodellen er planbestemmelser og retningslinjer for 	
handel og tjenesteyting gjeldende for Skien, Porsgrunn, Siljan og Bamble kommuner.	 	
Som hovedprinsipp omfatter planbestemmelsene 	i Grenland 	handel etter 	areal	 og ikke 	
etter vareslag. For ett område er minste tillatte bruksareal 1 500m	2 per butikkenhet, 	 for 	
et anne	t er minste tillatte bruksareal	 3 000m	2 og for andre områder er minste til	latte 	
enhetsstørrelse 1 000m	2. Prinsippene skiller seg fra andre regionale planer ved å ikke 	
differensiere på vareslag men på bruksareal. I tillegg gjelder ulike bestemmelser for 
avstand til kollektivtransport.	 	
Arealnormen	. V	ed å benytte Gre	nlandsmodellen 	vil Grindalsmoen (inkl Nordmo) kunne 	
regule	res for butikker med et min	imum	 forretnings	areal	. Vi foreslår 	minimum	snormen lik	 	
1 8	00m	2 per butikk	enhet	. Møbler, elektro, motorkj	øretøy og rekvisita, byggevarer og	 	
planter egner seg godt i dette området sammen med butikker med bredt vareutvalg innen 
samme kategorier. 	På Vestad og Prestmyrbakken bør 	maksimum	snormen ligge på	 	
500m	2. For sentrum gjelder ingen arealbegrensninger, men det skal være krav om at alle 	
forretn	inger med storformat skal ha vindusutstillinger som gir attraktivitet i gateplan.	 	
Alle etableringer over 3 000m	2 skal konsekvensutredes med egne handelsanalyser.	 	
Parkeringsnormen	. For å stimulere til økt handelsetablering i sentrum anbefaler vi en 	
maksimum	snorm på 	 2 p	-plasser 	per 100 m	2 i sentrum	 mot 1 p	-plass på Grindalsmoen. 	
Her blir det viktig å ta i betraktning at antallet p	-plasser må relateres til det totale 	
forretningsarealet i sentrum, slik at ikke kjøpesentrene blir leverandører av 
parkeringsplass	er til sentrum uten at det er tatt med i vurderinger av behovet. Det kan 	
være positivt at tilreisende parkerer bilen i kjøpesenteret og samtidig benytter tilbudene 
andre steder i sentrum mens bilen står i kjøpesenteret. 	Dette må det tas høyde for.	 	
Det er 	ønskelig	 å opprettholde handel i sentrum for å sikre vitalitet i bygatene. 	Fordi 	
butikkformatene	 på generell basis	 er i vekst, 	bør	 det tilrettelegges areal for handel i 	ulike	 	
formater i sentrum.	 Vi anbefaler at det tilrettelegges areal for dette formålet 	ve	d torget. 	
Her 	er det areal med bygninger som kan rives så sant de ikke har verneverdi	1. På denne 	
måten kan sentrum bli attraktivt for forretninger som ofte ser mot områder som 
Grindalsmoen slik som for eksempel	 sport, vinmonopol eller 	forretninger med bred	t 	
vareutvalg 	med 	bransjer som 	klær, sko og dagligvarer	. 	
Dagligvareforretninger	 bør ligge i 	sentrum, i 	kjøpesentrene og i bydelssentrene	 	
/boligområdene.	 I Figur 	6-6 har vi skissert noen m	ulige utviklingsretninger. F	orslaget er 	
kun en skisse og eksempelvis ikke avklart mht vernestatus. Torget har imidlertid en stor 
verdi og høy vitalitet i dag, slik at en	 videreutvikling i dette området 	vil være positivt. 	 	
Store deler av sentrum er i forvitring og dette hemmer utvikling av Storgata. Det kan 
derfor være en strategi å i stedet regulere tomter rundt torget som lettere kan frigis til 
 	 	 	
1 Vi har ikke vurdert verneverdiene slik at 	forslagene kun er eksempler

Elverum byområde Handelsanalyse 	 	
46	 	 	Vista Analyse	 	
oppføring av nye bygg. Der	som dette ikke lar seg gjøre, vil ikke sentrum kunne ta imot 	
de nye store butikkformatene. Det vil svekke Elverum som handelssted.	 	
En viktig målsetting med utvikling rundt torget er 	at det gir 	 gir god synlighet 	fra 	
Trysilveien	 og 	derved kunne trekke gjenn	omreisende til sentrum.	 	
Figur 	6-5 Torgo	mrådet har høy attraktivitet i dag og dette kan videreutvikles.	 	
 	
Tjenestetyting bør normalt søkes lokalisert i sentrum, men det er nødvendig å utvise 
skjønn avhengig av 	hvilket innhold det er snakk om.	 	
Figur 	6-6 Forslag til areal som kan transformeres til butikkformat i mellomstore formater.	 	
Verneverdier er ikke vurdert.	 	
 	
Kilde Rambøll

Vista Analyse 	 	 	47	 	
7.	 Gjennomreisende 	eller hyttegjester?	 	
I dette kapitlet har vi trukket fram noen resultater fra en analyse Vista Analyse og 
Rambøll gjenno	mførte for noen år siden i Otta for å illustrere utfordringene med å 	
tiltrekke seg gjennomreisende kunder og samtidig illustrere mulighetene knyttet til 
hytte	turister.	 	
7.1	 Høy	 besøksfrekvens og meromsetning i turistsesongen	 	
I økende grad vil tilgjengelighet og synlighet fra vei reduseres og stadig flere byer og 
tettsteder vil ligge utenfor hovedveinettet. Men vi har lite empiri på hvilken betydning 
dette har på 	omsetning i varehandelen. Vista Analyse gjennomførte i 2011 en analyse 	
av virkninger for handelsnæringen på Otta, Sel kommune, av ny E6 forbi Otta	 (Vista 	
Analyse , 2011)	. Analysen ble gjennomført som en intervjuundersøkelse i O	tta i 	
fellesferien med 576 personlige intervjuer blant et tilfeldige´ utvalg forbipasserende på 
ulike plasser i sentrum (kjøpesentre, bensinstasjon, sentrum). Enkelte butikker og kafeer 
lokalisert utenfor disse punktene deltok i undersøkelsen ved selv å de	le ut skjemaene. 	
Disse intervjuene ble supplert av telefoniske intervjuer med butikkeiere i Otta. 
Undersøkelsen ble konsentrert om tre kategorier handlende; fastboende, hyttegjester og 
gjennomreisende.	 	
Figur 	7-1 Informanter etter kategori. I prosent. Markedsundersøkelse 	Otta 	sommer 2011. 	 	
 	
Kilde Vista Analyse.	 	
Otta har en betydelig omsetningstopp i varehandelen i juli/august og byen har samtidig 
en stor gjennomfart av turister i ferier. I motsetning til 	Lillehammer, har Otta et mindre 	
variert butikktilbud, men avstanden til neste by/handelssted er lang, slik at Otta har 
mange besøk gjennom ferieperioden.	 	
De gjennomreisende som stopper på Otta har i det alt vesentlige planlagt sin stopp i Otta 
i forkant. K	un 13 prosent av informantene var i kategorien tilfeldig stopp. Blant de 	
gjennomreisende 	fant 	vi at de som har planlagt stopp 	i Otta, også har de største 	
innkjøpene	 i forhold til de med tilfeldig stopp	. 65 prosent 	av de gjennomreisende 	med 	
tilfeldig stopp 	skulle på bensinstasjon og bare mellom 18 og 25 prosent hadde andre 	
formål. 	Desto mer de 	gjennomreisende 	handler for, desto flere aktiviteter har de utført 	
på Otta; 	bensin, 	dagligvarer, kafe mv.	 Blant de som handlet for under 300 kroner, 	
utgjorde de med ti	lfeldig stopp den største gruppen. Blant de som handlet for over 1000

Elverum byområde Handelsanalyse 	 	
48	 	 	Vista Analyse	 	
kr utgjorde de med tilfeldig stopp kun 8 prosent. De som har tilfeldig stopp i Otta utgjør 
med andre ord den minste gruppen og den minst interessante gruppen kommersielt sett.	 	
De som ha	ndlet mest var hyttegjester med hytte i nærheten. Det var en entydig 	
sammenheng mellom handlevolum på handleturer i Otta og oppholdstid og persondøgn 
på hytta. Hyttegjester handler generelt for store beløp hver gang de handler og de 
handler i store volum f	ordelt på et bredt utvalg varer. 	 	
De gjennomreisende med planlagte stopp representerer den største kundegruppen 
utenom de fastboende. De utgjør et stort volum selv om de handlet langt mindre enn 
andre kundegrupper. 	Resultatene viser at de gjennomreisende p	lanlegger sitt stopp på 	
Otta i god tid før de kommer til Otta. De fleste forbipasserende stoppet på Statoil, mens 
de som handler for de største beløpene, bruker også flere andre handlesteder i Otta. De 
gjennomreisende er flere i antall enn hyttegjestene, m	en de handler for små summer, 	
som regel begrenset til drivstoff og fast	-food. 	 	
o 	Tilfeldige stopp gir liten kommersiell verdi for Otta. Den største verdien knytter 
seg hyttegjester og de som har planlagt stopp i god tid før ankomst	 	
Analysen konkluderer med a	t det er viktig for kommunen å søke å opprettholde en 	
turistomsetning på samme nivå etter utbygging av ny E6	-trasée. Dette krever at Otta er 	
lett tilgjengelig som handelssted for gjennomreisende og det ble anbefalt å rettes fokus 
på den kundegruppen som ha	r et planlagt besøk i Otta, enten de er gjennomreisende 	
eller på hytte i området. Bruken av Otta som handelssted bærer preg av gjenkjøp og 
kunder som allerede kjenner til Otta som handelssted. Disse handler mye og handleturen 
er planlagt i god tid. 	 	
Anal	ysen konkluderer med at en forbedring av veinettet i Gudbrandsdalen og særlig med 	
en tidssparende effekt, vil kunne gi flere hytteoppholdsdøgn og dermed også et potensial 
for økt inntjening. Situasjonen for hytteeierne er imidlertid at de om sommeren gjør 	større 	
innkjøp av byggeartikler, innredning mv, enn de vil gjøre i forbindelse med helgebruk 
resten av året, samtidig som innkjøp til et helgeopphold ofte kan gjøres på vei til hytta 
eller hjemme før man reiser. Økt bruk genererer økt omsetning lokalt. Det	te gir 	
indikasjoner på at det kan gi større lokaløkonomiske virkninger 	– og større omsetning i 	
detaljhandelen i Otta 	– at reisetiden reduseres enn at tunnel ikke bygges. Utfordringen 	
for Otta som handelssted er at den største andelen utenbygds hytteeiere b	or lenger enn 	
1t40 min fra hytta, noe som reduserer potensialet for helgebesøk i følge en rapport fra 
Høgskolen i Buskerud 	(HIBU, 2010)	 	
Resultatene stemmer overens med en undesøkelse gjennomført av Østlandsforskning. 
(Østlandsforskning, 2010)	 som omfatter en analyse av hyttebrukere i Rondane 	
sammenholdt med andre hyttedestinasjoner. 	Omsetningsvolumet på de ulike 	
turistdestinasjonene i undersøkelsen, hadde nær sammenheng med antall gjestedøgn 
på hytta	 (personer/senger/oppholdstid). I tillegg til hyttestandard og reiseavstand mellom 	
hytte og hjemsted var omsetningen høyest der bruken av hyttene var høyest. 
Tilrettelegging for økt bruk av hytter i Rondane er i følge analysen til Østlandsforskning 
viktig 	for omsetning innen handel og service. 	 	
Bredden i aktivitetstilbud sammen med redusert reisetid til store 
befolkningskonsentrasjoner er i følge de to analysene sentrale faktorer for 
næringsmessige virkninger i Sel kommune/Otta i sommersesongen.

Vista Analyse 	 	 	49	 	
7.2	 Grønn vint	er og bedre vei fra Oslo	 	
Kortere vintre i Osloregionen sammen med et bedre og raskere veinett, vil trekke flere 
hyttegjester til Østerdalen og de vil reise oftere. Dette gir økt gjennomstrømning av 
kunder gjennom Elverum som igjen åpner for et viktig kunde	messig potensial. Det antas 	
å være tilbudene i de areal	- og plasskrevende virksomhetene sammen med dagligvarer, 	
spesialvarer og torgvarer som kan virke attraktivt og trekke de gjennomreisende inn til 
Elverum. Det er viktig at de da må ta av på 	Rv 25	 og trekkes mot sentrum gjennom en 	
bedre tilrettelagt Grindalsmoen. 	 	
Sentrum kan trekke synergier av en slik gjennomstrømning og bør tilrettelegge med 
åpningstider for helgeutfarten som er tilpasset denne turiststrømmen. Tilsvarende bør 
det tilrettelegges 	for levering av lokal mat, lokale produkter, arrangementer ( f eks 	
Bondens Torv). Attraktive matforretninger som vi har sett i Ringebu/Annies Pølsemakeri 
og Lom/Bakeren i Lom er dragere som trekker nettopp dette kundesegmentet. i helgene 
vil folk ha god ma	t. 	
Gode sportsforretninger vil også være viktig. Og disse kan gjerne være lokalisert 	i 	
sentrums randsone, men det anbefales ikke å tillate etablering av sport på Grindalsmoen	 	
(uansett forretningsstørrelse), så sant det reguleres for mer areal i sentrum sli	k at nybygg 	
kan føres opp	. Sentrum skal tilby andre varer og gjerne tilrettelegge for dagsbesøk når 	
uværet setter inn og folk begynner å kjede seg på hytta. Aktiviteter på Skogsbruksmuseet 
er et eksempel	 på tilbud som kan trekke hyttegjester til byen	. Andr	e muligheter kan være	 	
arrangement på Terningen Arena.

Elverum byområde Handelsanalyse 	 	
50	 	 	Vista Analyse	 	
8.	 Smultringby	 –	 eller god funksjonsdeling?	 	
De siste årene har Norge vært påvirket av sterk vekst og deretter nedgang i oljerelatert 
virksomhet. Etter nedgangen i oljerelatert virksomhet har veksten vært 	størst i 	
Osloregionen og det er tendenser til økt aktivitet i Østlandet for øvrig. Besøksindustrien 
og nye Inter City	-strekninger bidrar til dette. Fremtiden forventes i økende grad å gå på 	
skinner og dette forventes å endre både transportstruktur og areal	bruk. Med bedre 	
banesystem forventes en større arbeidskraftutveksling å påvirke Østlandsområdet. 
Samtidig kan antall handlereiser øke og besøksindustrien kan ta bane i bruk.	 	
I analysen Vista Analyse gjennomførte sammen med Damvad om næringsliv i 
Mosseregio	nen (Vista Analyse, 2015/08), kunne vi konkludere med det samme som i 	
flere av våre andre analyser; 	arbeidsplasser og varehandel	 ble lokalisert i byens 	
randsone og det var liten interesse for lokalisering i sentrum. 	Det samme mønsteret fant 	
vi i næringsana	lysen vi gjennomførte for Plansamarbeidet i Oslo	-Akershus (Vista 	
Analyse, 2013/05). Næringsliv og handel søker sentrumsekstern lokalisering for å få 
bedre tilgang til transportårene. Vi erfarte det samme i analysen vi leverer i disse dager 
for Lillehammer 	kommune.	 I konsekvensanalysen vi har gjennomført for Statens 	
vegvesen nylig, har vi analysert de lokale og regionale virkningene for 13 kommuner av 
ny E39 mellom Ålgård og Lyngdal. I denne analysen har nettopp utfordringer med flytting 
av handelstilbud til	 ny vegtrase vært en sentral problemstilling. Utvikling av 	
”smultringbyer” vil ofte være i strid med regionale areal	- og transportstrategier. 	 	
I byanalysene vi har gjennomført med ulike arkitektteam i blant annet Nesbyen, Otta, 
Hamar og Sarpsborg har pote	nsialet rundt bane vært koplet mot handel og næring. 	
Dersom stasjon ligger utenfor sentrumskjernen har man en utfordring som gir et behov 
for strategiske valg og ofte en differensiert arealbruksstrategi.	 	
Elverum står overfor både en mulighet (økt transport på bane) og en utfordring (utflytting 
av virksomhet til ny veg). Spørsmålet blir hvilken virksomhet som skal inn i bykjernen, 
og hva som kan være i randsonen. 	 	
Elverums utfordring ligger i den byens oppd	eling i ulike delområder der alle er frittstående 	
uten annen tilknytning enn veisystemer. Funksjonsdelingen er følgende:	 	
o 	Sentrum 	– handel, bolig og kontorarbeidsplasser	 	
o 	Vestad 	– stasjonsområde	 med boliger	 	
o 	Grindalsmoen	 – storhandel og plasskrevende næring	 	
o 	Terningen Arena 	– kunnskapsarbeidsplasser	 	
o 	Prestmyrbakken 	- lokalsenter	 	
Funksjonsdelingen er så tydelig og relativt stringent at det på nåværende stadium ikke 
bør utvikles for handel eller kontornæring på Vestad. Området bør derimot utvikles med 
attraktive a	lléer og gangveier mot sentrum og Terningen slik at det blir attraktivt og enkelt 	
å ferdes mellom viktige funksjonsområder i byen. Området bør også kunne utvikles for 
boliger med bolig helt ned i gateplan, gjerne med forhager og parkområder.	 	
En videreførin	g av tog fra Hamar 	– ved alternativ øst/Vikingskipet 	– kan åpne for 	flere 	
avganger fra Elverum til store arbeidsmarked lenger vest. Det vil styrke Vestad som 
boligområde og Terningen som kunnskapsarena.

Vista Analyse 	 	 	51	 	
9.	 Lokalisering og transport	mønster	 	
9.1	 Trafikkmengder, ka	pas	itet og trafikkvekst	 	
Trafikken på ve	gnettet i Elverum er relativ st	or, og fører i enkelte tilfeller til forsinkelse og 	
kø. Trafikkanalysen som fulgte kommunedelplanen for nytt hovedvegnett (	Hovedvegnett 	
i Elverum 	– trafikkanalyse	, Asplan Viak 15. april	 2016), viser at det i dagens situasj	on i 	
hovedsak er noe kapasitetsproblemer i kryssene på rv. 25 på Vesta og 	i krysset mellom 	
rv. 2 og Elvarheimgata i dimensjonerende time. 	Det er størst	 forsinkel	sene på 	
sidevegnettet	 inn mot hovedvegene	, men	 også noe 	forsinkelser	 på r	iksvegene gjennom 	
disse kryssene	. Det er for øvrig kjent at på enkelte store utfartsdager er 	
trafikkbelastningen større med tilhørende køer. 	 	
I trafikkanalysen er det også gjort beregninger for en prognosesituasjon i 2040. I 
prognosesit	uasjonen er det lagt på en forventet vekst i trafikken. Selve om denne 	
prognosen er en trendframskriving og ikke en konkret vurdering av framtidig vekst på 
Elverum vil den beskrive 	resultater	 av en generell vekst 	– som	 også omfatter 	
arealutvikling. 	Prognos	en beskriver altså en videre	utvikling av dagens arealbruk med 	
generell økning i aktiviteten (bosetting/handel/ service/ annen næring) i alle deler av 
byen. Med dagens vegnett vil 	kapasitetsproblemene	 øke, og det er pekt på at krysset 	
mellom rv. 2 og rv. 2	5 vil få relativt store forsinkelser.	 	
Mer trafikk i vegnettet i Elverum i en 	framtidig	 situasjon (prognosesituasjon) vil komme 	
som følge av en kombinasjon av befolkningsvekst og økt aktivitet	. Progn	osen har altså 	
aller	ede tatt 	høyde for at det både vil bl	i flere boliger, flere handels	bedrifter	 og 	andre 	
bedrifter, flere fritidstilbud 	osv	. En kan 	forenklet	 si at all ny vekst i Elverum vil føre til 	
vekst i trafikken. Det er imidlertid svært komplisert å kunne 	forutse	 hvilken vekst som gir 	
størst trafikkvek	st og hvilke lokalis	eringsvalg som gir mest trafikk i ulike deler av 	
vegnettet.	 	
9.2	 Trafikk på tvers av Glomma	 	
På Elverum er det gjennom de planarbeider som er gjennomført pekt spesielt på at det 
er trafikken over Glomma og i kryssene på hver side av Glomma 	som oppfattes som 	
mest problematisk og som gir mest 	forsinkelser	. Denne trafikken 	i Elverum og på tvers 	
av elva 	er svært sammensatt og består av 	reiser mellom ulike start og målpunkt i og 	
utenfor byen	 	
• 	Det er flest b	oliger	 øst for Glomma, men også en god d	el på vestsida.	 	
• 	Barneskolene ligger på samme sid	e av elva som elevenes bolig. 	Ungdomsskole	 	
og videregående skole ligger på østsida av elva. Høgskolen ligger vest for elva	. 	
• 	Det er flest arbeidsplasser øst for Glomma med tyngdepunkt i sentrum. Mye av 
næringslivet vest for Glomma er arealintensivt og har færre arbeidsplasser.	 	
• 	De fleste pendlerne ut av Elverum pendler vestover, og de fleste pendlerne inn 
til Elverum kommer vestfra.	 	
• 	Det er mest handel øst for Glomma. Handelen vest for Glomma er mer base	rt 	
på storvarer og sjeldenkjøp og tiltrekker seg mindre trafikk, selv om den er 
bilbasert.	 	
• 	Handel og service utenfor Elverum by er i hovedsak lokalisert vestover mot 
Hamarregionen	. 	
• 	Fritids	- og idrettsaktiviteter skjer på begge sider av elva i tilknytting 	til 	
idrettsanlegg, skoler, kulturhus	, bibliotek o.l. Sannsynligvis er det størst 	
fritidsaktivitet på østsiden av el	va

Elverum byområde Handelsanalyse 	 	
52	 	 	Vista Analyse	 	
• 	De fleste reisene over elva er lokale reiser utført av de som bor og/ eller arbeider 
I Elverum. I forbindelse med helger og ferier 	er en	 større del av trafikken over 	
elva knyttet til reiser til fra hytteområder i Trysil, men likevel dominerer 
lokaltrafikken.	 	
Trafikken over elva vil ofte være turer som er sammensatt av fler	e ærend. En 	
arbei	dsreis	e er ofte ko	mbinert med et butikkbesøk	. Hand	lereiser er ofte sammensatt, 	
mange gjør flere ærend på samme tur.	 Med bakgrunn i dette sammensatte mønsteret 	
er det ikke noen enkel sammenheng mellom lokalisering av varehandel og trafikkeffekten 
i vegnettet. Vanligvis vil handel lokalisert i sentrum gi 	minst trafikkarbeid, fordi det gir 	
kortere reiser, og flere tilbud konsentrert på et mindre område. 	 	
Det er 	imidlertid	 ikke alle handelskonsept som finner plass i sentrum, og som omtalt 	
andre steder i ra	pporten har Elverum en tydelig konsentrasjon av stor	varer og big box	-	
handel på Nordmo/ Grindalsmoen. At handelen i Elverum i så stor grad er konsentrert 
på to områder har sannsynligvis i seg selv en begrensende effekt på det total	e 	
trafikkarbeidet, sammenlignet med andre småbyer med et mer spredt handelstil	bud. Det 	
blir enklere å gjøre flere ærend samtidig, varetransporten blir 	mer 	effektiv og 	
adkomstvegene blir kortere.	 	
I framtida	 må en regne med at 	en får	 en 	generell vekst på Elverum som vil føre til økt 	
trafikk på dagens bruer over Glomma	, slik det er 	omtalt i 	prognosene	 fra trafikkanalysen	. 	
Det vil bli 	større forsinkelser 	i trafikken 	på bruene over	 Glomma	 og i kryssene på begge 	
sider av elva	. I en slik situasjon kan det være 	fristende	 å søke etter restriktive tiltak, 	
f.eks. i arealbruken for å reduse	re veksten i biltrafikken. Det er imidlertid veldig vanskelig 	
å forutse hvordan 	restriksjoner	 i arealbruk vil s	lå ut på trafikken. Restriksjon på 	
etablering ett sted fører 	gjerne til	 etablering andre steder	. H	vis det gir mer spredt 	
lokalisering vil det 	samlet sett føre til større transportbehov og mer trafikk 	- også over 	
Glomma. I mange tilfeller vil etablering som ikke skjer i Elverum kunne føre til at 
publikum søker samme tilbud i nabokommuner 	- særlig Løten, Hamar og Ringsaker. 	
Dette gjelder særlig	 sjeldenkjøpsvarer og storvarer, som uansett er bilbasert, og som 	
folk oppsøker sjelden 	- da er 	det større 	aksept	 for å reise lengre	. 	
Samlet sett tror vi det er s	annsynligvis	 at Elverum 	har 	en gunstig konsentrasjon av 	
handelstilbudet, 	slik at en får en 	ganske 	effektiv	 utnyttelse av den kap	asiteten som er i 	
vegnettet	, selv om denne 	kapasiteten med	 dagens vegnett 	etter hvert 	kan bli for liten	. 	
Kommunedelplanen for nytt hovedvegnett viste ty	deli	g at	 den mest robuste løsningen 	
for Elverum 	er 	en økning av ka	pasiteten over elva, og en fordeling av trafikken inn mot 	
sentrum fra vest. Arbeidet med kommunedelplanen for hovedvegnettet i Elverum viste 
at alternativ 2 med ei ny bru sør for dagens ga en god kapasitet i vegnettet 	og en	 fordeling 	
av trafikken som ført	e til en vesentlig redusert trafikkmengde over Glåmbrua 	og i	 	
Solørvegen nord for Kirkevegen. Det ble påpekt at det igjen ga et potensiale for en 
bedre tilknytting mellom Leiret og elva, og bedre muligheter for 	utvikling av 	
kvartalsstruktur	en	 og god/ dire	kte biladkomst inn mot sentrum. Dette er skissert på 	
figuren under, sammen med noen muligheter for fortetting/ kvartalsetablering ned mot 
elva	.

Vista Analyse 	 	 	53	 	
Figur 	9-1 Aternativ kryssing av elva.	 	
 	
Kilde Rambøll	 	
Kanskj	e kan en slik 	løsning	 også gi nye muligheter for å betjene 	sentrum	 på tvers av 	
Storgata og 	dermed redusere	 biltrafikken i Storgata og revitalisere kva	rtalene langs gata 	
som handels	- og boligstrøk	. 	
9.3	 Ny ringveg i nord, handelsetableringer og trafikk	 	
Både i tidligere 	kommuneplanprosesser	 og nå er det vur	dert å bygge ringvegløsninger 	
for å lede trafikk utenom Elverum byområde. 	Vi er bedt om kort å vurdere om en ringveg 	
nord for byen kan eller bør gi muligheter for nye etableringer	 av handel.	 	
I de vurde	ringer og 	beregninger	 som er gjort av trafikkeffekten for denne vegen går det 	
fram at vegen vil få lav trafikk, og i liten grad virke avlastende på dagens hovedveger. 
Det innebærer at trafikken på vegen i seg selv gir et dårlig markedsgrunnlag for 
etabler	ing	 av nye handelsvirksomheter 	– det vil sannsynligvis ikke være veldig attraktivt 	
å etablere seg langs vegen. Ett 	unntak	 kan være i kryssområdet mellom en slik veg og 	
rv. 3, som da s	elvsa	gt også vil henvende seg til rv. 3	-trafikken. Det 	vil i så fall væ	re et 	
område som vil «konkurrere» med Grindalsmoen, men vi vil tro at Grindalsmoen fortsatt 
vil være mer attraktivt for etableringer, siden området ligger nærmere sentrum, og 
henvender seg til veger med betydelig større trafikk.	 	
Vi viser ellers til øvrige 	kapitler i rapporten. Elverum har en relativ tydelig struktur i dag, 	
med to tyngdepunkt for handel. Dette må anses som en styrke for Elverum, både i 
forhold til trafikkarbeid og i forhold til konkurransekraften til handelsnæringen. Ytterligere 
etablerin	ger utenom disse vil redusere denne kvaliteten ved Elverum. Hvis en etablerer 	
flere 	handelsområder	 langs en ny ringveg 	– og hvis disse skulle vise seg å få etableringer 	
– vil en risikerer 	en forsterket	 smultringby	-effekt.

Elverum byområde Handelsanalyse 	 	
54	 	 	Vista Analyse	 	
Referanser	 	
Gehl, J. (	2010). 	Byer for mennesker .	 	
HIBU. (2010). 	Second Homes eller den tradisjonelle hytta? Hva genererer det 	
hyttebaserte reiselivet av økonomisk verdiskaåing i den enkelte hyttekommune i 
Buskerud.	 (HIBU rapport 83. utg.). (V. o. Kvikstad, Red.)	 	
Jacobs, J. (19	61). 	The Death and Life of Great American Cities.	 	
Samfunnsøkonomisk analyse. (2017). 	Framtidens behov for akademikere	 (R73	-2017. 	
utg.).	 	
SSB. (2015). 	Grensehandelen fortsetter å øke.	 Artikkel.	 	
Vista Analyse . (2011). 	Markedsundersøkelse Otta 	- Ny E6	 (VA	-rapport 22/2011. utg.). 	
(H. Toftdahl, Red.)	 	
Vista Analyse . (2013). 	Næringsutvikling i Osloregionen. Vekstmuligheter i alternative 	
utbyggingsmønstre	 (VA Rapport 2013	-05. utg.).	 	
Vista Analyse. (2014). 	Samfunns	- og næringsanalyse for Mosseregionen.	 	
Vis	ta Analyse b. (2014). 	Handels	- og sentrumsanalyse Ørnes, Meløy kommune.	 	
Vista Analyse c. (2014). 	Førde som regionalt knutepunkt. Handelsanalyse. .	 	
Østlandsforskning. (2010). 	Ringvirkninger av fritidsbebyggelse	 (ØF rapport 3/2010. utg.). 	
(B. E. fl, Red.)

Vista Analyse 	 	 	55	 	
Vedlegg A 	– Varehandelsi	nndeling etter NACE koder	 	
Egen	definerte varehandelskategorier:	 	
1. Detaljh. totalt 	- minus drivstoff til motorvogn	 	
1. Detaljh. totalt 	- minus drivstoff til motorvogn, postordre og netthandel	 	
2. Dagligvarer	 	
3. Jern/bygg og farge	 	
4. El. Hush	oldning, interiør og innbo	 	
5. Bok, leker, fritid og sport	 	
6. Utvalgsvarer	 	
7. Bredt vareutvalg (minus mat)	 	
8. Blomster/planter m.m.	 	
9. Netthandel	 	
10.	 Plasskrevende	-samlekategori	 	
 Egendefinerte varehandelskategorier, beregning basert på nacekoder og 
kommentarer	
 Egendefinerte kategorier	Pluss
Minus
Overlapp	
1	Detaljh. totalt - minus drivstoff til motorvogn	
47	Detaljh. 	
47.3 	Detaljh. drivstoff til motorvogner 	
1	Detaljh. totalt - minus drivstoff til motorvogn, postordre og netthandel	
47	Detaljh. 	
47.3 	Detaljh. drivstoff til motorvogner 	
47.91 	Postordreh. og handel via Internett 	
2	Dagligvarer	
47.11 	Butikkh. bredt utvalg nær.midler m.m. 	Hvis 47.11 finnes, ellers 47.1	
47.2 	Spesialforr. nær.- og nytelsesmidl. 	
3	Jern/bygg og farge	
47.51 	Butikkh. tekstiler og utstyrsvarer 	
47.52 	Butikkh. jernv., fargev. og glass 	
47.521 	Byggvarehus m.m. 	
47.524 	Butikkh. trelast 	
47.529 	Butikkh. byggevarer el. 	
47.53 	Butikkh. tapet/gulvtepper/gardiner 	
4	El. Husholdning, interiør og innbo	
47.4 	Butikkh. med IKT-utstyr 	
47.54 	Butikkh. el. hush.apparater 	
47.59 	Butikkh. møbler/belys.utstyr m.m. 	
47.591 	Butikkh. møbler 	
5	Bok, leker, fritid og sport	
47.6 	Butikkh. med bøker, musikkart. etc. 	
6	Utvalgsvarer	Inkluderer blomster/planter dersom færre enn tre forhandlere i 47.76	
47.7 	Annen butikkhandel 	
47.76 	Butikkh. blomster/planter m.m. 	
47.8 	Torghandel 	
7	Bredt vareutvalg (minus mat)	
47.1 	Butikkh. med bredt vareutvalg 	Hvis 47.11 finnes, ellers lik null	
47.11 	Butikkh. bredt utvalg nær.midler m.m. 	
8	Blomster/planter m.m.	
47.76 	Butikkh. blomster/planter m.m. 	
9	Netthandel	
47.91 	Postordreh. og handel via Internett 	
10	Plasskrevende-samlekategori	
47.521 	Byggvarehus m.m. 	
47.524 	Butikkh. trelast 	
47.529 	Butikkh. byggevarer el. 	
47.591 	Butikkh. møbler 	
47.76 	Butikkh. blomster/planter m.m.

Elverum byområde Handelsanalyse 	 	
56	 	 	Vista Analyse	 	
Vedlegg B 	Næringsinndeling etter arealbrukskategorier	 	
Kunnskapsbedrifter	 	
Kunnskapsbedriftene (kontorarbeidsplassene) kjennetegnes av effektiv arealbruk og de 
egner seg godt for sentrumslokalisering der arealknappheten er størst og der de 
kollektive transportmidlene 	er best. Erfaringer fra andre byer har vist at det ikke 	
nødvendigvis er slik. Vista Analyse har påvist i blant annet Mosseregionen og i Akershus 
at også kunnskapsbedrifter lokaliserer seg i byenes randsone. 	(Vista Analyse, 2014)	 	
(Vista Analyse, 2014)	 	
Ressursbasert produksjon	 	
I denne kategorien inngår produksjonsbedrifter som er avhengig av å være lokalisert ved 
ressursene, det vil si naturressurser eller logistikk	-knutepunkt som havner, 	
godsterminaler 	eller flyplasser. Dette er virksomhet det er vanskelig å flytte. Kategorien 	
er interessant i et arealbruksperspektiv fordi den synliggjør hvilke arbeidsplasser som er 
lite fleksible og 	dermed ofte også stabile arbeidsplasser	. I denne kategorien inngår for 	
eksempel transportselskap og landbruksrelatert virksomhet med store 
produksjonskvantum, flyplassrelatert virksomhet og havneavhengig virksomhet.	 	
Flyttbar produksjon	 	
Produksjonsbedrifter og lagervirksomhet legger beslag på stadig større areal i områder 
rund	t byene etter hvert som de flytter ut av bysentrum	. Virksomheter trekker ut i 	
landbruks	-, natur	- og friluftslivsområder rundt byene som følge av lavere arealkostnader 	
eller bedre tilgjengelighet til hovedveinettet. Dette er en relativt fleksibel næringskat	egori 	
med hensyn til lokalitet. Næringer i denne kategorien er typisk følsomme for tomtepriser 
og infrastruktur og dermed følsomme for framtidig arealbrukspolitikk. Eksempler på 
bransjer er arealintensive produksjonsbedrifter som ikke er avhengig av stedss	pesifikk 	
ressurstilgang, entreprenører/anlegg, engros/lager, verksted, budsentraler og 
håndverksbedrifter.	 	
Handel og service 	– kundeintensiv	 	
Publikumsrettet virksomhet innen handel og service er definert som egen kategori. 
Lokaliseringspreferansene har 	gje	rne	 vært nær boligområder, arbeidsplasser eller 	
transportårer. Områder som er lett tilgjengelig med privatbil har vært særlig attraktive, 
men handelen i bysentrum har også hatt en vekst de senere år. Politiske føringer har 
søkt å bidra til at virksomheter 	i større grad legges ved kollektive transport	knutepunkt	. 	
Eksempler er utvalgsvarer, kjøpesentre og ulike tjenester rettet mot publikum..	 	
Handel og service 	– arealkrevende	 	
Spesifikke føringer er lagt for areal	- og plass	krevende virksomheter innen handel og 	
service 	gjennom	 rikspolitisk bestemmelse	. Fra 2008 ble denne gitt juridisk kraft	. Lave 	
arealpriser og tilgang til kunder gjennom transportårer (biltransport) er viktige for 
lokaliseringsvalgene for arealkrevende handel og servicenæringer. Kategorien er lik	evel 	
fleksibel mht lokalisering. Eksponering kan være viktig. Bransjene ligger ikke 
nødvendigvis sentrumsnært, og er ofte samlokalisert med lignende virksomheter. 
Eksempler på slike områder finner vi 	ved Furuset/Alna/Ulven	 i Oslo	, Vestby	 langs E6 sør 	
for O	slo, Ringsaker og Hamer langs E6	 og i Lillehammer	 ved E6,	 i Industrigata og 	
Sannom. Eksempler	 på bransjer i denne kategorien er hagesentre, salg av 	
motorkjøretøy, trelast, landbruksmaskiner, møbler og båter.

Vista Analyse 	 	 	57

Elverum byområde Handelsanalyse 	 	
58	 	 	Vista Analyse	 	
 	
Vista Analyse AS	 	
Vista 	Analyse AS er et samfunnsfaglig analyseselskap med hovedvekt på 	 	
økonomisk forskning, utredning, evaluering og rådgivning. Vi utfører oppdrag	 	
med høy faglig kvalitet, uavhengighet og integritet. Våre sentrale temaområder 	 	
omfatter klima, energi, samf	erdsel, næringsutvikling, byutvikling og velferd.	 	
 
Våre medarbeidere har meget høy akademisk kompetanse og bred erfaring	 	
 inn	ennfor konsulentvirksomhet. Ved behov benytter vi et velutviklet nettverk med 	 	
selskaper og ressurspersoner nasjonalt og internasjonalt. Selskapet er i sin 	 	
helhet eiet av medarbeiderne.	 	
Vista Analyse AS	 	
Meltzersgate 4	 	
0257 Oslo	 	
 
post@vista	-analyse.no	 	
vista	-analy	se.no