Evaluering av sykkelsatsingen mot barn og unge i Grenland

Rapport 2021/36

Eivind Bjørkås, Maria Amundsen og Ingeborg Rasmussen

Evaluering av sykkelsatsingen mot barn og unge i Grenland

Kategori	Rapporter
Underkategori(er)	EvalueringSamferdsel
År	2021
Rapportnummer	36
Forfatter(e)	Eivind Bjørkås Maria Amundsen Ingeborg Rasmussen
Last ned	file_download (1.9 MB)
Les i nettleser	find_in_page

Rapport 2021/36	 | For Bypakke Grenland	 	 	
 	
 	
 	
Evaluering av sykkelsatsingen mot barn og unge i Grenland	 	
Til	taksevaluering a	v 	sykkelprosjekter gjennomført av 	«På sykkel i Telemark	» 	
Eivind Bjørkås, Maria Amundsen og Ingeborg Rasmussen

Evaluering av sykkelsatsingen mot barn og unge i Grenland	 	
 
Vista Analyse	 | 2021/36	 	2 	
 
Dokumentdetaljer	 	
Tittel	 	Eval	uering av sykkelsatsingen mot barn og unge i Grenland	 	
Rapportnummer	 	2021/36	 	
Forfattere	 	Eivind Bjørkås, Maria Amundsen og Ingeborg Rasmussen	 	
ISBN	 	978	-82	-8126	-539	-4 	
Prosjektleder	 	Ingeborg Rasmussen	 	
Kvalitetssikrer	 	Tor Homleid	 	
Oppdragsgiver	 	Bypakke 	Grenland	 	
Dato for ferdigstilling	 	9. juli 2021	 	
Kilde forsidefoto	 	Dag Jenssen	 	
Tilgjengelighet	 	Offentlig 	
Nøkkelord	 	Samferdsel, evaluering, sykkelopplæring	 	
 
 
 
 
 
 
Om Vista Analyse	 	
Vista Analyse AS er et samfunnsfaglig analyseselskap med hovedvekt på økonomisk utredning, evaluering, rådgivning 
og forskning. Vi 	utfører oppdrag med høy faglig kvalitet, uavhengighet og integritet. Våre sentrale temaområder er 	
klima, energi, samferdsel, næringsutvikling, byutvikling og velferd. Vista Analyse er vinner av Evalueringsprisen 2018.	 	
Våre medarbeidere har meget høy akadem	isk kompetanse og bred erfaring innenfor konsulentvirksomhet. Ved be-	
hov benytter vi et velutviklet nettverk med selskaper og ressurspersoner nasjonalt og internasjonalt. Selskapet er i 
sin helhet eiet av medarbeiderne.

Evaluering av sykkelsatsingen mot barn og unge i Grenland	 	
 
Vista Analyse	 | 2021/36	 	3 	
 
Forord 	 	
Vista Analyse har gjennomført	 en tiltaksevaluering av 	sykkelsatsingen mot barn og unge, gjennomført av 	organisa-	
sjonen «På sykkel i Telemark», med tilskudd fra Bypakke Grenland. Som en del av evalueringen har vi intervjuet 
elevrådsrepresentanter	 og en representant for 	«På sykkel i Tele	mark», samt 	gjennomført en spørreundersøkelse 	
rettet mot skoler og foreldrearbeidsutvalg (FAU)	 som er berørt av prosjektene	. Vi takker de som har brukt tid på å 	
svare på spørsmål i forbindelse med datainnsamlingen. Det har gitt verdifulle 	bidrag til evalue	ringsarbeidet. 	 	
Fra Bypakke Grenland har 	Rikke	 Phili	ppi vær	t vår kontaktperson. 	Birgitte Finne Høifødt	 og 	Olav Risholt	 har 	deltatt i 	
prosessen, og vi takker alle tre for et 	konstruktivt og lærerikt samarbeid. 	 	
9. juli 2021	 	
Ingeborg Rasmussen	 	
Prosjektleder og partner	 	
Vista Analyse AS

Evaluering av sykkelsatsingen mot barn og unge i Grenland	 	
 
Vista Analyse	 | 2021/36	 	4

Evaluering av sykkelsatsingen mot barn og unge i Grenland	 	
 
Vista Analyse	 | 2021/36	 	5 	
 
Innhold	 	
Sammendrag og konklusjoner	 ................................	................................	................................	................................	......	 7 	
1 	Innledning	 ................................	................................	................................	................................	.............................	 9 	
1.1	 	Tilskudd til «På sykkel i Telemark»	 	9 	
1.2	 	Tidligere eval	ueringer	 	10	 	
1.3	 	Evalueringens mandat og evalueringsdesign	 	10	 	
2 	Sykkelsatsingen	 ................................	................................	................................	................................	...................	 13	 	
2.1	 	Alle bar	n sykler	 	13	 	
2.2	 	På farta til skolen	 	14	 	
2.3	 	Sykkelvennlig skole	 	17	 	
2.4	 	I bike Kjølnes	 	18	 	
2.5	 	Sykkelsatsingens plass i kampanjearbeidet i Bypakke Grenland	 	19	 	
3 	Datainnsamling	 ................................	................................	................................	................................	...................	 20	 	
3.1	 	Intervjuer med elevrådsrepresentanter	 	20	 	
3.2	 	Spørreundersøkelse	 	22	 	
3.3	 	Intervjuer med Bypakke Grenland og «På sykkel i Telemark»	 	39	 	
4 	Evaluering	 ................................	................................	................................	................................	...........................	 41	 	
4.1	 	Evalueringsspørsmål 1: Har satsingen økt kunnskapen om sykling blant barn og unge?	 	41	 	
4.2	 	Evalueringsspørsmål 2: Har satsingen bidratt til at flere velger sykkel som fremkomstmiddel til skolen 
og i hverdagen generelt?	 	41	 	
4.3	 	Evalueringsspørsmål 3: Hvilken nytte har satsingen hatt for skolene?	 	42	 	
4.4	 	Evalueringsspørsmål 4: Hvordan har opplegget og samarbeidet fungert?	 	42	 	
4.5	 	Evalueringsspørsmål 5: Hvilken betydning har aktiviteten	e rettet mot barn og unge i skolen i den 	
totale satsingen med holdningsskapende arbeid i bypakka?	 	43	 	
4.6	 	Evalueringsspørsmål 6: Hva b	ør eventuelt endres eller forsterkes for å forbedre satsingen mot barn 	
og unge og øke måloppnåelsen?	 	43	 	
5 	Referanser	 ................................	................................	................................	................................	...........................	 44	 	
Vedlegg	 ................................	................................	................................	................................	................................	.......	 45	 	
A 	Intervjuguide	 	46	 	 
Figurer	 	
Figur S.1:	 	Hvordan har samarbeidet med organisasjonen «På sykkel i Telemark» rundt syk	-	
kelprosjektet(	-ene) fungert?	 ................................	................................	................................	.............	 8 	
Figur 1.1:	 	Programteori	 ................................	................................	................................	................................	.. 11	 	
Figur 2.1:	 	Opplæring i sykkelteknikk under «Alle barn sykler»	 ................................	................................	.......	 13	 	
Figur 2.2:	 	Premiering til beste klasse under kampanjen «På farta til skolen»	 ................................	................	 15	 	
Figur 2.3:	 	Andel av elevene som deltok i kampanjene, 2018	-2020	 ................................	................................	 16	 	
Figur 2.4:	 	Andel av elevene som brukte hhv. aktiv og miljøvennlig transport, 2014	-2020	 .............................	 17	 	
Figur 2.5:	 	Tilgang på sykkelparkering er et viktig element i tiltaket «Sykkelvennlig skole»	 ............................	 18	 	
Figur 2.6:	 	Varm drikke og rundstykker til vintersyklende elever på Kjølnes ungdomsskole	 ...........................	 19	 	
Figur 3.1:	 	I hvilken grad har sykkelopplær	ing med trafikktest på skolen bidratt til at …?	 ...............................	 23	 	
Figur 3.2:	 	I hvilken grad har sykkelopplæring med trafikktest evnet å...?	................................	.......................	 24

Evaluering av sykkelsatsingen mot barn og unge i Grenland	 	
 
Vista Analyse	 | 2021/36	 	6 	
 
Figur 3.3:	 	I hvilken grad har konkurransen om å bruke aktiv og miljøvennlig transport til og fra skolen 
bidratt til at barna har blitt mer	 positive til å sykle?	 ................................	................................	.......	 25	 	
Figur 3.4:	 	I hvilken grad har konkurransen om å bruke aktiv og miljøvennlig transport til og fra skolen 
ev	net å...?	 ................................	................................	................................	................................	.......	 25	 	
Figur 3.5:	 	I hvilken grad har tiltak for å gjøre det enklere å bruke sykkel til og fra skolen bidratt til 
at …?	 ................................	................................	................................	................................	...............	 26	 	
Figur 3.6:	 	I hvilken grad har tiltak for å gjøre det enklere å bruke sykkel til og fra skolen evnet å…?	 .............	 27	 	
Figur 3.7:	 	Lånesykler i forbindelse med «sykkelvennlig skole»	 ................................	................................	.......	 28	 	
Figur 3.8:	 	I hvilken grad har sykkelpros	jektet (	-ne) som ble gjennomført på din skole bidratt til at 	
barna sykler mer...	 ................................	................................	................................	..........................	 29	 	
Figur 3.9:	 	Hvilke positive effekter hadde sykkelprosjektene for din skole?	 ................................	....................	 30	 	
Figur 3.10:	 	Ville skolen hatt noen alternative sykkeltiltak dersom	 skolen ikke hadde deltatt i 	
prosjektene i regi av "På sykkel i Telemark"?	 ................................	................................	..................	 31	 	
Figur 3.11:	 	Hvilke tiltak ville skolen gjennomført?	 ................................	................................	............................	 31	 	
Figur 3.12:	 	Hvordan ville skolen gjennomført tiltakene?	 ................................	................................	..................	 32	 	
Figur 3.13:	 	Hvordan har samarbeidet med organisasjonen «På sykkel i Telemark» rundt 
sykkelprosjektet(	-ene) fungert?	 ................................	................................	................................	......	 33	 	
Figur 3.14:	 	I hvilken grad har sykkelopplæring med trafikktest på skolen bidratt til at …?	 ...............................	 34	 	
Figur 3.15:	 	I hvilken grad har sykkelopplæring med trafikktest evnet å...?	................................	.......................	 35	 	
Figur 3.16:	 	I hvilke	n grad har konkurransen om å bruke aktiv og miljøvennlig transport til og fra skolen 	
bidratt til at barna har blitt mer positive til å sykle?	 ................................	................................	.......	 36	 	
Figur 3.17:	 	I hvilken grad har konkurransen om å bruke aktiv og miljøvennlig transport til og fra skolen 
evnet å...?	 ................................	................................	................................	................................	.......	 36	 	
Figur 3.18:	 	I hvilken grad har tiltak for å gjøre det enklere å bruke sykkel til og fra skolen bidratt til 
at …?	 ................................	................................	................................	................................	...............	 37	 	
Figur 3.19:	 	I hvilken grad har tiltak for å gjøre det enklere å bruke sykkel til og fra skolen evnet å…?	 .............	 38 	
Figur 3.20:	 	I hvilken grad har sykkelp	rosjektet (	-ne) som ble gjennomført på din skole bidratt til at 	
barna sykler mer...	 ................................	................................	................................	..........................	 39

Evaluering av sykkelsatsingen mot barn og unge i Grenland	 	
 	
Vista Analyse	 | 2021/36	 	7 	
 
Sammendrag og konklusjoner 	 	
I denne rapporten 	evaluerer vi 	sykkelsatsingen mot barn og unge i Grenland	. Satsingen gjennomføres 	
av 	organisasjonen «På sykkel i Telemark», med tilskudd fra Bypakke Grenland.	 I perioden 2014	-2020 	
har 	Bypakka bidratt med om lag 7,3 millioner kroner til organisasjonen.	 De viktigste datakildene for 	
evalueringen er 	fokusgruppe	intervj	uer med elevrådsrepresentanter ved 	skoler som har deltatt	, og en 	
spørreundersøkelse rettet mot 	berørte 	skoler og foreldrearbeidsutvalg (FAU	-er). 	Målet med 	sykkelsat-	
singen	 har vært å øke kunnskapen om sykling og stimulere til økt sykling blant barn og unge.	 Evalue-	
ringen 	viser at	 måloppnåelsen er god	. 	
Sykkelsatsingen 	har bidratt til økt kunnskap om sykling og til at flere 	
barn sykler	 	
Svarene i intervjuene og spørreundersøkelsen viser at sykkelsatsingen har økt kunnskapen om sykling 
blant barn og unge. Elevrå	dsrepresentantene viste til flere læringspunkter ved prosjektene, særlig gjen-	
nom sykkelopplæringen «Alle barn sykler», der 	trafikkreglene, sykkelteknikk og hvordan de skal gi tegn 	
ved sykling i trafikken	, ble trukket frem	. Om lag ni av ti av skoler 	svarte	 at opplæringen i «stor» eller 	
«svært stor grad» bidrar til at barna lærer seg å sykle, at barna opplever det å sykle som trygt og at 
barna opplever mestring	. Seks av ti FAU	-er delte synet om at opplæringen gjør at barna lærer seg å 	
sykle, mens ni av ti FAU	-representanter uttrykte 	at 	opplæringen gir barna mestringsopplevelse. 	 	
Satsingen har også bidratt til at flere barn velger sykkel som fremkomstmiddel til og fra skolen, og på 
fritiden. Elevrådsrepresentantene fortalte at sykkelopplæringen gjør at flere sykler og at sykkelkampan-
jene er motiverende for å sykle mer. De som hadde	 hatt prosjekter med vintersykling 	mente	 at det	te 	
bidro til mer sykling om vinteren. I spørreundersøkelsen uttrykte tre av fire skoler at sykkelsatsingen har 
bidratt til mer sykling til og fra skolen. 6 av 10 FAU	-representanter uttrykte at satsingen har bi	dratt til 	
mer sykling på fritiden. 	 	
Skolene har nytte av sykkelsatsingen og opplever et godt samarbeid 
med «På sykkel i Telemark»	 	
Skolene gir uttrykk for flere nytteeffekter som følge av 	sykkelsatsingen	. Fra sykkelopplæringen vurderes 	
økt kunnskap om trafi	kkregler som den viktigste nytteeffekten av skolene. 	Det er også verdt å merke 	
seg at flere av skolene oppgir redusert ressursbruk til sykkelopplæring fra skolens side som en den vik-
tigste effekten	 av satsingen	. Dette er en indikasjon på at prosjektet bidr	ar til å frigjøre 	lære	rressurser 	
som kan benyttes til andre formål. 	Måloppnåelse for fysisk aktivitet vurderes som viktigst forbundet 	
med 	sykkelkampanjene	. 	
Tre av fire skoler vurderer samarbeidet med «På sykkel i Telemark» som «svært godt» eller «godt». 	Ku	n 	
én skole vurderte det som «dårlig» og én som «svært dårlig». 	Svarene på dette spørsmålet er gjengitt i	 	
Figur S.1	.

Evaluering av sykkelsatsingen mot barn og unge i Grenland	 	
 	
Vista Analyse	 | 2021/36	 	8 	
 
Figur S.	1: 	Hvordan har samarbeidet med organisasjonen «På sykkel i Telemark» rundt syk	-	
kelpro	sjektet(	-ene) fungert? 	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse. n = 24	 	
Oppsummering av svarene fra skolene v/r	ektor eller annen representant for skoleadministrasjonen.	 	
I fritekstrubrikkene i spørreundersøkelsen trakk skolene frem positive aspekter som 	«flinke sykkellæ-	
rere», «god informasjon» og «god opplæring for elevene».	 Av negative ting ble 	«unødvendig mye infor-	
masjon (mail)» og «frister som er vanskelige å overholde» nevnt av et par skoler.	 	
Målene for satsingen synes oppnådd	 	
Målet med 	sykkelsatsingen	 har vært å øke kunnskapen om sykling og stimulere til økt sykling blant barn 	
og unge.	 Vår sa	mlede vurdering er at innholdet	 i og gjennomføringen av prosjektene er godt avstemt 	
med målene	, og gir de ønskede utfallene. Sykkelsatsingens organisering i ulike prosjekter legger til rette 	
for mye måloppnåelse per anvendte tilskuddskrone. At organisasjon	en «På sykkel i Telemark» også får 	
støtte fra andre aktører, gjør at Bypakke Grenland får veldig mye igjen for hver tilskuddskrone som gis i 
dag. 	Etter vår vurdering er det lite som synes nødvendig å endre for å forbedre satsingen mot barn og 	
unge og øke m	åloppnåelsen. Økte tilskudd vil kunne gi økt måloppnåelse, men evalueringen viser at 	
dagens ressursbruk og innordning sørger for at måloppnåelsen er god. 	 	
0%	10%	20%	30%	40%	50%	60%	
5 Svært bra	4	3	2	1 Svært dårlig	Vet ikke/Vanskelig å si

Evaluering av sykkelsatsingen mot barn og unge i Grenland	 	
 	
Vista Analyse	 | 2021/36	 	9 	
 	
1	 	Innledning	 	
Bypakke Grenland har som mål å øke andelen reiser som foretas med andre transportmidler enn bil fra 
25 prosent til minst 35 prosent. Gjennom mobilitetsveiledning og kampanjer 	arbeides det	 med å endre 	
folks holdninger både til valg av transport, men også fj	erne feiloppfatninger av hvordan tilbudet for 	
gange, sykkel og kollektiv virkelig er. 	 	
Bypakke Grenland har definert følgende målgrupper for det holdningsskapende arbeidet: 	 	
• 	Barn og 	unge	 	
• 	Arbeidsreiser/bedrifter	 	
• 	Befolkningen for øvrig	 	
Grenland har siden 201	4 drevet målrettet kampanjearbeid gjennom blant annet satsing på sykkelopp-	
læring og kampanjer rettet mot skoleverket, sykkelopplæring i barnehager, gratis lån av elsykler fra bib-
liotekene, mobilt sykkelverksted og konkurranser blant bedrifter om å ha flest	 ansatte som velger bilfrie 	
alternativer til jobb.	 Blant tiltakene 	rettet mot barn og 	unge	 er et samarbeid 	med organisasjonen 	«På 	
sykkel i Telemark	» der	 Bypakke Grenland har bidratt med 	tilskudd på 	om lag 7,3 mill kroner 	fra 2014 og 	
fram 	til og med 	2020	. Målet med 	denne 	satsingen har vært å øke kunnskapen om sykling og stimulere 	
til økt sykling blant barn og unge. 	 	
Som en del av sykkelsatsingen ønsket Bypakke 	Grenland 	en ekstern evaluering av 	sykkelsatsingen som 	
er utført i samarbeid med organisasjon	en 	«På sykkel i Telemark»	. Formålet med evalueringen 	er å bidra 	
til å videreutvikle sykkelsatsingen i Bypakke Grenland på en best mulig måte. 	 	
I denne rapporten presenteres resultatene fra evalueringen. 	 	
I resten av kapittel 	1 beskrives	 «På sykkel i Telemark»,	 tilskuddene	 og	 tiltakene tilskuddene er rettet 	
mot	, og	 funn i 	tidligere evalueringer	 av sykkelsatsningen mot barn og unge i Grenland	. I tillegg presen-	
teres d	enn	e evalueringens mandat	, evalueringsdesign	 og datagrunnlag	. I k	apittel 	2 beskrives prosjek-	
tene som evalueres. I kapittel 	3 beskrives funnene i intervjuundersøkelsen og spørreundersøkelsen som 	
er gjennomført i forbindelse med evalueringen. I kapittel 4 gjennomføre	s selve	 evalueringen, ba	sert på 	
evalueringsgrunnlaget fra kapittel 	2 og 	3. 	
1.1	 	Tilskudd til 	«På sykkel	 i Telemark	» 	
«På sykkel i Telemark» er en frivillig 	medlems	organisasjon	 stiftet i 2009	. O	rganisasjon	en er medlem	 i 	
Syklistenes landsforbund. 	Formålene	 til organisasjonen er å:	1 	
• 	Arbeide for barn og ungdom mobilitet med søkelys på sykkelbruk, gjennom opplær	ingsprogram og 	
holdningsskapende arbeid	 	
• 	Fremme syklistenes interesser i samfunnet	 	
• 	Arbeide med trafikksikkerhet, trening og helse i et klima og miljøperspektiv	 	
• 	Arbeide for å bedre forhold for syklister i Grenland og Telemark	 	
• 	Markedsføre sykkel som transport	middel	 	
 	
1 Hentet fra 	evalueringens oppdragsbeskrivelse, Bypakke Grenland (2021).

Evaluering av sykkelsatsingen mot barn og unge i Grenland	 	
 	
Vista Analyse	 | 2021/36	 	10	 	
 
• 	Arbeide for å bedre mulighetene til å bruke sykkelen i kombinasjon med buss, tog og annen kollek-
tivtransport	 	
• 	Fungere som et kompetanse	- og kontaktnettverk og samarbeidsforum 	 	
I perioden 2014	-2020 har 	organisasjonen	 mottatt	 om lag 7,3 millioner 	fra Bypakke Grenland for å gjen-	
nomføre sykkeltiltak rettet mot barn og unge. Organisasjonen får også støtte fra Fylkets trafikksikker-
hetsutvalg	 (FTU)	, Vestfold og Telemark fylkeskommune og 	Barne	-, ungdoms	- og familiedirektoratet 	
(Bufd	ir). 	
Organisasjonen organiserer sykkeltiltakene sine i ulike 	prosjekter. I denne evalueringen inngår fire av 	
prosjektene	: 	
• 	Alle barn sykler	 	
– 	Grunnleggende sykkelopplæring for barn 	på	 4. 	og 5. trinn 	som avsluttes med	 en	 trafikktest	. 	
• 	På farta til 	skolen	 	
– 	Konkurranse om å bruke aktiv og miljøvennlig transport til og fra skolen.	 	
• 	Sykkelvennlig skole	 	
– 	Tiltak for å gjøre det enklere å bruke sykkel til og fra skolen. Eksempler	 er innkjøp av lånesyk-	
ler, utvidelse av sykkelparkering, sykkelverksted, vintersy	kling, tiltak for tryggere skolevei mm.	 	
• 	I bike Kjølnes	 	
– 	Utviklingsprosjekt ved Kjølnes ungdomsskole, tilhørende kretsbarneskoler	 (Borge, Myrene og 	
Grønli (frem til 2019))	 og Porsgrunn 	videregående skole	 for å studere hvordan få barn til å fort-	
sette å sykle 	på ungdomsskole	n og videregående	 skole	. 	
1.2	 	Tidligere evalueringer	 	
Sykkelsatsingen mot barn og unge i Grenlandsområdet bl	e evaluert	 i 2009	 (Sørensen & Bergsland, 2009)	. 	
Prosjektet «Alle barn sykler», som tidligere he	t «Gøy og trygg på sykkel»	, ble gjennomført som prøve-	
prosjekt i 2005 og evaluert 	fire år etter	. Evalueringen 	satte søkelys	 på om prosjektet kunne anses som 	
vellykket og om skolene hadde evnene til å gjennomføre en god sykkelopplæring på egenhånd. 	 	
Den store	 deltakelsen, samt at prosjektet lyktes med trafikk	- og sykkelopplæring etter målene i lærepla-	
nen (kunnskapsløftet), var viktige funn som gjorde at evalueringen konkluderte med at prosjektet var 
vellykket. Når det gj	aldt den andre problemstillingen, konklu	derte evalueringen med at skolene ikke 	
ans	å seg selv som like kompetente som organisasjonen «Gøy og trygg på sykkel», og at de hadde pro-	
blemer med å organisere og gjennomføre en god trafikk	- og sykkelopplæring uten ekstern hjelp 	
(Sørensen & Bergsland, 2009, ss. 36	-37)	. 	
Sykkelsatsingen som evalueres i denne rapporten 	inneholder sykkelopplæring («Alle barn sykler»), i til-	
legg til tre andre prosjekter. 	Alle prosjektene gjennomføres av «På sykkel i Telemark», med støtte fra	 	
Bypakke Grenland. De fire sykkelprosjektene som evalueres er nærmere beskrevet i kapittel 	2. 	
1.3	 	Evalueringens mandat	 og evalueringsdesign	 	
Evalueringens mandat er 	gitt i utlysningen av evalueringen der det framgår at følgen	de spørsmål skal 	
besvares:

Evaluering av sykkelsatsingen mot barn og unge i Grenland	 	
 	
Vista Analyse	 | 2021/36	 	11	 	
 
1. Har satsingen økt kunnskapen om sykling blant barn og unge?	 	
2. Har satsingen bidratt til at flere velger sykkel som fremkomstmiddel til skolen og i hverdagen gene-
relt?	 	
3. Hvi	lken nytte har satsingen hatt for skolene?	 	
4. Hvordan har opplegget og samarbeidet fungert?	 	
5. Hvilken betydning har aktivitetene rettet mot barn og unge i skolen i den totale satsingen med 
holdningsskapende arbeid i bypakka?	 	
6. Hva bør eventuelt endres eller forst	erkes for å forbedre satsingen mot barn og unge og øke mål-	
oppnåelsen?	 	
1.3.1	 	Evalueringsdesign	 	
For å besvare spørsmålene har 	vi støttet oss på et programteoretisk evalueringsdesign. 	Programteori er	 	
en teoridrevet tilnærming til konseptualisering, design, gjennomf	øring, fortolkning og bruk av evalue-	
ringer 	(Coryn et al	., 2011)	. 	
Enkelt forklart er et program en systematisk beskrivelse eller modell for forholdet mellom mål og utfall 
(Sverdrup, 2002)	. En pro	gramteori 	gir en struktur for	 å kunne 	vurdere forholdet mellom mål, virkemidler, 	
tiltak, resultat og utfall. Dette er særlig viktig når ønsket resultat eller utfall ikke oppnås, fordi program-
teorien da kan bidra til 	å identifisere hvorvidt manglende målopp	nåelse skyldes 	mangler i selve gjen-	
nomføringen av programmet, eller 	svikt i selve programmet	 ved at det ikke gir ønskede resultater på 	
tross av at tiltakene og gjennomføringen har vært hensiktsmessig og effektiv 	(Funnell & Rogers, 2011)	. 	
Vi får da et grunnlag for å vurdere om eventuelle 	forbedringer bør rettes mot gjennomføringen	, eller 	
om 	de	t er selve innholdet i aktivitetene som ikke treffer målgruppen og som derfor bør endres. 	Figur 	
1.1 viser en enk	el skisse av en programteori. 	 	
Figur 	1.1: 	Programteori	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse

Evaluering av sykkelsatsingen mot barn og unge i Grenland	 	
 	
Vista Analyse	 | 2021/36	 	12	 	
 
I figuren har vi markert 	mål og virkemidler som grønne	. Bypakk	as mål for 	sykkelsatsingen	 følger 	av 	over-	
ordnede mål og er ikke 	gjenstand for evaluering. Målene for de enkelte tiltakene	/prosjektene	 som er 	
gitt støtte gjennom tilskudd 	til og samarbeid med 	«På sykkel i Telemark»	, følger av 	programbeskrivelsen 	
som har gitt grunnlag for støtte. 	Disse målene er i utgangspunktet heller i	kke gjenstand for evaluering. 	
Virkemidlene fra Bypakk	as side er 	tilskudd til gjennomføringen av definerte tiltak. 	Tilskuddet og 	sam-	
menhengen med øvrige virkemidler i Bypakk	e Grenland	 er ikke en del av denne evalueringen og er der-	
for også markert	 som grønt.	 	
Evalueringsspørsmål 4 retter 	seg mot opplegg og samarbeid og handler om aktiviteter og hvordan disse 	
er gjennomført	. Dette er vist i den første mørkeblå boksen	. Hvert av tiltakene/prosjektene som har fått 	
tilskudd 	inngår i evaluering	en	. I denne delen av evalueringen er vi opptatt av hvordan gjennomføringen 	
har vært og 	mulig	e forbedringstiltak. 	Resultatboksen handler om 	hvilke direkte resultater s	om er opp-	
nådd i målgruppen. I figuren har vi 	trukket fram 	kunnskap, ferdigheter og holdninger.	 Dette er resultat-	
mål som kan avledes av målene for hvert av prosjektene. 	Den siste boksen handler om virkninger. Her 	
er både 	tilsiktede og utilsiktede virkninger og effekter relevant å vurdere. Vi vil likevel legge størst vekt 	
på å vurdere om tiltakene 	ha	r effekt for andelen som velger sykkel som fremkomstmiddel	. Både resul-	
tater og virkninger vil vurderes m	ot målene. 	Dersom måloppnåelsen viser seg å være svak, vil 	vi kunne 	
vurdere om det kan tilskrives svakheter i gjennomføringen	, om	 én eller flere av akti	vitetene har liten 	
relevans 	for målene	 eller om 	aktivitetene 	ikke er tilstrekkelige og derfor må styrkes for 	å realisere må-	
lene	. 	
1.3.2	 	Datagrunnlag	 	
I datagrunnlaget for evalueringen inngår følgende	: 	
• 	Fem fokusgruppeintervjuer med elevrådsrepresentanter fra 	skoler som har deltatt i prosjektene	 	
– 	Formålet med elevintervjuene var å 	belyse graden av måloppnåelse ved de fire 	prosjektene 	
hver for seg, 	samlet, og i lys av	 de overordnede evalueringsspørsmålene 	for evalueringen (se 	
1.3	). 	
– 	Intervjuguiden for intervjuene med elevrådsrepresentantene er 	vedlagt	 i vedlegg 	A. 	
• 	Intervju med «På sykkel i Telemark»	 	
– 	Formålet med intervjuet va	r å få presi	sert innholdet i aktivitetene, 	og 	få 	vurderinger knyttet til 	
sammenhengen 	med mål	ene i enkeltprosjektene 	og resultat	ene som er oppnådd. 	Vurderinger 	
knyttet til s	amarbeidet med 	skolene og Bypakka 	var også tema i intervjuet. 	 	
• 	Intervju med Bypakke Grenland	 	
– 	Formålet med intervjuet var å få presisert innholdet i aktivitetene, og	 få vurderinger knyttet til 	
sammenhengen med målene i enkeltprosjektene og resultatene som er oppnådd. Vurderinger 
knyttet til samarbeidet med «På sykkel i Telemark» var også tema i intervjuet. 	 	
• 	Spørreundersøkelse rettet mot deltakende skoler og foreldrearbei	dsutvalg (FAU	-er)	 	
– 	Formålet med spørreundersøkelsen var å 	belyse 	graden av måloppnåelse ved 	de fire prosjek-	
tene hver for seg,	 samlet,	 og	 i lys	 de overordnede evalueringsspørsmålene for evalueringen (se 	
1.3	). 	
• 	Dokumentasjon og statistikk	 	
– 	Prosjektsøknader, 	statistikk over deltakelse i 	sykkelkampanjen «På farta til skolen»	, strategido-	
kumenter	 mm. har også være en del av evalueringsgrunnlaget i evalueringen.

Evaluering av sykkelsatsingen mot barn og unge i Grenland	 	
 	
Vista Analyse	 | 2021/36	 	13	 	
 	
2	 	Sykkelsatsinge	n	 	
I dette kapitlet gir vi en beskrivelse av de prosjektene som inngår 	den delen av sykkelsatsningen som 	
inngår i denne evalueringen. For de prosjektene hvor det foreligger r	esultater 	inkluderes disse i 	gjen-	
nomgangen	. 	
2.1	 	Alle barn sykler	 	
«Alle barn 	sykler	» er et 	opplegg for 	sykkelopplæring som gjennomføres for 4. og 5. trinn. 	Prosjektet 	
innebærer opplæring i s	ykkelteknikk og trafikkregler	, og innebærer 	2,5 timers 	undervisning hver uke i 4 	
uker	 og avsluttes med 	en vurdering av teoretiske 	kunnskaper	 og	 en trafikktest.	 Det er også til tilbud om 	
en halv dag med oppfølging. 	De elevene som ikke har egne sykler 	tilbys lånesykler og 	-hjelmer 	under 	
opplæringen. 	Kontroll av 	at syklene er i forsvarlig tilstand er også en del av opplegget. 	Samtlige barne-	
skoler i Progrunn, Siljan og Skien deltar	 i prosjektet. 	 	
Målet med prosjektet er 	«å gi en tilstrekkelig opplæring og skape trygghet for barn på sykkel. Alle skal 	
kunne sykle, al	le skal inkluderes og alle skal ha tilgang til egen sykkel. Målet er også at barna skal bli mer 	
aktive og at det skal skaffe seg gode reisevaner gjennom å gå eller sykle til og fra skolen, fritidsaktiviteter	 	
…»2 	
Figur 	2.1: 	Opplæring i sykkelteknikk under «	Alle barn sykler	» 	
 	
Foto	: 	Dan Riis	 	
 	
2 Målformuleringen er hentet fra prosjektsøknaden i 2020.

Evaluering av sykkelsatsingen mot barn og unge i Grenland	 	
 	
Vista Analyse	 | 2021/36	 	14	 	
 	
2.2	 	På farta til skolen	 	
«På farta til skolen	» er en kampanje for å få elever 	ved	 grunnskolene i Grenland 	til å 	i størst mulig grad 	
sykle og 	komme seg til og fra skolen på en miljøvennlig måte. 	Elevene registrerer hvordan de reiser til 	
skolen (sykkel, 	gange, sparkesykkel, buss, bli kjørt	). Målgruppen er 	elever i grunnskolealder.	 Kampanjen 	
avholdes to ganger i året, om våren som en ren sykkelkam	panje og om høsten som en kampanje 	for	 å 	
bruke miljøvennlig transport. 	Det er premier 	til de beste skolene	 og klassene	, samt	 tre	kning av deltaker-	
premier blant elevene. 	 	
Basert på 	prosjektsøknaden for 2020 har vi avledet følgende mål for kampanjen: 	«Barn og unge skal 	
oppdage gledene og helsefordelene ved å gå og å sykle framfor å bruke motoriserte transportmidler	, at 	
alle grunnskoler delta	r og at 	80 % av eleve	ne	 kommer seg til skole	n på egne bein i kampanjeperioden	.»3 	
I intervjuet med «På sykkel i Telemark» kom det frem at 	kampanjens 	tidspunkt 	og innramming er 	valgt 	
med 	følgende 	hensikt	: Om våren er det en ren sykkelkampanje som er 	lagt til april/mai	, for å «kickstarte» 	
syklingen ho	s elevene etter vinteren. Om høsten handler det om å få elevene til å fortsette syklingen, 	
på tross av 	mørkere morgener. 	Høstkampanjen er	 derfor	 lagt til 	september 	og er	 rammet inn	 som en 	
kampanje 	for miljøvennlig transport. 	 	
Organisasjonen gjennomfører også kampanjearbeid 	som er tilknyttet 	«På farta til skolen»	. I 2020 ble 	
det gjennomført en sykkelaksjon ved utvalgte skoler ved å sette opp skilt 	hvor det stod «Takk for at du 	
sykler», 	en kampanje for 	miljøvennlig	 skolevei, en s	ykkellykt	kampanje	 og 	en kampanjedag	 kalt	 «Min 	
bilfrie skoledag», der elever og ansatte på grunnskolen oppfordres til å komme seg til skolen uten bil. 	 	
 	
3 Beskrivelsen av målene i prosjektsøknaden(e) er ikke egnet for direkte sitat. Formuleringen som er presentert her er avledet 
basert på 	innholdet i prosjektsøknaden for 2020.

Evaluering av sykkelsatsingen mot barn og unge i Grenland	 	
 	
Vista Analyse	 | 2021/36	 	15	 	
 
Figur 	2.2: 	Premiering til beste klasse under kampanjen 	«På farta til skolen	» 	
 	
Foto:	 	Birgitte Finne 	Høifødt	 	
2.2.1	 	Resultater fra kampanjen	 	
På sykkel i Telemark har oversendt 	statistikk fra 	kampanjeperiodene. Tallene for 2018	-2020 er detaljert 	
på skolenivå, mens tallene før	 2018	 kun beskriver samlet resultat for 	sykling, aktiv og miljøvennlig trans-	
port fordelt på kommuner og aldersgrupper. 	Under	 presenterer vi tallene som er relevante for vurde-	
ringen av måloppnåelse	n for «På farta til skolen»	. 	
2.2.1.1	 	Målet om deltakelse	 	
Prosjektet	s mål knyttet til deltakelse er at alle 	skoler	 deltar. I intervjuet med 	«På sykkel i Telemark», kom 	
det frem at dette er tilfellet	. Andelen av 	elevene	 i bypakkekommunene	 (Skien, Porsgrunn og Siljan)	 som 	
deltok i 	kampanjene	 i er illustrert i	 Figur 	2.3.

Evaluering av sykkelsatsingen mot barn og unge i Grenland	 	
 	
Vista Analyse	 | 2021/36	 	16	 	
 
Figur 	2.3: 	Andel av elevene som deltok i kampanjene, 2018	-2020	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse basert på data oversendt fra På sykkel i Telemark	. Kampanjen avholdes to ganger i året, om våren 	
som en ren sykkelkampanje og om høsten som en kampanje om å bruke miljøvennlig transport. 	 	
*Kampanjen ble ikke avholdt i sin vanlige form våren 2020, grunnet stengte skoler under koronapandemien. 	 	
Deltakelsen har ligget stabilt 	på 	i overkant av 90 prosent blant barneskoleelever og 	rundt 80 prosent 	
blant ungdomsskoleelever. Merk at høsten 202	0 hadde den høyeste deltakelsen 	de siste årene, både 	
blant barneskole	- og ungdomsskoleelever.	 	
2.2.1.2	 	Målet at 80 prosent av elevene bruker aktiv transport i kampanjeperioden	 	
Andelen elever som brukte aktiv transport (sykkel, sparkesykkel og gange) og miljøvennlig	 transport (	de 	
aktive pluss buss og elektrisk moped) er presentert i	 Figur 	2.4. 	
91%	91%	91%	91%	
0%	
94%	
79%	77%	79%	80%	
0%	
85%	
0%
10%
20%
30%
40%
50%
60%
70%
80%
90%
100%	
Vår 2018	Høst 2018	Vår 2019	Høst 2019	Vår 2020*	Høst 2020	
Barneskoleelever	Ungdomsskoleelever

Evaluering av sykkelsatsingen mot barn og unge i Grenland	 	
 	
Vista Analyse	 | 2021/36	 	17	 	
 
Figur 	2.4: 	Andel av 	elevene som brukte hhv. aktiv og miljøvennlig transport, 2014	-2020	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse basert på data 	oversendt fra På sykkel i Telemark	. Kampanjen avholdes to ganger i året, om våren 	
som en ren sykkelkampanje	 og om høsten 	som en 	kampanj	e om å bruke miljøvennlig transport	. Aktiv transport er 	
sykkel, sparkesykkel og gange, mens 	miljøvennligtransport inkluderer buss og 	el-moped (kun relevant for ung-	
domsskoleelevene) i tillegg til de aktive transportformene. 	 	
*Kampanjen ble ikke avholdt i sin vanlige form 	våren 2020, grunnet stengte skoler under koronapandemien. 	Tal-	
lene for 2020 er derfor kun bestående av høstkampanjen 	rettet mot miljøvennlig transport.	 	
Andelen elever som bruker aktiv transport i kampanjeperioden 	har ligget stabilt rundt 75 	prosent	 i pe-	
rioden 2014	-2020. Andelen som bruker miljøvennlig 	transport	, ligger 	om lag 10 prosentpoeng høyere 	
og bussreiser	 utgjø	r brorparten av disse reisene	. El-moped er kun et alternativ for 	barn i ungdomssko-	
lealder.	 	
2.3	 	Sykkelvennlig skole	 	
«Sykkelvennlig skole	» er et samarbeidsprosjekt mellom 	skoleledelse, ansatte	, elever med elevrådet	, for-	
eldre med 	foreldrenes 	arbeidsutvalg (FAU)	 som skal gjøre 	skolene i bedre stand til 	å legge til rette for 	at 	
barn og unge skal sykle til skolen. 	Blant tiltakene er 	innkjøp av 	utlånssykler til klassene, 	verktøykasser	 	
med vedlikehold	sutstyr, 	utvidelse av sykkelparkering etter beho	v, 	sykkelservicedag med	 vedlikehold av 	
sykler	, vintersyklingskampanjer, 	valgfag i 	sykkelverksted med me	r. Per 	2020 var 	det 	43	 deltakende sko-	
ler 	med sykkelvennlig profil i 	Grenland. 	 	
74%	75%	78%	75%	76%	75%	75%	
84%	84%	87%	85%	86%	87%	88%	
0%
10%
20%
30%
40%
50%
60%
70%
80%
90%
100%	
2014	2015	2016	2017	2018	2019	2020*	
Aktiv transport	Miljøvennlig transport

Evaluering av sykkelsatsingen mot barn og unge i Grenland	 	
 	
Vista Analyse	 | 2021/36	 	18	 	
 
Basert på prosjektsøknaden for 2020 har vi avledet følgende mål for 	prosjektet	 «Å fjerne barrierer 	for	 	
sykling til skolen, 	at sykkel 	brukes mer i 	forbindelse med undervisning 	og 	ekskursjoner	 og	 at alle 	grunns-	
kolene i Grenland 	har en sykkelvennlig profil innen 	2019	.»4 	
Figur 	2.5: 	Tilgang på sykkelparkering 	er et viktig element i tiltaket	 «Sykkelvennlig skole	» 	
 	
Foto:	 	Michel Fouler	 	
2.4	 	I bike Kjølnes	 	
«I bike Kjølnes	» er et 	utviklingsprosjekt 	som tar sikte på å øke antall syklende elever og lærere, inspirere 	
og motivere til å sykle og normalisere bruk av sykkel i forbindelse med uteundervisning og ekskursjoner. 
Prosjektet er rettet mot 	ungdomsskolen Kjølnes, 	barneskolene 	Borge, Myrene og Grønli	 (frem til 2019) 	
og Porsgrunn videregående skole. 	Vintersykling, 	sykkelverksted som valgfag	 og studieturer er elementer 	
i programmet.	 	
Basert på prosjektsøknaden for 2020 har vi avledet følgende mål for prosjektet	: «Å bidra til bedre trivsel 	
og 	læringsmiljø	 og at e	levenes mobilitet skal ivaretas 	ved at	 barrierer mot skolesykling identifiseres og 	
motarbeides. Det skal bli enkelt å sykle til Kjølnes hele året	».5 	
I intervjuet med 	«På sykkel i Telemark» kom det frem at prosjektet brukes som et 	utviklingsprosjekt der 	
kunnskap 	om hva som fungerer og ikke	 identifiseres, slik at 	erfaringene	 kan	 benyttes i andre prosjekter. 	
Et eksempel 	på et prosjekt under «I bike Kjølnes» er «Jenter på hjul», et prosjekt som forsøker å identi-	
fisere hva som er 	forklaringene bak at jenter sykler mindre enn gutter. 	 	
 	
4 Beskrivelsen av målene i prosjektsøknaden(e) er ikke egnet for direkte sitat. Formuleringen som er presentert her er avledet 
basert på innholdet i prosjektsøknaden for 2020.	 	
5 Beskrivelsen av målene i prosjektsøknad	en(e) er 	ikke egnet for direkte sitat. Formuleringen som er presentert her er 	avledet 	
basert på innholdet i 	prosjektsøknaden 	for	 2020.

Evaluering av sykkelsatsingen mot barn og unge i Grenland	 	
 	
Vista Analyse	 | 2021/36	 	19	 	
 
Figur 	2.6: 	Varm drikke og 	rundstykker til vintersyklende elever på Kjølnes ungdomsskole	 	
 	
Foto:	 	Birgitte Finne Høifødt	 	
2.5	 	Sykkelsatsingens 	plass i kampanjearbeidet i Bypakke Grenland	 	
Fra handlingsplanen	 for Bypakke Grenland fremgår det at målet med sykkel	satsingen mot barn og unge 	
er å «motivere [og] tilrettelegge for 	økt sykling»	 (Bypakke Grenland, 2020, s. 10)	. 	
I intervjuet med Bypakke Grenland 	ble det 	reflektert rundt 	sykkelsatsingens plass i kampanjearbeidet i 	
Bypakke Grenland. 	Det kom frem at 	barn og unge anses som en 	viktig målgruppe, og 	at om lag 25	-30	 	
prosent av 	kampanjemidlene 	går til prosjektene rettet mot barn og unge.	 At det	 kan være	 enklere 	å 	
velge sykkel som voksen 	når man har	 hatt	 gode 	sykkelopplevelser som barn	, er en motivasjon	 for 	prio-	
riteringen av 	denne målgruppen. 	De største 	hindringene for effekt av sykkelsatsingen ble vurdert til 	at 	
mange slutter å sykle når 	de	 begynner på videregående	 skole og 	at biltilg	angen	 i byområdet er høy	, 	
kombinert med at 	destinasjonene	 for reisende i Grenland er spredt over hele 	byområdet. 	 	
De tre viktigste 	effektene	 ved 	sykkelsatsingen ble 	foreslått å være (	i) at satsingen 	setter i stand nye 	
generasjoner 	til å bli syklister, (	ii) at den	 kan	 bedre 	folkehelse	n og 	(iii) 	at den gir et positivt bidrag til 	et 	
mer	 bærekraftig 	samfunn 	langs dimensjonene helse,	 miljø, klima og trivsel.

Evaluering av sykkelsatsingen mot barn og unge i Grenland	 	
 	
Vista Analyse	 | 2021/36	 	20	 	
 	
3	 	Datainnsamling	 	
I dette kapitlet presenterer vi 	resultatene fra evalueringens undersøkelser og datainnsamling. 	Intervjuer 	
med 	elevrådsrepresentanter	 og 	en spørreundersøkelse rettet mot hhv	. skolene som deltatt i satsningen 	
og FAU	-representanter ved skolene	, danner de viktigste kildene for å vurdere resultater og effekter. I 	
tillegg har vi intervjuet «	På sykkel i Telemark» og representanter fra Bypakke Grenlan	d. 	 	
3.1	 	Intervju	er med elevrådsrepres	entanter	 	
I dette kapittelet oppsummerer vi funnene i intervjuundersøkelsen, der vi gjennomførte fokusgruppe-
intervjuer med	 fem	 elevråd fra skoler som deltar i prosjektene. 	Intervjuene ble gjennomført etter	 en 	
semistrukturert intervjuguide	6, som kontaktpers	onen for elevrådene	 (lærer)	 ble gjort kjent med i for-	
kant av intervjuene, og forberede elevrådsrepresentantene på. Elevrådsrepresentantene samlet på for-
hånd inn inntrykk fra medlever, slik at de kunne uttale seg på vegne av flere enn bare seg selv. Intervj	u-	
ene ble gjennomført på Microsoft Te	ams. 	 	
3.1.1	 	Alle barn sykler	 	
Elevrådsrepresentantene 	beskrev 	innholdet	 i sykkelopplæringen	 og at de hadde lært trafikkregler. 	
Mange husket at de hadde lært at de 	skal	 vise tegn med hendene når de sykler i trafikken.	 	
På spørsm	ål om elevene fortsatt bruker det de lærte i sykkelopplæringen svarte de fleste	 elevrådene	 at 	
de bruker 	tegn	 og følger trafikkreglene. Dette gjaldt særlig når de drar på sykkelturer i skolens regi. Noen 	
7. klassinger fortalte at de ikke brukte tegn når de 	syklet til og fra skolen, kun ved sykling i skolens regi.	 	
På spørsmål om det var mange i klassen som lærte noe nytt av sykkelopplæringen svarte elevrådsrepre-
sentantene at mange vente	t til de ha	dde	 hatt sykkelopplæringen i 4. og 5. trinn før de 	begynte	 å sy	kle 	
til og fra skolen. Elevrådsrepresentantene mente det var mange i klassen som lærte noe nytt av sykkel-
opplæringen og de beskrev 	innholdet i opplæringen	 som gøy.	 	
Alle elevrådsrepresentantene mente at de syklet mer som følge av sykkelopplæringen de hadde 	fått 	
under «Alle barn sykler». Noen sa det var 	flere som 	sykle	t til og fra skolen også før man hadde hatt 	
sykkelopplæringen, mens andre at sa de fleste ventet 	med å sykle til	 og fra	 skolen 	til de hadde hatt 	
sykkelopplæring	en	. 	
3.1.2	 	På farta til skolen	 	
Elevrådsrepresentantene fortalte at «På farta til skolen» 	skaper	 engasjement	 blant elevene	, og at pro-	
sjektet 	lærte dem 	at det er miljøvennlig å sykle. Elevrådene ble spurt om de trodde flere syklet til skolen 	
etter prosjektet. Noen vektla at de som allered	e syklet til skolen fra før ikke kunne 	påvirkes til å 	sykle 	
mer til skolen som følge av prosjektet. Det ble også uttalt at flere sykler under kampanjeperioden, men 
at de	 går tilbake til å	 gjør	e som før 	når	 prosjektet er over. Det ble også nevnt at kampanje	tidspunktet 	
om	 våren 	var	 passende, da det 	er lagt til en tid av året 	hvor 	det er på tide å få ut sykkelen. 	 	
 	
6 Intervjuguiden er vedlagt i vedlegg	 A.

Evaluering av sykkelsatsingen mot barn og unge i Grenland	 	
 	
Vista Analyse	 | 2021/36	 	21	 	
 
Elevrådene hadde flere tanker knyttet til motivasjonen fra kampanjene. De fleste mente at kampanjen 
var mest engasjerende blant de yngste elevene. D	ette ble knyttet til at de yngste	 deltakerne 	nylig har 	
gjennomført «Alle barn sykler» og at 	eldre elever	 har gjennomført kampanjen så mange ganger at 	de	 	
blir litt lei	 av den	. Ett elevråd synes det var dumt at uttrekkspremiene ikke forandret seg fra år til 	år, slik 	
at man kunne motiveres av å vinne noe nytt. Noen elevrådsrepresentanter	, som var avgangselever ved 	
en barneskole, fortalte at det kunne bli oppfattet som «barnslig» om man engasjerte seg mye 	for	 å vinne 	
«På farta til skolen». 	 	
Noen elevråd vektla 	konkurranseelementet som en viktig motivasjonsårsak og synes dette kunne vært 	
forsterket med mer konkurranse mellom skolene enn det som er tilfellet i dag. Representantene som 
var bekymret for at konkurransen var for barnslig for 7. klassinger foreslo at m	an kunne innrette kon-	
kurransen litt annerledes for de eldre elevene, ved å fokusere mer på hvor langt man syklet i løpet av 
perioden, og slikt sett rette det mer inn mot trening. 	Et annet elevråd foreslo at kampanjeperioden 	
burde vare lengre. 	Dette 	elevråd	et sa også at marginene for å vinne er veldig små, da mange uansett 	
sykler til skolen. 	 	
3.1.3	 	Sykkelvennlig skole	 	
To 	skoler	 hadde vært med på vintersykling, og	 elevrådene ved	 begge	 disse skolene	 beskrev det som 	
vanskeligere å sykle med piggdekk og om vinteren en	n ellers i året. På begge skolene hadde det	, ifølge 	
elevrådsrepresentantene	, vært god oppslutning om deltakelse i vintersyklingen, hvor de mest ivrige ele-	
vene valgte å bli med. Utfordringer knyttet til hvor man bodde og lokale 	hindringer	 som bratte bakker 	
på skoleveien, ble beskrevet som 	begrunnelsen fra de som	 ikke ønsket å være med på vintersykling. 	
Begge elevrådene mente flere syklet til og fra skolen om vinteren når de fikk piggdekk gjennom prosjek-
tet. 	 	
To skoler hadde nylig fått nye sykkelstativer, da 	kapasitetsutfordringer ga behov for dette. Ett elevråd 	
sa at de nye stativene ikke ble brukt, fordi de var plassert på en side av skolen hvor elevene ikke kom 
syklende. I tillegg var 	stativene	 ikke fastmontert, og ble dermed «flyttet 	på 	og tullet med» iblant. 	Elev-	
rådet ved d	en andre skolen som nylig hadde fått nye stativer fortalte at 	stativene	 var litt for smale for 	
de syklene med de bredeste dekkene. I tillegg synes elevrådsrepresentantene at	 man også kunne bruke 	
ressurser på å reparere stativer de allerede hadde, men som var blitt ødelagt. 	 	
3.1.4	 	I bike Kjølnes	 	
Aktiviteten i valgfaget og elevbedriften på Kjølnes ungdomsskole hadde vært liten i den perioden som 
dagens elevråd hadde gått på skolen. D	e aspektene som dagens elevråd kjente til og som er knyttet til 	
«I bike Kjølnes», er beskrevet i avsnittene om «	Sykkelvennlig skole». 	 	
3.1.5	 	Oppsummering	: Hva er viktig for å få barn og unge til å sykle?	 	
Mot slutten av hvert intervju spurte vi elevrådsrepresenta	ntene om hva som skal til for at flere barn og 	
unge velger å sykle og hvilke råd de ville gitt til politikere i denne forbindelse. Elementer som ble frem-
hevet var at motivasjonskampanjer er viktig, at konkurranser er motiverende og at

Evaluering av sykkelsatsingen mot barn og unge i Grenland	 	
 	
Vista Analyse	 | 2021/36	 	22	 	
 
vintersykling	skampanj	en	 er et godt tiltak som får flere til å sykle i en 	periode det er mer utfordrende å 	
sykle	. Ett elevråd hadde 	to konkrete innspill til fremkommelighetstiltak som burde gjennomføres lokalt.	7 	
I tillegg spurte vi om hva elevrådsrepresentantene anså som det	 største hinderet for å velge å sykle til 	
skolen. Her nevnte elvene motbakker og regn, frykt for hærverk og tyveri, behov for flere sykkelparke-
ringer og mye trafikk rundt skolen som de største hindrene for å sykle. 	 	
3.2	 	Spørreundersøkelse	 	
I dette delkapittelet	 gjennomgår vi svarene 	fra	 spørreundersøkelsen, som ble sendt ut til 	skoler og FAU	-	
er ved de 	deltakende	 skolene. Svarene gjennomgås per respondentgruppe, 	skolene først, så FAU	-ene. 	
Spørreundersøkelsen inneholdt spørsmål knyttet til hvert av de fire 	prosjek	tene som evalueres, og gjen-	
nomgangen følger strukturen i spørreskjemaet ved at svarene presenteres per prosjekt. I tillegg 	var	 det 	
noen oppsummerende spørsmål om alle prosjektene samlet. 	 	
De fleste	 spørsmålene som presenter	es grafisk 	var	 lagt opp s	lik at 	svar	ene ble angitt	 langs en skala fra 1 	
til 5, der 5 betyr «I svært stor grad» og 1 betyr «Ikke i det hele tatt»	, eller liknende	. I tillegg ble det gitt 	
mulighet til å gi åpne svar	, og innholdet fra disse refereres fra under 	de relevante 	prosjektene.	 	
3.2.1	 	Skolene	 v/rektor el. representant for skoleadm	inistrasjonen	 	
Spørreundersøkelsen ble sendt ut til 47 skoler og vi mottok svar fra 	26	. Det gir en svarprosent på om lag 	
55 prosent. 	Ikke alle skolene har deltatt i alle prosjektene, og spørreunders	økelsen la opp til at 	man kun 	
besvarte spørsmål om 	prosjektene	 man hadde deltatt i. Derfor er antall respondenter på hvert spørsmål 	
lavere enn 26. 	Antall 	respondenter (n)	 på hvert spørsmål er angitt under hver figur. 	 	
 	
7 Dette gjaldt ved Porsgrunn stasjon. Elevene fortalte at rett ved undergangen ved stasjonen sykler mange over en parkerings-
plass med mye trafikk. Her ønsket elevene en bedre løsning for syklende. I tillegg ble det nevnt en trang passasje opp på	 	
veien ved stasjonen, hvor mange hadde krasjet.

Evaluering av sykkelsatsingen mot barn og unge i Grenland	 	
 	
Vista Analyse	 | 2021/36	 	23	 	
 	
3.2.1.1	 	Alle barn sykler (sykkelopplæring med 	trafikktest)	 	
Figur 	3.1: 	I hvilken grad har sykkelopplæring med trafikktest på skolen bidratt til at …?	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse. n = 21	 	
Oppsummering av svarene fra 	skolene v	/rektor eller annen representant for skole	administrasjonen.	 	
Svarene på spørsmålet om hva 	sykkelopplæringen «Alle barn sykler» har bidratt med er oppsummert i 	
Figur 	3.1. Om lag 	85	-90	 prosent av skolene svarer at opplæringen i «stor» eller «svært stor grad» bidrar 	
til at barna lærer seg å sykle	, at barna opplever det å sykle som trygt og at barna opplever mestring. På 	
spørsmålet om 	opplæringen fører til at barna opplever inkludering fordeler svarene seg 	omtrent jevnt 	
mellom de tre øverste 	svaralternativene. Nesten haltparten av skolene 	svarer at	 prosjektet bidrar til at 	
alle barna har tilgang til en egen sykkel. 	 	
Samlet tolker vi svarene som at skolenes oppfatning 	av programmet er at det bidrar sterkt til 	opplæring 	
i sykkelferdigheter, sikkerhets	- og mestrings	- og inkluderingsfølelsen til barna s	om deltar. I 	tillegg 	tyder 	
svarene på at 	skolene 	mener programmet bidrar til at alle barn har tilgang på en egen sykkel. Dette 	ser	 	
vi i sammenheng med at	 programmet	 tilbyr lånesykler	 og 	-hjelmer	 til de barna som ikke har egne sykler 	
å gjennomføre opplæring	en på, samt at en del av prosjektet er å sjekke at syklene fungerer som de skal. 	 	
0%	10%	20%	30%	40%	50%	60%	
Alle barna har tilgang til egen sykkel	
Barna opplever inkludering
Barna opplever mestring	
Barna opplever det å sykle som trygt	
Barna lærte seg å sykle	
5 I svært stor grad	4	3	2	1 Ikke i det hele tatt	Vet ikke

Evaluering av sykkelsatsingen mot barn og unge i Grenland	 	
 	
Vista Analyse	 | 2021/36	 	24	 	
 
Figur 	3.2: 	I hvilken grad har sykkelopplæring med trafikktest evnet å...?	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse. n = 21	 	
Oppsummering av svaren	e fra skolene v/rektor eller annen representant for skoleadministrasjonen.	 	
Svarene på spørsmålet om 	hvilke læringseffekter skolene ser i sykkelopplæringen «Alle barn sykler» er 	
oppsummert i 	Figur 	3.2. Alle svaralternativene har over 70 prosent oppslutning om «svært stor» og 	
«stor» grad. 	 	
Vi tolker svarene som at skolene i det store og hele vurderer 	at 	sykkelopplæringen s	kaper engasjement, 	
formidler kunnskap på en lettfattelig måte, skaper et godt læringsmiljø og gjør at barna opplever mest-
ring. 	 	
0%	10%	20%	30%	40%	50%	60%	70%	80%	
Gjøre at barna opplever mestring	
Skape et godt læringsmiljø	
Formidle kunnskap på en lettfattelig måte	
Skape engasjement hos barn	
5 I svært stor grad	4	3	2	1 Ikke i det hele tatt	Vet ikke

Evaluering av sykkelsatsingen mot barn og unge i Grenland	 	
 	
Vista Analyse	 | 2021/36	 	25	 	
 	
3.2.1.2	 	På farta til skolen 	(konkurranse om å bruke aktiv og miljøvennlig transport til skolen)	 	
Figur 	3.3: 	I hvilken grad har konkurransen om å bruke aktiv og miljøvennlig transport til og fra 
skolen bidratt til at barna har blitt mer positive til å sykle? 	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse. n = 2	2 	
Oppsummering av svarene fra skolene v/rektor eller annen representant for s	koleadministrasjonen.	 	
Svarene på spørsmålet om 	«På farta til skolen» bidrar til at barna blir mer positive til å sykle er oppsum-	
mert i 	Figur 	3.3. 23 prosent av skolene svarer at konkurransen «I svært stor grad» 	bidrar til positivitet til 	
sykling blant barna. 41 prosent svarer «i stor grad», og 	18 prosent svarer «hverken eller». 	De resterende 	
skolene fordeler seg på «i liten grad» (5 pst.), «ikke i d	et hele tatt	» (5 pst.) og «vet ikke	» (9 pst.). 	 	
Figur 	3.4: 	I hvilken grad har 	konkurransen om å bruke aktiv og miljøvennlig transport til og fra 	
skolen	 evnet å...?	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse. n =	 22 	
Oppsummering a	v svarene fra skolene v/rektor eller annen representant for skoleadministrasjonen.	 	
Svarene på spørsmålet om hvilke læringseffekter skolene ser i konkurransen «	På farta til skolen	» er 	
oppsummert i	 Figur 	3.4. Alle læringseffektene som ble foreslått i spørreundersøkelsen ble vurdert 	til «i 	
svært stor» eller «stor grad» av minimum 	45	 prosent av skolene. Høyest oppslutning var det om 	
0%	5%	10%	15%	20%	25%	30%	35%	40%	45%	
5 I svært stor grad	4	3	2	1 Ikke i det hele tatt	Vet ikke	
0%	10%	20%	30%	40%	50%	60%	70%	
Gjøre at barna opplever mestring	
Skape et godt læringsmiljø	
Formidle kunnskap på en lettfattelig måte	
Skape engasjement hos barn	
5 I svært stor grad	4	3	2	1 Ikke i det hele tatt	Vet ikke

Evaluering av sykkelsatsingen mot barn og unge i Grenland	 	
 	
Vista Analyse	 | 2021/36	 	26	 	
 
læringsmålene 	«skape engasjement» og «gjøre at barna opplever mestring», hvor hhv. 	73 og 	59	 prosent 	
av skolene valgte de to øverste svaralternativene. 	 	
Vi tolker svarene som at skolene 	vurderer 	engasjement og mestring som de mest relevante læringsef-	
fektene for konkurrans	en. 	Læringsmiljøet og 	formidling av kunnskap er ikke like sentrale 	aspekter	 i kon-	
kurransen «På farta til skolen» som i sykkelopplæringen «Alle barn sykler», noe som kan være en for-
klaring på dette. 	Likevel tolker vi svarene som at de fleste skolene opplever at konkurransen gir 	viktige 	
læringseffekter. 	 	
3.2.1.3	 	Sykkelvennlig skole (tiltak	 for å gjøre det enklere å bruke sykkel til og fra skolen)	 	
Figur 	3.5: 	I hvilken grad har tiltak for å gjøre det enklere å bruke sykkel til og fra skolen bidratt 
til at …?	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse. n = 12	 	
Oppsummering av svarene fra skolene v/rektor eller annen representant for skoleadministrasjonen.	 	
Svarene på spørsmålet om hva 	tiltakene i forbindelse med prosjektet «	Sykkelvennlig skole»	 har bidratt 	
med er oppsummert i	 Figur 	3.5. 67 prosent av skolene mener prosjektet har bidratt til at barna sykler 	
mer i forbindelse med uteundervisning og ekskursjoner	 og at skolen har blitt mer sykkelvennlig som 	
følge av prosjektet	. 25 prosent av skolene 	uttrykker at prosjektet «i stor grad» har bidratt til at barna 	
sykler mer om vinteren. 	42 prosent si	er det har bidra	tt «i noen grad	», mens 25 prosent sier det «i liten	 	
grad» eller «ikke i det hele tatt» har bidratt til at barna sykler mer om vinteren. 	 	
Vi tolker svarene som at skolene i det store og hele mener at prosjektene under «	Sykkelvennlig skole» 	
har bidratt til at 	barna sykler mer i skolens regi og at skolen er b	litt mer sykkelvennlig. Når det gjelder 	
vintersykling er ikke skolene	s svar like entydige, noe vi mener kan kobles til at «	Sykkelvennlig skole» kan 	
inneholde ulike 	satsinger	 fra skole til skole. På noen skoler handlet	 det	 om å sette opp nye sykkelstativ	, 	
mens på andre innebar at elevene 	fikk mulighet til å bytte til piggdekk om 	vinteren	. Det er naturlig at de 	
0%	5%	10%	15%	20%	25%	30%	35%	40%	45%	
Barna sykler mer om vinteren
Skolen har blitt mer sykkelvenlig	
Barna sykler mer i forbindelse med uteundervisning og	
ekskursjoner	
5 I svært stor grad	4	3	2	1 Ikke i det hele tatt	Vet ikke

Evaluering av sykkelsatsingen mot barn og unge i Grenland	 	
 	
Vista Analyse	 | 2021/36	 	27	 	
 
skolene som har hatt vintersykling som en del av 	«Sykkelvennlig skole» vurderer at prosjektet bidrar 	
mer til sykling om vinteren enn de skolene hvor p	rosjektet i hovedsak har handlet om tiltak som ikke er 	
direkte rettet mot 	vintersynkling (som nye sykkelstativ).	8 	
Figur 	3.6: 	I hvilken grad har tiltak for å gjøre det enklere å bruke sykkel til og fra skolen 	evnet 	
å…?	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse. n = 1	1 	
Oppsummering av svarene fra skolene v/rektor eller annen representant for skoleadministrasjonen.	 	
Svarene på spørsmålet om hvilke lær	ingseffekter skolene ser i 	prosjektene tilknyttet 	«Sykkelvennlig 	
skole	» er oppsummert i	 Figur 	3.6. Over halvparten av skolene anser 	de fire læringseffektene som rele-	
van	te i «svært stor» eller «stor grad». 	Om lag 20 prosent av skolene uttrykker at prosjektene i «liten» 	
eller «ingen» grad evner å 	skape et godt læringsmiljø eller gjøre at barna opplever mestring.	 	
Vi tolker svarene på dette spørsmålet som at 	skolene er positive til læringseffektene tilknyttet prosjek-	
tene under 	«Sykkelvennlig skole». Ved tolkningen av svarene er det viktig å huske på at skolene har hatt 	
ulike 	tiltak i forbindelse med prosjektet. 	Blant tiltakene er innkjøp av utlånssykler til kl	assene, verktøy-	
kasser med vedlikeholdsutstyr, utvidelse av sykkelparkering etter behov, sykkelservicedag med vedlike-
hold av sykler, vintersyklingskampanjer, valgfag i sykkelverksted med mer. 	 	
 	
8 Vi har ikke kontrollert at det er de skolene som har hatt vintersykling som i hovedsak har svart at «	Sykkelvennlig skole» har 	
bidratt til at barna sykler mer om vinteren. 	 
0%	5%	10%	15%	20%	25%	30%	35%	40%	45%	50%	
Gjøre at barna opplever mestring	
Skape et godt læringsmiljø	
Formidle kunnskap på en lettfattelig måte	
Skape engasjement hos barn	
5 I svært stor grad	4	3	2	1 Ikke i det hele tatt	Vet ikke

Evaluering av sykkelsatsingen mot barn og unge i Grenland	 	
 	
Vista Analyse	 | 2021/36	 	28	 	
 
Figur 	3.7: 	Lånesy	kler i forbindelse med «	sykkelvennlig skole»	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse. n = 1	2 (spm. 1) og 11 (spm. 2)	. 	
Oppsummering av svarene fra skolene v/rektor eller annen representant for skoleadministrasjonen.	 	
Skolene som hadde hatt prosjekter tilknyttet «	Sykkelvennli	g skole» ble også spurt om de hadde 	mottatt 	
lånesykler i forbindelse med prosjektet. Blant de 12 skolene som svarte at de hadde deltatt i prosjektet 
hadde 93 prosent 	mottatt lånesykler. Alle disse uttrykte at 	de hadde behov for lånesykler	. 	
3.2.1.4	 	I bike Kjølnes	 	
Siden 	«I bike Kjølnes	» ikke omfatter så mange skoler, presenterer vi 	ingen av svarene i forbindelse med 	
dette prosjektet i figurer. 	Det var to skoler som hadde deltatt i 	prosjektet, som svarte på undersøkelsen. 	 	
Skolene som 	hadde deltatt i 	«I bike 	Kjølnes	» ble 	bedt om å vurdere i hvilken grad prosjektet hadde 	
bidratt til at det har blitt enkelt å sykle til skolen hele året, 	og om prosjektet har bidratt til bedre trivsel 	
og læringsmiljø på skolen. 	Den ene skolen 	svarte gjennomgående 	veldig	 positivt, 	mens den andre lå 	
omtrent midt	 på 	treet.	 Svarene på spørsmålet	 om 	sykling hele året var 5 og 	4, og på spørsmålet om 	
trivsel 	svarte skolene 	5 og 	3. 	
På spørsmålene om prosjektet evnet å skape engasjement, 	formidle kunnskap på en lettfattelig måte, 	
skape et 	godt læringsmiljø og gjøre at barna opplevde mestring 	svarte de	n ene skolen 	5 på al	t, og 	den 	
andre svarte 4	 på å skape engasjement og 3 på resten	. 	
Én av skolene 	understreket i fritekstrubrikken for prosjektet at samarbeidet var «tett og med god 	infor-	
masjo	n» og hadde ingen negative tilbakemeldinger til samarbeidet i prosjektet. 	 	
Vi tolke	r disse svarene som at de deltakende skolene er positive	 til prosjektet, 	vurderer bidragene til 	
trivsel og læringsmiljø som gode	 og at prosjektet gjør det enklere 	å sykle til skolen hele året. 	 	
 	
0%	20%	40%	60%	80%	100%	120%	
Hadde skolens elever og/eller ansatte behov for	
lånesykler?	
Har skolen mottatt lånesykler i forbindelse med tiltak for	
å gjøre det enklere å bruke sykkel til og fra skolen?	
Ja	Nei

Evaluering av sykkelsatsingen mot barn og unge i Grenland	 	
 	
Vista Analyse	 | 2021/36	 	29	 	
 	
3.2.1.5	 	Prosjektene samlet	 	
Figur 	3.8: 	I hvilken grad har sykkelprosjektet (	-ne) som ble gjennomført på din skole bidratt til 	
at barna sykler mer... 	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse. n = 	22 	
Oppsummering av svarene fra skolene v/rektor eller annen representant for skoleadministrasjonen.	 	
Skolene fikk også spørsmål om prosjektene i sum hadde gjort at barna sykler mer. Svarene på spørsmå-
lene om dette er gjengitt i 	Figur 	3.8. Tre av fire skoler (	74 prosent	) svarte at 	prosjektene har bidratt «i 	
svært stor» eller «i stor grad» til at barna sykler til og fra skolen. 	Kun 	én skole (	4 p	st.)	 svart	e at prosjek-	
tene ikke hadde bidratt i det hele tatt og 	én skole	 visste ikke. På spørsmålet om 	prosjektene 	hadde 	
bidratt til at barna sykler mer på fritiden var andelen som svarte «Vet ikke» på 50 prosent. 	Den reste-	
rende halvparten fordelte seg på	 «i stor grad	» (32 pst.), «hverken eller» (14 pst.) og «ikke i det hele tatt» 	
(5pst.). 	 	
Skolenes nytte av prosjektene	 	
I tillegg til spørsmålene over ble skolene spurt om hvilke positive effekter sykkelopplæringen 	har	 for 	
skolene. Spørreskjemaet ga noen for	slag til positive effekter,	 for hvert prosjekt,	 slik som «Bedre kunn-	
skap om trafikkregler hos elever og lærere», «Redusert ressursbruken på skolen i forbindelse med syk-
kelopplæring eller andre sykkeltiltak» og «Tryggere vei til skolen».	 	
Skolene kunne velge	 ett av de forhåndsdefinerte alternativene og i tillegg skrive inn andre positive ef-	
fekter. I tolkningen av svarene har vi lagt til grunn at skolene har krysset av for den effekten de selv 
mener er mest relevant eller viktigst for skolen.	 	
Svarene 	på spørsm	ålet er gjengitt i 	Figur 	3.9. 	
0%	10%	20%	30%	40%	50%	60%	70%	
På fritiden	
Til og fra skolen	
5 I svært stor grad	4	3	2	1 Ikke i det hele tatt	Vet ikke

Evaluering av sykkelsatsingen mot barn og unge i Grenland	 	
 	
Vista Analyse	 | 2021/36	 	30	 	
 
Figur 	3.9: 	Hvilke positive effekter hadde sykkelprosjektene for din skole?	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse. n = 24	 	
Oppsummering av svarene fra skolene v/rektor eller annen representant for skoleadministrasjonen.	 	
For sykkelopplæringen «Alle barn sykler» ble 	kunnskapen om trafikkregler vurdert som den viktigste 	
positive effekten. 	Redusert ressursbru	k for skolen er den 	nest viktigste effekten knyttet til sykkelopplæ-	
ringen. Dette kan sees i sammenheng med resultatene fra forrige evaluering, der det kom frem at sko-
lene 	hadde problemer med å organisere og gjennomføre en god trafikk	- og sykkelopplæring ut	en eks-	
tern hjelp 	(Sørensen & Bergsland, 2009, ss. 36	-37)	. Måloppnåelse for elevenes fysiske aktivitet ble vur-	
dert som den viktigste 	positive	 effekten av «På farta til skolen».	 Kunnskap om trafikkregler ble vurdert 	
som d	en viktigste effekten av «Sykkelvennlig skole». 	 	
I den åpne svarrubrikken supplerte	 fire av	 skolene med	 at andre positive effekter av 	prosjektene	 er mer 	
fysisk aktive elever, 	og at prosjektene skaper 	engasjement blant elevene, og er noe elevene ser frem ti	l. 	
Av negative effekter for skolene var det to skoler som benyttet seg av den åpne rubrikken for det. Den 
ene tilbakemeldingen gikk på at	 det er mange elever som av ulike grunner ikke har mulighet til å sykle 	
til skolen (farlig skolevei	 eller funksjonshem	ning). 	Denne 	respondenten	 foreslo at 	premieringen	 i «På 	
farta	 til skolen	» burde hensynta dette. 	Den andre tilbakemeldingen 	av negativ karakter handlet om at 	
prosjektene	 etter hvert var blitt for omfattende, og a	t det er tilstrekkelig med én begivenhet på ett 	
klassetrinn. De resterende 22 skolene hadde ingen negative tilbakemeldinger til prosjektene. 	 	
Ville skolene 	ha	tt alternative tiltak, dersom de	 ikke hadde deltatt i prosjektene i regi av «På 	
sykkel i Telemark?	 	
Dette var også en 	bolk i spørreskjemaet rettet mot skolene. Svarene på dette ja/nei	-spørsmålet fordelte 	
seg som angitt i	 Figur 	3.10	. 	
0%	10%	20%	30%	40%	50%	60%	70%	
Sykkelvennlig skole
På farta til skolen
Alle barn sykler	
Bedre kunnskap om trafikkregler hos elever og lærere
Bidratt til måloppnåelse for elevenes fysiske aktivitet
Redusert ressursbruken på skolen i forbindelse med sykkelopplæring eller andre sykkeltiltak
Tryggere vei til skolen
Oppnåelse av andre læringsmål
Ikke relevant /Vet ikke

Evaluering av sykkelsatsingen mot barn og unge i Grenland	 	
 	
Vista Analyse	 | 2021/36	 	31	 	
 
Figur 	3.10	: 	Ville skolen hatt noen alternative sykkeltiltak dersom skolen ikke hadde deltatt i 
prosjektene i regi av "På sykkel i Telemark"?	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse. n = 2	3 	
Oppsummering av svarene fra skolene v/rektor 	eller annen representant for skoleadministrasjonen.	 	
61 prosent av skolene svarte at de ville gjennomført sykkeltiltak	, 39 prosent svarte at det ikke ville gjort 	
det. 	 	
De skolene som svarte at de ville gjennomført alternative sykkeltiltak dersom de ikke deltok i prosjek-
tene i regi av «På sykkel i Telemark» 	ble også spurt om hva slags tiltak 	de ville gjennomført. Svarene på 	
dette spørsmålet var som presentert i 	Figur 	3.11	. 	
Figur 	3.11	: 	Hvilke tiltak ville skolen gjennomført?	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse. n = 	14 	
Oppsummering av svarene fra skolene	 v/rektor eller annen representant for skoleadministrasjonen.	 	
Det var mulig å velge flere alternativer på dette spørsmålet. 	Nesten 80 prosent av skolene ville gjen-	
nomført sykkelopplæring med trafikktest. 	Om lag 29 prosent ville gjennomført en konkurranse om aktiv 	
og miljøvennlig transport og 	36 prosent ville gjennomført tiltak for å gjøre det lettere å bruke sykkel til 	
og fra skolen. 14 prosent svarte at de ville gjort andre tiltak. I fritekstfeltet ble de	t spesifisert at dette 	
skulle vært 	en sykkelopplæring 	uten	 testing. 	 	
0%	10%	20%	30%	40%	50%	60%	70%	
Ja	Nei	
0%	10%	20%	30%	40%	50%	60%	70%	80%	90%	
Sykkelopplæring med trafikktest
Konkurranse om å bruke aktiv og miljøvennlig transport til og fra skolen
Tiltak for å gjøre det enklere å bruke sykkel til og fra skolen
Utviklingsprosjekt for å få ungdom til å fortsette å sykle til skolen på ungdomsskolen og/eller videregående (jf.
I bike Kjølnes)
Annet (vennligst spesifiser)

Evaluering av sykkelsatsingen mot barn og unge i Grenland	 	
 	
Vista Analyse	 | 2021/36	 	32	 	
 
I tillegg ble disse skolene spurt om de ville 	gjennomført prosjektene i egen regi, i samarbeid med andre 	
aktører eller i en kombinasjon 	av 	egen regi og 	eksternt samarbeid	. På dette spørsm	ålet svarte skolene	 	
som angitt	 Figur 	3.12	. 	
Figur 	3.12	: 	Hvordan ville skolen gjennomført tiltakene	? 	
 	
Kilde:	 	Vista 	Analyse. n = 14	 	
Oppsummering av svarene fra skolene v/rektor eller annen representant for skoleadministrasjonen.	 	
Halvparten av skolene ville erstattet 	dagens	 opplegg 	med et alternativt opplegg i egen regi, 7 prosent 	
ville gjennomført det i et samarbeid med	 eksterne aktører og 43 prosent ville 	gjennomført det med en 	
kombinasjon av egen regi og eksterne aktører. 	 	
Vår tolkning av svarene på spørsmålene som handlet om alternative tiltak dersom 	prosjektene i regi av 	
«På sykkel i Telemark» ville bortfalt er at de	 fleste skolene 	ønsker å prioritere sykkeltiltak, særlig 	sykkel-	
opplæring	. Skolene er delt når det gjelder preferansen for å gjennomføre tiltaken	e selv, eller i samarbeid 	
med eksterne, dersom dagens opplegg skulle	 ha	 bortfalt	. 	
Samarbeid med organisasjonen 	«På sykkel i Telemark	» 	
Skolene ble også bedt om å vurdere 	hvordan samarbeidet med «På sykkel i Telemark» hadde vært. 	
Svarene på det spørsmålet et oppsummert i 	Figur 	3.13	. 	
0%	10%	20%	30%	40%	50%	60%	
I egen regi	I samarbeid med eksterne aktører	Kombinasjon av egen regi og samarbeid

Evaluering av sykkelsatsingen mot barn og unge i Grenland	 	
 	
Vista Analyse	 | 2021/36	 	33	 	
 
Figur 	3.13	: 	Hvordan har samarbeidet med organisasjonen «På sykkel i Telemark» rundt sykkel-
prosjektet(	-ene) fungert? 	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse. n = 2	4 	
Oppsummering av svarene fra skolene v/rektor eller 	annen representant for skoleadministrasjonen.	 	
25 prosent av skolene vurderer samarbeidet som «svært godt». 50 prosent vurderer det som «	godt». 	
Tre skoler	 (13 pst.)	 vurderer det som «hverken bra eller dårlig»	, én skole vurderer det som	 «dårlig	» og 	
én som 	«svært dårlig». 	 	
I fritekstsvarene 	ble de	t nevnt 	at organisasjonen har	 «flinke sykkellærere	», gir «god informasjon» og en 	
«god opplæring for elevene». 	Av negative ting ble «unødvendig mye informasjon	 (mail)» og 	«frister som 	
er vanskelige å overholde» nevnt av et par skoler. De fleste skolene hadde ingen kommentarer utover 
svarene gjengitt i 	Figur 	3.13	. Skolen 	som svarte at 	sama	rbeidet hadde vært «svært dårlig» ga ingen 	
utdypende kommentarer 	i fritekst	. 	
3.2.2	 	Foreldrearbeidsutvalgene (FAU)	 	
Spørreundersøkelsen ble sendt ut til 	39	 FAU	- og PKFU	-representanter	9 ved skoler i Porsgrunn og Skien 	
kommune. 	Vi mottok 21 svar. 	Det gir en svarprosent på om lag 5	4 prosent. 	På samme måte som 	i spør-	
reundersøkelsen rettet mot skoleadministrasjonen tok spørreskjemaet hensyn til at ikke alle skolene 
har deltatt i alle prosjek	tene og spørreundersøkelsen la derfor opp til at man kun besvarte spørsmål om 	
prosjektene man hadde deltatt i. 	Antall 	respondenter (n)	 på hvert spørsmål er angitt under hver figur. 	
FAU	-ene ble ikke 	bedt om å vurdere opplegget og samarbeidet med «På sykkel 	i Telemark», da 	gjen-	
nomføringen foregår i skoletiden	. 
 	
9 Porsgrunn kommunale foreldreutvalg. Ved noen skoler er kontaktpersonen for FAU og PKFU samme person, mens andre 
skoler har delt dette på to personer. Dette innebærer at det er en mulig	het for at noen skoler har fått to svar med i spør-	
reundersøkelsen. Heretter omtales FAU	- og PKFU	-representantene samlet som «FAU	-representanter». 	 	
0%	10%	20%	30%	40%	50%	60%	
5 Svært bra	4	3	2	1 Svært dårlig	Vet ikke/Vanskelig å si

Evaluering av sykkelsatsingen mot barn og unge i Grenland	 	
 	
Vista Analyse	 | 2021/36	 	34	 	
 	
3.2.2.1	 	Alle barn sykler (sykkelopplæring med trafikktest)	 	
Figur 	3.14	: 	I hvilken grad har sykkelopplæring med trafikktest på skolen bidratt til at …?	 	
 	
Kilde:	 	Vis	ta Analyse. n = 	15 	
Oppsummering av svarene fra FAU	-representantene.	 	
FAU	-representantenes svar på spørsmålet om hva sykkelopplæringen «Alle barn sykler» har bidratt med 	
er oppsummert i	 Figur 	3.14	. Over 	60 prosent av representantene 	uttrykte at	 sykkelopplæringen i «svært 	
stor»	 eller «stor» 	grad ha	r bidratt til at barna har lært seg å sykle og at 	de opplever det å sykle som trygt. 	
En end	a større andel av FAU	-representantene mente sykkelopplæringen ga barna opplevelsen av mest-	
ring (87 prosent). 	60 prosent mente 	opplæringen	 hadde gitt barna opplevelsen av 	inkludering	. På spørs-	
målet om opplæringen hadde gjort at barna hadde tilgang til egen 	sykkel	 svarte 	over	 halvparten av FAU	-	
representantene at de ikke kjente til dette. 	 	
0%	10%	20%	30%	40%	50%	60%	
Alle barna har tilgang til egen sykkel	
Barna opplever inkludering
Barna opplever mestring	
Barna opplever det å sykle som trygt	
Barna lærte seg å sykle	
5 I svært stor grad	4	3	2	1 Ikke i det hele tatt	Vet ikke

Evaluering av sykkelsatsingen mot barn og unge i Grenland	 	
 	
Vista Analyse	 | 2021/36	 	35	 	
 
Figur 	3.15	: 	I hvilken grad har sykkelopplæring med trafikktest evnet å...?	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse. n = 	14 	
Oppsummering av svarene fra FAU	-representantene.	 	
FAU	-representantenes svar på spørsmålet om hvilke læringseffekter de har sett av sykkelopplæringen 	
«Alle barn sykler» er oppsummert i 	Figur 	3.15	. Over 70 prosent av FAU	-representantene mener sykkel-	
opplæringen 	skaper 	engasjement	, formidler kunnskap på en lettfattelig måte, 	skaper et godt 	lærings-	
miljø og gjør at barna opplever mestring. 	Mellom 14 og 21 prosent av FAU	-represe	ntantene uttrykker 	
at de ikke vet hvorvidt sykkelopplæringen 	gir disse læringseffektene eller ikke. 	 	
0%	10%	20%	30%	40%	50%	60%	
Gjøre at barna opplever mestring	
Skape et godt læringsmiljø	
Formidle kunnskap på en lettfattelig måte	
Skape engasjement hos barn	
5 I svært stor grad	4	3	2	1 Ikke i det hele tatt	Vet ikke

Evaluering av sykkelsatsingen mot barn og unge i Grenland	 	
 	
Vista Analyse	 | 2021/36	 	36	 	
 	
3.2.2.2	 	På farta til skolen (konkurranse om å bruke aktiv og miljøvennlig transport til skolen)	 	
Figur 	3.16	: 	I hvilke	n grad har konkurransen om å bruke aktiv og miljøvennlig transport til og fra 	
skolen bidratt til at barna har blitt mer positive til å sykle? 	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse. n = 	12 	
Oppsummering av svarene fra FAU	-representantene.	 	
Svarene fra FAU	-representantene på spørsmålet om 	«På farta til skolen» bidrar til at barna blir mer 	
positive til å sykle er oppsummert i 	Figur 	3.16	. 67 prosent av repre	sentantene 	uttrykker at konkurransen 	
bidrar til å gjøre barna mer positive til å sykle.	 8 prosent svarer «hverken eller» og 25 	prosent	 svarer 	
«vet ikke». 	 	
Figur 	3.17	: 	I hvilken grad har konkurransen om å bruk	e aktiv og miljøvennlig transport til og fra 	
skolen evnet å...?	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse. n = 	12 	
Oppsummering av svarene fra FAU	-representantene.	 	
Svarene på spørsmålet om hvilke læringseffekter FAU	-representantene ser i konkurransen «På farta til 	
skolen» er oppsummert i	 Figur 	3.17	. Alle læringseffektene vurderes som 	å være oppnådd i «svært stor» 	
0%	5%	10%	15%	20%	25%	30%	35%	40%	45%	
5 I svært stor grad	4	3	2	1 Ikke i det hele tatt	Vet ikke	
0%	10%	20%	30%	40%	50%	60%	
Gjøre at barna opplever mestring	
Skape et godt læringsmiljø	
Formidle kunnskap på en lettfattelig måte	
Skape engasjement hos barn	
5 I svært stor grad	4	3	2	1 Ikke i det hele tatt	Vet ikke

Evaluering av sykkelsatsingen mot barn og unge i Grenland	 	
 	
Vista Analyse	 | 2021/36	 	37	 	
 
eller «stor» grad av minimum	 58 prosent av FAU	-representantene. Det 	læringsmålet	 som flest FAU	-	
representanter vurderer som 	oppnådd gjennom konkurransen er å skape engasjement blant barna. 	Her 	
svarer tre av fire FAU	-representanter at dette skjer i svært stor eller stor grad. 	En stor andel av FAU	-	
representantene ga uttrykk f	or manglende kjennskap til om læringseffektene ved prosjektene var opp-	
nådd (mellom 17 og 41 pst. per læringsmål).	 	
3.2.2.3	 	Sykkelvennlig skole (tiltak for å gjøre det enklere å bruke sykkel til og fra skolen)	 	
Figur 	3.18	: 	I hvilken grad har tiltak for å gjøre det enklere å bruke sykkel til og fra skolen bidratt 
til at …?	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse. n = 	7 	
Oppsummering av svarene fra FAU	-representantene.	 	
Svarene på spørsmålet om hva tiltakene i forbindelse med prosjektet «Sykk	elvennlig skole» har bidratt 	
med er oppsummert i 	Figur 	3.18	. 43 prosent av FAU	-representantene svarer at 	barna sykler mer i for-	
bindelse med uteundervisning og ekskursjoner 	som følge av prosjektet. 	14 prosent svarer «hverken el-	
ler» og resten (43 pst.) s	varer «vet ikke». 	På spørsmålet om skolen har blitt mer sykkelvennlig som følge 	
av prosjektet svarer over 70 prosent at 	det er tilfellet i «svært stor» eller i «stor grad». Når det gjelder 	
vintersykling svarer over 70 prosent av 	FAU	-representantene at de i	kke vet om prosjektet har hatt noen 	
effekt	. 	
0%	10%	20%	30%	40%	50%	60%	70%	80%	
Barna sykler mer om vinteren
Skolen har blitt mer sykkelvenlig	
Barna sykler mer i forbindelse med uteundervisning og	
ekskursjoner	
5 I svært stor grad	4	3	2	1 Ikke i det hele tatt	Vet ikke

Evaluering av sykkelsatsingen mot barn og unge i Grenland	 	
 	
Vista Analyse	 | 2021/36	 	38	 	
 
Figur 	3.19	: 	I hvilken grad har tiltak for å gjøre det enklere å bruke sykkel til og fra skolen evnet 
å…?	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse. n = 	7 	
Oppsummering av svarene fra FA	U-representantene.	 	
Svarene på spørsmålet om hvilke læringseffekter FAU	-representantene ser i prosjektene tilknyttet «syk-	
kelvennlig skole» er oppsummert i 	Figur 	3.19	. Også her er det en betydelig andel av FAU	-	
representantene som svarer «vet ikke» 	når det gjelder vurderingen av læringseffektene. 	Blant de som 	
gir et svar er det stor oppslutning om at prosjek	tet har skapt engasjement hos barna (	58 pst.), skapt et 	
godt læringsmiljø (58 pst.) og gitt barna opplevelsen av mestring (	72 pst.). Når det gjelder formidling av 	
kunnskap på en lettfattelig måte er det 	43 prosent av FAU	-representantene som vurderer at pro	sjektet 	
gjør dette i 	«stor» eller «svært stor» grad. 	 	
3.2.2.4	 	I bike Kjølnes	 	
Det var kun to FAU	-representanter som svarte på vegne av skoler som hadde deltatt i «I bike Kjølnes». 	
Vi presenterer derfor ingen av disse svarene i figurer. 	 	
På spørsmålene	 om prosjektet	 har bidratt til at det er lettere å sykle hele året og om prosjektet bidrar 	
til bedre trivsel og læringsmiljø på skolen	, svarte den ene respondenten	 4 på begge spørsmål, mens den 	
andre svarte «vet ikke»	. På spørsmålene om prosjektet evner å skape engasjem	ent, formidle kunnskap 	
på en lettfattelig måte, skape et godt læringsmiljø og gjøre at barna opplevde mestring 	svarte den ene 	
respondenten 4 på alle spørsmålene og den andre svarte «vet ikke» på alle	. 	
Vi 	ser svarene til den	 ene	 av FAU	-representantene i 	sammenheng	 med 	svarene til	 skoleadministrasjonen 	
på skolene som har deltatt i «I bike Kjølnes»	, og 	vurderer 	at svarene tyder på at	 bidragene til trivsel og 	
læringsmiljø 	er gode og at prosjektet gjør det enklere å sykle til skolen hele året.	 	
 	
0%	5%	10%	15%	20%	25%	30%	35%	40%	45%	
Gjøre at barna opplever mestring	
Skape et godt læringsmiljø	
Formidle kunnskap på en lettfattelig måte	
Skape engasjement hos barn	
5 I svært stor grad	4	3	2	1 Ikke i det hele tatt	Vet ikke

Evaluering av sykkelsatsingen mot barn og unge i Grenland	 	
 	
Vista Analyse	 | 2021/36	 	39	 	
 	
3.2.2.5	 	Prosjektene samlet	 	
Figur 	3.20	: 	I hvilken grad har sykkelprosjektet (	-ne) som ble gjennomført på din skole bidratt til 	
at barna sykler mer.	.. 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse. n = 	15 	
Oppsummering av svarene fra FAU	-representantene	. 	
FAU	-representantene fikk også spørsmål om prosjektene i sum hadde gjort at barna sykler mer. Svarene 	
på spørsmålene om dette er gjengitt i 	Figur 	3.20	. 58 prosent av FAU	-representantene vurderer 	at pro-	
sjektene har bidratt i «svært stor» eller «stor» 	grad til at barna sykler mer til og fra skolen. 12 prosent 	
svarer 	«i liten grad» eller «ikke i det hele tatt» på dette. De resterende svarer «hverken eller» (18 pst.) 	
og 	«vet ikke» (12 pst.).	 	
Når det gjelder sykling på fritiden svarer 	56	 prosent av FAU	-representantene	 at prosjektene 	har ført til 	
at barna sykler mer på fr	itiden. 13 prosent svarer «hverken eller» og 7 prosent 	(én FAU	-representant) 	
svarer «i 	liten grad» på dette spørsmålet. 27 prosent svarer at de ikke vet om prosjektene har gjort at 	
barna sykler mer på fritiden. 	 	
Etter vårt skjønn er foreldrearbeidsutvalgen	e bedre skikket enn skolene til å si noe om barna sykler mer 	
på fritiden	. Andelen «vet ikke» var høyre blant skolene (50 pst.). Samlet er vår 	tolkning at de fleste FAU	-	
representantene 	gir uttrykk for at prosjektene fører til mer sykling blant barna, både t	il og fra skolen og 	
på fritiden. Noen 	gir uttrykk for at prosjektene ikke har særlig stor effekt på syklingen og noen vet ikke. 	 	
3.3	 	Intervjuer med Bypakke Grenland og «På sykkel i Telemark»	 	
Intervjuene med Bypakke Grenland og «På sykkel i Telemark» ble i hove	dsak gjennomført for å få 	presi-	
sert innholdet i aktivitetene,	 få og vurderinger knyttet til sammenhengen med målene i enkeltprosjek-	
tene og resultatene som er oppnådd	. Vurderingen a	v evalueringsspørsmålene som knytter seg til resul-	
tatene av prosjektene gjør	es i hovedsak basert på overstående gjennomgang av intervjuundersøkelsen 	
med elevrådsrepresentantene og spørreundersøkelsen mot skoler/FAU	-er, da det er disse	 aktørene 	
0%	5%	10%	15%	20%	25%	30%	35%	
På fritiden	
Til og fra skolen	
5 I svært stor grad	4	3	2	1 Ikke i det hele tatt	Vet ikke

Evaluering av sykkelsatsingen mot barn og unge i Grenland	 	
 	
Vista Analyse	 | 2021/36	 	40	 	
 
aktivitetene er rettet	 mot, og 	resultatene 	og 	virkningene skal oppnås hos.	 Vi gjør derfor ikke en tilsva-	
rende detaljert gjennomgang av innholdet i intervjuene med Bypakke Grenland og «På sykkel i Tele-
mark». 	 	
Hvordan samarbeidet 	mellom de involverte aktørene har fungert er imidlertid relevant 	for det videre 	
arbeidet. I intervjuet	 med 	«På sykkel i Telemark» 	kom det fram at det hadde vært	 noen situasjone	r ved 	
to-tre barneskoler i forbindelse med gjennomføringen av 	«Alle barn sykler»	, under koronapandemien	 	
våren 2020	. Skolene 	var organisert i kohorter	, der krav til avstand ikke gjald	t. Ifølge	 informanten forven-	
tet disse skolene at 	instruktørene fra «På sykkel i Telemark» skulle forholde seg til barna på samme måte 	
som lærerne	, men	s instruktørene ønsket å holde god avstand. 	Dette gjorde at barna oppfattet instruk-	
tørene som strenge	, noe 	skoleledelsen 	hadde 	reagert på 	i etterkant. 	Ifølge	 informanten 	bedret dette 	
seg utover høsten 2020, da instruktørene kunne bruke munnbind (som da var blitt mer vanlig sammen-
lignet med våren 2020) 	og dermed akseptere litt mindre avstand til ele	vene.

Evaluering av sykkelsatsingen mot barn og unge i Grenland	 	
 	
Vista Analyse	 | 2021/36	 	41	 	
 	
4	 	Evaluering	 	
I dette kapittelet gjennomfører vi selve evalueringen. 	Evalueringsspørsmålene 	besvares med bakgrunn 	
i grunnlaget som er beskrevet i kapittel 	2 og 	3. 	
4.1	 	Evalueringsspørsmål 1: Har satsingen økt kunnskapen om sykling 
blant barn og unge?	 	
Fra	 intervjuene med elevrådsrepresentantene 	fikk vi et gjennomgående inntrykk av at 	elevene hadde 	
lært viktige ting om sykling, som følge av 	sykkelprosjektene. Flest læringspunkter ble trukket frem under 	
samtalene om sykkelopplæringen «Alle barn sykler». 	Mange nevnte at de hadde lært trafikkreglene,	 	
sykkelteknikk og hvordan de skal gi tegn ved sykling i trafikken. 	 	
Svarene på spørreundersøkelsen gir også klare indikasjoner 	på at satsingen bidrar til økt kunnskap om 	
sykling blant barn og unge. 	Om lag 85	-90 prosent av skolene svarer at opplæringen i «s	tor» eller «svært 	
stor grad» bidrar til at barna lærer seg å sykle, at barna opplever det å sykle som trygt og at barna 
opplever mestring. Over 60 prosent av 	FAU	-representantene delte dette synet. 	87 prosent av	 FAU	-	
representantene mente sykkelopplæringen g	a barna opplevelsen av mestring.	 Foreldre er tettere på 	
barna og kanskje mer i posisjon til å kunne vurdere barnas opplevelse av mes	tring enn skolene. 	Det at 	
mestring kommer ut som den sterkeste effekten 	i FAU	-undersøkelsen 	må vurderes som e	t godt resultat	. 	
Svarene til skolene	 og FAU	-representantene	 viser	 at de samlet sett vurderer at 	«Alle barn sykler» 	bidrar 	
sterkt til opplæring i sykkelferdigheter, sikkerhets	- og mestrings	- og inkluderingsfølelsen til barna som 	
deltar	. I tillegg gis det uttrykk for at 	opplæringen	 og sykkelkampanjen «På farta til skolen»	 skaper et 	
engasjement, noe som kan legge til rette for økt kunnskap 	om sykling. Skolene	 og FAU	-ene	 gir også 	
uttrykk for at kunnskapen 	i sykkelopplæringen 	formidles på en lettfattelig måte, i et godt læri	ngsmiljø 	
og gir en opplevelse av mestring for barna. 	Dette er viktige tegn på at	 både innhold og	 gjennomføring 	
av prosjektene 	legger til rette for måloppnåelsen. 	 	
Samlet sett	 gir svarene fra elevene, skolene og FAU	-representantene	 sterke indikasjoner på at	 satsingen 	
har økt kunnskapen om sykling blant barn og unge. 	 	
4.2	 	Evalueringsspørsmål 2: Har satsingen bidratt til at flere velger sykkel 
som fremkomstmiddel til skolen og i hverdagen generelt?	 	
Elevrådsrepresentantene 	fortalte	 at 	sykkelopplæringen	 de hadde fått bidro til at de syklet mer. 	I tillegg 	
svarte de at konkurransen «På farta til skolen» var motiverende 	for sykling, men at tallene fra kampan-	
jeperioden kunne være litt høye sammenlignet med en vanlig uke, da mange ble ekstra 	motivert for 	
sykling av kampanjen. 	Når det gjaldt «Sykkelvennlig skole» uttalte elevene at 	prosjektet med vintersyk-	
ling gjorde at flere valgte å sykle 	til og fra skolen. 	 	
Gjennom spørreundersøkelsen svarte skolene at 	«På farta til skolen» gjør barna mer motiverte til å 	
sykle, og at «Sykkelvennlig skole» bidrar til mer sykling i skolens regi (se 	Figur 	3.3 og 	Figur 	3.5). De sko-	
lene som hadde deltatt i 	«I bike Kjølnes» ga svar som indikerer at 	prosjektet gjør det enklere å sykle til 	
skolen hele året.

Evaluering av sykkelsatsingen mot barn og unge i Grenland	 	
 	
Vista Analyse	 | 2021/36	 	42	 	
 
På s	pørsmål om 	sykkelprosjektene samlet har bidratt til at barna sykler mer svar	te t	re av fire skoler (74 	
prosent) at prosjektene har bidratt «i svært stor» eller «i stor grad» til at barna sykler	 mer	 til og fra 	
skolen.	 På fritiden var 	skolene mer usikre, og halvparten valgte «vet ikke» på dette spørsmålet. Etter vår 	
vurdering er FAU	-representantene mer skikket til å vurdere hvorvidt 	prosjektene har bidratt til mer syk-	
ling på fritiden. Blant dem svarte 56 prosent at prosjektene	 i «svært 	stor» eller «stor» grad 	har ført til at 	
barna sykler mer på fritiden	. 	
Både	 intervjuundersøkelsen og 	spørreundersøkelsen 	viser	 at 	satsingen har bidratt til at flere velger syk-	
kel som fremkomstmiddel til skolen og i hverdagen generelt. 	 	
4.3	 	Evalueringsspørsmål 	3: Hvilken nytte har satsingen hatt for skolene?	 	
Skolene gir uttrykk for	 flere	 ulike nytte	effekter som følge av prosjektene. 	Fra sykkelopplæringen «	Alle 	
barn sykler» vurderes økt kunnskap om trafikkregler som den viktigste nytteeffekten av skolene. 	Det er 	
også verdt å merke seg at flere av skolene oppgir 	redusert ressursbruk til sykkelopplæring 	fra skolens 	
side 	som en den viktigste effekten. 	Måloppnåelse for fysisk aktivitet vurderes som viktigst forbundet 	
med «På farta til skolen».	 I tillegg til 	nytteeffektene	 som ble foreslått i spørreundersøkelsen trakk sko-	
lene frem engasjement og glede forbundet med 	prosjektene, som en nyttevirkning for skolen. 	 	
De fleste skolene ga også uttrykk for at de ville hatt 	egne sykkeltiltak dersom prosje	ktene i regi av «På 	
sykkel i Telemark» ikke ble tilbudt. Etter vår vurdering 	er dette et 	uttrykk for	 at skolene har nytte av 	
prosjektene. Det skal likevel understrekes at 39 prosent av skolene ikke ville hatt tilsvarende tiltak i egen 
regi	. 	
4.4	 	Evalueringsspø	rsmål 4: 	Hvordan har opplegget og samarbeidet fung-	
ert?	 	
Det var kun skolene	, og ikke FAU	-ene,	 som ble 	bedt om å vurdere opplegget og samarbeidet med «På 	
sykkel i Telemark». 	Tre av fire skoler vurderte samarbeidet 	som «svært godt» (25 pst.) eller «godt» (50 	
pst.). 	 	
Skolene som benyttet seg av 	tilbakemeldinger i form av fritekst beskrev at organisasjonen	 har «flinke 	
sykkellærere», gir «god informasjon» og en «god opplæring for elevene». Av negative ting ble «unød-
vendig mye informasjon (mail)» og «frister som er vanskelige å overholde» nevnt av et par skoler. 	 	
Etter vår vurdering 	synes opplegget og samarbe	idet med skolene å fungere på en god måte. 	 	
I kapittel 	3.3	 beskrev 	vi en situasjon som hadde oppstått i forbindelse med gjennomføringen av sykkel-	
opplæringen 	ved to	-tre skoler 	under koronapandemien. Etter vår vurdering er dette er eksempel på at 	
det er viktig med en omforent 	forståelse	 av regelverk 	for eksterne som besøker skoler, 	særlig	 under 	
pandemier	 eller eventuelle andre uforutsette situasjoner	. Vi vurderer det so	m forståelig at situasjonen 	
var krevende både for skolene og for «På sykkel i Telemark» da samfunnet stengte ned våren 2020. 
Ingen	 av skolene som besvarte undersøkelsen har 	trukket fram	 denne situasjonen	 eller vektlagt den i 	
besvarelsen av spørreundersøkel	sen	. Situasjonen og erfaringene 	som ble gjort bør etter våre vurde-	
ringer gi et grunnlag for læringspunkter i det videre arbeidet der	 håndtering 	og	 rutiner for kommunika-	
sjon ved avvikssituasjoner 	bør	 klargjøres	.

Evaluering av sykkelsatsingen mot barn og unge i Grenland	 	
 	
Vista Analyse	 | 2021/36	 	43	 	
 
Eksemplene 	viser 	også 	at tiltak som er 	avhengig av enkeltpersoner kan være	 sårbare dersom det oppstår 	
situasjoner med ulik forståelse 	av retningslinjer	. 	
4.5	 	Evalueringsspørsmål 5: 	Hvilken betydning har aktivitetene rettet mot 	
barn og unge i skolen i den totale satsingen med holdningsskapende 
arbe	id i bypakka?	 	
I intervjuet med Bypakke Grenland kom det frem at barn og unge er en prioritert gruppe i det holdnings-
skapende arbeidet i 	Bypakka	. 	
Opplevelsen av mestring, og det at foreldre opplever at tiltake	ne bidrar til mestring og trygghet på syk-	
kel	, er blant flere effekter med betydning for barn	- og unges holdninger til sykkel. Det kan også ha be-	
tydning for foreldres holdninger til 	sykkel som framkomstmiddel for barna. 	Det at 	tiltaket 	gir trygghet 	
og ferdigheter blant barn og unge kan betraktes som en 	forutsetning for å lykkes med 	det den totale 	
satsningen med holdningsskapende arbeid. 	 	
4.6	 	Evalueringss	pørsmål 6: 	Hva bør eventuelt endres eller forsterkes for å 	
forbedre satsingen mot barn og unge og øke måloppnåelsen?	 	
Målet med 	sykkelsatsingen	 har vært å øke kunnskapen om sykling og stimulere til økt sykling blant barn 	
og unge. 	Graden av måloppnåelse på disse to punktene er evaluert i evalueringsspørsmål 1 og 2.	 Vår 	
samlede vurdering er at 	innholdet 	og gjennomføringen av prosjektene 	er godt avs	temt med målene og 	
gir de ønskede utfallene. 	 	
Sett oppimot ressursbruken vurderer vi 	at det ligger svært mye måloppnåelse bak hver brukte tilskudds-	
krone. Prosjektene henger sammen	 på en måte som legger til rette for dette	. Sykkelopplæring skjer 	
tidlig og g	jennomføres etter en lik modell for hele byområdet. 	Motivasjonen for sykling stimuleres så 	
gjennom sykkelkampanjen «På farta til skolen». De skolene som har 	barrierer	 som kan forhindre 	sykling	 	
blant elevene	, får 	forsøkt redusert disse gjennom tiltak 	i pros	jektet «Sykkelvennlig skole». Nye måter å 	
motivere barn og unge for sykling test	es ut gjennom «I bike Kjølnes», noe som kan sørge for at man på 	
sikt prioriterer de tiltakene man vet fungerer, og nedprioriterer de som ikke fungerer. 	 	
Over de syv årene som e	valueringen gjelder (2014	-2020) er det gitt 7,3 millioner i tilskudd, noe som gir 	
drøyt én million tilskuddskroner årlig. 	«På sykkel i Telemark» får også støtte fra andre aktører, noe som 	
gjør at Bypakke Grenland får veldig mye igjen for hver tilskuddskron	e som 	gis	 i dag. 	 	
Etter vår vurdering er det 	lite som synes nødvendig å endre for å forbedre satsingen mot barn og unge 	
og øke måloppnåelsen. Økte tilskudd vil kunne gi 	økt	 måloppnåelse, men 	evalueringen viser at dagens 	
ressursbruk og innordning sørger for	 at måloppnåelsen er god.

Evaluering av sykkelsatsingen mot barn og unge i Grenland	 	
 	
Vista Analyse	 | 2021/36	 	44	 	
 	
5	 	Referanser	 	
Bypakke Grenland. (2020). 	Handlingsprogram 2019	-2022 revisjon 2020	. Hentet fra 	
https://bypakka.no/wp	-content/uploads/2020/10/Bypakke	-Grenland	-handlingsprogram	-til-	
politisk	-behandling	-2020	-datert	-280920.pdf	 	
Sørensen, R., & Bergsland, J. E. (2009). 	Sykkelopplæring i Telemarkskolene.	 Notodden: Høgskolen i 	
Telemark 	- avdeling for estetis	ke fag, folkekultur og lærerutdanning.

Evaluering av sykkelsatsingen mot barn og unge i Grenland	 	
 	
Vista Analyse	 | 2021/36	 	45	 	
 
Vedlegg

Evaluering av sykkelsatsingen mot barn og unge i Grenland	 	
 	
Vista Analyse	 | 2021/36	 	46	 	
 	
A	 	Intervjuguide	 	
 
Bakgrunnen for henvendelsen 	 	
Vista Analyse har fått i oppdrag fra Bypakke Grenland å evaluere tilskuddene til sykkelsatsing rettet mot 
barn og unge, gjennomført av organisasjonen «På sykkel i Telemark». I den forbindelse intervjuer vi 
organisasjonen, Bypakke Grenland og elevråd/elevrå	dsledere. I tillegg gjennomfører vi en spørreunder-	
søkelse rettet mot alle berørte skoler og FAU	-er. 	 	
Evaluering skal svare på følgende spørsmål: 	 	
1. Har satsingen økt kunnskapen om sykling blant barn og unge?	 	
2. Har satsingen bidratt til at flere velger sykkel s	om fremkomstmiddel til skolen og i hverdagen 	
generelt?	 	
3. Hvilken nytte har satsingen hatt for skolene?	 	
4. Hvordan har opplegget og samarbeidet fungert?	 	
5. Hvilken betydning har aktivitetene rettet mot barn og unge i skolen i den totale satsingen 
med holdningsskape	nde arbeid i bypakka?	 	
6. Hva bør eventuelt endres eller forsterkes for å forbedre satsingen mot barn og unge og øke 
måloppnåelsen?	 	
I intervjuet er vi i første rekke interessert i hvordan elevenes erfaringer med prosjektene har vært. Hva 
har de lært av å delta	 i prosjektene og har det bidratt til at flere sykler til skolen og ellers i hverdagen? 	
Vi er også interessert i å høre deres syn på hva som har vært særlig bra med prosjektene, og hva de 
mener ikke har vært like bra. Til	 slutt vil vi gjerne høre deres men	inger om hva som skal til for å få flere 	
barn og unge til å sykle til skolen og ellers i hverdagen. 	 	
Samtykke	 	
Det vil føres referat fra intervjuet. Referatet vil kun være tilgjengelig for evalueringsteamet, og det vil 
bli slettet etter oppdraget er gjennomført og sluttrapport er godkjent av oppdragsgiver. Informasjon, 
kunnskap og vurderinger som blir formidlet i i	ntervjuet, vil inngå som den del av evalueringsgrunnlaget. 	
 
Evaluering sykkelsatsing mot barn og unge i Grenland	 	
Intervjuguide for samtale med elevråd

Evaluering av sykkelsatsingen mot barn og unge i Grenland	 	
 	
Vista Analyse	 | 2021/36	 	47	 	
 
Det vi skriver i rapporten skal ikke kunne spores tilbake til enkeltpersoner. All informasjon som gis i 
intervjuet vil bli behandlet anonymt. 	 	
Det er frivillig å delta i intervjuet, og de kan når s	om helst trekke deg. Det har ingen konsekvenser for 	
deg/dere om dere trekker dere fra intervjuet. Dere trenger heller ikke begrunne hvorfor dere eventuelt 
trekker dere. 	 	
Intervjuet er stipulert til en times varighet. 	 	
Intro	 
1. Hvor lenge har du vært i elevrå	det? Hvor mange er dere i elevrådet og hvor ofte møtes deres? 	 	
2. Har elevrådet hatt noen rolle eller oppgaver i forbindelse med sykkelprosjektene 	x-z? 	
Kunnskap om sykling 	 	
På skolen har dere har gjennomført [	prosjekt x, y, z… tilpasses den enkelte skole	]. 	 	
3. Hva gjorde dere dere i dette prosjektet?	 	
- 	Deltok dere i hele prosjektet? 	 	
- 	Deltok hele skolen? 	 	
- 	Tror du alle på skolen hadde lyst til å delta? 	 	
4. Lærte dere noe nytt? 	 	
- 	Hva lærte dere?	 	
5. Hvordan bruker dere det dere lærte i hverdagen?	 	
6. Tror du det var mange i klas	sen som har lært noe nytt?	 	
7. Hvilke klassetrinn tror du lærte mest av prosjektet? 	 	
8. Hvilke klassetrinn tenker du denne prosjekt er viktigst for med tanke på å få flere til å sykle til 
skolen og ellers i hverdagen? 	 	
Økt bruk av sykkel som fremkomstmiddel 	 	
9. Sykl	er dere mer etter prosjektet enn dere gjorde før?	 	
10.	 Tror du flere sykler til skolen etter prosjektet enn det var som syklet til skolen før?	 	
11.	 Sykler dere mer på fritiden nå enn før?	 	
12.	 Hva skal til for at flere barn og unge skal sykle til skolen og på fritiden? 	 	
Opplegg 	 	
13.	 Var det interessant for dere å delta i prosjektet? 	 	
a. 	Hva var det gøyeste/mest spennende dere gjorde?	 	
b. Var det noe som ikke var så spennende? Noe som fungerte dårlig eller var uinteres-
sant/kjedelig?	 	
Oppsummering 	 	
Hva er de tre viktigste rådene dere v	il gi til politikerne og skolen for å få flere barn og unge til å sykle til 	
skolen og på fritiden? Er det noe viktig du vil fortelle om som vi ikke har snakket om?

Evaluering av sykkelsatsingen mot barn og unge i Grenland	 	
 	
Vista Analyse	 | 2021/36	 	48	 	
 
 	
 
 
 
 	
Vista Analyse AS	 	
Meltzers gate 4	 	
0257 Oslo	 	
 
post@vista	-analyse.no	 	
vista	-analyse.no