Lik sluttkompetanse – visjon eller virkelighet? Utdanningswebinar

Kategori	Foredrag
Underkategori(er)	Kurs og foredrag Velferd
År	2021
Forfatter(e)	Ingeborg Rasmussen
Last ned	file_download (3.0 MB)
Les i nettleser	find_in_page

28.Januar 2021. Sykepleierforbundet: UtdanningswebinarIngeborg RasmussenUniversitet-og høyskolenes implementering av nasjonale retningslinjer i bachelorutdanningen i sykepleieLik sluttkompetanse –visjon eller virkelighet?

© VISTA ANALYSEProsjektets formål er å avdekke om det er vesentlige forskjeller i innhold av sykepleierutdannelsen på bachelor-nivå som tilbys av ulike utdanningsinstitusjoner i Norge. Med «vesentlige forskjeller» menes det ulikheter som kan påvirke sluttkompetansen for nyutdannede sykepleiere. Analysen gjøres i lys av innføring av nye nasjonale retningslinjer for sykepleierutdannelsen (2019).Resultateneskal danne et diskusjonsgrunnlag for universitets-og høyskolesektoren med tanke på videre utvikling av utdanningsprogrammene i sykepleieFakta-og diskusjonsgrunnlag

© VISTA ANALYSE•Felles sluttkompetanse?–Hvordan svarer utdanningene på de nye retningslinjene? –Er sykepleieutdanningene som tilbys på bachelornivå i Norge er like? –Hvordan har utdanningene fortolket, operasjonalisert og implementert styringsdokumentene på de ulike lokale utdanningene?–Er formålet med utdanningen tydelig, og gjenspeiles det i læringsutbyttebeskrivelsene og sluttkompetansen?–Hvordan vurderes studentenes sluttkompetanse?Problemstillinger

© VISTA ANALYSENoen utfordringer og tilpasninger har vært nødvendig:•Covid-19 og nedstengning rett før oppstartsmøte. •Studieplanene var ikke tilgjengelige for samtlige studiesteder ved prosjektoppstart•Utdanningsinstitusjonene og da særlige sykepleierutdanningen merket Covid-19, stort arbeidspress og viktigere ting måtte prioriteres •Prosjektperioden måtte strekkes ut og tilpasses for å kunne gjennomføre den kvalitative delen av undersøkelsen.Dokumentanalyse-Regelverk-Studieplaner-Rapporter, faglitteraturKvalitativ undersøkelse-intervju med studieledere ved 13 utdannings-instSluttrapport-metode-hovedfunn-konklusjonerOverordnet prosjektplan og gjennomføring

© VISTA ANALYSE•Nord Universitet i Bodø•Høgskolen i Molde•Universitetet i sørøst Norge (USN) •VID vitenskapelige høgskole•Lovisenberg Diakonale Høgskole•Høgskolen i Østfold•Høgskolen Innlandet•OsloMet. •UiT Norges arktiske universitet •NTNU •Høgskolen på Vestlandet (HVL)•Universitetet i Stavanger •Universitetet i Agder Styringsdokumenter og utdanningsinstitusjonerInternasjonale konvensjoner (Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen, 1950)EU-direktiver (2005/36/EC med endringsdirektiv 2013/55/EU inkl. AnnexV)Norske lover (Lov om universiteter og høyskoler, 2005)Nasjonale forskrifter som regulerer kvalitet i høyere utdanning (Forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning, 2010; Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning, 2006)Nasjonale forskrifter som angår helsefag (Forskrift om felles rammeplan for helse og sosialfag, 2017; Nasjonal retningslinje for sykepleierutdanningen,2019)Studiestedets egne styringsdokumenter: studieplaner/studieplaner inkl. emneplaner, interne forskrifter ol.

© VISTA ANALYSEViktigste kilder til krav til sykepleierutdannelsenEU-direktivetinneholder bestemmelser om elementer ved sykepleierutdannelsen som følgende:•Opptaksgrunnlaget for sykepleierstudiene •Utdanningens lengde og omfang•Faglig innhold i den teoretiske og praktiske undervisningen •Overordnede krav til kunnskap og kompetanse hos nyutdannede sykepleiere.Forskrift om felles rammeplan for helse-og sosialfaglegger føringer for følgende elementer i utdanningen:•Felles læringsutbytter for helse-og sosialfaglige utdanninger•Beskrivelse av ansvarsfordeling for organisering, innhold og kvalitet i praksisstudiene.Forskrift om nasjonal retningslinje for sykepleierutdanningdefinerer elementer av sykepleierstudiene som :•Læringsformål•Sykepleiestudiespesifikke læringsutbytter (lubber)•Krav til praksisdelen av utdannelse.

© VISTA ANALYSE•Ulik fokus på emnerkan gi ulik dybde i kunnskapen om enkelte fag og fenomener. •Det er grunn til mistanke om at det er ulikt omfang av praksisstudiergenerelt og i forhold til forskjellige aktiviteter og praksisarenaer. •Ulik oppbygging av emneplaner og som følge av dette ulikt antall emner og vurderinger/eksamener. •Læringsaktiviteter og vurderingsformer. To av skolene har ikke bacheloroppgavei emneplanene sine. Noen skoler har også flere gruppeoppgaverog som følge av dette gruppeeksamener/vurderinger.•Oppbygging av studiethenger ikke alltid sammen med kravene om innhold i hvert studieår i Forskrift om nasjonal retningslinje for sykepleierutdanning. •Noen kompetanseområdersom kreves av regelverket dekkes i liten grad i enkelte emneplaner. –Vil læringsutbyttene under disse kompetanseområdene oppnås? •Omfanget av praktisksstudierer ikke nødvendigvis i samsvar med EU-direktivet (tolkningsrom). Va r i a s j o n e r l a n g s f l e re d i m e n s j o n e r s o m ka n g i u l i k s l u tt ko m p eta n s eSammenlikning av ulike studieplaner

© VISTA ANALYSE11•Det er gjennomgående lagt ned mye arbeid for å tilpasse utdanningen til de nye retningslinjene•Det tilrettelegges med utgangspunkt i 75 lubber•Nye emneplaner og emnekoder•Fusjoner og intern samordning har foregått parallelt for flere av utdanningsinstitusjonene•De fleste har startet fra bånn, men enkelte hadde allerede utarbeidet planer i retning av det nye regelverket og kun gjort justeringer•Studieplanene ansees som ferdige, men det er lagt opp til revidering basert på erfaring og evaluering.Ulik grad av endringer –avhenger av status før regelverksendringenAlle har tilpasset seg regelverketDen gamle ordningen var innholdsstyrt, den nye er utbyttestyrt. Regelverket åpner for mange muligheter, men den største utfordringen er knyttet til praksisstuidene.

© VISTA ANALYSE12Samtlige utdanningsinstitusjoner har tatt utgangspunkt i EU-direktivet og lagt dette direktivet som en ramme for utformingen av studieplanene. Det er en stor grad av tolkningsrom og muligheter for lokale tilpasninger.Noen utfordringer med EU-direktivet (timekrav framfor rammekrav og studiepoeng, kulturelle forskjeller etc). De nasjonale retningslinjene oppfattes som tilpasninger av EU-direktivet.Praksisfeltet oppfattes som den største utfordringen i forhold å følge opp EU-direktivet. Stor grad av involvering av praksisfeltet i utarbeidelsen av studieplanene. EU-regelverket legger føringerVi forholder oss til EU-direktivet, det ligger i bunn og er førende. Det er jo et spørsmål om det er «foreldet», men vi møter det og det er ivaretatt. Vi har en praksiskoordinator som passer på. StudielederVi oppfatter ikke at det er noen avvik mellom kravene i EU-direktivet og nasjonalt regelverk, -det er ikke forsvarlig å ha avvik. Samtidig er det mye som kan tolkes og operasjonaliseres, -hva innebærer det konkret å sikre «pasientnær kontakt»Studieleder

© VISTA ANALYSE•Den første dreier seg om lubbene, 75 lubber i alt. –Mange av dem er vanskelige å forstå og det har vært nødvendig å operasjonalisere dem. –Det reises spørsmål ved i hvilken grad operasjonaliseringen er lik og sammenfallende, eller om den er ulik og lite sammenfallende på tvers av utdanningsstedene..•Det andre forholdet som trekkes fram dreier seg om praksis, og forholdet mellom pasientnærpraksis, ferdighetstrening og simulering. –Mye tyder på at de er variasjon mellom studiestedene i hvordan «pasientnær» tolkes og vektlegges.–Det er utfordrende å finne nok praksisplasser generelt og særlig når det gjelder praksisområder som barsel og pediatri. Demografien er skjev, det er mange flere eldre pasienter og de eldre har mer sykdommer –det finnes derfor flere praksisplasser i eldreomsorg.•Det tredje forhodet som trekkes fram dreier seg om praksisstedene det er mulig å tilby.–Det pekes på at hvis en student får praksis på et stort sykehus, så vil denne studenten få en helt annen praksiserfaring enn en student som får praksis på en helsestasjon på det lite sted.Tre h o v e d u t fo rd r i n g e rFelles sluttkompetanse?

© VISTA ANALYSEDet nye regelverket har gode intensjoner, men bidrar ikke til felles sluttkompetanse. Med 13 tilpasninger til 75 lubber med stort tolkningsrom sikres ikke felles sluttkompetanse. •Forskjeller i studieprogrammene gjør det vanskeligere for studentene å bytte mellom utdanningsinstitusjonene•Praksisfeltet er trukket med i utarbeidelsen av studieplanene, men praksisstudiene er like fullt en utfordring. Ulike læringssituasjoner gir ulik kompetanse og ferdigheter. •EU-direktivet er førende –herunder omlegging til utbyttestyrt fra innsatsstyrt. Omleggingen har bred støtte, men det stilles spørsmål ved om regelverket og målene er klart nok definert til å kunne fungere i en nasjonal styring mot felles sluttkompetanse. •Ulike eksamens-og vurderingsformer utfordrer et utbyttestyrt system –hva skal utbytte måles etter på et nasjonalt nivå? Konklusjon

© VISTA ANALYSE15To refleksjoner til sluttDet gjenstår å se hvorvidt nytt regelverk fører til økt felles sluttkompetanse nasjonalt. Må vente til studentene uteksamineres. Nasjonale prøver er bra for felles sluttkompetanse.Studieleder ved en av de 13 utdanningsinstitusjoneneUtdanningene blir ikke likere etter det nye regelverket, så sluttkompetansen blir heller ikke likere. Grad av åpenhet for tolkninger som retningslinjene gir, er klart en utfordring for å sikre felles sluttkompetanse. Dessuten må jo praksis og praksismuligheter framheves. De to forholdene til sammen gjør at det kan bli veldig forskjellig sluttkompetanse.Studieleder ved en av de 13 utdanningsinstitusjonene