Naturen i Oslo er verdt milliarder

Rapport 2015/

Rasmus Reinvang

Naturen i Oslo er verdt milliarder

Kategori	Rapporter
Underkategori(er)	n/a
År	2015
Forfatter(e)	Rasmus Reinvang
Last ned	file_download (1.5 MB)
Les i nettleser	find_in_page

N	aturen i Oslo 	er 	verdt milliarder 	 	
 
Verdsetting av urbane økosystemtjenester fra 	grønnstruktur	 	
 
 
David N. Barton	 	
Nora Vågnes Traaholt	 	
Stefan Blumentrath	 	
 Rasmus Reinvang	 	
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 	
1113

NINAs 	publikasjoner	 	
 
 
NINA Rapport 	 	
Dette er en elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA 
Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til oppdragsgiver etter 
gjennomført forsknings	-, ove	rvåkings	- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets 	
øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsknings	- og 	
utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet s	pråk når det er 	
hensiktsmessig. 	 	
 
NINA Temahefte	 	
Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og serien 
favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstillinger i 
samfunne	t. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner 	
enn NINA Rapport. 	 	
 
NINA Fakta 	 	
Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større 
publikum. De sendes til presse	, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og 	
andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forskningstema.	 	
 
Annen publisering	 	
I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publis	erer instituttets ansatte en stor del av sine 	
vitenskapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter.

Norsk institutt for naturforskning	 	
N	aturen i Oslo 	er verdt milliarder	 	
 
Verdsetting av urbane økosystemtjenester fra 	grønnstruktur	 	
 
 
David N. Barton	 	
Nora Vågnes Traaholt	 	
Stefan Blumentrath	 	
 Rasmus Reinvang	 	
 
 
 
 
 
 
I samarbeid med:	 	
 	
 	
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Finansiert av	:

NINA Rapport 1113	 	 	
2 	
KONTAKTOPPLYSNINGER	 	
NINA 	hovedkontor	 	
Postboks 5685 Sluppen	 	
7485 Trond	heim	 	
Telefon: 73 80 14 00 	 	
NINA Oslo	 	
Gaustadalléen 21 	 	
0349 Oslo	 	
Telefon: 73 80 14 00	 	
NINA Tromsø	 	
Framsenteret	 	
9296 Tromsø	 	
Telefon: 77 75 04 00	 	
NINA Lillehammer	 	
Fakkelgården	 	
2624 Lil	lehammer 	 	
Telefon: 73 80 14 00	 	
www.nina.no	 	
 	
 	
 
 
Barton, D.N., Vågnes Traaholt, N. 	Blumentrath, S. & Reinvang, R. 2015. 	
Naturen i Oslo er verdt milliarder. Verdsetting av urbane 
økosystemtjenester fra grønnstruktur. 	- NINA Rapport 1113. 21 s.	 	
Oslo, 	februar	, 2015	 	
ISSN: 1504	-3312	 	
ISBN: 	978	-82	-426	-2735	-3 	
RETTIGHETSHAVER	 	
© Norsk institutt for naturforskning 	 	
Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse	 	
TILGJENGELIGHET	 	
Åpen	 	
PUBLISERINGSTYPE	 	
Digitalt dokument (pdf)	 	
KVALITETSSIKRET AV	 	
Erik Gómez	-Baggethun (NINA)	 	
ANSVARLIG SIGNATUR	 	
Erik Framstad (sign.)	 	
OPPDRAGSGIVER(E)/BIDRAGSYTER(E)	 	
OpenNESS EU FP7 og Norges Forskningsråd	, Vista Analyse A/S	 	
KONTAKTPERSON(ER) HOS OPPDRAGSGIVER/BIDRAGSYTER	 	
Eeva Furman, SYKE (OpenNESS), 	 	
FORSIDEBILDE	 	
Datamanipulering David N. Barton. 	 	
Orginalfoto: commons.wikimedia.org	 	
NØKKELORD	 	
- Norge, Oslo	 	
- Urbane økosystemtjenester	 	
- Grønnstruktur	 	
- Økonomisk verdsetting	 	
 KEY WORDS	 	
- Norway, Oslo	 	
- Urban ecosystem services	 	
- Blue	-green infrastructure	 	
- Economic valuation

NINA Rapport 1113	 	
3 	
Sammendrag	 	
 
Urbane økosystemtjenester 	fra	 grønnstruktur	. I Oslos	 bymiljø 	utgjø	r urbane økosystemer 	en 	
mosaikk av grønne	 parker, frodige bakgårder, kolonihager, urbane skoger, våtmarker,	 bekker, 	
elver, innsjøer	, gamle trær	, kystlinje, fjord og øyer	, som bidrar til innbyggernes	 livskvalitet	 ved å 	
gi mulighet for rekreasjon, læring og andre opplevelser	. I tillegg til dette utgjør urbane økosyste-	
mene viktige	 leveområder for det rike biologiske mangfoldet vi finner i 	Oslo	 og bidr	ar til å regulere 	
naturlige prosesser i byen	. Tap av 	grønnstruktur og reduksjon av økosystemtjenestene de leve-	
rer	 vil kunne medføre	 betydelige kostnader	, for eksempel som følge av redusert evne til flom-	
demping eller	 i form av redusert livskvalitet og dårli	gere	 helse for innbyggerne. I tillegg reduseres 	
byens attrak	tivitet 	for næringsliv og turisme	. 	
 
Økonomisk verdsetting av 	urbane 	økosystemtjenester	. Urbane økosystemtjenester kommer 	
en stor befolkning til gode og 	flere 	bystudier viser at de kan ha 	økonomiske verdier i milliardklas-	
sen	. For å	 kunne gjøre	 et raskt	 anslag 	av	 den økonomiske betydningen av 	grønnstruktur	 må 	
man velge økosystemtjenester som relativt lett kan kvantifiseres, samtidig som de representerer 
verdier for mange på tvers av byen. Øk	onomiske verdsettingsstudier viser at regulerende øko-	
systemtjenester som flomdemping, og støttende økosystemtjenester som leveområde for dyr 
krever inngående studier. Fritidsbruk kan være lettere å anslå samtidig som studier viser at re-
kreasjon 	ofte er	 den	 dominerende verdien for bybefolkningen; gjennom 	daglige	 opplevelsesver-	
dier og mer langsiktig allmenn psykisk og fysisk helse. 	 	
 
Denne rapporten er i hovedsak en verdioverføringsstudie. Verdioverføring er nødvendig om øko-
nomisk verdsetting av økosystemtj	enester skal gjennomføres når man ikke har tid eller ressurser 	
til ny datainnsamling. Med eksemplene for Oslo i denne rapporten har vi ønsket å se hvor langt 
vi kunne komme ved å bruke forholdsvis enkel metoder som ikke krever nye undersøkelser, for 
å vise	 at verdsetting kan gjøres med relativt enkle grep og gi verdifull informasjon til arbeid med 	
og debatt om byutvikling. 	 	
 
Verdien av 	erstatnings	ansvar for bytrær.	 Det finnes 0,7	-1,2 millioner bytrær med høyde over 	
5 meter i Oslos byggesone. Hver Osloborger	 deler altså byrommet med 1	-2 store trær. 	Oslo 	
Kommune krever at skade på bytrær eid av det offentlige	 erstattes etter en bestemt takstmodell 	
som tar høyde for treets tilstand og stedsspesifikke kvaliteter, deriblant økosystemtjenester. 
Takstmodellen viser	 at Oslo kommune har satt en gjennomsnittsverdi på ca. 40 000 kroner på 	
bytrærne på offentlig grunn. Vi har anvendt takstmodellen på alle bytrær (både på privat og of-
fentlig grunn) i byggesonen for å anslå den samlede verdien av disse bytrærne. Samlet erst	at-	
ningsansvar for alle store bytrær i byggesonen blir da på mellom 	28	 og 42 milliarder	 kroner (av-	
hengig av antall og kvaliteten på bytrærne). Dette tallet utgjør en kapitalverdi (altså ikke per år). 	 	
 
Rekreasjonsverdien	 av	 parker og grønt	områder. 	Til sammen 	utgjø	r grøntområde	ne	 i Oslos 	
byggesone 	om lag 28 km	2 fordelt på mer enn 500 ulike lokaliteter i byen	. Oslo	s totale grøntareal 	
i byggesonen 	er anslagsvis 	verdt 	minst	 1 mill	iard kroner per år, hvis vi legger til grunn betalings-	
villighetsstudier gj	ennomført blant bybefolkninger i andre land. 	Dette tilsvarer	 i snitt 	en betalings-	
villighet på 	kr.	 1 985 per år 	over alle	 innbygger	e over 15 år.	 Anslaget er basert på såkalt 	’verdi	-	
overføring	’ der man antar at Oslos befolkning faktisk ville være villige til	 å betale det samme som 	
befolkninger i en rekke andre land har sagt at de er villige til å betale for grøntområder. 	Vi har 	
kalibrert tallene fra utenlandske studier for faktorer som 	inntektsnivå	. 	
 
Kapitalverdi av blågrønne arealer 	i eien	domspriser. 	Vi 	ha	r gjennomført en statistisk analyse 	
av sammenhengen mellom leilighetspriser i Oslo og grønnstruktur	, basert på dokumentasjon for 	
Barton, D.N.	, Vågnes	 Traa	holt,	 N.	 Blumentrath	, S. & Reinvang	, R. 2015	. Naturen i Oslo	 er 	
verdt milliarder. 	Verdsetting av urbane økosystem	tjenester f	ra 	grønnstruktur.	 - NINA R	app	ort 	
1113. 2	1 s.

NINA Rapport 1113	 	
4 	
alle leiligheter solgt i Oslo i perioden 2004	-2013	. Innenfor 500 meter fra en bypark 	øker 	i gjen-	
nomsnitt 	verdien av leiligheten	 med kr. 162	-368	 per meter (	95% konfidens	). Det finnes 	160 722 	
leiligheter inne	nfor	 500 meter	 fra offentlige parker i Oslo	. Samlet sett er merverdien for nærhet 	
til park for alle disse leilighetene mellom kr.	 8,3 og 	18	,9 milliarder	. Hvis parken har ett vannele-	
ment er den enda mer verdifull. 	Den ytterligere 	merverdi	en	 for leiligheter i nærheten av parker 	
med vannelement 	ligger på mellom 	2,8	 og 	6,6 	milliarder	. Store parker har 	videre 	en tilleggsverdi 	
på 0,3	-2,3 milliarder kroner. D	isse 	tallene	 er kapitalverdier (altså ikke per år).	 Nærhet til fjorden, 	
til markagrensen, og til kirkegårder har også samlet merverdi i milliardklassen	, viser eiendoms-	
statistikken	. Til sammen er et forsiktig anslag på merverdi	en	 grønnstruktur har på 	leilighetsp	riser 	
i Oslo	 per 2013	 om lag 19 milliarder	 kroner	. 	
 
Fritidsverdien av Marka. 	Basert på en spørreundersøkelse om fritidsvaner	 har vi	 funnet 	at Os-	
los befolkning	 over 15 år	 bruker omlag 73 millioner timer	 per år i	 den bynære 	skogen.	 Verdien 	
av denne tiden kan	 anslås med forskjellige metoder, for eksempel reisekostnadsundersøkelser 	
eller vurderinger av om alternativ tidsbruk er trening eller arbeid. De ulike metodene gir et anslag 
på verdien av Marka	-bruk 	på 2	,3-13	,3 milliarder kroner	 per år. Verdien er usikker	 fordi det finnes 	
flere måter å beregne reisekostnader, verdien av fritid, og verdien av hvert besøk. Likevel kan vi 
med ganske stor sikkerhet si at rekreasjonsverdien av Marka er på flere milliarder kroner per år.	 	
 
Nature	n i Oslo 	er 	verdt milliarder. 	Verdsettingsanslagene i denne rapporten viser at naturen i 	
Oslo kommune 	med 	stor sikkerhet	 kan sies å være verdt milliarder hvert år. Samtidig er det klart 	
at vi her bare har sett på noen økosystemtjenester og at disse anslagene først og fremst sier 
noe om	 omfanget av verdiene det er snakk om og ikke gir et dekkende helhetsbilde. 	For eksem-	
pel har vi ikke vært inne på verdien av viktige økosystemtjenester som bevaring av biologisk 
mangfold (Oslo er kommunen i Norge med flest rødlistearter) og vannhåndtering 	(grønnstruktu-	
rens flomdempende funksjoner).	 Verdi	anslagene	 i denne rapporten er delvis overlappende og 	
kan 	vel og merke 	ikke uten videre legges sammen. 	Rekreasjonsverdien av parker og grøntom-	
råder overlapper 	for eksempel 	med eiendomsverdier og verdien av b	ytrær i byparker. Likevel 	
kan vi med stor sikkerhet si at naturen i Oslo samlet sett er verdt milliarder per år. 	 	
 
Fra verdsetting til politikk. 	Verdiene i denne rapporten er ikke stedsspesifikke	, og det vil kreve 	
ytterligere dokumentasjon i enkelt	saker	. Likevel 	forteller	 verdianslagene at	 det er potensiel	t store 	
samfunnsøkonomiske tap v	ed	 å fjerne grønnstruktur i byggesonen	, som 	det 	bør tas hensyn til i 	
planer om byfortetting.	 Grønnstrukturens evne til å levere økosystemtjenester kan dessuten 	
økes, ved å 	øke selve 	grønnstrukturarealet	 og/	eller ved å 	øke kvaliteten og tilgjengelighet.	 Det 	
ligger store 	potensielle 	verdier i å legge til rette for 	grønnstruktur	, særlig i tett befolkede	 deler av 	
byen.	 Byp	lanlegging 	bør videre 	ta hensyn til 	at urbane 	økosystemtj	enestev	erdie	r av grønnstruk-	
tur 	stiger i takt med befolknings	økning, ved at stadig flere får nytte av tjenestene grønnstrukturen 	
leverer.	 	
 
David N. Barton	 	
NINA	 	
Gaustadalleen 21, 0349 Oslo 	 	
david.barton@nina.no

NINA Rapport 1113	 	
5 	
Innhol	d	 	
Sammendrag	 ................................	................................	................................	...............................	 3 	
Innhold	 ................................	................................	................................	................................	.........	 5 	
Forord	 ................................	................................	................................	................................	..........	 6 	
1 Urbane økosystemtjen	ester fra grønnstruktur	 ................................	................................	.. 7 	
2 Økonomisk verdsetting av urbane økosystemtjenester	 ................................	...................	 9 	
3 Verdsetting av grønnstruktur i Oslo	 ................................	................................	..................	 11	 	
4 Ikke	-økonomisk verdsetting av helse	 ................................	................................	...............	 12	 	
5 Verdsetting av grønnstruktur i eiendomspriser	 ................................	...............................	 13	 	
6 Betalingsvillighet for rekreasjon i urbane grøntområder	 ................................	...............	 14	 	
7 Tidsverdien av rekreasjon i Oslomarka	 ................................	................................	............	 15	 	
8 Erstatningsverdi for bytrær	 ................................	................................	................................	 16	 	
9 Naturen i Oslo er verdt milliarder	 ................................	................................	......................	 17	 	
10	 Fra verdsetting til beslutning	 ................................	................................	.............................	 18	 	
11	 Bibliografi	 ................................	................................	................................	.............................	 20

NINA Rapport 1113	 	
6 	
Forord	 	
 
Denne rapporten er skrevet som et resultat av OpenNESS prosjektet 	– “Operationalizing natural 	
capital	 and ecosystem services” finansiert a	v EU Kommisjonens FP7 program. 	Prosjektet består 	
av 27 case studier hovedsakelig i Europa (	se prosjektets hjemmeside:	 	
http://www.openness	-project.eu/	). Vi har døpt den nor	ske delen av prosjektet “OSLOpenNESS” 	
fordi vårt case ligger i Oslo. 	Oslo	-caset	 er en av flere urbane case studier i EU prosjektet Open-	
NESS som verdsetter økosystemtjenester med økonomiske og ikke	-økonomiske metoder. 	 	
 
Denne rapporten ville ikke ha vært	 mulig uten samarbeidet mellom NINA, VISTA Analyse A/S 	
og Bymiljøetaten i Oslo Kommune som startet i 2013 	i regi av OpenNESS. 	Norges Forskningsråd 	
har bidratt med finansiering til formidling på norsk av resultatene fra OpenNESS gjennom sin 
ord	ning for ‘sti	muleringsmidler’. 	Forfatterne uttrykker herved sin takknemlighet overfor Norges 	
Forskningsråd og EU	-Kommisjonen for finansielle støtte.	 	
 
Vi ønsker spesielt også å takke de mange fagpersonene i Bymiljøetaten	 (BYM)	, Plan	- og Byg-	
ningsetaten	 (PBE)	 og Vann	- og 	Avløpsetaten 	(VAV) 	i Oslo Kommune som har bidratt med faglige	 	
råd og data inn i samarbeidet.	 Spesielt ønsker vi å takke 	tema koordinator for Framtiden	s Byer 	
bedre bymiljø	 som har organisert prosjektmøter hos kommunen, bidratt med faglige råd og vært 	
behjelpelig med kontakt videre med ulike fagfolk i kommunen. Innholdet i rapporten står imidlertid 
utelukkende for forfatternes egen regning. 	 	
 
David N. Barton	 (NINA Oslo) har 	vært hovedforfatter. Et sentralt avsnitt i rapporten baserer seg 	
på arbeidet med hedonisk verdsetting av 	grønnstruktur	 i eiendomspriser gjennomført av Nora 	
Vågnes Traaholt som en del av 	hennes 	M.Sc	. avhandling ved Universitetet i København i sam-	
arbeid med 	OpenNES	S. 	Stefan Blumentrath (NINA Oslo) har anvendt verdsettingsresultatene 	
sammen med videre GIS analyse for å beregne totalverdier av 	grønnstruktur	 i leilighetsmarkedet	 	
i Oslo. 	Rasmus Reinvang har bidratt med innspill underveis og sammenfatning av rappo	rten. 	
Erik Gómez	-Baggethun, NINA, har	 kvalitetssikret rapporten.	 	
 
Ytterligere dokumentasjon av resultatene i denne rapporten kan leses i 	Barton, D.N.	, N. Vågnes 	
Traaholt, S. Blumentrath (2015)	: Materials and methods appendix for valuation of ecosystem 	
serv	ices of blue green infrastructure in Oslo.	– NINA Rapport 1115.	 	
 
Vi ønsker også å takke Emma Soy Massoni og Sergi Nuss Girona som har gjennomført et dok-
torgradsopphold i OpenNESS fra Universidad de Girona i Spania og bidratt i faglig diskusjon om 
bruk av 	GIS i karakterisering av grøn	nstruktur og by	trær. 	Vedlegget til	 rapporten 	hvo	r vi doku-	
menterer metode er skrevet på engelsk for å muliggjøre faglig tilbakemelding fra våre europeiske 
samarbeidspartnere i OpenNESS og familjøene innen EU som jobber med ‘mapp	ing of ecosys-	
tem services (MAES).	 	
 
VISTA 	Analyse 	og NINA har nylig utgitt en rapport om verdsettingseksempler på lokalt nivå 	i 	
Oslo	, støttet av 	Framtidens Byer og Norges Forskningsråds stimuleringsmidler 	(Reinvang et al., 	
2014	). Avsnittet og ikonene som beskriver urbane økosystemtjenester	 er hentet fra denne rap-	
porten	 og tilhørende faktaark	. 	
 
Hovedforfatteren står videre i faglig gjeld til mange kolleger i Norge og Europa som har deltatt i 
Oslo case st	udiet i OpenNESS prosjektet. 	Gjennom mange diskusjoner har de bidratt med bak-	
grunnsinform	asjon og faglige diskusjoner om avgrensning og 	fokus: Anders Often (NINA Oslo),	 	
Erik Stange (NINA Lillehammer)	, Graciela Rusch	 (NINA Trondheim)	, Vegard Gun	dersen (NINA 	
Lillehammer),	 Berit Köhler (NINA Lillehammer), Henrik Lindhjem	 (NINA	 Oslo	 og VISTA Analy	se	) 	
og Oscar Haavardsholm (M.Sc. student UiO)	. 	
 
David N. Barton	 	
Februar	 2015

NINA Rapport 1113	 	
7 	
1 Urbane økosystemtjenester fra 	grønnstruktur	 	
 
I et bymiljø 	utgjør 	økosystemene	 en mosaikk av grønne	 parker, frodige bakgårder, kolonihager, 	
urbane skoger, våtmarker,	 bekker, elve	r, innsjøer	, gamle trær	, og ofte også kystlinje, fjord og 	
øyer 	som bidrar til innbyggernes	 livskvalitet.	 I tillegg til dette utgjør de urbane økosystemene 	
viktige	 leveområder for det rike biologiske mangfoldet vi finner i byen.	 Oslo er den kommunen i 	
landet med flest arter; hele 12 009 arter	 er funnet her, hvorav 1 230 er regnet som truet	 (Framt-	
idens Byer 2014).	 	
 
Økosystemene forsyner oss med en rekke livsviktige tjenester som	 vi kaller økosystemtjenester. 	
Disse inkluderer forsyningstjenester	 som mat, 	vann og trevirke, regulerende tjenester som flom-	
kontroll,	 rensing av vann, jord og luft, 	opplevelses	- og kunnskaps	tjenester som rekreasjon og	 	
læring, samt støttende tjenester som primærproduksjon og habitat	 for biologisk mangfold.	 Vel-	
fungerende økosystemer	 er derfor essensielle for menneskers	 fysiske og psykiske helse. Vege-	
tasjonen forbedrer luftkvaliteten ved	 å fange opp forurensende partikler. Grøntområder gir mu-	
ligheter	 for ro og rekreasjon i et urbant miljø med mye larm, samtidig som	 det stimulerer til 	fysisk 	
aktivitet. Mange vitenskapelige studier har	 knyttet tilgangen til grønne områder til stressreduk-	
sjon og bed	ret mental helse (Framtidens Byer 2014)	. 	
 
Tap av urbane økosystemer og biologisk mangfold vil kunne medføre	 betydelige kostnader i form 	
av red	usert livskvalitet og dårligere	 helse for innbyggerne. I tillegg reduseres byens attraktivitet	 	
for næringsliv og turisme. Økosystemtjenestene som naturen gir,	 som for eksempel rensing av 	
vann, luft og jord, samt fordrøyning	 av regnvann, kan være komplisert	e og kostbare å erstatte, 	
og i visse	 tilfeller er det helt umulig	 (Framtidens Byer, 2014	). 	
 
I denne rapporten bruker vi begrepet ”grønnstruktur” om de ulike landskapselementene som blir 
verdsatt. Det rommer andre begreper som også er brukt i forbindelse med verdsetting som 
”grøntområder”, ”blågr	ønn infrastruktur”, ”urbane økosystemer” og ”naturkapital”.	 	
 	
 	
Oslo grønn og grå infrastruktur mellom Alna, E6 og Ring 3.	 	
Kartgrunnlag: Oslo kommune, Bymiljøetaten og Plan og Bygningsetaten

NINA Rapport 1113	 	
8 	
 	
 	
 
Figur 1.	 Urbane økosystemtjenester	. Kilde: 	Framtidens Byer 	2014	.

NINA Rapport 1113	 	
9 	
2 Økonomisk verdsetting av urbane økosystemtjenester 	 	
 
Naturen i byer er svært fragmentert og befolkningen som bruker den 	er svært variert, bl.a. med 	
hensyn til alder, interesser, kjønn og etnisitet	. Det finnes 	derfor	 mange flere perspektiver på og 	
typer 	verdier av bynatur	, enn 	av 	natur på mindre tettbefolkede steder. Ulike perspektiver er knyt-	
tet til ulike verdier og preferanse	r for bynatur	. N	oen av disse kan kvantifiseres økonomisk med 	
verdsettingsmetoder, mens mange av dem må 	beskriv	es på andre må	ter for at de skal 	bli synlige 	
og kunne 	hensyntas i politikk og planlegging 	(Góm	ez	-Baggethun and Barton, 2013	). Økonomisk 	
verdsettin	g av økosystemtjenester 	kan utgjøre et	t av flere argumenter for investering i naturka-	
pital 	i avveining 	med andre samfunnshensyn 	(NOU, 2013:10	; TEEB, 2010	). Antall verdsettings	-	
studier for urbane økosystemtjenester vokser raskt internasjonalt, men inntil nylig var relativt lite 
gjort i Norge 	(Lindhjem and Sørheim, 2012	). I Oslo er det nylig gjort fire case studier som viser 	
hvordan økonomisk verdsetting kan tas i bruk	 på prosjekt	- og bydelsnivå 	(Reinvang et	 al., 2014	). 	
I denne studien har vi et 	”fuglepe	rspektiv	” der vi ser på 	de 	samlede arealer med	 grønnstruktur i 	
byggesonen og 	også 	marka rundt byen	 i Oslo 	kommune (	Figur 2	). 	
 
Vi har spesielt latt oss inspirere av to tidligere verdsettingsstudier som tok 	for seg 	verdien av 	
grønnstruktur i Birmingham 	(Holzinger et al., 2013	) og av 	det 	”grønne belte	t” rundt Toronto 	
(Wilson, 2008	). Vårt studie av 	Oslo kombinerer disse to perspektivene. Byene vi har latt oss 	
inspirere av har noen likhe	tstrekk med Oslo, men også forskjeller som gjør at vi forventer ulike 	
verdianslag	 i Oslo.	1 Det er allikevel interessant å kort se hva Birmingham og Toronto	-studiene 	
viser.	 	
 
Toronto bys totalareal er 630 km	2, befolkning	en er	 på 2,6 millioner (2011) og gjennomsnittlig 	
befolkningstetthet 	er 	på 4	 150 personer/km	2. Wilson (2008)	 tok for seg 760 km	2 av Torontos 	
‘grønne belte’ rundt byggesonen. Studien anslo totalverdien av økosystemtjenester fra dette 
arealet til å være $ 2,65 millia	rder/år, eller om lag 16.8 milliarder norske kroner i året. De største 	
økosystemtjenesteverdiene var tilknyttet flomkontroll, vannrensing og habitatvern. For å kunne 
dekke store arealer på kort tid har forfatteren brukt verdioverføringer og gjennomsnittsbe	trakt-	
ninger der f.eks. skog og våtmark tillegges samme økosystemfunksjon og effekt.	 	
 
Birmingham bys totalareal er på 268 km	2 og grønnstrukturen utgjør	 21 km	2, b	efolkningen er på 	
ca	. 1 million mennesker, med en tetthet på 3,739 pers. per km	2. Studien fin	ner en totalverdi 	for 	
grønnstrukturen 	på £11.66 millioner per år, eller om lag 134 millioner norske kroner per år. Av 	
dette var 86% knyttet til kulturelle økosystemtjenester (	bl.a. 	rekreasjon, estetikk). Regulerende 	
tjenester som flomvern og vannrensing u	tgjorde om lag £ 1 millioner per år i byggesonen.	 	
 	 	 	1 Oslo har et totalareal på 454 km	2 (hvorav 287 km	2 er skog). Blågrønne arealer i byggesonen utgjør 	om lag 28 	
km	2. Oslo	s befolkning var på om 	lag 635 000 i 2013. Befolkningstettheten i byggesonen er i snitt på 4 458 	
personer/km	2 (indre Oslo 6640 pers/km	2, 2950 pers/km	2 ytre by) 	SSB, 2013. Statistisk Årbok for Osl	o 2013. 	
Statistisk Sentralbyrå.	.

NINA Rapport 1113	 	
10	 	
 	
 
 
Figur 2.	 Studie	-området for OSLOpenNESS 	- Oslo K	ommunes blågrønne infrastruktur. 	 	
Kartgrunnlag: Oslo kommune, Bymiljøetaten og Plan og Bygningsetaten

NINA Rapport 1113	 	
11	 	
3 Ve r d s e t t i n g a v g r ø n n s t r u k t u r i O s l o	 	
 
Verdsetting	 kan knyttes til bestemte grønnstrukturer eller til økosystemtjenester. Vi så fra Bir-	
mingham studien at de kulturelle økosystemtjenestene pekte seg ut som særlig viktige i en by-
sammenheng. Vi har valgt verdsettingseksemplene i denne studien slik at vi også	 konsentrerer 	
diskusjonen om verdi for økosystemtjenestene knyttet til rekreasjon, mental og fysisk helse. Vi 
har også med ett eksempel på verdsetting av en bestemt type grønnstruktur; bytrær. Vi får der-
med noe overlapp mellom metoder og strukturer når vi 	skal sammenligne verdsettings	-estimater 	
(Tabell 1	). 	 	
 	
Tabell 1.	 Rapporten verdsetter bare et lite utvalg av økosystemtjenester fra blågrønne strukturer, 	
men den verdsetter noen strukturer med flere ulike metoder.	 	
Kilde: tilpasset fra Lindhjem og Sørheim 	2012	 	
 
Denne rapporten er i hovedsak en verdioverføringsstudie, der målsettingen har vært å se hvor 
langt man kan komme ved å regne på eksisterende data 	– dvs. rapporter og GIS data som er 	
offentlig tilgjengelig. Verdioverføring er nødvendig om økonomisk ve	rdsetting av økosystemtje-	
nester skal gjennomføres når man ikke har tid eller ressurser til ny datainnsamling. Verdsetting 
av urbane økosystemtjenester for hele byområder anvender derfor i stor grad verdioverføring 
som metode 	(Costanza et al., 2006	; Holzinger et al., 2013	; Wilson, 2008	). Med eksemplene for 	
Oslo i denne rapp	orten har vi ønsket å se hvor langt vi kunne komme ved å bruke forholdsvis 	
enkel metoder som ikke krever nye undersøkelser, for å vise at verdsetting kan gjøres med re-
lativt enkle grep og gi verdifull informasjon til arbeid med og debatt om byutvikling. Vi	 har i denne 	
rapporten brukt fire ulike verdioverføringsmetoder fra verktøykassen til miljøøkonomi.	2 	
 
* Hedonisk eiendomsprising	: Vi har sett på sammenhenger mellom tilgjengelighet til grønn-	
struktur og leilighetspriser i Oslo. Basert på funn fra et utvalg 	av leilighetene i Oslo solgt mellom 	
2003	-2013, har vi overført verdier til alle leiligheter i Oslo. 	 	
* Meta	-analyse a	v betalingsvillighet	: Her har vi overført et veid gjennomsnitt av betalingsvil-	
lighetsestimater for rekreasjon i urbane grøntområder fra e	n rekke utenlandske studier til Oslo. 	 	
* Verdien av fritidsbruk	: Vi vet ganske presis i hvor stor grad Oslos befolkning bruker Marka, 	
men ikke hva dette er verdt. Her har vi overført ulike verdier for fritid, trening og fritidsbesøk fra 
enten små utvalg av	 Marka	-besøkende eller friluftsfolk i andre land til hele Oslos voksne befolk-	
ning, for slik å kunne estimere totalverdien av rekreasjon i Marka.	 	
* Økonomisk e	rstatningsansvar	: Her har vi overført erstatningssatsene for ødeleggelse av 	
offentlige trær til al	le trær på privat og offentlig grunn i Oslos byggesone, for slik å kunne estimere 	
en totalverdi for alle trærne i Oslo. 	 	
 	 	 	2 Ytterligere dokumentasjon av disse metodene og data som er brukt kan leses i 	Barton, D.N. , N. 	
Vågnes Traaholt, S. Blumentrath (2015)	. Materials and methods appendix for valuation of ecosystem 	
services of blue green in	frastructure in Oslo.	– NINA Rapport 1115.

NINA Rapport 1113	 	
12	 	
4 Ikke	-økonomisk verdsetting av helse	 	
 
Å kvantifisere helse	-effekter	 fra	 endringer i	 grønnstruktur er svært utfordrende siden det finnes	 	
mange miljø	- og livsstilsfaktorer som påvirker helse samtidig. Vi har imidlertid noen gode studier 	
fra land vi kan sammenligne oss med som viser statistisk signifikante reduksjoner i sykdom og 
dødelighet i nabolag som kommer over visse terskler med hensyn	 til tilgjengelighet på 	
grøntareal. 	 	
 
I fire byer i Storbritannia så man signifikant reduksjon i selvrapportert sykdom når andel 
grøntareal oversteg 60%,av arealet i et bydistrikt og man så også en reduksjon i dødelighet når 
tilgjengelig grøntareal overste	g 80% av arealet 	(Mitchell et al., 2011	). I Danmark har man i	 en 	
studie observert signifikant nedgang i selvrapportert sykdom i befolkning som bor mindre enn 1 
km fra grøntareal, sammenlignet med de som bor lenger bort fra grøntareal 	(Stigsdotter et al., 	
2010	). I USA har man observert signifikant reduksjon i overvekt målt med BMI	 (body	-mass index	) 	
hos barn som bor innen 500m fra park eller uteareal 	(Wolch et al., 2011	). Sammenhengen mel-	
lom nærhet til grøntareal og helse er likevel vanskelig å dokumentere entydig fordi tilgjengelighet 
til grøntområder ikke bare handler om avstand men også avhenger av for eksempel fotgjengerfelt 
og transportvaner 	(Jago et al., 2005	). Selve utformingen av grøntstruktur kan også innvirke på 	
helse. En studie har vist at barn med ADHD hadde reduserte symptomer i åpne grøntområder, 
sammenlignet med grøntområder med trær og særlig i forhold til lekeplasser innendø	rs 	(Faber 	
Taylor and Kuo, 2011	). Fra Norge og Sverige har vi relativt mye 	informasjon om hvilke grønt-	
strukturer folk foretrekker, og vi ser at naturlige elementer betyr mer for rekreasjon enn andre 
typer strukturer 	(Nordh, 2012	). 	
 
Helse er en faktor som er	 lite behandlet i økosystemtjenestelitteraturen. Selv om det er vanskelig 	
å verdsette helseeffekter av grønnstruktur økonomisk, er det liten tvil om at slike effekter finnes 
og at det å tilby et ”helsebringende habitat” for bymennesket i bunn og grunn er e	n støttende 	
økosystemtjenestene. Det er liten tvil om at grønnstrukturen i Oslo er viktig for folkehelsa, selv 
om vi ikke på nåværende tidspunkt har gode metoder til å verdsette verdien av dette. 	 	
 	
Gress mellom tærne. Rekreasjon som bidrar til fysisk og 	psykisk helse.	 	
Foto: David N. 	Barton

NINA Rapport 1113	 	
13	 	
5 Ve r d s e t t i n g a v g r ø n n s t r u k t u r i e i e n d o m s p r i s e r	 	
 
Hedonisk prising er studiet av sammenhengen mellom forskjellige egenskaper en eiendom har 
og salgspris. 	Vågnes Traaholt (2014)	 har anvendt ulike romlige statistiske modeller for å identi-	
fisere sammenhengen mellom salgsprisen på mer enn 9000 leiligheter solgt i Oslo i perioden 
2004	-2013 og tilgjengelighet til grønnstruktur. Den enkleste av flere modell	er viste signifikante, 	
om ganske usikre, effekter på leilighetspriser. Ved å kartlegge distansen til grønnstruktur for hver 
leilighet i Oslo per 2013 og gange dette med verdien per meter nærhet til grønnstruktur for en 
gjennomsnittsleilighet solgt i period	en 2004	-2013 (med den enkleste modellen i Traaholts studie) 	
kan vi få et helhetsbilde for Oslo:	 	
�x 	For hver meter en leilighet ligger nærmere en bypark øker den forventede verdien av 
leiligheten med 	mellom 	kr. 162	-368	. Det finnes 160 722 leiligheter inne	n 500 meter	 fra 	
offentlige parker i Oslo	. Samlet sett er merverdien for nærhet til park for alle disse leilig-	
hetene mellom kr.	 8,3–18	,9 milliarder, sammenlignet med gjennomsnittsleiligheter uten 	
slik nærhet	. Dette er en kapitalverdi, altså ikke per år.	 	
�x 	Hvis	 parken har ett vannelement i nærheten er den enda mer verdifull. 	Samlet 	forventet 	
merverdi for leiligheter i nærheten av parker med vannelement 	ligger på mellom 	2,8 	- 6,6 	
milliarder (53 083 leiligheter)	. 	
�x 	Store parker har en tilleggsverdi på mellom 0,3	-2,3	 milliarder kroner (31 147 leiligheter).	 	
�x 	Leiligheter mindre enn 500m fra kirkegårder har en merverdi på 2,1	-5 milliarder kroner 	
(45 356 leiligheter). 	 	
�x 	Leiligheter som ligger mindre enn 1 000m fra fjorden har en merverdi på 4,7	-7 milliarder 	
kroner (34 965 	leiligheter).	 	
�x 	Leiligheter som ligger innen 500m fra Markagrensen har en merverdi på 0,8	-4,1 milliarder 	
(36 310 leiligheter).	 	
 
Er det rimelig å anta at utvalget er representativt for alle leiligheter i Oslo? Ja, vi tok høyde for 
dette ved at hvert av anslag	ene representerer forventet verdi med 95% konfidensnivå. Forven-	
tede verdier kan summeres, men vi har ikke et godt estimat på samlet usikkerhet.	 Det er fortsatt 	
mye som er uvisst i hvordan håndtere den romlige samvariasjonen i alle nabolagsegenskapene 
og hv	ordan dette påvirker usikkerhetsintervallet for samlet merverdi. 	Et nedre anslag på 	merverdi 	
for alle leiligheter i Oslo kommune per 201	3 med nærhet til grønnstruktur er dog i størrelsesorden 	
19 milliarder kroner	. Eneboliger og rekkehus er ikke med i bereg	ningene. 	 	
 	
 	
Blokk med nær tilgang blågrønn struktur i Svartdalen. Foto: David N. Barton

NINA Rapport 1113	 	
14	 	
6 Betalingsvillighet for rekreasjon i urbane 
grøntområder	 	
 
Betinget verdsetting (	contingent valuation	) er en metode hvor man spør folk direkte om deres 	
betalingsvillig	het for å finansiere tiltak som verner eller forbedrer grønnstruktur. Det er så vidt vi 	
vet 	bare én eldre	 spørreundersøkelse som avdekker betalingsvillighet for grønnstruktur i bygge-	
sonen i Oslo. Derfor har vi brukt en 	nyere 	meta	-analyse 	(Brander and Koetse, 2011	) av 20 uten-	
landske studier a	v folks betalingsvillighet for “urbant ubebygget areal” (	urban open space	). En 	
meta	-analyse lager et vektet gjennomsnitt av betalingsvillighet i alle disse studiene, basert på 	
egenskaper ved den lokale befolkningen og arealene. Vi har testet ulike verdians	lag ved å jus-	
tere det internasjonale gjennomsnittet for inntekt per innbygger i Norge, befolkningstetthet rundt 
hvert grøntareal og størrelsen på hvert grøntareal. Vi har videre vektet spesielt for rekreasjons-
verdier i parker og friområder. Verdioverføring	sanslaget forutsetter at Oslos befolkning er villig 	
til å betale det samme som befolkning i en rekke byområder i andre land har sagt at de er villige 
til å betale for grøntområder. 	 	
 
Til sammen er grøntområder i Oslos byggesone på om lag 28 km	2 fordelt på mer enn 500 ulike 	
steder i byen. Når vi legger til grunn betalingsvillighet for vern av lignende grøntareal blant by-
befolkninger i andre land, fremgår det at et forsiktig anslag på verdien av 	Oslo	s totale grøntareal	 	
i byggesonen e	r om lag	 1 mil	liard kroner 	per år	. Dette tilsvarer	 i snitt kr.	 1 985 per år 	for hver	 	
Oslo	-borger	 over 15 år.	 Verdianslaget er en forsiktig bruk av meta	-analysen, siden vi har vurdert 	
det totale grøntarealet i Oslo som om det skulle gjelde betalingsvillighet for tiltak o	ver et sam-	
menhengende område. Verdianslaget for summen av individuelle grøntområder blir mye høyere 
dersom vi verdsetter dem hver for seg, men da beveger vi oss (langt) utenfor det datagrunnlaget 
meta	-analysen er bygget på. Meta	-analysen har for lite infor	masjon til å gi en fullgod beskrivelse 	
av usikkerheten i verdsettingsestimatet. En mer robust verdsetting av betalingsvillighet for de 
enkelte grøntområdene i byggesonen i Oslo vil kreve egne undersøkelser. 	 	
 
 	 	
 	
Ekebergsletta 	- Oslo’s nest største 	grøntområde i byggesonen.	 	
Orginalfoto: https://ekebergsletta.wordpress.com

NINA Rapport 1113	 	
15	 	
7 Tidsverdien av rekreasjon i Oslomarka 	 	
 
Traaholts hedoniske eiendomsprisstudie anslo verdien av en leilighets nærhet til markagrensen. 
Vi har også anslått verdien av skogen 	i Os	lomarka 	mer direkte ved å se på total tidsbruk	. Fra 	
nyere undersøkelser av hele Oslos befolkning 	(Synnovate, 2011	) kjenner vi ganske presist til 	
hvor mange besøk per årstid Osloborgere over 15 år legger til Marka. Basert på denne informa-
sjonen har vi beregnet at Oslos innbyggere avlegger i alt 23,4 millio	ner besøk per år til den 	
bynære skogen. Vi vet også ganske presist hvor lang tid de besøkende i snitt bruker på hvert 
besøk; om lag 3 timer 	(Gundersen et al., submitted	). Vi anslår således at 	Oslos	 befolkning	 over 	
15 år 	bruker omlag 73 millioner timer	 per år i	 den bynære 	skogen	. Men hva er hvert besøk verdt, 	
hver time fritid i skogsomgivelser? Vi har brukt verdioverføring for å teste ulike antagelser.	 	
�x 	Intervjuer av skigåere i marka har samlet svar o	m hvor langt og ofte folk reiser avhengig 	
av føreforhold 	(Sælen and Ericson, 2013	). Overfører vi disse svarene til hele Oslos be-	
folkning får vi	 et verdianslag på om lag 2,3 milliarder per år etter å ha trukket fra reise-	
kostnader. 	 	
�x 	Antar vi at fritid i skogen bare er trening og at alternativet er å betale for treningstid på et 
helsestudio inne i byen får vi et anslag på 2,7 milliarder per år. 	 	
�x 	Antar vi at alternativet til fritid er lønnet arbeid får vi et verdianslag på hele 13,3 milliarder 
kroner etter skatt (det man går glipp av i lønn etter skatt ved å være i skogen). 	 	
�x 	Bruker vi meta	-analyse fra reisekostnadsundersøkelser fra andre land 	(Zandersen and 	
Tol, 2009	) finner vi en betalingsvillighet på 3,4 milliarder per år	. 	
Forskjellige metoder for å anslå t	idsverdien av rekreasjon gir som vi ser ulike tall. Det viktige her 	
er kanskje ikke akkurat hvilket tall som er riktig, men det samlede bildet metodene gir. Tidsver-
diundersøkelsene av verdien av rekreasjon i Marka er samstemte om at verdiene er i milliard-
klassen. 	 	
 	
Tidløs moro i N	ordmarka. Foto: David N. Barton

NINA Rapport 1113	 	
16	 	
8 Erstatningsverdi for bytrær	 	
 
Det finnes mellom 0	,7 og 1,2 millioner bytrær med høyde over 5 meter innenfor Oslos byggesone 	
(Bymiljøetaten, 2015	). Dette er et konservativt anslag. Anslaget inkluderer ikke trær i Marka, eller 	
skogholt i byen der man ikke kan skille trekronene fra hverandre. Det er altså omtrent dobbelt så 
mange trær som folk i Oslos byggesone. Alle som ferdes i Oslo har et ansvar for	 bytrær på 	
kommunens grunn. 	Oslo Kommune krever 	nemlig 	at 	de som er ansvarlige for 	skade på bytrær	, 	
enten ved ulykke eller med vilje, må betale økonomisk erstatning etter en bestemt takstmodell 
(Randrup, 2005	). Modellen er avansert og tar høyde for kostnadene ved å plante et nytt tre justert 	
for treets tilstand og kvaliteter, deriblant stedegne økosystemtjenester (økologisk tilpasning,	 es-	
tetikk, synlighet, arkitektonisk verdi, andre miljø	verdier).	 	
 
Vi har gjort et tankeeksperiment. Hva om erstatningsansvaret ved skade på kommunale bytrær 
gjaldt for alle trær, dvs. også for trær på privat grunn og annen offentlig eiendom som ikke er 
kommunal? Oslo kommunes politikere (og gjennom dem Oslos b	efolkning) har bestemt at tre	-	
takseringsmodellen representerer den økonomiske verdien av bytrær på kommunal grunn. Vi 
har overført denne verdsettingen til alle trærne i byggesonen. 	 	
 
Vi har antatt at alle bytrærne har samme fordeling på treslag og alder so	m de som står på kom-	
munal grunn. Vi kjenner ikke helsetilstand eller stedsspesifikke kvaliteter for alle bytrærne og vi 
har derfor latt denne verdien fordele seg jevnt. Bruker vi disse antagelsene finner vi at gjennom-
snittstreet i Oslo 	- med kvaliteter og 	økosystemtjenester som ligger ”midt	-på	-treet” 	- har en er-	
statningsverdi på om lag kr. 40 000. Overføring av gjennomsnittsverdi i takseringsmodellen til 
alle bytrær viser at den forventede totale erstatningsverdien er på tilsammen 	28	-42 milliarder	 	
kroner. 	Forventet totalverdi varierer fordi vi ikke vet nøyaktig hvor mange trær over 5 meter som 	
finnes i byggesonen. Vi vet ikke nok om bytrærne enkeltvis til å anslå total erstatningsverdi mer 
nøyaktig.	 	
 
Den	 erstatningsverdien Oslos politikere har fastlagt for kommunale bytrær indikerer altså at 	
den totale verdien av alle trær i byggesonen i Oslo er på flere titalls milliarder.	 	
 	
Bytrær ved Rådhusplassen. Foto: David N. Barton

NINA Rapport 1113	 	
17	 	
9 Naturen i Oslo 	er	 verdt milliarder	 	
 
Med fire eksempler har vi forsøkt å kvantifis	ere verdiene av økosystemtjenestene som 	grønn-	
struktur	 leverer i byggesonen. Disse anslagene utgjør vel og merke bare en brøkdel av den totale 	
økonomiske verdien av økosystemtjenester i Oslo og gir et inntrykk av hvor store slike verdier 
er. 	 	
 
Vi har i rapporten fokusert på rekreasjon fordi vi tror disse verdiene er størst og lette å forstå for 
folk flest. Vi har identifisert verdier folk kjenner og/eller velge å forholde seg til i hverdagen, gjen-
nom valg av bosted og fritidsbruk. Verdi for hels	e er delvis fanget opp av verdianslagene for 	
rekreasjon. Vi vet at langsiktige helse	-effekter av adgang til økosystemtjenester er betydelige, 	
men de er vanskelig å kvantifisere i et bymiljø med mange andre påvirkningsfaktorer. Vi har 
imidlertid vist til fl	ere studier som viser at det er mulig å anslå helseeffekter av grønnstruktur 	
dersom man har store nok datasett og bruker en kombinasjon av metoder fra epidemiologi og 
økosystemtjeneste	-forskning. I Oslos byggesone er man også avhengig av økosystemtjenester	 	
fra landskapet rundt byen, for eksempel gjennom rollen Marka utfyller ved å rense vann eller 
regulere flom fra vann som renner ned gjennom vassdrag og inn i byen. Verdien av slike øko-
systemtjenester for bybefolkningen vil vi kunne verdsette med tiden, men	 det krever mer steds-	
spesifikk hydrologisk modellering enn vi har kunnet gjennomføre i denne grovanalysen med ”fug-
leperspektiv”. 	 	
 
Hva kan vi si om totale verdier av grønnstruktur som er verdsatt i denne rapporten? Verdiene i 
denne rapporten er delvis over	lappende og kan ikke uten videre legges sammen. Rekreasjons-	
verdien av parker og grøntområder overlapper for eksempel med eiendomsverdier og verdien 
av bytrær i byparker, og fritidsverdien av Marka overlapper med eiendomsverdien av nærheten 
til Marka (	Figu	r 3	). Konklusjonen etter å ha gjennomført denne serien med verdsettingsøvelser 	
er allikevel entydig: Grønnstrukturen i Oslo er verdt milliarder. 	 	
 	
 	 
Figur 3	. Eksempler på overlappende økosystemtjeneste	-verdier

NINA Rapport 1113	 	
18	 	
10	 	Fra verdsetting til beslutning	 	
 
Denne rapporten gir eksempler på økonomisk verdsetting av urbane økosystemtjenester i 	Oslo. 	
Gjennom fire eksempler har vi utforsket monetære verdier av grønnstruktur. Tatt i betraktning av 
hva vi kan få til med dagens informasjonstilfang, er økonomisk verdsetting av urban økosystem-
tjenester viktig, riktig og praktisk anvendbart? Hva kan ver	diene brukes til? 	 	
 
Økonomisk verdsetting av økosystemtjenester har per i dag ikke stor plass i veiledning om in-
vesteringer i og vern av grønnstruktur 	(Miljødirektoratet, 2014	). På generelt grunnlag mener vi 	
likevel at dokumentasjon av samfunnsøkonomiske verdier ved grønnstruktur kan styrke 	kommu-	
nale argumenter om økt finansiering for vern, investering og ved	likehold. Verdioverføring er en 	
kostnadseffektiv metode som kan brukes til å synliggjøre verdier av grønnstruktur man kanskje 
tar for gitt og brukes i folkeopplysningsøyemed 	(NOU, 2013:10	) og til å vurdere om videre un-	
dersøkelser er nødvendig i forbindelse med vurdering av alternativ arealbruk. Økonomisk verd-
setting kan i fremtiden bringe bynatur inn i planleggingsrom der naturen ofte ikke tilkjennegis 
økonomisk verdi 	(TEEB, 2010	). Dette er særlig viktig i en situasjon hvor befolkningsvekst	 i 	
mange norske byer på den ene siden medfører et økt press på grønnstruktur, og på den annen 
side at verdien av grønnstruktur	en øker siden det blir stadig flere som har nytte av den. 	 	
 
Verdsetting setter også fokus på fordeling av ansvar og rettigheter. Ansvar for vern og vedlike-
hold av grønnstruktur på offentlig versus privat grunn i byggesonen varierer mye, selv om verdien 
av grønnstrukturen for folk flest stort sett er den sammen uansett om den er offentlig eller privat. 
Erstatningsverdien som tillegges trær på kommunal grunn gj	ennom takseringsreglene står i kon-	
trast til manglende juridisk vern 	- og dermed også verdsetting 	- av trær på privat grunn. Økosys-	
temtjenesteverdiene av enkelttrær stiger over tid ved byfortetting og tilsier at man bør ta hensyn 
til dem i langsiktig byplan	legging. Mange langtlevende trær som i dag står relativt skjermet på 	
privat grunn i en forstad vil 	– om de får stå 	– om 50	-100 år bli store og mer sentrumsnære bytrær 	
med økosystemtjenester 	som 	kommer stadig flere til gode ettersom byen vokser. 	 	
 	
Fra grønne tak til grønne byåser. Nesodden med utsikt mot Holmenkollen.	 	
Foto: David N. Barton

NINA Rapport 1113	 	
19	 	
Rapporten	 dokumenterer at	 det er potensielle samfunnsøkonomiske tap av å fjerne blågrønne 	
arealer i byggesonen som bør tas hensyn til i planer om byfortetting.	 Det	 ligger 	faktisk 	store 	
verdier i å legge til rette for 	grønnstruktur	, særlig i tett befolkede	 deler av byen.	 Økosystemtje-	
neste	-verdiene stiger i takt med befolkningstett	het, adgang og tilrettelegging for opplevelse av 	
blågrønne	-områder.	 	
 
Potensielt store verdier av tilgang til blågrønne arealer realiseres også i det private eiendoms-
markedet. Ve	rdsetting kan vises til av Kommunen når man skal stille krav til blågrønne kvaliteter 	
ved utbygginger, samt forhandler om privat	-offentlig kostnadsdeling for vedlikehold. 	 	
 
Etterhvert som vi får ny økologisk og økonomisk kunnskap om flere urbane økosystemf	unksjoner 	
vil vi sannsynligvis kunne verdsette flere økosystemtjenester økonomisk og med større nøyak-
tighet. Vi blir ikke overrasket om naturen i Oslo 	som kan verdsettes økonomisk	 om noen år kom-	
mer opp i flere titalls milliarder per år.	 	
 	
 	
 	
Figur 4.	 Urbane økosystemtjenester 	– i Oslo 	verdt	 milliarder	 i året	. Kilde: Faktaark, Framtidens 	
Byer 2014

NINA Rapport 1113	 	
20	 	
11	 	Bibliografi	 	
 
Brander, L.M., Koetse, M.J., 2011. 	The value of urban open space: Meta	-analyses of contingent val-	
uation and hedonic pricing	 results. Journal of Environmental Management 92, 2763	-2773.	 	
Bymiljøetaten, 2015. Strategi for bytrær i Oslo.	 	
Costanza, R., W ilson, M., Troy, A., Voinov, A., Liu, S., D’Agostino, J., 2006. The Value of New Jer-	
sey’s Ecosystem Services and Natural Capital. G	und Institute for Ecological Economics,	 	
Rubenstein School of Environment and Natural Resources, University of Vermont and New Jersey 	
Department of Environmental Protection. July 2006.	 	
Faber Taylor, A., Kuo, F.E.M., 2011. Could Exposure to Everyday Green Sp	aces Help Treat ADHD? 	
Evidence from Children's Play Settings. Applied Psychology: Health and W ell	-being 3, 281	-303.	 	
Framtidens Byer, 2014. Urbane Økosystemtjenester. Faktaark utarbeidet av VISTA Analyse, NINA, 	
Oslo Kommune. Med støtte fra Framtidens Byer,	 OpenNESS, Norges Forskningsråd.	 	
Gómez	-Baggethun, E., Barton, D.N., 2013. Classifying and valuing ecosystem services for urban 	
planning. Ecological Economics 86, 235 	– 245.	 	
Gundersen, V., Tangeland, T., P.B., K., submitted. Development of a four	-part plann	ing concept for 	
the urban forests of Oslo: A review of management, research and theory. Urban Forestry and 
Urban Greening.	 	
Holzinger, O., Coles, R., Christie, M., Grayson, N., 2013. Ecosystem Services Evaluation for Birming-	
ham’s Green Infrastructure. Green	 Living Spaces Plan Appendix 1. September 2013. 	
https://	www.birmingham.gov.uk	. 	
Jago, R., Baranowski, T., I, Z., Harris, M., 2005. Observed environmental features and the physical 	
activity of adolescent males. 	Am J Prev Med 29, 98	-104.	 	
Lindhjem, H., Sørheim, M.D., 2012. Urbane økosystemtjenester i Norge: Status, utvikling, verdi og 	
kunnskapshull. Rapportnummer 2012/37 Vista Analyse AS.	 	
Miljødirektoratet, 2014. Planlegging av grønnstruktur i byer og tettsteder. 	Veileder M100	-2014.	 	
Mitchell, R., Astell	-Burt, T., Richardson, E.A., 2011. A comparison of green space indicators for epi-	
demiological research. J Epidemiol Commun H 65, 853	-858.	 	
Nordh, H., 2012. Quantitative methods of measuring restorative components in u	rban public parks. 	J 	
Landsc Archit 7, 46	-53.	 	
NOU, 2013:10. Naturens goder 	– om verdier av økosystemtjenester. Utredning fra et utvalg oppnevnt 	
vde kongelig resolusjon 28.oktober 2011. Norges offentlige utredninger 2013:10.	 	
Randrup, T.B., 2005. Development 	of a Danish model for plant appraisal. Journal of Arboriculture 	
31(3): May 2005 31, 114	-123.	 	
Reinvang, R., Barton, D.N., Often, A., 2014. 	Verdi av urbane økosystemtjenester: Fire eksempler fra 	
Oslo. Rapport nummer 2014/46. Vista Analyse A/S, NINA.	 	
Sælen, H	., Ericson, T., 2013. The recreational value of different winter conditions in Oslo forests: A 	
choice experiment. Journal of Environmental Management 131, 426	-434.	 	
SSB, 2013. Statistisk Årbok for Oslo 2013. Statistisk Sentralbyrå.	 	
Stigsdotter, U.K., Ekholm	, O., Schipperijn, J., Toftager, M., Kamper	-Jorgensen, F., Randrup, T.B., 	
2010. Health promoting outdoor environments 	- Associations between green space, and health, 	
health	-related quality of life and stress based on a Danish national representative survey	. Scand 	
J Public Healt 38, 411	-417.	 	
Synnovate, 2011. Kommentarrapport. Undersøkelse om bruk av Oslomarka 10.	-17. september 2011. 	
Utarbeidet for Oslo Kommune, Bymiljøetaten av Erik Dalen, Synnovate 6. oktober 2011.

NINA Rapport 1113	 	
21	 	
TEEB, 2010. The Economics of Ecosystems 	and biodiversity: mainstreaming the economics of na-	
ture: a synthesis of the approach, conclusions and recommendations of TEEB. TEEB ocotber 
2010.	 	
Vågnes Traaholt, N., 2014. Valuing Urban Recreational Ecosystem Services in Oslo 	-A hedonic pric-	
ing study. 	Master Thesis, Department of Food and Resource Economics, Faculty of Science. Uni-	
versity of Copenhagen.	 	
Wilson, S.J., 2008. Ontario’s W ealth, Canada’s Future: Appreciating the Value of the Greenbelt’s 	
Eco	-Services. David Suzuki Foundation	 	
http://www.davidsuzuki.org/publications/downloads/2008/DSF	-Greenbelt	-web.pdf	. 	
Wolch, J., Jerrett, M., Reynolds, K., McConnell, R., Chang, R., Dahmann, N., Brady, K., Gilliland, F.	, 	
Su, J.G., Berhane, K., 2011. Childhood obesity and proximity to urban parks and recreational 
resources: A longitudinal cohort study. Health Place 17, 207	-214.	 	
Zandersen, M., Tol, R.S.J., 2009. A meta	-analysis of forest recreation values in Europe. 	Journa	l of 	
Forest Economics 15, 109	–130.

ISSN:1504	-3312	 	
ISBN: 978	-82	-426	-2735	-3 	
1113