Evaluering av tilskudds-ordningen for avløsning ved sykdom og fødsel mv.

Rapport 2015/42

Simen Pedersen og John Magne Skjelvik

Evaluering av tilskudds-ordningen for avløsning ved sykdom og fødsel mv.

Kategori	Rapporter
Underkategori(er)	Evaluering Reguleringer og konkurranseøkonomi
År	2015
Rapportnummer	42
Forfatter(e)	Simen Pedersen John Magne Skjelvik
Last ned	file_download (1.4 MB)
Les i nettleser	find_in_page

RAPPORT	 	
2015/42	 	
Simen Pedersen, Merethe Lerfald og John Magne Skjelvik	 
 
 	
 	
Evaluering av tilskudds	-	
ordningen for avløsning ved 	
sykdom og fødsel mv.

Evaluering av tilskuddsordningen for avløsning ved sykdom og fødsel mv.	 	
Vista Analyse AS	 	1 	
Dokumentdetaljer	 	
Vista Analyse	 AS	 	Rapport	nummer 	2015	/42	 	 	
Rapporttittel 	 	Evaluering av tilskuddsordningen for avløs	ning ved 	
sykdom 	og fødsel 	mv.	 	
ISBN	 	978	-82	-8126	-238	-6 	 	
Forfatter	e 	Simen Pedersen, Merethe Lerfald og John Magne Skjelvik	 	
Dato for ferdigstilling 	 9. september 2015	 	 	
Prosjektleder	 	John Magne Skjelvik	 	 	
Kvalitetssikrer	 	Kristin Magnussen	 	 	
Oppdragsgiver	 	Landbruksdirektoratet	 	 	
Tilgjengelighet	 	Offentlig	 	 	
Publisert 	 	9. september 2015	 	 	
Nøkkelord	 	Evaluering, landbruk, tilskudd	, 	
forvaltningseffektivitet

Evaluering av tilskuddsordningen for avløsning ved sykdom og fødsel mv.	 	
Vista Analyse AS	 	2 	
Forord 	 	
Vista Analyse i samarbeid med Østlandsforskning har på oppdrag fra Landbruks	-	
direktoratet 	(Ldir) 	gjennomført en evaluering av tilskuddsordningen for avløs	ning ved 	
sykdom 	og fødsel 	mv. for 	jordbrukere. Arbeidet har pågått i perioden januar 	- august 	
2015. 	 	
John Magne Skjelvik, Simen Pedersen (begge Vista Analyse) og Merethe Lerfald 
(Østlandsforskning) har gjennomført evalueringen. Kristin Magnussen (Vista Analyse) 
har vært kvalitetssikrer. 	 	
Det har vært nedsatt en referansegruppe bestående av representanter fra Håkon Grotli 
fra Landbruks	- og matdepartementet, Mina Mjærum Johansen fra Norges Bondelag, 	
Torbjørn Norland fra Norsk Bonde	- og Småbrukarlag samt Hilde Haug Simonhjell, Line 	
van der V	elde, Mats Petter Sydengen og Ingeborg Seip fra Landbruksdirektoratet. Disse 	
har spilt en aktiv rolle gjennom hele prosjektet, og kommet med konstruktive innspill 
underveis. Forfatterne står ansvarlig for innholdet i rapporten.	 	
Vi vil rette en spesiell tak	k til alle som er blitt intervjuet i evalueringsarbeidet eller på 	
annen måte har bidratt med informasjon mv. om ordningen. 	 	
 
9 september 2015	 	
John Magne Skjelvik	 	
Prosjektleder	 	
Vista Analyse AS

Evaluering av tilskuddsordningen for avløsning ved sykdom og fødsel mv.	 	
Vista Analyse AS	 	3 	
Innhold	 	
Dokumentdetaljer	 ................................	................................	................................	................................	...........	 1 	
Forord	 ................................	................................	................................	................................	................................	.. 2 	
Innhold	 ................................	................................	................................	................................	................................	 3 	
Sammendrag	 og konklusjoner	 ................................	................................	................................	....................	 6 	
1 	Innledning	 ................................	................................	................................	................................	..............	 10	 	
 	Bakgrunn og problemstilling	 ................................	................................	................................	 10	 	1.1	
 	Metodisk tilnærming	 ................................	................................	................................	................	 11	 	1.2	
 	Leserveiledning	 ................................	................................	................................	..........................	 13	 	1.3	
2 	Tilskuddsordningen for avløsning ved sykdom og fødsel mv.	 ................................	..........	 14	 	
 	Rammene for ordningen fastsettes gjennom Jordbruksavtalen og en egen 	2.1
forskrift	 ................................	................................	................................	................................	........................	 14	 	
 	Dagsatser danner grunnlag for tilskuddet	 ................................	................................	.......	 15	 	2.2	
 	Jordbrukeren får 100 prosent sykepenger fra b	ruket fra og med 17. dag	 ..........	 16	 	2.3	
3 	Noen data om tilskuddsordningen	 ................................	................................	...............................	 17	 	
 	Omfang av ordningen	................................	................................	................................	...............	 17	 	3.1	
 	Geografisk fordeling av tilskuddet	 ................................	................................	......................	 19	 	3.2	
 	Korttid	- og langtidssykdom	 ................................	................................	................................	... 20	 	3.3	
 	Fordeling av tilskudd til avløsning ved sykdom og fødsel mv. på 	3.4
produksjonstype	 ................................	................................	................................	................................	......	 22	 	
 	Forvaltningseffektivitet i Tynset	 ................................	................................	.........................	 22	 	3.5	
4 	Mål og måloppnåelse	 ................................	................................	................................	.........................	 24	 	
 	Målet med ordningen er å medvirke til å dekke kostnader til avløsning	 ............	 24	 	4.1	
 	Dagsatsene dekker ikke alltid kostnadene, men brukerne tilpasser omfanget av 	4.2
innleid avløsning til det man faktisk får i tilskudd	 ................................	................................	.....	 25	 	
 	Oppsummering: Klart mål for ordningen	 ................................	................................	........	 26	 	4.3	
5 	Forvaltning og forvaltningseffektivitet i dagens ordning	 ................................	...................	 27	 	
 	Søkerne opplever søknadsprosess	en som krevende	 ................................	..................	 27	 	5.1

Evaluering av tilskuddsordningen for avløsning ved sykdom og fødsel mv.	 	
Vista Analyse AS	 	4 	
 	Mange landbrukskontor synes søknadsbehandlingen er krevende	 ......................	 29	 	5.2	
 	Fylkesmannens involvering i saksbehandlingen varierer svært mye	 ..................	 31	 	5.3	
 	Kontroll og oppfølging avdekker relativt få feil	................................	.............................	 33	 	5.4	
 	Kostnadseffektiviteten i 	forvaltningen	 ................................	................................	.............	 33	 	5.5	
 	Tidsbruk i forvaltningen	 ................................	... Feil! Bokme	rke er ikke definert.	 	5.5.1
 	Ordningen oppfyller Bestemmelser om økonomistyring i staten	 ..........................	 36	 	5.6	
 	Oppsummering: God kontroll 	med ordningen, men forvaltningseffektiviteten 	5.7
kan bli bedre	 ................................	................................	................................	................................	..............	 37	 	
6 	Mulige omlegginger av ordningen	 ................................	................................	................................	 39	 	
 	Hovedutfordringene med dagens ordning	 ................................	................................	......	 39	 	6.1	
 	Fjerning av ordningen vil gi økt økonomisk belastning til de som blir syke og 	6.2
har 	stort behov for innleid avløsning	 ................................	................................	..............................	 40	 	
 	Større endringer må til for at en skal få betydelig forenkling	 ................................	.. 40	 	6.3	
 	Ingen eller forenklede fradrag i dagsatsene basert på mottakers øvrige inntekt 	6.4
fra tidligere år	 ................................	................................	................................	................................	...........	 41	 	
 	Basere tilskuddet	 på næringsinntekten fra bruket	 ................................	......................	 43	 	6.5	
 	Tilskudd bare for de 16 første dagene av sykdomsperioden er også et 	6.6
alternativ	 ................................	................................	................................	................................	.....................	 44	 	
 	Bruke midlene til å kjøpe sykepengeforsikring hos NAV for de 16 første dagene	6.7
 	45	 	
 	Overføre 	midlene til landbruksvikarordningen	 ................................	............................	 45	 	6.8	
 	Hvem bør administrere ordningen?	................................	................................	...................	 46	 	6.9	
 	En rekke mindre endringer i ordningen og saksbehandlingen kan bidra til en 	6.10
viss forenkling	 ................................	................................	................................	................................	...........	 48	 	
7 	Oppsummering og anbefaling	 ................................	................................	................................	........	 50	 	
 	Bidrar i stor grad til måloppnåelse 	– men ordningen er kreven	de å 	7.1
administrere	 ................................	................................	................................	................................	..............	 50	 	
 	Minimumsendring 	– la færre saksbehandlere få flere saker å behandle og gjør 	7.2
visse forenklinger i regelverket	 ................................	................................	................................	.........	 50	 	
 	Større endringer i form av ingen eller forenklede fradrag i dagsatsene basert på 	7.3
tidligere års inntekt bør vurderes	 ................................	................................	................................	.....	 51

Evaluering av tilskuddsordningen for avløsning ved sykdom og fødsel mv.	 	
Vista Analyse AS	 	5 	
 	Forvaltningen av ordningen bør ikke overføres til NAV med mindre man 	7.4
ønsker å legge om ordningen til å baseres på sykepengegrunnlaget	 ................................	.. 52	 	
Referanser	 ................................	................................	................................	................................	.......................	 53	 	
Vedlegg	: Intervjuguider	 ................................	................................	................................	.............................	 54

Evaluering av tilskuddsordningen for avløsning ved sykdom og fødsel mv.	 	
Vista Analyse AS	 	6 	
Sammendrag	 og konklusjoner	 	
Dagens ordning for tilskudd til avløsning ved sykdom 	og fødsel 	mv. bidrar til å dekke 	
kostnader 	til	 avløsning ved jordbrukerens egen eller barns sykdom, ved svangerskap, 	
fødsel, ad	opsjon eller 	omsorgsovertakelse	 og ved jordbrukerens dødsfall. Ordningen er 	
krevende å 	håndtere for søker og saksbehandler	 bl.a. fordi den krever innhenting av 	
informasjon om inntekter 	og stønader 	utenom jordbruket for å 	redusere	 tilskuddssatsene 	
(dagsatsene) for dette	. 	Som en minimumsendring 	foreslår 	vi at saksbehandlingen 	
konsentreres ved at færre kommunale landbrukskontor behandler søknadene på vegne av 
andre kommuner, og 	at 	det gjøres 	noen	 mindre endringer 	i regelverket 	for å forenkle 	
saksbehandlingen	 noe	. For å gjø	re ordningen vesentlig enklere å administrere og redusere 	
saksbehandlingstiden	 bør	 en	 imidlertid 	vurdere å fjerne	 fradragene i dagsatsene helt eller 	
å basere 	fradragene på historisk andel av inntektene utenfor bruket. 	 	
Ordningen skal bidra til å dekke k	ostandene til avløsning ved sykdom 	og fødsel 	mv.	 	
Tilskudd til avløsning ved sykdom 	og fødsel 	mv. skal bidra til å dekke kostnader til 	
avløsning ved egen eller barns sykdom, svangerskap, fødsel, adopsjon eller 
omsorgsovertagelse og ved dødsfall. Foretaket må 	drive vanlig jordbruksproduksjon for 	
å være berettiget tilskudd, og ha hatt en gjennomsnitt	lig næringsinntekt fra foretaket på 	
minimum ½ G de to siste inntektsårene. Tilskuddet kan ikke overstige dokumenterte 
utgifter til avløser. 	Søknaden med dokumentasjon sendes kommunen som fatter vedtak. 	
Fylkesmannen og 	Landbruksdirektoratet (	Ldir	) behandle	r søknader om dispensasjon 	
fra ulike deler av regelverket.	 	
Tilskuddet fastsettes med utgangspunkt i en gitt dagsats. Det er fastsatt 5 nivåer for 
dagsatsen. Type produksjon og omfang avgjør hvilken dagsats foretaket er berettiget. 
Maksimal dagsats for tils	kudd til avløsning ved sykdom og fødsel mv. er 1 500 kr. 	Det 	
skal gjøres fradrag i dagsatsen for ytelser fra NAV ved sykdom, uførhet og fødsel som 
den avløste 	kan	 få i perioden det søkes tilskudd for. Videre skal det gjøres fradrag for 	
andre inntekter uten	om bruket i perioden, som lønn, godtgjørelse for tapt arbeids	-	
fortjeneste osv.	 	
Vi har evaluert måloppnåelse, forvaltningseffektivitet og alternative utforminger av 
ordningen	 	
Vista Analyse har i samarbeid med Østlandsforskning fått i oppdrag av Landbruks	-	
direktoratet å gjennomføre en evaluering av tilskuddsordningen. Evalueringen har 
vurdert i hvilken grad den treffer søkere som 	antas å ha	 størst behov for tilskuddet. 	
Videre har vi vurdert effektiviteten i saksbehandlingen og om 	den	 er formålstjenlig 	
organis	ert, herunder om det er de rette etatene som har ansvaret for forvaltningen av 	
ordningen. Endelig har vi lagt vekt på å vurdere alternative utforminger av ordningen og 
måter å organisere saksbehandlingen på som kan bidra til 	effektivisering	 uten at det i 	
unødig grad går ut over målene	. 	 	
Ordningen bidrar i stor grad til måloppnåelse	 	
Vår evaluering av ordningen viser at ordningen bidrar til at jordbrukere med lite	n eller 	
ingen inntekt utenom bruket får utbetalt tilskudd som bidrar til å dekke kostnadene t	il 	
avløs	ning ved sykdom 	og fødsel 	mv. 	Jordbrukere med husdyrhold mottar ca. 95 prosent 	
av midlene under ordningen. 	Saksbehandlingen involverer både kommuner og 	
fylkesmannsembetene. Sistnevnte er i ulik grad involvert i ordningen, men ettersom de

Evaluering av tilskuddsordningen for avløsning ved sykdom og fødsel mv.	 	
Vista Analyse AS	 	7 	
gjennomfør	er kontroll av hver tilskuddsberegning og fortar utbetalingene er de 	i større 	
eller mindre grad	 innom hver enkelt søknad. Den relativt omfattende saksbehandlingen 	
bidrar til å sikre at søkerne får utbetalt det tilskuddet de har krav på i henhold til 
regelv	erket. Fylkesmannens forvaltningskontroll tyder ikke på at det er stor grad av 	
feilutbetaling. Ordningen bidrar således i stor grad til at målene bak ordningen 
oppfylles.	 	
En svakhet ved ordningen er imidlertid at det er vanskelig for jordbrukerne 	å utarbei	de 	
søknaden og 	på forhånd å vurdere om og evt. hvor mye man kan få i tilskudd. Dette 	
gjelder antakelig særlig de som ikke tidligere har søkt om tilskudd.	 	
Ordningen er svært krevende å forvalte	 	
Det detaljerte regelverket for ordningen gjør at den er krevende å administrere. En 
rekke opplysninger om inntekt og stønader mv. utenfor bruket 	skal 	dokumenteres av	 	
søkeren gjennom attestering fra	 NAV, likningskontor og evt. andre instanser	. I praksis 	
ska	ffes 	disse opplysningene	 ofte av landbrukskontorene, og de 	er 	ofte 	vanskelig og 	
tidkrevende å få hentet inn. Det må dessuten foretas beregninger av korrigerte 
dagsatser som mange saksbehandlere finner vanskelig. Dette bidrar til at saks	-	
behandlingen i en d	el tilfeller tar svært lang tid. Dette gjør at det er et stort behov for 	
forenkling av ordningen uten at det i unødig grad går ut over målene for den. 	 	
En minimumsendring	: L	a færre saksbehandlere få flere saker å behandle	 og 	
gjennomfør noen mindre endring	er i regelverket og saksbehandlingsrutinene 	 	
Evalueringen viser at det brukes relativt mye tid på behandlingen av hver søknad. Dette 
er særlig tilfelle for de saksbehandlerne som behandler få saker per år. Ettersom 
regelverket er såpass komplekst	, og omfat	ter forhold som en saksbehandler på et 	
kommunalt landbrukskontor ellers ikke stilles overfor tar det tid å behandle søknadene 
dersom det er lenge siden forrige gang man behandlet en slik søknad. 	 	
Det er således betydelige effektivitetsgevinster å hente ved	 å sikre hver enkelt 	
saksbehandler et visst antall saker å behandle hvert år. Dette innebærer at 
saksbehandlingen bør konsentreres til færre landbrukskontor, slik at saksbehandlerne 
behandler flere søknader. Erfaringene fra de kontorene som behandler mange	 søknader 	
tyder på at saksbehandlerne der behandler sakene mer effektivt, og i 	den grad det er 	
nødvendig	 etablerer rutiner for innhenting av data fra NAV og andre som bidrar til å 	
effektivisere saksbehandlingen. Dermed blir også resultatet av saksbehandlin	gen bedre.	 	
Ut fra en isolert effektivitetsbetraktning vil det sannsynligvis være størst gevinster å 
hente ved å overføre saksbehandlingen i først hånd til fylkesmannsembetene. Dette vil 
imidlertid være et brudd med dagens praksis innenfor landbruksforvaltn	ingen ved at 	
søknader om tilskudd behandles i første hånd av et kommunalt landbrukskontor. Lang 
avstand mellom søker og saksbehandler i en del fylker kan også tale mot en slik 
omlegging. Vi foreslår derfor at dersom man beholder hovedtrekkene i dagens ordn	ing, 	
så bør behandlingen av søknadene om tilskudd til avløs	ning ved sykdom mv. 	
konsentreres slik at 	noen	 landbrukskontor behandler søknadene	 for flere kommuner	. 	 	
Evalueringen viser også at det bør gjøres en del mindre endringer i regelverket og 
saksbehan	dlingen for å få bedre og systematisk kontakt med NAV 	gjennom bl.a. en 	
avtale om 	data	utveksling	, gi kommunene tilgang på et elektronisk saksbehandlings	-

Evaluering av tilskuddsordningen for avløsning ved sykdom og fødsel mv.	 	
Vista Analyse AS	 	8 	
verktøy, noe enklere definisjon av hvilke inntekter som legges til gr	unn for å korrigere 	
dagsatsene 	osv.	 	
Større endringer i form av ingen eller 	forenklet	 fradrag i dagsatsene bør vurderes 	 	
Både av hensyn til jordbrukernes forutsigbarhet, saksbehandlingstid og 	-effektivitet er 	
det ønskelig med en større omlegging av tilskuddsordningen. En bør en da gå i ret	ning 	
av å fjerne fradrag for inntekt utenom bruket eller innføre 	et forenklet	 fradrag i 	
dagsatsene for disse inntektene heller enn å legge om til en ordning hvor tilskudds	-	
omfanget baseres kun på næringsinntekten fra bruket. Dette fordi sistnevnte kan gi 
tilfeldige utslag i utbetalingene enkelte år som følge av lav næringsinntekt, noe som også 
vil gi redusert sykepengeutbetaling fra dag 17 av sykemeldingsperioden. Til sammen 
kan dette gi svært lave utbetalinger for noen brukere i år med lav næringsinntekt i	 	
forhold til dagens ordning. 	 	
Selv om en omlegging til tilskudd basert på næringsinntekten fra bruket kan innebære 
en stor administrativ besparelse, bl.a. ved at NAV 	kan overta	 ansvaret for saks	-	
behandlingen, vil vi ut fra en samlet vurdering ikke foresl	å en 	slik 	omlegging. Det synes å 	
være enklere og mer forutsigbart å fjerne helt eller innføre mer sjablongmessige fradrag 
for inntekt utenfor jordbruket. Dersom det fortsatt skal være et fradrag i dagsatsene bør 
det foretas ut fra samlet inntekt utenom bru	ket for ett eller flere tidligere år 	
dokumentert gjennom utskrift fra likningen. Ut fra hvor stor andel dette utgjorde av 
samlet næringsinntekt fra jordbruket det samme året kan man 	eventuelt 	foreta 	
prosentvise reduksjoner i dagsatsene. Hvordan disse sjabl	ongmessige fradragene skal 	
fastsettes må vurderes nærmere slik at omleggingen ikke i for stor grad rammer enkelte 
grupper jordbrukere. Vi tror at den endringen som her skisseres lettere vil kunne unngå 
eventuelle uheldige virkninger enn om man går over til	 å beregne tilskuddet ut fra 	
næringsinntekten fra jordbruket. 	 	
Vi finner det vanskelig å anbefale at tilskuddsmidlene benyttes til å lage en 
tilskuddsordning 	kun 	for de 16 første dagene av sykeperioden eller å kjøpe en 	
sykepengeforsikring hos NAV for 	samme periode.	 Dette vil ramme de langtidssyk	meldte 	
relativt sterkt	 (vel	 80 	prosent av 	utbetalt tilskudd ved syk	melding	 er	 til	 de som er 	
sykmeldt	e i	 mer enn 16 dager)	, og det kan antas at disse har større behov for innleid 	
avløser enn de korttidssykmeldte.	 Vi anbefaler heller ikke at midlene gis som tilskudd til 	
landbruksvikarordningen mot at disse tilbyr avløsertjenester til redusert pris. 
Landbruksvikarordningen dekker ikke alle kommuner	 fullt ut	, og det er ønskelig at flere 	
kan utføre disse tjenestene fo	r å sikre en viss konkurranse. 	 	
Forvaltningen av ordningen bør ikke overføres til NAV med mindre man ønsker å 
legge om ordningen til å baseres på sykepengegrunnlaget 	 	
Med de forslagene til endringer vi har skissert ove	nfor vil ordningen for	tsatt være basert 	
på data for type produksjon og omfang (dagsatsene) som man henter bl.a. fra grunnlaget 
for søknadene om produksjonstilskudd, og man behøver ikke lenger innhente 
opplysninger om sykepengeutbetaling o.l. fra NAV. Dermed vil landbruksforvalt	ningen 	
være bedre egnet til å forvalte ordningen enn NAV. Behovet for å konsentrere 
saksbehandlingen ved at færre kommunale saksbehandlere får flere saker å behandle vil 
også bli mindre. 	 	
Dersom ordningen i stedet legges om til å baseres kun på næringsinnt	ekten fra 	
jordbruket vil imidlertid NAV være bedre egnet til å forvalte ordningen enn landbruks	-

Evaluering av tilskuddsordningen for avløsning ved sykdom og fødsel mv.	 	
Vista Analyse AS	 	9 	
forvaltningen. NAV vil ha oversikt over grunnlaget for sykepengene, 	næringsinntekt osv., 	
og trenger bare i tillegg å innhente dokumentasjon på faktiske utgifter	 til avløs	ning og 	
sjekke at disse ikke er større enn maksimalt tilskudd. Dermed vil det være betydelige 
effektiviseringsgevinster ved å overføre søknadsbehandlingen til NAV.

Evaluering av tilskuddsordningen for avløsning ved sykdom og fødsel mv.	 	
Vista Analyse AS	 	10	 	
1 	Innledning	 	
 Bakgrunn	 og problemstilling	 	1.1
Vista Analyse har i samarbeid med 	Østlandsforskning fått i oppdrag av 	
Landbruksdirektoratet (	Ldir	) å gjennomføre en evaluering av Tilskuddsordningen 	for 	
avløysing ved sjukdom	 og fødsel 	mv., jf. Prop. 106 S (2013	-2014). 	Formålet med 	
ordningen er 	å 	bidra til å 	dekke kostnadene til	 avløs	ning. 	Ordningen er avgrenset til 	
foretak 	med husdyrproduksjon	, helårs vek	sthusproduksjon	, produsenter av planter på 	
friland og honningprodusenter,	 og når 	en person som har næringsinntekt fr	a foretaket 	
ikke kan delta i arbeidet fordi	: 	
 	personen er s	ykmel	dt	 	
 	personen er gravid og t	ar	 i mot svangerskapspeng	er 	
 	personen t	ar	 i mot foreldrepeng	er 	
 	personen har barn under 	18	 år med kronisk s	ykdom, eller følger s	ykt barn 	
under 12	 år til behandling 	 	
 	vedkommende	 har dø	dd	 	
Oppdragsgiver har angitt følgende 	fire	 hovedprobl	emstillinger som evalueringen skal 	
be	lyse	: 	
A. Måloppnå	else	 og effekt av tilsk	uddet. Det innebærer å gi svar på om tilskuddet 	
har:	 
 	Tilsiktede effekter	 	
 	Utilsiktede	 effekter	 	
B. Forvaltning og	 forvaltningseffektivitet	. Det innebærer å gi svar på om:	 	
 	Forvaltningen av	 ordningen	 er i tråd med reglem	ent for økonomistyring i 	
staten	 	
 	Kontrollen av ordningen	 er formålstjenlig	. Dette innebærer å vurdere om 	
dagens forvaltningsapparat i tilstrekkelig grad sikrer at tilskuddet går til 
målgruppe	n(e)	, og at tilskuddsmottakerne får	 beløp i samsvar med 	
intensjoner og tildelingskriteri	er	. 	
 	Forvaltningen av ordningen er kostnadseffektiv.	 	
C. Utforming	 av tilsk	udds	ordning	en	. Det innebærer å gi svar på om:	 	
 	Det er en formålstjenlig rolle	- og oppgavefordeling mellom 	kommunene, 	
fylkesmennene og 	Landbruksdirektoratet 	 	
 	Utformingen av ordningen er formålstjenlig s	ett opp mot målet med 	
ordningen	 	
 	Utforming av ordningen er formålstjenlig sett opp mot	 ønsket om en enkel 	
forvaltning.	 	
D.	 Alternative innretninger eller andre virkemidler som kan sikre et sikk	erhetsnett 	
for 	jord	brukere ved sykdom m.v.	 	
 	Hvordan kan ordningen innrettes for å gi bedre måloppnåelse og 
effektivitet? 	 	
 	Bør det gjøres større omlegginger av ordningen? 	 	
 	Bør ansvaret for forvaltningen av (en revidert) ordning overføres til andre 
enn kommun	ene?

Evaluering av tilskuddsordningen for avløsning ved sykdom og fødsel mv.	 	
Vista Analyse AS	 	11	 	
Det er 	i evalueringsperioden 	gjennomført 	noen 	endringer i tilskuddsordningen	. 	
Landbruks	- og matdepartementet fastsatte ny forskrift 	for ordningen 	19.	12.2014, med 	
en endringsforskrift av 30.6.201	5. Det er i forbindelse med ny forskrift og 	
endringsforskrift utarbeidet 	nye 	Rundskriv, nr. 2015	-07 av 22.1.2015 og 2015	-33 av 	
21.8.2015.	 I tillegg er det fra Ldir utarbeidet et nytt søknadsskjema. 	Vi har 	i arbeidet 	
med evalueringen ikke kunne forholde oss ti	l disse siste endringene, og både vi og våre 	
respondenter har således forholdt oss til Rundskriv 2015	-07 fra Ldir som gjaldt for 	
tilskuddsordningen i 1. halvår 2015. 	Noen av endringene som er foretatt vil kunne 	
innebære visse forenklinger ved utarbeidelsen	 av søknadene og i saksbehandlingen. 	Vi 	
noen steder	 i dokumentet 	kommentert	 gjennomførte endringer der det synes relevant. 	 	
 Metodisk tilnærming	 	1.2
Ut fra signaler og innspill underveis i prosessen, bl.a. fra referansegruppen for 
oppdraget (se nedenfor) har 	vi i arbeidet lagt vekt på å vurdere	 om dagens innretning er 	
formålstjenlig i forhold til andre alternative innretninger eller virkemidler (	pkt. C og 	D 	
ovenfor	). Dette innebærer å vurdere styrker og svakheter ved dagens ordnin	g 	
sammenlignet med alternative	 utforminger av ordningen. 	 	
Vi har delt evalueringen opp i følgende seks aktiviteter:	 	
Figur 1.1 Oversikt over aktivitetene i utredningen. 	 	
Kilde: Vista Analyse	 	
Aktivitet 1	 har bestått av følgende delaktiviteter: 	 	
i. 	Litteraturgjennomgang: Gjennomgang av stortingsmeldinger o.l., søknadsskjema, 
analyser og ulike interne dokumenter i 	Ldir	. 	
ii. 	Utarbeide utkast til intervjuguide	 	
iii.	 	Innledende møte med oppdragsgiver og referansegruppen (mer om sistnevnte 
nedenfor)	 	
iv.	 	Få tilgang til	 og første g	jennomgang av tilskuddsdata	 	
Aktivitet 	2 har bestått av følgende delaktiviteter:

Evaluering av tilskuddsordningen for avløsning ved sykdom og fødsel mv.	 	
Vista Analyse AS	 	12	 	
i. 	Møte med referansegruppen for å diskutere hypoteser, intervjuguide og andre 
forhold i evalueringen 	 	
ii. 	Gjennomføring av noen pilotintervjuer	 	
iii.	 	Justering av 	intervjuguidene	 	
iv.	 	Møte med referansegruppen for å referere resultatene fra pilotintervjuene og 
diskutere mulige alternative innretninger av ordningen	 	
Aktivitet 3	 har bestått av 	følgende delaktiviteter	: 	
i. 	Mottak og første gjennomgang av data for samtlige tilsk	uddsmottakere for årene 	
2008	-2013	 og detaljerte tilskuddsdata for Tynset kommune for årene 	2008	-2013	 	
ii. 	Dialog med 	Ldir 	om forståelse av hva som ligger i dataene 	 	
iii.	 	Utarbeidelse av figurer mv. som beskriver (utviklingen i) ordningen	 	
Aktivitet 4	 har bestått a	v intervjuer med:	 	
i. 	7 representanter for fylkesmannsembetene	: Hedmark, Oppland, Nordland, 	
Nord	-Trøndelag, Rogaland, Vest	-Agder og Østfold	 	
ii. 	6 representanter for kommunale landbrukskontor	: Lillehammerregionen 	
(representerer 3 kommuner), Ringsaker, Marnardal, Kr	isitansand, Innherred 	
samkommune (Levanger og Verdal) og Gol	 	
iii.	 	4 representanter for avløserlag: Oppland, Hedmark, Nord	-Trøndelag og 	
Østfold	 	
iv.	 	4 representanter for 	jord	brukere	: 	
a. 1 heltidsjordbruker 100 prosent sykmeldt 	- Oppland	 	
b. 1 jordbruker med 100 prosent sti	lling utenom eget bruk 	– Hedmark	 	
c. 	1 jordbruker som har benyttet ordningen med foreldrepenger 	- Hedmark	 	
d. 1 heltidsjordbruker med verv utenom bruket 	– Vest	-Agder	 	
Utvalget av intervjuobjekter er gjort bl.a. ut fra at de skal være mest mulig 
representative	 og vise bredden	 i forhold til geografi, antall saker som behandles, 	årsak 	
til avløs	ning	 osv. Vi har imidlertid bare intervjuet jordbrukere som har fått tilskudd, og 	
ikke f.eks. jordbrukere som har fått avslag f.eks. fordi de har for høy inntekt utenom 
bru	ket. 	 	
Ldir 	kom med innspill til aktuelle fylker for rekruttering av informanter. Saksbehandler 	
ved landbruksavdelingene med ansvar for sykeavløsningsordningen ble 	kontaktet 	med 	
forespørsel om å komme med forslag til aktuelle landbrukskontor. I 	ett fylke	 ble det bedt 	
om innspill til landbrukskontor som behandler mange saker innenfor ordningen per år 
og kontor med få saker. For rekruttering av jordbrukere, ble landbrukskontorene 
kontaktet med forespørsel om de kunne finne fram til aktuelle informanter. 
Land	brukskontorene avklarte videre med aktuelle informanter at kontaktinformasjon 	
kunne gis og at de ville delta i et telefonintervju. 	 	
Intervju	guidene følger som vedlegg. På bakgrunn av innspill og funn under aktivitet 2 	
besluttet vi å intervjue færre 	jord	bru	kere og flere fra de øvrige aktørene som er berørt 	
av ordningen	 enn 	det	 som opprinnelig var planlagt	. Dette bl.a. fordi fylkesmanns	-	
embetene har god oversikt over situasjonen i fylket, bl.a. hvordan kommunene 
håndterer sakene og opplever saksbehandlingen.

Evaluering av tilskuddsordningen for avløsning ved sykdom og fødsel mv.	 	
Vista Analyse AS	 	13	 	
I tillegg har vi hatt uformell kontakt med en rekke aktører og institusjoner for å få svar 
på enkeltspørsmål, skaffe data osv. 	Referansegruppen (se forordet) har også spilt en 	
viktig rolle i prosessen. 	 	
Aktivitet 5	 har bestått av utarbeidelse av sluttrap	port som dokumenterer resultatene 	
fra evalueringen og gir anbefalinger til endringer i ordningen. 	 	
 Lese	rveiledning	 	1.3
I kapittel 2 gis en kort presentasjon av hovedtrekkene i tilskuddsordningen. Kapittel 3 
presenterer data for fordelingen av tilskuddet på grupper og geografiske områder mv. 
Mål	- og måloppnåelse vurderes i kapittel 4. I kapittel 5 vurderes forvaltningen og 	
forvaltningseffektiviteten av ordningen, hvor bl.a. hovedresultatene fra intervjuene 
presenteres. 	Mulige 	endringer i ordningen drøftes i kapittel 6, men det i kapittel 7 gis en 	
kort oppsummering og anbefaling til hvordan ordningen bør endres.

Evaluering av tilskuddsordningen for avløsning ved sykdom og fødsel mv.	 	
Vista Analyse AS	 	14	 	
2 	Tilskuddsor	dningen for avløs	ning ved sykdom 	og fødsel 	
mv.	 	
Tilskuddsordningen for avløsning ved sykdom 	og fødsel 	mv. er en av flere ordninger 	
som omtales som velferdsordninger i landbruket. Øvrige velferdsordninger er tilskudd 
til avløsning ved ferie og fritid, tilsku	dd til tidligpensjonsordning for jordbrukere, 	
tilskudd til landbruksvikarordningen og 	tilskudd 	til sykepengeordningen i jordbruket. 	 	
I dette kapitlet gis en kort presentasjon av hovedtrekkene i tilskuddsordningen	 for 	
avløs	ning ved sykdom 	og fødsel 	mv.	 	
 Ram	mene for ordningen fastsettes gjennom Jordbruksavtalen	 og 	2.1	
en egen forskrift	 	
Tilskudd til avløs	ning ved sykdom 	og fødsel 	mv. reguleres gjennom 	«Forskrift om tilskot 	
til avløysing ved sjukdom og fødsel mv	»1. Av § 1 framgår 	det at 	formålet med ordningen 	
er å 	bidra til å dekke kostnader til avl	øs	ning ved egen eller barns sykdom, svangerskap, 	
fødsel, ad	opsjon eller omsorgsovertagelse	 og ved dødsfall. 	 	
Foretaket 	må 	være registrert i Enhetsregisteret og drive vanlig jordbruksproduksjon for 	
å være berettiget tilsku	dd. 	I følge	 § 3 må vedkommende det søkes tilskudd for ha hatt en 	
gjennomsnittlig næringsinntekt fra foretaket på minimum ½ G 	i gjennomsnitt 	de to siste 	
inntektsårene	2. Det kan gis dispensasjon fra dette inntektskravet bl.a. for nye brukere 	
som ikke tidlige	re har hatt inntekt fra bruket. 	Tilskuddet 	kan ikke overstige	 	
dokumenterte utgifter	 til avløser	. Det er et vilkår av vedkommende som er avløser ikke	: 	
 	har næringsinntekt fra foretaket	 	
 	er ektefelle eller samboer til noen som 	har næringsinntekt fra foretaket	 	
 	er under 15 år. 	 	
Søknadsfristen er 3 måneder etter siste dag i 	perioden som avløs	ningen fant sted. Ved 	
perioder lengre enn 2 måneder kan det søkes om delutbet	alinger. Tilskuddet utbetales 	
dir	ekte til 	søker	. Det er krav om at samlet grunnlag er lik eller større enn kr 5 000 før 	
det kan ytes tilskudd til avløsning ved sykdom 	og fødsel 	mv	. (Ldir 2015a)	. 	
Søknaden med dokumentasjon sendes til kommunen som fatter vedtak. Kommunen har 
ikke tilgang til saksbehandlers	ystemet, slik at når kommunen har behandlet saken 	
sendes den videre per post til Fylkesmannen som registrerer saken og utbetaler 
tilskudd. 	Søker er pliktig å gi alle opplysninger som er nødvendig for forvalting av 	
ordningen.	 Fylkesmannen og 	Ldir 	behandler 	søknader om dispensasjon fra ulike deler 	
av regelverket.	 	
Kommunen, fylkesmannen og 	Ldir 	har ansvar for å kontrollere at utbetalt tilskudd er 	
riktig. 	Forskriften gir også landbruksforvaltningen myndighet til å avkorte tilskuddet 	
ved regelverksbrudd, dersom 	foretaket har gitt feil opplysninger og der	som	 foretaket 	
 	 	 	
1 https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2014	-12	-19	-	
1821?q=tilskot+til+avl%C3%B8ysing+ved+sjukdom	 	
2 1 G er per 1.5.2015 90	 068 kr

Evaluering av tilskuddsordningen for avløsning ved sykdom og fødsel mv.	 	
Vista Analyse AS	 	15	 	
ikke følger frister som landbruksforvaltninger har satt for å kunne føre kontroll med 
ordningen. Videre gir forskriften regler for tilbakebetaling av tilskudd. 	 	
 Dagsatser danner grunnlag for 	tilskuddet	 	2.2
Tilskuddet fastsettes med utgangspunkt i en gitt dagsats. Det er fastsatt 5 nivåer for 
dagsatsen. Type produksjon og omfang avgjør hvilken dagsats foretaket er berettiget	 til	. 	
Maksimal	 dagsats for tilskudd til avløs	ning ved sykdom og fødsel mv. 	er 1 500 kr. 	
Maksimalt tilskudd per dag fastsettes 	på følgende måte:	 	
 	For 	foretak med husdyrproduksjon 	tas utgangspunkt 	i tilskudd	sgrunnlaget for 	
avløs	ning ved ferie og fritid, basert på antall dyr p	er 1. januar i 	avløsningsåret	. 	
 	For 	foretak med helårs ve	ksthusproduksjon blir maksimalt tilskudd fastsatt ut fra 	
oppvarmet veksthusareal per 1. mars	 foregående år	. 	
 	For 	foretak med annen planteproduksjon blir maksimalt tilskudd for avløs	ning i 	
onnetiden fastsatt på grunnlag av areal for ulike vekster per 31. ju	li foregående år 	
og satsene per daa og 	type 	vekst. 	 	
 	For 	foretak med honningproduksjon blir maksimalt tilskudd for avløs	ning i 	
onnetiden fastsatt ut fra satser per bikube og antall bikuber per 1. april	 i 	
avløsningsåret	. 	
Onnetiden er perioden fra 15. april 	til 1. oktober. 	Kommunene kan vurdere om onnetida 	
i særlige tilfeller strekker seg lengre enn denne perioden. 	 	
For foretak med plante	- og/eller honningproduksjon er det fastsatt en sats 	i kr/daa og 	
kr/bikube. Dette danner grunnlag for fastsetting av maksi	malt tilskudd (dagsats) for 	
foretaket. 	 	
Det skal gjøres fradrag 	i dagsatsen 	for 	ytelser fra NAV	 ved sykdom, uførhet og fødsel 	
som 	den avløste	 kan 	få i perioden det søkes tilskudd for. 	Videre skal det gjøres fradrag 	
for andre inntekter utenom bruket i perio	den	, som lønn, godt	gjørelse for tapt 	
arbeidsfortjeneste osv. 	Fradraget gjøres fra maksimal dagsats for ordningen. 	Det skal 	
ikke	 gjøres fradrag for 	annen 	næringsinntekt utenom bruket. 	Stønader og inntekter mv. 	
som det skal gjøres fradrag for	, omregnes til beløp per dag basert på 7	-dagers uke, 	
ettersom tilskuddet beregnes for 7 dager per uke. Sykepenger og foreldrepenger fra 
NAV gis for 5 dager per uke, og må omregnes til dagsbeløp basert på 7 dager per uke. 	 	
Dersom summen man får etter fradrag	 er lavere enn foretakets maksimale dagsats er 	
det denne summen som skal benyttes ved beregningen av hvor mye tilskudd som 
maksimalt kan utbetales for den aktuelle perioden. 	 	
Videre skal dagsatsen 	graderes dersom jordbrukeren er 	delvis sykmeldt fra arbeide	t i 	
foretaket, mottar graderte svangerskapspenger, tar ut foreldrepenger med 80 prosent 
dekningsgrad eller benytter muligheten til å ta ut graderte foreldrepenger ved siden av 
deltidsarbeid.	 	
Tilskudd ved sykdom kan gis for inntil 365 dager per jordbruker 	i løpet av siste 	
treårsperiode (dvs. fra aktuell dato og tre år tilbake i tid). 	Inntil nylig	 var dette knyttet til 	
antall sykemeldingsdager	. Når grensen ble nådd kunne tilskudd først gis på nytt når den 	
det ble søkt om tilskudd for hadde vært helt arbeidsf	ør i 26 uker. Fra 30.6.2015	 er 	
grensen på 365 dager 	knyttet til 	antall dager det er utbetalt tilskudd for	 (Ldir 	2015c). 	
Når det har gått 26 uker uten utbetaling av tilskudd begynner tellingen på nytt fra dag

Evaluering av tilskuddsordningen for avløsning ved sykdom og fødsel mv.	 	
Vista Analyse AS	 	16	 	
én. 	Det kan gis dispensasjon fra 	varighetsbegren	sningen	 ved langvarig sykdom	. 	
Dispensasjonsadgangen er beskrevet i Ldir 	(2015a). 	Her framgår bl.a. at	 dersom det 	
framkommer av legeerklæring at det er sannsynlig 	at den sykmeldte kan komme tilbake 	
i arbeid på bruket	 kan dispensasjon innvilges.	 Dispensasjon	 bør i utgangspunktet ikke 	
gis for mer enn to måneder	, og jordbrukerens alder 	samt 	om jordbruker arbeider heltid 	
eller deltid i foretaket skal tillegges vekt.	 	
 Jordbrukeren får 100 prosent sykepenger fra bruket fra og med 	2.3	
17. dag	 	
På linje med andre selvst	endig næringsdrivende får ikke jordbrukeren sykepenger fra 	
NAV for de 16 første dagene av sykmeldingsperioden. Selvstendig næringsdrivende får 
sykepenger fra og med 17. sykemeldingsdag, som beregnes til 65 prosent av 
inntektsgrunnlaget (pensjonsgivende års	inntekt) for de siste tre inntektsårene. For 	
jordbrukere har man tegnet en kollektiv tilleggsforsikring som gir 100 prosent dekning 
fra og med 17. dag	. Dette finansieres gjennom overføringer til NAV av midler bevilget 	
over jordbruksavtalen. 	 	
Man	 regnes som	 jordbruker hvis 	man	 i det foregående kalenderåret hadde en nærings	-	
inntekt fra jord	‑ eller skogbruk p	å minst 8 000 kroner og som utgjorde minst 20 prosent 	
av den alminnelige inntekten (samlede nettoinntekt)	3. 	
 	 	 	
3 
https://www.nav.no/no/Person/Arbeid/Sykmeldt%2C+arbeidsavklaringspenger+og+yrkesskade/Sykepenger/Syk
epenger+til+sarskilte+grupper#chapter	-2

Evaluering av tilskuddsordningen for avløsning ved sykdom og fødsel mv.	 	
Vista Analyse AS	 	17	 	
3 	Noen	 data	 om tilskuddsordningen	 	
For å forstå omfanget av ordningen 	gis 	i dette kapitlet en 	kort	 gjennom	gang av utbetalt 	
tilskudd, antall utbetalinger og geografisk fordeling av utbetalingene.	 	
 Omfang av ordningen	 	3.1
De samlede utbetalingene av tilskudd under ordningen med tilskudd for avløs	ning med 	
sykdom mv. har de senere årene ligget på i størrelsesorden 168 mill.kr/år. 	 	
Utviklingen i	 samlede utbetalinger og antall utbetalinger 	av	 tilskudd 	til	 avløs	ning ved 	
sykdom 	og fødsel 	mv. fra 2008 til 2014 er vist i figur 3.1. 	Ettersom det kan være flere 	
delutbetalinger for ett sykdomsforløp vil antall saker være lavere enn antall utbetalinger 
som figuren viser. 	Som vi ser fra figuren har utviklingen fra 2009 vært at både samlede 	
utbetalinger og antall utbetalinger har gått 	noe 	ned.	 Nedgangen kan ha sammenheng 	
med at antall bruk er redusert i samme periode. Økt fokus på HMS i landbruket, særlig 
med sikte på å forebygge og redusere antall ulykker, kan også ha bidratt. 	 	
Figur 	3.1 	Saml	ede utbetalte tilskudd i løpende millioner kroner og antall 	
utbetalinger	 av tilskudd til avløsning ved sykdom og fødsel mv.	 	
 	
*Data for 2014 er ikke fullstendige	, siden de ikke inkluderer alle tilskuddsutbetalinger for 2014	. Kilde: 	
Landbruksdirektoratet, b	earbeidet av Vista Analyse	 	
Det er også in	teressant å få innsikt i hvordan utviklingen 	har vært for tilskudd til ulike 	
formål, 	som sykdom, dødsfall, svangerskap/fødsel eller syke barn, se figur 3.2	 A-D. Som 	
vi 	ser fra figurene står tilskudd	 til avløs	ning ved sykdom for om lag 90 prosent av 	
utbetalingene. 	Tilskudd til avløs	ning ved svangerskap/fødsel o.l. står for rundt 9	-10 	
prosent, og tilskudd til avløs	ning ved dødsfall og sykt barn står således for en svært liten 	
andel av utbetalingene. 	Endringer i r	egelverket 	i 2015	 innebærer at en kan forvente noe 	
økt utbetaling av tilskudd til avløsning ved sykt barn. 	 	
 156,6	
177,2	167,2	172,5	
158,1	
173,2	
119,8	
 -
 1 000
 2 000
 3 000
 4 000
 5 000
 6 000
 7 000
 8 000
 9 000
 10 000	
0
20
40
60
80
100
120
140
160
180
200	
2008	2009	2010	2011	2012	2013	2014*	
Antall utbetalinger	
Utbetalt tilskudd i milioner kroner	
Utbetalt tilskudd (venstre akse)	Antall tilskudd (høyre akse)

Evaluering av tilskuddsordningen for avløsning ved sykdom og fødsel mv.	 	
Vista Analyse AS	 	18	 	
Figur 	3.2 	Samlede utbetalte tilskudd 	til avløsning ved sykdom og fødsel mv. 	i 	
løpende millioner k	roner og antall utbetalinger, fordelt etter årsak	. 	
A – Sykdom	 	B – Svangerskap/fødsel	 	
 	 	
C – Dødsfall	 	D 	– Sykt barn	 	
 	 	
*Data for 2014 er ikke fullstendige, siden de ikke inkluderer alle tilskuddsutbetalinger for 2014. 	Kilde: 	
Landbruksdirektoratet, 	bearbeidet av Vista Analyse	 	
Nedgangen i antall utbetalinger har vært 	større	 enn nedgangen i samlede utbetalinger.	 	
Som et resultat av dette har gjennomsnittlig utbetaling målt i løpende priser økt. Figur 
3.3 	viser hvordan gjennomsnittlig utbetaling fordeler	 seg på de fire årsakene til 	
utbetaling	ene. Som vi ser fra figuren har utbetalingen ved dødsfall økt med 10,7 prosent 	
per år i gjennomsnitt, betydelig høyere 	enn den generelle prisstigningen	. Utbetaling ved 	
svangerskap/fødsel og sykdom har i gjennomsnitt 	økt med 3,7 og 5,1 prosent per år, 	
mens gjennomsnittlig utbetaling ved sykt barn 	har svinget over tid	. Vi gjør oppmerksom 	
på at antall utbetalinger og dermed antall saker er få, særlig for dødsfall	, noe som kan 	ha 	
betydning for tallene	. 139,4	
158,6	148,2	151,3	141,0	
154,5	
106,5	
0
2000
4000
6000
8000
10000	
0
50
100
150
200	
2008	2009	2010	2011	2012	2013	2014*	
Antall utbetalinger	
Utbetalinger i mill. kroner	
Utbetalinger i mill. kroner	Antall utbetalinger (høyre akse) 14,6	15,9	15,1	
17,5	
14,3	15,2	
11,1	
0
100
200
300
400
500
600
700	
0
5
10
15
20	
2008	2009	2010	2011	2012	2013	2014*	
Antall utbetalinger	
Utbetalinger i mill. kroner
Utbetalinger i mill. kroner	Antall utbetalinger (høyre akse) 1,5	
1,9	
2,6	2,7	
1,9	
2,4	
1,1	
0
10
20
30
40
50
60	
0,0
0,5
1,0
1,5
2,0
2,5
3,0	
2008	2009	2010	2011	2012	2013	2014*	
Antall utbetalinger	
Utbetalinger i mill. kroner
Utbetalinger i mill. kroner	Antall utbetalinger (høyre akse) 1,0	
0,9	
1,3	
1,0	
0,9	
1,1	
0,9	
0
50
100
150
200
250	
0,0
0,2
0,4
0,6
0,8
1,0
1,2
1,4	
2008	2009	2010	2011	2012	2013	2014*	
Antall utbetalinger	
Utbetalinger i mill. kroner
Utbetalinger i mill. kroner	Antall utbetalinger (høyre akse)

Evaluering av tilskuddsordningen for avløsning ved sykdom og fødsel mv.	 	
Vista Analyse AS	 	19	 	
Figur 	3.3 	Gjennomsnittlig utbetaling 	per søknad 	ved ulike årsaker*	 	
 	
*Data for 2014 er ikke fullstendige, siden de ikke inkluderer alle tilskuddsutbetalinger for 2014. 	Kilde: 	
Landbruksdirektoratet, bearbeidet av Vista Analyse	 	
 Geografisk fordeling av tilskuddet	 	3.2
Som det fremgår av figur 3.	4 er det stor variasjon mellom fylkene i antall saker. En del av 	
dette kan forklares med stor variasjon mellom fylkene i antall jordbruksforetak med 
husdyrproduksjon. Per 1. januar 2014 var det 	4 097 jordbruksbedrifter med husdyr	-	
produksjon (14 prosent av totalen for landet) i Rogaland (flest), mens tilsvarende i 
Finnmark var 242 (0,8 prosent) (	færrest	). 	
Figur 	3.4 	Tilskudd til avløsning 	ved sykdom 	og fødsel 	mv.	– antall saker fordelt 	
etter fylke i 2013	* 	
 	
* Omfatter alle saker og årsaker, dvs. ikke bare avløs	ning ved 	sykdom	. Kilde: 	Landbruksdirektoratet, 	
bearbeidet av Vista Analyse	 Dødsfall	
Svangerskap	
/fødselSykdom
Sykt barn	
 -	
 10 000
 20 000
 30 000
 40 000
 50 000
 60 000
 70 000	
2008	2009	2010	2011	2012	2013	
Gjennomsnittlig utbetaling 59
60
84
87
98
119	
157
157	
341
346
363	
497	
550	
686	
732	
813	
993	
1145	
0	200	400	600	800	1 000	1 200	1 400	
Vestfold
Akershus
Telemark
Finnmark	
Østfold	
Aust-Agder
Buskerud
Vest-Agder	
Troms	
Hordaland	
Sogn og Fjordane	
Hedmark	
Møre og Romsdal	
Rogaland
Nordland	
Sør-Trøndelag
Nord-Trøndelag	
Oppland	
Antall utbetalinger

Evaluering av tilskuddsordningen for avløsning ved sykdom og fødsel mv.	 	
Vista Analyse AS	 	20	 	
 Korttid	- og langtidssykdom	 	3.3
Det er også interessant å få en oversikt over fordelingen 	av tilskuddet 	mellom 	
tilskuddsmottake	rne som er kort	- og langtidssyk	meldte	. I figur 3.5 viser vi fordelingen 	
av utbetalt tilskudd mellom kort	- og langtids	sykmeldte mottakere av tilskudd til 	
avløsning ved sykdom (dvs. utelukker støtte til avløsning av andre årsaker enn sykdom). 
Korttidssykmeldte er definert som mottakere med 16 sykedager eller færre og 
langtidssykmeldte er definert som mottakere med flere enn 16 sykedager. Figuren viser 
at de 	langtidssykmeldte mottar i størrelsesorden 82 prosent av det samlede tilskuddet 	
som gis til avløsning ved sykdom.	 	
Figur 	3.5 	Fordelingen av utbetalt tilskuddsbe	løp mellom kort	- 	og 	
langtidssyk	meldte mottakere av	 tilskudd til avløsning ved sykdom.	 	
 	
*Data for 2014 er ikke fullstendige, siden de ikke inkluderer alle tilskuddsutbetalinger for 2014.	 Kilde: 	
Landbruksdirektoratet, bearbeidet av Vista Analyse	 	
I figur 3.6 viser vi fordelingen av 	antall utbetalinger	 mello	m kort	- og langtids	sykmeldte 	
mottakere av tilskudd til avløsning ved sykdom (dvs. utelukker støtte til avløsning av 
andre årsaker enn sykdom). Figuren viser at de langtidssykmeldte 	står for	 om lag	 61	 	
prosent av 	ant	all utbetaling	er	. En sak (søknad) kan ha flere utbetalinger. 	 81,7	82,0	82,1	82,5	80,3	82,9	81,4	
18,3	18,0	17,9	17,5	19,7	17,1	18,6	
0%
10%
20%
30%
40%
50%
60%
70%
80%
90%
100%	
2008	2009	2010	2011	2012	2013	2014*	
Totale utbetalinger ved sykdom	
Korttidssykemeldte (16dager eller mindre)
Langtidssykemeldte (16dager eller mer)

Evaluering av tilskuddsordningen for avløsning ved sykdom og fødsel mv.	 	
Vista Analyse AS	 	21	 	
Figur 	3.6 	Fordelingen av 	antal	l utbetalinger	 	mellom kort	- 	og 	
langtidssykmeldte mottakere av tilskudd til avløsning ved sykdom.	 	
 	
*Data for 2014 er ikke fullstendige, siden de ikke inkluderer alle tilskuddsutbetalinger for 2014. 	Kilde: 	
Landbruksdirektoratet, bearbeidet av Vista Analyse	 	
Ved å dele samlet utbetalt tilskuddsbeløp på antall utbetalinger per 	år for langtids	- og 	
korttidssyk	meldte finner vi gjennomsnittlig 	utbetaling for de to mottakergruppene, se 	
figur 3.7. Figuren viser at gj	ennomsnittl	ig utbetalingen til langtidssyk	meldte nesten er 	
tre ganger så høy s	om utbetalingen til korttidssyk	meldte.	 Forskjellene i u	tbetalinger 	per 	
sak/søknad 	kan	 imidlertid større enn figuren viser, ettersom	 en s	øknad kan 	bestå 	av 	
flere utbetalinger	 og det 	gjerne 	er 	de langti	dssyk	meldte som 	har flere utbetalinger. 	 	
Figur 	3.7 	Utviklingen i gjennomsnittlig utbetaling (i løpende kroner) for 
langtids	- og 	korttidssyk	meldte	 	
 	
*Data for 2014 er ikke fullstendige, siden de ikke inkluderer alle tilskuddsutbetalinger for 2014. 	Kilde: 	
Landbruksdirektoratet, bearbeidet av Vista Analyse	 60,2	60,5	61,5	61,9	59,2	62,7	61,3	
39,8	39,5	38,5	38,1	40,8	37,3	38,7	
0%
10%
20%
30%
40%
50%
60%
70%
80%
90%
100%	
2008	2009	2010	2011	2012	2013	2014*	
Antall utbetalinger ved sykdom	
Korttidssykemeldte (16dager eller mindre)
Langtidssykemeldte(over 16 dager) Langtids	-	
sykemeldte
Korttids	-	
sykemeldte	
0	
5 000
10 000
15 000
20 000
25 000
30 000
35 000	
2008	2009	2010	2011	2012	2013	2014	
Gjennomsnittlig utbetaling 	
målt i lpende kroner

Evaluering av tilskuddsordningen for avløsning ved sykdom og fødsel mv.	 	
Vista Analyse AS	 	22	 	
 Fordeling av tilskudd til avløs	ning 	ved sykdom og fødsel 	mv. på 	3.4	
produksjonstyp	e 	
Ved å koble sammen data over søkere om produksjonstilskudd med data over 
utbetalinger til tilskudd ved avløs	ning ved sykdom	 og fødsel	 mv. har vi undersøkt hvilke 	
produsentgrupper som mottok tilskudd for avløs	ning ved sykdom 	og fødsel 	mv. i 2013. 	
Basert p	å data over søknader om produksjonstilskudd vet vi at det var 42	 971 	
landbruksforetak i 2013, 30	 321 av disse var husdyrprodusenter, noe som tilsvarer 70,6 	
prosent av alle landbruksforetakene. Husdyrprodusentene mottok i alt 162,9 millioner 
kr. i tilskudd 	for avløs	ning mv., som tilsvarer om lag 94 prosent av samlet 	
tilskuddsutbetaling. 96,2 prosent av disse drev også med plante	- 	og/eller 	
honningproduksjon.	 	
12	 650 landbruksforetak drev kun med plante	- og/eller honningproduksjon i 2013, som 	
tilsvarer 29,4 pro	sent av alle landbruksforetak. I alt mottok denne gruppen av 	
landbruks	foretak kun 5,9 prosent av det samlede tilskuddet på 173,2 millioner til 	
avløs	ning ved sykdom	 og fødsel	 mv, som tilsvarer 10,3 millioner kroner. Noen mulige 	
forklaringer på hvorfor rene	 plante	- og/eller honningprodusenter mottar en relativt 	
liten andel av det samlede tilskuddet til avløs	ning ved sykdom 	og fødsel 	mv. kan være:	 	
 	Tilskuddet gis i utgangspunktet for 5,5 måned av året	 («onnetida»), ikke hele året 	
som 	for	 husdyrproduksjon.	 	
 	Plan	te-/honningprodusentene kan ha større fleksibilitet enn 	
husdyrprodusentene ved at de i større grad kan tilpasse produksjonen 
(eksempelvis kan man vente noen dager med å gjødsle eller høste uten at dette 
har betydningsfulle konse	kvenser).	 	
 	Gjøremålene er i 	mindre grad preget av rutinearbeid og a	utomatisering (som 	
foring og stell), som kan bidra til at det er vanskeligere å få hjelp av andre	 	
 	Plante	-/honningprodusentene bruker 	i mindre 	grad 	avløser i det daglige og har 	
derfor en høyere terskel for og/eller min	dre vant til å be om hjelp	/leie avløser. 	 	
 	Planteprodusentene kjenner ikke til ordningen.	 	
 	Det er relativt flere syke på vinteren (altså utenom onnetida som 
planteprodusentene i utgangspunktet kan få tilskudd for	4), 	
jfr.	 http://www.keff.no/filestore/Nyhets	-dokumenter/Hvorfor_faar_vi_influensa.pdf	 	
 Forvaltningseffektivitet i Tynset	 	3.5
I prosjektet har vi fått tilgang til deta	ljerte dokumentasjon (i PDF	-format) over bevilgede 	
tilskudd for Tynset i 2013. Dokumentasjon omfatter 85 saker, og fanger opp 
kommunenes innvilgede søknader. Basert på PDF	-dokumentene har vi utarbeidet et 	
datasett med:	 	
 	Dato for når kommunen mottok søknaden	e 	
 	Dato for når kommunen hadde ferdigbehandlet sakene	 	
 	Dato for når utbetalingene ble gjennomført	 	
 	 	 	
4 Utgangspunktet er at det kun kan søkes tilskudd om avløsning i onnetida, dvs. fra 15. april til 1. oktober, i 
dag 	(ikke i 2013) er det imidlertid opp til kommunen å ta stilling til om perioden foretaket søker tilskudd 	
for kan regnes som «onnetid» selv om det er utenfor tidsrommet 15. april til 1. oktober.

Evaluering av tilskuddsordningen for avløsning ved sykdom og fødsel mv.	 	
Vista Analyse AS	 	23	 	
Basert på datasettet har vi beregnet:	 	
 	Antall dager fra kommunen mottok søknadene til de var ferdigbehandlede	 	
 	Antall daget fra kommunen mottok søknadene til tils	kuddet ble utbetalt	 	
Resultatet er vist i figur 3.	8. Som vi ser fra figuren er det store variasjoner i behandlings	-	
tiden. Gjennomsnittlig antall dager fra søknaden er mottatt og saken er ferdigbehandlet 
er 19,6 dager (se blå kurve). I denne sammenheng er de	t verdt å nevne at noen få saker 	
drar opp behandlingstiden betydelig (opp mot 146 dager), det er saker hvor det har tatt 
veldig lang tid å få informasjon om sykepenger fra NAV. Tiden fra sakene er 
ferdigbehandlet i kommunen og utbetalt er relativt lav, i g	jennomsnitt 10 dager.	 	
Kommunen sendte i 2013 forespørsel til NAV om informasjon for så godt som alle 
søknadene, og det gått raskt å få svar. I dag ber man i større grad søker om å 
dokumentere forhold i søknaden. Ved søknader om foreldrepenger må kommunen 
uansett gå til NAV for å få data. 	 	
Figur 	3.6 	Behandlingstid fra 	søknad om 	tilskudd 	for avløsning ved sykdom og 	
fødsel mv. 	er mottatt i Tynset kommune til saken er ferdigbehandlet 	
og tilskuddet er utbetalt, i løpet av 2013	. 	
 	
*Kommunen 	bevilget 85 tilskudd i 2013, som følge av dokumentasjonen ikke var fullstendig i 8 saker viser 	
figuren behandlingstiden for 77 saker. Kilde: Landbruksdirektoratet, bearbeidet av Vista Analyse	 	
Resultatene må sees i sammenheng med at Tynset kommune har et fe	lles landbruks	-	
kontor med Alvdal kommune. Den totale saksmengden landbrukskontoret behandlet i 
2013 er 	derfor 	større enn 85. Resultatene må også sees i sammenheng med at 	
saksbehandlerne hadde/har etablert et relativt godt samarbeid med NAV, som ikke 
nødvendigvis 	er tilfelle for andre landbrukskontor.	 Dager fra 	
mottatt søknad 
til saken er 	
ferdigbehandlet	
Dager fra 	
mottatt søknad 
til tilskuddet er 	
utbetalt	
-20
0
20
40
60
80
100
120
140
160
180	
5	10	15	20	25	30	35	40	45	50	55	60	65	70	75	
Dager behandlingstid	
Antall saker i 2013*

Evaluering av tilskuddsordningen for avløsning ved sykdom og fødsel mv.	 	
Vista Analyse AS	 	24	 	
4 	Mål	 og mål	oppnåelse	 	
 I dette kapitlet diskuteres kort hva som er målet med tilskuddsordningen og hvordan 
den 	kan bidra	 til måloppnåelse. 	 	
 Målet 	med	 ordningen er 	å medvirke til å dekke kostnader til 	4.1	
avløs	ning	 	
§ 1 i forskriften for ordningen definerer at tilskuddsordningen skal medvirke 	til å dekke 	
kostnader ved avløs	ning ved jordbrukerens egen 	eller barns sykdom, ved svanger	skap, 	
fødsel, ad	opsjon eller omsorgsovertakelse	 og ved jordbrukerens dødsfall. 	I Ldir 	(2015a) 	
heter det at «Formålet med ordningen er altså ikke å bedre økonomien i 
jordbruksforetaket generelt, men å fungere som et sikkerhetsnett når jordbrukeren av 
bestemte årsaker helt eller delvis er ute av stand til å utføre arbeid som er nødvendig for 
å holde driften i foretaket i gang». 	 	
Dette er etter vår vurdering et klart mål som ikke skaper utfordringer for forvaltningen 
av ordningen. 	Slik vi tolker teksten skal tilskuddsordningen være et sikkerhetsnett som 	
bl.a. skal unngå at jordbrukeren får stor	e (økonomiske) problemer med driften som 	
følge av sykdom mv. 	 	
Behovet for ordningen	 understrekes av de fleste	 	
Felles for informantene, uavhengig av rolle, er deres understreking av viktigheten av 
ordningen. Viktigheten av velferdsordningene i landbruket un	derstrekes, og at disse er 	
særlig viktige i forhold til videre rekruttering til yrket. Harmoniseringen mot øvrige 
velferdsordninger i samfunnet trekkes fram som særlig positivt. 	 	
I en del tilfeller kjenner ikke 	jordbrukerne 	muligheten til å søke tilskudd, 	før sykdom 	
rammer. Våre informanter er klare på at ordningen har vært avgjørende for å kunne leie 
inn avløser og holde produksjonen i gang. Disse mener også at muligheten til å leie in	n 	
avløser har kortet ned på syk	meldingsperioden. Alternativet til avløse	r ville vært at de 	
selv måtte ta stellet (gitt at det fysisk sett er mulig), eller funnet andre i familie eller 
omgangskretsen som kunne hjulpet til.	 	
Ordningen trekkes også fram som et viktig supplement til sykepengeordningen i NAV. 
Vilkår for sykepengeord	ningen i NAV er bl.a. knyttet til 	pensjonsgivende 	inntekt, 	mens	 	
tilskuddsordningen har krav til bl.a. minimum næringsinntekt for å få tilskudd	, jfr. kap. 	
2.3	. Ved overtakelse	 av bruk 	og/eller 	store investeringer i en oppbyggingsfase etc. kan 	
det være utfor	drende å møte krav	ene	 til inntekt. I slike tilfeller er Fylkesmannens 	
mulighet for å gi dispensasjon fra kravet til næringsinntekt 	viktig. 	Da	 kan det være at en 	
jordbruker ikke er berettiget til sykepenger fra NAV, mens tilskudd til avløsning kan 
innvilges	 	(enten ved at jordbruker har tilstrekkelig næringsinntekt, eller at 	
Fylkesmannen kan dispensere fra kravet).	 	
Utformingen av ordningen indikerer at en prioriterer tilskudd til heltidsbrukere	 	
I proposisjonen om Jordbruksoppgjøret 2014 	(Prop. 106 S (2013	-102	4)) 	heter det i 	
forbindelse med omtalen av at 	tilskudds	ordningen skal evalueres bl.a. at «Det må 	
fortsatt vektlegges at ordningen skal være målrettet mot de søkere som har størst behov 
for tilskuddet. Det må derfor tas hensyn til at mange søkere i tillegg 	til inntekt fra 	
gårdsdrifta kan ha flere andre inntektsgrunnlag som nevnt over».

Evaluering av tilskuddsordningen for avløsning ved sykdom og fødsel mv.	 	
Vista Analyse AS	 	25	 	
Det kan i utgangspunktet synes uklart hvilke søkere som har «størst behov» for 
tilskuddet	, er det økonomisk behov eller behov for avløsning	 som følge av produksjon 	
(type og/	eller omfang)	? Ved at ordningen gjelder for husdyrprodusenter og er avgrenset 	
til onnetiden for plante	- og honningprodusenter kan den sies å være spesielt innrettet 	
mot dem som trenger avløsning mest. 	Slik ordningen er utformet med at en bl.a. skal 	
trekke 	fra annen inntekt utenom jordbruket gir det en klar indikasjon på at en vil 	
prioritere tilskudd til brukere som hovedsakelig har sin inntekt fra 
jordbruksproduksjonen. Jo større inntekt utenom bruket, jo lavere tilskudd er en 
berettiget til	, alt annet likt	. 	
Enkelte informanter mener det er riktig å trekke fra inntekter utenom bruket, mens 
andre mener det er urimelig. 	De hevder at årsaken til at mange har arbeid utenom 	
bruket er at produksjonen i seg selv ikke gir tilstrekkelig inntekt. En annen årsak kan 
være at store investeringer i foretaket (stor gjeldsbelastning) gjør at man har behov for 
annet lønnet arbeid. Realiteten i slike 	tilfeller	 er at lønn/sykepenger fra jobben utenom 	
bruk	et må dekke kostnaden til avløs	ning ved sykdom. For enkelte blir dette e	n 	
økonomisk belastning. 	 	
Det er kanskje de langtidssyke som har størst behov	 for tilskudd	 	
Figur 3.5 viser at	 i overkant av 80	 prosent av 	utbetalt tilskuddsbeløp	 ved sykdom 	
omfatter syk	meldte i mer enn 16 dager. Det kan også kanskje antas at det er disse 	som 	
har størst behov for leid avløserhjelp. K	ortsiktig syk	meldte (< 16 dager) vil kanskje ha 	
lettere for å finne avløser i den nære familie, eller at man ikke finner det bryet verdt å 
søke om 	støtte for noen få dagens avløs	ning. For langsiktig sykmeldte k	an det kreves 	
mer permanente løsninger som krever innleid hjelp for bl.a. å avlaste familien. 	 	
Dyrevelferd brukes også av 	mange	 som begrunn	else for ordningen	 	
Hensynet til dyrevelferd trekkes	 også	 fram 	av mange informanter 	som en begrunnelse 	
for denne tilsk	uddsordningen. Resonnementet bak dette er da at tilskuddsordningen 	
kan gjøre det lettere for jordbrukerne å leie inn avløsere, slik at en bl.a. kan unngå at 
dyra lider pga. mangel på stell. I hvilken grad ordningen avverger husdyr	tragedier	 er 	
ikke mulig å 	måle. Det som kan fastslås er at ordningen i seg selv ikke er tilstrekkelig til å 	
avverge husdyrkatastrofer, jf. de siste årenes oppslag om slike katastrofer ulike steder i 
landet. 	Det må også understrekes at det påhviler den enkelte jordbrukeren et ansvar	 om 	
å ivareta dyrevelferden, uavhengig av tilskudd til avløsning eller ikke. 	Vi mener allikevel 	
at det er grunn til å tro at ordningen bidrar til å redusere antall dyrevernsaker som følge 
av 	jordbrukers 	sykdom. 	 	
 Dagsatsene dekker ikke alltid kostnadene, m	en 	brukerne 	4.2	
tilpasser omfanget av innleid avløs	ning til det man faktisk får i 	
tilskudd	 	
Ma	ksimal dag	sats er 1	 500 kr. Dette tilsvarer også maksimal pris per dag for 	
landbruksvikar. 	 	
I hvilken grad maksimal dagsats dekker kostnadene til avløser vil variere. 	Dersom et 	
foretak får tildelt en landbruksvikar er prisen regulert gjennom landbruks	vikar	-	
ord	ningen. Dersom en person er syk	meldt over lengre tid, må i mange tilfeller andre 	
avløsere benyttes. Pris for andre avløsere vil variere og bl.a. avhenge av den 	enkeltes 	
kvalifikasjoner.

Evaluering av tilskuddsordningen for avløsning ved sykdom og fødsel mv.	 	
Vista Analyse AS	 	26	 	
I hvilken grad tilskuddet dekker kostnadene til avløser vil 	avhenge av	 pris per time 	og 	
nødvendig	 antall timer til å	 utføre arbeidsoppgavene	. Type produksjon, når i syklusen og 	
mekaniseringsgrad vil være faktorer som påvirker dett	e. Eksempelvis er 	
arbeidsbelastningen vesentlig hø	yere under lamming om våren enn ellers for 	
saueprodusenter. Tilsvarende vil eksempelvis gjelde inseminering, kalving/grising etc. 
Det innebærer igjen at i enkelte perioder vil dagsatsen ikke være tilstrekke	lig, mens den 	
i mer rolige perioder vil være det.	 	
Inntrykket fra informantene er at dagsatsen i en del tilfeller (og kanskje særlig for 
melkeproduksjon) ikke dekker kostnadene til av	løser. For enkelte (langtidssyk	meldte) 	
er det snakk om betydelige kostnade	r til avløser. Inntrykket er at i slike tilfeller tilpasses 	
leie av avløser til tilskuddet som utbeta	les	, hvis mulig	, slik at	 for store ekstra kostnader	 	
unngås	. Det forutsetter at den syk	meldte har tilgang 	til	 andre som kan steppe inn 	
(familie og venner), 	og at man på forhånd faktisk vet omtrent hvor mye man får i 	
tilskudd. 	 	
Som en på landbrukskontoret sa: «Som bonde har du 	ikke råd til å være 	
langtidssyk	meldt. Bonden må ha familie som kan steppe inn, hvis ikke blir det dyrt».	 	
 Oppsummering:	 Klart mål for o	rdningen 	 	4.3
Selv om målet for ordningen i utgangspunktet er klart, viser gjennomgangen ovenfor at 
eventuelle tolkninger av hvem som bør prioriteres for tilskudd kan 	ha	 betydning for 	
utformingen av tilskuddsordningen. Vi har forholdt oss til at dette skal væ	re en 	
tilskuddsordning som i utgangspunktet skal omfatte alle jordbrukere, men at brukere 
som har sin inntekt hovedsakelig fra jordbruket skal prioriteres. Vi kommer tilbake til 
dette i gjennomgangen av de ulike sidene ved ordningen i senere kapitlet, og v	urderer 	
da bl.a. 	i hvilken grad praktiseringen av ordningen bidrar til måloppnåelsen i den 	
forstand at søkerne får det tilskuddet de har krav på i henhold til regelverket. Vi ser også 
på 	virkningene på ulike 	grupper av	 jordbrukere av 	mulige 	endringer i ord	ningen.

Evaluering av tilskuddsordningen for avløsning ved sykdom og fødsel mv.	 	
Vista Analyse AS	 	27	 	
5 	Forvaltning og forvaltningseffektivitet	 i dagens ordning	 	
I dette kapitlet vurderes i hvilken grad dagens tilskuddsordning forvaltes effektivt i den 
forstand at forvaltningen er mest mulig kostnadseffektiv og sikrer at søkerne får utbetalt 
korrekt	 tilskudd i henhold til regelverket, samt at kontrollen med de	m som forvalter 	
ordningen er hensiktsmessig. 	 	
Vurderingene er hovedsakelig basert på resultatene fra intervjuene og innspill fra bl.a. 
referansegruppen. Vi opplever at respondentene	 er relativt 	samstemte om hva som er 	
hovedutfordringene med tilskuddsordningen og saksbehandlingen, selv om 
vektleggingen av de ulike momentene kan variere noe. 	 	
Forskriften for tilskuddsordningen og rundskrivene fra Ldir (Rundskriv 2015	-07 og 	
2015	-33) understreker 	søk	ers	 ansvar for fylle ut en korrekt søknad 	og	 framskaffe 	
nødvendig dokumentasjon bl.a. fra NAV og likningskontor om hva man får i sykepenger 
og annen støtte i sykmeldingsperioden. Vår evaluering viser at praksis 	mht. dette 	
varierer. I enkelte kommuner tar a	vløserlag eller landbrukskontoret hele eller deler av 	
jobben med å framskaffe dokumentasjonen. Landbrukskontoret begrunner dette 	bl.a. 	
med at de i alle tilfeller skal kontrollere at utbetaling av tilskuddet er korrekt, jf. § 10 i 
forskriften.	 Vi kommer ti	lbake til dette 	senere	. 	
 Søkerne opplever søknadsprosessen som krevende	 	5.1
Jordbrukerne har selv ansvaret for å skaffe og levere dokumentasjon på at vilkårene for 
å få tilskudd er oppfylt. Landbruksforvaltningen kan bistå søker med å innhente 
dokumentasjon de	rsom denne har et spesielt behov for hjelp, og saksbehandler i 	
kommunen har tid til dette ved siden av sine ordinære arbeidsoppgaver, jfr. 	Ldir 	
(2015a). Inntrykket 	fra våre informanter 	er at 	avløserlagene 	og 	de kommunale 	
landbrukskontorene 	spiller viktige 	roller i å bistå søker gjennom søkeprosessen. Vårt 	
generelle inntrykk fra intervjuene er at søkerne opplever det som krevende å framskaffe 
de nødvendige opplysningene, spesielt i saker hvor sykmeldingen går ut over 	16 dager.	 	
Et moment som spiller inn på	 hvordan søkerne opplever søkeprosessen, er at dette er en 	
ordnin	g mange ikke har kjennskap til/kunnskap om før de blir syk	meldte. Årsak til 	
sykmelding kan også spille inn når det gjelder hvor krevende søkerne opplever 
ordningen, eksempelvis beinbrudd vs. 	psykisk sykdom. 	I en del saker kan det 	derfor 	
være et 	spesielt 	behov for bistand fra landbrukskontoret. 	 	
I enkelte fylker drives det periodevis aktiv informasjon om ordningen, bl.a. ved at det via 
de kommunale landbrukskontorene sendes ut informasjon i for	bindelse med endringer i 	
regelverket o.l. 	 	
En rekke 	dokumentasjons	krav 	stilles til søkeren	 	
For å kunne beregne korrekt tilskudd krever reglene for ordningen som beskrevet i 
kapittel 2 at 	søker	 framlegger en rekke opplysninger om sine inntektsforhold uten	for 	
gårdsbruket. Dette dreier seg om oppgaver over lønn fra annen virksomhet, honorarer 
fra ulike verv, stønader/sykepenger fra NAV osv. Søker skal også dokumentere faktiske 
utgifter til avløser. Videre må søker dokumentere at næringsinntekten fra bruket d	e 	
siste 2 årene som det foreligger likning for har vært større enn ½ G.

Evaluering av tilskuddsordningen for avløsning ved sykdom og fødsel mv.	 	
Vista Analyse AS	 	28	 	
Søkeren må skaffe opplysninger fra NAV om hva vedkommende får i støtte i forbindelse 
med sykdom 	o.l.	 Dette kan gjøres gjennom f.eks. å legge ved søknaden kopi av vedtak om 	
stønad fra 	NAV, kopi av kontoutskrift som viser utbetaling av stønad fra NAV eller ved at 	
søker skriver ut en oversikt over alle utbetalinger man har fått fra NAV de siste tre 
månedene fra «Dine utbetalinger» på «Ditt NAV» på www.nav.no. 	For å unngå at 	
jordbrukerne v	enter med å søke NAV om sykepenger til etter at de har fått utbetalt 	
avløsertilskudd er det innført en regel om at de i slike tilfeller må skaffe opplysninger 
om hva de 	kan få	 i tilskudd fra NAV ved sykdom, fødsel 	o.l.	 dersom man hadde søkt. 	
NAV vil ofte 	ikke vurdere hva man faktisk kan få i sykepenger dersom det ikke finnes 	
noen sak (dvs. når jordb	rukeren ikke har levert inn syk	melding). Kontakten med NAV	-	
systemet oppleves som krevende både av søker og kommune/fylkesmann, se nedenfor.	 	
Kommunen, Fylkesman	nen og Landbruksdirektoratet skal kontrollere at utbetalingen av 	
tilskuddet blir rett, jf. § 10 i forskriften	5. En informant ved et landbrukskontor legger til 	
grunn at eneste mulighet for å kontrollere dette er å innhente opplysningene direkte fra 
NAV. 	 	
Ut	fordringen 	som mange opplever med å skaffe opplysninger fra	 NAV	-systemet	 har ført 	
til at det er noe ulike praksis i forhold til 	søkers 	dokumentasjonskrav. Enkelte 	
landbrukskontor legger til grunn at søker skal framskaffe og legge ved all 
dokumentasjon, slik forskriften legger opp til. Andre landbrukskontor krever ikke at 
søker framskaffer dokumentasjon. Disse mener det er mer rasjonelt at	 saksbehandler 	
innhenter dokumentasjonen direkte fra NAV og skatteetaten. Hvordan dette løses i 
praksis varierer noe. 	 	
Et landbrukskontor som behandler relativt mange saker per år (om lag 100 søknader), 
har utviklet et skjema som de rutinemessig sender NA	V og skatteetaten for å innhente 	
nødvendig dokumentasjon for beregning av tilskuddet. Vedlagt dette skjemaet 	er	 utdrag 	
av forskriften om vilkår	 for ordningen	, samt søknaden hvor søker signerer på at «	Jeg gir 	
kommunen fullmakt til å kontrollere opplysninger	 fra NAV og ev	entuelt	 andre offentlige 	
etater	»6. Dette landbrukskontoret mener at denne dialogen med NAV er eneste mulighet 	
for saksbehandler til å få bekreftet at opplysningene fra søker er riktig. Saksbehandleren 
mener også at dette sparer både 	dem	 og sø	ker for tid. Saksbehandler ansl	år	 at det tar i 	
gjennomsnitt tre uker før utfylt skjema blir returnert fra NAV.	 Et sentralt spørsmål 	i 	
denne sammenheng 	er 	etter vår oppfatning 	om forskriftens 	§ 10:	 «Kommunen, 	
fylkesmannen og Landbruksdirektoratet kontroller	er at utbetaling av tilskot er rett	» 	
skal 	innebære at kommunen 	for alle søknader må	 innhente eller få bekreftet 	
dokumentasjonen som ligger ved søknaden	e. 	
To andre landbrukskontor 	vi har intervjuet 	har etablert direkte og god dialog med lokalt 	
NAV	-kontor 	som er samlokalisert med landbrukskontoret. Gjennom direkte 	
kommunikasjon hentes nødvendig dokumentasjon inn. En informant hevde	r at dette er 	
en vinn	-vinn	-vinn situasjon for NAV, forvaltningen og søker. Forvaltningen får lett 	
tilgang til nødvendige dokumen	tasjonskrav. Samtidig hjelper forvaltningen søker med å 	
fylle ut skjema til NAV. Dette bidrar til bedre kvalitet på dokumentene som sendes NAV 
og forenkler saksbehandlingen der. For søker letter dette søkeprosessen både i forhold 
 	 	 	
5 https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2014	-12	-19	-1821?q=t	ilskot+til+avl%C3%B8ysing+ved+sjukdom	 	6 https://www.slf.dep.no/no/produksjon	-og	-marked/velferdsordninger/avlosning	-ved	-sykdom/skjema

Evaluering av tilskuddsordningen for avløsning ved sykdom og fødsel mv.	 	
Vista Analyse AS	 	29	 	
til NAV (søknad om sykepen	ger) og landbrukskontoret (søknad om tilskudd til 	
avløsning). I disse kommunene oppfattes ikke dokumentasjonskravene som noe 
problem.	 	
Avløserlag og kommuner 	bistår	 ofte	 i utfyllingen av 	søknadsskjemaet	 	
Siden dette er en ordning en jordbruker først kommer 	borti	 ved 	egen eller barns 	
sykdom, svangerskap, fødsel, adopsjon eller omsorgsoverta	gelse	 og ved dødsfall	, søkes 	
ofte veiledning enten hos avløserlag eller landbrukskontor. I tilfeller hvor søker benytter 
avløser gjennom avløserlaget, bistår ofte avløserlag	et søker med utfylling av 	
informasjon om avløsningen og framskaffer dokumentasjon for avløserutgifter. I enkelte 
tilfeller beregner også avløserlaget et anslag for størrelsen på tilskuddet. 	 	
Informantene ved landbrukskontorene sier at søknader som kommer v	ia avløserlagene 	
har en bedre kvalitet enn når de kommer fra søker direkte. Dette forklares med at 
avløserlagene kjenner ordningen og vilkårene, og dermed vet hva som kreves i 
forbindelse med søknaden. Avløserlaget representerer således et kvalitetsikrings	ledd 	
før søknad sendes landbrukskontoret. 	 	
Avløserlagene kunne inntil utgangen av 2014 få utbetalt tilskuddet direkte fra staten 
uten at dette gikk veien om jordbrukeren, og hadde dermed en viss egeninteresse av å få 
sendt inn en korrekt søknad så raskt so	m mulig. Fra 1.1. 2015 må utbetalingen av 	
tilskuddet gå via jordbrukeren	. Denne endringen innebærer at både avløserlag og 	
jordbruker nå har en interesse av å få sendt inn en korrekt søknad så raskt som mulig.	 	
Når avløserlagene kunne motta tilskuddet direkt	e og også mottok tilskudd til avløsning 	
ved ferie og fritid direkte, hadde de større mulighet til å forskuttere utgiftene for den 
enkelte bruker. En effekt av endringen fra 1.1.2015 er at avløserlagene i større grad må 
fakturere før jordbruker har mottatt 	tilskudd. For enkelte jordbrukere kan dette 	
representere et likviditetsproblem. Om et foretak f.eks. er berettiget 1	 500 kr per dag, 	
utgjør det et tilskudd på i underkant av 50	 000 kr for en måned. Dersom 	
saksbehandlingen trekker ut, kan dette fort dreie s	eg om store beløp som 	jordbrukeren 	
må forskuttere.	 Om utbetaling av tilskudd trekker ut i tid, kan det i noen tilfeller være 	
vanskelig for avløserlaget å få inn sine fordringer, noe som igjen påvirker 	deres 	
likviditet	. 	 	
Som nevnt 	ovenfor	 står enkelte l	andbrukskontor for 	all 	innhenting av dokumentasjon. I 	
noen tilfeller 	står	 også landbrukskontoret 	for	 utfyllingen av søknadsskjemaet, noe som 	
egentlig ikke er deres oppgave. Grensedragningen kan her etter vår oppfatning 
imidlertid ofte være flytende, ved at landbruksforvalterne jo skal gi veiledning om 
utfylling av søknadsskjemaet og også 	skal	 kontrollere	 at opplysningene stemmer. Slik 	
sett kan det være lett for kommunene å påta seg mer av arbeidet med 
søknadsskrivingen, noe som også kanskje gjør at man raskere og letter får på plass en 
«korrekt» utfylt søknad. 	Rundskrivene 	åpner også for at landbrukskonto	rene kan bistå i 	
søknadsutfyllingen dersom man har tid til det og det ikke går ut over øvrige oppgaver. 	 	
 Mange landbrukskontor synes søknadsbehandlingen er krevende	 	5.2
De kommunale landbrukskontorene behandler søknadene i første hånd, og har 
vedtaksmyndighet	. Vårt generelle inntrykk fra intervjuene er at landbrukskontorene, 	
spesielt kontorene som behandler få saker, opplever behandlingen som krevende. Dette 
gjelder både framskaffing/kontroll av opplysninger, tolkning av regelverket og

Evaluering av tilskuddsordningen for avløsning ved sykdom og fødsel mv.	 	
Vista Analyse AS	 	30	 	
beregning av tilskuddssa	tsene. Dagens saksbehandling tar også uforholdsmessig lang 	
tid, særlig ved at det tar tid å få inn den nødvendige dokumentasjonen fra bl.a. NAV på 
faktisk stønad og inntekt utenfor bruket. 	Dette er i henhold til regelverket søkers ansvar, 	
men har 	en del	 steder i praksis falt på landbrukskontorene å skaffe i første hånd.	 	
Viktige skiller i forhold til om søknadsbehandlingen oppleves som krevende er om søker 
er heltids	jordbruker og om syk	meldingen kun omfatter inntil de 16 første dagene, dvs. 	
før rett til sy	kepenger som selvstendig næringsdrivende fra NAV kommer inn. Søknader 	
om tilskudd for perioder under 16 dager er i følge informantene enkle saker som tar 
kort tid å behandle. Kom	pleksiteten øker ved lengre syk	melding, ulike graderinger 	
innenfor perioden og	 at søker har annet lønnet arbeid eller verv med varierende 	
møtegodtgjørelser utenom foretaket. Også saker som sjelden fremmes, slik som 
foreldrepenger som tas ut over en periode på inntil tre år nevnes som vanskelige, men 
da som følge av liten erfaring me	d disse sakene. Informantene ved landbrukskontorene 	
trekker fram fylkesmannens rolle som rådgiver i komplekse saker som viktig og 
nødvendig. 	 	
Informantene både hos Fylkesmannen og ved landbrukskontorene mener at et 
elektronisk saksbehandlersystem på kommunalt nivå er nødvendig om kommunene skal 
behandle disse søknadene. Per i dag beregner saksbehandler tilskuddet manuelt. Dette 
blir fort krevend	e ved lengre sykemeldinger og med ulike graderinger. Har søker 	
tillitsverv skal eksempelvis møtegodtgjørelse trekkes fra. Kommunene skal fatte vedtak 
om tilskudd. Saken oversendes 	deretter 	til Fylkesmannen som registrere	r vedtaks	data 	
inn i saksbehandlersys	temet 	Saturn	 for en maskinell beregning av tilskuddet	. I enkelte 	
saker finner Fylkesmannen feil i beregningen fra kommunene, og dette må da rettes, noe 
som også tar tid. 	Fra 2015 kan Fylkesmannen sende ut melding om vedtak om tilskudd 	
på vegne av kommunen.	 	
I forbindelse med denne evalueringen har vi ikke analysert saksbehandlersystemet 
SATURN som Fylkesmannen har tilgang til	, bl.a. fordi systemet skal fases ut	. Vi mener at 	
den som skal motta, behandle og fatte vedtak om tilskudd må ha tilgang til det 
elekt	roniske saksbehandlersystemet. Dette for å unngå at flere ledd gjør mer eller 	
mindre det samme. I tillegg vil det i et elektronisk saksbehandlersystem være mulig å ha 
enkelte auto	-kontroller, slik som antall dager tilskudd sett i forhold ti	l 	
syk	meldingsper	iode, enkelte trekker også fram 365 dager innenfor en periode på 3 år 	
som vanskelig å følge opp. Dette avdekkes gjennom interne kontroller, men i et 
saksbehandlersystem kunne også dette ligget som en auto	-kontroll.	 Etter hva vi har fått 	
opplyst skal 	et nyt	t saksbehandlersystem 	etableres, 	som også kommunene får tilgang til. 	 	
Kontakten med NAV er den mest krevende delen av behandlingen	 	
Så godt som alle av våre informanter, både hos kommuner og fylkesmenn, med unntak 
av de som har etablert direkte dialog med N	AV lokalt, mener at kontakten med NAV er 	
noe av det vanskeligste ved søknadsbehandlingen. Det er varierende kunnskap blant 
NAV	-ansatte om tilskuddsordningen og forhold som er relatert til denne, og det kan 	
være vanskelig å finne rett person hos NAV for å s	kaffe	/kontrollere	 opplysningene. 	
Tregheten med å få informasjon fra NAV bidrar til at saksbehandlingen tar lang tid, ved 
at søknadene blir liggende i kommunen i påvente av den nødvendige dokumentasjonen. 	 	
Flere informanter (jordbrukere, landbrukskontor og 	fylkesmenn) peker på at 	
opplysningene om støtte og andre forhold knyttet til inntekt mv. som man i dag får fra

Evaluering av tilskuddsordningen for avløsning ved sykdom og fødsel mv.	 	
Vista Analyse AS	 	31	 	
NAV burde vært tilgjengelig elektronisk for saksbehandlerne på landbrukskontorene. 
Alternativt kunne man ha noen saksbehandlere i NAV med ansvar 	for landbruk. 	
Landbrukskontorene trekker fram at opplysningsbehovet er gjensidig, ettersom 
landbrukskontoret bidrar med opplysninger til NAV i saker om bl.a. tidligpensjon. 	 	
I de kommunene hvor det er etablert en kontakt med NAV oppleves ikke 
dokumentasjo	nskravet som noe problem. I disse kommunene er det i flere tilfeller ikke 	
krav om at søker framskaffer dokumentasjon, 	dette gjør	 	saksbehandler ved 	
landbrukskontoret. I disse kommunene mener saksbehandlerne at både søker og 
forvaltning sparer tid, samtidig 	som opplysningene som legges til grunn kontrolleres. 	 	
Selve beregningen av maksimal dagsats kan være vanskelig 	 	
Igjen er det landbrukskontorene med få saker som synes dette er vanskelig. Selv om det 
foreligger en rekke eksempler på hvordan er beregner m	aksimal dagsats i 	
veiledningsmaterialet fra sentralt hold, synes noen at det er vanskelig å foreta disse 
beregningene. Veiledningsmaterialet trekkes fram som godt, og at dette sammen med 
den gode dialogen med Fylkesmannen er viktig for saksbehandlingen. Ut	fordringen er 	
kompleksiteten i sakene. Det er ikke mulig å lage eksempler for alle alternativene som 
foreligger. Dette gjelder spesielt ved redusert sykemelding, ulike typer produksjon i 
samme foretak, omregning til inntekt per dag osv. Å holde orden på an	tall 	
sykemeldingsdager oppfattes også som tidskrevende og vanskelig av noen. Som nevnt er 
ville et saksbehandlersystem kunne forenklet dette noe. 	 	
 Fylkesmannens involvering i saksbehandlingen varierer svært 	5.3	
mye	 	
Etter regelverket foretar fylkesmannen utbeta	ling av tilskudd basert på de 	
ferdigbehandlede søknadene fra de kommunale landbrukskontorene, og er klageinstans 
for klager på vedtak om tilskudd fattet av kommunene. Fylkesmannen skal også føre 
tilsyn med at saksbehandlingen i kommunene er forsvarlig og i	 samsvar med 	
regelverket. Noen fylkesmannsembeter sørger også for opplæring av nye 
saksbehandlere på de kommunale landbrukskontorene. Endelig skal fylkesmannen 
behandle søknader om dispensasjon fra ulike deler av regelverket. I endringene av 
regelverket so	m er gjennomført fra 1.1.2015 er en del forhold som det tidligere måtte 	
søkes dispensasjon for nå overlatt til kommunene å vurdere i 
saksbehandlingsprosessen. 	 	
Fylkesmannen opptrer i noen tilfeller som saksbehandler	 	
Fylkesmannen mottar alle ferdigbehandl	ede saker med vedtak fra kommunene, legger 	
disse inn i saksbehandlingssystemet Saturn og klargjør for utbetaling. I denne for	-	
bindelse gjennomgår enkelte fylkesmenn alle sakene, får oversendt all dokumentasjon 
og kontrollerer behandlingen før utbetaling. D	e finner da i en del tilfeller 	
saksbehandlingsfeil som rettes opp før utbetaling. Andre fylkesmenn nøyer seg med å 
motta sakene og legge dem inn i Saturn, uten å kontrollere selve behandlingen. Enkelte 
andre fylkesmenn igjen foretar i noen grad kontroll av	 sakene før utbetaling, uten at de 	
nødvendigvis får inn bakgrunnsdokumentasjonen. 	Den maskinelle beregningen i Saturn 	
vil	 i alle tilfeller 	medføre en kontroll av 	at beregningene av tilskuddsbeløp er korrekt 	
utført av saksbehandlerne.

Evaluering av tilskuddsordningen for avløsning ved sykdom og fødsel mv.	 	
Vista Analyse AS	 	32	 	
På grunn av denne sto	re forskjellen i behandlingen av sakene mellom 	
fylkesmannsembetene må det etter vår oppfatning bli forskjell i kvaliteten på 
saksbehandlingen. I noen fylker vil det være nærmest dobbel saksbehandling, ved at 
både kommuner og fylkesmannen går inn i sakene o	g vurderer dem. I tillegg foretar også 	
avløserlaget i enkelte kommuner en beregning før søknaden sendes til kommunen. Det 
kan imidlertid hende at kommunene behandler søknadene noe mindre grundig når de 
vet at fylkesmannen uansett vil gå inn i detaljene. Ua	nsett vil en slik «dobbel 	
saksbehandling» etter vår oppfatning føre til at det brukes mer ressurser på 
saksbehandlingen enn det som burde være nødvendig. Det kan også ha betydning for 
nødvendigheten av kontroll og oppfølging, mer om dette nedenfor. Vi legg	er til grunn at 	
mye av 	årsaken til dette er at kommunene ikke har tilgang til saksbehandlersystemet 	
Saturn. For mange andre tilskuddsordninger i landbruket er kommunen 
førstelinjebehandler og har tilgang til saksbehandlersystemene. 	 	
Liberal praksis med å g	i dispensasjon	 	
Søknadene om dispensasjon ser ut til 	i all hovedsak 	å dreie seg om dispensasjon fra 	
kravet om minste næringsinntekt på ½ G fra bruket de siste 2 årene (gjerne nye 
brukere), dødsfall og maksimalt 365 dagers tilskuddsperiode ved sykdom. 	Som of	test 	
ender det 	i de ovennevnte sakene 	med at søker får 	dispensasjon	. Mange oppfatter det 	
slik at det er i tråd med intensjonene bak ordningen at man skal forsøke å komme 
søkeren mest mulig i møte. Enkelte mener det 	ville være 	en fordel om kommunen 	kunne 	
vu	rdere dispensasjon, og særlig fra kravet til næringsinntekt. I mange saker dreier dette 	
seg om nye brukere, som ikke har fått produksjonen i gang. Vårt inntrykk fra intervjuene 
er at omtrent alle slike dispensasjonssøknader innvilges, og enkelte mener det 	er 	
unødvendig byråkratisk å måtte sende en dispensasjonssøknad. Saker hvor gardbruker 
har en sykemelding som går over 365 dager som følge av at vedkommende står på 
venteliste til en operasjon, er også saker som trekkes fram som enkle 
dispensasjonssaker so	m kommunen kunne fatte vedtak i forhold til.	 	
Blant de vanskeligste sakene ser ut til å være når man skal vurdere utsiktene til at en 
jordbruker vil komme tilbake i arbeid	 i foretaket	, og dermed bør få dispensasjon fra 	
365	-dagersregelen. En må i mange tilfeller da gå inn å vurdere medisinske forhold som 	
behandlingsformers effekt o.l., noe som mange finner vanskelig, og det ser ut til at 
behandlingen dermed lett ender opp med å gi dispe	nsasjon for en periode. Det kan 	
synes underlig at en saksbehandler hos fylkesmannen eller 	Ldir 	skal gå inn i slike 	
forhold, men dette er faktisk forutsatt i 	Ldir 	(2015a). 	Dette er imidlertid blitt noe endret 	
i det nyeste rundskrivet, jfr. Ldir (2015c). 	 	
Praksisen med å innvilge dispensasjon fra ulike deler av regelverket (	kravet til 	
næringsinntekt	 på minst ½ G,	 365 dagers	-regelen og hvor jordbruker står på venteliste 	
for operasjon	 osv.) synes å være i tråd med intensjonen bak ordningen om at den skal 	
komm	e dem til gode som trenger det mest. Det synes som at behandlingen av 	
dispensasjonssøknadene er effektiv og tar lite tid. 	Vi mener	 imidlertid	 at dispensasjon er 	
noe som bør være et unntak, og som kan gis i særlige tilfeller. Det bør 	derfor etter vår 	
vurder	ing formuleres egne unntaksregler som tas inn i forskriften	, slik at en unngår 	
søknad om dispensasjon i slike saker. 	Det vil spare søker og forvaltning for unødvendig 	
ressursbruk.

Evaluering av tilskuddsordningen for avløsning ved sykdom og fødsel mv.	 	
Vista Analyse AS	 	33	 	
 Kontroll og oppfølging avdekker relativt få feil	 	5.4
Både kommunen, fylkesman	nen og 	Ldir 	kan kontrollere at en forestående eller allerede 	
foretatt tilskuddsutbetaling er korrekt. Dette kan skje både i forbindelse med 
kommunens saksbehandling og i forbindelse med etterfølgende kontroll. Sistnevnte kan 
gjennomføres både som følge av 	mistanke om at det er gitt tilskudd på feil grunnlag og 	
som del av stikkprøvekontroll. Foretaket plikter å utlevere all bokføring, 
korrespondanse og alle opptegninger som kan inneholde opplysninger om forhold av 
betydning for retten til eller størrelsen på	 tilskuddet. Forvaltningen kan også kontrollere 	
slike forhold ved å gjennomføre telling og måling på eiendommene som foretaket 
benytter (	Ldir	, 2015a). 	 	
Fylkesmennene foretar kontroller (forvaltningsrevisjon) av kommunenes 
saksbehandling. Kommunene som kont	rolleres plukkes gjerne ut på bakgrunn av en 	
risikobasert vurdering. Som for de andre tilskuddsordningene i landbruket skjer dette 
uregelmessig, og ikke nødvendigvis hvert år i alle fylker. Forvaltningsrevisjonene skjer 
gjerne ved at man kontrollerer saksb	ehandlingen av flere tilskuddsordninger på 	
landbruksområdet samtidig. Det hender man finner feil i behandlingen av søknader om 
tilskudd til avløs	ning ved sykdom 	og fødsel 	mv. Det generelle inntrykket er imidlertid at 	
det avdekkes relativt få feil, noe som 	kan ha sammenheng med at mange 	
fylkesmannsembeter er relativt tungt involvert i selve saksbehandlingen. Et annet 
moment er at dette er et tilskudd man	 søker om i etterkant, hvor syk	melding foreligger 	
sammen med annen dokumentasjon	, og man må dokumentere fa	ktiske utgifter til 	
avløser.	 	
Det er vanskelig for oss å vurdere om fylkesmennene i tilstrekkelig grad foretar 
stikkprøvekontroller av saksbehandlingen, dette vil bl.a. avhenge av i hvilken grad 
fylkesmannen har vært involvert i saksbehandlingen i første hå	nd. Det kan se ut til at de 	
fylkesmenn som går detaljert inn i hver enkelt sak i forbindelse med utbetalingen av 
tilskudd i noe mindre grad knytter forvaltningsrevisjonen opp mot akkurat denne 
tilskuddsordningen. De mer prinsipielle sidene ved at fylkesma	nnen er detaljert inne i 	
saksbehandlingen i første hånd og samtidig skal føre kontroll med kommunenes 
saksbehandling kommer vi litt tilbake til senere i rapporten. 	 	
Et forhold som en informant ved et landbrukskontor har trukket fram er 	saker hvor 	de	t 	
gjøres endringer i 	vedtak om 	stønad fra NAV. Eksempler kan være at NAV har beregnet 	
65 prosent sykepenger	 og ikke 100 prosent fra dag 17 som man skal gjøre i henhold til 	
regelverket, eller at NAV ikke 	har 	innvilge	t sykepenger. Om dette påklages og NAV 	
foretar endringer, er landbruksforvaltningen avhengig av at søker melder fra om dette 
slik at tidligere tilskuddsutbetalinger kan korrigeres. Om ikke søker melder dette, som 
de jo er pliktige til, er det så å si umulig å fange opp. 	 	
 Kostnadseffektiviteten i 	forvaltningen	 	5.5
Daværende Statens landbruksforvaltning (SLF) gjennomførte i 	2014	 en 	spørre	-	
undersøkelse hvor alle kommuner og fylkesmenn ble bedt om å anslå tidsbruk for 
grupper av tilskuddsordninger innenfor landbruket, se SLF (2014a). Med utgangspunkt i 
an	slag for kommunenes totale ressursbruk på forvaltning og kontroll av de økonomiske 	
virkemidlene på landbruksområdet fra Vista Analyse (2013) ble kommunene spurt om 
fordelingen av arbeidet på de ulike tilskuddstypene. Fylkesmennene ble bedt om å anslå 
antal	l årsverk brukt på tilskuddene. SLF gjorde selv et anslag for sin egen tidsbruk.

Evaluering av tilskuddsordningen for avløsning ved sykdom og fødsel mv.	 	
Vista Analyse AS	 	34	 	
Tabell 5.1 Tidsbruk i tilskuddsforvaltningen hos kommunene, fylkesmennene og 	
SLF. Antall årsverk i 	2013	. 	
 	Kommunene	 	Fylkesmennene	 	SLF	 	Totalt	 	
Produksjonstilskudd og 
avløsertilskudd 	 	
99	 	35	 	23	 	156	 	
Regionale miljøprogram	 	33	 	19	 	3 	55	 	
Erstatningsordninger	 	22	 	14	 	8 	43	 	
Sykdomsavløsning	 	25	 	9 	1 	35	 	
Spesielle miljøtiltak i 
landbruket	 	
47	 	13	 	1 	62	 	
Nærings	- og miljøtiltak i 	
skogbruket	 	
27	 	24	 	1 	51	 	
Skogfond	 	28	 	15	 	3 	45	 	
Øvrig 
tilskuddsforvaltning	 	
30	 	41	 	16	 	88	 	
Kilde: SLF (2014a) 	 	
Tabell 5.1 inneholder også anslag for administrative fellesressurser, som er fordelt på 
alle tilskuddsordningene. Tabellen viser at det i forvaltningen ble utført 35 årsverk i 
forvaltning av tilskuddsordningen for avløsning ved sykdom 	og fødsel 	mv., og at 	ca. 71 	
prosent av disse ble utført i kommunene. Åtte prosent av årsverkene i 
tilskuddsforvaltningen i kommunene ble benyttet på denne ordningen, mens den 
tilsvarende andelen for fylkesmennene var fem prosent. 	 	
Tabell 5.1 viser at tilskuddet til sykdomsavl	øsning er den ordningen som krever minst 	
tidsbruk i forvaltningen, målt i antall årsverk per ordning. Dersom en ser tidsbruken i 
forhold til antall søknader eller utbetalt beløp blir imidlertid bilde et noe annet. Vurdert 
i forhold til utbetalt beløp krev	er søknadene om tilskudd til sykdomsavløsning mer enn 	
10 ganger så lang tid å behandle som søknadene om produksjonstilskudd, jfr. figur 5.1. 
Figur 5.2 viser at søknader under tilskuddsordningen ved sykdomsavløsning samlet sett 
krever vel dobbelt så lang ti	d å administrere som søknadene om produksjonstilskudd. 	 	
En må her imidlertid ha klart for seg at en s	ammenligner to helt forskjellige ordninger. 	Å 	
søke om produksjonstilskudd er mulig å gjøre elektronisk 	– ingen dokumentasjon skal 	
sendes med 	– alt oppbevar	es hos søker 	– og alle satser er gitt i systemet. Dette viser 	
imidlertid potensialet for effektivisering dersom en strømlinjeformer et system.

Evaluering av tilskuddsordningen for avløsning ved sykdom og fødsel mv.	 	
Vista Analyse AS	 	35	 	
Figur 5.1 	 	Tidsbruk per utbetalt million i behandlingen av søknader om hhv. 
produksjonstilskudd og tilskudd ti	l avløsning ved sykdom	 og fødsel 	
mv	. 	 	
 	
*Landbruksdirektoratet fra 1.7.2014 	 	
Kilde: Vista Analyse	 	
Figur 5.2 	 	Tidsbruk per søknad i behandlingen av søknader om hhv. 
produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved sykdom	 og fødsel 	
mv	. 	 	
 	
*Landbruksdire	ktoratet fra 1.7.2014	 	
Kilde: Vista Analyse	 	
Figur 5.3 viser at andelen av tiden til tilskuddsbehandling som fylkesmennene bruker på 
tilskuddet til avløsning ved sykdom 	og fødsel 	mv. varierer betydelig mellom fylkene. 	
Høyest ligger Rogaland som bruker 12 pro	sent av tiden til dette, mens Oslo/Akershus og 	
 18,3 	 	
 238,2 	 	
 6,5 	 	
 85,8 	 	
 4,2 	 	
 9,5 	 	
0
50
100
150
200
250
300
350
400	
Produksjonstilskudd	Sykdomsavløsing	
Timebruk per utbetalte million i 	
tilskudd
 	SLF*
Fylkesmann
Kommune	
 2,3 	 	
 5,7 	 	 0,8 	 	
 2,0 	 	
 0,5 	 	
 0,2 	 	
0
1
2
3
4
5
6
7
8
9	
Produksjonstilskudd	Sykdomsavløsing	
Timebruk per søknad med 	
utbetaling
 	SLF*
Fylkesmann
Kommune

Evaluering av tilskuddsordningen for avløsning ved sykdom og fødsel mv.	 	
Vista Analyse AS	 	36	 	
Hedmark ligger lavest med 2 prosent. Gjennomsnittet for alle fylkene ligger som nevnt 
på 5 prosent. Undersøkelsen mangler data for Oppland og Troms. 	 	
Figur 5.3	 	Andel av tidsbruk hos fylkesmennene til forvaltni	ng av tilskudds	-	
ordningen for avløsning ved sykdom 	og fødsel 	mv. i 2013. Prosent av 	
total tidsbruk til tilskuddsforvaltning i landbrukssektoren. 	 	
 	
Kilde: SLF (2014a)	 	
Ved å sammenlikne disse andelene med antall saker fordelt på fylke fra figur 3.4 ser vi 	at 	
Rogaland og Nordland, som har høyest andel av tidsbruken blant fylkesmennene, også 
er blant de fylkene som har flest saker. Men Nord	- og Sør	-Trøndelag, som etter Oppland 	
har flest saker, ligger lavt mht. andel av tidsbruk. Finnmark og Aust	-Agder, som ha	r få 	
saker, ligger relativt høyt mht. andel av tidsbruk. Det er således ingen systematisk 
forskjell i andelen av tidsbruken på tilskuddsordningen i forhold til antall saker. 
Forskjellene kan imidlertid i noen grad skyldes forskjeller i hvor sterkt fylkesme	nnene 	
engasjerer seg i saksbehandlingen. 	 	
Det er imidlertid ikke sikkert at andel av total tidsbruk er noen god målestokk for hvor 
mye tid fylkene bruker på ordningen. Total ressursbruk kan være ganske forskjellig i 
ulike fylker. 	 	
 Ordningen oppfyller 	Bestemmelser om økonomistyring i staten 	 	5.6
Kapittel 6 i Bestemmelser om økonomistyring i staten inneholder bestemmelser om 
forvaltning av tilskuddsordninger (Finansdepartementet, 2003). En tilskuddsordning 
skal bestå av følgende hovedelementer: 	 	
1. Mål for ord	ningen	 	
2. Kriterier for måloppnåelse	 	
3. Tildelingskriterier, herunder beregningsregler	 	
4. Oppfølging og kontroll	 	
5. Evaluering	 	
0
2
4
6
8
10
12
14

Evaluering av tilskuddsordningen for avløsning ved sykdom og fødsel mv.	 	
Vista Analyse AS	 	37	 	
Gjennomgangen i de foregående kapitlene viser etter vår vurdering at 
tilskuddsordningen i all hovedsak er utformet slik at den tilfredsstille	r alle disse 	
elementene. Imidlertid er det ulike sider ved utformingen og praktiseringen som gjør at 
ordningen har et forbedringspotensial.	 	
 Oppsummering: God kontroll med ordningen, men forvaltnings	-	5.7	
effektiviteten kan bli bedre 	 	
Vår evaluering viser at b	åde søkere og de kommunale landbrukskontorene synes at 	
regelverket for ordningen er krevende. Søknadene er krevende å behandle, spesielt for 
landbrukskontorene som bare behandler noen få søknader per år. Det er ikke alle 
landbrukskontor som får søknader om	 tilskudd årlig. For disse er det åpenbart 	
krevende, ettersom de bl.a. må undersøke om det er endringer i regelverk og 
retningslinjer for så å si hver enkelt sak som skal behandles. 	 	
Hovedårsaken til at ordningen er krevende å forvalte er dens kompleksitet	, spesielt ved 	
at den krever relativt mye detaljinformasjon om inntektsforhold mv. utenfor bruket for å 
kunne behandle søknadene på en korrekt måte. Mye av denne informasjonen 
framskaffes ikke av søkerne, slik at saksbehandlerne	 i praksis 	må hente den inn 	fra bl.a. 	
NAV og andre. 	Søkerne, som har ansvaret for dokumentasjon av søknaden, finner det 	
vanskelig å gjøre dette til tross for at mye av de	n er lett tilgjengelig gjennom tilsendte 	
vedtak fra NAV eller fra NAV sin nettside. 	En avtale med NAV om utvekslin	g av data 	for 	
bl.a. kontroll av opplysninger i søknadene 	vil være en åpenbar fordel	 	for 	
landbrukskontorene	, og vil bidra til å bedre forvaltningseffektiviteten. Kompleksiteten 	
og den store bredden i type saker påvirker saksbehandlingstiden, som i en del ti	lfeller 	
kan ta mange måneder. 	 	
Per i dag kan man si at det går uforholdsmessig mye tid til saksbehandling. Kommunen 
beregner tilskudd og fatter vedtak. Siden kommunen ikke har tilgang til saksbehandler	-	
systemet som 	sakene	 skal registreres i for utbetaling,	 må saken sendes per post til 	
Fylkesmannen. Fylkesmannen legger inn data slik at tilskuddet bli beregnet og utbetalt 
gjennom saksbehandlersystemet Saturn. I denne sammenheng foretar flere 
fylkesmannsembeter en grundig gjennomgang av sakene som likner på en	 	
saksbehandling i første hånd som kommunene allerede skal ha foretatt. Hele dette 
systemet medfører etter vår mening unødvendig ressursbruk i forvaltningen. 	 	
Vi mener 	det bør innskjerpes at søker har ansvar for å framskaffe og vedlegge nødvendig 	
dokumentas	jon til søknaden. 	Landbrukskontorene må imidlertid på selvstendig 	
grunnlag vurdere i hvilken grad de finner det nødvendig å kontrollere dokumentasjon	-	
en, herunder å innhente informasjon fra NAV og andre. Det bør imidlertid ikke være 
nødvendig for landbruks	kontorene 	av rene kontrollhensyn 	å hente inn informasjon om 	
inntekter og stønader for alle søkere, 	mye	 av dette må kunne overlates til 	
stikkprøvekontroller og forvaltningsrevisjoner. 	Videre må 	førstelinjebehandler av 	
søknaden ha tilgang til 	saksbehandlersystemet søknadene skal behandles gjennom. Det 	
er et potensiale for å effektivisere saksbehandlingen ved å konsentrere den, slik at hver 
saksbehandler behandler flere søknader og dermed får mer erfaring med ordningen. 
Alternativt, som vi komme	r tilbake til i kapittel 6, kan det gjøres større eller mindre 	
endringer i regelverket som reduserer kompleksiteten.

Evaluering av tilskuddsordningen for avløsning ved sykdom og fødsel mv.	 	
Vista Analyse AS	 	38	 	
Som følge av omfattende saksbehandling må det antas at søkerne om tilskudd til 
avløs	ning 	og fødsel 	mv. i all hovedsak få utbetalt korrekt t	ilskudd i tråd med regelverket. 	
Kommunene og avløserlagene bistår i stor grad søkerne med å utarbeide søknadene. 
Feil i den kommunale saksbehandlingen rettes i stor grad opp gjennom fylkesmannens 
gjennomgang av søknadene før utbetaling, og forvaltningsrevi	sjonene avdekker få feil. 	 	
Dispensasjonssøknader	 knyttet til krav om minsteinntekt fra bruket, maksimalt 365 	
dagers tilskuddsperiode ved sykdom osv.	 krever også noe tid, men vårt inntrykk er at 	
disse søknadene behandles relativt effektivt. Ettersom de fle	ste dispensasjonssøknader 	
innvilges er det imidlertid et spørsmål om ikke regelverket bør endres på 	disse 	
område	ne	 slik at kommunene får fullmakt til å fatte avgjørelser	.

Evaluering av tilskuddsordningen for avløsning ved sykdom og fødsel mv.	 	
Vista Analyse AS	 	39	 	
6 	Mulige omlegginger av ordningen	 	
I dette kapitlet drøftes hva som er de største svakhe	tene ved dagens 	tilskudds	ordning, 	
og hvilke større og mindre endringer som kan 	og bør 	gjøres i ordningen for å gjøre den 	
mer effektiv å forvalte 	samtidig som det ikke går ut over	 måloppnåelse	n. I denne 	
forbindelse vurderes bl.a. alternative utforminger av 	ordningen og hvordan dette kan 	
tenkes å påvirke ulike grupper av stønadsmottakere	. 	
 Hovedutfordringene med dagens ordning	 	6.1
Selv om dagens tilskuddsordning i all hovedsak oppfyller Bestemmelser om økonomi	-	
styring i staten, er det en rekke sider ved ordning	en som tilsier at endringer bør 	
vurderes. Disse er:	 	
 	For heltidsgardbrukere med inntekt kun fra foretaket er ordningen i 
utgangpunktet enkel å forstå og administrere. Ordningen kompliseres	 	
imidlertid	 av ønsket om «millimeterrettferdighet», spesielt ved at d	e som har 	
inntekt ved siden av bruket ikke skal «få for mye» støtte. Søker skal oppgi og 
dokumentere alt fra lønnsinntekt, møtegodtgjørelse og stønader vedkommende 
har fått innvilget, men også stønader de kan være berettiget til	. Saksbehandler i 	
kommunen (	landbruksforvaltningen) skal 	i nødvendig grad 	kontrollere at 	
søknaden 	er riktig. 	Kompleksiteten i regelverket 	bidrar til at det brukes mye tid 	
på 	søknadsskriving og 	saksbehandling, og at det ofte tar lang tid fra en søknad 	
kommer inn til den er avgjort. 	 	
 	Det er særlig saksbehandlerne med få saker per år under tilskuddsordningen 
som opplever at den er krevende å administrere. Men også kommuner med 
mange saker opplever enkelte saker som krevende. Dette er type saker som det 
ikke er så mange av, eksempelvis ne	vnes foreldrepenger som kan tas ut i en 	
treårsperiode etter fødsel. 	 	
 	Førstelinje	-saksbehandler har ikke tilgang på saksbehandlersystemet som 	
søknaden skal registreres og utbetales gjennom.	 	
 	For søkere som ikke tidligere har vært i befatning med ordningen k	an det på 	
forhånd være usikkert om og evt. hvor mye man kan få i tilskudd, noe som kan 
føre til at de i noen tilfeller avstår fra å leie inn vikar. 	 	
 	Kontakten med NAV for å få nødvendige opplysninger oppleves som vanskelig 
både av søker og saksbehandler	, og er det enkeltelementet som flest framhever 	
som problematisk. 	 	
Det er et problem i seg selv at regelverket og saksbehandlingen er så komplisert og 
tidkrevende at søkerne må ha hjelp 	av bl.a. landbrukskontorene som skal behandle 	
søknaden i første hånd 	til å utarbeide søknaden	, og at flere av landbrukskontorene gjør 	
feil som må rettes opp av fylkesmannen før utbetaling	. Dette bidrar riktignok i stor grad 	
til at faktisk utbetalt tilskudd blir korrekt, men samtidig også til at skillene mellom 
søker, saksbeh	andler og kontrollør blir uklare. Et regelverk som kan gi en mer effektiv 	
saksbehandling og som kan ivareta også disse prinsipielle hensynene uten at det går ut 
over måloppnåelsen vil være å foretrekke.

Evaluering av tilskuddsordningen for avløsning ved sykdom og fødsel mv.	 	
Vista Analyse AS	 	40	 	
 Fjerning av ordningen vil gi økt økonomisk belastni	ng til de som 	6.2	
blir syke og har stort behov for innleid avløs	ning	 	
Jordbrukerne er selvstendige yrkesutøvere på linje med yrkesutøvere i andre næringer. 
Næringsdrivende i f.eks. enkeltmannsforetak i andre næringer må selv dekke 
kostnadene til avløs	ning ved sykdom 	og fødsel 	mv., eller eventuelt tegne forsikring hos 	
NAV eller andre som kan bidra til å dekke kostnadene. En kan derfor spørre hvorfor 
jordbrukerne skal ha en egen tilskuddsordning for å dekke disse kostnadene. 	 	
Utgangspunktet er at dett	e er en ordning avtalepartene har prioritert innenfor rammen 	
av jordbruksavtalen. 	Et argument for å ha en slik ordning for jordbrukere er at disse 	
ikke i samme grad som mange andre yrkesutøvere kan legge til side oppgavene ved 
sykdom. Dyra må ha stell og m	elkes, og avlingene må høstes inn uavhengig av sykdom 	
mv. Andre yrkesutøvere kan imidlertid også ha samme utfordring ved sykdom, f.eks. kan 
en håndverker som har en rekke forpliktelser mht. ferdigstillelse av oppdrag komme i en 
vanskelig situasjon ved lang	varig sykdom. Disse må da ordne dette på egen hånd og 	
dekke kostnadene selv. 	 	
Et eventuelt bortfall av tilskuddsordningen vil kunne innebære at midlene (160	-170 	
mill.kr. de siste årene) i stedet benyttes til å øke de generelle støttesatsene i jordbruk	et. 	
Dette vil vel i praksis bety at midlene spres tynt utover på en rekke støttesatser, slik at 
det blir en marginal økning for den enkelte jordbrukeren. Den enkelte jordbruker må 	da	 	
eventuelt legge til side midler for å dekke utgiftene til avløser, eller 	tegne forsikring på 	
linje med andre næringsdrivende. 	 	
En slik omlegging vil ha størst betydning for dem som har store deler av inntekten fra 
bruket og er	 avhengig av å leie inn avløser. Fra kapittel 3 framgår at dette i stor grad er 	
husdyrprodusenter. 	 På den annen side vil de også få størst del i økningen av de øvrige 	
tilskuddssatsene. 	En fjerning av ordningen vil også kunne ramme unge/nystartede bruk 	
hvor det oppstår sykdom ol. spesielt hardt (disse har ofte lav næringsinntekt og får 
dermed lite sykepeng	er), men også disse vil jo få glede av økningene i de øvrige 	
tilskuddssatsene. 	 	
Forvaltningsmessig vil dette innebære en forenkling og effektivisering ved at 	mange	 	
årsverk som i dag benyttes til å administrere tilskuddsordningen frigjøres til andre 
oppgave	r. Alt i alt vil de brukerne som rammes av sykdom o.l. og må leie inn avløser få 	
større økonomisk belastning enn de har i dag (hvor stor belastning vil avhenge av 
sykdomsperiode, kostnader til avløs	ning og hvor mye de får ekstra ved andre generelle 	
tilskud	d). Det blir et politisk spørsmål om man fortsatt ønsker å ha en slik støtteordning. 	
Vi har i vår vurdering lagt til grunn at man fortsatt skal ha en målrettet støtteordning til 
avløs	ning ved sykdom 	og fødsel 	mv. 	 	
 Større endringer må til for at en skal få	 betydelig forenkling	 	6.3
Gjennomgangen foran tilsier at tilskuddsordningen bør forenkles	 betydelig	, men helst 	
uten at det i unødig grad går ut over målene for ordningen. Den bør søkes gjort enklere 
og mer automatisk, slik at en i størst mulig grad slipper å i	nnhente detaljert informasjon 	
om 	inntekter og stønader utenom bruket, 	og foreta til dels vanskelige beregninger av 	
hvor mye 	tilskudd	 den enkelte har krav på. 	Dette kan imidle	rtid komme i konflikt med 	
ønske	 om å prioritere de som har store deler av sin innt	ekt fra jordbruket, og unngå at 	
de som har betydelig inntekt utenom bruket får «for mye» støtte. Vi har valgt å vurdere

Evaluering av tilskuddsordningen for avløsning ved sykdom og fødsel mv.	 	
Vista Analyse AS	 	41	 	
ulike løsninger, hvor dagens ordning også erstattes av andre typer ordninger som 	kan	 	
bidra til å redusere jordbrukernes kostnader ved å 	leie inn avløser ved sykdom	 og fødsel	 	
mv	. 	 	
I denne forbindelse bør også organiseringen av forvaltningen av ordningen vurderes. 
Ettersom ulike instanser i dag er inne i saksbehandlingen kan det være ulike måter å 
organisere denne på som kan bidra til for	enklet saksbehandling. 	Organiseringen bør 	
imidlertid sees i sammenheng med hvor langt e	n vil gå i å forenkle ordningen.	 Det er 	
ulike måter å gjøre dette på, og vi vil nedenfor se mer på dette. 	 	
Slik vi ser det er d	et to hovedveier å gå innenfor d	agens søk	nadsbaserte ordning: 	 	
 	Ingen 	eller 	forenklede fradrag i	 dagsatsene 	basert på 	mottakers øvrige inntekt	 fra 	
tidligere år	 	
 	Basere tilskuddet kun på næringsinntekten	 fra bruket	 	
I tillegg finnes alternative måter å benytte midlene på som kan bidra til forenkling	 av 	
ordningen	, bl.a. å kjøpe sykepengeforsikring hos NAV og gi tilskuddet direkte til 	
avløserordningen	. Nedenfor gjennomgås de ulike alternative utformingene av 	
ordningen. Til slutt gis en vurdering av hvem som bør forvalte ordningen	, og vi foreslår 	
noen m	indre endringer i ordningen som kan bidra til en visse effektivisering dersom 	
man ikke ønsker å gjøre større endringer	. 	 	
 Ingen eller 	forenklede	 fradrag i 	dagsatsene basert på	 mottakers 	6.4	
øvrige inntekt	 fra tidligere år	 	
Ingen fradrag i dagsatsene	 	
En måte å 	forenkle ordningen på er at dagens beregninger av tilskuddssats faller bort og 	
erstattes med en eller flere faste dagsatser avhengig av type produksjon. En kan ta 
utgangspunkt i dagens dagsatser, og fjerne alle fradragsberegninger o.l. (inkl. fradrag for 
sykepenger) som man må gjennom i dag. Dagsatsene avhenger av type produksjon og 
størrelse på produksjonen. Tilskuddet bør som i dag ikke overstige de faktiske 
kostnadene til avløsning. 	 	
Gitt dagens satser vil en heltidsbruker som ikke har noen inntekter ute	nfor bruket i 	
utgangspunktet ikke bli berørt av omleggingen de første 16 dagene	, med mindre man 	
har fått foreldrepenger eller svangerskapspenger fra dag 1	. Fra dag 17 vil 	en 	
heltidsbruker uten andre inntekter utenom bruket få høyere tilskudd, ettersom 
frad	raget for sykepenger faller bort. Virkningen for 	brukere	 som i dag har høye 	
inntekter utenfor bruket og dermed får lite eller ingen tilskudd vil avhenge av hvilken 
dagsats brukeren har og hvor mye av stønader og lønn man i dag har trukket fra. Hvis 
f.eks. 	høyeste mulige dagsats minus fradrag for lønn/stønad etc. er mer enn hva 	
foretakets dagsats er, vil man ikke bli påvirket av endringen. Har f.eks. en jordbruker 
740 kr	. i dagsats, men blir trukket 500 kr (1500	-500=1000), vil vedkommende fortsatt 	
få utbetal	t 740 kr selv om man fjerne fradragsbestemmelsene. 	Hvis brukeren har 	
maksimal dagsats (1500	 kr) vil vedkommende få økt tilskudd. 	De som i dag har 	så 	høye 	
inntekter utenfor bruket	 at de ikke får tilskudd	, vil bli berettiget til tilskudd, gitt dagens 	
satser	.

Evaluering av tilskuddsordningen for avløsning ved sykdom og fødsel mv.	 	
Vista Analyse AS	 	42	 	
Dagens dagsatser må derfor reduseres dersom man skal holde seg innenfor dagens 
økonomiske totalramme for ordningen. 	 	
Effekten av 	reduserte dagsatser	 for den enkelte er vanskelig å anslå. Heltidsbrukerne 	
kommer imidlertid noe dårligere ut enn i dag de 16 f	ørste dagene som følge av lavere 	
dagsats	, hvis en ser bort fra eventuelle tilskudd de har fått fra dag 1	 (jfr. ovenfor)	. Fra 	
dag 17 vil effekten være vanskelig å anslå. Dersom reduksjonen i dagsatsen er mindre 
enn dagsatsen for sykepenger som per nå trekke	s ut, vil dagsatsen øke fra dag 17. Er 	
imidlertid reduksjonen i dagsatsen større enn dagens trekk av sykepenger	, vil 	man 	
komme dårligere ut. 	 	
For de som innenfor dagens ordning har fått redusert dagsats som følge av andre 
stønader og inntekter, vil effekte	n 	på samme måte som for heltidsbrukerne 	avhenge av 	
endringen i satsene i forhold til dagens fradrag som faller bort. 	For de som ikke har vært 	
berettiget støtte som følge av for høye stønader og inntekter utenom bruket, vil 
endringen innebære at de nå får s	tøtte på lik linje med andre jordbrukere	. Alt i alt 	
innebærer omleggingen at	 flere blir berettiget	 til	 tilskudd. 	 	
I vurderingen av effektene for de ulike gruppene ovenfor må en imidlertid huske på at 
dagsatsen 	sannsynligvis 	må reduseres betydelig for at en skal holde seg innenfor dagens 	
totalproveny for ordningen, slik at de fleste som i dag får tilskudd sannsynligvis vil 
komme noe dårligere ut enn i dag. Vinnerne vil sannsynligvis være de som i dag får lite 
eller ingen tilsk	udd pga. høye inntekter utenom bruket. 	 	
Den største utfordringen med dette vil antakelig være at det blir færre midler igjen til 
tilskudd til brukere som i all hovedsak har sin inntekt fra bruket, gitt at rammene for 
ordningen opprettholdes. En kan selvfø	lgelig øke rammen, men dette må da tas fra 	
andre deler av Jordbruksoppgjøret og vil uansett innebære at brukere med høy inntekt 
utenfor bruket får en større andel av midlene. 	 	
En slik omlegging vil gi en betydelig forenkling av ordningen, og vil gjøre de	t enkelt for 	
brukerne på forhånd å vite hva man faktisk får i tilskudd. Også for de som skal behandle 
søknadene vil saksbehandlingen bli mye enklere og ta kortere tid. Inngangsdataene kan 
baseres på de samme dataene som for søknadene om produksjonstilskudd	 og an	dre 	
tilskudd. I tillegg til syk	melding, må søkerne sende inn dokumentasjon for utgiftene til 	
avløsning og dokumentere en inntekt større enn ½ G de siste 2 årene dersom dette 
kravet opprettholdes. 	Kravet kan bidra til å sikre fordeling av 	inntekte	n fra bruket 	
mellom ektefeller slik at begge kan få tilskudd ved evt. sykdom, men brukerne burde 
uansett ha en egeninteresse i å sikre dette. 	Dersom dette kravet faller bort	, vil nye 	
brukere uten 	inntekt automatisk få tilskudd på lik linje med andre brukere, ettersom 	
tilskuddet ikke vil ta utgangspunkt i inntekt, men faktisk produksjon. Gjennom Forskrift 
om produksjons	tilskudd og avløsertilskudd i jordbruket stilles det som vilkår for 	
tilskuddet a	t det drives vanlig jordbruksproduksjon. Dagsatsen for husdyrprodusenter 	
er per i dag koblet mot tilskudd til ferie og fritid i denne forskriften. Ved å opprettholde 
denne koblingen, vil dermed kravet til vanlig jordbruksproduksjon ligge i bunn for bruk 
so	m søker avløsning for sykdom mv. innenfor husdyrproduksjoner. Fra kapittel 3 vet vi 	
at husdyr	produsentene mottar det aller meste av 	tilskuddet. Dette sammen med at	 	
tilskudds	ordning	en	 refunderer dokumenterte utgifter til avløsning gjør at vi mener det 	
det	 er liten risiko å fjerne kravet til en minste næringsinntekt fra bruket.

Evaluering av tilskuddsordningen for avløsning ved sykdom og fødsel mv.	 	
Vista Analyse AS	 	43	 	
Fradrag basert på tidligere års inntekter utenfor bruket	 	
Dersom man vil begrense eller unngå økning i tilskuddet til brukere med høy inntekt 
utenfor bruket	, må man se etter enkle grep for å få til dette. Det er ikke lett å se hvordan 	
en kan få til dette uten å trekke inn vurderinger av brukernes 	faktiske 	inntekter, og man 	
ender således fort med å gå tilbake mot dagens regelverk. En mulighet er å se på 
histor	isk inntekt, dokumentert gjennom utskrift fra likningen. Dette kan f.eks. gjøres ved 	
å: 	 
 	Ha ulike intervaller for størrelsen på inntekt utenfor bruket 	basert på likningen 	
for tidligere år, 	som gir økende prosentvise fradrag i dagsatsen jo større denne 	
innt	ekten er. Dagens beregninger av fradrag pga. inntekter utenom bruket kan gi 	
grunnlag for å anslå størrelsene på nedtrappingen. Dette vil innebære et enklere 
system å administrere enn dagens ordning	, ved at man bl.a. unngår å hente inn 	
detaljert informasjon	 om inntekter utenom bruket i sykdomsperioden og i stedet 	
baserer seg på 	utskrift av likningen for inntekter utenom bruket fra tidligere år	. 	
En slipper også å foreta detaljerte beregninger for å komme fram til inntekt per 
dag. 	 	
 	Begrense ordningen til de	 som ikke har hatt inntekter utenom bruket f.eks. de 	
siste 2 årene e.l. Dette vil kunne føre til at noen brukere med relativt små 
inntekter utenom bruket som i dag får støtte ikke lenger vil få det.	 	
 Basere tilskuddet på næringsinntekten fra bruket	 	6.5
En annen	 løsning som går i motsatt retning kan være å gi tilskudd kun basert på 	
størrelsen på næringsinntekten fra bruket, ved at tilskuddet beregnes som en andel av 
denne inntekten. Dette kan f.eks. utformes på samme måte som man i dag beregner 
sykepenger for jor	dbrukerne fra NAV fra og med 17. dag. Ordningen kan kobles opp mot 	
faktiske utgifter til avløser, slik at samlet tilskudd ikke overstiger utgiftene som i dag. 
Dette bør kunne gjøres uten å regne om støtte og utgifter til per dag	-nivå, men kun se på 	
samlede	, faktiske utgifter i forhold til totalt tilskudd. 	 	
En slik ordning vil være relativt lett å administrere, og vil kun kreve dokumentasjon av 
næringsinntekten fra bruket som man uansett må dokumentere 	overfor NAV 	dersom 	
man er sykmeldt ut over 17 dager. Et	tersom tilskuddet kun vil være basert på 	
næringsinntekt fra bruket	, vil inntekter som brukerne har utenfor jordbruket ikke ha 	
noe å si for tilskuddets størrelse. Men brukere med høye inntekter utenfor bruket og 
som i dag får lite eller ikke noe tilskudd vi	l kunne få økt tilskudd, på samme måte som 	
hvis man tar bort fradragene i dagens ordning, jfr. ovenfor. Det vil også være nødvendig 
med dokumentasjon for å vise om næringsinntekten stammer fra jordbruket eller annen 
type næringsvirksomhet. 	 	
En slik omlegg	ing vil fjerne tilskuddsordningen fra vurderinger rundt type produksjon 	
og størrelse på produksjonen som i dag ligger implisitt i dagsatsene. Det vil dermed 
kunne hevdes at ordningen ikke tar hensyn til behovet for avløs	ning. Vi kan ikke se at 	
dette i seg 	selv er noen viktig innvending. Jordbrukerne selv er de som er nærmest til å 	
vurdere behovet for avløs	ning, og tilskuddet vil uansett ikke være høyere enn de 	
faktiske utgiftene til avløs	ning. 	Dette kan innebære at det må defineres enda tydeligere 	
hva som e	r avløsning. Faktisk innvilget sykemelding fra NAV vil imidlertid være et viktig 	
grunnlag for å sikre at man faktisk har behov for avløsning.

Evaluering av tilskuddsordningen for avløsning ved sykdom og fødsel mv.	 	
Vista Analyse AS	 	44	 	
Jordbrukernes næringsinntekt kan imidlertid variere betydelig fra år til år, bl.a. som 
følge av større innkjøp og	 investeringer. Dette vil gjøre at tilskuddet vil variere 	
tilsvarende, uavhengig av behovet for avløs	ning. Brukere med stort behov for avløs	ning 	
kan dermed risikere å få lavt tilskudd fordi næringsinntekten for det aktuelle året er lav. 
Av samme grunn vil 	disse brukerne også få utbetalt et lavt beløp i sykepenger fra dag 17. 	
Det kan være uheldig å ha en tilskuddsordning til avløs	ning som gir lavt tilskudd i år 	
hvor også sykepengeutbetalingen er lav. Dette kan tenkes å ramme enkelte brukere 
tilfeldig og hard	t. En slik endring vil dermed innebære at dagens usikkerhet som knyttes 	
til hvilken dagsats et bruk er berettiget, erstattes med usikkerhet i forhold til 
variasjonen i næringsinntekt. Et mulig tiltak for å redusere denne usikkerheten vil være 
å legge til g	runn gjennomsnittlig næringsinntekt f.eks. siste 5 år. 	 	
Omleggingen vil også ramme nystartede brukere som ennå ikke har opparbeidet seg 
næringsinntekt. Disse brukerne vil i dag heller ikke få sykepenger, på samme måte som 
eierne av nystartede bed	rifter i andre bransjer. Man kan imidlertid gjøre unntak for 	
disse, f.eks. ved at de kan søke dispensasjon på samme måte som man i dag kan gjøre 
dersom minstekravet til næringsinntekt på ½ G ikke er oppfylt. Dette burde ikke 
komplisere ordningen mye etters	om det sannsynligvis er snakk om få brukere. 	 	
Ordningen vil innebære en betydelig administrativ forenkling ved at man slipper å hente 
inn detaljert informasjon om inntekt utenfor bruket, beregne fradrag i dagsatser mv. 
Forvaltningen av ordningen kan overl	ates til NAV.	 	
Denne endringen vil muligens kunne innebære at flere blir berettiget tilskudd innenfor 
ordningen. I hvilket omfang er vanskelig å anslå, og vil avhenge av hvilke krav til 
næringsinntekt som stilles. 	Dette innebærer at tilskuddet til den enke	lte bruker må 	
reduseres i forhold til i dag dersom en skal kunne holde seg innenfor dagens totalramme 
for ordningen. 	 	
 Tilskudd bare for de 16 første dagene av sykdomsperioden er 	6.6	
også et alternativ	 	
Dette vil innebære at tilskuddsordningen bare gjelder for 	de 16 første dagene av 	
sykdomsperioden. Fra og med dag 17 vil jordbrukerne få sykepenger fra NAV, og fortsatt 
få sykepenger basert på 100 prosent av opptjeningsgrunnlaget som i dag. For tilskudd i 
forbindelse med fødsel må perioden gjelde lenger. Tilskudde	t for de 16 første dagene 	
kan beregnes (omtrent) som i dag, eller det kan legges om til faste satser basert på 
produksjon eller til å baseres på sykepengegrunnlaget som drøftet i avsnitt 6.5. Dersom 
regelverket forblir som i dag bør det være rom for å øke 	dagsatsene betydelig, ettersom 	
ingen lenger vil få tilskudd til avløs	ning ved sykdom 	og fødsel 	ut over 16 dager. 	 	
De korttidssykmeldte	 vil tjene på det	te i forhold til de langtidssykmeldte	. Som nevnt 	
viser tilskuddsdataene presentert i kapittel 3 at 	vel 8	0 prosent av 	utbetalt beløp 	gjelder 	
for de som er syk	meldte i mer enn 16 dager, og omleggingen vil så	ledes ramme mange 	
langtidssyke.	 Det kan antas at det er disse som har størst behov for leid avløserhjelp. 	
Kortsiktig syk	meldte (< 16 dager) må antas å har	 lettere for å finne avløser blant annet 	
gjennom bruk av landbruksvikarordningen (sykdom og krisesituasjoner) og familie, 
mens det for langsiktig sykmeldte kanskje kreves mer permanente løsninger som krever 
innleid hjelp.

Evaluering av tilskuddsordningen for avløsning ved sykdom og fødsel mv.	 	
Vista Analyse AS	 	45	 	
Dersom ordningen fortsetter omtr	ent som i dag vil ikke denne omleggingen innebære 	
noen administrativ forenkling. Det vil være samme krav til dokumentasjon og 
innhenting av inntektsdata mv., og saksbehandlerne må foreta de samme (kompliserte) 
beregningene som i dag. 	 	
 Bruke midlene til å k	jøpe sykepengeforsikring hos NAV for de 16 	6.7	
første dagene 	 	
Som nevnt benyttes i dag midler over Jordbruksavtalen til å betale for en kollektiv avtale 
med NAV som sikrer at jordbrukerne får 100 prosent sykepengedekning fra dag 17 av 
sykepengeperioden, i sted	et for 65 prosent av pensjonsgivende inntekt som er den 	
generelle regelen for selvstendig næringsdrivende. Folketrygdlovens § 8	-36 gir adgang 	
for spesielle grupper av selvstendige næringsdrivende til å tegne kollektive forsikringer, 
hvorav jordbrukere er e	n slik gruppe, jfr. 	Ldir 	(2015b). Avtalen jordbruket har inngått 	
omfatter alle som i foregående kalenderår har hatt en næringsinntekt fra jord	- eller 	
skogbruk på minst 8	 000 kr. og som utgjør minst 20 prosent av vedkommendes samlede 	
nettoinntekt. I følge 	Ldir 	(2015b) var det i 2012 i alt 35	 748 personer som tilhørte denne 	
gruppen og som kunne motta ekstraytelsen sykepengeordningen åpner for. 	 	
NAV forvalter ordningen alene, og Landbruksdepartementet overfører hvert år midler 
avsatt over Jordbruksavtalen til 	å finansiere ordningen. Dersom man vil benytte midlene 	
som i dag går til tilskudd til avløsning til i stedet å øke sykepengedekningen for 
jordbrukerne må 	dette innebære	 at jordbrukerne får utbetalt sykepenger også fra dag 1. 	 	
Det er vanskelig å vurdere hv	or stor sykepengeandel dagens proveny til 	
tilskuddsordningen kan gi. 	Vurdert ut fra hva dagens ordning koster vil en 	slik 	
omlegging høyst sannsynlig gi alle brukere 	som i dag får tilskudd 	økt utbetaling de 16 	
første dagene i forhold til i dag, uavhengig av	 behovet for avløs	ning eller faktiske utgifter 	
til dette. Utbetalingen vil kun avhenge av størrelsen på inntekten fra jordbruket, noe 
som vil kunne medføre at flere jordbrukere som i dag har høy inntekt utenfor bruket kan 
komme under ordningen. Omleg	gingen	 vil ramme de langtidssyk	meldte, og kan gi 	
dårligere måloppnåelse i forhold til at det antakelig er de langtidssyke som har størst 
behov for innleid avløser, jfr. diskusjonen ovenfor. 	 	
Omleggingen vil innebære en betydelig forenkling av forvaltningen, som	 kan overlates 	
fullt og helt til NAV. 	 	
 Overføre midlene til landbruksvikarordningen	 	6.8
Av forskriftens § 2 framgår at avløserlagene skal yte hjelp ved sykdom og i 
krisesituasjoner til bruk som har rett til tilskudd etter ordningen avløsning ved sykdom 
og fødsel 	mv. Den maksimale satsen foretaket skal betale for landbruksvikar skal ikke 	
være større enn dagsatsen innenfor refusjon vad avløsning ved sykdom	7. 	
Landbruksvikarordningen får i dag ca. 270.000 kr/årsverk/år i støtte over 
Jordbruksavtalen, hvorav	 inntil 40.000 kr kan gå til opplæring av den enkelte avløser. 	
Denne støtten kunne økes ved at hele dagens beløp som benyttes til tilskudd til 
avløsning i stedet benyttes til å øke overføringene til avløserlagene. 	En kan da tenke seg 	
 	 	 	
7 https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2007	-10	-22	-1167

Evaluering av tilskuddsordningen for avløsning ved sykdom og fødsel mv.	 	
Vista Analyse AS	 	46	 	
to alternativer; 1) at	 den økte overføringen benyttes til ytterligere subsidiering av prisen 	
på dagens landbruksvikarer, dvs. at maksimal sats foretaket skal betale for 
landbruksvikar reduseres helt eller delvis; og/eller 2) at perioden med avløsning til 
redusert kostnad økes. 	 	
Måloppnåelsen med en slik omlegging vil bl.a. avhenge av om landbruksvikarordningen 	i 	
praksis 	dekker 	alle kommuner	. Etter hva vi har brakt på det rene 	er det i dag ikke alle 	
kommuner som har landbruksvikar innenfor kommunen	, noe som i seg selv kan gjøre at 	
dette alternativet er 	mindre 	aktuelt. SLF (2014b) viser også at det i 2014 var 	
forespørsler om landbruksvikarhjelp som ikke ble effektuert, noe som også er en 
indikasjon på at ordningen ikke har god nok dekning	 eller fleks	ibilitet	. 	 	
Omleggingen må baseres på at det fortsatt eksisterer en maksimalsats for hva avløsning 
ved sykdom og fødsel mv. skal koste, men satsen må reduseres i forhold til i dag. 	 En slik 	
omlegging vil gå på tvers av endringen i støtteordningen som er i	nnført fra 1.1.2015, 	
hvor det er åpnet opp for å gi støtte til innleie av ulike typer personell som avløsere, bl.a. 
for å motvirke mangelen på profesjonelle avløsere og øke konkurransen i markedet for 
disse tjenestene.	 	
Effekten for den enkelte av å avvik	le ordningen og overføre midlene til 	
landbruksvikarordningen er vanskelig å anslå. For de som i dag får dekket kostnadene 
fullt ut (dvs. får ma	ksimal	 dagsats på 1500 kr) blir det ingen endringer. For andre kan 	
kostnadene øke eller reduseres, avhengig av hv	or stor andel av kostnadene man får 	
dekket i dag og hva den nye prisen blir. I mange tilfeller er behovet for avløser for en 
lengre periode enn landbruksvikar tildeles. Jordbrukeren vil da få en merkostnad i 
forhold til i dag som tilsvarer kostnaden for av	løsning utover perioden med 	
landbruksvikar.	 	
Når prisen på landbruksvikar 	til avløsning ved sykdom og fødsel mv. 	reduseres, må det 	
forventes at etterspørselen også øker. Dette kan bl.a. føre til at flere som i dag ikke får 
tilskudd til avløs	ning fordi de ha	r for høy inntekt utenom bruket (og dermed ikke får 	
landbruksvikar) nå vil ønske å få inn vikar. Det er vanskelig å vurdere hvor mange dette 
kan dreie seg om, og det må antakelig utarbeides nye kriterier for hvordan 
landbruksvikarene skal fordeles. 	 	
Omleg	gingen bør kunne gi en mer effektiv forvaltning ved at en slipper behandling av 	
søknader om tilskudd fra de enkelte jordbrukerne og dermed frigir ressurser hos 
kommunene og fylkesmannen. Fylkesmannen må imidlertid bruke (mer) ressurser på 
kontroll av avløs	erlagene og deres økonomi.	 	
 Hvem bør administrere ordningen?	 	6.9
Nedenfor presenteres noen alternativer til dagens opplegg med at de fleste 
landbrukskontorene i kommunene behandler søknadene om tilskudd til avløs	ning ved 	
sykdom 	og fødsel 	mv. 	Uavhengig av løsnin	g som velges mener vi at 	
førstelinjebehandlingen må ha tilgang til saksbehandlingssystemet, gitt at dette ikke har 
for store kostnader. 	 	
Alternativ 1: La noen utvalgte kommuner stå for saksbehandlingen	 	
Våre samtaler med ulike aktører viser at utfordringene	 med å administrere dagens 	
ordning er størst i de kommunene som har få saker hvert år under ordningen. En mulig

Evaluering av tilskuddsordningen for avløsning ved sykdom og fødsel mv.	 	
Vista Analyse AS	 	47	 	
måte å bedre dette 	på 	vil være at noen kommuner overtar saksbehand	lingen	 for søkere 	
fra 	andre	 kommuner. Dette gjør det mulig å bygge opp kompeta	nse og erfaring med 	
ordningen, noe som burde gjøre det enklere og mindre tidkrevende å behandle 
søknadene.	 Vår 	gjennomgang av saksbehandlingstida i Tynset kommune (se kap. 3), 	
hvor de i 2013 hadde i alt 85 saker under ordningen, viser fordelen med å ha et 	visst 	
volum. 	Det burde også sikre en mer lik behandling av søknadene, ettersom det kan være 	
lettere å samkjøre saksbehandlingen når få personer i hele landet har ansvaret for den. 
Betydningen av omleggingen vil antakelig være størst dersom ordningen fortse	tter 	
omtrent som i dag, og ha mindre å si dersom det foretas større omlegginger i regelverket 
som drøftet ovenfor. 	 	
Søkerne kan fortsatt sende søknadene til sitt lokale landbrukskontor, som videresender 
den til rett 	landbrukskontor	 for behandling. 	Et sli	kt samarbeid mellom de kommunale 	
landbrukskontorene foregår allerede noen steder i dag. 	 	
Det kan	 hevde	s at 	omleggingen vil innebære	 lengre avstand mellom søker og 	
saksbehandler. 	Vårt inntrykk er at 	tilskuddet til avløs	ning ved sykdom	 og fødsel mv. 	er 	
en a	v de tilskuddsordningene hvor jordbrukerne i større grad enn for andre 	
tilskuddsordninger oppsøker landbrukskontoret for å levere dokumentasjon og 
diskutere søknaden. Problemstillingen vil derfor	 kunne være viktig i noen områder med 	
store avstander. 	 Omleg	gingen	 må 	imidlertid også 	sees i forhold til de fordelene dette 	
innebærer i form av mer effektiv	 og muligens også noe raskere	 saksbehandling. Dette er 	
antakelig den enkleste omleggingen mht. ansvaret for ordningen en kan foreta i forhold 
til i dag, 	men	 bør vurderes i forhold til hvilke andre endringer som gjøres i ordningen. 	 	
Alternativ 	2: Overføre	 hele saksbehandlingen	 til fylkesmannen	 	
Dette innebærer at alle eller 	eventuelt 	bare noen utvalgte fylkesm	annsembeter	 	
behandler søknadene om 	tilskudd i førs	te hånd. Kommunene videresender søknadene 	
til fylkesmannen, 	alternativt kan	 søkerne sende søknadene direkte dit.	 Ldir 	bli	r 	
klageinstans	 for	 avgjørelser fattet av fylkesmannen. Omleggingen vil ikke nødvendigvis 	
bli så omfattende i praksis i alle fylker	 	i fo	rhold til i dag hvor mange 	
fylkesmannsembeter er tungt inne i saksbehandlingen	. Omleggingen bør uansett føre til 	
mer effektivitet og profesjonalitet i saksbehandlingen, og kan gjennomføres uavhengig 
av om 	hovedtrekkene i 	dagens ordning 	fortsetter	 eller ikk	e. Den vil ha størst 	virkning	 på 	
effektiviteten i 	saksbehandlingen dersom ordningen fortsetter omtrent som i dag. 	 	
Dette forslaget er ikke i tråd med øvrig forvaltningspraksis hvor en har lagt 
førstelinjebehandlingen ned på kommunalt nivå. 	 	
Alternativ 	3: Overføre administreringen av ordningen til NAV	 	
Dette innebærer at NAV overtar	 administreringen av ordningen, enten slik den er i dag 	
eller 	for 	en forenklet	/omlagt	 ordning. Jordbrukerne må da søke NAV om 	tilskudd	, og i 	
hvilken grad kommuner eller 	fylkesmann	en	 skal være involvert vil avhenge av 	
utformingen av ordningen. 	 	
Slik ordningen er i dag er den en 	jord	bruks	tilskudds	ordning	, som har som hovedmål å 	
redusere jordbrukernes kostnader til avløs	ning. Ut fra dette vil det etter vår oppfatning 	
være lite hensikt	smessig å overføre forvaltningen av ordningen til NAV dersom den ikke 	
legges om. Selv om NAV sitter på mye nødvendig dokumentasjon (bl.a. om inntekt og

Evaluering av tilskuddsordningen for avløsning ved sykdom og fødsel mv.	 	
Vista Analyse AS	 	48	 	
sykepenger) for å kunne behandle søknadene, vil 	man måtte hente inn opplysninger fra 	
landbruksforvaltnin	gen	 for bl.a. å vu	rdere i hvilken dagsatsklasse m	v. søkeren tilhører. 	 	
Selv om det skulle være visse administrative fordeler ved å overføre forvaltningen til 
NAV, kan det 	også 	være ulemper for søkerne ved en slik overføring. Flere av våre 	
informanter advar	er mot 	en overføring av ordningen til NAV	, og mener bl.a. at NAV 	i dag 	
er en for stor og uoversiktlig organisasjon for brukerne å forholde seg til slik at søkerne 
for en slik spesiell ordning vil kunne bli borte i systemet. Noen informanter mener 
imidlerti	d at NAV kan være godt egnet til å forvalte ordningen, og peker bl.a. på at 	
jordbrukerne også i dag må forholde seg til NAV i forbindelse med utbetaling av 
sykepenger. Det er imidlertid uklart om NAV ønsker å overta ordningen, og vi har ikke 
hatt mulighet 	til å få innhentet synspunkter fra NAV på dette. 	 	
Om forvaltningen av 	ordningen skal overføre	s til NA	V må etter vår oppfatning 	vurderes	 	
på bakgrunn av hvilke endringer som gjøres i ordningen. Dersom den forsetter om lag 
som i dag 	eller fortsatt baseres på dagsatser for ulike typer produksjon med eventuelle 	
forenklede 	fradrag 	ser vi ikke noe poeng i å overføre forvaltningen til NAV. Gjør man 	
imidlertid endringer i ordningen i retning av å basere tilskuddsutbetalingen på 
næringsinnte	kten fra jordbruket	 slik som drøftet ovenfor, er det etter vår oppfatning	 	
svært	 gode grunner til å overføre forvaltningen til NAV som har erfaring med å håndtere 	
denne type ordninger. 	 NAV har tilgang på inntektsdata fra skatteetaten gjennom sine 	
systemer,	 og ved at man allerede håndterer den ekstra utbetalingen av sykepenger til 	
jord	- og skogbruket fra dag 17 bør etaten lett kunne innpasse ulike utvidelser av dette. 	 	
 En rekke mindre endringer i ordningen og saksbehandlingen kan 	6.10	
bidra til en viss 	forenkling 	 	
Dersom man ikke ønsker å gjennomføre større endringer i ordningen viser r	esultatet av 	
vår gjennomgang av tilskuddsordningen at det kan gjøres en del mindre endringer i 
regelverket og praktiseringen av dette innenfor ramme av gjeldende ordning 	som kan 	
bidra til en viss forenkling, både for søkere og saksbehandlere. 	 	
Følgende endringer	/presiseringer	 kan bidra til forenkling: 	 	
 	Det bør understrekes at 	søkerne	 har det primære ansvaret for å fylle ut søknaden, 	
herunder skaffe tilveie nødvendig dok	umentasjon fra NAV, likningskontor osv. 	 	
 	For landbrukskontorets innhenting av dokumentasjon i forhold til nødvendig 
kontroll av søknadene mv. 	bør 	det 	utarbeides en avtale med NAV og Skatteetaten 	
i forhold til utveksling av informasjon. Det er et gjensidig 	informasjonsbehov 	
mellom etatene, noe som bør bidra til at en slik avtale er mulig å få på plass. En 
kan f.eks. lage et eget skjema for å innhente opplysninger (trygdedata, 
inntektsdata o.l.) om søkerne (påført personnummer/organisasjonsnummer) fra 
NAV og 	skatteetaten. Også andre tiltak som kan lette informasjonsinnhentingen 	
fra NAV bør vurderes	 	
 	Inntekter fra styreverv, møtegodsgjørelser ol. bør kunne tas ut av grunnlaget for 
å beregne fradrag i dagsatsene. Disse er ofte usikre/variable, kommer lenge etter 
at sykemeldingsperioden er avsluttet og er vanskelige for brukeren å anslå for 
den aktuelle perioden. Disse er også vanskelige eller umulige å kontrollere for 
saksbehandler.

Evaluering av tilskuddsordningen for avløsning ved sykdom og fødsel mv.	 	
Vista Analyse AS	 	49	 	
 	Vurdere om krav til dispensasjon fra krav til minste næringsinntekt, dødsfall, 
ma	ksimalt 365 dagers tilskuddsperiode o.l. bør formuleres som egne 	
unntaksregler som tas inn i forskriften og som landbrukskontoret får myndighet 
til å avgjøre 	 	
 	Førstelinje	-saksbehandler må få tilgan	g til et saksbehandlingsverktøy	 til hjelp i 	
saksbehandlinge	n, bl.a. til å beregne tilskuddene. 	Kostnadene ved dette må 	
imidlertid vurderes i forhold til nytten.

Evaluering av tilskuddsordningen for avløsning ved sykdom og fødsel mv.	 	
Vista Analyse AS	 	50	 	
7 	Oppsummering og 	anbefaling	 	
I dette kapitlet summerer vi opp drøftingen av styrker og svakheter ved dagens ordning 
fra de tidligere kapitlene, og kommer med våre anbefalinger til endringer av ordningen. 	 	
 Bidrar i stor grad til måloppnåelse	 – men ordningen er krevende 	7.1	
å administrere	 	
Vår evaluering av ordningen viser at ordningen bidrar til at jordbrukere med lite eller 
ingen inntekt utenom bruket får utbetalt tilskudd som bidrar til å dekke kostnadene til 
avløs	ning ved sykdom 	og fødsel 	mv. Saksbehandlingen involverer både kommuner og 	
fylkesmannsembetene. Sistnevnte er i ulik grad involvert i ordningen, men ettersom de 
gjennomfører kontroll av hver tilskuddsberegning og fortar utbetalingene er de uansett 
innom hver enkelt søknad. Den relativt omfattende saksbehandlingen bidrar til å sikr	e 	
at søkerne får utbetalt det tilskuddet de har krav på i henhold til regelverket, selv om det 
ikke kan utelukkes at noen ikke får utbetalt riktig beløp. Fylkesmannens forvaltnings	-	
kontroll tyder imidlertid ikke på at det er stor grad av feilutbetaling. Or	dningen bidrar 	
således i stor grad til at målene bak ordningen oppfylles.	 	
En svakhet ved ordningen er imidlertid at det er vanskelig for jordbrukerne på forhånd å 
vurdere om og evt. hvor mye man kan få i tilskudd. Dette gjelder antakelig særlig de som 
ikke	 tidligere har søkt om tilskudd. Videre gjør det detaljerte regelverket for ordningen 	
at den er krevende å administrere	, og det oppleves som krevende for søkerne å skaffe 	
nødvendig dokumentasjon	. En rekke opplysninger om inntekt og stønader mv. utenfor 	
bru	ket må dokumenteres av NAV, likningskontor og evt. andre instanser, og det må 	
foretas beregninger av korrigerte dagsatser som mange saksbehandlere finner 
vanskelig. Dette bidrar til at saksbehandlingen i en del tilfeller tar svært lang tid. Dette 
gjør at d	et er et stort behov for forenkling av ordningen uten at det i unødig grad går ut 	
over målene for den. 	 	
 Minimumsendring 	– la 	færre saksbehandlere få flere	 saker å 	7.2	
behandle	 og gjør visse forenklinger i regelverket	 	
Evalueringen viser at tilskuddsordninge	n er krevende å administrere, og at det brukes 	
relativt mye tid på behandlingen av hver søknad. Dette henger først og fremst sammen 
med bredden i type saker. Når det gjelder sykemelding er det særlig saker hvor 
jordbruker har ulike inntekter og godtgjørels	er utenom bruket sammen med ulik grad 	
av sykemelding som er vanskelig. For andre typer saker slik som avløsning ved dødsfall, 
sykt barn og fødsel/foreldrepenger er utfordringen knyttet til at det er få saker per år 
totalt sett. Tilgang på et elektronisk sa	ksbehandlersystem kunne lettet behandlingen av 	
søknadene noe. 	 	
Det er særlig de saksbehandlerne som behandler få saker per år som opplever 
ordningen som krevende å administrere. Ettersom regelverket er såpass komplekst og 
omfatter forhold som en saksbehand	ler på et kommunalt landbrukskontor ellers ikke 	
stilles overfor tar det tid å behandle søknadene dersom det er lenge siden forrige gang 
man behandlet en slik søknad. 	 	
Uavhengig av om regelverket forenkles eller ikke er det således betydelige 
effektivitetsg	evinster å hente ved å sikre hver enkelt saksbehandler et visst antall saker

Evaluering av tilskuddsordningen for avløsning ved sykdom og fødsel mv.	 	
Vista Analyse AS	 	51	 	
å behandle hvert år. Dette innebærer at 	saksbehandlingen bør konsentreres til færre 	
landbrukskontor	, slik at saksbehandler	ne	 behandler 	flere søknader	. Erfaringene fra de 	
kontorene	 som behandler mange søknader tyder	 på at saksbehandlerne der behandler 	
sakene mer effektivt, og i noen grad etablerer rutiner for innhenting av data fra NAV og 
andre som bidrar til å effektivisere saksbehandlingen. Dermed blir også resultatet av 
saksbehan	dlingen bedre.	 	
Ut fra en isolert effektivitetsbetraktning vil det sannsynligvis være størst gevinster å 
hente ved å overføre saksbehandlingen i først hånd til fylkesmannsembetene. Da vil 
relativt få saksbehandlere som sitter nær saksbehandlingsverktøyet Sa	turn behandle 	
alle søknadene, og en vil unngå et ledd i saksbehandlingen ved at samme instans som 
behandler søknadene i første hånd også står for	 hele	 saksbehandlingen	 fram til 	
utbetaling	. Dette vil imidlertid være et brudd med dagens 	hoved	praksis innenfor	 	
landbruks	forvaltningen ved at søknader om tilskudd behandles i første hånd av et 	
kommunalt landbrukskontor. Lang avstand mellom søker og saksbehandler i en del 
fylker kan også tale mot en slik omlegging. Vi foreslår derfor at dersom man beholder 
hovedtre	kkene i dagens ordning, så bør behandlingen av søknadene om tilskudd til 	
avløs	ning ve	d sykdom	 og fødsel	 mv. konsentreres slik at færre landbrukskontor 	
behandler søknadene. 	 	
Noen forenklinger i regelverket og andre tiltak knyttet til saksbehandlingen som kan gi 
bedre og mer systematisk kontakt med NAV 	ved å inngå en avtale om	 data	utveksling	, 	
endringer i regelverket for hvilke inntekter som skal trekkes fra dagsatsene, 
saksbeha	ndlings	verktøy	, dispensasjoner	 osv. bør også gjennomføres, jfr. kap. 6.	10	. 	 	
 Større endringer i form av 	ingen eller 	forenklede 	fradrag i 	7.3	
dagsatsene 	basert på tidligere års inntekt 	bør vurderes 	 	
Både av hensyn til 	forutsigbarhet 	og forenkling 	for 	jordbrukerne	, saksbehandlingstid og 	
-effektivitet 	er	 det ønskelig med en større omlegging av tilskuddsordningen. Etter vår 	
oppfatning bør en da gå i retning av å 	fjerne	 fradrag for inntekt utenom bruket eller 	
innføre 	forenklede	 fradrag i dagsatsene for dis	se inntektene 	basert på historisk inntekt 	
for et visst antall år 	heller enn å legge om til en ordning som baseres kun på 	
næringsinntekten fra bruket. Dette fordi sistnevnte kan gi tilfeldige utslag i 
utbetalingene enkelte år som følge av lav næringsinntekt	, noe som også vil gi redusert 	
sykepengeutbetaling fra dag 17. Til sammen kan dette gi svært lave utbetalinger for 
noen brukere i år med lav næringsinntekt i forhold til dagens ordning. Vi har imidlertid 
ikke noen oversikt over hvor mange brukere dette eve	ntuelt vil ramme over tid. 	 	
Selv om en omlegging til tilskudd basert på næringsinntekten fra bruket kan innebære 
en stor administrativ besparelse, bl.a. ved at NAV overtar ansvaret for 
saksbehandlingen, vil vi ut fra en samlet vurdering ikke foreslå en oml	egging i denne 	
retning. Det synes å være enklere og mer forutsigbart å fjerne helt eller innføre mer 
forenklede 	fradrag for inntekt utenfor jordbruket. Dersom det fortsatt skal være et slikt 	
fradrag bør det foretas ut fra samlet inntekt utenom bruket for e	tt eller flere tidligere år 	
dokumentert gjennom utskrift fra likningen. Ut fra hvor stor andel dette utgjorde av 
samlet næringsinntekt fra jordbruket det samme året kan man foreta prosentvise 
reduksjoner i dagsatsene.

Evaluering av tilskuddsordningen for avløsning ved sykdom og fødsel mv.	 	
Vista Analyse AS	 	52	 	
Hvordan disse 	forenklede 	fradragene s	kal fastsettes må vurderes nærmere. Ved å ta 	
utgangspunkt i søknadsmaterialet for de senere årene bør det være mulig å fastsette 
størrelsen på de prosentvise reduksjonene slik at omleggingen ikke i for stor grad 
rammer enkelte grupper jordbrukere. Omleggin	gen vil riktignok kunne ramme de som 	
har hatt høy inntekt utenom bruket i tidligere år, men som i året man er 	sykmeldt	 e.l. har 	
lav eller ingen inntekt. I motsatt fall vil de som i tidligere år hadde l	av eller ingen inntekt 	
utenom bruket og som senere har 	økt denne kunne få høyere tilskudd enn man ville fått 	
med en videreføring av dagens ordning	, dette er sannsynligvis mer vanlig enn at 	
inntekten utenom bruket avtar over tid. 	 	
Slike og liknende virkninger er imidlertid vanskelige å unngå dersom man skal for	eta 	
større omlegginger av ordningen. Vi tror at den endringen som her skisseres lettere vil 
kunne unngå eventuelle uheldige virkninger enn om man går over til å beregne 
tilskuddet ut fra næringsinntekten fra jordbruket. 	 	
Vi finner det vanskelig å anbefale	 at tilskuddsmidlene benyttes til å lage en 	
tilskuddsordning for de 16 første dagene av sykeperioden eller å kjøpe en 
sykepengeforsikring hos NAV for samme periode.	 Dette vil ramme de langtidssyk	meldte 	
relativt sterkt, og det kan antas at disse har større 	behov for innleid avløser enn de 	
korttidssykmeldte. Vi anbefaler heller ikke at midlene gis som tilskudd til 
landbruksvikarordningen mot at disse tilbyr avløsertjenester til redusert pris. 
Landbruksvikarordningen dekker ikke alle kommuner 	på en like god må	te, 	og det er 	
ønskelig at flere kan utføre disse tjenestene for å sikre en viss konkurranse. 	 	 	
 Forvaltningen av ordningen bør 	ikke overføres til NAV med 	7.4	
mindre man ønsker å legge om ordningen til å baseres på syke	-	
penge	grunnlaget 	 	
Med de f	orslagene til endringer vi har skissert overfor vil ordningen fortsatt være basert 	
på data for type produksjon og omfang (dagsatsene) som man henter bl.a. fra grunnlaget 
for søknadene om produksjonstilskudd, og man behøver ikke lenger innhente 
opplysninger	 om sykepengeutbetaling o.l. fra NAV. Dermed vil landbruksforvaltningen 	
være bedre egnet til å forvalte ordningen enn NAV, og 	vi 	ser	 da	 ingen grunn til å 	
overføre forvaltningen av ordningen til sistnevnte. Behovet for å konsentrere 
saksbehandlingen ved at 	færre saksbehandlere får flere saker å behandle vil også bli 	
mindre, men det	 kan	 fortsatt være visse gevinster ved å konsentrere saksbehandlingen. 	 	
Dersom ordningen i stedet legges om til å baseres kun på næringsinntekten fra 
jord	bruket vil imidlertid NAV 	være bedre egnet til å forvalte ordningen enn 	
landbruksforvaltningen. NAV vil ha oversikt over 	bl.a. næringsinntekten i forbindelse 	
med dokumentasjon for å utbetale sykepenger fra dag 17	, og trenger bare i tillegg å 	
innhente dokumentasjon på faktiske utgif	ter til avløs	ning og sjekke at disse ikke er 	
større enn maksimalt tilskudd. Dermed vil det være betydelige effektiviseringsgevinster 
ved å overføre søknadsbehandlingen til NAV.

Evaluering av tilskuddsordningen for avløsning ved sykdom og fødsel mv.	 	
Vista Analyse AS	 	53	 	
Referanser	 	
Finansdepartementet (2003): 	Reglement for økonomistyring i staten. Bestemmelser om 	
økonomistyring i staten Fastsatt 12. desember 2003 med endringer, senest 18. 
september 2013. 	 	
Ldir 	(2015	a): Kommentarer til regler i forskrift om tilskot til avløysing ved sjukdom og 	
fødsel mv. samt re	tningslinjer for beregning av tilskudd. Rundskriv 2015	-07, 	
Landbruksdirektoratet. 	 	
Ldir 	(2015b): Gjennomgang av sykepengeordningen for jordbrukere. Rapport fra 	
Landbruksdirektoratet. 	 	
Ldir 	(2015c): Rundskriv med kommentarer til regler i forskrift om tilsko	t til avløsying 	
ved sjukdom og fødsel mv. samt retningslinjer for beregning av tilskudd og 
søknadsbehandling. Rundskriv 2015	-33, Landbruksdirektoratet	. 	
Prop. 106 S (2013	-2014)	: Jordbruksoppgjøret 2014 	– endringer i statsbudsjettet 2014 	
mv. 	 	
SLF (2014	a): 	Tidsbruk i tilskuddsforvaltningen lokalt, regionalt og sentralt. Forslag til 	
endringer i forvaltningsregimet for produksjonstilskudd og avløsertilskudd 	– oppdatert 	
sammendrag samt kapittel 7	-9 i rapport 14/2014. Supplering til rapport 14/2014. 	
Statens land	bruksforvaltning. 	 	
SLF (2014b): Vurdering av særskilte tema innenfor velferdsordningene. Rapport 
11/2014, Statens landbruksforvaltning. 	 	
SLF (2014c): 	Retningslinjer for behandling av søknader om tilsku	dd til avløsning ved 	
sykdom mv. Rundskriv 2014	-10.	 	
Vist	a Analyse (2013): Analyse av utgiftsbehovet i kommunal landbruksforvaltning. 	
Rapport 2013/34	, Forfatter: Simen Pedersen	.

Evaluering av tilskuddsordningen for avløsning ved sykdom og fødsel mv.	 	
Vista Analyse AS	 	54	 	
Vedlegg	: Intervjuguider	 	
 
INTERVJUGUIDE FOR 	JORDBRUKERE	 SOM HAR BENYTTET SEG AV ORDNINGEN	 	
MED TILSKUDD TIL AVLØSING VED SYKDOM M.V.	 	
1. Hva	 slags produksjon driver du/dere?	 	
2. Hvor mange personer/årsverk sysselsetter gårdsbruket?	 	
3. Har du/dere annen inntekt (lønns	- eller næringsinntekt o.l) utenom gårdsbruket? 	
Forholdet mellom næringsinntekt og annen inntekt?	 	
4. Var det for egen/ektefelles sykdom, sv	angerskap/fødsel/adopsjon, barns sykdom 	
eller dødsfall det ble søkt om tilskudd?	 	
5. Hvor mange ganger har du/dere benyttet deg av tilskuddsordningen I løpet av de 
siste 3 årene? Hvor lenge var du/dere sykmeldt e.l. siste gang du benyttet deg av 
tilskuddsordni	ngen?	 	
6. Var du/dere også syk	meldt e.l. fra evt. annen inntektsbringende aktivitet utenom 	
gårdsbruket? 	 	
7. Brukte du/dere vikar fra et avløserlag/	-ring eller noen andre? Hvis andre 	– 	
hvordan organisert/hvem?	 	
8. Hvordan opplevde du/dere søknadsprosessen? (Forholdet 	mellom søker og evt 	
avløserlag 	– arbeidsfordeling søkeprosess 	– tror i en del tilfeller at det er 	
avløserlaget som søker)	 	
9. Var det krevende å skaffe nødvendig dokumentasjon til søknaden?	 	
10.	 Visste du/dere omtrent hvor mye dere ville få i tilskudd på søknadstid	spunktet i 	
forhold til utgiftene til avløser?	 	
11.	 Hadde du/dere krav på stønad fra NAV? Søkte du og fikk innvilget stønad fra 
NAV?	 	
12.	 Hvor lang var saksbehandlingstida, dvs. fra søknaden ble sendt og til faktisk 
tilskuddsbeløp ble meddelt?	 	
13.	 Hvor stort var samlet t	ilskuddsbeløp?	 	
14.	 Vet du/dere hvordan tilskuddsbeløpet ble fastsatt? (foretakets dagsats fra 
Jordbruksavtalen eller maksimal dagsats (kr. 1.500) fratrukket det personen som 
avløses kan få i tilskudd fra NAV) 	 	
15.	 Skapte lengden på saksbehandlingstida og evt. usik	kerheten om tilskuddsbeløp 	
spesielle problemer? 	 	
16.	 I hvilken grad dekket tilskuddet de faktiske kostnadene ved å leie inn avløser?	 	
17.	 Hvor viktig var muligheten for å få tilskudd til å dekke kostnadene for at du/dere 
faktisk leide inn vikar? Hva ville alternati	vet vært?	 	
18.	 Klaget du/dere på kommunens vedtak om tildeling? Hvis ja, hvordan ble utfallet, 
hvor lang tid tok saksbehandlingen osv. 	 	
19.	 Hvordan ser dere på de endringene i ordningen som trådte i kraft 1.1.2015? 
Potensielt viktigst er kanskje at det ikke lenger 	er anledning til å utbetale

Evaluering av tilskuddsordningen for avløsning ved sykdom og fødsel mv.	 	
Vista Analyse AS	 	55	 	
tilskuddet direkte til avløserlaget og utvidet mulighet for tilskudd ved barns 
sykdom.	 	
20.	 Hva er den største fordelen/styrken ved utformingen av dagens ordning slik 
du/dere ser det?	 	
21.	 Hva er den største svakheten ved utformingen av o	rdningen slik du/dere ser det?	 	
22.	 Har du/dere noen ideer/forslag til hvordan ordningen kan forenkles/gjøres mer 
grovmasket (f.eks. standardsatser uten fradrag) uten at det går ut over hensikten 
med ordningen?	 	
23.	 Hvordan vil du/dere se på følgende omlegginger av 	ordningen: 	 	
 	Forvaltningen av en (forenklet) ordning overføres til NAV? 	 	
 	Ordningen forenkles og administreres av fylkesmannen? (Må forutsette at en 
kan sende søknaden til det lokale landbrukskontoret som videresender den til 
rette fylkesmannsembete for 	behandling)	 	
 	Midlene overføres direkte til de lokale avløserlagene, som dermed kan tilby 
tjenester til reduserte priser?	 	
 	Ordningen gjøres om til bare å omfatte de 16 første dagene av en 
sykdomsperiode?	 	
24.	 Andre forhold du/dere mener er viktig for evalueringen 	å legge vekt på?

Evaluering av tilskuddsordningen for avløsning ved sykdom og fødsel mv.	 	
Vista Analyse AS	 	56	 	
INTERVJUGUIDE FOR REPRESENTANTER FOR KOMMUNER, FYLKESKOMMUNER 
OSV. SOM ADMINISTRERER ORDNINGEN	 MED TILSKUDD TIL AVLØSNING VED 	
SYKDOM 	 OG FØDSEL 	M.V.	 	
(Spørsmålene må i noen grad tilpasses ut fra om det er representanter for kommune, 
fyl	kesmann eller organisasjon som intervjues)	 	
1. Hvor lang erfaring har du med å behandle søknader om tilskudd til avløsning ved 
sykdom 	og fødsel 	m.v.? 	 	
2. Hvor mange søknader om tilskudd/dispensasjonssøknader behandler du per år?	 	
3. Kan du kort gå gjennom trinnene i 	hvordan du behandler en søknad? (Hvordan 	
sjekkes opplysningene i søknadsskjemaet, hvilke tilleggsopplysninger innhentes, 
hvor hentes de fra osv.) 	 	
4. Hva er meste krevende ved behandlingen av en søknad om tilskudd?	 	
 	Krav til foretaket	 	
 	Krav til den som skal avl	øses	 	
 	Krav til dokumentasjon av kostnader	 	
 	Krav til avløser	 	
5. I hvilken grad klarer søkerne å framskaffe nødvendig dokumentasjon? 	 	
6. I hvilken grad er saksbehandlingssystemet Saturn egnet for å behandle søknader 
under denne ordningen?	 	
7. Hvor lang tid bruker du i 	gjennomsnitt på hver søknad?	 	
8. Gis det ofte dispensasjoner fra regelverket, f.eks. regelen om tilskudd bare i 
onnetida, inntekt større enn ½ G, max. 365 dagers tilskuddsperiode osv.? 	 	
9. Er veiledningene fra sentralt hold godt nok til å kunne administrere ordni	ngen på 	
en tilfredsstillende måte? 	 	
10.	 Hva er de største svakhetene mht. kontroll med utbetalingene av tilskudd? 	 	
11.	 I hvilken grad har du inntrykk av at tilskuddet dekker brukenes kostnader til 
avløsning?	 	
12.	 Er det sider ved utformingen av regelverket som oppfordr	er til uheldig tilpasning 	
fra mottakerens side eller er vanskelig å kontrollere? Foregår det f.eks. tilpasning 
til regelverket ved at bønder tar ut mange og kortere sykdomsperioder?	 	
13.	 Er det andre forhold ved ordningen som bidrar til uheldig/uønsket tilpasni	ng? 	 	
14.	 Foretar dere stikkprøvekontroll av utbetalingene i etterkant, og har dere funnet 
tilskuddsutbetalinger som i ettertid viser seg ikke å være korrekte? 	 	
15.	 Har dere foretatt avkorting pga. regelverksbrudd, f.eks. at virksomheten er drevet 
i strid med jordb	ruksregelverket? 	 	
16.	 Har du forslag til endringer i utformingen og/eller administreringen av ordningen 
som vil gjøre den mer målrettet og gi en enklere og/eller mer effektiv 
saksbehandling uten at det går ut over hensikten med ordningen (f.eks. 
standardsatser	 uten fradrag)?	 	
17.	 Hvordan vil du se på følgende omlegginger av ordningen: 	 	
 	Forvaltningen av en (forenklet) ordning overføres til NAV? Vil det forenkle 
ordningen om NAV overtar saksbehandlingsansvaret? Må kommunene likevel

Evaluering av tilskuddsordningen for avløsning ved sykdom og fødsel mv.	 	
Vista Analyse AS	 	57	 	
inn i behandlingen på et eller annet	 vis? Fordeler og ulemper med å la NAV 	
overta.	 	
 	Ordningen forenkles og administreres av fylkesmannen? (Må forutsette at en 
kan sende søknaden til det lokale landbrukskontoret som videresender den til 
rette fylkesmannsembete for behandling)	 	
 	Midlene overføres	 direkte til de lokale avløserlagene, som dermed kan tilby 	
tjenester til reduserte priser?	 	
 	Ordningen gjøres om til bare å omfatte de 16 første dagene av en 
sykdomsperiode?	 	
 	 	
18.	 Andre forhold du/dere mener er viktig for evalueringen å legge vekt på?

Evaluering av tilskuddsordningen for avløsning ved sykdom og fødsel mv.	 	
Vista Analyse AS	 	58	 	
INTERV	JUGUIDE FOR REPRESENTANTER FOR 	AVLØSERNE	 	
1. Hvor mange tilfeller har dere for avløsning ved sykdom	 og fødsel 	o.l. i dag? Hvor 	
stor andel av omsetningen utgjør dette?	 	
2. I hvilken grad/hvor ofte er dere med på å utforme søknader om støtte ved 
sykdom og fødsel m.v.? (Hvor lett er det å få nødvendig dokumentasjon fra 
jordbrukerne, hvilke tilleggsopplysninger innhentes, hvor hentes de fra osv.) 	 	
3. Hvor lang tid bruker du i gjen	nomsnitt på hver søknad?	 	
4. Er veiledningene fra sentralt hold gode nok til å kunne utforme en søknad?	 	
5. Har du inntrykk av at det ofte gis dispensasjoner fra regelverket, f.eks. regelen 
om tilskudd bare i onnetida, inntekt større enn ½ G, max. 365 dagers 
tilsk	uddsperiode osv.? 	 	
6. Hva er de største svakhetene mht. kontroll med utbetalingene av tilskudd? 	 	
7. Er det sider ved utformingen av regelverket som oppfordrer til uheldig 
tilpasning fra mottakerens side eller er vanskelig å kontrollere? Foregår det 
f.eks. tilpas	ning til regelverket ved at bønder tar ut mange og kortere 	
sykdomsperioder?	 	
8. Er det andre forhold ved ordningen som bidrar til uheldig/uønsket tilpasning?	 	
9. I hvilken grad har du inntrykk av at tilskuddet dekker brukenes kostnader til 
avløsning?	 	
10.	 Hva har det å	 si for jordbrukerne at de på forhånd ikke vet hvor mye de vil få i 	
støtte/om støtten vil dekke kostnadene til avløsning? Fører dette til at mange 
ikke benytter avløser? 	 	
11.	 Hvordan ser dere på de endringene i ordningen som trådte i kraft 1.1.2015? 
Potensielt	 viktigst er kanskje at det ikke lenger er anledning til å utbetale 	
tilskuddet direkte til avløserlaget og utvidet mulighet for tilskudd ved barns 
sykdom. 	 	
12.	 Hva er den største fordelen/styrken ved utformingen av dagens ordning slik 
du/dere ser det?	 	
13.	 Hva er d	en største svakheten ved utformingen av ordningen slik du/dere ser 	
det?	 	
14.	 Har du forslag til endringer i utformingen og/eller administreringen av 
ordningen som vil gjøre den en enklere både for søker og søknadsbehandler 
uten at det går ut over hensikten med 	ordningen (f.eks. standardsatser uten 	
fradrag)?	 	
15.	 Hvordan vil du se på følgende omlegginger av ordningen: 	 	
 	Forvaltningen av en (forenklet) ordning overføres til NAV? Vil det forenkle 
ordningen om NAV overtar saksbehandlingsansvaret? Må kommunene likevel 
inn 	i behandlingen på et eller annet vis? Fordeler og ulemper med å la NAV 	
overta.	 	
 	Ordningen forenkles og administreres av fylkesmannen? (Må forutsette at en 
kan sende søknaden til det lokale landbrukskontoret som videresender den til 
rette fylkesmannsembete f	or behandling)

Evaluering av tilskuddsordningen for avløsning ved sykdom og fødsel mv.	 	
Vista Analyse AS	 	59	 	
 	Midlene overføres direkte til de lokale avløserlagene, som dermed kan tilby 
tjenester til reduserte priser?	 	
 	Ordningen gjøres om til bare å omfatte de 16 første dagene av en 
sykdomsperiode?	 	
 	 	
16.	 Andre forhold du/dere mener er viktig for evaluerin	gen å legge vekt på?

Parse pdf-doc by clicking the button below. Parsed pdf-documents will be searchable.

Metadata Found
Author
Simen
CreationDate
2015-09-09T17:01:26+02:00
ModDate
2015-09-09T17:01:26+02:00
Producer
Microsoft® Word 2010
Pages
62