Evaluering av Sametingets organisering av læremiddelutvikling

Rapport 2021/26

Eivind Bjørkås, Stine Mari Godeseth, Mari Brekke Holden, Håvald Hansen, Sverre Porsanger og Ingeborg Rasmussen

Evaluering av Sametingets organisering av læremiddelutvikling

Kategori	Rapporter
Underkategori(er)	Evaluering Velferd
År	2021
Rapportnummer	26
Forfatter(e)	Eivind Bjørkås Stine Mari Godeseth Mari Brekke Holden Håvald Hansen Sverre Porsanger Ingeborg Rasmussen
Last ned	file_download (1.2 MB)
Les i nettleser	find_in_page

Rapport 2021/26	 | For Sametinget	 	 	
 	
 	
 	
Evaluering og utredning av Sametingets organisering av 
læremiddelutvikling	 	
 
Eivind Bjørkås, Stine Mari	 Godeseth, Mari Brekke Holden, Håvald Hansen, Sverre 	
Porsanger og Ingeborg Rasmussen

Evaluering og utredning av Sametingets organisering av læremiddelutvikling	 	
 
Vista 	Analyse	 | 2021/26	 	2 	
 
Dokumentdetaljer	 	
Tittel	 	Evaluering og utredning av Sametingets organisering av læremiddelutvikling	 	
Rapportnummer 2	021	/26	 	2021/26	 	
Forfattere	 	Eivind Bjørkås, Stine Mari Godeseth, Mari Brekke Holden, Håvald Hansen, Sverre 
Porsanger og Ingeborg Rasmussen	 	
ISBN	 	978	-82	-8126	-529	-5 	
Prosjektleder	 	Ingeborg Rasmussen	 	
Kvalitetssikrer	 	John Magne Skjelvik	 	
Oppdragsgiver	 	Sametinget	 	
Dato for ferdigstilling	 	8. juni 2021	 	
Kilde forsidefoto	 	https://www.pexels.com/	 	
Tilgjengelighet	 	Offentlig	 	
Nøkkelord	 	Evalueringer, velferd 	 	
Om Vista 	Analyse	 	
Vista Analyse AS er et samfunnsfaglig analyseselskap med hovedvekt på økonomisk utredning, evaluering, rådgivning 
og forskning. Vi utfører oppdrag med høy faglig kvalitet, uavhengighet og integritet. Våre sentrale temaområder er 
klima, energi, samf	erdsel, næringsutvikling, byutvikling og velferd. 	Utdanningssektoren inngår som en viktig del un-	
der velferd, og vi kan vise til en rekke utredninger og evalueringer innenfor denne sektoren. 	Vista Analyse er vinner 	
av Evalueringsprisen 2018.	 Våre medarbeid	ere har meget høy akademisk kompetanse og bred erfaring innenfor kon-	
sulentvirksomhet. Ved behov benytter vi et velutviklet nettverk med selskaper og ressurspersoner nasjonalt og in-
ternasjonalt. Selskapet er i sin helhet eiet av medarbeiderne.	 	
Om Deanu 	giellagáddi	 	
Deanu giellagáddi 	- Tana samiske språksenter ble etablert i 2002 under det kommunale aksjeselskapet SEG 	– Samisk 	
nærings	- og utredningssenter. Navnet Deanu giellagáddi er et ordspill rundt begrepet deatnogáddi, som betyr elve-	
bredd/tanabredden o	g som er et kjent begrep i kommunen. Språksenteret er ett av 16 språksentre i Norge som 	
daglig jobber med utvikling av samisk språk i sine hjemkommuner. Språksenteret samarbeider også tett med nabo-
kommunen Utsjok i Finland, og har over flere år jobbet med 	å utvikle samisk språk i begge kommunene gjennom 	
språkarbeid rettet mot barn og unge i Tanadalen. Her har også et samarbeid mellom skolene Sirma og Utsjok resultert 
i flere Interreg	-prosjekter med fokus på språkutvikling for barn og unge. I Tana kommune ha	r språksenteret igangsatt 	
språkarenaer for de samiske barnehagene og har også ansatt en egen tospråklig pedagog som utvikler språkarenaer 
i skoler og barnehager. Språksenteret har også tidligere hatt flere prosjekter i samarbeid med de samiske barneha-
gene 	i Tana, blant annet Gollegiisá 	– samisk, pedagogisk materiell, som gikk ut på å utvikle materiell til bruk for 	
samiske barnehager.

Evaluering og utredning 	av Sametingets organisering av læremiddelutvikling	 	
 
Vista 	Analyse	 | 2021/26	 	3 	
 
Forord 	 	
Vista Analyse i samarbeid med 	Deanu giellagáddi	 har 	på oppdrag fra Sametinget 	gjennomført en evaluering der 	mål-	
oppnåe	lse 	ved Sametingets søkerbaserte tilskuddsordning og hvordan samiske læremidler produsert innenfor til-	
skuddsordningen blir markedsført og tilgjengeliggjort av tilskuddsmottakerne og 	Sametingets 	læremiddelsentral 	er 	
vurdert	. 	
Som en del av evalueringen er	 representanter for	 tilskuddsmottakere, forvaltning og berørte aktører intervjuet. 	En 	
stor takk til alle som har brukt av sin tid til å stille opp på intervjuer, svare på spørsmål og	/eller delta på 	workshop. 	
Dere har alle gitt verdifulle bidrag	 som har vært a	vgjørende for 	evalueringen. 	 	
Fra Sametinget har 	Sametingets grunnopplærings	seksjon	 vært 	vår 	kontakt	. Vi takker for et konstruktivt og lærerikt 	
samarbeid, 	en effektiv og ryddig overlevering av data og andre dokumenter 	som har vært nødvendige for å gjennom-	
føre evalueringen. 	Takk 	også til øvrige ressurspersoner hos Sametinget som har bistått oss med kunnskap	 og bidratt 	
med innspill underveis i prosessen. 	 	
Fra 	Vista Analyse har Mari Brekke Holden koordinert og ledet analysearbeidet og datainnhentingen, godt hjulpet av 	
Stine Mari Godeseth	 og 	Eivind Bjørkås	. Håvald Hansen	 og 	Sverre Porsanger	, Deanu giellagáddi	, har bidratt med sa-	
misk språkkompetanse 	og 	kulturforst	åelse, 	gjennomført 	intervjuer på samisk, transkribert, oversatt og deltatt i ana-	
lyse	n. Ingeborg Rasmussen har vært prosjektleder med John Magne Skjelvik som 	kvalitetssikrer. 	 	
8. juni 	2021	 	
Ingeborg Rasmussen	 	
Prosjektleder/	Partner	 	
Vista Analyse AS

Evaluering og utredning av Sametingets organisering av læremiddelutvikling	 	
 
Vista 	Analyse	 | 2021/26	 	4 	
 
Innhold	 	
Čoahkkáigeassu ja konklušuvnnat	 ................................	................................	................................	................................	 5 	
Sammendrag og konklusjoner	 ................................	................................	................................	................................	......	 9 	
1 	Innledning	 ................................	................................	................................	................................	...........................	 12	 	
1.1	 	Evalueringens formål og mandat	 	12	 	
1.2	 	Organisering av rapporten	 	13	 	
2 	Evalueringsdesign	 ................................	................................	................................	................................	...............	 14	 	
2.1	 	Resultatkjede og evalueringsspørsmål	 	14	 	
2.2	 	Evalueringsgrunnlag	 	15	 	
2.3	 	Hva er en god tilskuddsordning?	 	17	 	
3 	Om tilskuddsordningen	 ................................	................................	................................	................................	.......	 21	 	
3.1	 	Dagens tilskuddsordning (2020)	 	21	 	
3.2	 	Endringer i løpet av evalueringsperioden	 	23	 	
3.3	 	Tidligere evalueringer av tilskuddsordningen	 	25	 	
4 	Tilskuddsordningen i tall	 ................................	................................	................................	................................	.....	 30	 	
4.1	 	Oversikt over søknader, tildelinger og budsjett	 	30	 	
4.2	 	Antall søknader og innvilgede søknader	 	31	 	
4.3	 	Tildelinger per mottaker	 	32	 	
4.4	 	Mange pr	osjekter blir utsatt	 	32	 	
4.5	 	Avbrutte prosjekter	 	32	 	
5 	Forvaltning og erfaring	 ................................	................................	................................	................................	........	 35	 	
5.1	 	Utfordringer for samisk læremiddelproduksjon	 	35	 	
5.2	 	Forvaltningen av tilskuddsordningen	 	36	 	
5.3	 	Endret vedtaksmyndighet om utsettelser og politiske prioriteringer	 	36	 	
5.4	 	Effektiv gjennomføring av prosjekter	 	37	 	
5.5	 	Markedsføring og tilgjengeliggjøring av læremidlene	 	40	 	
5.6	 	En særskilt utfordring for 	administrasjon: Tilleggsbevilgninger over statsbudsjettet	 	41	 	
5.7	 	Oppsummering og diskusjon	 	42	 	
6 	Evaluering	 ................................	................................	................................	................................	...........................	 44	 	
6.1	 	Målet om å utvikle læremidle	r i alle fag er vanskelig å nå	 	44	 	
6.2	 	Hvor er forbedringspotensialet i en relativt godt utformet og forvaltet ordning?	 	48	 	
6.3	 	Brudd i resultatkjeden mellom produksjon av læremidler og tilgang for brukerne	 	52	 	
6.4	 	Våre anbefalinger	 	54	 	
Vedlegg	 ................................	................................	................................	................................	................................	.......	 56	 	
A 	Evalueringens mandat	 	57	 	
B 	Intervjuguider	 	60

Evaluering og utredning av Sametingets organisering av læremiddelutvikling	 	
 	
Vista Analyse	 | 2021/26	 	5 	
 
Čoahkkáigeassu	 ja 	konklu	šuvnnat	 	
Dán raporttas 	evaluere	t mii Sámedikki ohcanvuđot oahpponeavvuid doarjjaortnegiid boađusjuvssaid	, ja 	
mo buvttadeaddjit ja Sámedikki oahpponeavvoguovddáš márkanastet ja ovdanbuktet sáme 
oahpponeavvuid mat leat buvttaduvvon ju	olludanortnega bokte. Dárkkisteapmi čájeha ahte juolludeami 	
ulbmil ii leat olahuvvon 	evaluer	enáigodagas	, go lea guhkkin eret das ahte lea ráhkaduvvon sáme 	
oahpponeavvut buot fágaide mii lea vuođđooahpahusa oahppoplána ulbmil	. Áigodagas juolludanortnet 	
lea 	dattetge leamaš mearrideaddjin sáme oahpponeavvobuvttadeapmái	. 	
Girječálliid ja jorgaleddjiid váilevuohta	, erenoamážit oarjel	- ja julevsámegielain	, váikkuha sihke 	
buvttadankapasitehtii ja prošeavttaid ovdáneapmái	. 	Váilevaš resurssat addet maiddái stuorra 	
hearkivuođa mat čatnasit buohccivuođaide ja eará eret jávkamiidda	, 	nu ahte máŋga 	
oahpponeavvoprošeavtta sáhttet guhkit áigái čuozahuvvot go leat kri	ittalaččat ovttaskasresurssaid 	
hálddus.	 Juolludanortnet orru leamen 	relati	iva bures hábmejuvvon ja hálddašuvvon	, muhto politihkalaš 	
vuoruheamit mat mannet badjel daid čielga fágalaš beliid juolludemiin sáhttet váikkuhit 
oahpponeavvobuvttadeami kvalitehtii 	ja njuovžilvuhtii. Mii guoská márkanastimii ja olámuttu buktimii	, 	
orrot jearahallamat čájeheamen ahte oahpaheddjiin lea fuones ollislaš govva makkár oahpponeavvut 
leat gávdnomis	. Lágádusain leat heajos 	insenti	ivvat oahpponeavvuid márkanastimii mii manná ba	djel 	
juolludanortnega vuolimus gáibádusa	. Mii ávžžuhat eanet doaimmaid vai šaddá oahpponeavvuin 	
beaktilabbot buvttadeapmi ja márkanastin. Ii leat dattetge 	realist	talaš olahit áigumuša fitnet sáme 	
oahpponeavvuid buot fágaide almma mearkkašan veara lasseresu	rssaid haga	, sihke čálliidresurssaid ja 	
stuorát juolludanrámmaid dáfus.	 	
Juolludanortnet lea mearrideaddjin sáme oahpponeavvobuvttadeapmái	 	
Sámedikki oahpahusa ulbmil lea ahte sáme servodagas lea máhtolašvuohta, gelbbolašvuohta ja dáidu 
vai sihkkarastá ovdá	neami iežas gillii, kultuvrii ja servodateallimii	. Buorit oahpponeavvut leat eaktun vai 	
oahpahus galgá 	optim	ala	laččat doaibmat	. Ohppiin ii leat vuoigatvuohta oahpponeavvuide sámegillii 	
oahpahuslága mielde	, 	vuostálasvuođas oahpponeavvuide mat leat dárogilli	i ja ođđadárogillii	. 	
Sámedikkis lea ovddasvástádus ráhkadit oahpponeavvuid sámegillii vuođđooahpahussii 	(1.	–13. 	
cehkiide	), sihke dábálaš ja heivehuvvon oahpponeavvuid	. Sámediggi juolluda doarjjaruđaid ráhkadit ja 	
buvttadit sáme oahpponeavvuid dan golmma oa	hpahusgillii davvi	-, julev	- ja oarjelsámegillii dan dihtii go 	
ii gávdno márkanvuođđu gávppálaš almmuhemiide	. 	Sámediggi lea váldoáššin 	initier	en 	
oahpponeavvobuvttadeami ohcanvuđot juolludemiide.	 	
Ulbmil ahte ráhkadit oahpponeavvuid buot fágaide lea váttis ol	ahit	 	
Juolludanortnega ulbmil lea ahte “Sámediggi ráhkada oahpponeavvuid buot sámegielaide juohke fágii 
ja mat čuvvot vuođđooahpahusa oahppoplána”	. Evaluer	en čájeha ahte juolludanortnega ulbmil ii leat 	
olahuvvon 	evaluer	enáigodagas	 (2012	–2020). 	Dušše 	 39	 prose	antta fágain ledje 	2018	:s ollásit dahje 	
belohahkii oahpponeavvut mat gokčet gustojeaddji oahppoplána gáibádusaid	, ja julev	- ja oarjelsámegillii 	
ledje logut fas 	 19 ja 24	 prose	antta, eai rehkenasto oahpponeavvut mat leat gaskandagus	. Mielde 	
rehkenasto	n oahpponeavvut mat leat gaskandagus lassána davvisámegillii proseantalohku 72:i	, 40 	
prosent	ii julevsámegillii ja 	 50 prosent	ii oarjelsámegillii	. 	Oassi lea lassánan áiggi mielde 	
oahppoplánaáigodagas	 	(2006	–2020), 	muhto dálá juolludanrámmain eai geargan ráhk	adit

Evaluering og utredning av Sametingets organiserin	g av læremiddelutvikling	 	
 	
Vista Analyse	 | 2021/26	 	6 	
 
oahpponeavvuid eai beallái ge fágaide ovdal go ođđa oahppoplánaáigodat álggii	. Danne lea váilevaš 	
oktiiheiven gaskkal juolludanortnega ulbmila ja ekonomalaš rámma	. Lea dattetge veara mearkkašit ahte 	
juolludanortnet lea mearrideaddjin vai oahpponeavvui	d sáhttá ráhkadit	. Hástalus lea ahte máŋga 	
prošeavtta maŋŋonit	. Jagis 	2020 	lea 	politi	hkalaš dássi 	(Sámediggeráđđi	) meannudišgoahtán maŋideami 	
ohcamušain maid hálddahus lea ovdal dahkan	. Boađusin das lea leamaš ahte máŋga maŋŋonan 	
prošeavtta leat gárvejuvvo	n. 	
Váilevaš čálli	- ja jorgaleaddjiresursa lea váldohástalussan	 	
Dehálaš eaktun oahpponeavvobuvttadeamis lea ahte gávdnojit doarvái 	kvalifiser	ejuvvon girječállit ja 	
jorgaleaddjit	. Dakko lea váilevašvuohta	, erenoamážit oarjel	- ja julevsámegillii	, juoga mii v	áikkuha sihke 	
buvttadan	kapasite	htii ja prošeavtta ovdáneapmái	. Lágádusat	, skuvllat	, S	ámediggi ja eará sáme 	
institušuvnnat gilvalit daid seamma vátna čálli	- ja jorgaleaddjiresurssaid alde	. Prošeavttat leat sakka gitta 	
ovttaskasolbmuin	, 	geat dávjá 	ráhkadit oahpponeavvuid ollesvirggi lassin omd. oahpaheaddjit	. 	
Buohccivuohta ja eará eretjávkan sáhttá dan dihtii buktit stuorra 	konsekve	anssaid 	
oahpponeavvoprošeavttaide	. Girječálliid fitnemis ja váilevaš buvttadankapasitehta dagaha, maid máŋga 	
inform	ántt	a muitalit	, ahte oahpponeavvuid ádjánit beare/menddo guhká ráhkadit	. Dan lassin lea 	
namahuvvon ahte doahpagiid ráhkadeapmi dahká ahte prošeavttat ádjánit	. Jearahallamiin árvaluvvojit 	
máŋga luovusoastima oahpaheaddji virggiin hui dehálaš prošeavttaid diehtt	evašvuhtii ja buvttadan	-	
luohtehahttivuhtii	. 	Informánttaid bealis geat leat juolludanvuostáiváldit bođii ovdan ahte 	
juolludanáigemearri giđđat lea menddo maŋŋit ja dieđusge hehttehussan oahpaheddjiid friijaoastimii 
mii guoská skuvlajahkái masa juolludeapmi 	juolluduvvo	. 	
Juolludanortnega hábmen ja hálddašeapmi lea buorre	, muhto das leat buoridan 	
vejolašvuođat	 	
Obbalaččat orrot juolludanortnega njuolggadusat bures hábmejuvvon ja hálddašuvvon	. Juolludemiid 	
oktavuođas sáhttá Sámediggeráđđi deattuhit eará beroštumi	id go dušše daid fágalaš árvvoštallamiid 	
juolludanmearrádusaid prošeaktaohcamušaid kvalitehta dáfus	, earret eará mat čatnašuvvet dássidis 	
juolludemiide gielaid gaskkas ja lágádusaid bargosadjeberoštumiide	. Jus dat dagaha ahte ahte ii juollut 	
doarjagiid pro	šeavttaide main lea alimus fágalaš dássi ja buoremus čađahahtti vejolašvuohta	, de sáhttá 	
dakkár vuogi mielde gillát oahpponeavvuidbuvttadeami	 	kvalite	hta	, 	bevttolašvuohta ja 	
nuppástuhttindáidu	. Gilvu doarjagiid alde sáhtii váikkuhit disipliinnalaččat lágádu	saide dahje girječálliide 	
geat ohce doarjagiid	. Mii ávžžuhat ahte 	politi	hkalaš ulbmilat doalahit bargosajiid lágádusain gieđahallojit 	
juolludanortnega olggobealde	, ja ahte juolludanortnet ii geavahuvvo gaskaoapmin vai olaha daid	. 	
Mii árvalat máŋga doaimma 	eanet effektiiva buvttadeapmái	 	
1. Árvvoštallat oktavuođa gaskkal ambišuvdnadási mihttomearrehábmemis ja juolludanrámmas	. 	
2. Dárkkistit referánsajoavkkuid ja 	korrektu	vrralohkamiid juolludanmávssuid	. 	
3. Lágidit vai sáhttá lasihit girječálliid ja jorgaleddjiid fri	ijaoastimiid	. 	
4. Árat ohcanáigemearri ja juolludeapmi	. 	
5. Doaibmilabbo doabaráhkadeapmi	. 	
6. Geavahit jorgalemiid ja ođadit oahpponeavvuid dakko gokko lea heivvolaš	. 	
7. Buoret ovttastahttin olámuttus oahpahus	- ja oahpponeavvobuvttadeami resurssain	.

Evaluering og utredning av Sametingets organisering av læremiddelutvikling	 	
 	
Vista Analyse	 | 2021/26	 	7 	
 
8. Politi	hkalaš 	mihttomearit bargosajiidbisuheamis galggašedje dollojuvvot juolludanortnega 	
olggobealde	. 	
9. Buoret ávkkástallan iešbuvttaduvvon oahpponeavvuin	. 	
Oahpponeavvuid márkanastin ja olámuddobuktin sáhtašii buoriduvvot	 	
Juolludemiidvuostáiváldiin lea geatnegasvuohta oa	hpponeavvuid márkanastit ja 	distribu	eret	. Otná 	
juolludanortnega hápmi bidjá áibbas uhcán gáibádusaid márkanastimii go juolluda doarjagiid	, ja eaktuda 	
ahte juolludanvuostáiváldit	/lágádusat ieža váldet ovddasvástádusa oahpponeavvuid márkanastimii	. 	
Dábálamos	 vuohki juolludanvuostáiváldiin duhtadit juolludanortnega gáibádusaid oahpponeavvuid 	
márkanastimis lea ahte almmuhit oahpponeavvuid iežaset neahttasiidduin	. Juolludanvuostáiváldiid 	
jearahallamiin boahtá ovdán ahte máŋga lágádusa barget márkanastindoaimmaid	 vel lassin	, nugo 	
neahttagávpi	, njuolgga 	informa	šuvdna skuvllaide	, distribu	šuvdna girjegávppiide	, informa	šuvdna 	sosi	ála 	
me	diain	, čájáhusat giellaguovddážiin	, lágideamit maid Sámediggi lágida ja sullasaččat	. Moadde lágádusa 	
leat maid leamaš mielde oahpponea	vvogierdomátkkis	. 	
Sámedikkis lea ovddasvástádus oahpponeavvuid márkanastimii ja olámuddobuktimii	. S	ámediggi addá 	
juolludemiid oahpponeavvoportálii 	Ovttas|Aktan|Aktesne, 	doppe leat olámuttos oahpponeavvut ja 	
doppe lea maid iešráhkaduvvon oahpponeavvuid juo	hkinarena ja oahpponeavvuidbuvttadanreaiddut	. 	
Oahpponeavvoportála ovttasbargá Sámedikki oahpponeavvoguovddážiin resurssaid olggos luoikama 
oktavuođas	. 	
Oahpaheddjiin lea fuones oppalašgovva oahpponeavvuin mat juo gávdnojit	 	
Vai juolludanortnet 	doaimmašii nu mo lea jurddašuvvon de lea eaktun ahte oahpponeavvut bohtet 	
geavaheddjiid olámuddui	, nu daddjon oahpaheaddjiide ja ohppiide	. Jearahallamat čujuhit dan guvlui 	
ahte oahpponeavvuid ráhkadeami/buvttadeami ja distribušuvnna čanastat lea heitot	. Oa	hpaheaddjit 	
vásihit ahte sis lea fuones oppalašgovva oahpponeavvuin mat juo gávdnojit ja sávašedje ahte gávdnošii 
buoret bajilgova go dan maid 	Ovttas|Aktan|Aktesne 	addá	. Ovttas|Aktan|Aktesne 	geavaha ollu 	
resurssaid gávdnat makkár oahppoplánaulbmiliid ieš 	guđet oahpponeavvut gokčet	, vai sii sáhttet čilget 	
daid iežaset neahttasiidduin	. 	
Lágádusain leat heajos 	insenti	ivvat oahpponeavvuid márkanastimis	 	
Jearahallamiin boahtá ovdán ahte lágádusat uhcán beroštit oahpponeavvuid márkanastimis	. Go 	
márkanvuođđu lea nu	 unni	, de ii leat fitnodatekonomalaččat gánnáhahtti vuoruhit márkanastima	, go 	
vuovdinsisaboađut eai vurdojuvvo mannat badjel márkanastingoluid	. Lágádusain lea nuppe dáfus heajos 	
insenti	ivvat márkanastit oahpponeavvuid badjel dan 	mini	mála meari maid Sámedig	gi dohkkeha	. Máŋga 	
juolludanvuostáiváldi namuhedje ahte livččii dárbu lassedoarjagiidda jus galggašii eanet márkanastit 
lágádusaid bealis	. 	
Mii ávžžuhat lassedoaimmaid vai buoridivččii márkanastima ja olámuddobuktima	 	
1. Olámuddobuktin gáibádus galggašii váldoj	uvvot mielde mihttomearrehábmemii ja boađusjuvssa 	
kriteriaide.

Evaluering og utredning av Sametingets organisering av læremiddelutvikling	 	
 	
Vista Analyse	 | 2021/26	 	8 	
 
2. Váldojuvvo atnui dakkár gáibádus juolludanvuostáiváldiide ahte čilgejit makkár 
oahppoplánamihtuid oahpponeavvut gokčet. Oahpponeavvus galgá boahtit ovdan makkár 
oahppoplánamihtu dat gokčá ja 	guđemuš oahppoplána	. 	
3. Čilget geas lea márkanastin ja olámuddobuktin ovddasvástádus	. Dan sáhttá dahkat juogo	: 	
a. Lassegáibádusat juolludanvuostáiváldiide	, juolludanortnega siskkabealde	, dahje ahte	 	
b. Sámediggi váldá márkanastin ja olámuddobuktin váldoovddasvástád	usa	, ja nanne	 	
Ovttas|Aktan|Aktesne 	ja/dahje Sámedikki oahpponeavvoguovddáža dan oktavuođas	. 	
4. Buoredit Ovttas|Aktan|Aktesne	-neahttasiidduid vai eambbo oahpaheaddjit geavahišgohtet dan ja 	
da	sa lassin buor	idit oahpahe	ddjiide	 info/oahpaheami vai 	sii 	álget dan geavahit	.

Evaluering og utredning av Sametingets organisering av læremiddelutvikling	 	
 	
Vista Analyse	 | 2021/26	 	9 	
 
Sammendrag og konklusjoner 	 	
I denne rapporten evaluerer vi måloppnåelse	n av Sametingets søkerbaserte tilskuddsordning for 	
læremiddelutvikling	, og hvordan samiske læremidler produsert innenfor tilskuddsordningen 	blir 	
markedsført og tilgjengeliggjort av tilskuddsmottakerne og 	Sametingets 	læremiddelsentral.	 	
Gjennomgangen viser at	 målet for tilskuddsordningen ikke er nådd i evalueringsperioden, da 	man er 	
langt unna å ha utviklet	 samiske læremidler i alle fag i tråd m	ed læreplanene i grunnopplæringen. 	Til-	
skuddsordningen har imidlertid 	vært avgjørende for samisk læremiddelproduksjon i perioden. 	 	
Mangel på 	forfattere og oversettere,	 særlig innen sør	- og lulesamisk, påvirker både 	produksjonskapasi-	
teten og fremdriften i prosjektene.	 De begrensede ressursene gir også stor sårbarhet 	knyttet til	 sykdom 	
og annet fravær, slik at mange læremiddelprosjekter kan bli langvarig utsatt fordi man er kritisk avhengig 
av enkeltressurser	. Tilskudd	sordningen fremstår relativt godt utformet og forvaltet, men 	politiske priori-	
teringer av hensyn utover de rent faglige i tildelingene	 kan 	gå på bekostning av kvalitet og effektivitet i 	
læremiddelproduksjon	en	. Når det gjelder	 markedsføring	 og tilgjengeliggj	øring	, indikerer intervjuene at 	
lærerne opplever å ha dårlig oversikt over tilgjengelige læremidler	. Forlagene har 	svake insentiver til 	
markedsføring av læremidler	 utover 	minstekravet	 i tilskuddsordningen	. Vi anbefaler flere tiltak for 	mer 	
effektiv produksjon og bedre markedsføring av læremidler.	 Det er imidlertid ikke realistisk å nå målet om 	
samiske læremidler i alle fag	 uten betydelig	 ekstra ressurser, både	 i form av forfatterressurser og	 større 	
tilskudd	sramme	. 	
Tilskuddsordningen er avgjørende for samisk læremiddelproduksjon	 	
Sametingets mål for opplæring er at det samiske samfunnet har kunnskap, kompetanse og ferdigheter 
for å sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv. Gode 	læremidler er en viktig	 forutsetning	 	
for at opplæringen skal fungere optimalt.	 Elever har ikke rett til læremidler på samisk etter opplærings-	
loven, i motsetning til læremidler på bokmål og nynorsk.	 Sametinget har ansvar for utviklingen av 	lære-	
midler på samiske språk for grunnopplæringen (1.	-13. årstrinn), både ordinære og særskilt tilrettelagte 	
læremid	ler. 	Sametinget bevilger 	tilskudds	midler til utvikling og produksjon av samiske læremidler på de 	
tre undervisningsspråkene nord	-, lule	- og sø	rsamisk da det ikke finnes markedsgrunnlag for kommersi-	
elle utgivelser. Sametinget har i hovedsak initiert læremiddelutvikling gjennom søkerbasert tilskudd	. 	
Målet om å utvikle læremidler i alle fag er vanskelig å nå	 	
Målet med tilskuddsordningen er at «Same	tinget utvikler læremidler på samiske språk i alle fag og som 	
er i tråd med læreplanverket for grunnopplæringen». 	Evalueringen	 viser at målet for tilskuddsordningen 	
ikke er nådd i evalueringsperioden	 (2012	-2020)	. Kun 	39	 prosent	 av fagene	 hadde i 2018 helt 	eller delvis 	
dekkende læremiddel 	på 	nordsamisk 	etter gjeldende læreplan	, og 	for lule	- og sørsamisk var andelen 	
hhv. 1	9 og 	24	 prosent	, ikke inkludert 	læremidler under utvikling	. Medregnet 	læremidler under utvikling 	
øker andelen	e til hhv.	 72 	prosent	 på 	nordsamisk, 	40 	prosent	 på 	lule	samisk	 og	 50 	prosent 	på 	sørsamisk.	 	
Andelen 	har økt	 over tid	 i løpet av læreplanperiode	n (2006	-2020)	, men	 med 	eksisterende	 tilskudds-	
ramme 	rakk man	 ikke 	å utvikle læremidler i halvparten av fagene engang	 før	 ny læreplanperiode be-	
gynt	e. 	Det er følgelig manglende samsvar mellom målet for tilskuddsordningen og 	den økonomiske ram-	
men	. Det er likevel verdt å understreke at tilskuddsordningen har 	vært avgjørende	 for at læremidler har 	
blitt utviklet.	 Det er en utford	ring at m	ange prosjekter 	blir	 forsinket	. Fra 2020	 har politisk nivå

Evaluering og utredning av Sametingets organisering av læremiddelutvikling	 	
 	
Vista Analyse	 | 2021/26	 	10	 	
 
(Sametingsrådet)	 tatt over behandlingen av søknader om utsettelser fra administrasjonen. Som en følge 	
av dette har	 flere 	forsinkede prosjekter blitt avsluttet	. 	
Få forfatter	- og oversetter	ressurser	 er hovedutfordringen	 	
En viktig forutsetning for læremiddelproduksjon er tilstrekkelig tilgang på kvalifiserte forfattere og over	-	
settere. 	Dette er det mangel på	, særlig innen sør	- og lulesamisk	, noe som	 påvirker både produksjonska-	
pasiteten og fre	mdriften i prosjektene. Forlagene, lærerne, Sametinget og andre samiske institusjoner 	
konkurrerer om de samme knappe 	forfatter	- og oversetter	ressursene	. Prosjektene er svært avhengige 	
av enkeltpersoner, som ofte utvikler læremidler ved siden av fulltidssti	lling som lærer. Sykdom og annet 	
fravær kan dermed få store konsekvenser	 for læremiddelprosjektene	. Forfattertilgangen og den begren-	
sede produksjonskapasiteten 	medfører, ifølge flere av informantene,	 at det utvikles læremidler i et alt-	
for sent tempo	. I tillegg ble	 det nevnt at terminol	ogiutvikling 	fører til	 at prosjektene tar tid. 	I intervjuene 	
vurdere	s flere	 frikjøp	 fra 	lærerstillingene	 som viktig for forutsigbarheten og leveringssikkerheten	 i pro-	
sjektene	. Fra informanthold blant tilskuddsmottakerne 	kom det 	frem	 at 	tidspunktet	 for	 tildeling 	av til-	
skudd	 er for sent 	på våren og følgelig	 til hinder for å søke om frikjøp 	av lærere fra det skoleåret søknads-	
midlene tildeles.	 	
Utformingen og forvaltningen av til	skuddsordningen er 	god, men	 har	 rom for forbedri	nger	 	
Samlet sett fremstår tilskuddsregelverket som godt utformet	 og forvaltet. 	Ved tildelingen av tilskudd 	
kan	 Sametingsrådet vektlegge andre hensyn enn 	rent faglig	e vurdering	er av kvaliteten på prosjektsøk-	
nadene	 i sine tildelingsbeslutninge	r, blant 	annet	 knyttet til jevn fordeling mellom språkene og arbeids-	
plasshensyn i forlagene. Dersom dette fører til at man ikke tildeler midler til prosjektene som holder 
høyest faglig nivå og med beste evne til gjennomføring, kan en slik praksis gå på bekostning a	v kvalitet	, 	
effektivitet	 og omstillingsdyktighet	 i læremiddelproduksjon	en	. Konkurranse om tilskuddsmidlene 	kunne 	
virke disiplinerende for 	forlagene og forfattere som søker om tilskudd. 	Vi anbefaler at p	olitiske mål om 	
opprettholdelse av arbeidsplasser i fo	rlagene håndteres utenfor tilskuddsordningen	, og at tilskuddsord-	
ningen ikke brukes som et middel for å nå disse	. 	
Vi anbefaler flere t	iltak for mer effektiv produksjon	 	
1. Vurdere sammenhengen mellom ambisjonsnivå i målformuleringen og tilskuddsrammen	. 	
2. Gjennomg	å tilskuddssatsene for referansegrupper og korrekturlesning	. 	
3. Tilrettelegge for økt frikjøp av forfattere og oversettere	. 	
4. Tidligere søknadsfrist og tildeling	. 	
5. Mer effektiv terminologiutvikling	. 	
6. Bruke oversettelse og oppdatering av læremidler der det er hens	iktsmessig	. 	
7. Bedre koordinering av tilgjengelige ressurser 	innen opplæring og læremiddelproduksjon	. 	
8. Politiske mål om opprettholdelse av arbeidsplasser 	bør	 holdes utenfor tilskuddsordningen	. 	
9. Bedre utnyttelse av egenproduserte læremidler	.

Evalueri	ng og utredning av Sametingets organisering av læremiddelutvikling	 	
 	
Vista Analyse	 | 2021/26	 	11	 	
 
Markedsføringen og 	tilgjengelig	gjøringen	 av læremidlene 	kan 	forbedres	 	
Tilskuddsmottakerne har ansvar for markedsføring og distribusjon av læremidler	. Dagens utforming av 	
tilskuddsordningen stiller svært få krav til markedsføring 	ved	 tildeling av tilskudd	, og forutsetter at t	il-	
skuddsmottaker/forlagene selv tar ansvar for markedsføring av læremidlene	. Den vanligste måten til-	
skuddsmottakerne tilfredsstiller tilskuddsordningens krav om markedsføring av læremidlene er å om-
tale læremidlene på egne hjemmesider.	 I intervjue	r med tils	kuddsmottakerne kom det frem at flere 	
forlag gjør 	markedsføringstiltak utover dette	, som nettbutikker, direkte informasjon til skolene, distri-	
busjon til bokhandlere, informasjon i sosiale medier, utstillinger på språksentre	, arrangementer i regi av 	
Sametin	get	 og lignende. Et par forlag hadde også vært med på en læremiddelturné	. 	
Sametinget	 har også et ansvar for markedsføringen og tilgjengeliggjøringen av læremidlene	. Sametinget 	
gir	 tilskudd til læremiddelportalen Ovttas	|Aktan|Aktesne	, som gir oversikt	 over	 tilgjengelige læremidler	 	
og er 	en delingsarena for egenproduserte læremidler og et produksjonsverktøy for læremidler	. Lære-	
middelportalen	 samarbeider med 	Sametingets læremiddelsentral	 om utlån av ressurser.	 	
Det er d	årlig oversikt over 	tilgjengelige læremidler blant lærere	 	
En forutsetning for at tilskuddsordningen skal virke etter hensikten 	er at læremidlene blir tilgjengelige 	
for brukerne, 	altså lærerne og elevene. 	Intervjuene peker på at koblingen mellom 	utvikling/produksjon 	
og distribusjon av læremidler er svak	. Lærerne opplever å ha dårlig oversikt over tilgjengelige læremidler	 	
og 	skulle ønske at det fantes en bedre samlet oversikt enn det Ovttas|Aktan|Aktesne gir.	 	
Ovttas|Aktan|Aktesne bruker mye ressur	ser på å finne ut av hvilke læreplanmål de ulike læremidlene 	
dekker, slik at de kan beskrive dette på nettsiden.	 	
Forlagene har svake insentiver til markedsføring av læremidler	 	
Fra intervjuene fremgår det at forlagene er lite opptatt av markedsføring av lær	emidlene. Siden mar-	
kedsgrunnlaget er så lite	, er det ikke bedriftsøkonomisk lønnsomt for forlagene å satse på markedsføring, 	
da salgsinntektene ikke forventes å overstige markedsføringskostnadene. Forlagene har med andre ord 
svake insentiver til å markedsf	øre læremidlene utover det minimum som Sametinget godkjenner.	 Flere 	
av 	tilskuddsmottakerne uttrykte at de	t er behov for ytterligere støtte dersom 	det skal markedsføres mer 	
fra forlagenes side	. 	
Vi anbefaler flere tiltak for bedre markedsføring og tilgjengel	iggjøring	 	
1. Krav om tilgjengeliggjøring bør tas inn i målformuleringen og kriteriene for måloppnåelse. 	 	
2. Krav til tilskuddsmottaker om å tydeliggjøre hvilke læreplanmål som læremidlene dekker bør inn-
føres. Det bør fremgå inne i læremiddelet hvilke læreplanmål	 det dekker og etter hvilken læreplan.	 	
3. Tydeliggjøre hvem som har ansvaret for markedsføring og tilgjengeliggjøring. Det kan enten gjøres 
ved: 	 	
a. Økte krav til tilskuddsmottakerne, innenfor tilskuddsordningen, eller ved at	 	
b. Sametinget tar hovedansvaret for mar	kedsføring og tilgjengeliggjøring, og styrker 	
Ovttas|Aktan|Aktesne	 og/eller Sametingets læremiddelsentral i forbindelse med dette. 	 	
4. Forbedre Ovttas	|Aktan|Aktesne	-nettsiden slik at flere lærere vil ta den i bruk	, i tillegg til å gi bedre 	
info/kursing for at lærere skal ta den i bruk.

Evaluering og utredning av Sametingets organisering av læremiddelutvikling	 	
 	
Vista Analyse	 | 2021/26	 	12	 	
 	
1	 	Innledning	 	
Sametingets mål for opplæring er at det samiske samfunnet har kunnskap, kompetanse og ferdigheter 
for å sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv. 	Gode l	æremidler er en viktig faktor for at	 	
opplæring	en	 skal fungere optimalt.	 I henhold til opplæringsloven har samiske elever rett til opplæring 	i 	
samisk uansett hvor de bor i landet. 	Elever i grunnskolealder i samisk	e distrikt (det vil si samisk forvalt-	
ningsom	råde) har rett til opplæring etter de samiske parallelle likeverdige læreplanene, dvs	. et samisk 	
opplæringstilbud.	 Utenfor samiske distrikt har elever i grunnskolealder rett på opplæring 	på	 samisk når 	
minst ti elever ønsker det, så lenge det er minst seks 	elever igjen i gruppa. Elever har ikke rett til lære-	
midler på samisk etter opplæringsloven, i motsetning til læremidler på bokmål og nynorsk. 	 	
Sametinget har ansvar for utviklingen av læremidler på samiske språk for grunnopplæringen (1.	–13. 	
årstrinn), både	 ordinære og særskilt tilrettelagte læremidler.	 Sametinget har som politisk organ ansvar 	
for å definere målsettinger, strategier og tiltak for samisk læremiddelutvikling gjennom planverk og år-
lige budsjetter. Sametinget har også forvaltningsansvar som tild	elingsinstans for virkemidler, oppfølging 	
og kontroll av virkemiddelbruken i henhold til lovverk, regler og retningslinjer	. Lærermiddelprodusen-	
tene/tilskuddsmottakere og Sametingets 	læremiddelsentral 	har ansvar for formidling, markedsføring og 	
distribusjon	 av læremidler.	 	
Sametinget bevilger midler til utvikling og produksjon av samiske læremidler på 	de tre 	undervisnings-	
språkene	 nord	-, lule	- og sørsamisk da det ikke finnes markedsgrunnlag for kommersielle utgivelser. Sa-	
metinget har i hovedsak initiert lærem	iddelutvikling gjennom søkerbasert tilskudd	. Tilskuddsmottakere 	
er forlag, foretak, foreninger og statlige og regionale miljøer som utvikler læremidler. Tilskuddet til læ-
remidlene dekkes gjennom den årlige bevilgningen til Sametinget over statsbudsjettet. I Sametingets 
budsjett for 2021 er det bevil	get 27,7 mill. kroner til ordningen. 	 	
Til tross for jevn utvikling av samiske læremidler, har Sametinget i læreplanperioden Kunnskapsløftet 06 
Samisk 	(2006	–2020) 	ikke oppnådd fastsatte mål for tilskuddsordningen. 	Sametinget ønsket med dette 	
utgangspunkt	et en ekstern 	evaluering som vurderer måloppnåelse av Sametingets søkerbaserte til-	
skuddsordning for læremiddelutvikling og hvordan samiske læremidler produsert innenfor tilskuddsord-
ningen blir markedsført og tilgjengeliggjort av tilskuddsmottakerne og 	Sametin	gets	 læremiddelsentra-	
len. 	 	
1.1	 	Evalueringens	 formål	 og mandat	 	
Formålet med evalueringen er i henhold til mandatet å evaluere 1) måloppnåelse av Sametingets søker-
baserte tilskuddsordning for læremiddelutvikling og 2) hvordan samiske læremidler produsert innenfo	r 	
tilskuddsordningen blir markedsført og tilgjengeliggjort av tilskuddsmottakerne og læremiddelsentralen. 
Med bakgrunn i evalueringen skal det identifiseres elementer som har et forbedringspotensial	, og det 	
skal foreslås tiltak som sikrer effektivitet og f	remdrift i utviklingsarbeidet og bedrer formidling av de 	
samiske læremidlene. Sametingets mål med evalueringen er å få et kunnskapsgrunnlag for å kunne for-
bedre organisering, utforming og forvaltning av Sametinget søkerbaserte tilskuddsordning	, og informa-	
sjon om og tilgang på samiske læremidler. Evalueringen omfatter perioden 2012	–2020. Se Vedlegg 	A 	
for en fullstendig beskrivelse av evalueringens mandat.

Evaluering og utredning av Sametingets organisering av læremiddelutvikling	 	
 	
Vista Analyse	 | 2021/26	 	13	 	
 	
1.2	 	Organisering a	v rapporten	 	
Evalueringsdesignet er beskrevet i kapittel 	2. Her 	presenterer vi 	resultatkjeden og evalueringsspørs	må-	
lene, og diskuterer kriterier for 	en 	god tilskuddsordning. 	Tilskuddsordningen til samiske læremidler	, end-	
ringer i 	evalueringsperioden	 (2012	–20	20	) og tidligere evaluerin	ger av 	ordningen	 presenteres i 	kapittel 	
3. Statistikk	 over 	søknader	 og tildelinger presenteres i kapittel 	4. Resultatene fra intervjuene som er 	
gjennomført i forbindelse med evalueringen er gjengitt i kapittel 	5. Evalueringen og 	tilhørende 	anbefa-	
linger til tiltak 	presentere	s i kapittel 	6.

Evaluering og utredning av Sametin	gets organisering av læremiddelutvikling	 	
 	
Vista Analyse	 | 2021/26	 	14	 	
 	
2	 	Evalueringsdesign	 	
Evalueringsdesignet viser hvordan evalueringen 	er lagt	 opp, hvilke metoder 	som 	er brukt	, samt hvilke 	
undersøkelser 	som 	er gjennomført	 og hvilket 	empirisk så vel som teoretisk grunnlag evalueringen byg-	
ge	r på. 	Ved å etablere	 et evalueringsdesign sikrer man at evalueringen blir velorganisert	 og godt gjen-	
nomført, samtidig 	som et godt design bidr	ar til at resultatene blir transparente og etterprøvbare	. 	
Vi starter kapitlet med en kort gjennomgang av 	evalueringsspørsmålene 	avledet av evalueringens man-	
dat og tilskuddsordningens resultatkjede. Deretter presenterer vi evalueringsgrunnlaget, 	dvs. hvilke un-	
dersøkelser som er gjennomført og 	øvrig empiri som ligger til grunn for evalueringen	. Deretter går vi 	
gjennom 	krav	en	e til 	utf	ormingen av 	en god tilskuddsordning og hva som kjennetegner en god forvalt-	
ning av 	den	. Disse kravene danner det analytiske rammeverket for analysene 	som 	leder fr	em til 	svarene 	
på evalueringsspørsmålene og anbefalingene som gis i kapittel 	6. 	
2.1	 	Resultatkjede	 og evalueringsspørsmål	 	
Målet med tilskuddsordningen er å utvikle læremidler på samisk språk i alle fag	, og	 som er i tråd med 	
læreplanverket i grunnopplæringen. 	I henh	old til evalueringens mandat skal tilskuddsordningens mål-	
oppnåelse, og hvordan læremidler som blir produsert med tilskudd blir markedsført og tilgjengeliggjort 
av tilskuddsmottaker og læremiddelsentralen, evalueres. Dette peker på en 	resultatevaluering	, de	r vil 	
evaluerer om tilskuddet fører til at det blir produsert flere læremidler og om disse markedsføres/gjøres 
kjent. 	 	
I evalueringen har vi tatt utgangspunkt i DFØs veileder for evaluering av statlige tilskuddsordninger, og 
tilpasset dette rammeverket til	 problemstillingene i mandatet 	(DFØ, 2007)	. Vi har vektlagt evaluerings-	
kriteriene 	måloppnåelse	 og 	kostnadseffektivitet	. 	
• 	Måloppnåelse dreier seg om 	i hvilken grad fastsatte mål realiseres	. Har forlagene utviklet og pro-	
dusert de læremidlene de har fått tilskudd til? Blir læremidlene tilgjengeliggjort for lærere og ele-
ver av tilskuddsmottakerne og læremiddelsentralen? 	 	
• 	Tilskuddsordningens måloppnåelse henger sammen med	 hvordan den er utforme	t og forvaltet.	 Er 	
ordningen utformet slik at den 	stimulerer til måloppnåelse	, og forvaltes den slik at den sikrer 	kost-	
nadseffektivitet i alle ledd	? 	
For å kunne vurdere måloppnåelse for en tilskuddsordning, må det først sannsynliggjøres at observerte 
resu	ltater kan tilskrives tilskuddet. Måloppnåelse for tilskuddsevalueringer handler som regel om 	i hvil-	
ken grad	 fastsatte mål realiseres. I den forbindelse er det også relevant å vurdere hvorfor ønskede re-	
sultater uteblir, eventuelt forklare hvorfor måloppnåe	lsen blir svakere enn forventet. I en evaluering der 	
formålet er forbedring av en tilskuddsordning, er det naturlig å fokusere på betingelser for at tilskuddet 
skal kunne realisere målene som er satt. Hvordan tilskuddsforvalter utfører sin oppgave, og hvor	dan 	
tilskuddsordningen er utformet, har også betydning for hvilke resultater som kan realiseres. 	 	
For å forstå hvordan tilskuddsordningen er ment å virke har vi satt opp en resultatkjede som 	er 	presen-	
tert i	 Figur 	2.1 Resultatkjede	 for tilskuddsordningen	Figur 	2.1. Resultatkjeden viser hvordan tilskuddet 	
skal lede til ulike typer virknin	ger, og viser 	ønskede resultater, bruker	- og samfunnseffekter som følge 	
av tilskuddsordningen.

Evaluering og utredning av Sametingets organisering av læremiddelutvikling	 	
 	
Vista Analyse	 | 2021/26	 	15	 	
 
Figur 	2.1 Resultatkjede	 for tilskuddsordningen	 	
 	
Kilde: Vista Analyse	 	
Sametinget gir tilskudd til 	utvikling av ordinære og særskilt tilrettelagte læremidler til grunnopplæ-	
ringen.	 Antakelsen i resultatkjeden er at tilskuddet fører til at læremiddelprodusentene utvikler, produ-	
serer og tilgjengeliggjør læremidler (aktiviteter). 	Dette skal resultere i lære	midler på samiske språk i alle 	
fag i tråd med læreplaner. 	I sin tur fører dette til at elever i grunnopplæringen lærer samisk språk, kultur 	
og tradisjonell kunnskap. Endelig skal dette bidra til at det samiske samfunnet har kunnskap, 	kompe-	
tanse og ferdighe	t for å sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv	, som er Sametingets mål 	
for opplæring 	(Sametinget, 2019a)	. Forventet effekt bygger på en antakelse om at det er en årsakssam-	
menheng mellom leddene i resultatkj	eden. I tillegg kan eksterne forhold påvirke resultatkjeden. Eksem-	
pel på eksterne faktorer kan være tilgangen på aktuelle forfattere og oversettere og markedssituasjonen 
for forlagene. 	I tråd med mandatet er denne evalueringen rettet mot 	måloppnåelsen av t	ilskuddsord-	
ningen, fremfor bruker	- og samfunnseffekter av ordningen. 	 	
Ut fra målene for evalueringen, evalueringskriteriene og resultatkjeden har vi formulert følgende eva-
lueringsspørsmål: 	 	
1. Utvikling og produksjon og utvikling av læremidler	 	
a. Måloppnåelse: 	I hvilken grad oppnås målet om å utvikle læremidler på samiske språk i alle fag 	
og som er i tråd med læreplanverket for grunnopplæringen? 	 	
b. Aktiviteter: 	Kan produksjonen	 økes gjennom forbedringer i tilskuddsordningen?	 	
 
2. Markedsføring og tilgjengeliggjøring	 	
a. I hvilken grad er læremidlene tilgjengelig	e for lærere og elever? 	 	
b. Kan og bør tilskuddsordningen endres for å bedre tilgjengeligheten	, eller bør det håndteres 	
utenfor tilskuddsordningen?	 	
2.2	 	Evalueringsgrunnlag 	 	
Det empiriske materialet som ligger til 	grunn for gjennomgangen består av dokumentstudier og kvalita-	
tive intervjuer med Sametinget som tilskuddsforvalter og vedtaksmyndighet, tilskuddsmottakere, bru-
kere av læremidler og formidle	rne av læremidlene.

Evaluering og utredning av Sametingets organisering av læremiddelutvikling	 	
 	
Vista Analyse	 | 2021/26	 	16	 	
 
Dokumentstudier	 	
Vi har gjort to typer dokumentstudier. 	 	
• 	Vi har gjennomført deskstudier av tilskuddsdokumenter i perioden 2012	–202	0 som 	vi har fått 	
oversendt fra Sametinget eller som er offentlig tilgjengelig. 	Dette har gitt et grunnlag for å vurdere 	
ordningens utforming o	g forvaltning	, og bedre forstå 	hvordan tilskuddet kan utløse relevante re-	
sultater hos mottakerne. 	Dette omfatter:	 	
– 	Styringsdokumenter	 	
– 	Sametingets årlige regelverk for søkerbasert tilskudd til læremiddelutvikling 2012	–202	0 	
– 	Sametingets strategiske plan for l	æremiddelutvikling 2009	–2012	 	
– 	Sametingets handlingsplan for læremiddelutvikling 2015	–2019	 	
– 	Sametinget handlingsplan for læremiddelutvikling 2020	–2023	 	
– 	Sametingsmelding om opplæring og utdanning, 2011	 	
– 	Sametingets årlige budsjetter 2012	–202	0 	
– 	Sametingets årsmeld	inger 2012	–2020	 	
– 	Beregning av tilskudd til læremidler 2012	–2020	 	
– 	Oversikt over alle søkere og tilskuddsmottakere	 	
– 	Innsyn i et utvalg søknader, underveis	- og sluttrapporter fra tilskuddsmottakere	 	
• 	Både i arbeidet med å forstå og vurdere helheten i tilskuddsordn	ingen har vi gått gjennom tidli-	
gere evalueringer og undersøkelser, samt policydokumenter om samisk språk, opplæring og lære-
middelutvikling. 	Dette	 omfatter	 (listen er ikke uttømmende)	: 	
– 	Evaluering av tilskudd til utvikling av samiske læremidler 	(Finnut Consult, 2007)	 	
– 	Tiltak for å effektivisere utvikling og produksjon av samiske læremidler 	(Sametinget m. fl., 	
2010)	 	
– 	Brukerundersøkels	e om samiske læremidler 	(Synovate, 2012)	 	
– 	Kartlegging av samisk spesialpedagogisk tilbud og behov 	(Norut, 2014)	 	
– 	Undersøkelse av tilskuddsmidler forvaltet i Sametinget 	(Riksrevi	sjonen, 2018)	 	
– 	Undersøkelse av samiske elevers rett til opplæring i og på samisk 	(Riksrevisjonen, 2019)	 	
Kvalitative intervjuer	 	
Vi har gjennomført 	11	 kvalitative intervjuer. Hensikten er å kartlegge styrker og svakheter ved dagens 	
ordning. Vi har gjennomført intervjuer med: 	 	
• 	Tilskuddsforvalter (Sametingsadministrasjonen)	 	
• 	Tilskuddsgiver	 (Sametingsråd med ansvar for oppvekst, utdanning, forskning, samisk	 statistikk og 	
språk)	 	
• 	Tilskuddsmottakere (forlag og organisasjoner) 	– til sammen 5 stk	., herunder også produsenter	 av 	
særskilt tilrettelagte læremidler	 	
• 	Brukere av læremidler (	representant for lærernettverket Net	Sam og én annen lærer	) 	
• 	Formidlere av læremidlene (Samisk høgskole som drifter læremiddelportalen 	Ovttas|Aktan|Ak-	
tesne og Sametingets læremiddelsentral)

Evaluering og utredning av Sametingets organisering av lærem	iddelutvikling	 	
 	
Vista Analyse	 | 2021/26	 	17	 	
 
Noen av intervjuene ble gjennomført på samisk, og noen på norsk	. Intervjuene som er gjennomført på 	
samisk er transkribert og o	versatt til norsk. 	Intervjuguidene fremgår av	 vedlegg	 B. 	
I tillegg ble det gjennomført en workshop med Sametingsadministrasjonen 14. april 2021.	 	
2.3	 	Hva er en god tilskud	dsordning?	 	
Vi tar her for oss de føringene som gjelder for utformingen og forvaltningen av en tilskuddsordning, med 
vekt på de 	som er mest relevante for 	evalueringens mandat	. 	
Det finnes mange typer statlige tilskudd, og søknadsbaserte tilskuddsordninger e	r en av flere måter å 	
organisere statlige tilskudd på. Forenklet kan vi si at et statlig tilskudd er en utbetaling fra staten til 
aktører utenfor staten, som kommuner, private og offentlige foretak og organisasjoner, for at de skal 
utføre aktiviteter opp m	ot befolkningen, i motsetning til anskaffelser der varer eller tjenester leveres til 	
bruk for staten. Overføringer til husholdninger, kalt stønader, defineres ikke som tilskudd. For tilskudds-
ordningen vi evaluerer i denne rapporten er Sametinget tilskuddsg	iver og tilskuddsforvalter, og i det 	
følgende viser «	tilskuddsgiver	» til Sametingets rolle i tilskuddsordningen.	 	
Det finnes en rekke veiledere og rapporter som tar for seg hvordan tilskuddsordninger bør utformes og 
forvaltes. Det overordnede regelverket er	 gitt av Reglement for økonomistyring i staten 	
(Finansdepartementet, 2019)	. Finansdepartementet har en veileder for etablering og forvaltning av 	
statlige tilskuddsordninger 	(Finansdepartementet, 2008)	. Direktoratet for	 forvaltning og	 økonomisty-	
ring (DFØ) har en veileder i evaluering av statlige tilsk	uddsordninger 	(DFØ, 2007)	, en informasjonsside 	
om utforming av tilskuddsordninger	 (DFØ, 2021)	 og en omfattende rapport om hvordan regelverket for 	
statlige tilskuddsordninger er utformet 	(DFØ, 2017)	. Dette kapitlet baserer seg på disse dokumentene. 	 	
2.3.1	 	Tilskuddsordningen	s utforming	 	
Utformingen av en tilskuddsordning kan forstås som betingelsene som settes opp rundt ordningen. I 
Reglement for økonomistyring i staten 	(Finansdepartementet, 2019)	 fremheves følgende fem punkter 	
som hovedelementene i en tilskuddsordning: 	 	
a. Mål og målgruppe for ordningen 	 	
b. Kriterier for måloppnåelse 	 	
c. Tildelingskriterier og beregningsregler	 	
d. Regler for oppfølging og kontroll 	 	
e. Ev	aluering av tilskuddsordningen	 	
I tillegg er det et mål at ordningen ikke er for kostnadskrevende, verken for de som forvalter den eller 
de som skal søke 	om	 tilskudd, og tilskuddsmottakerne som skal rapportere på måloppnåelse. 	 	
En godt utformet tilskuddsord	ning kjennetegnes ved god sammenheng mellom de fem hovedelemen-	
tene a)	-e). Enkle og konkret formulerte kriterier for måloppnåelse vil gjøre både rapportering og evalu-	
ering av tilskuddsordningen enklere. Når kriteriene for måloppnåelse og tildelingskriterien	e har sterk 	
sammenheng med målene for tilskuddsordningen, øker sjansene for ordningens treffsikkerhet.

Evaluering og utredning av Sametingets organisering av læremiddelutvikling	 	
 	
Vista Analyse	 | 2021/26	 	18	 	
 
a) 	Mål og målgruppe for 	ordningen	 	
Målet skal tydeliggjøre hva 	tilskuddsgiver	 ønsker å oppnå med tilskuddsordning	en	, og bør tydeliggjøre 	
ønsket 	effekt for bruker og/eller samfunn så langt som mulig	. Målgruppen 	er den sluttgruppen i sam-	
funnet man ønsker å påvirke gjennom tilskuddet	. Målgruppe og tilskuddsmottaker er gjerne ikke den 	
samme	 – her er tilskuddsmottaker 	læremiddelprodusentene	, mens målgr	uppen er 	lærerne og 	elevene	 	
som får undervisning i eller på samisk.	 	
Målene med tilskuddsordningen, målgruppen og kriterier for måloppnåelse bør formuleres så presist 
som mulig	. For det første er dette av hensyn til Stortinget	, eller i vårt tilfelle Sametin	get,	 som bevilger 	
midlene	 til ordningen	. For det andre øker tydelige målformuleringer sannsynligheten for at målene nås 	
og at det ikke skjer målforskyvinger. For det tredje vil eksplisitte formuleringer om hvilken informasjon 
man skal bruke for å vurdere m	åloppnåelse, gjøre det klarere hvordan ordningen skal evalueres i etter-	
kant	 	
Tilskuddsordninger er et virkemiddel for å oppnå samfunnsmessige mål og effekter.	 Hensikten med et 	
tilskudd	 er å utløse aktiviteter (i vårt tilfelle produksjon av samiske læremidler)	, som ellers ikke ville blitt 	
produsert uten tilskuddsordningen	: 	
1. Det offentlige ser et 	behov	 (formål: ønskede bruker	- og samfunnseffekter) 	 	
2. som det forventes at 	tilskuddsmottakerne	 kan	 imøtekomme på en god måte (aktiviteter utløst av 	
tilskuddet)	 	
3. dersom	 de får økonomisk støtte fra det offentlige til formålet 	 	
4. uten	 negative utilsiktede konsekvenser (lekkasje).	 	
Målformuleringen bør beskrive en ønsket tilstand eller endring som det er mulig	 å omsette i målbare 	
kriterier. I henhold til DFØ	 (2007)	 bør det	 som hovedregel	 fastsettes mål for brukereffekter og/eller 	
samfunnseffekter av tilskuddsordninger	, men dersom	 disse effektene	 er svært krevende	 å måle	, kan det 	
være mer hensiktsmessig å 	fastsette mål for aktiviteter eller 	resultater.	 Siden det endelige målet er 	
bruker	- og samfunnseffekter, må det	 da 	sannsynliggjøres 	at aktivitet	ene/resultatene	 har betydning for	 	
bruker	- og samfunnseffektene	. 	
Resultatkjed	en presentert i	 Figur 	2.1 illustrerer hva resultater, bruker	- og samfunnseffekter kan være 	
for et tilskudd til	 utvikling av	 samiske læremidler.	 Lære	midler i alle fag på	 samiske språk kan betraktes 	
som en nødvendig, men ikke tilstrekkelig betingelse for 	å realisere bruker	- og samfunns	effektene i re-	
sultatkjeden. 	Det 	er godt dokumentert	 i bakgrunnsdokumentene at 	læremidler på samisk er 	en nødven-	
dig forutsetning for å kunne realisere 	Sametingets 	opplæringsmål 	om	 at det samiske samfunnet 	skal ha	 	
kunnskap, kompetanse og ferdigheter for å sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv	. Re-	
sultatmål for aktivitetene produksjon og 	tilgjengeliggjøring av 	samiske læremidler	, vurderes som til-	
strekkelig 	som mål for tilskuddsordningen. 	I kapittel 	6 anbefaler vi en 	endring av 	målformulering	en	 i 	
tråd	 med dette. 	 	
b) Kriterier for måloppnåelse	 	
Kriteriene 	for måloppnåelse	 kan være 	kvalitative eller kvantitative	, og skal være egnet til å 	beskrive, 	
måle og vurdere måloppnåelsen for tilskuddsordningen.	 Kriteriene for måloppnåelse må henge sammen 	
med målene 	for tilskuddsordningen for å	 kunne	 belyse måloppnåelsen.

Evaluering og utredning av Sametingets organisering av læremiddelutvikling	 	
 	
Vista Analyse	 | 2021/26	 	19	 	
 
c) 	Tildelingskriterier og beregningsregler	 	
Tildelingskriteriene har tre formål. De skal fortelle: 	 	
1. Hvem som er potensielle tilskuddsmottakere/	-søkere	: øremerking eller søknadsbasert	 ordning	. 	
2. Hva 	tilskuddet kan brukes til	: driftsstøtte eller prosjektstøtte	. 	
3. Hvordan 	tilskudd til den enkelte mottaker skal fastsettes	: kvantifiserbare 	eller	 skjønnsmessige til-	
delingsregler	, eller 	øremerking	. 	
Med andre ord skal tildelingskriteriene 	understøtte at tils	kuddet	 fordeles slik at målet med tilskudds-	
ordningen 	nås. Det er derfor viktig at det er en klar sammenheng mellom tildelingskriteriene og målet 	
for ordningen	. Videre bør tildelingskriteriene være 	formulert slik 	at det ikke er ressurskrevende å vur-	
dere og 	å kontrollere dem	, og slik at de ikke kan misforstås av hver	ken søker eller tilskuddsforvalter	. 	
d) Oppfølging og kontroll	 	
Oppfølging og kontroll skal sikre at tilskuddet tildeles til de riktige mottakerne og at midlene er brukt i 
tråd med formålet, samt gi informasjon om graden av måloppnåelse. Kontroll er ressurskrevende for 
tilskuddsforvalteren, men også for tilskuddsmottak	erne som skal oppgi opplysningene. Forvalter må 	
derfor vurdere hvilke tiltak for oppfølging og kontroll som er nødvendige i den aktuelle ordningen. 
Ressursbruken på kontroll må vurderes opp mot nytten av kontrolltiltakene og størrelsen på tilskud-
det.	 Samme	n med klare tildelingskriterier er regler for oppfølging og kontroll viktige som virkemidler 	
for å unngå 	målforskyvinger.	 Dette er et effektivitetstap som oppstår ved at tilskuddsmottakere ikke 	
innretter seg etter målene for tilskuddsordninge	n. Oppfølging 	og kontroll i forbindelse med 	tilskudds-	
ordningen for 	utvikling av læremidler	 dreier seg blant annet om 	å følge opp at 	læremiddelprosjektet 	
holder tidsrammen og 	kontrollere at det ferdige	 læremiddelet	 holder	 god nok kvalitet	 og i tråd med	 	
den godkjente pros	jektbeskrivelsen	. 	
e) Evaluering av tilskuddsordningen	 	
Det overordnede spørsmålet i en tilskuddsevaluering er om målene for ordningen er nådd og i hvilken 
grad ordningen har bidratt til dette.	 Som det fremgår av 	kapitlet	 så langt, er det mange elementer som	 	
er viktig	e for at en tilskuddsordning skal ha ønsket effekt uten å være for kostnadskrevende.	 En evalu-	
ering kan vektlegge ulike sider av ordningen. Denne evalueringen er en 	resultatevaluering	, der vil eva-	
luerer om tilskuddet fører til at det blir 	produsert flere læremidler og om disse markedsføres/gjøres 	
kjent	, jf. omtale i 	kapittel 	2.1	. 	
2.3.2	 	Forvaltning av tilskuddsordninger	 	
Med forvaltning menes administrering a	v tilskuddsordningen i tråd med regelverket for ordningen 	
som Sametinget har ansvar for å utforme, altså «driften» av ordningen	. Forvaltningen av ordningen 	
innebærer 	prosesser som i	nformasjon og	 kunngjøring	 av or	dningen	, søknadsbehandling	en	 og 	rappor-	
tering	 (oppfølging	 og kontroll	). Forvaltningens mål kan oppsummeres i 	tre	 punkter:	 	
1. Tilskuddet når frem til de riktige tilskuddsmottakerne	 (korrekt målgruppe)	. 	
2. Tilskuddsbeløp tildeles i samsvar med intensjoner og tildelingskriterier (korrekt beløp)	.

Evaluering og utredning av Sametingets organisering av læremiddelutvikling	 	
 	
Vista Analyse	 | 2021/	26	 	20	 	
 
3. Tilskuddsmottaker anvender midlene i samsvar med formålet (korrekt anvendelse)	. 	
I tillegg må forvaltningen av tilskuddordningen 	være 	ressurseffektiv	 (kostnadseffektiv forvaltning). 	 	
Evaluering av tilskuddsforvaltningen 	skal gi grunnlag for å vurdere om tilskuddsforvaltningen når de tre 	
ovennevnte delmålene og innfrir kravet om kostnadseffektivitet.

Evaluering og utredning av Sametingets organisering av læremiddelutvikling	 	
 	
Vista Analyse	 | 2021/26	 	21	 	
 	
3	 	Om tilskuddsordningen	 	
Målrettet produksjon av samiske læremidler for 	grunn	opplæringen startet på slutten av 60	-tallet 	(NOU 	
1995: 18)	. Samisk utdanningsråd ble opprettet i 1976, som et rådgivende organ for daværende Kirke	- 	
og undervisningsdepartementet for spørsmål som gjaldt undervisning og utdanning for den samiske 
befolkningen. Rådet hadde også	 som oppgave å samordne særskilte tiltak overfor den samiske befolk-	
ningen	, og å gi veiledning og informasjon. Rådet fikk etter hvert en særlig rolle i å utvikle læreplaner, 	
lærebøker og læremidler, vurdere og godkjenne lærebøker, samt å 	lage rammer for og 	behandle søk-	
nader om støtte til utvikling og produksjon av samiske læremidler	 (NOU 1995: 18	, Finnut Cons	ult	, 2007). 	
I 1994 ble 	læremiddelsentral	en	 opprettet som en del av Samisk utdanningsråd, med ansvar for 	lære-	
midler	.1 	
Fra 1. januar 2000 overtok Sametinget rollen til Samisk utdanningsråd. Sekretariatet ble overført til Sa-
metinget og rådsfunksjonen ble nedlagt, og det ble opprettet en opplæringsa	vdeling i Sametinget som 	
skulle ivareta Utdanningsrådets ansvar og oppgaver. Avdelingen fikk ansvar for læreplanutvikling, utvik-
ling, kvalitetssikring og produksjon av samiske læremidler for grunnskolen og videregående opplæring, 
faglig rådgivning og støtt	e til lærere som underviser samiske barn i grunnopplæringen og handlingsplan 	
for samiske læremidler	, samt tilskuddsordningen 	for læremiddelutvikling	 (Finnut Consult, 2007)	. Fra 	
2012 byttet avdelingen navn til Sametingets oppvek	st- og opplæringsavdeling.	 	
Videre i dette kapitlet 	presenterer	 vi først 	dagens tilskuddsordning og regelverk. Deretter går vi gjennom 	
de v	esentligste endringene 	som gjort i ordningen i løpet av evalueringsperioden	. Flere av e	ndringene er 	
begrunnet i erfar	inger som er gjort underveis, herunder kunnskap som er 	utviklet gjennom tidligere 	
evalueringer 	av 	tilskuddsordningen. 	Kapitlet avsluttes derfor med en oppsummering av hovedfunn fra 	
tidligere evalueringer av tilskuddsordningen. 	Formålet med kapitlet er å 	gi innsikt i selve evalueringsob-	
jektet (tilskuddsordningen) og 	de endringene som har vært gjort i løpet av evalueringspe	rioden. 	Dette	 	
er nødvendig for å 	sikre en målrettet evaluering	 og at tilskuddsordningen evalueres på riktige premisser	. 	
Kunnskap	 fra tidligere evalueringer og begrunnelsen for endringer som er gjort 	i ordningen, er viktig 	for 	
å kunne 	videreutvikle og forbe	dre 	organisering, 	utforming og forvaltning av tilskuddsmidlene. 	 	
3.1	 	Dagens tilskuddsordning	 (2020)	 	
I dette 	del	kapitlet gir vi en oversikt over utformingen av 	tilskuddsordningen per 2020	 med bakgrunn i 	
gjeldende tilskuddsregelverk, Sametingets budsjett, årsmel	ding og gjeldende handlingsplan for lære-	
middelutvikling. 	 	
Målet med t	ilskuddsordning	en er 	at 	«Sametinget utvikler læremidler på samiske språk i alle fag og som 	
er i tråd med læreplanverket for grunnopplæringen	». Kriteriet for måloppnåelse er «Økt tilgang	 til sa-	
miske læremidler innenfor årlige tildelinger». 	 	
Med læremiddel menes alle trykte, ikke	-trykte og digitale element som er utviklet til bruk i opplæringen. 	
De kan være enkeltstående eller gå inn i en helhet, og dekker alene eller sammen kompetansemål 	i 	
Læreplanverket for Kunnskapsløftet	. Særskilt tilrettelagte læremidler er for elever med behov for mer 	
omfattende tilrettelegging og stor grad av individuell tilrettelegging. 	 	
 	
1 Læremiddelsentralen omtales også som Samisk læremiddelsenter i 	NOU 2000: 3 	og 	Finnut Consult	 (2007)	.

Evaluering og utre	dning av Sametingets organisering av læremiddelutvikling	 	
 	
Vista Analyse	 | 2021/26	 	22	 	
 
Det kan gis tilskudd til revidering av eksisterende læremidler, 	tilleggskomponenter til eller komplemen-	
tering av læremiddel/læreverk, oversettelser, oversettelser med tilpasning, nyutvikling, parallellutgaver 
og nyopptrykk	, og f	or særskilt tilrettelagte læremidler kan konkretiseringsmateriell også være aktuel	t. 	
Forlag,	 foretak, offentlige og private institusjoner som er registrert i Enhetsregisteret i Norge kan søke 	
om tilskudd	. 	
I regelverket er det angitt hvilke 	typer	 læremidler som skal prioriteres. 	Videre	 er det konkretisert hvilke 	
språk, fag og trinn som skal prior	iteres det aktuelle året. 	Det kan videre også søkes om tilskudd til pro-	
sjekter som ligger utenfor de prioriterte områdene, og det må da legges ved begrunnelse og dokumen-
tasjon på behovet	. 	
Det kan gis inntil 100 	prosent	 tilskudd til utvikling og produksjon	 av læremidler. I regelverket for til-	
skuddsordningen er det spesifisert beregningsregler som skal brukes så langt det er mulig. Beregnings-
reglene angir hvilke typer oppgaver og kostnader det kan søkes om støtte til, og 	er delt inn i kostnader 	
til utvikling	 av manus, produksjon og generelle kostnader. Det er spesifisert 	konkrete maksimalsatser	/-	
påslag	 for 	de ulike oppgavene	. Halvparten	 av 	tilskuddet	 utbetales ved oppstart, 	en fjerdedel når arbei-	
det er	 halvveis gjennomført og de	n resterende 	fjerdedelen	 ved fu	llførelse.	 	
Regelverket omfatter også regler og retningslinjer for prioritering og behandling av søknader. Det	 frem-	
går at Sametinget blant annet vil vurdere følgende	 ved søknadsbehandlingen	: 	
• 	Søkers langsiktighet, stabilitet, soliditet og gjennomføringsevne.	 	
• 	Om tiltaket er innenfor Sametingets prioriteringer på faglig innhold, profesjonalitet og kvalitet. 	 	
• 	Prosjektets produksjonstid og om prosjektet lar seg praktisk gjennomføre. 	 	
• 	Manglende rapporteringer og forsinkelser av ferdigstillelse i tidligere og pågåe	nde tilskuddssaker 	
vil bli vektlagt og kan medføre avslag på søknad	. 	
Regelverket omfatter også	 en rekke	 vilkår til 	læremidlene som utvikles. 	Tilskuddsmottaker er ansvarlig 	
for distribusjon og markedsføring av læremidler	, og	 skal sørge for at 	læremidler	 tilbys markedet i minst 	
fem år	. Tilskuddsmottaker	 skal sørge for drift og vedlikehold av digitale komponenter i minst fem år fra 	
de er tilgjengelige	. 	
Søknadsfristen er primo mai. Frist for ferdigstillelse	 av læremiddelprosjektet	 er i utgangspunktet 	senest 	
3 år etter tilskuddsbrevets dato	, med mulighet for forlengelse på inntil et	t år. Etter dette	 avsluttes 	pro-	
sjektet fra Sametingets side. 	 	
Tilskuddsmottaker 	skal	 rapportere	 om bruken av midlene. Det skal rapporteres 	om fremdriften	 av pro-	
sjektet én gang per år etter prosjektstart inntil prosjektet er ferdigstilt	, samt leveres en sluttrapport med 	
godkjent regnskap. 	 	
De årlige prioriteringene i tilskuddsordningen er forankret i 	vedtatt handlingsplan for læremiddelutvik-	
ling. Handlingsp	lanen omfatter visjoner, tiltak og fokusområder for utvikling av læremidler etter gjel-	
dende planverk. 	De endelige prioriteringene fastsettes i de årlige budsjettene. 	I evalueringsperioden har 	
det vært tre handlingsplaner:	 	
• 	Sametingets strategiske plan for l	æremiddelutvikling 2009	–2012	. 	
• 	Sametingets handlingsplan for utvikling av læremidler 2015	–2018	. 	
• 	Handlingsplan for læremiddelutvikling 2020	–2023	.

Evaluering og utredning av Sametingets organisering av læremiddelutvikling	 	
 	
Vista Analyse	 | 2021/26	 	23	 	
 
For årene 2013	, 2014 og 2019 	lå det ikke	 noen	 handlingsplan til grunn for tilskuddsordningen. I årene 	
2013 og 	2014 er prioriteringene gjort på grunnlag av Sametingets matrise for læremidler. I 2019 fremgår 	
prioriteringene av Sametingets budsjett.	 I 2019 vedtok Sametinget å 	forlenge	 handlingsplan	en	 for 2015	–	
2018, da det fortsatt var fokusområder i planen som ennå i	kke var de	kket. 	
3.2	 	Endringer i 	løpet av 	evalueringsperioden	 	
I dette 	del	kapitlet gjør vi rede for de største og mest vesentlige endringene i evalueringsperioden	, basert 	
på dokument	gjennomgangen	 og 	utdypende forklaringer i intervjue	r med Sametingets administra	sjon 	
og Sametingsrådet.	 	
Fra 2017 har søknadsfristen vært	 i starten av	 mai. Tidligere 	var	 den i februar eller mars. Bakgrunnen for 	
endringen var ifølge informantene at forlagene ønsket lengre 	søkna	dsfrist, for å lettere kunne planlegge 	
arbeid som skulle 	sta	rte	 på høsten, herunder permisjonssøknader ved frikjøp av lærere. I utgangspunk-	
tet ønsket forlagene en enda lengre frist, men dette måtte balanseres mot at Sametinget må rekke å 
behandle søknader og utbetale tilskudd i løpet av budsjettåret i henhold til ø	konomiregelverket i staten.	 	
En annen endring av betydning var knyttet til fagfornyelsen. For å unngå at læremidler som hadde fått 
tilskudd før fagfornyelsen ikke skulle bli levert etter læreplanreformen og være tilpasset en utgått lære-
plan, 	prioriterte	 Sam	etinget	 søknader om tilleggsstøtte til læremidler som allerede hadde fått tilskudd, 	
men hvor det ville påløpe ekstraarbeid forbundet med å tilpasse læremidlene til fagfornyelsen. Tilbudet 
er hittil	 benyttet av tre	-fire søker	e som 	har søkt	 om tilleggsstøtte. 	 	
I hele evalueringsperioden har Sametingsrådet vært vedtaksmyndighet og behandlet søknader, etter 
innstilling fra administrasjonen. Til og med 2019 hadde 	administrasjonen	 fullmakt til å behandle 	søkna-	
der om utsettelser, foreta avkortning	er, tilbaketrekkinger og tilbakebetalinger av søkerbaserte tilskudd 	
til læremiddelutvikling	, men fra 2020 behandles disse sakene av 	Sametingsrådet	. I intervju med 	same-	
tingsråd	 med ansvar 	for utdanning fremgikk det at bakgrunnen for denne endringen var at S	ametings-	
rådet ønsket mer informasjon om utvikling og status for læremiddelutvikling og begrunnelse for søkna-
der om utsettelser. I tillegg ble det nevnt at det dette også 	var	 et grep for å følge opp Riksrevisjone	n 	
(Undersøkelse av	 samiske elevers rett til opplæring i og på samisk, 2019)	 sine 	merknader om	 at summen 	
av 	ikke	-utbetalt tilskudd som følge av forsinkede prosjekter, altså gjelden til tilskuddsmottakerne, var 	
blitt svært høy	. 	
Det er også gjort endringer i målene for o	rdningen, kriterier for måloppnåelse, prioriteringskriterier og 	
ansvar for distribusjon i perioden. 	 	
Målet for ordningen har vært noe ulikt formulert gjennom evalueringsperioden	. Til og med 2015 var 	
målet knyttet til 	utvikling av	 samiske læremidler, før det i 2016 ble endret til 	tilgang til	 samiske	 lære-	
midler og tilbake til 	utvikling	 fra 2020. Fra samtaler med Sametinget forstår vi at endringen tilbake til 	
utvikling	 av	 i 2020 	skyldes at man 	anså at målformuleringen 	tilgang til	 ikk	e var målbar	, men at endring-	
ene ikke har påvirket hva ordningen skal dekke. 	 	
Videre har det variert om det har vært presisert i målformuleringen hvilke samiske språk som dekkes. 	I 	
2012 fremgikk det ikke av målformuleringen hvilke samiske språk som var omfa	ttet. I 2013	–2014 kom 	
det inn at «Samtlige læringsressurser skal, så langt som mulig, produseres på nord	-, lule	- og sørsamisk.». 	
Presiseringen av «samtlige» utgikk i 2015, deretter endret til «alle tre språk» fra 2016, som så endres til 
kun «samiske språk»	 fra 2020.	 På bakgrunn av samtaler med Sametinget forstår vi at dette kan åpne for

Evaluering og utredning av Sametingets organisering av læremiddelutvikling	 	
 	
Vista Analyse	 | 2021/26	 	24	 	
 
at 	andre samiske språk enn 	på nord	-, lule	- og sørsamisk	 kan søke på ordningen, men at endringene ikke 	
har hatt praktisk betydning. 	 	
I 2012 var søknadsbasert tilskudd til ord	inære læremidler	, læremidler til barnehager	 og særskilt tilret-	
telagte læremidler omfattet av hver sin tilskuddsordning, og tilskudd ble bevilget på hver sin post i bud-
sjettet. I 2013 ble tilskudd for ordinære læremidler til grunnopplæringen, særskilte tilr	ettelagte lære-	
midler og læremidler til barnehager slått sammen til en felles tilskuddsordning. Fra 2014 har tilskudd til 
læremidler i barnehager ikke vært en del av tilskuddsordningen, som fra da av omfatter ordinære lære-
midler og særskilt tilrettelagte læ	remidler. Fra 2015 ble tilskudd til kartleggingsmateriell for elever med 	
særskilte behov tatt ut av ordningen, begrunnet med at dette er 	svært kostbare prosjekter 	som	 går 	
utover Sametingets ansvar som utvikler av samiske læremidler.	 Fra 2020 ble det tydeli	ggjort at det også 	
kan gis tilskudd til oversettelser.	 Oversettelser tar normalt kortere tid enn nyutvikling	. Det ble imidlertid 	
også 	tidligere 	gitt tilskudd til oversettelser. 	 	
Fristen for ferdigstillelse er blitt kortere i perioden. 	Fra 2012 til 2015 var fristen 3 år fra 	tilskuddsbrevets	 	
dato.	 I 201	6 ble maksimalfristen økt til 3,5 år, før den gikk tilbake til 3 år fra 2020. 	Sametinget opplyser 	
at 	fristen ble økt for	di man hadde	 begynt å prioritere	 mer omfattende prosjekt	er med	 læreverk for flere 	
årstrinn og læreverk med språklige parallellutgaver	, som en oppfølging av tidligere evaluering av til-	
skuddsordningen	 fra 2010	 (Sametinget m. fl., 2010)	, jf. 	omtale i kapittel 	3.3.2	. 	
Videre er det blitt kortere frist for utsettelse av prosjektene. I hele evalueringsperioden har det vært 
mulig å søke om utsatt frist ved sæ	rlige grunner. Til og med 2017 var det ikke oppgitt hvor lenge fristen 	
maksimalt kunne utsettes	, før det i	 2018 ble det innført en frist for utsettelse på to år når særlige grun-	
ner foreligger, og mulighet til å søke om ytterligere utsettelse ved ekstraordi	nære hendelser. I 2019 ble 	
fristen for utsettelse endret til maksimalt to år. Fra 2020 	ble denne kortet ned	 til ett 	år, og det ble 	
presisert i regelverket at	 tiltak/prosjekt som etter dette ikke ferdigstilles innen avtalt tidsfrist, vil bli av-	
sluttet fra Sametinget side. Kravet til rapportering er også blitt noe strengere i perioden. I 2012 var det 
kun krav om rapportering ved prosjektets slutt	. Sametinget opp	lyser at de	 i hele evalueringsperioden 	
har hatt 	minst 	ett årlig fysisk statusmøte med tilskuddsmottakere som har flere enn to prosjekter	. Fra 	
2014 er det	 i tillegg	 krav om årlig underveisrapportering.	 	
Økt fokus på gjennomførbarhet og produksjonstid har og	så gjenspeilet seg i prioriteringskriteriene. Fra 	
2012	–2018 fremgikk det at i tillegg til de prioriteringene som kommer fr	em i Sametingets budsjett, ville 	
søknader bli vurdert ut ifra 	«økonomisk	e, markedsmessig	e, teknisk	e, samfunnsmessig nytte, kunstne-	
risk	e, faglige og andre relevante hensyn	». Fra 2016 ble det lagt til at praktisk gjennomførbarhet, faglig 	
innhold, profesjonalitet og kvalitet samt manglende rapportering i tidligere saker vil bli vektlagt. Fra 
2020 ble det i tillegg presisert at Sametinget tr	enger rask realisering av læremidler	, og at læremiddelets 	
produksjonstid vil vektlegges. 	 	
Gjennom hele perioden har tilskuddsmottaker hatt ansvar for distribusjon og markedsføring av lære-
midlene. Fra 2015 ble kravet om at tilskuddsmottaker vederlagsfritt s	kal distribuere det nødvendige 	
antall læringsressurser til skoler i Norge fjernet	, og tilskudd	et til dette avviklet.	 Bakgrunnen for dette 	
var, ifølge Sametingsadministrasjonen, at 	innkjøp av læremidler er kommunenes ansvar	 og at Same-	
tinget ikke kan betale 	for dette.	 	
Fra 2015 skulle tilskuddsmottaker informere redaksjonen ved Ovttas|Aktan|Aktesne om læremiddelut-
givelser	. D	ette kravet ble fjernet i 2018	, og	 Sametinget overtok 	ansvaret	 å informere Ovttas	|Aktan|Ak-	
tesne	 om nye 	utgivelser	. Bakgrunnen for 	dette var ifølge Sametinget	 å sikre at informasjon om

Evaluering og utredning av Sametingets organ	isering av læremiddelutvikling	 	
 	
Vista Analyse	 | 2021/26	 	25	 	
 
læremidler ikke 	ble	 publisert før 	Sametinget	 har godkjent sluttproduktet i 	henhold	 til 	tilskuddskriteriene	 	
og foretatt sluttutbetaling.	 	
Tilskuddssatsene 	til 	forfatterhonorar 	og 	oversetting/tilpasning	 ha	r vært nominelt uendret siden 2012	. 	
Satsen for korrektur ble fordoblet i 2016. 	Satsen for referansegruppe var uendret frem til 2017, da det 	
ble åpnet for at 	til læreverk, parallellutgivelser og særskilt	 tilrettelagte læremidler kan det ved behov 	
søkes om 	mer	 enn den angitte satsen. 	Frem til 2018 var det mulig med frikjøp	 av personell	 i inntil ett år, 	
med mulighet for inntil to år i spesielle tilfeller. Fra 2018 er det åpnet for frikjøp i inntil to år.	 Tilskudds-	
satsene til produksjon ble økt i 2017, og 	har 	vært	 uendret siden.	 Fra samtaler med Sametinget forstår 	
vi at satsene er høyere enn Utdanningsdirektoratets satser for læremiddelutvikling, og at satsene 	før 	
evalueringsperioden	 ble økt for å gjøre ordningen mer attraktiv. 	 	
3.3	 	Tidligere evalueringer av tilsku	ddsordningen 	 	
3.3.1	 	Evaluering av tilskudd til utvikling av samiske læremidler 	(Finnut Consult, 2007)	 	
På oppdrag av Sametinget evaluerte Finnut Consult AS i 2007 tilskudd til utvikling av samiske læremidler. 
Rapporten 	konkluderer med	 at Sametingets målsetting om raskere fremdrift og større produksjon av 	
samiske læremidler ikke kan sies å være oppnådd, siden bare halvparten av påbegynte læremiddelpro-
sjekter er ferdigstilt i planperioden. Det stilles spørsmål ved om ambisjonene i planen	 er realistiske, sett 	
i lys av de økonomiske rammene for ordningen og det faktiske antall ferdigstilte prosjekter. 	 	
Lav andel ferdigstilte samiske læremidler har flere årsaker. Ifølge rapporten skyldes dette i stor grad 
begrensninger i kapasitet og ressurs	er på utviklersiden. Det er lav tilgang på fagfolk som kan produsere 	
samiske læremidler. De samiske forlagene forklarer forsinkelsene med at de økonomiske ressursene 
som følger med hvert prosjekt ikke sammenfaller med ressursbehovet. Også de norske forlage	ne mener 	
at utvikling og produksjon av samiske læremidler har lav lønnsomhet, og at de derfor ikke er attraktive 
å søke på. Videre er det forskjeller mellom samiske og norske forlag når det gjelder administrativ kapa-
sitet og styring av læremiddelprosjekter	. Dette skyldes forskjellig ressurssituasjon, både når det gjelder 	
økonomi og tilgang til fagpersonell. De norske forlagene har i større grad forlagsredaktører med ulik 
faglig bakgrunn som kan knyttes til de ulike prosjektene, mens de samiske forlagene i s	tor grad må eng-	
asjere fagfolk til hvert prosjekt. De minste forlagene med begrenset administrativ kapasitet forklarer at 
de ikke har tilstrekkelig	e ressurser til å følge opp forfatterne godt nok. Det gjelder også de samiske for-	
lag	ene	 som prioriterer stort volum av læremiddelprosjekter, og problemet forsterker seg i prosjekter 	
som skal dekke flere fagområder eller tema. 	 	
Ifølge rapporten etterlyser forlagene bedre veiledning og oppfølging av de enkelte læremiddelprosjek-
tene, samt behov	 for konferanser og seminarer som kan bidra til å etablere møteplasser mellom norske 	
og samiske forlag, forfattere og utdannings	- og forskningsinstitusjoner. Rapporten peker også på svak 	
økonomistyring hos Sametinget, blant annet ved at et betydelig antall	 prosjekter som ikke var ferdigs-	
tilte hadde fått utbetalt hele tilskuddsbeløpet, i strid med Sametingets retningslinjer, samt manglende 
rutiner for enhetlig regnskapsføring av tilskuddene. Videre peker rapporten på behov for bedre infor-
masjon og synliggjør	ing av eksisterende læremidler, og at det er potensiale for tilrettelegging for kom-	
petanseutvikling, nettverksbygging, dialog og samarbeid mellom aktører i læremiddel	produksjons	pro-	
sessen.

Evaluering og utredning av Sametingets organisering av læremiddelutvikling	 	
 	
Vista Analyse	 | 2021/26	 	26	 	
 
Evalueringen skulle også vurdere om 	forvaltning	en	 av midler til utvi	kling av samiske læremidler fortsatt 	
bør være Sametingets ansvarsområde	. Rapporten anbefaler at	 dette	 utredes nærmere. Etter konsulta-	
sjoner mellom Kunnskapsdepartementet og Sametinget 	foreslo	 departementet i budsjettproposisjonen 	
for 2009 å ikke endre ansv	arsforholdene. 	 	
3.3.2	 	Tiltak for å effektivisere utvikling og produksjon av samiske læremidler (2010)	 	
En arbeidsgruppe sammensatt av Sametinget, Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet ut-
arbeidet i 2010 en rapport om tiltak for å effektivisere utvikling	 og produksjon av samiske læremidler	, 	
som en oppfølging	 av Finnut Consult 	(Evaluering av tilskudd til utvikling av samiske læremidler, 2007)	 	
sin anbefaling om å utrede organiseringen av læremiddelutviklingen nærmere.	 Arbeids	gruppen struk-	
turerte sine forslag til effektivisering i to hovedkategorier: 	Utvikling	, produksjon og forvaltning, organi-	
sering og struktur. 	Sametingsadministrasjonen 	opplyser at tiltakene er blitt fulgt opp, men at noen av 	
tiltakene 	ikke har gitt effektivi	sering, og tvert om 	gitt 	økt gjennomføringstid. Dette er nærmere omtalt 	
under.	 	
Innenfor utvikling og produksjon av læremidler anbefalte gruppen blant annet:	 	
• 	Etablering av 	en 	samisk læremiddelportal, der samiske læremidler samles, produseres, deles og 	
gjøre	s fritt tilgjengelig på nett.	 Det ble startet opp et prosjekt med en samisk læremiddelsentral i 	
2010	, og 	læremiddelportal	en	 (Ovttas	|Aktan	|Aktesne	) ble fast virksomhet fra 2013. 	Fra 2013 har 	
Sametinget gitt 	årlig direkte tilskudd til Ovttas, 	med krav om årlig	 rappor	tering	 i henhold til kriteri-	
ene for måloppnåelse. 	 	
• 	Prioritering av gjennomgående og heldekkende læremidler (læremidler som dekker alle målene i 
ett fag på flere trinn	). Sametingsadministrasjonen op	plyser at dette er fulgt opp fra 2012	, men at 	
denne typen	 prosjekter	 er tidkrevende 	og har ikke vært gjennomførbar	e inne	n fristen på tre år	. 	
• 	Oversette og tilpasse læremidler til samisk der det er mulig, fremfor å utvikle nye. 	Tiltaket er fulgt 	
opp, men de	t har vært få søknader 	om tilskudd til oversettelser og oversettelser med tilpasninger	 	
ifølge Sametingsadministrasjonen.	 	
• 	Det bør stilles krav om kompetanse, kapasitet og gjennomføringsmuligheter. 	Dette ble fulgt opp 	
fra og med 2012.	 	
• 	Det er behov for 	andre strategier knyttet til sør	- og lulesamisk læremiddelutvikling enn for nord	-	
samisk. Blant annet bør etablering av et ressurssenter for sørsamiske læremidler vurderes	. Dette 	
er fulgt opp gjennom 	det såkalte Elgå	-prosjektet	.2 	
• 	Sametinget må prioritere 	kompetanseoppbygging og andre tiltak for å rekruttere flere forfattere, 	
oversettere og utviklere. 	Sametingsadministrasjonen opplyser at de har	 holdt seminarer i perioden 	
2015	–2018 for læremiddelutviklere for å rekruttere flere ressurspersoner 	til læremidde	larbeidet	. 	
 	
2 Det ble i 2013 etablert en 	samarbeidsavtale mellom Sametinget, Samisk høgskole og Engerdal kommune, som forpliktet par-	
tene gjensidig til å bidra til at det sørsamiske kompetansemiljøet som ble etablert gjennom Elgå	-prosjektet	 (startet gjennom 	
forprosjekt i 2000)	 skulle ivaretas og s	ikres rammevilkår for fremtidig drift og utvikling. Samarbeidet er blitt støttet av Same-	
tinget fra 2013 frem til 2017.	 Det s	ørsamiske kompetansemiljøet i Elgå knytter seg til Senter for samisk i opplæring	. Fra 2018 	
ble samarbeidsavtalen avsluttet som 	en ko	nsekvens	 av økt grunnbevilgning til Senter for samisk i opplæring	, jf. Prop. 1 S (2017	-	
2018)	.

Evaluering og utredning av Sametingets organisering av læremiddelutvikling	 	
 	
Vista Analyse	 | 2021/26	 	27	 	
 
• 	Nordisk samarbeid må videreutvikles.	 Dette er fulgt opp gjennom et	 grenseoverskridende samar-	
beidsprosjekt på nordisk nivå om en felles skolepolitikk med grunnlag i samisk språk og verdier	, 	
som munnet ut i rapporten «Grenseløs samisk opplæring» 	i 2019	. 	
• 	Utgi parallellutgaver av samiske læremidler på nord	-, sør	- og lulesamisk, der det ikke medfører for-	
sinkelser. 	Sametingsadministrasjonen opplyser at dette er fulgt opp fra 2012, men at denne typen 	
prosjekter	 er tidkrevende 	og har ikke vært gjennomf	ørbar	e inne	n fristen på tre år.	 	
• 	Prioritere utvikling av digitale læringsressurser dersom dette blir en rimeligere og raskere løsning 
sammenlignet med trykte læremidler.	 	
• 	Utgi læremidler Utdanningsdirektoratet har gitt tilskudd til	. 	
• 	Effektivisere prosessen for terminologiutvikling. I flere rapporter, utredninger og tilbakemeldinger 
fra forlag blir manglende samisk terminologi i flere fag understreket som en forsinkende faktor.	 I 	
2017 	ble kravet om at 	nye samiske termer måtte 	godkjennes før utgivelse av læremiddelet	 fjernet	, 	
og i stedet godkjennes termer i etterkant av 	utgivelsen.	 	
• 	Avvikle prosjekter som er påbegynt før innføringen av Kunnskapsløftet og som ikke er ferdigstilt	. 	
• 	Ordningen med gratis læremidler bør avvikles	, og mi	dlene bør heller brukes til å utvikle nye lære-	
midler.	 Ordningen ble avviklet i 	2015	. Ifølge Sametingsadministrasjonen kan dette ha 	bidratt til å 	
svekke markedsføringen av nye samiske læremidler.	 	
Innenfor forvaltning, organisering og struktur anbefalte grup	pen blant annet 	følgende:	 	
• 	Sametinget fortsetter arbeidet med å styrke kontroll og oppfølging av tildelingene som er gitt	. 	
• 	Styrke arbeidet med markedsføring og informasjon	, slik at brukerne får en god oversikt over til-	
gjengelige og fr	emtidige læremidler.	 	
• 	Tettere samarbeid mellom de ulike aktørene innen læremiddelutvikling og 	-produksjon.	 	
• 	Gjennomgå Sametingets organisering av arbeidet med læremiddelutvikling og produksjon	. 	
3.3.3	 	Brukerundersøkelse om samiske læremidler	 (Synovate, 2012)	 	
På oppdrag for Sametinget og Senter for IKT i utdanningen gjennomført	e Synovate 	(Brukerundersøkelse 	
om samiske læremidler, 2012)	 en brukerundersøkelse om samiske læremidler. Formålet med undersø-	
kelsen var å kartlegge brukern	e av læremiddelportalen Ovttas	|Aktan	|Aktesne	 sitt behov for digitale 	
samiske læremidler og bruk av eksisterende læremiddeltjenester. 	Undersøkelsen 	finner at 47 prosent 	
av utvalget finner informasjon om samiske læremidler på Ovttas	|Aktan	|Aktesne	. Kun 	samiske forlag	 blir 	
valgt oftere 	som informasjonskilde 	(70 prosent). Undersøkelsen kartla også respondentene sitt syn på 	
ideen om en ressursbank, der man kan dele materiell. Resultatene viser at respondentene synes at ideen 
om ressursbank er en interessant	 tanke, men at det kan være flere utfordringer, blant annet knyttet til 	
om man får nok bidragsytere, økonomi ved at man deler materiell gratis, tid, eget selvbilde, kvalitets-
sikring og tilrettelegging. Et flertall av respondentene svarer at det er enten me	get eller ganske sann-	
synlig at de vil dele egne arbeidserfaringer og egenproduserte ressurser/undervisningsopplegg	. Videre 	
svarer 	et klart flertall at det er meget eller ganske sannsynlig at de ville brukt ressurser utviklet av andre 	
lærere og som de har d	elt ut på nettet.

Evaluering og utredning av Sametingets organisering av læremiddelutvik	ling	 	
 	
Vista Analyse	 | 2021/26	 	28	 	
 	
3.3.4	 	Kartlegging av samisk spesialpedagogisk tilbud og behov 	(Norut, 2014)	 	
På oppdrag fra Sametinget kartla Norut i 2014 ulike sider ved spesialpedagogisk opplæring for samiske 
barn og unge. Rapporten peker på at S	ametingets viktigste bidrag til samiske spesialpedagogiske tilbud 	
er økonomiske tilskudd til særskilt tilrettelagte læremidler for samiske barn, unge og voksne. Mange av 
informantene uttrykker behov for mer læring	s- og kartleggingsmateriell tilrettelagt fo	r spesialpedago-	
gisk diagnostisering og opplæring på samisk. Dette gjelder innenfor alle de tre samiske språkene, men 
spesielt for lule	- og sørsamisk. 	 	
Ifølge rapporten er det vanskelig å vurdere om utsagnene over kommer som et resultat av manglende 
kunnska	p om det som måtte finnes. Rapporten viser samtidig til at læremiddelsituasjonen generelt på 	
samisk og spesielt på lule	- og sørsamisk er vanskelig, og det er et stort etterslep mht. å tilby samiske 	
barn og unge like gode læremidler som finnes på norsk, og 	at disse utfordringene neppe 	er 	mindre på 	
det spesialpedagogiske feltet da markedet for slike læremidler er svært begrenset. Rapporten under-
streker viktigheten av å få ut informasjon om ulikt materiell som finnes tilgjengelig, for eksempel gjen-
nom ulike ne	ttverk, seminarer som samiske spesialpedagogiske fagdager eller på nettsiden over samiske 	
lærerressurser. 	 	
3.3.5	 	Undersøkelse	 av tilskuddsmidler forvaltet i Sametinget 	(Riksrevisjonen, 2018)	 	
Riksrevisjonen undersøkte i 2017 Sametingsr	ådets utforming og forvaltning av tilskuddsordningene	. 	
Man 	vurderte	 kunngjøringen av 	søknadsordningen for læremiddelutvikling 	og	 målet for tilskuddsord-	
ningen	 som ok	, men hadde merknader til 	kriteriet for måloppnåelse og 	resultatrapporteringen. 	Riksre-	
visjon	en 	viste til at kriterie	t for måloppnåelse	 («læremidler blir produsert i henhold til Sametingets pla-	
ner og avtaler») 	er en aktivitet, som ikke sier noe direkte	 om 	måloppnåelse i form av at 	de samiske 	
elevene har tilgang på samiske læremidler	. Videre 	mente	 Riksrevisjonen at 	kravene	 til rapportering	en 	
av bruken av midlene	 er uten	 konkret kobling til målet for ordningen eller kriteriet for måloppnåelse.	 	
3.3.6	 	Undersøkelse av samiske elevers rett til opplæring i og på samisk 
(Riks	revisjonen, 2019)	 	
Riksrevisjonen 	undersøkte	 i 2019 	det samiske opplæringstilbudet	, og konkluderte med at mangel på 	
samiske læremidler svekker opplæringstilbudet i og på samisk.	 Undersøkelsen 	mente at 	dette	 i hoved-	
sak henger sammen med forhold ve	d forv	altningen av tilskudd til læremidler ved Sametinget	, læremid-	
delportalen Ovttas|Aktan|Aktesne	 og t	ilgangen på læremiddelforfattere	. 	
Riksrevisjonen 	bemerke	t at 	det fortsatt 	er 	store problemer med gjennomføring av prosjektene	, selv om 	
Sametinget har	 en	 handlingsplan for læremiddelutvikling med tydelige prioriteringer, regler og rutiner 	
for tilskuddsordningen og følger prosjektene tett	. Summen av 	ikke	-utbetalt tilskudd som følge av forsin-	
kede prosjekter, altså gjelden til tilskuddsmottakerne, var blitt s	vært høy	. Hovedårsaken	 til 	forsinkelsene	 	
er ifølge Sametinget	 begrenset tilgang på samiske læremiddelforfattere og oversettere	. Riksrevisjonen 	
bemerker også at Sametinget ikke har en egen formidlingsstrategi for læremidler.	 	
Videre finner Riksrevisjonen at 	læremiddelportalen Ovttas|Aktan|Aktesne	, som er 	Sametingets hoved-	
virkemiddel for å formidle, låne ut, dele og produsere samiske læremidle	r, er lite kjent i det samiske 	
lærermiljøet	 og at u	tlån av læremidler via Ovttas	|Aktan|Aktesne	 er tungvint og kan ta lang tid	.

Evaluering og utredning av Sametingets organisering av læremiddelutvikling	 	
 	
Vista Analyse	 | 2021/26	 	29	 	
 
Læremiddelsentralen er bemannet med en halv stilling	, og 	Ov	ttas	|Aktan|Aktesne	 opplever at det til	 	
tider 	er krevende å få tak i 	personen	. 	
Undersøkelsen peker på at det er stort 	behov	 for både lærer og læremiddelforfattere	. Læremiddelfor-	
fattere og oversettere er stort sett samisklærere som underviser ved grunnskoler og videregående sko-
ler. Ifølge Sametinget fører dette til at forfatterne blir overbelastet og syke, og i sin tur til forsinkelser i 
utviklingen og produksjonen av 	læremidler.	 Riksrevisjonen trekker frem et eksempel fra 	sørsamisk om-	
råde, der de to	 videregående skolene Røros videregående/Aajege og	 Grong videregående samlet lærer-	
ressursene sine for å løse utfordringen med mangel	 på læremiddelforfattere	, og 	samarbeider 	om lære-	
middelproduksjon	 og undervisning	 i sørsamisk.	 I år med lavt elevtall bruker samiske lærere mer tid på 	
utvikling av læremidler, og når elevtallet øker, konsentrerer de seg om undervisning.

Ev	aluering og utredning av Sametingets organisering av læremiddelutvikling	 	
 	
Vista Analyse	 | 2021/26	 	30	 	
 	
4	 	Tilskuddsordningen i tall	 	
I dette 	kapitlet	 gjennomgås noen 	tall og statistikker fra tilskuddsordningen i 	evalueringsperioden	 som 	
går fra 2012 til 2020. 	Kapitlet 	danner et viktig grunnlag for å kunne kvantifisere måloppnåelse	, og inngår 	
som en del av grunnlaget for den samlede evalueringen som gjøres i kapittel 	6. 	
4.1	 	Oversikt over søknader, tildelinger og 	budsjett	 	
I perioden har 	Sametinget mottatt søknader for til 	sammen 5	75 mill	. kroner, 	og 	tildelt nesten 200 mill	. 	
kroner. 	Søknadssummene, tildelingene og budsjettene fordelt på årene i 	evalueringsperioden er pre-	
sentert i 	Figur 	4.1. 	
Figur 	4.1: 	Årlige søknadssummer, tildelinger o	g budsjett, kr	, nominelt	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse basert på dokumentasjon oversendt fra Sametinget	. 	
Av 	figuren	 ser	 vi at 	søknadssummene varierer, mens budsjett og tildelinger har ligger stabilt over hele 	
perioden, 	med et betydelig hopp i 2019 og en liten 	ned	gang 	i 2020. Dette har sammenheng med 	at 	
Stortinget i revidert nasjonalbudsjett for 2019 	økte tilskuddet til Sametinget	 med 10 	mill.	 kroner	 (Prop. 	
114 S (2018	-2019), s. 43)	. Begrunnelsen var 	økt behov for nye samiske læremidler i forbindelse med 	
fagfornyelsen og nye læreplaner i grunnopplæringen. 	I 2020 kom enda en 	tilleggsbevilgning til	 læremid-	
delutvikling, denne på 5 	mill.	 	kroner	 	øremerket til utvikling av digitale læremidler	 	
(Kunnskapsdepartementet, s. 3)	. Overføringene fra Stortinget til Sametinget ble i 2019 samlet på én 	
post hos	 Kommunal	- og	 moderniseringsdepartementet	 som Sametinget fritt forvalter	 (Prop. 1 S (2019	-	
2020), s. 173)	. Øremerkede tilskudd som de	 til læremiddelutvikling	 i 2019 og 2020	 kan derimot ikke 	
disponeres fritt 	(Sametinget, 2019b, s. 5)	. 	
Gjennomgangen av dokumentasjonen for tildelingene viser også at det som hovedregel er et merfor-
bruk i tildelingene. Noen år har merforbruket vært markant (15 pst. i 2013), mens andre år har det 	vært 	
0	
10 000 000
20 000 000
30 000 000
40 000 000
50 000 000
60 000 000
70 000 000
80 000 000
90 000 000
100 000 000	
2012	2013	2014	2015	2016	2017	2018	2019	2020	
Søknadssum	Tildelinger	Budsjett

Evaluering og utredning av Sametingets organisering av læremiddelutvikling	 	
 	
Vista Analyse	 | 2021/26	 	31	 	
 
moderat (6	–8 pst. i 2014, 2016 og 2017). Resterende år har hatt et marginalt merforbruk (0	–4 pst. i 	
20	15, 2018 og 2019). I 2020 var det et marginalt mindreforbruk (	nær 	0 pst.). Over hele evalueringspe-	
rioden har merforbruket vært på 5 	prosent	. 	
I tille	gg til Sametingets tilskuddsordning lyste 	Utdanningsdirektoratet	 i 2020 	ut 	en egen tilskuddsordning 	
for utvikling av	 samiske	 digitale	 læremidler. 	Tilskuddsrammen var på til sammen 	15 mill	. kroner	 med 	
søknadsfrist	 i juni 2020. 16 søknader på til sammen 67 m	ill. kroner 	kom inn. 	Det fr	emgår av utlysningen 	
at læremidler som har fått tilskudd gjennom Sametinget sine tilskuddsordninger kun 	kunne 	søke til-	
skudd til oversettelse til andre samiske språk og/eller tilpasning til nye læreplaner	. Tilskuddsordningen 	
kan dermed 	betraktes	 som et supplement til 	Sametingets tilskudd	. Denne tilskuddsordningen er utenfor 	
mandatet for vår evaluering, men flere av informantene 	i intervjuundersøkelsen som refereres i kapittel 	
5 hadde synspunkter på dette tilskuddet	. 	
4.2	 	Antall søknader og innvilgede søknader	 	
I løpet av evalueringsperioden har Sametinget mottatt 393 søknader og gitt tilskudd til 173 av disse. 
Søknadenes fordeling på de ulike årene er illustrert i 	Figur 	4.2. Antall søknader var betydelig høyere i 	
2012 og 2013 enn i perioden 2014	–2020. Grunnen er at Sametingsadministrasjonen endret hvordan 	
læremiddelprosjekter registreres. Til og med 2013 ble 	hver	t enkelt element i et læremiddelprosjekt re-	
gistrert som 	egne	 pros	jekt, mens fra 	og 	med 2014 	ble det registrert ett prosjekt per læreverk inkludert 	
alle elementer. I tillegg inngikk læremidler til barnehager i tilskuddsordningen til og med 2012. Dette 
gjør at tallene i 2012 og 2013 ikke er direkte sammenlignbare med peri	oden 2014	–2020.	 	
Siden 2014 har antall søknader ligget stabilt mellom 20 og 40. Antall innvilgede søknader årlig har ligget 
mellom 10 og 20 fra og med 2014. 	 	
Figur 	4.2: 	Antall søknader og innvilgede søknader	, årlig	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse basert på dokumentasjon oversendt fra Sametinget	. 	 	
0
10
20
30
40
50
60
70
80
90
100	
2012	2013	2014	2015	2016	2017	2018	2019	2020	
Antall søknader	Antall innvilgede søknader

Evaluering og utredning av Sametingets organisering av læremiddelutvikling	 	
 	
Vista Analyse	 | 2021/26	 	32	 	
 	
4.3	 	Tildelinger per mottaker	 	
Alle søkere og mottakere av tilskudd til læremiddelproduksjon er listet opp i 	Tabell 4.1. 	 	
Det er særlig fire mottakere som skiller seg ut 	som de største mottakerne; 	Davvi Girji, ČálliidLágádus, 	
ABC	-company (E	-skuvla) og Solum. Disse har alle mottatt over 	28	 mill	. kroner	 hver over evalueringspe-	
rioden. 	Davvi Girji er i en særstilling blant disse med nesten 70 mill	. kroner	. De tre første er sam	iske 	
forlag	, mens Solum er et norsk forlag. 	De fire største har med få unntak levert søknader om tilskudd til 	
læremiddelproduksjon 	hvert år i evalueringsperioden. 	 	
Blan	t de mellomstore aktørene	, som har mottatt mellom 5 og 	14 mill	. kroner	, er Aschehoug, 	Learnlab, 	
Statped og Trøndelag fylkeskommune. 	De resterende er mindre aktører med tilskudd opptil 2 mill	. kro-	
ner i evalueringsperioden. 	 	
Til sammen er det 1	6 ulike tilskuddsmottakere som har fått 	tilskudd	 til produksjon av samiske 	læremidler	 	
gjennom Sametingets søkerbaserte tilskuddsordning i 	perioden	 2012	–2020. I tillegg er det 	10	 aktører 	
som har 	søkt,	 men ikke mottatt noen tilskudd. 	Søkere som har søkt om tilskudd med ikke fått tilsagn 	er 	
opp	ført	 med «0» i det respektive året	 i tabellen	. Merk at også søkere som har mottatt tilskudd et be-	
stemt år kan ha søkt om (mye) mer enn det de har fått i 	tilskudd	. Dette fremkommer ikke av tabellen	. 	
4.4	 	Mange prosjekter blir utsatt	 	
Prosjekter som få	r tilskudd har en leveringsfrist på 3 år 	eller 3,5 år 	fra tilskuddet mottas til læremiddelet 	
skal være ferdigstilt	, avhengig av hvilket år tilskuddet er gitt	.3 Mange læremidler blir forsinket, og Same-	
tinget	 skriver selv at det	 er flere årsaker til dette, blant annet 	at 	utviklermiljøene består av mange ledd, 	
små språkmiljø, små forlag og få forfattere	. Dette krever ulik innsats og grad av oppfølging på flere nivåer 	
og miljøer	 (Sameting	et, 2019a)	. 	
I inneværende handlingsplan	 (2020	–2023)	 er det gjengitt en oversikt over 	prosjektene 	som fikk tildeling 	
i perioden 2015	–2019 og med angitt status for om de er pågående eller avsluttet. På tidspunktet 	hand-	
lingsplanen	 ble vedtatt (	4. desember 2019) 	var 18 av 63 prosjekter utgitt, 	45 	var fortsatt 	under arbeid 	
og 1 	avsluttet	. Mange av prosjektene med tildeling i perioden 2015	–2019 har 	fortsatt tid igjen for å 	
levere innen fristen. 	 	
Ser vi derimot på 	prosjekter fra perioden før, altså 2011	–2014, 	var 16 av 61 igangsatte læremiddelpro-	
sjekter fra den perioden forsinket per desember 2019	. Det tilsvarer 	26 pst. av læremidlene. 	 	
4.5	 	Avbrutte prosjekter	 	
Som omtalt i 	kapittel 	3.2	 har det politiske nivået 	fra 202	0 tatt over behandlingen av utsettelser av pro-	
sjekter, noe som har ført til 	at flere for	sinkede prosjekter er blitt avsluttet	. I 2020 ble 	fem	 prosjekter 	
avsluttet 	(Sametinget, 2020, s. 73)	. I perioden 2015	–201	9 ble to prosjekter avsluttet 	(Sametinget, 	
2019a, s. vedlegg 	1). Vi er ikke kjent med hvor mange prosjekter som ble avbrutt i perioden 	2012	–2015. 	 	
 	
3 I perioden 2012	-2014 og fra 2020 er fristen 3 år. 	I perioden 2015	-2019 var fristen 3,5 år.

Evaluering og utredning av S	ametingets organisering av læremiddelutvikling	 	
 	
Vista Analyse	 | 2021/26	 	33	 	
 	
Tabell	 4.1: 	Tildelinger per år per mottaker, kr	 	
Forlag	 	2012	 	2013	 	2014	 	2015	 	2016	 	2017	 	2018	 	2019	 	2020	 	SUM	 	
Davvi Girji	 	3 386 200	 	5 185 200	 	7 835 000	 	4 216 900	 	14 189 200	 	10 002 000	 	8 183 000	 	13 172 000	 	2 089 000	 	68 258 500	 	
ČálliidLágádus	 	1 135 000	 	0 	0 	5 888 300	 	4 730 000	 	5 472 000	 	4 817 000	 	6 273 000	 	4 303 000	 	32 618 	300	 	
ABC	-company, E	-skuvla	 	0 	4 367 600	 	0 	3 296 100	 	2 263 700	 	 	404 000	 	5 501 000	 	12 169 000	 	28 001 400	 	
Trøndelag fylkeskommune (Sør	-	
Trøndelag FK før 2018)	 	
 	214 800	 	 	1 000 000	 	1 100 000	 	1 199 000	 	2 770 000	 	3 740 000	 	4 050 000	 	14 073 800	 	
Statped 	 	1 177	 900	 
 	
1 177 600	 	867 000	 	1 066 400	 	 	353 000	 	338 500	 	 	404 000	 	5 384	 400	 
 	
Learnlab 	 	 	 	 	 	 	 	 	2 485 000	 	2 586 000	 	5 071 000	 	
Sámi allaskuvla 	- Lohkanguovddáš 	
(Samisk høgskole)	 	
1 123 000	 	 	1 142 000	 	1 024 300	 	 	 	0 	 	0 	3 289	 300	 
 	
Ludenso AS	 	 	 	 	 	 	 	 	 	0 	0 	
Solum	 	2 906 000	 	8 997 600	 	8 928 000	 	4 132 000	 	0 	3 902 000	 	3 579 000	 	46 500	 	 	32 491 100	 	
Nordland fylkeskommune	 	 	 	 	 	 	 	 	1 093 000	 	 	1 093 000	 	
Tim Valio	 	 	 	 	 	 	 	 	362 500	 	 	362 500	 	
Sex og politikk 	- forening	 	 	 	 	 	 	 	 	600 000	 	 	600 000	 	
Telemarksforskning	 	 	 	 	 	 	 	 	0 	 	0 	
Foreningen Lær kidsa koding	 	 	 	 	 	 	 	73 700	 	 	 	73 700	 	
iMal	 	 	 	 	 	 	 	0 	 	 	0 	
NJAUDDMEST AS	 	 	 	 	 	 	0 	 	 	 	0 	
RIMTASS AS	 	 	 	 	 	 	0 	 	 	 	0 	
Árran 	 	 	 	 	450 000	 	 	 	 	 	 	450 000	 	
Logo	ped Nord v/Åshild Andersen	 	 	 	0 	 	 	 	 	 	 	0 	
KRISTIN 	JERNSLETTEN	 	 	 	0 	 	 	 	 	 	 	0 	
DAT AS	 	 	317 000	 	 	 	 	 	 	 	 	317 000	 	
IĐUT AS	 	421 000	 	0 	0 	 	 	 	 	 	 	421 000

Evaluering og utredning av Sametingets organisering av læremiddelutvikling	 	
 	
Vista Analyse	 | 2021/26	 	34	 	
 	
Tabell	 4.1: 	Tildelinger per år per mottaker, kr	 	
SIJTI JARNGE 	- DET SAMISKE 	
KULTUR	- OG UTVIKLINGSSTRE I 	
HATTFJELLDAL	 	
 	0 	 	 	 	 	 	 	 	0 	
TAMBARTUN KOMPETANSESENTER	 	 	0 	 	 	 	 	 	 	 	0 	
Aajege 	- Saemien gïele jïh 	maah-	
toejarnge	 	
0 	 	 	 	 	 	 	 	 	0 	
Aschehoug forlag	 	5 385 000	 	 	 	 	 	 	 	 	 	5 385 000	 	
Kilde: 	Vista Analyse basert på dokumentasjon oversendt fra Sametinget. 	 	
Merknad: Søkere so	m ikke fikk tildelinger til sine søk	nader er satt opp med «0» i det atuelle året. Tomme celler indikerer at det ikke var noen søknader fra 	den aktuelle mottaker det aktuelle år	et. Også 	
tilskuddsmottakere som har motatt støtte et år kan ha	 hatt	 mange avslag samme år.

Evaluering og utredning av Sametingets organisering av læremiddelutvikling	 	
 	
Vista Analyse	 | 2021/26	 	35	 	
 	
5	 	Forvaltning og erfaring	 	
I dette 	kapitlet	 refereres resultatene fra intervjuundersøkelsen som er 	gjennomført i forbindelse med 	
evalueringen	 (jf. kap	ittel 	2.1	). Resultatene rapporteres	 tematisk	, og svar fra alle relevante informant-	
grupper som knytter seg til hvert tema er samlet under hver overskrift	. Kapitlet	 avslutter med en opp-	
summering 	og kort d	iskusjon av 	funn som vurderes som særlig relevante for å kunne besvare evalue-	
ringsspørsmålene og evalueringens mandat. 	Resultatene fra undersøkelsen 	danner en viktig del av eva-	
lueringsgrunnlaget og tas med videre i sluttevalueringen i 	kapi	ttel 	6. 	
5.1	 	Utfordringer for 	samisk 	læremiddelproduksjon	 	
Samtlige informanter	, både tilskuddsmottakere, 	Sametinget 	og brukere,	 fortalte	 at mangel på forfatter-	
ressurser	 er 	hoved	utfordringen for produksjon av samiske læremidler	. Det er 	få potensielle forfattere 	
og	 flere institusjoner kjemper om disse ressursene. Noen tilskuddsmottakere nevnte Sametinget som 	
en aktuell «konkurrent» her, da d	e også ansetter pedagoger som kunne 	arbeidet	 som læremiddelfor-	
fattere. Mange læremiddelforfattere er lærere	, og forlagene beskriver utfordringer knyttet til å frikjøpe 	
disse fra arbeidet som lærer, da det tar dem ut av en annen viktig jobb med begrensede r	essurser. De 	
begrensede ressursene gir også en stor sårbarhet ovenfor 	sykdom og annet fravær	, slik at mange lære-	
middelprosjekter kan bli langvarig utsatt fordi man er kritisk avhengig av enkeltressurs	er. Sårbarhets-	
problemet beskrives som særlig stort innen	 sør	- og lulesamisk, både av tilskuddsmottakerne og fra sa-	
metingsadministrasjonens side. 	 	
En av tilskuddsmottakerne	 som produserte 	særskilt	 tilrettelagte læremidler ga uttrykk for at 	det ikke 	var	 	
et problem å 	hente inn eksterne 	til å gjennomføre prosjekten	e gjennom frikjøp	, fordi kommunene 	også 	
er avhengig av å finne gode løsninger for brukerne	 av slike læremidler	. 	
 «Det er begrensede forfatterressurser og alle kjemper om de samme ressursene	.» 	
En tilskuddsmottaker	 	
Tilskuddsmott	akerne mener t	ilskuddsordningen er avgjørende for læremid	delproduksjon	 	
Alle tilskuddsmottakere vi intervjuet 	var 	samstemte når det gjelder viktigheten av tilskuddsordningen	. 	
Det	 ville ikke vært mulig å produsere læremidler på samisk uten tilskuddene fra Sa	metinget, da det ikke 	
finnes noe markedsgrunnlag for kommersielle utgivelser. For flere av forlagene er 	samisk 	læremiddel-	
produksjon en stor del av virksomheten	; tilskuddet utgjør	 om lag	 70 prosent 	eller mer 	av	 omsetning	en	 	
for flere av forlagene	. 	
Brukerne 	føler seg ikke tilstrekkelig inkludert	 	
Fra intervjuene kom det frem at noen opplever at brukerne av læremidlene (	lærere og elever	) ikke in-	
kluderes i 	arbeidet med læremid	ler	 i tilstrekkelig grad. 	Det ble gitt uttrykk for a	t Sametinget har et for 	
stort fokus på forlagenes behov i stedet for å fokusere på brukerne	. Det ble også sagt at	 forlagene heller 	
ikke 	er 	særlig opptatt av å snakke med brukerne. 	Informanten mente at dette 	kunne føre til at læremid-	
delprosjektene som får t	ilskudd ikke treffer behovet. Informanten var også kritisk til om Sametinget og

Evaluering og utredning av Sametingets organisering av	 læremiddelutvikling	 	
 	
Vista Analyse	 | 2021/26	 	36	 	
 
forlagene satser nok på digitale læremidler, og 	ga uttrykk for 	at tilskuddsordningen ikke legger opp til 	
dette i tilstrekkelig grad. 	 	
5.2	 	Forval	tningen av tilskuddsordningen	 	
Tilsku	ddsmottakernes syn	 på 	utformingen og 	forvaltningen	 	
Tilskuddsmottakerne	 ga	 gjennomgående uttrykk for at de 	var	 fornøyd	e med 	tilskuddsordningens utfor-	
ming 	og	 forvaltning. 	Dette 	gjaldt	 både for 	produsenter av o	rdinære læremidler og særskilt 	tilrettelagte 	
læremidler.	 	
Det	 ble oppgitt	 at 	tilskudds	satsene gir grunnlag for produksjon ved at de dekker produksjonskostna-	
dene	, og 	de sørger for 	at læremiddelprosjekter blir lønnsomme, gitt at 	man	 klarer å produsere læremid-	
lene innen tidsfristen. Noen unntak ble nevnt her, knyttet til for lave satser for referansegrupper og 
korrekturlesing. 	 	
Et par tilskuddsmottakere uttrykte at de hadde fått mangelfulle avslagsbegrunnelser, og at det	 kunne	 	
opplev	es som svært tilfeldig om de fikk de prosjektene de 	hadde søkt	 på eller ikke. Én informant omtalte 	
det som like forutsigbart som «å vinne i lotto»	. En	 annen	 uttalte at 	usikkerheten knyttet til om 	prosjek-	
tene får støtte eller ikke gjør det vanskelig å 	planle	gge og budsjetter	e. 	
Tilskuddsmottakerne hadde 	ellers	 ingen merknader til søknads	- eller rapporteringsprosessen.	 	
Tilskudds	forval	ters 	erfaringer og vektlegging	 	
Sametingsadministrasjonen 	understrekte 	at 	det alltid er den faglige kvaliteten på prosjektene som ligger 	
til grunn for 	administrasjonens forslag til prioriteringen mellom søknader. 	Dersom det faglige innholdet 	
i to eller flere læremiddelsøknader vurderes som like godt	, er det kostnaden og sannsynligheten for 	
ferdigstillelse innenfor tidsfristen som 	avgjør	. 	
Informantene nevnte også at mange søknader de får inn er for 	mangelfulle eller uklare	. Siden behovet 	
for å få gjennomført prosjekter er så prekært	, bruker administra	sjonen ressurser på å følge opp util-	
strekkelige søknader og veilede for at de skal bli gode nok for å kunne til tilskudd. Et annet tiltak som 	er 	
innført	 i år	 (2021)	 er 	å endre 	og tydeliggjøre 	spørsmålene 	i søknadsskjemaene	, med mål om mer presise 	
og utfyll	ende søknader	. Dette 	er 	spesielt knyttet til punktene som 	handler 	om relevans og krav i forbin-	
delse med fagfornyelsen. 	Administrasjonen	 uttrykte spenning i forbindelse med å se effekten av dette. 	 	
Administrasjonen informerte om at 	det 	var 	flere	 klager på vedtak tidligere	. De få klagesakene 	man 	har 	
mottatt	 de siste årene 	har 	administrasjonen fått medhold i.	 	
Underveisrapporteringen fra tilskuddsmottakerne ble vurdert som stort sett tilstrekkelig ved at admini-
strasjonen får den informasjonen de behøver for å kunne følge med på fremdriften på prosjektene. I 
tillegg holder administrasjonen statusmøter med forlage	ne som mottar støtte. 	 	
5.3	 	Endret	 vedtaksmyndighet om utsettelser	 og politiske prioriteringer	 	
Som omtalt i kapittel 	3.2	 har det vært en endring i hvor	 myndigheten for beh	andling av søknader om 	
utsettelse har ligget, fra at det til og med 2019 lå hos administrasjonen og fra 2020 ble flyttet til det

Evaluering og utredning av Sametingets organisering av læremiddelutvikling	 	
 	
Vista Analyse	 | 2021/26	 	37	 	
 
politiske nivået. I intervjuet med 	sametings	administrasjonen ble det fremhevet 	at dette har gjort at 	
saksbehandling av utsettel	ser tar lengre tid en	n tidligere	 på grunn av 	saks	forberedelser	, og fordi 	lange 	
sakslister 	gjør at det k	an ta uker 	før 	Sametingsrådet kan behandle saken	. 	
Det ble også frem	hevet at innskjerpingen har medført at prosjekter har blitt avbrutt, noe som 	spesielt	 	
har gått	 utover	 de sør	- og lulesamiske 	prosjektene	. Det	te ble vurdert som svært uheldig, da det er i disse 	
to språkene at 	manglene	 på 	samiske 	læremidler er størst	. 	
Politiske prioriteringer kan gå foran 	administrasjonens	 faglige anbefalinger	 	
Fra po	litisk nivå ble det bekreftet	 at det alltid er de pedagogiskfaglige vurderingene basert på tilskudds-	
ordningens regelverk som ligger til grunn for administrasjonens forslag til tildelinger. 	Når	 den faglige 	
vurderingen fra administrasjonen foreligger gjøres 	det også politiske vurderinger, knyttet til om tilde-	
lingene gir en 	hensiktsmessig	 balanse mellom de ulike samiske språkene, om tildelingene i stor nok grad 	
tar innover seg at forlagene er avhengige av tilskudd for å opprettholde arbeidsplassene sine og 	om	 	
dette i tillegg påvirker andre tilknyttede arbeidsplasser innen f.eks. skjønnlitteratur. 	En	 ujevn fordeling 	
mellom forlag basert på administrasjonens forslag til tildelinger 	kan derfor	 føre til omprioriteringer fra 	
Sametingsrådets side. 	 	
5.4	 	Effektiv gjennomfø	ring	 av 	prosjekter	 	
Et viktig moment i intervjuene med forlagene var å identifisere mulige kilder til mer effektiv utnyttelse 
av 	tilskuddsmidlene og tilgjengelige ressurser	. Knapphet på forfattere og lærerressurser 	ble 	tatt opp 	
som en utfordring og begrensning i samtlige intervjuer. 	I intervjuene 	fikk	 derfor 	utfordringer og mulige 	
løsninger på	 dette området mye oppmerksomhet. 	 	
Flere vurderer	 frikjøp 	som 	viktig for forutsigbarhet	en o	g leveringssikkerheten 	 	
Flere av forlag	ene trakk frem frikjøp av forfattere, slik at de kan jobbe med læremiddelutvikling på full-	
tid, som en nødvendig forutsetning for å 	kunne 	produsere læremidlene innen fristene. 	 	
På den annen side 	har 	et par av tilskuddsmottakerne 	ikke organisert seg 	med utst	rakt bruk av frikjøp	. 	
Disse	 har 	hatt 	en mer glidende overgang mellom redaktør	- og forfatterarbeid, hvor forlagets faste an-	
satte redaktører også involverer seg i selve produksjonen av læremidlene. 	Én av disse	, som 	represen-	
terte	 et litt større forlag, mente 	det 	ville vært bedre om forlaget kunne tilby faste stillinger til frikjøpte 	
læremiddelforfattere	. Denne tilskuddsmottakeren 	har	 ikke 	brukt 	Sametingets 	frikjøpsordning	. Grunnen 	
til at 	forlaget	 ikke 	har	 brukt 	ordningen har vært 	økonomisk. Tilskuddene til frikjøp, særlig den 	frikjøps-	
ordningen som Sametinget har i tilskuddsordningen, 	har	 ikke 	vært	 tilstrekkelig for å kunne frikjøpe en 	
lærer.	 Tilskuddsordningen 	gir ikke	 den nødvendige forutsigbarheten som forlagene trenger for å kny	tte 	
til seg forfatterressurser i mer faste ansettelsesforhold	. 	
I sørsamisk område samarbeider skolemiljøet om læremiddelutvikling for videregående 
skole 	 	
I sørsamisk område har skolemiljøet selv tatt ansvar for produksjon av læremidler på videregående nivå. 
Aajege 	– Samisk språk	- og kompetansesenter/Røros videregående skole og Grong videregående skole 	
har 	samarbeidet om utvikling av digitale læremidler for 	videregående skole siden 2015	, i samarbeid med

Evaluering og utredning av Sametingets organisering av læremiddelutvikling	 	
 	
Vista Analyse	 | 2021/26	 	38	 	
 
alle i fagmiljøet. 	Ressursene er svært få innenfor dette språkmiljøet, og å frikjøpe lærere fra undervisning 	
er dermed 	ekstra 	utfordrende. 	Språksenteret 	koordinerer 	dette	 arbeidet med kombinasjon av både un-	
der	visning og læremiddelproduksjon.	 	
Tilskuddsforvalters syn på 	effektivi	seringsgevinster ved 	frikjøp	 	
Sametingsadministrasjonen uttrykte at	 de prosjekte	ne 	der forfattere jobber i fulltid med prosjektet har 	
mer effektiv utvikling enn de prosjekter der forfatter	e jobber med manusutvikling på fritiden	, og at sist-	
nevnte	 kombinasjon har vist seg å være lite effektiv og blir oftere forsinket. 	 	
Forfatterhonorar for ny tekst kan enten gis som 	tilskudd per side eller ved frikjøp av forfattere og/eller 	
oversettere inntil to år 	i henhold til avtale med vedkommendes arbeidsgiver. 	Sametingsadministrasjo-	
nen opplevde at få forlag	 søker om 	støtte til frikjøp, men heller 	søker om tilskudd per side. 	Same	tings-	
administrasjonen var ikke sikre på årsaken til dette. 	Det ble stilt spørsmål ved om 	forlagene tjener mer 	
på å gjøre det slik. 	Utfordringe	ne	 er knyttet til å produsere læremidler på tiden	. 	
Forfattertilgangen	 og den begrensede produksjonskapasiteten gjø	r, ifølge flere av tilskuddsmottakerne 	
og 	sametingsadministrasjonen, at det utvikles læremidler i et altfor sent tempo. Denne utfordringen 	
synliggjøres særlig i forbindelse med nye læreplaner, noe administrasjonen la særlig vekt på. Nye lære-
planer krever n	ye læremidler og oppdatering av gamle, og den lave produksjonskapasiteten, kombinert 	
med utsettelser av prosjekter	, gjør at samiske elever ikke får tilgang til 	nye	 læremidler når de burde. 	 	
Noen av tilskuddsmottakerne tok også opp utfordringer knyttet til 	nye læreplaner. Én tilskuddsmottaker 	
mente det kunne være effektiviseringsgevinster i å utlyse flere prosjekter i forbindelse med nye lære-
planer og slikt sett produsere mer i årene rundt én ny læreplan enn i årene mellom to læreplaner. 	In-	
formanten mente de	t er 	tilstrekkelig	 produksjonskapasitet	 til å gjøre dette, men at det forutsetter 	at 	
forfatterne får være forfattere på heltid	. 	
Sametingsadministrasjonen 	var usikre på om	 produksjonskapasiteten i de samiske læremiddelforfatter-	
miljøene er slik at en oppskalering av tildelinger i forbindelse med nye læreplaner vil kunne gi økt pro-
duksjon. 	Det ble gitt uttrykk for at 	da erfaringen hittil viser at de samiske læremiddelforfatte	rmiljøene 	
er små og ressurstilfanget er begrenset	, og at det er	 nødvendig å øke tilgangen til forfatterressurser før 	
oppskalering av tildelinger vil gi økt produksjonskapasitet.	 	
Fra informanthold b	lant tilskuddsmottakerne ble det	 pekt 	på 	at manglende termi	nologi i sørsamisk gjør 	
at prosjektene tar tid	, da	 forlage	ne	 må lage og foreslå nye termer parallelt med læremiddelutviklingen	. 	
Oppfølgingstiltak fra 	tilskuddsforvalter	 	
Sametingsadministrasjonen fortalte at de bruker ressurser på ekstra 	oppfølgingstiltak når prosjekter blir 	
forsinket. Eksempler	 på	 bistand de 	kan 	gi 	er 	å sette forlagene i kontakt med ressurspersoner, se om 	
noen deler av prosjektet kan tas ut eller liknende. Hvis 	vurderingen 	er 	at lite kan gjøres for å sikre frem-	
gangen, må 	det vurderes om prosjektet skal 	avbrytes	. I denne forbindelse beskrev informantene hvilket 	
dilemma dette kan være. Det er et prekært behov for samiske læremidler, og å avslutte et uferdig pro-
sjekt medfører bortkastede ressurser i form av 	at 	det arbeidet so	m allerede er gjort ikke kommer til 	
nytte, samt 	merarbeid ved	 at prosjektene må lyses ut på nytt. 	Dette	 har resultert i at tilskuddsforvalter 	
i mange tilfeller der prosjektet har kommet i gang, har tatt hensyn til de menneskelige ressursene og 
innvilget utsettelser fremfor å 	avbryte	 prosjekter. 	Administrasjonen ga uttrykk for at a	vslutning av

Evaluering og utredning av Sametingets organisering av læremiddelutvikling	 	
 	
Vista Analyse	 | 2021/26	 	39	 	
 
prosjekter kan	 ha 	uheldige	 bivirkninger, ved at forlag, forfatteren eller oversetteren ikke ønsker å søke 	
på nye prosjekt ved en senere anledning. 	Administrasjonen 	er spent på hvilke resultater endringen	 der 	
politisk nivå skal behandle 	søknader om utsettelser	 vil bring	e, jf. omtale i kapittel 	3.2	. 	
Administrasjonen fortalte videre at 	det er de største prosjektene	, eksempelvis heldekkende læremidler 	
for flere årstrinn, gjerne med p	arallellutgaver,	 som oftest blir forsinket og 	har lavere	 sjanse	 for å levere 	
innen fristen. Jo færre ansatte et forlag har 	jo større er risikoen for 	forsinkelser, da en og samme person 	
kan være både redaktør og forfatter	, og i tillegg kan ha flere læremidd	elprosjekter under utvikling. For-	
lagets ansatte kan også ha flere andre oppgaver i tillegg. De fleste samiske forlag driver både med lære-
middelutvikling, utvikling av skjønnlitteratur og musikk 	samt 	tar oversetter	- og tolkeoppdrag. 	Sametings-	
administrasjonen	 stille	r spørsmålstegn 	ved 	hvordan forlagene internt prioriterer samisk læremiddelut-	
vikling. 	 	
Administrasjonen 	ga uttrykk for	 at forkorting av fristene kunne ha	 flere uheldige konsekvenser. 	Når	 de-	
ler av et læreverk	prosjekt	 avbryt	es, må l	æreverkets resterende del lyses ut på nytt og kan bli tildelt et 	
annet forlag. Dette gjør at læreverkets progresjon brytes opp	, og det blir forsinke	lser	 som er uheldig for 	
brukerne	. For 	samiske læremidler 	finnes	 kun ett læreverk i hvert fag.	 Det bl	e trukket frem at n	år ulike 	
forlag utvikler læremidler for det samme faget til hver sitt årstrinn, vil man ikke få et gjennomgående 
læremiddel i faget. 	Ifølge 	sametingsadministrasjonen er det 	ikke vanlig og heller ikke lovlig med hensyn 	
til forvaltningslov	en og økonomiregelverket at konkurrerende søkere og tilskuddsmottakere samarbei-	
der om læremiddelprosjektene. 	 	
Dagens tidspunkt for	 tildeling kan 	være til hinder for frikjøp	 	
Noen av tilskuddsmottakerne pekte på at dagens søknadsfrist 	i mai 	og tildeling 	på høsten 	kan være til 	
hinder for frikjøp. Frikjøp må planlegges i god tid	. En av tilskuddsmottakerne mente at frikjøp må plan-	
legges ett år i forveien	. En annen tilskuddsmottake	r mente at 	skolene bør motta søknader om permisjon 	
senest i mai	 og ideelt sett på 	senvinteren 	for å kunne søke om permisjon fra påfølgende skoleår. 	Ved-	
kommende viste til at lærerne ikke vil søke permisjon eller si opp arbeidet før tilskuddssøknaden er 
beha	ndlet. Forlagene vil heller ikke ta risikoen med å ansette læremiddelutviklere og forfattere før til-	
skudd er innvilget, selv om de har fått midler til lignende prosjekter tidligere. 	Tidligere søknadsfrist og 	
tildeling før sommeren ble ytret som et konkret 	ønske fra denne informanten	 for å legge til rette for 	
mer frikjøp	. Vedkommende mente at med dagens 	handlingsplan for læremiddelutvikling kunne forla-	
gene sende søknader tidligere. Det ble også tatt opp at løpende søknadsbehandling 	kunne gjøre plan-	
leggingen 	av frikjøp enklere.	 	
Lærere mener at 	ordningen	 ikke legger til rette for deling av egenproduserte læremidler	 	
Fra brukerne av læremidler 	ble det gitt uttrykk for at	 Sametinget er konservativt 	og 	sitter 	fast i en gam-	
mel arbeidsmodell	 for læremiddelutvikling	. Informanten viste til at mange lærere 	selv 	utvikler læremid-	
ler, også digitale	, men at Sametinget ikke klarer å følge opp dette. Det ble vist til at 	lærerne ikke har tid 	
til å dele egne læremidler, og at portalen for deling	 av læremidler (Ovttas) ikke fungerer bra, jf. omtale 	
under	. Informanten 	mente det kunne være en god idé 	å l	age en ordning for frikjøp av lærere for å 	
produsere læremidler	, der et eget	 læremiddelorgan eller 	-senter 	henter inn lærere 	til å skrive læremid-	
len	e og til å kvalitetssikre og teste ut disse.	 Det ble her vist til at 	fylkeskommunene 	har kjøpt fri lærere 	
til å utvikle læremidler	 for videregående skole gjennom Nasjonal digital læringsarena.

Evaluering og utredning av Sametingets organisering av læremiddelutvikling	 	
 	
Vista Analyse	 | 2021/26	 	40	 	
 	
5.5	 	Markedsføring og tilgjengeliggjøring	 av læremidlene 	 	
I intervju	ene 	kom det frem	 at lærerne mangler oversikt over hvilke læremidler som finnes, 	og at de 	
skulle ønske at det fantes en bedre samlet oversikt enn det Ovttas|Aktan|Aktesne gir. Én 	av 	bruker	ne	 	
sa at det var mulig å få oversikt ved å bruke Ovttas|Aktan|Aktesne	, men at å søke på forlagenes nettsi-	
der kunne være en like god strategi.	 	
Rollen til tilskuddsforvalter	 	
I intervjuet med 	sametingsadministrasjonen	 ble det gitt uttrykk for at det ligger et stort forbedringspo-	
tensial i bedre markedsføring av læremidlene. 	Sametingsadministrasjonen er	 kjent med at det f	innes	 	
lærere som ikke v	et hvordan de sk	al orientere seg i landskapet av nye læremidler, og som blant 	annet 	
ikke kjen	ner	 til Ovttas|Aktan|Aktesne. 	 	
Videre fortalte de at den vanligste måten tilskuddsmottakerne tilfredsstilte tilskuddsordningens krav om 
markedsføring av læremidlene var at de la ut informasjon på egne hjemmesider. Sametingsadministra-
sjonen l	egger inn de ferdige læremidlene i Sametingets læremiddelsentral og varsler Ovttas|Aktan|Ak-	
tesne. 	 	
Administrasjonen uttalte at de skulle ønske at 	tilskuddsmottakerne gjorde mer for å formidle de samiske 	
læremidlene til brukergruppene. 	Dette var	 også	 noe d	e hadde fått tilbakemelding om fra lærere. 	Same-	
tingsadministrasjonen 	viste	 at 	tilskuddsordningen har	 krav til tilskuddsmottakerne om å markedsføre 	
læremidlene	, og 	Sametinget gjør 	andre viktige tiltak i	 denne forbindelse (gjennom andre tiltak enn til-	
skuddsordningen), blant annet ved å gi direktetilskudd til Ovttas|Aktan|Aktesne og 	drifte 	Sametingets 	
læremiddelsentral. 	Tilskuddsforvalter pekte på at forlagene får inntektene fra 	salge	t, og at de derfor 	
bur	de ha en egeninteresse av å markedsføre læremidlene	. 	
Rollen til tilskuddsmottakerne	 	
Tilskuddsmottakerne fortalte om ulike tiltak de gjør for å markedsføre læremidlene, 	som nettbutikker, 	
direkte informasjon til skolene, distribusjon til 	bokhandlere, informasjon i sosiale medier, utstillinger på 	
språksentre	, arrangementer i regi av Sametinget	 og lignende. Et par forlag hadde også vært med på en 	
læremiddelturné	 til skolene med informasjon om eksisterende læremidler	, og kampanjer 	rettet 	mot 	
lærere for å bli med på å utvikle læremidler. 	 	
Et par av tilskuddsmottakerne ga uttrykk for at markedsføring ikke var essensielt for at læremidlene de 
produserte skulle nå ut til de potensielle mottakerne, fordi miljøene er så små at de når ut uansett. 	 	
De	 resterende tilskuddsmottakerne uttrykte at de opplevde at tilskuddsordningen hovedsakelig er pro-	
duksjonsstøtte til utvikling av læremidlene, og at om det skal markedsføres mer fra forlagenes side 
trengs det ytterligere støtte til dette, fordi det ikke er 	noe	n kommersielle gevinster forbundet med mar-	
kedsføring for forlagene. 	 	
Ett av forlagene sa de hadde så lite å tjene på å markedsføre læremidlene med mål om salg og inntjening 
at de heller hadde valgt å gi ut læremidlene gratis til de skolene som ville ha 	dem. Inntjeningen forbun-	
det med prosjektene ble beskrevet som kun avhengig av produksjonsstøtten og å levere 	læremidlene	 	
innenfor den avtalte tiden. 	 	
For særskilt tilre	ttela	gte læremidler opplevde 	en av	 tilskuddsmottakern	e at brukerne får 	informasjon 	
om	 læ	remidlene som pr	odusere	s fordi markedet for slike læremidler er lite og 	det er direkte kontakt 	
med brukerne	.

Evaluering o	g utredning av Sametingets organisering av læremiddelutvikling	 	
 	
Vista Analyse	 | 2021/26	 	41	 	
 
Rollen til Ovttas|Aktan|Aktesne og Sametingets læremiddelsentral	 	
Læremiddelportalen Ovttas|Aktan|Aktesne	 består av tre deler	; selve læremiddelportalen med oversikt 	
over tilgjengelige læremidler, en delingsarena for egenproduserte læremidler og et produksjonsverktøy 
for læremidler. 	I intervjuene kom det frem at d	elingsarenaen og produksjonsverktøyet brukes i mindre 	
grad enn selve	 læremiddelportalen. Bruken av delingsarenaen ha	r økt noe de siste årene, etter arbeid 	
med å rekruttere brukere. 	 	
I intervjuene kom det frem at	 Ovttas|Aktan|Aktesne bruker mye ressurser på å finne ut av hvilke lære-	
planmål de ulike læremidlene dekker, slik 	at de kan beskrive dette på nettsiden. Det ble foreslått å inn-	
føre en praksis hvor hvert læremiddel må tydeliggjøre hvilke læreplanmål som dekkes, slik at dette enk-
lere kan formidles til brukerne gjennom portalen. 	Fra informanthold 	ble det fortalt	 at Ovtta	s|Aktan|Ak-	
tesne har som mål at det blir mulig å sortere ut læremidler i portalen ved å 	filtrere på	 læreplanmål	, noe 	
som ville 	kunne	 for	enkle arbeidet for brukere i skoler og barnehager. 	 	
Informanter blant brukerne av læremidler ga uttrykk for at Ovttas|Akt	an|Aktesne fungerer mindre bra	, 	
både for å finne frem til læremidler og for å dele læremidler	. Det ble også sagt at mange lærerne gjerne 	
vil dele læremidler, men ikke har tid	. 	
Arbeidsdelingen	 mellom Ovttas|Aktan|Aktesne og Sametingets læremiddelsentral er at 	låne	bestillinger 	
for	 læremidler	 kommer inn gjennom Ovttas|Aktan|Aktesne og lånes ut fra læremiddelsentralen. 	I in-	
tervjuene kom det frem at d	et noen	 brukere	 heller 	kontakter 	læremiddelsentralen direkte	, fordi	 det 	
oppleves som enklere enn å gå via	 Ovttas|Aktan|Aktesne.	 Læremiddelsentralen har	 også åpent på for-	
middagene slik at folk kan komme innom og se og bla i bøker. 	 	
I intervjuet med Sametingets læremiddelsent	ral ble det drø	ftet om et større ansvar for markedsfø-	
ring/distribusjon skulle ligget på dem i stedet for forlagene. Slik systemet er i dag er læremiddelsentralen 
de	n siste	 aktøren	 som får læremidlene, for det er skolene og bokhandlene som får dem direkte fra 	
forlagene ti	l å begynne med. Dette 	er medvirkende til	 at Sametingets læremiddelsent	ral ikke har over-	
sikt over hvilke læremidler som er i bruk på skolene. Informanten fra Sametingets læremiddelsentral 
delte også synet til informanten fra Ovttas|Aktan|Aktesne om at det 	kunne vært ressursbesparende om 	
kompetansemålene som dekkes av læremidlene var mer tydeliggjort. 	 	
5.6	 	En s	ærskilt utfordring for administrasjon: 	Tilleggsbevilgninger over 	
statsbudsjettet	 	
Et moment som informantene fra 	sametingsadministrasjonen selv tok opp und	er intervjuet	, var at det 	
de siste årene har kommet 	tilleggs	bevilgninger til 	læremiddelutvikling	 over statsbudsjettet i forbindelse 	
med revidert nasjonalbudsjett. I 2019 mottok de 10 	mill.	 kroner 	i ekstra midler	 til samisk læremiddelut-	
vikling	, mens i 2020 	kom det	 5 mill	. kroner 	ekstra. 	 	
Informantene sa 	at 	det selvsagt var gledelig med ekstra midler til 	læremiddelutvikling	, gitt de utford-	
ringene som samisk læremiddelproduksjon står ovenfor	 og regjeringens oppføling av nasjonale tiltak 	
(Digitaliseringsstrategien)	. Men 	tidspunktet for 	tilleggsbevilgningen	 er 	utfordrende	. Prioriteringslisten 	
utarbeides 	i forbindelse med budsjettbehandlingen i desember	. Potensielle tilskuddsmottakere søker 	
så på de prioriterte prosjektene med frist 2. mai	, og arbeidet med tildelinger pågår som regel til oktober. 	
At de økte midle	ne	 til 	læremiddelutvikling	 kom	mer 	etter 	at prioriteringslisten er utarbeidet og søknads-	
fristen er utløpt	, gjør 	at Sametinget ikke 	kan 	utvide prioriteringslisten	 vedtatt av Sametinget 	i plenum

Evaluering og utredning av Sametingets organisering av læremiddelutvikling	 	
 	
Vista Analyse	 | 2021/26	 	42	 	
 
med 	nye fag og fagområder	. Sametinget 	får 	heller ikke tid til å 	øke bemanningen for å håndtere 	de økte 	
tildelingene. De økte midlene må brukes det året de kommer, slik at konsekvensen 	blir 	at de ressursene 	
Sametinget har som jobber med forvaltningen 	av ordningen 	har fått 	en økt portefølje. 	Administrasjonen 	
ga uttrykk for at ekstraarbeidet i forbinde	lse med tilleggsbevilgningene 	går 	på bekostning av tettere 	
oppfølging av tilskuddsmottakerne	. 	
5.7	 	Oppsummering og diskusjon	 	
Vi oppsummerer kort 	funn fra intervjuene 	som vi anser som særlig relevante for evalueringen som gjø-	
res i neste kapittel. 	Vurderingene so	m gjøres i dette delkapitlet 	er vår	e vurderinger, og inngår som en 	
del av analysen av resultatene fra den kvalitative undersøkelsen. 	De viktigste 	momentene fra undersø-	
kelsen er slik vi ser det:	 	
• 	Sametingets handlingsplan for læremiddelutvikling 	bidrar til 	effektive og forutsigbare søkeproses-	
ser. 	Plane	n inneholder detaljerte	 føringer om hvilke fag, trinn og språk som skal prioriteres det en-	
kelte år	et. Dette bidrar 	til 	forutsigbarhet for forlagene om 	hvilke læremidler som	 vil prioriteres det 	
enkelte år	et, selv om den endelige tilskuddsrammen og prioriteringene først fastsettes i desember	 	
året før	 utlysing og tildeling av midler	. Dette gjør at forlagene kan 	starte planleggingsprosessen og 	
rigge prosjekter	 før 	årets tilskudd	 er lyst ut	. Når dette er på plass 	går selve søknadsskrivingen fort, 	
og vurderes ikke som særlig ressurskrevende.	 	
• 	Forlagene gir uttrykk for at faste og hele ansettelser er det som gir best leveringssikkerhet. 	Tilde-	
ling av tilskudd 	om høsten 	synes imidlert	id å være en utfordring for frikjøp. 	Den endelige beslut-	
ningen om å søke om permisjon 	til frikjøp 	tas	 når 	det er gitt	 tilsagn om tilskudd	. Det er i intervju-	
ene nevnt at tildeling før sommeren	, helst i mai,	 vil gjøre det enklere å få på plass avtaler om fri-	
kjøp fra påfølgende skoleår	. Ferdigbehandling av prosjektsøknader i god tid før sommeren 	kan d	er-	
med være et eksempel på et grep som kan effektivisere produksjonen ved at prosjekter kommer 
tidligere i gang og ferdigstilles raskere	. 	
• 	Prosjektbaserte tilskudd 	synes å være utfordrende for små forlag, spesielt når de har en betydelig 	
andel av sine inntekter og sin aktivitet knyttet 	til tilskuddsmidler. Dette gir økt risiko forbundet 	
med 	å tilby faste	 og hele	 ansettelser	, noe som øker sannsynligheten for at de velger 	andre tilknyt-	
ningsformer	 med mindre stillingsprosenter	, selv om dette ikke er beste løsning for dem. 	Samlet ser 	
det derfor ut som det er for stor risiko for forlagene i dagens situasjon. 	 	
– 	Vurderer 	man 	derimot	 risiko	fordelingen	 innenfor	 hvert enkelt 	prosjekt	 fremstår	 den hensikts-	
messig, 	når det kommer frem at prosjektene er lønnsomme 	for forlagene 	når de gjennomføres 	
innenfor fristen, men kan bli ulønnsomme ved overskridelse av fristene. 	Fremdriften 	i prosjek-	
tene er noe forlagene kan påvirke og det virker derfor riktig at 	risikoen forbundet med dette 	
plasseres på 	dem	. Det kan 	selvsagt problematiseres hvorvidt forlagene har tilstrekkelig kontroll 	
på frem	driften	 på prosjektene når 	forfatter	miljøene er så små og 	utslag 	av mer tilfeldig karak-	
ter knyttet til enkeltressurser (som sykdom ol.) har stor innvirkning på fremdriften på 	enkelt-	
prosjekte	r. 	
• 	Noen forlag gir uttrykk for	 at de kan øke sin samlede produksjon. En større 	produksjon 	vil kunne 	
realisere produksjonsmålene for ordningen 	raskere, men vil trolig 	kreve at tilskuddsrammen økes. 	 	
• 	Det synes å ligge forbedringspotensial i 	formidling av læremidlene til brukerne. Intervj	uene tyder 	
på at de ikke er informert om hvilke læremidler som finnes, og opplever å ikke ha kapasitet til å 
holde seg informert om hva som kommer.

Evaluering og utredning av Sametingets organisering av læremiddelutvikling	 	
 	
Vista Analyse	 | 2021/26	 	43	 	
 
• 	Forlagene ga uttrykk for at de ikke 	har noen kommersiell interesse av å markedsføre læremidlene	. 	
Informante	ne hadde ulike 	begrunnelser	, herunder at miljøene 	er så små	 (sør	- og lulesamisk) eller 	
spesifikke (spesialpedagogikk)	 at 	læremidlene	 når	 ut uansett	, og	 at det 	er så lite å tjene på å mar-	
kedsføre	 allerede fullfinansierte læremid	ler	 at forlagene ikke 	priorit	erer markedsføring.	 Ett forlag 	
uttalte at 	de 	har	 så lite 	potensial for inntjening ved	 salg at de 	gir ut læremidlene gratis	 fremfor å 	
bruke ressurser på markedsføring med mål om salg	sinntekter	. 	
• 	Det 	kan oppstå et gap mellom de læremiddelprosjektene 	som Sametinget prioriterer og de lære-	
midlene som brukerne mener de har behov for, grunnet stor avstand fra beslutnings	taker til bru-	
ker. Signaler om hva som behøves kan synes å spille en for liten rolle 	i be	slutningene om hvilke 	
prosjekter som 	prioriteres.

Evaluering og utredning av Sametingets	 organisering av læremiddelutvikling	 	
 	
Vista Analyse	 | 2021/26	 	44	 	
 	
6	 	Evaluering 	 	
Evalueringen 	skal sv	are ut følgende evalueringsmål, jf.	 kapittel 	2.1	: 	
1. Utvikling og produksjon og 	utvikling av læremidler	 	
a. Måloppnåelse: 	I hvilken grad oppnås målet om å utvikle læremidler på samiske språk i alle fag 	
og som er i tråd med læreplanverket for grunnopplæringen? 	 	
b. Aktiviteter: 	Kan produksjonen	 økes gjennom forbedringer i tilskuddsordningen?	 	
 
2. Markedsføring og tilgjengeliggjøring	 	
a. I hvilken grad er læremidlene tilgjengelig	e for lærere og elever? 	 	
b. Kan og bør tilskuddsordningen endres for å bedre tilgjengeligheten	, eller bør det håndteres 	
utenfor tilskuddsordningen?	 	
I dette kapitlet svarer vi ut e	valueringsspørsmålene 	med grunnlag i dokumentstudie	n, de kvalitative in-	
tervjuene og saksbehandlingsdokumenter oversendt fra Sametinget	. Avslutningsvis oppsummeres våre 	
anbefalinger knyttet til økt produksjon og bedre markedsføring og tilgjengeliggjøring av	 læremidler. 	 	
6.1	 	Målet om å utvikle læremidler i alle fag er vanskelig å nå	 	
I dette 	del	kapitlet 	svarer vi på evalueringsspørsmål 	1a)	: I hvilken grad oppnås målet om å utvikle lære-	
midler på samiske språk i alle fag og som er i tråd med læreplanverket for grunn	opplæringen?	 	
6.1.1	 	Status på læremiddelutvikling	 	
I dette 	delkapitlet 	presenterer vi resultatet av en gjennomgang vi har gjort av Sametingets matriser for 	
utviklingen av læremidler i ulike fag på de tre samiske undervisningsspråkene. 	Gjennomgangen	 viser	 at 	
målet for tilskuddsordningen ikke er nådd i evalueringsperioden, da 	det ikke er utviklet samiske lære-	
midler i alle fag 	og 	som er i tråd med læreplanene i grunnopplæringen.	 Det er likevel verdt å understreke 	
at 	tilskudds	ordningen har sørget for at læremidler har blitt utviklet	, men 	at d	ekningsgraden er varie-	
rende mellom de 	ulike samiske undervisningsspråkene	. 	
I det følgende viser vi frem utviklingen 	i læremiddeltilgangen i de tre språkene grafisk. Det er 	i denne 	
forbindelse 	viktig å merke seg 	følgende	: 	
• 	Det er fem kategorier; heldekkende	4, under utvikling, delvis dekkende	5, varierende dekning	6, ikke 	
dekning	7. 	
– 	Merk særlig at kategorien «under utvikling» åpner for at det er varierende kvalitet på de lære-
midlene som er i bruk på tidspunktet for «målingen», som er 2012, 2016 og 2018. Grunnen til 
at det er slik er måten Samet	inget fører denne oversikten på. 	 	
 	
4 Flesteparten av kompetansemålene 	i læreplanen 	er dekket	 av tilgjengelige læremidler. 	 	
5 Deler av kompetansemålene 	i læreplanen 	er dekk	et av tilgjengelige læremidler.	 	
6 Elev	- og temabøker 	som nesten dekker 	kompetansemålene etter tidligere læreplaner	. 	
7 Svæ	rt liten dekningsgrad 	av læremidler 	som dekker kompetansemålene i læreplanen, 	eller mangler helt.

Evaluering og utredning av Sametingets organisering av læremiddelutvikling	 	
 	
Vista Analyse	 | 2021/26	 	45	 	
 
• 	Særskilte tilrettelagte læremidler er ikke med i denne fremstillingen	. 	
• 	Hvert fag på hvert trinn teller like mye i figurene. Dette henger sammen med at målet for ord-
ningen er at det skal være tilgjengelige læremidler på sam	isk i alle fag 	og 	som er i tråd med lære-	
planene i grunnopplæringen. Derfor er det rimelig at hvert trinn telles én gang per fag, gitt at faget 
undervises på trinnet. 	 	
• 	Det har vært noen endringer av læreplanene i evalueringsperioden, som påvirker kategorise	ringen 	
av noen læremidler	: 	
– 	Fagfornyelsen som innføres gradvis fra og med skoleåret 2020	–21 påvirket planleggingen og 	
tildelingen til læremiddelprosjekter allerede fra 2017. Dette gjør også at noen læremidler som 
var kategorisert som heldekkende i 2016 blir	 kategorisert som «delvis dekkende» eller «under 	
utvikling» i 2018. Det betyr at bildet ville sett bedre ut dersom ikke fagfornyelsen hadde 
skjedd. 	 	
– 	Det var også en liten endring av noen læreplaner i 2013 som påvirker noen fag på samme 
måte. Omfanget av d	isse endingene er 	dog 	mindre enn fagfornyelsen. 	 	
• 	Sametinget prioritere	r ikke 	tildelinger i 	engelsk og norsk	 der læremidlene som er utarbeidet for 	
norske elever er tilstrekkelige også for samiske elever.	 Sametingsadministrasjonen 	ga 	uttrykk for at 	
de ikke k	an	 prioritere disse fagene 	på grunn av begrenset budsjett og begrenset tilgang på 	over-	
settere og forfattere	. De kan heller ikke	 prioritere 	engelsk og norsk 	fremfor 	de samiske fagene	, da 	
det er 	samiske fag	 som legger grunnlaget for samisk 	opplæring.	 Engelsk og norsk 	er likevel 	regnet	 	
som fag der det mangler samiske læremidler	, med henvisning til	 tilskuddsordningens målformule-	
ring	 om	 at det skal utvikles læremidler i 	alle	 fag.	 	
Nordsamiske læremidler	 	
Figur 	6.1 Tilgjengelige læremidler på nordsamisk, alle fag med samisk læreplan, alle årstrinn	 	
 	
Kilde: Vista Analyse basert på underlagsmateriale oversendt fra Sametinget. 	 	
21%	28%	24%	
16%	
20%	33%	
19%	
14%	
15%	17%	12%	
5%	
26%	26%	23%	
0 %
10 %
20 %
30 %
40 %
50 %
60 %
70 %
80 %
90 %
100 %	
2012	2016	2018	
Ikke dekkende/svært liten dekning
Varierende dekning etter tidligere
læreplan(er)
Delvis dekkende etter gjeldende
læreplan
Under utvikling
Heldekkende etter gjeldende
læreplan

Evaluering og utredning av Sametingets organisering av læremiddelutvikling	 	
 	
Vista Analyse	 | 2021/26	 	46	 	
 
Tilgangen til nordsamiske læremidler har hatt en positiv 	utvikli	ng 	i evalueringsperioden. Ser man på 	
andelen heldekkende og delvis dekkende læremidler, inkludert de som er under utvikling, har den steget 
fra ca. 55 prosent i 2012 til 72 prosent i 201	8. Andelen heldekkende læremidler 	økte	 fra 2012 til 2016, 	
men 	falt 	mellom 2016 og 2018. Dette er stort sett forklart av nye læreplaner (fagfornyelsen) og at læ-	
remiddelprosjektene overføres til kategorien «under utvikling» fordi nye tillegg/endringer må gjøres for 
å tilfredsstille kravene i lær	eplanene etter fagfornyelsen. 	 	
Lulesamiske lær	emidler	 	
Figur 	6.2 Tilgjengelige læremidler på lulesamisk, alle fag med samisk læreplan, alle årstrinn	 	
 	
Kilde: Vista Analyse basert på underlagsmateriale oversendt	 fra Sametinget. 	 	
Tilgangen til	 lulesamiske læremidler 	er mye mer begrenset enn på nordsamisk	, selv	 om det har vært en 	
positiv utvikling i evalueringsperioden. Fra 2012 har man gått fra at det ikke finnes dekkende læremidler 
i over 60 prosent av fagene	, til at det ikke finnes dekkende læremidler	 i 50 prosent av fagene	 i 2018	. 	
Andelen heldekkende læremidler på lulesamisk er svært lav, på kun 8 prosent i 2018. 	 	
2%	6%	8%	
17%	
20%	20%	
13%	
7%	11%	7%	6%	
10%	
61%	60%	
50%	
0 %
10 %
20 %
30 %
40 %
50 %
60 %
70 %
80 %
90 %
100 %	
2012	2016	2018	
Ikke dekkende/svært liten dekning
Varierende dekning etter tidligere
læreplan(er)
Delvis dekkende etter gjeldende
læreplan
Under utvikling
Heldekkende etter gjeldende
læreplan

Evaluering og utredning av Sametingets organisering av læremidde	lutvikling	 	
 	
Vista Analyse	 | 2021/26	 	47	 	
 
Sørsamiske læremidler	 	
Figur 	6.3 Tilgjengelige læremi	dler på sørsamisk, alle fag med samisk læreplan, alle årstrinn	 	
 	
Kilde: Vista Analyse basert på underlagsmateriale oversendt fra Sametinget. 	 	
Tilgangen til sørsamiske læremidler er også mye lavere enn 	for 	nordsamiske læremidler, men dekningen 	
er noe bedre 	enn på lulesamisk. Det har vært en markant økning mellom 2016 og 2018, om man ser på 	
heldekkende og delvis	 dekkende, samt de læremidlene som er under utvikling. Økningen mellom 2016 	
og 2018 ville trolig vært noe større dersom man ikke hadde innført fagforn	yelsen og gjort justeringer av 	
allerede igangsatte læremiddelprosjekter 	som følge av 	de nye læreplanene	. 	
M	anglende samsvar mellom mål 	og	 tilskuddsrammen	 	
Gjennomgangen over	 viser at målet for tilskuddsordningen ikke er nådd i evalueringsperioden	. Kun 	39 	
pst. av fagene hadde i 2018 på nordsamisk etter gjeldende læreplan	, og for lule	- og sørsamisk var ande-	
len hhv. 	19 	og 	24 	pst	., ikke inkludert læremidler under utvikling	. Andel	en har økt over tid i løpet av 	
læreplanperioden, men med eksisterende tilskuddsramme rakk man ikke å utvikle læremidler i halvpar-
ten av fagene engang før ny læreplanperiode begynte. 	Med dagens mål 	om 	samiske 	læremidler i alle 	
fag 	er 	rammen for 	tilskuddsord	ningen 	for liten.	 Bedre samsvar mellom ambisjonene for ordningen og 	
økonomisk ramme kan legge til rette for tydeligere	 prioriteringer og mest mulig nytte per tilskudds-	
krone	. Vi anbefaler derfor at	 Sametinget 	vurderer	 ambisjonsnivå	et i målformuleringen 	opp 	mot	 tilgjeng-	
elig ramme for tilskuddsordningen. 	 	
6.1.2	 	Få	 forfatter	- og 	oversetterressurser	 	
En viktig forutsetning for læremiddelproduksjon er tilstrekkelig tilgang på kvalifiserte forfattere og over-
settere. 	Det er i dag mangel	 på forfattere 	og 	oversettere	, særlig innen sør	- og lulesamisk	. Dette påvirker 	
både produksjonskapasiteten og	 fremdriften i prosjektene. 	Forlagene, lærerne	, Sametinget	 og andre 	
9%	10%	13%	
13%	15%	
26%	9%	9%	
11%	
0%	0%	
2%	
68%	66%	
48%	
0 %
10 %
20 %
30 %
40 %
50 %
60 %
70 %
80 %
90 %
100 %	
2012	2016	2018	
Ikke dekkende/svært liten dekning
Varierende dekning etter tidligere
læreplan(er)
Delvis dekkende etter gjeldende
læreplan
Under utvikling
Heldekkende etter gjeldende
læreplan

Evaluering og utredning av Sametingets organisering av læremiddelutvikling	 	
 	
Vista Analyse	 | 2021/26	 	48	 	
 
samiske institusjoner	 konkurrerer om de samme 	knappe lærerressursene.	 Prosjektene er svært avheng-	
ige av enkeltpersoner, som 	ofte	 utvikler læremidler ved siden av fulltidsstilling som lære	r. Sykdom og 	
annet fravær kan dermed få store konsekvenser for fremdriften i prosjektene.	 Forfattermangel i kom-	
binasjon med forsinkelser gjør at det tar lang tid å	 op	pdatere eller lage nye læremidler i forbindelse med 	
fornyelse av læreplaner.	 	
Etter vår vurdering 	er tilgangen på forfattere en forutsetning for at tilskuddsordningen skal fungere	 etter 	
hensikten	. Rekruttering av en stabil forfatterbase og forlagsbransje e	r imidlertid ikke noe 	tilskuddsord-	
ningen kan løse 	alene	. Dette 	vil avhenge av forhold utenfor tilskuddsordningen, som 	rekruttering til 	
lærer	yrket	, studier i 	samiske 	språk	 og 	læremiddelpedagogikk	. Det betyr imidlertid ikke at en ikke kan 	
gjøre grep innenfor 	dagens 	tilskuddsordning	 for 	å legge til rette for at det 	blir 	mer attraktivt å utvikle 	
læremidler	. I neste 	del	kapittel vil vi diskutere	 om produksjonen kan økes gjennom 	forbedringer i utfor-	
mingen	 og forvaltningen av ordningen. 	 	
6.2	 	Hv	or er forbedringspotensialet i en relativt godt utformet og forvaltet 	
ordning	? 	
I dette 	del	kapitlet svarer vi på evalueringsspørsmål 1	b): Kan produksjonen økes gjennom forbedringer i 	
tilskuddsordningen?	 Vi vil først vurder	e ordningens utforming og 	forvaltning, før vi vurderer tiltak 	for 	
mer effektiv produksjon. 	 	
6.2.1	 	Utforming	en	 av 	ordningen	 	
I dette 	del	kapitlet vurderer vi hvordan utformingen av tilskuddsordning	en	 legger til rette for produksjon 	
av 	læremidler	. 	
Samlet sett	 fremstår tilskuddsregelverket som godt utformet. 	Sametinget har gjennomført flere tiltak i 	
evalueringsperioden for å følge opp tidligere evalueringer og undersøkelser for å legge til rette for mer 
effektiv produksjon, særlig fra en 	arbeidsgruppe sammensatt av Sametinget, Kunnskapsdepartementet 	
og Utdanni	ngsdirektoratet	 (Sametinget m. fl., 2010)	. Dagens målformulering	 («Sametinget utvikler læ-	
remidler på samiske språk i alle fag og som er i tråd med læreplanverket for grunnopplæringen	») er 	
knyttet til 	utvikling av læremidler, so	m er en aktivitet. Som diskutert i kapittel 	2.3.1	 er læremidler på 	
samisk en nødvendig forutsetning for å kunne realisere Sametingets opplæringsmål om	 at det samiske 	
samfunnet 	skal ha	 kunnskap, kompetanse og ferdigheter for å sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og 	
sitt samfunnsliv	. Et resultatmål fremstår derfor som dekkende for ordningen. 	 	
Kriteriet for måloppnåelse	 («Økt tilgang til samiske læremidler på alle sam	iske språk i alle fag og som er 	
i tråd med læreplanverket for grunnopplæringen	») og de tilhørende	 indikatore	ne	 som skal belyse gra-	
den av 	måloppnåelse	 (årlige læremiddelutgivelser 	fordelt på 	språk, fag, årstrinn og type	 og 	igangsatte 	
prosjekter	) er tydelig 	og målbart, og	 er egnet til å belyse 	om	 det utvikles læremidler 	på samiske språk i 	
alle fag og som er i tråd med læreplanverket for grunnopplæringen	. 	
Videre er målgruppen	 og tilskuddsmottakerne	 for ordningen 	entydig identifiserbar	e. Kunngjøring	 og in-	
formasjon	 om ordningen	 synes å nå	 potensielle 	tilskuddsmottakere	. På bakgrunn av intervjuene har vi	 	
inntrykk 	av at ordningen er 	enkel å forstå for 	mottakerne, og at ordningen	 ikke er unødig komplisert å 	
drifte for Sametinget	, selv om eksterne faktorer i form av 	tildelinge	r utenom den ordinære budsjettpro-	
sessen skaper utfordringer, jf. kapittel 	5.6	.

Evaluering og utredning av Sametingets organisering av læremiddelutvikling	 	
 	
Vista Analyse	 | 2021/26	 	49	 	
 
Ordningen har tydelige tildeling	skrite	ringer	. Noen av informantene ga uttrykk for at satsene for referan-	
segrupper	 og 	korrekturlesning er for lave. Vi anbefaler at Sametinget vurderer disse satsene nærmere. 	 	
Videre har ordningen klare og tydelige 	prioriteringskriterier. 	Økt fokus på 	gjennomføri	ng har gjenspeilet 	
seg i 	tildelingskriterie	ne, prioriteringskriteriene og fristene for 	ferdigstilling og utsettelser, 	blant annet 	
som en oppfølging av tidligere evalueringer og undersøkelser. 	De årlige prioriteringene er forankret i 	
handlingsplanen for lær	emiddelutvikling. Dette gir forutsigbarhet for søkerne, selv 	om det	 fortsatt er 	
åpning for endringer i de årlige budsjettprosessene. 	Sametinget har et g	odt system for rapportering og 	
oppfølging, herunder av forsinkelser	. 	
6.2.2	 	Forvaltningen av ordning	en	 	
I dette 	del	kapitlet vurderer vi hvordan 	forvaltningen	 av tilskuddsordningen legger til rette for produk-	
sjon av læremidler. 	Samlet sett	 fremstår forvaltningen som god, og den synes å oppfylle delmålene for 	
forvaltningen presentert i kapittel 	2.3.2	, samt at forvaltningen er kostnadseffektiv.	 	
I utgangspunktet 	ser 	tilskuddet 	ut til 	å nå frem til de riktige tilskuddsmottakerne (korrekt målgruppe). 	
Sametings	administrasjone	n oppgir 	at deres 	forslag til tildelinger er basert på faglige vurderinger	. I tillegg 	
bruke	s det ressurser på å følge opp og veilede søkerne	 for å heve nivået på søknadene	. Samtidig 	kan 	
Sametingsrådet 	vektlegge andre hensyn enn de rent faglige i sine tilde	lingsbeslutninger, jf. kapittel 	5.3	, 	
knyttet til jevn fordeling mellom språkene og 	arbeidsplasshensyn i forlagene. 	Dersom dette fører til at 	
man ikke tildeler midler til prosjektene som holder høyest faglig nivå og med beste evn	e til gjennomfø-	
ring, kan en slik praksis 	gå på bekostning av 	kvalitet og 	effektiv	itet	 i læremiddelproduksjon	en	, og dermed	 	
være	 til hinder for tilskuddsordningens måloppnåelse	. I tillegg vil konkurranse om tilskuddsmidlene 	
kunne virke disiplinerende for for	lagene og forfattere som søker om tilskudd. 	 	
Som en oppfølging 	av anbefalingene i	 Sametinget 	m.fl.	 (2010)	 har Sametinget siden 2012 prioritert 	gjen-	
nomgående og heldekkende læremidler samt parallellutgaver	. Intensjonen 	ha	r vært	 å få et	 mer hel	het-	
lig tilbud av læremidler og terminologiutvikling, større forutsigbarhet for forlagene og økonomiske ge-
vinster 	(Sametinget m. fl., 2010)	. Ifølge Sametingsadministrasjonen er denne typen 	prosjekter mer tid-	
krevende	, og er ofte forsinket på grunn av størrelsen. 	Etter vår vurdering må prioriteringen av 	denne 	
typen pros	jekter 	være en 	avveining	 mellom 	ferdigstilling innen fristen	 på den ene siden, og kvalitet og 	
potensielle økonomiske gevinster	 på den andre siden. 	En detaljert gjennomgang av 	om 	tilskuddsbeløp 	
tildeles i samsvar med intensjoner og tildelingskriterier (korrekt beløp)	 og om	 tilskuddsmottaker anven-	
der midlene i samsvar med formålet (korrekt anvendelse)	 har ikke vært en del av evalue	ringen	s mandat	. 	
Vi har imidlertid ikke grunnlag for å konkl	udere at 	dette ikke er tilfelle på bakgrunn av intervjuene og 	
dokumentstudie	n. 	
Sametinget bruker omtrent to fulle stillinger på en tilskuddsordning som gir tilskudd på om lag 20 mill. 
kroner 	årlig. Dette kan synes å være mye, men de to årsverkene brukes imidlertid til mer enn å kun 	
tildele og kontrollere bruken av tilskuddsmidlen	e. Dette 	tilsier at forvaltningskostnadene ved ordningen 	
er forholdsmessige og gir	 ikke indikasjoner 	på 	at det bruke	s for mye ressurser på forvaltning av ord-	
ningen	.

Evaluering og utredning av Sametingets organisering av læremiddelutvikling	 	
 	
Vista Analyse	 | 2021/26	 	50	 	
 	
6.2.3	 	Tiltak for mer effektiv produksjon	 	
I dette 	del	kapitlet ser vi nærmere på mulige tiltak for mer effektiv produksjon av læremidler	, både	 ved 	
forbedringer i	 utformingen og forvaltningen av dagens ordning, men	 også ved forhold utenfor ord-	
ningen	. 	
Tilrettelegge for økt frikjøp av forfattere og oversettere	 	
Flere av informantene peker på at 	frikjø	p er en viktig faktor for å ferdigstille prosjektene innen fristen. 	
Frikjøp 	kan	 redusere risikoen for forsinkelser som 	følge av at læreren blir utslitt/utbrent eller nedprior-	
iterer læremiddelutvikling	. Vi anbefaler 	derfor at Sametinget ser nærmere hvordan tilskuddsordningen 	
kan 	legge til rette for mer	 frikjøp	, enten gjennom Sametingets ordning for frikjøp eller ved at forlagene 	
selv organiserer 	frikjøpet. 	 	
Selv med frikjøp vil prosjektene fortsatt være 	sårbare for sykdom eller annet fravær hos enkeltpersoner.	 	
Samarbeid mellom lærere	, der to eller 	flere 	læremid	delutviklere	 delvis frikjøpe	s og jobber sammen i et 	
prosjekt, kan redusere risikoen for at 	et prosjekt stopper helt opp 	eller blir forsinket 	som følge av lengre 	
fravær hos en 	ressursperson	. 	
Tidligere søknadsfrist	 og tildeling	 	
Vi anbefaler at Sametinget vur	derer 	å fremskynde søknadsfristen og tidspunktet for tildeling for å legge 	
til rette for at det kan søkes om frikjøp av lærere fra det skoleåret søknadsmidlene tildeles.	 Priorite-	
ringene i søknadsordningen fastsettes i de årlige budsjettene, som vedtas i de	sember med utgangspunkt 	
i vedtatt handlingsplan	 for læremiddelutvikling	. Prioriteringene er dermed kjent ved årsskiftet. Det bør 	
derfor være gjennomførbart å sette en noe tidligere søknadsfrist enn i dag, som samtidig gir tilskudds-
mottakerne tilstrekkelig 	tid 	til å utarbeide søknader. Dagens handlingsplaner som 	spesifiserer hvilke fag, 	
nivå og språk som skal prioriteres det enkelte år gir også en viss forutsigbarhet om hva som vil være de 
årlige prioriteringene, selv om disse og den endelige rammen for ordn	ingen ikke vil være klar før bud-	
sjettet er endelig vedtatt. 	 	
Mer 	effektiv terminologiutvikling	 	
Tidligere utredninger 	(Sametinget m. fl., 2010)	 har pekt på at manglende 	samisk terminologi fører til 	
forsinkelser i 	prosjektene	, som følge av at 	forfatterne må utvikle terminologi parallelt med læremiddel-	
utviklingen, og fordi arbeidet med godkjenning av 	terminologi i Sametinget går tregt.	 Terminol	ogiutvik-	
ling fremheves fortsa	tt som 	en utfordring	 for 	sørsamisk	 og lulesamisk	, både av en av informantene og 	i 	
Sametingets handlingsplan for læremidler	 (Sametinget, 2019a)	. Det er tidligere 	i evalueringsperioden 	
gitt 	direkte 	tilskudd til sørsamisk læremidd	el- og 	terminologiarbeid	 (Sametinget, 2019a)	. 	
Mer effektiv terminologiutvikling kan legge til rette for bedre fremdrift i prosjektene. 	Vi anbefaler derfor 	
at Sametinget 	vurderer tiltak som kan forenkle 	terminologiarbeidet i sør	- og lulesamisk	, som 	mer bistand 	
til terminologiutvikling	, enten i enkeltprosjektene 	eller utenom tilskuddsordning	en	.

Evaluering og utredning av Sametingets organisering av læremiddelutvikling	 	
 	
Vista Analyse	 | 2021/26	 	51	 	
 
Bruke oversettelse og 	oppdatering av læremidler	 der	 det	 er 	hensiktsmessig	 	
Oversettelse og tilpasning av læremidler kan gi 	raskere produksjon av nye læremidler. 	Det siste året er 	
regelverket 	blitt 	tydeliggjort 	slik 	at 	det kan gis tilskudd til oversettelse. Vi anbefaler at 	Sametinget prio-	
riterer oversettelser og tilpasning der det	te er hensiktsmessig og kan gi raskere produksjon. 	I forbindelse 	
med nye læreplaner 	vil 	oppdatering	 og tilpasning av læremidler, fremfor nyutvikling,	 kunne gi fornyelse 	
av læremidlene i tråd	 med læreplanene	, og bør vurderes der dette er hensiktsmessig. 	 	
Vi har også vurdert om 	en oppskalering av tilskuddsrammen	 i forbindelse med 	fornying av læreplaner, 	
med tilhørende reduksjon 	i årene mellom læreplaner,	 kan gi raskere produksjon av 	nye læremidler i tråd 	
med ny læreplan. 	Fra informanthold 	hos tilskuddsmottake	rne 	ble det sagt at	 det er nok produksjonska-	
pasitet til å øke produksjonen i årene rundt en ny læreplan, mens Sametingsadministrasjonen ikke 
hadde inntrykk av dette. Etter vår vurdering fremstår det som vanskelig å øke rammen for tilskuddsord-
ningen i årene	 rundt en ny læreplan	, og deretter nedskalere den i årene «mellom» to læreplaner	. En 	del 	
av kapasiteten trolig vil forsvinne i årene med lite midler, da forlagene som 	er avhengig av læremiddel-	
produksjon 	risikerer	 å legges ned eller vri produksjonen sin var	ig bort fra læremidler	. 	
Bedre koordinering av tilgjengelige ressurser 	innen opplæring og læremiddelproduksjon	 	
Det er få ressurspersoner i det samiske læremiddelutviklermiljøet, og mange av de potensielle læremid-
delforfattere er lærere. Flere 	frikjøpte lærere kan dermed føre til mangel undervisningsressurser i og på 	
samisk. Bedre koordinering kan gi bedre utnyttelse av de tilgjengelige ressursene, og samtidig redusere 
risikoen for målkonflikter. Et eksempel på slik koordinering er samarbeidet m	ellom Røros videregå-	
ende/Aajege og Grong videregående skole om undervisning i og utvikling av læremidler i sørsamisk på 
videregående nivå. I år med få elever bruker samiske lærere mer tid på utvikling av læremidler, og når 
elevtallet øker, konsentrerer de 	seg om undervisning. Det er imidlertid ikke gitt at en slik modell vil passe 	
for alle fag og i alle samiske språk	, og må tilpasses til den konkrete situasjonen	. Det kan likevel være mye 	
å hente på bedre koordinering av de samlede ressursene, både gjennom t	iltak innenfor tilskuddsord-	
ningen og utenfor.	 	
Politiske mål om opprettholdelse av arbeidsplasser 	bør 	holdes 	utenfor tilskuddsordningen	 	
Selv om tilskuddene i hovedsak ser ut til å gå til de riktige mottakerne, kan politiske føringer om jevnere 
fordeling mel	lom undervisningsspråkene og en jevnere fordeling av prosjekter til forlagene, med mål 	
om å opprettholde arbeidsplasser, føre til at prosjektene med høyest faglig nivå og best gjennomfø-
ringsevne ikke prioriteres. Dette vil svekke effektene 	av 	konkurranse m	ellom tilskuddsmottakerne, som 	
muligens kan føre til at omstillingsdyktigheten blant læremiddelprodusentene blir svakere enn ønskelig. 
Dette kan bidra til at man blir hengende etter den teknologiske utviklingen og produserer læremidler 
på en måte som gir b	rukerne utdaterte læremidler allerede ved første opplag. I så tilfelle vil forvalt-	
ningen av tilskuddsordningen konservere strukturer som ikke er tilpasset dagens og fremtidens bruker-
behov. Vi anbefaler derfor at Sametinget 	endrer	 praksisen med å oppretthol	de arbeidsplasser gjennom	 	
forvaltningen av	 tilskuddsordningen. 	 	
Bedre utnyttelse av egenproduserte læremidler	 	
Bedre utnyttelse av egenproduserte læremidler kan legge til rette for	 mer effektiv	 produksjon 	av 	og 	
tilgang 	til 	læremidler.	 Fra intervjuene har vi	 inntrykk av at mange lærere produserer egne læremidler,

Evaluering og utrednin	g av Sametingets organisering av læremiddelutvikling	 	
 	
Vista Analyse	 | 2021/26	 	52	 	
 
men at disse i liten grad deles med andre	, herunder via læremiddelportalen	 Ov	ttas	|Aktan|Aktesne	. 	
Dette skyldes både forhold ved læremiddelportalen, men også at lærerne ikke har tid	 ved siden av det 	
daglige arbeidet.	 Tidligere brukerundersøkelser viser at nok bidragsytere, økonomi ved at man deler 	
materiell gratis, tid, eget selvbilde, kvalitetssikring og tilrettelegging kan være hindre for å dele lære-
midler 	(Synovate, 2012)	. I tillegg	 viser en undersøkelse fra Riksrevisjonen 	(2019)	 at læremiddelsentralen 	
er lite kjent i det samiske miljøet. 	Vi anbefaler at Sametinget 	prioriterer å videreutvikle	 	
Ovttas	|Aktan|Aktesne	, slik at 	det blir enkle	re å dele egne læremidler	, og tiltak for at 	Ovttas	|Aktan|Ak-	
tesne	 blir bedre kjent blant lærere	 og tas i bruk	. I tillegg 	bør Samet	inget vurdere om det kan gjøres 	andre 	
tiltak for	 å større grad legge til rette for deling av egenproduserte lærem	idler	, enten g	jennom tilskudds-	
ordningen eller 	utenom	. 	
6.3	 	Brudd i resultatkjeden 	mellom produksjon 	av læremidler 	og 	tilgang 	
for brukerne	 	
I dette 	del	kapitlet svarer vi på evalueringsspørsmål 2a): 	I hvilken grad er læremidlene tilgjengelige for 	
lærere og elever?	 og 2b)	: Kan og bør tilskuddsordningen endres for å bedre tilgjengeligheten, eller bør 	
det håndteres utenfor tilskuddsordningen?	 	
6.3.1	 	Dårlig	 oversikt over 	tilgjengelige læremidler	 blant lærere	 	
Tilskuddsordningen er et virkemiddel for å nå 	Sametingets mål for opplæring	, som er at 	det samiske 	
samfunnet har kunnskap, 	kompetanse og ferdighet for å sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt 	
samfunnsliv	 (Sametinget, 2019a)	. Resultatkjeden presentert i kapittel 	2.1	, som er gjengitt i 	Figur 	6.4 	
under,	 illustrerer hvordan	 tilskuddsordningen er ment å bidra til å 	oppnå denne samfunnseffekten	. For-	
ventet effekt bygger på en antakelse om at det er en årsakssammenheng mellom leddene i resu	ltatkje-	
den. 	 	
Figur 	6.4 Resultatkjede	 for tilskuddsordningen	 	
 	
Kilde: Vista Analyse	 	
Målet for tilskuddordningen («	Sametinget utvikler læremidler på samiske språk i alle fag og som er i tråd 	
med læreplanverket f	or grunnopplæringen	») l	egger implisitt til grunn at produserte læremidler («mål») 	
kommer frem til brukerne (første steg for å oppnå «brukereffekter»). 	Intervjuene peker imidlertid på at 	
koblingen mellom utvikling/produksjon og distribusjon av 	læremidler er svak:	 Lærerne opplever å ha 	
dårlig oversikt over tilgjengelige læremidler, bl.a. gjennom kontakt med læremiddelsentralen viser det 
seg av og til at lærerne ikke kjenner til eksisterende læremidler. Dette indikerer en tydelig svakhet 	– og

Evaluering og utredning av Sametingets organisering av læremiddelutvikling	 	
 	
Vista Analyse	 | 2021/26	 	53	 	
 
pote	nsielt et brudd	 – i resultatkjeden, som er en forutsetning for	 at tilskuddsordningen	 skal virke og gi 	
bruker	- og samfunnseffekter	. 	
I de neste 	del	kapitlene	 ser vi nærmere på årsakene til dette. 	 	
6.3.2	 	Læreplanmål burde tydeliggjøres i læremidlene	 	
Evalueringen	 viser at det ligger en potensiell effektiviseringsgevinst i at det innføres et krav til at lære-	
midlene synliggjør hvilke læreplanmål som dekkes i læremiddel	et, og etter hvilken læreplan. Dette vil 	
være effektiviserende for de som skal formidle	 hva som er innholdet i læremidlene ut til brukerne, uav-	
hengig av om den som formidler dette er 	læremiddelportalen 	Ovttas|Aktan|Aktesne	, Sametingets læ-	
remiddelsentral, eller tilskuddsmottakerne selv. 	 	
6.3.3	 	Forlagene har svake insentiver til markedsføring av lær	emidler	 	
Dagens utforming av tilskuddsordningen 	stiller svært få krav til markedsføring 	ifb. tildeling av tilskudd	, 	
og 	forutsetter at tilskuddsmottaker/forlagene 	selv tar ansvar for markedsføring 	av læremidlene, sam-	
men med 	Sametingets læremiddelsentral	 og 	læremiddelportalen Ovttas	|Aktan|Aktesne	. Det fremgår 	
av regelverket at tilskuddsmottakerne har ansvar for markedsføring og distribusjon av læremidler	. Til-	
gjengeliggjøring er imidlertid ikke reflektert i målet for tilskuddsordningen	, og det er heller 	ikke 	spesifi-	
sert i regelverket hva ansvaret for markedsføring og distribusjon omfatter.	 Vi an	befaler at 	krav om til-	
gjengeliggjøring 	tydeliggjøres i målformuleringen 	og kriteriene for måloppnåelse.	 	
Fra intervjuene fremgår det at f	orlagene	 er lite opptatt av markedsføring av læremidlene	. Siden mar-	
kedsgrunnlaget	 er 	så lite 	er det ikke bedriftsøkonomisk lønnsomt for forlagene å 	satse på markedsføring, 	
da	 salgsinntektene ikke forventes å overstige	 markedsføringskostnadene.	 Forlagene har med andre	 ord	 	
svake insentiver til å markedsføre læremidlene	 utover 	det 	minimum som Sametinget godkjenner	. 	
Når brukerne	 samtidig	 mangler	 tilstrekkelig	 oversikt over læremidlene	 har det oppstått et 	brudd i resul-	
tatkjeden, 	ved at læremidlene 	ikke når frem til bruker	ne, jf. omtale under 	6.3	. Dette 	fører 	potensielt 	til 	
redusert	e bruker	- og samfunnseffekter utover de	t som skyldes mangelfull produksjon (evaluerings-	
spørsmål 1). 	 	
En 	tydeliggjøring	 av 	ansvar	et for 	markedsføring	 og tilgjengeliggjøring 	synes derfor nødvendig	. 	
Dette kan 	enten	 løses innenfor tilskuddsordningen, ved å intensivere 	krav	ene 	til 	tilskuddsmottaker	ne 	
om	 markedsføring	. Ved denne løsningen bør det tas hensyn til at forlagene har for svake insentiver til 	
markedsføring i dag, og at 	økte krav vil 	kunne 	påføre tilskuddsmottakerne økte kostnader sammenlignet 	
med dagens 	situasjon	. 	
En annen mulighet er 	at 	tilskuddsmottakerne 	ikke får 	intensiverte	 krav til 	markedsføring og 	distribusjon	, 	
og 	at 	et større ansvar for dette legges på 	Sametinget	, som kan løse 	dette med andre virkemidler enn	 	
tilskuddsordningen	. Det kan enten gjøres ved å styrke 	Ovttas|Aktan|Aktesne	, Sametingets læremiddel-	
sentral, eller begge	. Økte ressurser for 	Ovttas|Aktan|Aktesne	 og/eller læremiddelsentralen burde 	fo-	
kusere på det brukerne av læremidler ønsker seg mer av. 	I evaluering	en	 har vi	 fått innspill på at det 	de 	
ønsker mer av 	er bedre oversikt på nettet,	 inkludert informasjon om hvilke læreplanmål som dekkes	, og 	
økt målrettet 	markedsføring i form av 	f.eks. 	informasjon om 	nyproduserte læremidler eller 	fysiske besøk	. 	
Det	te utelukker selvs	agt ikke andre 	former for tilgjengeliggjøring ovenfor brukerne.

Evaluering og utredning av Sametingets organisering av læremiddelutvikling	 	
 	
Vista Analyse	 | 2021/26	 	54	 	
 
I tilfellet	 med økt ansvar for Sametinget	 anbefaler vi a	t man uansett	 tydeliggjør	 hva 	dagens	 generelle 	
krav	 til 	tilskuddsmottakerne om 	markedsføring og distribusjon	 er, og at det i det minste inkluderer at 	
tilskuddsmottakerne må 	tydeliggjøre 	i læremidlene hvilke læreplanmål de dekker. 	Dette vil gjøre det 	
enklere for 	Sametinget og 	Ovttas|Aktan|Aktesne	 å tilgjengeliggjøre læremidlene ovenfor brukerne.	 	
6.4	 	Våre anbefalinger	 	
I dette 	del	kapitlet oppsummerer vi våre anbefalinger for mer effektiv produksjon og bedre markedsfø-	
ring av læremidler. 	 	
Produksjon:	 	
1. Vurder	e sammenhengen mellom ambisjonsnivå 	i målformuleringen 	og tilskuddsramme	n. 	
2. Gjennomgå tilskuddssatsene for 	referansegrup	per og korrekturlesning	. 	
3. Tilrettelegge for økt frikjøp av forfattere og oversettere	. 	
4. Tidligere søknadsfrist og tildeling	. 	
5. Mer effektiv terminologiutvikling	. 	
6. Bruke oversettelse og oppdatering av læremidler der det er hensiktsmessig	. 	
7. Bedre koordinering av tilgjengelige ressurser 	innen opplæring og læremiddelproduksjon	. 	
8. Politiske mål om opprettholdelse av arbeidsplasser b	ør holdes utenfor tilskuddsordningen	. 	
9. Bedre utnyttelse av egenproduserte læremidler	. 	
Markedsføring:	 	
1. Krav om tilgjengeliggjøring 	bør tas inn i 	målformuleringen 	og kriteriene for måloppnåelse. 	 	
2. Krav til tilskuddsmottaker om å 	tydeliggjøre	 hvilke læreplanmål 	som læremidlene	 dekker	 bør in	n-	
føres	. Det bør fremgå inne i læremiddelet	 hvilke læreplanmål det dekke	r og etter hvilken læreplan	. 	
3. Tydeliggjøre hvem som har 	ansvaret	 for markedsføring	 og tilgjengeliggjøring	. Det kan enten gjøres 	
ved	: 	
a. Økte krav til 	tilskuddsmottakerne	, innenfor tilskuddsordningen	, eller ved at	 	
b. Sametinget tar hovedansvaret for markedsføring	 og tilgjengeliggjøring, og styrker 	
Ovttas|Aktan|Aktesne	 og/eller Sametingets læremiddelsentral	 i forbindelse med dette. 	 	
4. Forbedre Ovttas	|Aktan|Aktesne	-nettsiden 	slik at flere lærere vil ta den i bruk 	i tillegg til å gi bedre	 	
info/kursing for at 	lærere skal ta den i bruk	.

Evaluering og utredning av Sametingets organiser	ing av læremiddelutvikling	 	
 	
Vista Analyse	 | 2021/26	 	55	 	
 
Referanser	 	
Direktoratet for økonomistyring	 (2007). 	Evaluering av statlige tilskuddsordninger.	 SSØ 11/2007.	 	
Direktoratet for økonomistyring	. (2017). 	Hvordan er regelverk for statlige tilskuddsordninger utformet?	 	
Rap	port 5/2017.	 	
Direktoratet for forvaltning og økonomistyring	. (2021). 	Utforme tilskuddsordninger	. Hentet Juni 7, 	
2021 fra https://dfo.no/fagomrader/tilskudd/utforme	-tilskuddsordninger	 	
Finansdepartementet. (2008). 	Om etablering og forvaltning av tilskuddsord	ninger i staten.	 Oslo: 	
Finansdepartementet.	 	
Finansdepartementet. (2019). 	Reglement for økonomistyring i staten 	- Bestemmelser om 	
økonomistyring i staten.	 Oslo: Finansdepartementet.	 	
Finnut Consult. (2007). 	Evaluering av tilskudd til utvikling av samiske lær	emidler.	 	
Kunnskapsdepartementet. 	Tillegg nr. 6 til tildelingsbrev til Utdanningsdirektoratet for 2020. Brev til 	
Utdanningsdirektoratet 8. juni 2020.	 	
Norut. (2014). 	Kartlegging av samisk spesialpedagogisk tilbud og behov.	 Norut Alta RAPPORT 2014:5. 	
Av Vig	dis Nygaard og Ingvild Nylund.	 	
NOU 1995: 18. (1995). Ny lovgivning om opplæring.	 	
Prop. 1 S (2019	-2020). (2019). 	Kommunal	- og moderniseringsdepartementet.	 	
Prop. 114 S (2018	-2019). (2019). 	Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2019. .	 	
Finansdepartementet.	 	
Riksrevisjonen. (2018). 	Revisjonsrapport for 2017 om tilskuddsmidler forvaltet av Sametinget.	 Oslo: 	
Riksrevisjonen.	 	
Riksrevisjonen. (2019). 	Undersøkelse av samiske elevers rett til opplæring i og på samisk.	 Oslo: 	
Riksrevisjonen.	 	
Sametinget. (2019a). 	Handlingsplan for læremiddelutvikling 2020	-2023.	 	
Sametinget. (2019b). 	Sametingets reviderte budsjett 2019.	 	
Sametinget. (2020). 	Sametingets årsmelding 2020.	 	
Sametinget m. fl. (2010). 	Tiltak for å effektivisere utvikling og 	produksjon av samiske læremidler. 	
Rapport fra arbeidsgruppe sammensatt av Sametinget, Kunnskapsdepartementet og 
Utdanningsdirektoratet.	 	
Synovate. 	(2012). 	Brukerundersøkelse om samiske læremidler.	 Av Bjørn	-Ole Johannesen, Linn B 	
Sørenseen og Geir Tommy Hos	et.

Evaluering og utredning av Sametingets organisering av læremiddelutvikling	 	
 	
Vista Analyse	 | 2021/26	 	56	 	
 
Vedlegg

Evaluering og utredning av Sametingets organisering av læremiddelutvikling	 	
 	
Vista Analyse	 | 2021/26	 	57	 	
 	
A	 	Evalueringens mandat	 	
Bilag 1 Kundens beskrivelse av Oppdraget	 	
SSA	-O kan benyttes til eksempelvis utrednings	- og utviklingsoppgaver. Når oppdragsgiver kj	enner beho-	
vet og vet hvilke krav som skal stilles til resultatet, men trenger hjelp til å utforme innhold og løsning, er 
oppdragsavtalen egnet. I motsetning til SSA	-B, har leverandøren et selvstendig ansvar for ytelsen som 	
leveres under kontrakten (resulta	tforpliktelse). Leverandøren har likevel relativt stor frihet med hensyn 	
til hvordan oppdraget skal løses og er normalt ikke underlagt Oppdragsgivers instruksjonsmyndighet 
(noe som normalt er tilfellet under SSA	-B eller SSA	-B enkel)	 	
Kundens krav til Oppdra	get beskrives her. Dette gir grunnlag for hva som skal leveres fra leverandøren 	
til slutt, og har også betydning for hva som regnes som mangler osv.	 	
Avtalen punkt 1.1 Avtalens omfang	 	
Bakgrunn	 	
Sametingets mål for opplæring er at det samiske samfunnet har ku	nnskap, kompetanse og ferdigheter 	
for å sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv. 	 	
Sametinget har ansvar for utvikling av samiske læremidler, ordinære og særskilt tilrettelagte, for grunn-
opplæringen på nord	-, lule	- og sørsamisk. Sameting	et har som politisk organ ansvar for å definere mål-	
settinger, strategier og tiltak for samisk læremiddelutvikling gjennom planverk og årlige budsjetter. Sa-
metinget har også forvaltningsansvar som tildelingsinstans for virkemidler, oppfølging og kontroll av	 	
virkemiddelbruken i henhold til lovverk, regler og retningslinjer. Lærermiddelprodusentene/tilskudds-
mottakere og Sametingets lærermiddelsentralen har ansvar for formidling, markedsføring og distribu-
sjon av læremidler. 	 	
 
Sametingets mål for innsatsområdet 	samiske læremidler:	 	
• 	Samiske elever og elever med samisk opplæring har tilgang til samiske læremidler på alle tre sa-
miske språk i alle fag som er i tråd med læreplanverket for grunnopplæringen	 	
Sametingets mål for søkerbasert tilskuddsordning for utvikling a	v læremidler: 	 	
• 	Sametinget utvikler læremidler på samisk språk i alle fag og som er i tråd med læreplanverket for 
grunnopplæringen. 	 	
Status i utvikling og formidling av samiske læremidler 	 	
Sametinget bevilger midler til utvikling og produksjon av samiske l	æremidler på 	 	
nord	-, lule	- og sørsamisk da det ikke finnes markedsgrunnlag for kommersielle utgivelser. Sametinget 	
har i hovedsak initiert læremiddelutvikling gjennom søkerbasert tilskudd. Det er årlig igangsatt læremid-
delutvikling i tråd med Sametingets p	rioriteringer. Til tross for jevn utvikling av samiske læremidler, har

Evaluering og utredning av Sametingets organisering av læremiddelutvikling	 	
 	
Vista Analyse	 | 2021/26	 	58	 	
 
Sametinget i læreplanperioden Kunnskapsløftet 06 Samisk ikke oppnådd fastsatte mål for tilskuddsord-
ningen. Utfordringene ligger i at utviklingsmiljøene består av mange ledd, små språkmi	ljø, små forlag og 	
få forfattere, og dette krever ulik innsats og grad av oppfølging på flere nivåer og miljøer.	 	
Samiske læremidler formidles via flere aktører. Mottakere av Sametingets læremiddeltilskudd er for-
pliktet til å markedsføre og distribuere utgitte læremidler i minst fem år fra utgivelsesdato. Utgivere 
markedsfører læremidler via deres nettsider og ulike a	rrangement. Dessuten driver Sametinget en læ-	
remiddelsentral med utstilling og utlån av samiske læremidler og ressurser. Utlån av læremidler fra læ-
remiddelsentralen skjer også via samarbeid med læremiddelportalen Ovttas|Aktan|Aktesne. Portalen 
har samlet in	formasjon om samiske læremidler, og har 	informasjonsansvar om samiske læremidler og 	
læringsmateriale for skoler og barnehager. 	Samiske læremidler finnes også på Sametingets bibliotek. 	
Sametinget har i 2018 gjennomført en 	brukerundersøkelse om læremiddelsituasjonen i skolene, og re-	
sultatene viser at informasjon og markedsføring av læremidler bør forbedres.	 	
Krav til oppdraget	 	
Sametinget ber om tilbud på evaluering som vurderer måloppnåelse av Sametingets søkerbaserte til-
skud	dsordning for læremiddelutvikling og hvordan samiske 	læremidler produsert innenfor tilskuddsord-	
ningen blir markedsført og tilgjengeliggjort av tilskuddsmottakerne og læremiddelsentralen for opplæ-
ringen. 	Med bakgrunn i evalueringen skal det identifiseres el	ementer som har et forbedringspotensial 	
og det skal foreslås tiltak som sikrer effektivitet og fremdrift i utviklingsarbeidet og bedrer formidling av 
de samiske læremidlene.	 	
Sametingets mål med bestillingen er å få et kunnskapsgrunnlag for å kunne forbedre	 organisering, ut-	
forming og forvaltning av Sametinget søkerbaserte tilskuddsordning og informasjon om og tilgang på 
samiske læremidler.	 	
Evaluering skal omfatte perioden 2012	-2020.	 	
Det forventes at leverandøren har dialog med sentrale aktører for å innhente	 opplysninger om tilskudds-	
ordningen, læremiddelutvikling	/læremiddelsentralen, og at leverandøren gjør seg kjent med relevante 	
dokumenter, deriblant: 	 	
• 	Evaluering av tilskudd til utvikling av samiske læremidler, Finnut Consult A/S, 2007	 	
• 	Tiltak for å effekti	visere utvikling og produksjon av samiske læremidler, rapport utarbeidet av Sa-	
metinget, Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet, 2012	 	
• 	Kartlegging av samisk spesialpedagogisk tilbud og behov, Norut, 2014	 	
• 	Sametingets årlige budsjetter 2012 	– 2020	 	
• 	Sa	metingets årlige regelverk for søkerbasert tilskudd til læremiddelutvikling 2012 	– 2020	 	
• 	Sametingets strategiske plan for læremiddelutvikling 2009 	– 2012	 	
• 	Sametingets handlingsplan for læremiddelutvikling 2015 	– 2019	 	
• 	Sametinget handlingsplan for læremiddelut	vikling 2020 	– 2023	 	
• 	Sametingsmelding om opplæring og utdanning, 2011	 	
 Andre relevante dokumenter, undersøkelser og rapporter: 	 	
• 	DFØ	’s veileder for evaluering av statlige tilskuddsordninger	 	
• 	NOU 2016:18 Hjertespråket/Vaajmoegïele/Vájmo giella/Váibmogiella utr	edningen

Evaluering og utredning av Sametingets organisering av læremiddelutvikling	 	
 	
Vista Analyse	 | 2021/26	 	59	 	
 
• 	Undersøkelse av samiske elevers rett til opplæring i og på samisk, rapport fra Riksrevisjonen, 2019	 	
• 	Brukerundersøkelse om samiske læremidler, IKT	-senteret og Sametinget, 2012 	 	
Kundens krav til sluttresultatet av oppdraget	 	
Leverandøren skal 	levere skriftlig rapport på norsk	 og et fyldig sammendrag på nordsamisk. 	 	
I tillegg skal kunden ha muntlig fremlegging av rapporten og resultatene til Sametinget. 	Oppdraget skal 	
gjennomføres innen 4 måneder fra kontraktsinngåelse.

Evalue	ring og utredning av Sametingets organisering av læremiddelutvikling	 	
 	
Vista Analyse	 | 2021/26	 	60	 	
 	
B	 	Intervjuguide	r	 	
Vi har gjennomført intervjuer med	 representanter fra	: 	
• 	Forlag	 	
• 	Lærere 	 	
• 	Sametinget	 	
• 	Sametingets læremiddelsentral	 	
• 	Samisk høgskole	 	
• 	Sametings	rådet	 	
 
Intervjuene ble gjennomført etter en inter	vjuguide. 	Samtlige	 intervjuer ble gjennomført på Teams. 	Det 	
er gjennomført intervjuer på norsk og samisk	. Det har også vært gjennomført en form for hybrider der 	
spørsmålene har vært stilt på norsk, men 	med åpning for å kunne svare på samiske språk. 	 	
Det er gjennomført både 	gruppeintervjuer og individuelle intervjuer. 	 	
Det ble 	utarbeidet tilpassede intervjuguider for hver informantgruppe, men guidene er utarbeidet etter 	
samme mal og samme struktur. 	 	
Vedlagt følger intervjueidene for forlag og 	lærere. Dette var de mest omfatte	nde intervjuguidene.

Bakgrunnen	 for henvendelsen	 	
Vista Analyse og Tana samiske språksenter har fått i oppdrag fra 	Sametinget å evaluere	 	
tilskuddsordningen for produksjon av samiske læremidler. I den forbindelse intervjuer vi 
blant annet en rekke forlag som har mottatt tilskuddet de siste årene.	 Hensikten er å 	
kartlegge styrker og svakheter ved dagens ordning for å kun	ne forbedre ordningen.	 	
 
Informantens samtykke	 	
Informasjon fra intervjuene vil anonymiseres og ingen svar 	skal kunne spores tilbake til 	
informanten. Dersom det vil være aktuelt med sitater, vil 	vi 	ta kontakt i etterkant av 	
intervjuet for å få eksplisitt sam	tykke til dette. 	Hvis det er greit for informanten	, vil vi ta 	
opptak av intervjuet	. Opptaket vil kun benyttes til å lage gode referater og vil slettes etterpå.	 	
 
 
Intro	 	
1. Kort om 	forlaget	 som 	intervjues	: 	
- 	Antall administrativt ansatte	 	
- 	Antall 	forfattere	 	
- 	Si l	itt om omfanget av produksjonen, historisk, men gjerne med vekt på de siste 	
årene	 	
 	
Tilskudd til læremidler	 	
2. Hvor mange læremidler har forlaget fått tilskudd til de siste 	tre	 årene	 (2018, 2019, 2020)	, og 	
hva er den samlede 	summen	 de har fått?	 	
 	
3. Hvor 	viktig er 	læremiddeltilskuddet for forlagets produksjon av læremidler? 	 	
 	
4. Reflekterer satsene den reelle 	kostnaden	 ved å produsere læremidlene? Hva ville 	
konsekvensene vært om 	satsene	 ble 	endret?	 	
 	
5. Driver forlaget med 	frikjøp av forfattere? 	Er det noen utfordringer knyttet til dette?	 	
 	
 	
Evaluering 	sametingets søkerbaserte tilskudd til produksjon av 	
samiske læremidler	 	
Intervjuguide 	for samtaler med 	forlag (tilskuddsmottakere)

6. Får 	forlaget	 driftsstøtte fra Sametinget? 	Får forlaget støtte fra andre aktører enn 	
Sametinget?	 	
 	
7. Planlegger 	forlaget	 å søke med	 noen læremiddelprosjekter i 2021?	 Legger 	forlaget	 planer 	
en	da 	lengre frem i tid?	 	
 
Søknadsprosessen	, handlingsplanene og prioriteringene	 	
8. Hvordan oppleve	s søknadsprosessen	 for tilskudd til læremiddelprosjekter	? 	
 	
9. Omtrent hvor lang tid bruker 	forlaget	 på å 	utforme	 søknad 	til ett læremiddelprosjekt? (all tid 	
inkludert; planlegging, organisering og søknadsskriving). 	 	
 	
10.	 Handlingsplanen 	for læremiddel	utvikling	 og søknadskriteriene gir tydelige føringer for hvilke 	
læremidler som prioriteres. Skaper dette noen utfordringer	, og i så fall hvilke	? 	
 	
11.	 Har det hendt at 	for	laget har søkt om tilskudd til prosjekter de ikke fikk støtte til? 	 	
(Hvis ja	; Ga Sametinget en begrunnelse for hvorfor? Opplevdes denne som god	?) 	
 
Gjennomføring av prosjekter som har fått tilskudd	 	
12.	 Hvordan har det gått med gjennomføringen av prosjekter som har mottatt tilskudd? Har 
forlaget levert til avtalt tid? 	 	
(Hvis nei, hva har vært grunnene til det?)	 	
 	
13.	 Er forlaget 	hensiktsmessig størrelse	 for å produsere læremidler på en effektiv måte? 	Påvirker 	
tilskuddet	 og innretningen på det måten 	forlagene organiserer seg på?	 	
 	
14.	 Beskriv rapporteringen, underveis	- og sluttrapportering. Er det tidkrevende? Nyttig?	 	
 	
15.	 Gir Sametinget noen form for oppfølging underve	is i prosjektene	? 	
(Hvis ja, er det nyttig? 	Hvis nei, kunne det vært nyttig?)	 	
 
Markedsføring	 	
16.	 I regelverket for ordningen stilles det krav til at tilskuddsmottaker distribuerer og 
markedsfører læremidlene. Hvordan gjør dere dette?	 	
 	
17.	 Hva synes dere om denne måten å organisere distribusjon og markedsfør	ing på? 	 	
(Hvis det oppleves som dårlig: Hva kunne vært en bedre ordning?	) 	
 	
18.	 Sametinget 	fjernet	 krave	t til 	gratis	 distribusjon	 (i 2015	) av læremidler 	produsert med 	
tilskuddsmidler. 	Er dagens ordning god/bedre? 	 	
 
Eventuelt	 	
19.	 Er det andre utfordringer for sa	misk læremiddelproduksjon, som vi ikke har snakket om så 	
langt?	 	
 	
20.	 Er det andre ting du ville sa sagt, men som vi ikke kom inn på i løpet av intervjuet?

Bakgrunnen	 for henvendelsen	 	
Vista Analyse og Tana samiske språksenter har fått i oppdrag fra 	Sametinget å evaluere 	
tilskuddsordningen for produksjon av samiske læremidler. I den forbindelse intervjuer vi 
blant annet en rekke forlag som har mottatt tilskuddet de siste årene	 og lærere i samisk.	 	
Hensikten er å kartlegge styrker og svakheter ved dagen	s ordning for å kunne forbedre 	
ordningen.	 	
 
Informantens samtykke	 	
Informasjon fra intervjuene vil anonymiseres og ingen svar skal kunne spores tilbake til 
informanten. Dersom det vil være aktuelt med sitater, vil vi ta kontakt i etterkant av 
intervjuet for å få eksplisitt samtykke til dette. Hvis det er greit for informanten, vil vi ta 
opptak av intervjuet. Opptaket vil kun benyttes til å lage gode referater og vil slettes etterpå.	 	
 
Intro	 	
1. Kort om 	lærer	nettver	ket	: 	
-Har noen av lærerne 	produsert læremidler før? Med tilskudd?	 	
 
Om læremiddelsituasjonen	 	
2. Beskriv 	hvordan tilgangen på gode 	samiske læremidler er. 	 	
-Hva er hovedutfordringene? 	 	
-Har noe endret seg de siste 10 årene? 	(Hvis mulig, si noe om dette er ulikt 	for de tre 	
språkene, for u	like nivåer i skolen	, fag, type 	læremiddel	) 	
 	
3. Læremiddelportalen Ovttas|Aktan|	Aktesne har en 	delingsarena	 der brukere kan dele 	
egenproduserte 	læringsressurser og se hva andre har del	t. I hvilken grad bruker lærere 	
denne delingsarenaen	? Er det vanlig å bruke eg	enproduserte læremidler i undervisning?	 	
(Fungerer 	delingsarenaen	 etter hensikten, hvis ikke; hvorfor ikke?)	 	
 	
4. Tilskuddsordningen til læremidler 	har en klar prioritering av hvilke læremidler som skal 	
produseres hvert år. Synes dere planene er godt utformet med tanke på det reelle behovet? 
(Hvis nei, er det noe systematisk feil i hvordan planene utformes?)	 	
 	
 	
Evaluering 	sametingets søkerbaserte tilskudd til produksjon av 	
samiske læremidler	 	
Intervjuguide 	for samtale med 	lærere

5. Er det andre hindre 	for tilgangen til lær	emidler på skolene?	 	
(f.eks.	 kommunens prioriteringer, skoleledelsens prioriteringer etc	.) 	
 
Oversikt over læremidler og m	arkedsføring	en	 av dem	 	
6. Hvilke kilder bruker dere for å 	holde dere oppdatert på hvilke læremidler som er 	
tilgjengelige? 	 	
(Oppfølgingsspørsmål	: spør	 om bruken av O	vttas og Sametingets egen læremiddelsentral	. 	
Hvor viktige er disse? Eventuelt; hva burde de gjort bedre?	) 	
 	
7. I regelverket for 	tilskudds	ordningen stilles det krav til at tilskuddsmottaker	 (forlagene)	 	
distribuerer og markedsfører læremidlene. Hvordan 	opplever dere at de gjør	 dette?	 	
 	
8. Hva synes dere om denne måten å organisere distribusjon og markedsføring på? 	 	
(Hvis det oppleves som dårlig: 	Hva kunne vært en bedre ordning?	) 	
 
Eventuelt	 	
9. Er det andre utfordringer for samisk læremiddelproduksjon, som vi ikke har snakket om så 
langt?	 	
 	
10.	 Er det andre ting 	dere	 ville sa sagt, men som vi ikke kom inn på i løpet av intervjuet?

Evaluering og utredning av Sametingets organisering av læremiddelutvikling	 	
 	
Vista Analyse	 | 2021/26	 	61	 	
 
 	
 
 
 
 	
Vista Analyse AS	 	
Meltzers gate 4	 	
0257 Oslo	 	
 
post@vista	-analyse.no	 	
vista	-analyse.no