Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008-2018. Oppdatert versjon med tall for 2018

Rapport 2019/45

Hanne Toftdahl, Inger Lande Bjerkmann og Oscar Haavardsholm

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008-2018. Oppdatert versjon med tall for 2018

Kategori	Rapporter
Underkategori(er)	Lokal- og regional utvikling Lokal- og regionalanalyse Service og handel
År	2019
Rapportnummer	45
Forfatter(e)	Hanne Toftdahl Inger Lande Bjerkmann Oscar Haavardsholm
Last ned	file_download (25.8 MB)
Les i nettleser	find_in_page

Rapport 2019/	45	 | Kommunal	- og moderniseringsdepartementet

Omsetningsutvikling i varehandel	 og tjenesteyting i 	et utvalg 	norske
byer 	for	 perioden 2008	-201	8. Oppdatert	 versjon	 med tall for 2018
Revbide

Hanne Toftdahl, Oscar Haavardsholm

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for 	perioden 2008	-2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 | 2019/45	 	2

Dokumentdetaljer
Tittel	 	Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske
byer for perioden 2008	-2018. Oppdatert versjon med tall for 	2018.
Rapportnummer	 	2019/	45
ISBN	 	978	-82	-8126	-441	-0
Forfattere	 	Hanne Toftdahl, Oscar Haavardsholm
Prosjekt	leder	 	Hanne Toftdahl
Kvalitetssikrer	 	Sidsel Sverdrup
Oppdragsgiver	 	Kommunal	- og moderniseringsdepartementet
Dato for ferdigstilling	 	november	 2019
Kilde forsidefoto	 	Martin Håndlykken/visitnorway.com	 – Kopirettigheter er gitt av Inno-
vasjon Norge.

Om Vista Analyse
Vista Analyse AS er et samfunnsfaglig analyseselskap med hovedvekt på økonomisk utredning, eva-
luering	, rådgivning	 og forskning	. Vi utfører oppdrag med høy faglig kvalitet, uavhengighe	t og inte-
gritet. Våre sentrale temaområder omfatter klima, energi, samferdsel, næringsutvikling, byutvikling
og velferd.
Våre medarbeidere har meget høy akademisk kompetanse og bred erfaring innenfor konsulentvirk-
somhet. Ved behov benytter vi et velutvikle	t nettverk med selskaper og ressurspersoner nasjonalt og
internasjonalt. Selskapet er i sin helhet eiet av medarbeiderne.

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for 	perioden 2008	-2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 | 2019/45	 	3

Foror	d
Denne rapporten er 	gjennomført på oppdrag fra Kommunal	- og moderniseringsdepartementet. Kon-
taktpersoner i KMD har vært 	Erik Sve	istrup	 og Kristin Omholt	-Jensen. 	Knut Erik Rekdal hos Virke
har bidratt med innspill 	til den statistiske inndelingen	 og data om netthandel	. Berørte byforeninger	 i
Norsk Sentrumsutvikling har også bidratt eller kunnet bidra med kvalitetssikring av by	ene	. Oscar
Haavardsholm hos Vista Analyse har bearbeidet statistikken, mens Inger Lande Bjerkmann har vært
prosjektmedarbeider.
Statistisk Sentralbyrå har levert spes	ialkjørt statistikk.
Denne rapporten er en oppdatert versjon av Vista	-rapport 	2019/30 med tall for perioden 2008 til
2018.

17	. novem	ber	 2019

Hanne Toftdahl
Prosjektleder
Vista Analyse AS

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for 	perioden 2008	-2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 | 2019/45	 	4

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for 	perioden 2008	-2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 | 2019/45	 	5

Innhold
Sammendrag og konklusjoner	 ................................	................................	................................	..................	 13
1 	Innled	ning	 ................................	................................	................................	................................	.........	 17
1.1	 	Presentasjon og leseveiledning	 	17
1.2	 	Ordliste	 	18
2 	Metode	 ................................	................................	................................	................................	.............	 19
2.1	 	Det statistiske grunnlaget	 	19
2.2	 	Geografiske presiseringer og kartgrunnlag	 	20
2.3	 	Næringsgrupper	 	20
2.4	 	Kjøpesenterstatistikk	 	21
2.5	 	Prisjustering	 	22
2.6	 	Netthandel	 	22
3 	Utvikling i landet	 ................................	................................	................................	...............................	 23
3.1	 	Stor variasjon i bykommunenes 	handelsmessige posisjon	 	23
3.2	 	Vareomsetningen går ned i sentrum 	– tjenesteyting øker	 	23
4 	Regional utvikling	 ................................	................................	................................	..............................	 34
4.1	 	Landsdelene	 	34
5 	Utvikling i store og mellomstore norske byer	 ................................	................................	...................	 38
5.1	 	Innledning	 	38
5.2	 	Bergen	 	40
5.3	 	Stavanger	-Sandnes	 	43
5.4	 	Trondheim	 	47
5.5	 	Drammen	 	50
5.6	 	Fredrikstad	-Sarpsborg	 	53
5.7	 	Skien 	- Porsgrunn	 	58
5.8	 	Kristian	sand	 	62
5.9	 	Ålesund	 	65
5.10	 Tønsberg	 	68
5.11	 Moss	 	71
5.12	 Haugesund	 	74
5.13	 Sandefjord	 	77
5.14	 Arendal	-Grimstad	 	80
5.15	 Bodø	 	83
5.16	 Tromsø	 	86
5.17	 Hamar	 	89
5.18	 Halden	 	92
5.19	 Larvik	 	94
5.20	 Kongsberg	 	97
5.21	 Harstad	 	100
5.22	 Molde	 	103
5.23	 Gjøvik	 	106
5.24	 Lillehammer	 	109

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for 	perioden 2008	-2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 | 2019/45	 	6

5.25	 Horten	 	112
5.26	 Ski	 	114
5.27	 Mo i Rana	 	116
5.28	 Jessheim	 	118
5.29	 Kristiansund	 	121
5.30	 Hønefoss	 	123
5.31	 Steinkjer	 	126
5.32	 Alta	 	129
5.33	 Førde	 	132
6 	Osloregionen	 ................................	................................	................................	................................	... 135
6.1	 	Kjøpesentrene ligger tett	 	136
6.2	 	Regional komplementaritet ift. handel	 	136
7 	Mer om utviklingen i fem byer	 ................................	................................	................................	.......	 14	5
7.1	 	Tromsø	 	145
7.2	 	Ålesund	 	146
7.3	 	Sandnes	 	148
7.4	 	Lillehammer	 	150
7.5	 	Moss	 	151
7.6	 	Oppsummert	 	152
8 	Varehandel i endring	................................	................................	................................	.......................	 153
8.1	 	Innledning	 	153
8.2	 	Økt handel i/f	ra utlandet påvirker bysentrum	 	153
8.3	 	Vinnere og tapere i varehandelen	 	154
8.4	 	Netthandelen	 	157
8.5	 	Varekonsumet går ned 	– forbruk av tjenester er i vekst	 	158
8.6	 	Redde handelen eller byen?	 	159
8.7	 	Fremtidens by og fremtidens handel	 	160
Referanser	 ................................	................................	................................	................................	..............	 161
Vedlegg	 ................................	................................	................................	................................	...................	 163
A 	Vedlegg	 	163
B 	Statistiske data	 	164

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for 	perioden 2008	-2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 | 20	19/45	 	7

Figurer
Figur 3	-1 	Omsetning av varer og tjenesteyting i og utenfor sentrumssonen for alle utvalgskommunene samlet.
2008	-2018. I kroner. Prisjustert (2018).	 ................................	................................	..............................	 24
Figur 3	-2 	Andel varer totalt omsatt i og utenfor sentrumssonen i utvalgsbyene samlet. I prosent. 2008 til 2018.
 ................................	................................	................................	................................	............................	 24
Figur 3	-3 	Andel varer og tjenesteyting omsatt i sentrumssonen av hhv tjenesteyting totalt og varer totalt. I
utvalgskommunene. 2008 til 2018.	 ................................	................................	................................	......	 25
Figur 3	-4 	Utvikling i vare	- og tjenestekonsumet	 ................................	................................	................................	. 26
Figur 3	-5 	Omsetning per innbygger. Totalt per kommune. I kroner. 2018.	 ................................	........................	 27
Figur 3	-6 	Omsetning for utvalgsvarer og tj	enesteyting i sentrumssonen. 2018. Prisjustert. Snitt per innbygger i
hele kommunen.	 ................................	................................	................................	................................	.. 28
Figur 3	-7 	Omsetning av 	utvalgsvarer i sentrum. Etter kommune. Snitt per innbygger i hele kommunen. 2018.	 29
Figur 3	-8 	Omsetning tjenesteyting i sentrum. Ett	er kommune. Snitt per innbygger i hele kommunen. 2018	 .....	 29
Figur 3	-9 	Utvikling i omsetning av tjenesteyting i sentrumssonen. 2008	-2012.	 2008	-2018. I 1	 000 kroner.	 ......	 31
Figur 3	-10 	Utvikling i omsetning av utvalgsvarer i sentrumssonen. 2008	-2012. 2008	-2018. I 1	 000 	kroner.	 ......	 32
Figur 3	-11 	Omsetning av tjenesteyting i sentrum i forhold til antall innbyggere. Etter kommune. 2018.	 .............	 33
Figur 3	-12 	Omsetning av utvalgsvarer i sentrum i forhold til antall innbyggere. Etter kommune. 2018.	 .............	 33
Figur 4	-1 	Omsetning per innbygger sammenstilt for alle bykommunene i Nord	-Norge.	 ................................	.... 35
Figur 4	-2 	Omsetning per innbygger sammenstilt for alle bykommunene i Midt	-Norge	 ................................	.....	 36
Figur 4	-3 	Omsetnin	g per innbygger sammenstilt for alle bykommunene på Vestlandet	 ................................	.....	 36
Figur 4	-4 	Omsetning per innbygger sammenstilt for alle bykommuner 	på Sørlandet (Agder	-fylkene)	 ..............	 37
Figur 4	-5 	Omsetning per innbygger sammenstilt for alle bykommunene på Østlandet	................................	.......	 37
Figur 5	-1 	Kjøpesenteromsetning i Bergensregionen. Sentre eller grupper av sentre med omsetning over 0,25
mrd. kroner. Inkl. mva. 2017.	 ................................	................................	................................	..............	 41
Figur 5	-2 	Varehandelsomsetning i kommuner i Bergens BA	-region. Kroner per innbygger. Etter kommune.
2008 til 2018. Prisjustert (20	18). Eks mva.	 ................................	................................	.........................	 41
Figur 5	-3 	Definert sentrumssone Bergen	 ................................	................................	................................	............	 42
Figur 5	-4 	Omsetning av varer og tjenesteyting i og utenfor sentrum. Per innbygger. 2008	-2018. Prisjustert
(2018). Bergen. Eks mva.	 ................................	................................	................................	....................	 42
Figur 5	-5 	Kjøpesenteromsetning i Stavanger	-Sandnes	-regionen. Sentre eller grupper av sentre over 0,25 mrd.
kroner. Inkl. mva. 2017	 ................................	................................	................................	......................	 44
Figur 5	-6 	Varehandelsomsetning i kommuner i Stavanger	-Sandnes BA	-region. Kroner per innbygger. Etter
kommune. 2008 til 2018. Prisjustert (2018). Eks mva.	................................	................................	........	 44
Figur 5	-7 	Definert sentrumssone Stavanger	 ................................	................................	................................	........	 45
Figur 5	-8 	Omsetning av varer og tjenesteyting i og utenfor sentrum. Kroner per innbygger. 2008	-2018.
Prisjustert (2018). Stavanger.	 ................................	................................	................................	..............	 45
Figur 5	-9 	Definert sentrumssone Sandnes	 ................................	................................	................................	...........	 46
Figur 5	-10 	Omsetning av varer og tjenesteyting i og utenfor sentrum. Kroner per innbygger. 2008	-18. Prisjustert
(2018). Sandnes.	 ................................	................................	................................	................................	.. 47
Figur 5	-11 	Kjøpesenteromsetning i Trondheim BA region. Sentre eller grupper av sentre over 0,25 mrd. kroner.
Inkl. mva. 2017	 ................................	................................	................................	................................	... 48
Figur 5	-12 	Omsetning i varehandelen i kommuner i Trondheims BA	-region og landet. Per innbygger. 2008	-2018.
Prisjustert (2018). Eks mva.	 ................................	................................	................................	................	 49
Figur 5	-13 	Definert sentrumssone Trondheim	 ................................	................................	................................	......	 49
Figur 5	-14 	Omsetning av varer og tjenesteyting i og utenfor sentrum. Kroner per innbygger. 2008	-2018.
Prisjustert (2018). Trondheim	 ................................	................................	................................	.............	 50
Figur 5	-15 	Kjøpesenteromsetning i Drammen BA	-region. Sentre eller grupper av sentre over 0,25 mrd. kroner.
Inkl. mva. 2017.	 ................................	................................	................................	................................	.. 51
Figur 5	-16 	Omsetning i varehandelen i kommuner i Drammens BA	-region og landet. Kroner per innbygger.
2008	-2018. Prisjustert (2018). Eks mva.	 ................................	................................	.............................	 52
Figur 5	-17 	Definert sentrumssone Drammen	 ................................	................................	................................	........	 52
Figur 5	-18 	Omsetning av varer og tjenesteyting i og utenfor sentrum. Kroner per innbygger. 2008	-2018.
Prisjustert (2018). Drammen	 ................................	................................	................................	...............	 53
Figur 5	-19 	Kjøpesenteromsetning i Fredrikstad	-Sarpsborg BA	-region. Sentre eller grupper av sentre over 0,25
mrd. kroner. Inkl. mva. 2017.	 ................................	................................	................................	..............	 54
Figur 5	-20 	Omsetning i varehandelen i kommuner i Fredrikstad	-Sarpsborg BA	-region og landet.. Kroner per
innbygger. 2008	-2018. Prisjustert (2018). Eks mva.	 ................................	................................	...........	 55
Figur 5	-21 	Definert sentrumssone Fredrikstad	 ................................	................................	................................	......	 55
Figur 5	-22 	Omsetning	 av varer og tjenesteyting i og utenfor sentrum. Kroner per innbygger. 2008	-18. Prisjustert
(2018). Fredrikstad	 ................................	................................	................................	..............................	 56
Figur 5	-23 	Definert sentrumssone Sarpsborg	 ................................	................................	................................	........	 57

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for 	perioden 2008	-2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 | 2019/45	 	8

Figur 5	-24 	Omsetning av varer og tjenesteyting i og uten	for sentrum. Kroner per innbygger. 2008	-2018.
Prisjustert (2018). Sarpsborg.	 ................................	................................	................................	..............	 57
Figur 5	-25 	Kjøpesenteromsetning i Grenland BA	-region	. Sentre eller grupper av sentre over 0,25 mrd. kroner.
Inkl. mva. 2017.	 ................................	................................	................................	................................	.. 59
Figur 5	-26 	 	Omsetning i varehandelen i kommuner i 	Skien	-Porsgrunn BA	-region (Grenland) og landet. Kroner
per innbygger. 2008	-2018. Prisjustert (2018). Eks mva.	 ................................	................................	.....	 59
Figur 5	-27 	Definert 	sentrumssone Skien	 ................................	................................	................................	...............	 60
Figur 5	-28 	Omsetning av varer og tjenesteyting i og utenfor sentrum. Kroner per innbygger. 2008	-2018.
Prisjust	ert (2018). Skien.	 ................................	................................	................................	.....................	 60
Figur 5	-29 	Definert sentrumssone Porsgrunn	 ................................	................................	................................	........	 61
Figur 5	-30 	Omsetning av varer og tjenesteyting i og utenfor sentrum. Kroner per innbygger. 2008	-2018.
Prisjustert (2018). Porsgrunn.	 ................................	................................	................................	..............	 62
Figur 5	-31 	Kjøpesenteromsetning i Kristiansand BA	-region. Sentre eller grupper av sentre over 0,25 mrd. kroner.
Inkl. mva. 2017.	 ................................	................................	................................	................................	.. 63
Figur 5	-32 	Omsetning i varehandelen i kommuner i Kristiansands BA	-region og landet. Kroner per innbygger.
2008	-2018. Prisjustert (2018). Eks mva.	 ................................	................................	.............................	 64
Figur 5	-33 	Definert sentrumssone Kristiansand	 ................................	................................	................................	.... 64
Figur 5	-34 	Omsetning av varer og tjenesteyting i og utenfor sentrum. Kroner per innbygger. 2008	-2018.
Prisjustert (2018). Kristiansand.	 ................................	................................	................................	..........	 65
Figur 5	-35 	Kjøpesenteromsetning i Ålesund BA	-region. Sentre eller grupper av sentre over 0,25 mrd. kroner.
Inkl. mva. 2017.	 ................................	................................	................................	................................	.. 66
Figur 5	-36 	Omsetning i varehandelen i kommuner i Ålesund BA	-region og landet. Kroner per innbygger. 2008	-
2018. Prisjustert (2018). Eks mva.	 ................................	................................	................................	......	 67
Figur 5	-37 	Definert sentrumssone Ålesund	 ................................	................................	................................	...........	 67
Figur 5	-38 	Omsetning av varer og tjenesteyting i og utenfor sentrum. Kroner per innbygger. 2008	-2018.
Prisjustert (2018). Ålesund.	 ................................	................................	................................	.................	 68
Figur 5	-39 	Kjøpesenteromsetning i Tønsberg BA	-region. Sentre eller grupper av sentre over 0,25 mrd. kroner.
Inkl. mva. 2017.	 ................................	................................	................................	................................	.. 69
Figur 5	-40 	Omsetning i varehandelen i kommuner i Tønsberg BA	-region og landet. Kroner per innbygger. 2008	-
2018. Prisjustert (2018). Eks mva.	 ................................	................................	................................	......	 70
Figur 5	-41 	Definert sentrumssone Tønsberg	 ................................	................................	................................	.........	 70
Figur 5	-42 	Omsetning av varer og tjenesteyting i og utenfor sentrum. Kroner per innbygger. 2008	-2018.
Prisjustert (2018). Tønsberg.	 ................................	................................	................................	...............	 71
Figur 5	-43 	Kjøpesenteromsetning i Moss BA	-region. Sentre eller grupper av sentre over 0,25 mrd. kroner. Inkl.
mva. 2017.	 ................................	................................	................................	................................	...........	 72
Figur 5	-44 	Omsetning i varehandelen i kommuner i Moss BA	-region og landet. Kroner per innbygger. 2008	-
2018. Prisjustert (2018). Eks mva.	 ................................	................................	................................	......	 73
Figur 5	-45 	Definert sentrumssone Moss	 ................................	................................	................................	...............	 73
Figur 5	-46 	Omsetning av varer og tjenesteyting i og utenfor sentrum. Kroner per innbygger. 2008	-2018.
Prisjustert (2018). Moss.	 ................................	................................	................................	.....................	 74
Figur 5	-47 	Kjøpesenteromsetning i Haugesund BA	-region. Sentre eller grupper av sentre over 0,25 mrd. kroner.
Inkl. mva. 2017.	 ................................	................................	................................	................................	.. 75
Figur 5	-48 	Omsetning i varehandelen i kommuner i Haugesund BA	-region og landet. Kroner per innbygger.
2008	-2018. Prisjustert (2018). Eks mva.	 ................................	................................	.............................	 76
Figur 5	-49 	Definert sentrumssone Haugesund	 ................................	................................	................................	......	 76
Figur 5	-50 	Omsetning av varer og tjenesteyting i og utenfor sentrum. Kroner per innbygger. 2008	-2018.
Prisjustert (2018). Haugesund.	 ................................	................................	................................	............	 77
Figur 5	-51 	Kjøpesenteromsetning i Sandefjord	—Larvik BA	-region. Sentre eller grupper av sentre over 0,25 mrd.
kroner. Inkl. mva. 2017.	 ................................	................................	................................	......................	 78
Figur 5	-52 	Omsetning i varehandelen i kommuner i Sandefjord	-Larvik BA	-region og landet. Kroner per
innbygger. 2008	-2018. Prisjustert (2018). Eks mva.	 ................................	................................	...........	 79
Figur 5	-53 	Definert sentrumssone Sandefjord	................................	................................	................................	.......	 79
Figur 5	-54 	Omsetning av varer og tjenesteyting i og utenfor sentrum. Kroner per innbygger. 2008	-2018.
Prisjustert (2018). Sandefjord.	 ................................	................................	................................	.............	 80
Figur 5	-55 	Kjøpesenteromsetning i Arendal BA	- region. Sentre eller grupper av sentre over 0,25 mrd. kroner.
Inkl. mva. 2017.	 ................................	................................	................................	................................	.. 81
Figur 5	-56 	Omsetning i varehandelen i kommuner i Arendal BA	-region og landet. Kroner per innbygger. 2008	-
2018. Prisjustert (2018). Eks mva.	 ................................	................................	................................	......	 81
Figur 5	-57 	Definert sentrumssone Arendal	 ................................	................................	................................	...........	 82
Figur 5	-58 	Omsetning av varer og tjenesteyting i	 og utenfor sentrum. Kroner per innbygger. 2008	-2018.
Prisjustert (2018). Arendal.	 ................................	................................	................................	.................	 82
Figur 5	-59 	Kjøpesenteromsetning i Bodø 	BA	-region. Sentre eller grupper av sentre over 0,25 mrd. kroner. Inkl.
mva. 2017.	 ................................	................................	................................	................................	...........	 84

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for 	perioden 2008	-2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 | 2019/45	 	9

Figur 5	-60 	Omsetning i varehandelen i kommuner i	 Bodø BA	-region og landet. Kroner per innbygger. 2008	-
2018. Prisjustert (2018). Eks mva.	 ................................	................................	................................	......	 84
Figur 5	-61 	Definert sentrumssone Bodø	 ................................	................................	................................	...............	 85
Figur 5	-62 	Omsetning av varer og tjenesteyting i og utenfor sentrum. Kroner per innbygger. 2008	-201. Prisjustert
(2018). Bodø.	 ................................	................................	................................	................................	......	 85
Figur 5	-63 	Kjøpesenteromsetning i Tromsø BA	-region. Sentre eller grupper av sentre over 0,25 mrd. kroner.
Inkl. mva. 2017.	 ................................	................................	................................	................................	.. 87
Figur 5	-64 	Omsetning i varehandelen i kommuner i Tromsø BA	-region og landet. Kroner per innbygger. 2008	-
2018. Prisjustert (2018). 	Eks mva.	 ................................	................................	................................	......	 87
Figur 5	-65 	Definert sentrumssone Tromsø	 ................................	................................	................................	............	 88
Figur 5	-66 	Omsetning av varer og tjenesteyting i og utenfor sentrum. Kroner per innbygger. 2008	-2018.
Prisjustert (2018). Tromsø.	 ................................	................................	................................	..................	 88
Figur 5	-67 	Kjøpesenteromsetning i Hamar BA	-region. Sentre eller grupper av sentre over 0,25 mrd. kroner. Inkl.
mva. 2017. IKEA Ringsaker er 	inkludert.	 ................................	................................	...........................	 90
Figur 5	-68 	Omsetning i varehandelen i kommuner i Hamar BA	-region og landet. Kroner per innbygger. 2008	-
2018. Prisjuste	rt (2018). Eks mva.	 ................................	................................	................................	......	 90
Figur 5	-69 	Definert sentrumssone Hamar	 ................................	................................	................................	.............	 91
Figur 5	-70 	Omsetning av varer og tjenesteyting i og utenfor sentrum. Kroner per innbygger. 2008	-2018.
Prisjustert (2018). Hamar	 ................................	................................	................................	....................	 91
Figur 5	-71 	Kjøpesenteromsetning i Halden BA	-region. Sentre eller grupper av sentre over 0,25 mrd. kroner. Inkl.
mva. 2017.	 ................................	................................	................................	................................	...........	 92
Figur 5	-72 	Omsetning i varehandelen i kommuner i Halden BA	-region og landet. Kroner per innbygger. 2008	-
2018. Prisjustert (2018). Eks mva.	 ................................	................................	................................	......	 93
Figur 5	-73 	Definert sentrumssone Halden	 ................................	................................	................................	............	 93
Figur 5	-74 	Omsetning av varer og tjenesteyting i og utenfor sentrum. Kroner per innbygger. 2008	-2018.
Prisjustert (2018). Halden	 ................................	................................	................................	....................	 94
Figur 5	-75 	Kjøpesenteromsetning i Sandefjord	-Larvik BA	-region. Sentre eller grupper av sentre over 0,25 mrd.
kroner. Inkl. mva. 2017.	 ................................	................................	................................	......................	 95
Figur 5	-76 	Omsetning i varehandelen i kommuner i Sandefjord	-Larvik BA	-region og landet. Kroner per
innbygger. 2008	-2018. Prisjustert (2018). Eks mva.	 ................................	................................	...........	 95
Figur 5	-77 	Definert sentrumssone	 ................................	................................	................................	.........................	 96
Figur 5	-78 	Omsetning av varer og 	tjenesteyting i og utenfor sentrum. Kroner per innbygger. 2008	-18. Prisjustert
(2018). Larvik.	 ................................	................................	................................	................................	.... 96
Figur 5	-79 	Kjøpesenteromsetning i 	Kongsberg BA	-region. Sentre eller grupper av sentre over 0,25 mrd. kroner.
Inkl. mva. 2017.	 ................................	................................	................................	................................	.. 98
Figur 5	-80 	Omsetning i varehandelen 	i kommuner i Kongsberg BA	-region og landet. Kroner per innbygger.
2008	-2018. Prisjustert (2018). Eks mva.	 ................................	................................	.............................	 98
Figur 5	-81 	Definert 	sentrumssone Kongsberg	................................	................................	................................	.......	 99
Figur 5	-82 	Omsetning av varer og tjenesteyting i og utenfor sentrum. Kroner per innbygger. 2008	-2018.
Pris	justert (2018). Kongsberg.	 ................................	................................	................................	.............	 99
Figur 5	-83 	Kjøpesenteromsetning i Harstad BA	-region. Sentre eller grupper av sentre over 0,25 mrd. kro	ner.
Inkl. mva. 2017.	 ................................	................................	................................	................................	 101
Figur 5	-84 	Omsetning i varehandelen i kommuner i Harstad BA	-region og landet. Kroner per innbygger. 2008	-
2018. Prisjustert (2018). Eks mva.	 ................................	................................	................................	.... 101
Figur 5	-85 	Definert sentrumssone Harstad	 ................................	................................	................................	..........	 102
Figur 5	-86 	Omsetning av varer og tjenesteyting i og utenfor sentrum. Kroner per innbygger. 2008	-2018.
Prisjustert (2018). Harstad.	 ................................	................................	................................	................	 102
Figur 5	-87 	Kjøpesenteromsetning i Molde BA	-region. Sentre eller grupper av sentre over 0,25 mrd. kroner. Inkl.
mva. 2017.	 ................................	................................	................................	................................	.........	 104
Figur 5	-88 	Omsetning i varehandelen i kommuner i Molde BA	-region og landet. Kroner per innbygger. 2008	-
2018. Prisjustert (2018). Eks mva.	 ................................	................................	................................	.... 104
Figur 5	-89 	Definert sentrumssone Molde	................................	................................	................................	............	 105
Figur 5	-90 	Omsetning av varer og tjenesteyting i og utenfor sentrum. Kroner per innbygger. 2008	-2018.
Prisjustert (2018). Molde.	 ................................	................................	................................	..................	 105
Figur 5	-91 	Kjøpesenteromsetning i Gjøvik BA	-region. Sentre eller grupper av sentre over 0,2 mrd. kroner. Inkl.
mva. 2017.	 ................................	................................	................................	................................	.........	 107
Figur 5	-92 	Omsetning i varehandelen i kommuner i Gjøvik BA	-region og landet. Kroner per innbygger. 2008	-
2018. Prisjustert (2018). Eks mva.	 ................................	................................	................................	.... 107
Figur 5	-93 	Definert sentrumssone Gjøvik	 ................................	................................	................................	...........	 108
Figur 5	-94 	Omsetning av varer og tjenesteyting i og utenfor sentrum. Kroner per innbygger. 2008	-2018.
Prisjustert (2018). Gjøvik.	 ................................	................................	................................	.................	 108
Figur 5	-95 	Kjøpesenteromsetning i Lillehammer BA	-region. Sentre eller grupper av sentre over 0,25 mrd.
kroner. Inkl. mva. 2017.	 ................................	................................	................................	....................	 110

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for 	perioden 2008	-2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 | 2019/45	 	10

Figur 5	-96 	Omsetning i varehandelen i kommuner i Lillehammer BA	-region og landet. Kroner per innbygger.
2008	-2018. Prisjustert (2018). Eks mva.	 ................................	................................	...........................	 110
Figur 5	-97 	Definert sentrumssone Lillehammer	 ................................	................................	................................	. 111
Figur 5	-98 	Omsetning av varer og tjenesteyting i og utenfor sentrum. Kroner per innbygger. 2008	-2018.
Prisjustert (2018). Lillehammer.	 ................................	................................	................................	........	 111
Figur 5	-99 	Definert sentrumssone Horten	 ................................	................................	................................	...........	 113
Figur 5	-100	 	Omsetning av varer og 	tjenesteyting i og utenfor sentrum. Kroner per innbygger. 2008	-2018.
Prisjustert (2018). Horten.	 ................................	................................	................................	.................	 113
Figur 5	-101	 	Definert sentrumsson	e Ski	 ................................	................................	................................	.................	 115
Figur 5	-102	 	Omsetning av varer og tjenesteyting i og utenfor sentrum. Kroner per innbygger. 2008	-2018.
Prisjustert (2018).	 Ski.	 ................................	................................	................................	.......................	 115
Figur 5	-103	 	Kjøpesenteromsetning i Mo i Rana BA	- region. Sentre eller grupper av sentre over 0,25 mrd. kroner.
Inkl. 	mva. 2017.	 ................................	................................	................................	................................	 117
Figur 5	-104	 	Omsetning i varehandelen i kommuner i Mo i Rana BA	-region og landet. Kroner per innbygger.
2008	-2018. Pris	justert (2018). Eks mva.	 ................................	................................	...........................	 117
Figur 5	-105	 	Definert sentrumssone Mo	 ................................	................................	................................	................	 118
Figur 5	-106	 	Omsetning av varer og tjenesteyting i og utenfor sentrum. Kroner per innbygger. 2008	-2018.
Prisjustert (2018). Mo i Rana.	 ................................	................................	................................	...........	 118
Figur 5	-107	 	Definert sentrumssone	 ................................	................................	................................	.......................	 120
Figur 5	-108	 	Omsetning av varer og tjenesteyting i og utenfor sentrum. Kroner per innbygger. 2008	-2018.
Prisjustert (2018). Jessheim.	 ................................	................................	................................	..............	 120
Figur 5	-109	 	Kjøpesenteromsetning i Kristiansund BA	-region. Sentre eller grupper av sentre over 0,25 mrd. kroner.
Inkl. mva. 2017.	 ................................	................................	................................	................................	 121
Figur 5	-110	 	Omsetning i varehandelen i kommuner i Kristiansund BA	-region og landet. Kroner per innbygger.
2008	-2018. Prisjustert (2018). Eks mva.	 ................................	................................	...........................	 122
Figur 5	-111	 	Definert sentrumssone Kristiansund	 ................................	................................	................................	.. 122
Figur 5	-112	 	Omsetning av varer og tjenesteyting i og utenfor sentrum. Kroner per innbygger. 2008	-2018.
Prisjustert (2018). Kristiansund.	 ................................	................................	................................	........	 123
Figur 5	-113	 	Kjøpesenteromsetning i Ringerike BA	-region. Sentre eller grupper av sentre over 0,25 mrd. kroner.
Inkl. mva. 2017.	 ................................	................................	................................	................................	 124
Figur 5	-114	 	Omsetning i varehandelen i kommuner i Ringerike BA	-region og landet. Kroner per innbygger. 2008	-
2018. Prisjustert (2018). Eks mva.	 ................................	................................	................................	.... 124
Figur 5	-115	 	Definert sentrumssone Hønefoss	 ................................	................................	................................	.......	 125
Figur 5	-116	 	Omsetning av varer og tjenesteyting i og utenfor sentrum. Kroner per innbygger. 2008	-2018.
Prisjustert (2018). Hønefoss. Eks mva.	 ................................	................................	.............................	 125
Figur 5	-117	 	Kjøpesenteromsetning i Steinkjer BA	-region. Sentre eller grupper av sentre over 0,25 mrd. kroner.
Inkl. mva. 2017.	 ................................	................................	................................	................................	 127
Figur 5	-118	 	Omsetning i varehandelen i kommuner i Steinkjer BA	-region og landet. Kroner per innbygger. 2008	-
2018. Prisjustert (2018). Eks mva.	 ................................	................................	................................	.... 127
Figur 5	-119	 	Definert sentrumssone Steinkjer	 ................................	................................	................................	........	 128
Figur 5	-120	 	Omsetning av varer og tjenesteyting i og utenfor sentrum. Kroner per innbygger. 2008	-201. Prisjustert
(2018). Steinkjer.	 ................................	................................	................................	...............................	 128
Figur 5	-121	 	Kjøpesenteromsetning i Alta BA	-region. Sentre eller grupper av sentre over 0,25mrd. kroner. Inkl.
mva. 2017.	 ................................	................................	................................	................................	.........	 130
Figur 5	-122	 	Omsetning i varehandelen i kommuner i Alta BA	-region og landet. Kroner per innbygger. 2008	-2018.
Prisjustert (2018). Eks mva.	 ................................	................................	................................	..............	 130
Figur 5	-123	 	Definert sentrumssone Alta	 ................................	................................	................................	...............	 131
Figur 5	-124	 	Omsetning av varer og tjenesteyting i 	og utenfor sentrum. Kroner per innbygger. 2008	-2018.
Prisjustert (2018). Alta.	 ................................	................................	................................	.....................	 131
Figur 5	-125	 	Kjøpesenteromsetning i Førde 	BA	-region. Sentre eller grupper av sentre over 0,25 mrd. kroner. Inkl.
mva. 2017.	 ................................	................................	................................	................................	.........	 133
Figur 5	-126	 	Omsetning i varehandelen i kommune	r i Førde BA	-region og landet. Kroner per innbygger. 2008	-
2018. Prisjustert (2018). Eks mva.	 ................................	................................	................................	.... 133
Figur 5	-127	 	Definert sentrumssone Fø	rde	 ................................	................................	................................	.............	 134
Figur 5	-128	 	Omsetning av varer og tjenesteyting i og utenfor sentrum. Kroner per innbygger. 2008	-2018.
Prisjustert (2018). F	ørde.	 ................................	................................	................................	...................	 134
Figur 6	-1 	Oslo BA	-region	 ................................	................................	................................	................................	. 135
Figur 6	-2 	Kjøpesenteromsetning i Oslo	-regionen. Grupper av sentre over 0,5 mrd. 2017. Inkl. mva.	 .............	 136
Figur 6	-3 	Sum omsetning i kroner per innbygger i hele kommunen samlet både i og utenfor sentrum for alle
kommuner. Inklusive Ullensaker og Ski. 2018.	 ................................	................................	.................	 137
Figur 6	-4 	Sum omsetning i kroner per innbygger i hele kommunen samlet både i og utenfor sentrum for alle
kommuner. 2018.	................................	................................	................................	...............................	 137

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for 	perioden 2008	-2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 | 2019/45	 	11

Figur 6	-5 	Omsetning av varer og tjenesteyting i Oslo. Kroner per innbygger i hele kommunen. 2008 til 2018.
Eks mva.	 ................................	................................	................................	................................	............	 138
Figur 6	-6 	Definert sentrumsavgrensing Asker	 ................................	................................	................................	.. 139
Figur 6	-7 	Omsetning av varer og tjenesteyting i og utenfor sentrum. Kroner per innbygger i hele kommunen.
2008 til 2018.	 ................................	................................	................................	................................	.... 139
Figur 6	-8 	Definert sentrumsavgrensing Sandvika	 ................................	................................	.............................	 140
Figur 6	-9 	Omsetning av varer og tjenesteyting i og utenfor sentrum. Kroner per innbygger i hele kommunen.
2008 til 2018.	 ................................	................................	................................	................................	.... 140
Figur 6	-10 	Definert sentrumsavgrensing Lillestrøm	 ................................	................................	...........................	 141
Figur 6	-11 	Omsetning av varer og tjenesteyting i og utenfor sentrum. Kroner per innbygger i hele kommunen.
2008 til 2018.	 ................................	................................	................................	................................	.... 141
Figur 6	-12 	Omsetning av utvalgsvarer i sentrumssonen. I kroner totalt. 2008 til 2018. I 1000 kroner.	 ..............	 142
Figur 6	-13 	Omsetning av tjenesteyting i sentrumssonen. I kroner totalt.. 2008 til 2017. I 1000 kroner.	 .............	 142
Figur 6	-14 	Omsetning per	 innbygger av tjenester i hele kommunen for Oslo og tjenester i sentrum for de øvrige
kommunene. Kroner per innbygger. 2017.	 ................................	................................	........................	 143
Figu	r 6-15 	Omsetning av utvalgsvarer i hele kommunen for Oslo og i sentrum for de øvrige kommunene. Kroner
per innbygger. 2018	 ................................	................................	................................	...........................	 143
Figur 7	-1 	Storgata i Tromsø sentrum	 ................................	................................	................................	................	 145
Figur 7	-2 	Fra Langnes handelspark, Tromsø.	 ................................	................................	................................	.... 146
Figur 7	-3 	Moa handelspark	 ................................	................................	................................	...............................	 147
Figur 7	-4 	Ålesund sentrum	 ................................	................................	................................	................................	 148
Figur 7	-5 	Langgata. Sandnes sentrum.	 ................................	................................	................................	..............	 149
Figur 7	-6 	Nytt rådhus i Vågen. Sandnes Sparebank til høyre.	 ................................	................................	..........	 149
Figur 7	-7 	Storgata i Lillehammer.	 ................................	................................	................................	.....................	 150
Figur 7	-8 	Skole midt i sentrum.	 ................................	................................	................................	........................	 151
Figur 7	-9 	Plasskrevende handel langs Varnaveien i Moss/Rygge.	 ................................	................................	.... 152
Figur 8	-1 	Prosentvis endring i utvikling i omsetning i varehandel etter et utvalg vareslag. Fra 2002 til 2017.
Prisjustert (2017).	 ................................	................................	................................	..............................	 154
Figur 8	-2 	Utvikling i omsetning av et lite utvalg vareslag. Endring i omsetning. 2002 	– 2017. Prisjustert (2017).
I mill. Kroner.	 ................................	................................	................................	................................	.... 155
Figur 8	-3 	Endring i alle ledd 	– økonomiske utfordringer	 ................................	................................	..................	 157
Figur 8	-4 	En arealmessig og transportmessig kompleksitet	 ................................	................................	..............	 157
Figur 8	-5 	Utvikling i vare	- og tjenestekonsumet	 ................................	................................	...............................	 158
Tabeller
Tabell 2	-1 	Inndeling dagligvarer, utvalgsvarer, plasskrevende varer og tjenesteyting.	 ................................	........	 21
Tabell 5	-1 	Fakta om Bergen	 ................................	................................	................................	................................	. 40
Tabell 5	-2 	Fakta om Stavanger	 ................................	................................	................................	.............................	 43
Tabell 5	-3 	Fakta om Sandnes	................................	................................	................................	................................	 46
Tabell 5	-4 	Fakta om Trondheim	 ................................	................................	................................	...........................	 47
Tabell 5	-5 	Fakta om Drammen	 ................................	................................	................................	.............................	 50
Tabell 5	-6 	Fakta om Fredrikstad	 ................................	................................	................................	...........................	 53
Tabell 5	-7 	Fakta om Sarpsborg	 ................................	................................	................................	.............................	 56
Tabell 5	-8 	Fakta om Skien	 ................................	................................	................................	................................	.... 58
Tabell 5	-9 	Fakta om Porsgrunn	 ................................	................................	................................	............................	 61
Tabell 5	-10 	Fakta om Kristiansand	 ................................	................................	................................	.........................	 62
Tabell 5	-11:	 	Fakta om Ålesund	................................	................................	................................	................................	 65
Tabell 5	-12:	 	Fakta om Tønsberg	 ................................	................................	................................	..............................	 68
Tabell 5	-13:	 	Fakta om Moss	 ................................	................................	................................	................................	.... 71
Tabell 5	-14:	 	Fakta om Haugesund	 ................................	................................	................................	...........................	 74
Tabell 5	-15:	 	Fakta om Sandefjord	 ................................	................................	................................	...........................	 77
Tabell 5	-16 	Fakta om Arendal	 ................................	................................	................................	................................	 80
Tabell 5	-17 	Fakta om Bodø	 ................................	................................	................................	................................	.... 83
Tabell 5	-18 	Fakta om Tromsø	 ................................	................................	................................	................................	 86
Tabell 5	-19 	Fakta om Hamar	 ................................	................................	................................	................................	.. 89
Tabell	 5-20 	Fakta om Halden	 ................................	................................	................................	................................	. 92
Tabell 5	-21 	Fakta om Larvik	 ................................	................................	................................	................................	.. 94
Tabell 5	-22 	Fakta om Kongsberg	 ................................	................................	................................	...........................	 97
Tabell 5	-23 	Fakta om Harstad	 ................................	................................	................................	..............................	 100
Tabe	ll 5	-24:	 	Fakta om kommunen	 ................................	................................	................................	.........................	 103
Tabell 5	-25 	Fakta om Gjøvik	 ................................	................................	................................	................................	 106
Tabell 5	-26 	Fakta om kommunen	 ................................	................................	................................	.........................	 109

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for 	perioden 2008	-2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 | 2019/45	 	12

Tabell 5	-27:	 	Fakta om Horten	 ................................	................................	................................	................................	 112
Tabell 5	-28:	 	Fakta om Ski	 ................................	................................	................................	................................	.....	 114
Tabell 5	-29 	Fakta om Mo i Rana	 ................................	................................	................................	..........................	 116
Tabell 5	-30 	Fakta om Jessheim	 ................................	................................	................................	............................	 119
Tabell 5	-31 	Fakta om Kristiansund	................................	................................	................................	.......................	 121
Tabell 5	-32:	 	Fakta om Ringerike	 ................................	................................	................................	...........................	 123
Tabell 5	-33 	Fakta om Steinkjer	 ................................	................................	................................	............................	 126
Tabell 5	-34 	Fakta om Alta	 ................................	................................	................................	................................	.... 129
Tabell 5	-35:	 	Fakta om Førde	 ................................	................................	................................	................................	. 132

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 | 2019/45	 	13

Sammendrag	 og konklusjoner
Bakgrunn
Denne rapporten	 presenterer statistiske utviklingstrekk i omsetning av varer og 	tjenesteyting
i 36 	norske byer	. Målet med 	kartleggingen 	er å styrke 	kunnskapen om sentrumshandelens
utvikling og nåsituasjon i norske bysentra gjennom å kartlegge og sammenlikne omsetnings-
utviklingen innenfor detaljvarehandelen i sentrum opp mot utviklingen i resten av kommu-
nen. Kartleggingen omfatter i tillegg et utvalg t	jenesteyting	 (med servering som indikator)
for å sammenlikne utviklingen i handel opp mot tjenesteyting. Kunnskapen som fremkom-
mer gjennom 	kartleggingen 	vil være et grunnlag for politikkutforming, virkemiddelutfor-
ming og gjennomføring av tiltak på ulike fo	rvaltningsnivå for å styrke norske bysentra.
Noen hovedtrekk i utviklingen i de 	36 	byene	 for perioden 2008	-2018
Omsetning i varehandel i bysentrum faller, 	mens tjenester øker
➢ Omsetningen av varer 	faller sterkt 	i de fleste 	bysentre.	 Samlet for alle bysentre	ne har det
vært en nedgang i omsetningen 	av utvalgsvarer 	på 	19 	prosent	 perioden 2008 til 	2018	.
(Prisjusterte tall).
➢ Omsetning av tjenesteyting 	(som servering, 	kultur, 	opplevelser, helse mv	.) øker i mange
bysentre	. Samlet for alle bysentrene har det vært en 	økning i omsetning av tjenester på
29 	prosent	 i perioden 2008 til 	2018	.
o 	Utviklingen stemmer overens med tall fra Statistisk Sentralbyrå	 som viser at hus-
holdningenes forbruk av tjenester nå har passert forbruk av	 varer, målt i volum.
➢ Bykommuner med store omland 	– der omlandskommunene har begrenset tilbud av varer
og tjenester 	– har import av kjøpekraft og fungerer som sterkere handelssentre	.

Endringer også i kjøpesentre
➢ Omsetning av varer går 	samtidig 	ned i kjøpe	sentrene 	både i og utenfor sentrum	.
➢ Byer med 	store 	kjøpesentre i sentrum har 	midlertid 	opprettholdt 	varehandel i større grad
enn byer som ikke har kjøpesenter i sentrum.
➢ Også eksterne kjøpesentre rettes mer mot tjenester og opplevelser.
➢ Kommuner med define	rt sentrumssone utenfor den faktiske bykjernen slik at kjøpesentre
i randsonen inkluderes, kommer bedre ut omsetningsmessig.

Netthandel i vekst
➢ Netthandelen øker, men andelen er fortsatt lav	.
➢ Netthandel mot utlandet har 	hatt 	størst prosentvis vekst	.

Noen 	observasjoner
➢ Byer med minst kundeomland synes å ha større utfordringer.
➢ Bysentra 	som er kommet sent i gang med transformasjonsprosesser fra industri 	synes å
ha 	størst utfordringer.
➢ Omsetning av tjenesteyting synes å øke mest i byer med 	attraktive byr	om, 	sjøfront, høy
bygningsmessig kvalitet og høy andel turister og/eller studenter	.
➢ Byer som har arbeidet målrettet mot å øke sentrums attraktivitet ser ut til å ha lykkes. 	En
vesentlig 	forutsetning 	er imidlertid	 et tilstrekkelig kundegrunnlag.

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 | 2019/45	 	14

Oslo	-regi	onen
➢ I Osloregionen 	betjener Oslo et 	regionalt 	omland med tjenesteyting, Asker 	betjener det
regionale omlandet med 	plasskrevende varer mens Sandvika, Skedsmo, Ski og Ullensa-
ker betjener et større omland med utvalgsvarer. 	Ullensaker betjener 	også 	regionen m	ed
flyplasstjenester og tax	-free	-varer.
➢ Oslo har landets best utviklede handelstilbud og er samtidig en sterk tilbyder av tjenes-
teyting.
➢ Oslos nett av kjøpesentre 	i bydelssentrene og 	langs de store 	kollektiv	- og 	transportårene
gir hovedstaden landets mest	 omfattende handelstilbud i kort avstand fra de fleste bolig-
områder.

I de fleste bysentrene går omsetningen i varehandelen ned, men nedgangen kompenseres
ikke alltid av en vekst utenfor sentrum verken for utvalgsvarer eller for plasskrevende varer.
Det er	 først og fremst omsetningen av utvalgsvarer som viser nedgang, uansett om denne
foregår i eller utenfor sentrum. Dette merkes i bysentrum fordi det er salg av utvalgsvarer
som er best egnet for sentrumshandel. 	De mest populære 	varene som handles over nett	 er
utvalgsvarer som tradisjonelt er solgt i sentrum.
Samtidig som omsetningen av varer går ned 	har tjenestekonsumet økt, særlig i sentrum.
Samtidig rettes nå kjøpesentrene mer mot tjenester og opplevelser. Dette kan gi nye utford-
ringer for bysentra	.

Det er fortsatt vekst i plasskrevende varer og dagligvarer utenfor sentrum	. Den plasskre-
vende handelen 	har økt	 i omfang og er mindre egnet å lokalisere i sentrum fordi forretnings-
konseptene krever store areal	 og i liten grad vender seg ut mot gateplan. 	De 	arealkrevende
konseptene som har bredt vareutvalg 	erstatter handel med utvalgsvarer i de sentrumseksterne
sentrene. 	I tillegg er pris en viktig faktor i de plasskrevende konseptene 	som selger prisguns-
tige varer. De etablerer seg på rimelige tomter utenfor 	sentrum	 ettersom	 husleien i sentrum
blir 	for høy.

Videre gir resultatene indikasjoner på at byer uten konkurrerende handelssteder innenfor
akseptabel reiseavstand har en høyere omsetning enn byer 	med tilsvarende konkurranse.
Store 	kjøpesentre slår sterk	t ut på statistikken. De store kjøpesentrene trekker langt flere
kunder enn de små sentrene	.

Det er flere likhetstrekk mellom bye	ne,	 både i utviklingen av handel og tjenesteyting. Om-
setningen av varer er høyere i de bysentrene 	som har	 kjøpesentre i sentru	m. 	Kjøpesentre er
ofte svært attraktive med mange tilbud under ett tak, innendørs smågatestruktur og attraktive
kjedebutikker i tillegg til spisesteder. 	Resultatene indikerer at	 etterspørsel etter 	tjenesteyting
følger et mønster der bye	r med 	attraktiv 	kaif	ront	 (ofte transformert fra industri)	, sjønær be-
liggenhet og mange tilreisende turister 	har hatt	 større vekst enn 	byer som ikke har 	utviklet
tilsvarende 	kvalitet	. Tilsvarende kan resultatene tyde på at bysentrums 	egnethet for småbu-
tikker 	er viktig for omse	tning i varehandelen. 	Bysentre med attraktive uterom, funksjonell
bygningsstruktur	, romlig kvalitet	 og	 byrom egn	et for opphold synes å ha høyere omsetning
enn bysentre som mangler disse kvalitetene.

Oppsummert gir rapporten dokumentasjon på at handel som	 planmessig virkemiddel for økt
vitalitet i bysentrum ikke har samme 	tyngde	 som tidligere. Det må nye virkemidler til. 	Et
tema som burde utredes er hvor stor betydning kontorarbeidsplasser har for byens vitalitet

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 | 2019/45	 	15

og for lokalisering av handel. Høy omsetning rundt kollektive knutepunkt kan være en indi-
kasjon på arbeidsplassers betydning for handelstilbud.
Under 	er eksempl	er på 	et lite utvalg 	problemstillinger knyttet til handelsutviklingen listet
opp.	 Disse kan ha betydning 	i arbeidet med nye virkemidler	.
Noen hovedtrekk som påvirker utviklingen
Forbruket av varer går	 ned og omsetningen av utvalgsvarer 	stagnerer
Det private forbruket av varer økte mye i perioden fra 2000 til 	finanskrisen 	inntraff i 2008.
Fra 2008 har det skjedd endringer	, både 	knyttet til 	hvor varehandelen foregår	 og	 knyttet til
hv	ilke varer	 som handle	s hvor	. I perioden fra 	2013 	til 	2018 	har 	omsetningen i varehandelen
gått 	noe 	ned fra 	82 885	 kroner per innbygger til 80	 211	 i 2018 (prisjustert 2018).
Høyere forbruk av tjenester og mindre forbruk av varer
I perioden fra 2013 har	 det 	skjedd en	 overgang i 	forbruket fra 	kjøp av varer til 	kjøp av 	tje-
neste	r. 	Vi 	får et høyere velstandsnivå	 men velger å bruke mindre penger på varer og mer
penger på opplevelser, kultur, helsetjenester, 	aktiviteter og service av ulike slag.	 Bysentrum
har godt potensial for å utvikle tilbud av tjenester innen bespisning, kultur, helse, aktivitet
og opplevelse.
Ny teknologi påvirker handlemønsteret
Fysisk butikkhandel utgjør 86 prosent av all handel. 	Grensehandel og nordmenns handel i
utlandet	 utgjør syv prosent. 	Netthandel 	– både fra inn	- og utlandet 	- har det samme beskjedne
omfanget, selv om den prosentvis øker mest. 	Elektroniske betalingsformer, kassaløse butik-
ker og automatisert logistikk 	bidrar også til å endre 	handleatferd og butikkenes 	lokaliserings-
mønster og konsepter.
Prispress utfordrer sentrumshandelen
Presset	 på pris 	har 	påvirket hvor varer tilbys og omsettes. 	 Nye	 forretningskonsepter med
bredt vareutvalg 	har gitt småbutikkene sterk konkurranse. 	 Netthandel 	presser prisene ytter-
ligere og dette gir butikker i sentrum store utfordringer 	med å betjene leiepriser 	som 	er 	høy-
ere 	i enn utenfor 	sentrum.	 For butikker uten tilstrekkelig kundegrunnlag kan leieprisene bli
for høye og butikken 	må legges ned. Tilbyderne må konkurrere med prisene	 i netthandelen.
Bransjeglidning og oppkjøp	 utfordrer sentrumsaktørene
Utvalgsvarer omsettes ofte i småbutikker i sentrum og disse 	er særlig sårbare 	for det økende
omfanget av samme typer varer i 	forretninger med bredt	 vareutvalg	, som 	hypermarked	 og
forre	tninger som selger plasskrevende varer. 	Veksten i etterspørselen etter utvalgsvarer har
stagnert samtidig som tilbudet 	i de nye forretningskonseptene 	har ekspandert.

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 | 2019/45	 	16

Overetablering gir tapere og vinnere i markedet
De store kjedene kjøper opp små forretnin	ger og presset på pris øker. Samtidig har det vært
en overetablering 	ut fra antatt forventning om	 økt 	forventet 	forbruk av varer. 	Denne forvent-
ningen er ikke innfridd og det 	pågår en 	markedstilpasning	 gjennom konkurser. 	Det	te er en
del av 	presset på 	småbutikker i sentrum.
Forbruk av varer styres av convenience
Høye leiepriser i bysentrum skal kunne	 kompenseres ved at de store byene har store kun-
deomland. 	Men det forutsetter at de potensielle kundene faktisk er i sentrum. Dersom de
både bor og jobber u	tenfor sentrum, og 	begge foreldre	 jobber	, oppstår knapphet på tid. For-
bruket av varer styres av «convenience» og forbrukeren velger det tilbudet som er enklest
tilgjengelig i en hektisk hverdag. Bysentrum kan bli taperen.	 Nettet vil være vinneren.
Kontorer	 og boliger i sentrum bidrar til økt bruk av byen
Analyser fra England viser at t	ilrettelegging	 av 	arbeidsplasser i sentrum har hatt større 	be-
tydning for	 bysentrum enn 	tilrettelegging for handel. 	Når folk nå handler mindre og søker
flere 	opplevelser, kan d	et være grunnlag for å vurdere om det er handel som skal redde byene
eller om det er andre målsettinger 	bør styre 	byplan	leggingen	. Tilrettelegging for et godt kun-
degrunnlag gjennom økt konsentrasjon av kontorarbeidsplasser 	(mange kunder) 	ved de kol-
lektive 	knutepunktene, h	øy 	romlig 	attraktivitet	 og	 funksjonelle bygg 	er 	faktorer	 som 	kan
være sentrale for å nå mål om et vitalt bysentrum med handel som en fortsatt viktig funksjon.
Handelstilbud oppstår der det er et tilstrekkelig antall kunder. God sirkulasjon 	og friksjon er
sentralt. Kontorer gir høyere tetthet av kunder enn boliger.

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 | 2019/45	 	17

1	 	Innledning
Bakgrunn for oppdraget og mål med analysen
Et levende og attraktivt sentrum, med et godt omdømme og et mangfold av funksjoner, 	tje-
nesteyting	 og tilbud er viktig for byutvikling og regional utvikling. Sentrumsplanlegging og
sentrumsutvikling er derfor viet bred omtale i Meld. St. 18 (2016	-2017) 	Bere	kraftige byar
og sterke distrikt	, og 	er også omtalt i Meld. St.9 (2018	-2019) 	Handelsnæringen 	– når kunden
alltid har rett	. Plan	- og bygningsloven fremhever næringsutvikling og verdiskaping som ett
av flere viktige hensyn som skal ivaretas i planleggingen.

Handel har vært en drivkraft for utvikling av byer og tettsteder, med sentrum som den vik-
tigste markedsplassen. De senere årene har vi sett en sterk vekst innenfor deler av service-
næringene	, som	 kaffebarer, kafeer og restauranter i sentrum. Fortsatt er bysentrum den vik-
tigste arenaen for handel i de fleste norske byer og tettsteder, men posisjonen utfordres fra
flere hold, blant annet som følge av økt netthandel	, delingsøkonomi	, fremvekst av nye 	han-
delskonsepter	, nye 	handlevaner	 og endring i forbruk	. Lokalisering av handel, boliger og ar-
beidsplasser i utkanten av, eller utenfor de sentrale delene av byene, bidrar sterkt til at
sentrumshandelen taper markedsandeler mange steder.

Målet med 	denne 	kartleggingen 	er å styrke kunnskapen om sentrumshandelens utvikling og
nåsituasjon i norske bysentra	, gjennom å kartlegge og sammenlikne omsetningsutviklingen
innenfor detaljvarehandelen i sentrum	 opp mot utviklingen i resten av kommunen. 	Kartleg-
gingen omfa	tter 	i tillegg 	et utvalg 	tjenesteyting	 for å sammenlikne utviklingen i handel opp
mot 	tjenesteyting	.
Denne 	rapporten gir 	en statistisk gjennomgang av	 utviklingen i 	36 	norske byer	 for perioden
2008 til 	2018	. I kartleggingen er sentrum definert i tråd med h	vordan kommunene selv defi-
nerer sentrum i kommuneplanens arealdel	. Omsetningsutviklingen i sentrum er holdt opp
mot 	omsetningen 	i resten av kommunen.
Rapporten presenterer 	resultater 	og dokumenterer fakta	. Rapporten inneholder ikke fullsten-
dige analyser a	v på forklaringsfaktorer og årsakssammenhenger	, men i kapittel 8 løftes frem
noen mulige forklaringsfaktorer og hypoteser	.
1.1	 	Presentasjon og leseveiledning
I rapporten presenteres først utviklingen i 	hele 	landet. Deretter presenteres utviklingen i
landsdelene før presentasjonen av bykommunene gis med flere detaljer.

Enkelte tall er for oversikts skyld lagt i vedlegg. Dette gjelder tall for bykommunene.

Presentasjonen av resultater for byene følger følgen	de oppstilling:
1. En innledende faktaboks over utvikling og status i kommunen
2. En tekstlig presentasjon av hovedresultater med spesielle avvik
3. Regionalt kart med kjøpesentrenes lokalisering og handelsomfang (	2018	)
4. Omsetningstall med utvikling fra 2008 til 	201	8 for kommunene i bykommunens BA	-
region
5. Omsetningen i bykommunen fordelt på sentrum og resten av kommunen.

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 | 2019/45	 	18

1.2	 	Ordliste
Dekningsgrad	 	Dekningsgrad benyttes i beskrivelsen av en kommunes omsetning
pr innbygger i forhold til snitt i omsetning for landet
Plasskrevende varer	 	Vær oppmerksom på at plasskrevende varer er definert spesifikt
for denne analysen og er ikke sammenfallende med definisjoner
fra departementets kjøpsenterbestemmelse fra 1999. I denne ana-
lysen er det benyttet NACE	-koder i definisjonen.
Utvalgsvarer	 	Utvalgsvarer omfatter tekstil, konfeksjon, gaver, kjøkkenutstyr og
andre småvarer. Utvalgsvarer er egnet for lokalisering i bysentrum
NACE	-kode	 	NACE	-koder er 	betegnelse på SSBs inndeling i bransjekoder	 på
flere nivåer	. Omsetningstall oppgis	 etter NACE	-kodene på føl-
gende nivåer 47 (	to-sifret; 	all varehandel), og for tre nivåer under
for eksempel 47.1 (	tre	-sifret; 	bredt vareutvalg), 47.51 (	fire	-sifret;
butikkhandel med tekstiler og utstyrsvarer) eller 47.591 (	fem	-sif-
ret; 	butikkhandel med møble	r).

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 | 2019/45	 	19

2	 	Metode
Oppdraget fra Kommunal	- og moderniseringsdepartementet omfatter en statistisk 	kartleg-
ging 	og det er ikke 	en del av 	dette oppdraget å analysere årsaker til utviklingen. 	Statistikk er
innhentet fra ulike kilder og det kan derfor være noen s	vakheter i det tallmessige grunnlaget,
særlig når det gjøres sammenlikninger.	 Dette skyldes 	blant annet 	at noe statistikk er 	oppgitt
uten og noe med merverdiavgift. Noen tidsseriedata er prisjustert mens andre ikke er det.
2.1	 	Det statistiske 	grunnlaget
Det statistiske grunnlaget og s	vakheter i statistikken
Statistikk er innhentet fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) i egne bestillinger og etter egendefi-
nerte kategorier	 for varehandel og servering	. SSB oppgir statistikk slik at ikke enkeltaktører
kan identifiseres. Det er derfor definert kategorier som omfatter så mange bransjer/enheter
at en unngår at 	opplysninger 	utelat	es. SSBs statistikk skal derfor være solid og dekkende.
Rapporten presenterer 	også	 statistikk innkjøpt fra Andhøys kjøpesenterregister	/Araplan. I
dette registeret er tallgrunnlaget svakere 	fordi det er basert på innrapporterte tall	. Sammen-
likningsgrunnlaget mellom de to statistiske databasene er begrenset ettersom kjøpesenter-
omsetni	ngen omfatter både salg av varer og 	tjenest	eyting	 i tillegg til at den til forskjell fra
SSBs tall er oppgitt inklusive mva. 	I tillegg til statistikk fra 	SSB og Andhøys kjøpsenterre-
gister, har Virke levert tallmateriale primært knyttet til utvikling i nett	handel.	 I motsetning
til tall	grunnlaget	 fra SSB og Araplan som er prisjustert av oss i denne rapporten	, har Virke
ikke prisjustert sine tall. 	Tall fra ulike kilder er derfor ikke direkte sammenliknbare.
Egendefinerte kategorier
Sentrum er definert 	i tråd m	ed 	kommuneplanens arealdel	 (brun sone)	. Statistikken 	registreres
etter grunnkrets og sentrum avgrenses derfor etter grunnkretser (se 	flere detaljer i 	2.2	). Avvik
fra sentrum slik det er definert i kommuneplanens arealde	l er forårsaket av grunnkretsenes
uts	trekning	. Omsetningstall fra SSB oppgis etter grunnkretser.
Omsetningstallene	 er delt	 inn etter fire kategorier; 1) dagligvarer 2) utvalgsvarer 3) plass-
krevende varer 4) 	tjenesteyting	. (Se	 flere detaljer i kapittel	 2.3	)
Kartleggingen 	omfatter tjenesteyting 	som 	det er mulig å hente ut omsetningsstatistikk for på
grunnkretsnivå.	 (I denne kartleggingen	 omfatter 	tjenesteyting 	servering	 dvs. omsetning i res-
tauranter, kafeer, kaffebarer mv som i stor grad tjener som en indikator på utvikling i kultur
og opplevelser i samme område.)	 Ikke alle typer tjenesteyting er inkl	udert.	 For	 eksempel	 er
helsesentre, offentlige virksomheter som svømmeh	all, museum, kino osv	. ikke inkludert	. For
flere av disse	 typene tjenester	 ville det være 	mulig	 å bruke sysselsettingstall	, men denne	.
kartleggingen	 omhandler kun omsetningstall	 og ikke tall for sysselsetting, 	selv om det 	også
kan være relevant	. Når result	atene viser lavere omsetning for 	tjenesteyting	 enn det en kunne
forvente, 	er det viktig å være oppmerksom på at det i tillegg vil være an	nen	 tjenesteyting
som ikke 	kommer med.
Utviklingen	 i de store byenes nabokommuner	 er omtalt der dette vil påvirke utvik	lingen i
gjeldende by	. Virksomhet som krever mye areal søker gjerne ut av byen og lokaliserer seg

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 | 2019/45	 	20

langs hovedtransportårene. 	Det gjelder for eksempel kjøpesentre. 	Denne 	kartleggingen 	av-
dekker ikke hvordan en bykommune påvirker utvikling i handel 	og tjenest	eyting 	i nabokom-
munen	, men inkluderer noen verbale beskrivelser i tilfeller der 	virksomhet i nabokommunen
anses som relevant.
2.2	 	Geografisk	e presiseringer	 og kartgrunnlag
Utvalget av byer er gjort 	ut fra antall innbyggere i tettstedet	 og inkludere	r alle byer med over
15	 000 innbyggere i 	tettstedet	, men også 	to 	mindre byer for å sikre at alle fylker er represen-
tert med minst en by	. Sammenvokste byer er representert med hvert sitt bysenter.	 Dette ut-
valget utgjør 36 byer.

Utviklingen i b	ykommunene er relatert til en omkringliggende region. I denne 	kartleggingen
er det ikke benyttet handelsregioner	, men bolig	- og arbeidsmarkedsregioner (BA	-regioner).
jf.	 NIBRs inndeling av BA	-regioner	 fra 2013	 (NIBR, 2013)	.

Te	ttsted	 er definert i	 henhold til	 SS	Bs	 tettstedsdefinisjon og omfatter 	tettbodd 	areal som kan
dekke 	flere kommuner. 	Tettsteder som inngår i tettstedsklynger 	rundt det bymessige tettste-
det 	er ikke med i utvalget	. Liste over 	byenes 	tettsteder med folketall 	finnes 	i vedlegg (	A.1	).

Målet med 	kartleggingen	 er å avdekke endringer i sentrum relatert til sentrumsekstern utvik-
ling. 	Bys	entrum	 er den sonen 	kommunene selv har definert i sin kommuneplans arealdel	.
Denne er merket med mørk brun farge i 	areal	plan	kartene	. I flere av kommunene er det også
definert bydelssentre eller kommunedelsentre med samme fargekode. Disse er ikke definert
so	m sentrum i denne analysen.

Med utgangspunkt i definisjonen 	på bysenter 	er det hentet ut	 tallgrunnlag	 fra SSB. 	SSB	 re-
gistrerer 	(og leverer) 	omsetning på 	grunnkrets	nivå. 	Bysentrene slik de er definert i arealpla-
nene har ulik størrelse og grunnkretsene stem	mer ikke	 helt	 overens med soneinndelingen i
kommune	planen. Det 	har 	derfor 	vært	 nødvendig med 	noen 	manuelle justeringer. I noen byer
vil grunnkretsen gå ut over sentrumssonen i kommuneplanen, mens den i andre byer vil 	være
noe mindre. Valgene er gjort ut fra innholdet i området som hhv	. ekskluderes/in	kluderes	. Jo
større geografisk område	, desto bedre ta	llgrunnlag.

Utvalgte grunnkretser er presentert i kart for hver enkelt by.	 Kartgrunnlaget 	som er benyttet
er OpenStreetmap fra QGIS.

Kommuner som i perioden 2008 til 2012 har endret geografisk inndeling gjennom kommu-
nesammenslåing	 inngår fortløpende 	i d	en statistiske fremstillingen. Det kan gi avvik	 i tids-
serien ved at en kommune som får flere innbygge	re i et år må dele sin omsetning på flere
hoder og får dermed fall i omsetningssnittet	.
2.3	 	Næringsgrupper
SSB registrerer omsetning 	på grunnkretser 	etter bra	nsjer inndelt i NACE	-koder fra en til fem
siffer	 (f.eks	. 47.521)	. Jo flere siffer	 (lavere nivå)	 i NACE	-koder og 	jo færre grunnkretser,
desto vanskeligere er det å få ut data fra SSB som er forpliktet 	til anonymitet. Det er en

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 | 2019/45	 	21

avveining om hvor detaljert in	ndeling etter bransjer og hvor lavt geografisk nivå 	en	 velger
etter hvor gode tall 	det er mulig	 å få hentet ut.
I denne analysen 	er det	 benyttet følgende inndeling i næringsgrupper	:
• 	Dagligvarer (herunder 	mat	- og 	drikkevarer	)
• 	Utvalgsvarer 	(konfeksjon, interiør, sport m v)
• 	Plasskrevende varer (elektriske artikler, byggevarer	, hypermarked	 mv)
• 	Tjenesteyting	 (kafeer, restauranter mv)
Tabell 2	-1 viser i	nndelingen etter NACE	-koder.	 Flere detaljer i vedlegg (V2)

Tabell 	2-1 	Inndeling dagligvarer, utvalgsvarer, plasskrevende varer og 	tjenesteyting	.
 	NACE	-koder
Detaljhandel totalt 	unntatt 	drivstoff
og netthandel	 og handel utenom bu-
tikk
47 minus 47.3	 og 47.9
Dagligvarer	 	47.11, 47.2, 47.81
Utvalgsvarer	 	47.4, 47.51, 47.522	-523, 47.533	, 47.5	92-599	, 47.6 (minus
47.642) 47.7 (minus 47.761), 47.8
Plasskrevende varer 	 	47.19, 47.521, 47.524	-529, 47.531	-532, 47.54, 47.591,
47.642, 47.76.
Tjenesteyting	 	56.1, 56.3
Kilde 	SSB/Vista Analyse

I kategorien for 	plasskrevende varer	 vil det inngå flere forretningskonsepter som er registrert
i en 	spesifikk	 NACE	-kode, men som strengt tatt ikke burde høre til der. 	Kategorien 	47.19
bredt vareutvalg	, omfatter for eksempel	 Coop OBS, R	USTA, Claes Olsson, 	Nille og Euro-
pris. 	I k	ategorien 	47.5	91 	møbler finner vi i tillegg til IKEA og Skeidar også Jysk. 	Kategorien
45.32 	er utelatt 	selv om Bilxtra er registrert der	. Årsaken er at kategorien 	45.32 	også omfatter
salg av bildekk, dekkskift	 mv. En utfordring med statistikk	en	 er at 	vi ser 	er en økende	 andel
tjenesteyting	 i forretninger	 som også selger varer og omvendt. 	En sportsforretning kan 	tilby
arrangement	er, reparasjoner og service	, mens	 forretninger som selger dekk samtidig	 kan	 ha
verksted.
2.4	 	Kjøpesenterstatistikk
Kjøpesenterstatistikken Araplan er innkjøpt fra Andhøyregistrene.
I denne 	kartleggingen 	vises	 omsetningstall for kjøpesentre der dette er relevant. Utfordringen
med å bruke 	omsetningsstatistikk	 fra kjøpesenterregisteret er at statistikken oppgis med 	mer-
ver	diavgift i tillegg til at 	den 	ikke 	skiller ikke 	mellom 	utvalgsvarer og plasskrevende varer.
Tjenesteyting	 (frisør, kafe mv) 	vil heller ikke	 være skilt ut. 	Kjøpesentrene er ofte lokalisert
utenfor bykjernen og det har derfor vært prioritert å illustrere oms	etningens geografiske for-
deling. Dette er gjort i skissemessige presentasjoner for hver by i tillegg til at enkelte nøk-
keltall over utviklingen er presentert innledningsvis for hver bykommune.

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 | 2019/45	 	22

2.5	 	Prisjustering
Alle tall er prisjus	tert med unntak av tallene so	m er levert av Virke. Dette fordi det gir bedre
sammenlikningsgrunnlag over tid	 (tidsperioden er fra 2008 til 	2018	). Statistikken er justert
flatt etter konsumprisindeksen (KPI). 	 Ulempen er at 	variasjoner mellom vareslag ikke syn-
liggjøres. Dersom prisene 	faller i en bransje (f	.eks	. elektronikk) vil ikke det fanges opp. 	Ulik
prisutvikling	 vil ikke synliggjøres.
2.6	 	Netthandel
Varehandelen påvirkes av netthandel i et stadig mer økende omfang. Andelen fysiske butik-
ker som også har netthandel har, ifølge Virke, øk	t jevnt siden 2015. I 2019 er 70 prosent av
kjedene registrert med nettbutikk. Veksten i netthandel har vært høy i perioden 2011 til 2018,
men vekstraten var ikke like stor fra 2017 til 2018. Netthandel med utlandet utgjorde i 2018
32 millioner kroner. Det	 er særlig klær og elektronikk som handles fra utenlandske nettbu-
tikker. Fortsatt utgjør netthandel en beskjeden andel av total omsetning, men den er i sterk
vekst. I 2018 utgjorde netthandel i Norge 4,6 prosent. Netthandelen utgjorde 20 prosent av
veksten	 i varehandelen i 2018, mens veksten i norske fysiske butikker utgjorde 74 prosent
(ikke prisjusterte tall).

Klesbutikker har vært viktig innhold i byenes strøksgater. Og det er altså denne bransjen
som særlig utfordres i netthandelen. I denne kartlegging	en er det ikke sett spesifikt på nett-
handel eller dens betydning for bysentrene. Netthandel er utfordrende metodisk å identifisere
geografisk ettersom omsetningen registreres der lageret er lokalisert og ikke der varen kon-
sumeres. En økende andel butikker 	tilbyr netthandel i tillegg til fysisk butikkhandel. Regn-
skapsmessig skilles de to salgsdelene. Hvorvidt netthandel erstatter den fysiske handelen
eller kun blir et supplement, er ikke dokumentert i denne kartleggingen.
Netthandel er en av flere faktorer 	som påvirker utvikling i varehandel. Kassaløse butikker,
automatisert logistikk og elektroniske betalingsformer påvirker varehandelen. Det innebærer
blant annet at en handel og betaling for varen kan foretas hjemme, mens kunden henter varen
på et lager i b	utikk. Kartleggingen omfatter ikke netthandel.

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 | 2019/45	 	23

3	 	Utvikling i landet
I dette kapitlet viser vi noen utviklingstrekk for alle 	utvalgs	byene samlet. 	Oslo	-regionen
(med unntak av 	Ullensaker/Jessheim og Ski)	 er ikke inkludert i 	statistikken som er 	presen-
tert i dette kapitlet.
3.1	 	Stor variasjon i 	bykommunenes handelsmessige posisjon
Omsetning per innbygger i snitt for landet lå i 	2018 	på 	80 	211	 kroner eks mva	. og var på
92	 119 	kroner eks mva	 i snitt for bykommunene 	når omsetning av drivstoff, postordre,	 nett-
handel og handel utenfor butikk er tatt ut	. Det er kun et fåtall bykommuner i vårt utvalg som
har et omsetningssnitt under 	landssnittet	. Halden, 	Moss, 	Sarpsborg,	 Fredrikstad,	 Larvik og
Horten	, Porsgrunn og Stavanger	 har et snitt under landssnittet	. Et	 tilbud i Sverige antas å ha
betydning for Østfoldkommunene, mens for de øvrige er det konkurranse	 med nabo	bye	ne
som slår ut. Ullensaker har et spesielt høyt utslag på grunn av omsetn	ingen på Gardermoen
som ligger inne i 	tallgrunnlaget 	som er oppgitt fra SSB. Kjennetegnet på kommuner som har
høy snittomsetning per innbygger 	er kommuner som:
➢ har 	store avlastningssentre utenfor sentrum som trekker kunde	r også fra andre kom-
muner
➢ ikke 	har	 konkurrerende handelssteder innenfor nedslagsfeltet.
➢ har	 mange nabokommuner som bidrar til import av kjøpekraft. 	 Mens for eksempel
Bodø, Tr	omsø og Lillehammer er arealmessig store kommuner, er Hamar og Moss
eksempler på det motsatte.	 Mens de første v	il ha en omsetning	 som ligger nær	 gjen-
nomsnitt for landet	, vil de siste ha import av kjøpekraft og 	får	 på den måten et høyere
tall enn gjennomsnitt for landet.
➢ har 	tilreisende turister	, hytteturis	ter	 eller studente	r.
3.2	 	Vareomsetningen går ned i sentrum 	– tjenesteyting	 øker
Tallgrunnlaget	 viser en utvikling der husholdningene 	i 2018 	bruker mer p	enger på dagligva-
rer	, plasskrevende varer	 og 	tjenesteyting	 og mindre penger på utvalgsvarer solgt i butikk	 en	n
de gjorde i 2008 og 2013	 (Figur 	3-1). Omfanget av netthandel er 	foreløpig begrenset	, men
ettersom netthandel særlig omfattes av konfeksjon (klær, sko mv), elektronikk og sportsar-
tikler vil 	det h	a betydning for sentrumshandelen.
Veksten 	i omsetningen av varer har skjedd utenfor bysentrum og er delvis kompensert med
en utvikling i omsetning av 	tjenesteyting	 I denne 	kartleggingen 	er ikke opplevelser og kul-
turarrangement tatt med, slik at det i till	egg til de kommersielle tjenestene kan ha vært en
fremvekst innen kultur og kommunale aktiviteter.

Andelen varer	 (totalt)	 som 	ble	 omsatt 	i og 	utenfor sentrum 	var	 hhv 31/	69 prosent i 2008 mot
til 	28	/72 prosent i 	201	8. (	Figur 	3-2). Andelen tjenesteyting omsatt i sentrum har holdt seg
høyt og 	stabilt 	nivå 	på mellom 	63 og 	65 prosent i perioden (	Figur 	3-3).

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 | 2019/45	 	24

Figur 	3-1 	Omsetning av varer og 	tjenesteyting	 i og utenfor 	sentrumssonen 	for alle utvalgs-
kommunene samlet.	 2008	-201	8. I kroner. Prisjustert (	201	8).

Kilde SSB/Vista Analyse AS

Figur 	3-2 	Andel v	arer 	totalt	 omsatt	 i og utenfor sentrum	ssonen	 i utvalgsbyene	 samlet	. I pro-
sent	. 2008 til 	2018	.
Kilde SSB/Vista Analyse AS

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 | 2019/45	 	25

Figur 	3-3 	Andel 	varer og 	tjenesteyting	 omsatt i sentrum	ssonen	 av 	hhv	 tjenesteyting	 totalt og
varer totalt. I utvalgskom	munene. 2008 til 	2018	.

Kilde SSB/Vista Analyse AS
Husholdningenes konsum går fra varer til tjenester
Utviklingen påvirkes også 	av stagnasjon i befolkningens konsum av varer 	og vekst i konsum
av tjenester 	(Figur 	3-4). Ser en bort fra nordmenns konsum i utlandet der sammensetningen
på varer og 	tjenesteyting	 er ukjent	, så er varekonsumet nå en mindre andel 	enn 	tjenesteyting	.
Vekstområder for konsumet i Norge er trolig helsepleie, personlig pleie, fritid og reiser og
bolig	tjenesteyting	. Figuren under viser utviklingen siden år 2000 i henholdsvis vare	- og tje-
nestekonsum. Varekonsumet utviklet seg svakt fra sl	utten av 2013	, men har tatt seg litt opp
nå i 201	8, blant annet 	på grunn av 	stort salg av biler.

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 | 2019/45	 	26

Figur 	3-4 	Utvikling i vare	- og tjenestekonsumet

Kilde SSB m fl.	 «09173: Konsum i 	husholdninger, etter utgift, statistikkvariabel og kvartal	»
Store kundeomland og kjøpesentre i sentrum 	har betydning
Omsetning totalt målt per innbygger viser normalt hvor stort kundeomland en 	kommune har,
Det kan også 	illustrere 	kommunens geografiske utst	rekning. 	En kommune med mange kom-
muner i sin BA	-region	 (import av kjøpekraft) og 	store handelssentre i kommunen	 vil 	ofte ha
høy omsetning per innbygger. 	Førde	, Haugesund, 	Ålesund	 og Hamar 	er eksemp	ler på det.
Tilsvarende for kommuner med høy andel turister	. Lillehammer og Tønsberg er eksempler
på det.	 Motsatt vil en kommune som selv 	utgjør	 et stort omland ha en lavere omsetning per
innbygger. 	Bodø er et eksempel på det. 	Det vil også gjelde for kommuner med stort handels-
tilbud i nabokommunen. 	Sammenvokste ko	mmuner er eksempler på det.	 Omsetningen i Ul-
lensaker skyldes omsetningen på Gardermoen. 	(Figur 	3-5)

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 | 2019/45	 	27

Figur 	3-5 	Omsetning per innbygger. 	Totalt per kommune	. I kroner. 	201	8.

Kilde SSB/Vista Analyse AS

I Figur 	3-6 er omsetning 	av 	utvalgs	varer og tje	nester i sentrumssonen vist etter omsetning
per innbygger. Førde, Ski, Hamar, Tønsberg og Gjøvik 	har en betydelig større omsetning i
sentrum enn de øvrige byene.

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 | 2019/45	 	28

Figur 	3-6 	Omsetning for utvalgsvarer og 	tjenesteyting	 i sentrum	ssonen	. 2018	. Prisjustert.	 Snitt
per innbygger i hele kommunen.

Kilde SSB/Vista Analyse
Førde, Ski, Hamar, Tønsberg og Gjøvik har høy omsetning av 	utvalgs	varer i sentrum, må	lt
per innbygger	. Det slår ut på omsetning totalt.	 Alle	 disse byene	 har store kjøpesentre i	nnen-
for	 sentrumssonen. Drammen, Kristiansand, Sandnes, Ålesund og Tromsø har ste	rke kjøpe-
sentre utenfor sentrumssonen som trekker mange kunder til kjøpesentrene utenfor sentrum.
Disse har en lavere omsetning i sentrum. (	Figur 	3-7). Det	 er byene med store kjøpesentre i
sentrum som har høyest snittomsetning per innbygger. Førde med to 	store 	kjøpesentre	 i sen-
trum	, Tønsberg med Farmandstredet, Ski med Ski Storsenter, Hamar med CC Hamar og
Gjøvik 	med	 CC Gjøvik	.

Omsetning av tjenesteyting i	 sentrum	 viser 	store variasjoner mellom byene (	Figur 	3-8).
Trondheim er den største utelivsbyen etterfulgt av Tønsberg, Tromsø og Haugesund	 og med
Stavanger, Lillehammer, Bodø og Drammen tett bak	. Alle fire	 øverst på listen 	er attraktive
byer med mo	derne kaifront og tilbud 	på kai/brygge	. Det gjelder også for Stavanger, Bodø
og Drammen, mens Lillehammer har ivaretatt sitt tradisjonelle bygningsmiljø i Storgata.
Kvalitet i byrom og vellykket transformasjon kjennetegner alle disse bysentrene. 	Trondheim
er 	en 	studentby	, en reiselivsdestinasjon og et regionsenter. 	Tønsberg har 	en stor andel	 turister
i sommersesongen,	 blant annet gjennom konserter, uteliv og festivaler	, mens Tromsø er 	både
studentby og 	er 	en viktig turistdestinasjon. Haugesund har et stort 	omland med små kommu-
ner uten egne tilbud av kultur og opplevelser i tillegg til at byen har store arrangementer
innen kultur mv. Omsetningen i utelivet ser altså ut til å henge sammen 	med 	tilflyt av gjester
utenfra, eller et aktivt studentliv.

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 | 2019/45	 	29

Forøvrig li	gger alle de største byene høyt oppe på listen, noe som tyder på at 	jo større byen
er desto flere bybesøk og høyere aktivitet. Det skyldes også andre aktiviteter som kultur og
attraksjoner.
Figur 	3-7 	Omsetning av utvalgsvarer i sentrum. Etter kommune. Snitt per innbygger	 i hele
kommunen	. 2018	.

Kilde SSB/Vista Analyse
Figur 	3-8 	Omsetning 	tjenesteyting	 i sentrum. Etter kommune	. Snitt per innbygger	 i hele k	om-
munen	. 2018

Kilde SSB/Vista Analyse

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 | 2019/45	 	30

Omsetning pr innbygger i plasskrevende varer både i og utenfor sentrum er en illustrasjon
på om kommunen har handelskonkurrans	e fra nabokommuner (	Figur 	3-9). Lav omsetning
av plasskrevende varer tilsier at handelen av disse varene foregår 	et annet sted. Byer 	med
store kundeomland	, få konkurrerende byer i nærheten	 og store avlastningssentre for plass-
krevende varer	 – som Førde, 	Haugesund, 	Ålesund	 og	 Sandnes	 har høyest omsetning 	av
plasskrevende varer. Plasskrevende varer er i all hovedsak lokalisert utenfor sentrumsso-
nen.
Utviklingen	 i sentrum 	fra 2008 til 	201	8
Figur 	3-9 og 	Figur 	3-10	 viser utviklingen i omsetning total	t i sentrumssonen	e for hele p	erio-
den for alle byene	1. Omsetningen i tjenesteyting	 har økt i nær alle byer	. Veksten har vært
størst i Trondheim, Bergen, 	Tromsø, Stavanger	 og Fredrikstad.	 Omsetningen i 	utvalgsvarer
i sentrumssonene har 	gått ned i perioden for de aller fleste 	byene. Unntak	ene	 er 	Jessheim,
Hamar, 	Alta, 	Førde og Gjøvik 	hvor omsetningen enten har økt eller holdt seg stabil.

Ser vi på gjennomsnitt for alle sentrumssonene i byene utenom Oslo, Asker, Bærum og
Skedsmo, har omsetning av utvalgsvarer gått ned med 	19 	prosent mens omsetningen i tje-
nesteyting har økt med 	29 	prosent fra 2008 til 	2018	. Målt per innbygger har endringen vært
en økning i tjenesteyting på 	14 	prosent og en nedgang i omsetning av utvalgsvarer på 	29
prosent for 	perioden 2008 til 	2018	.

1 Unntatt Oslo, Asker, Bærum og Skedsmo.

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 | 2019/45	 	31

Figur 	3-9 	Utvikling i o	msetning av 	tjeneste	yting	 i sentrum	ssonen	. 2008	-2012.	 2008	-2018	. I
1 000 kroner.
 	Byers sentrumssone	 med omsetning over (	Gruppe 1	) og under (	Gruppe 2	) 200 mil-
lioner 	kroner i 	tjenesteyting.

Kilde SSB/Vista Analyse

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 | 2019/45	 	32

Figur 	3-10	 	Utvikling i omsetning av utvalgsvarer i sentrum	ssonen	. 2008	-2012. 2008	-2018	. I
1 000 kroner.
 	Bye	ne er rangert etter 	omsetning 	i sentrumssonen 	over (	Gruppe 1	) og under
(Gruppe 2	) 200 millioner kroner i tjenesteyting	.

Kilde SSB/Vista Analyse
Kommunens størrelse 	har begrenset betydning
Kommunens størrelse målt etter antall innbyggere synes ikke å ha stor betydning for om
det er	 høy eller lav omsetning i sentrum for utvalgsvarer og tjenesteyting	 (Figur 	3-11	).

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 | 2019/45	 	33

Figur 	3-11	 	Omsetning av tjenesteyting i sentrum i forhold til 	antall innbyggere. Etter kommune.
2018	.

Kilde SSB/Vista Analyse

Figur 	3-12	 	Omsetning av utvalgsvarer i sentrum i forhold til antall innbyggere. Etter kommune.
201	8.
Kilde SSB/Vista Analyse

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 | 2019/45	 	34

4	 	Regional utvikling
I dette kapitlet 	viser vi sammenstilte resultater for alle bykommunene etter landsdel.	 Figu-
rene er lagt til slutt.
Nord	-Norge	 omfatter 	byene 	Mo i Rana, Bodø, Harstad, Tromsø og 	Alta	.
Midt	-Norge	 omfatter byene Trondheim og Steinkjer.
Vestlandet	 omfatter byene 	Sand	nes, Stavanger, Haugesund, Bergen, Førde, Ålesund	, Molde
og Kristiansund.
Sørlandet	 omfatter byene 	Kristiansand og A	rendal.
Østlandet 	omfatter byene 	Halden, Moss, Sarpsborg, Fredrikstad, 	Ski, Ullensaker,	 Hamar,
Lillehammer, Gjøvik, 	Drammen, Kongsberg, Hønefoss	, Horten, Tønsberg, Larvik, Sande-
fjord, Porsgrunn og Skien	 samt subregionsentrene Asker, Bærum/Sandvika	 og Sked	smo/Lil-
lestrøm i Oslo tettsted.
4.1	 	Landsdelene
I en	 sammenstill	ing av 	resultater fra alle byer/bykommuner fordelt etter landsdel	, er det	 noen
fellestrekk:
Markert nedgang i o	msetningen i utvalgsvarer i bysentrum
Nedgangen har pågått gjennom hele	 perioden fra	 2008 til 	2018 	på Vestlandet	, Sørlandet	 og
Østlandet	, mens den først begynte å gå ned 	fra 2012 i Nord	-Norge og Midt	-Norge	. Det har
ikke skjedd en tilsvarende økning utenfor sentrum verken 	på Østlandet eller Vestlandet,
mens det har vært en økning 	utenfor sentrum i Midt	-Norge og Nord	-Norge	 og delvis på
Sørlandet. Dette kan henge sammen med at utvalgene er mindre i disse landsdelene, slik 	at
utviklingen i enkeltbyer kan slå ut.

For de fleste landsdelene lå omsetningen av utvalgsvarer på samme nivå i	 og utenfor sentrum
ved inngangen til perioden (2008)	 med unntak av Midt	-Norge hvor den lå betydelig under	.
I dag er omsetningen av utvalgsvarer lavere i sentrum 	i alle 	landsdelene	 med unntak av 	Nord	-
Norge 	og Østlandet 	hvor omsetningen av utvalgsvarer 	ligg	er på omtrent samme nivå i og
utenfor sentrum.
Omsetningen 	av 	plasskrevende varer utenfor bysentrum har økt i perioden
Omsetningen av plasskrevende varer har vært lav i alle landsdeler gjennom hele perioden,
men den har også vokst utenfor sentrum. 	Mens	 om	setning av 	utvalgsvarer 	er stabil	/synker	,
øker i stedet omsetningen av plasskrevende varer	. Nord	-Norge, Østlandet og Sørlandet har
alle hatt vekst innen plasskrevende varer utenfor sentrum, mens Vestlandet og Midt	-Norge
ikke har hatt tilsvarende vekst. Fra	 andre undersøkelser har vi sett at kommuner med areal-
reserver langs hovedveinettet har tatt ut vekst innen plasskrevende handel. Dette gjelder for
eksempel 	kommuner med areal langs hovedveinettet	. Kommuner med handel med plasskre-
vende varer 	innenfor kommu	negrensen får tilsvarende høy andel. Dette gjelder for eksempel
Tromsø, Trondheim, Førde	, Haugesund, Sandnes, Kristiansand	 m fl.

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 | 2019/45	 	35

Omsetning i 	tjenesteyting	 øker 	både 	i sentrum	 og	 utenfor sentrum
Mens	 omsetningen 	i tjenesteyting har vært høyere i sentrum enn utenfor 	i alle landsdeler
med unntak av Østlandet, så har det vært vekst i omsetning i tjenesteyting i sentrum i alle
landsdeler. 	Men det pågår også en vekst utenfor sentrum.
Nabokommuner og bydelssentre 	kan h	a påvirket utviklingen
Bykommuner 	med bydelssentre og 	nabokommuner 	til de store byene 	med et 	subregionsenter
med	 tilbud av varer og tjenester 	for egne 	kan kompensere for utviklingen uten at dette fanges
opp i denne 	kartleggingen	. Den høye andelen tjenestey	ting utenfor sentrum på Østlandet kan
nettopp skyldes tilbud i bydelssentre 	i de store byene og subregionsentre i 	noen 	av 	de øvrige
kommuner.
Dagligvarer omsettes i det alt vesentlige utenfor bysentrum
Dagligvarer omsettes normalt	 i boligområdene	, slik at	 omsetningen av dagligvarer først og
fremst omsettes utenfor sentrum.	 Alle regioner har hatt en nedgang i omsetning av daglig-
varer i sentrum.

Figur 	4-1 	Omsetning per innbygger sammenstilt for alle 	bykommunene i Nord	-Norge.

Kilde SSB/Vista Analyse

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 | 2019/45	 	36

Figur 	4-2 	Omsetning per innbygger sammenstilt for alle bykommunene i Midt	-Norge

Kilde SSB/Vista Analyse

Figur 	4-3 	Omsetning per innbygger sammenstilt for alle bykommunene på Vestlandet

Kilde SSB/Vista Analyse

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 | 2019/45	 	37

Figur 	4-4 	Omsetning per innbygger sammenstilt for alle bykommuner på Sørlandet	 (Agder	-
fylkene)

Kild	e SSB/Vista Analyse

Figur 	4-5 	Omsetning per innbygger sammenstilt for alle bykommunene på Østlandet

Kilde SSB/Vista Analyse

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 | 2019/45	 	38

5	 	Utvikling 	i store og mellomstore
norske bye	r
5.1	 	Innledning
I dette kapitlet 	presenteres 	resultater fra alle byene i analysen, listet etter størrelse	 med unn-
tak av 	Oslo	 som presenteres i eget kapittel	 om Osloregionen	. Byene er gruppert etter hver-
andre ved sammenvokste byer. 	Under er det gitt en 	leseveiledning	 som g	jelder for alle byene.
Det er også redegjort for avgrensninger, presiseringer og definisjoner	 som gjelder for alle
byene.
Leseveiledning
0) Byene er listet opp etter 	tettstedets 	størrelse med unntak av 	sammenvokste byer	 som er
presentert samlet.	 Her	 er figur	er som gjelder for begge byer presentert under den først
omtalte byen.

1) Innledende tabell med følgende informasjon:
• 	Antall innbyggere i hele kommunen
• 	Antall innbyggere 	i sentrumssonen	 slik bykjernen	 er definert	 i denne analysen	. Av-
grensningen	 er gjort etter 	grunnkretser med 	best mulig tilpasning til sentrum slik
sentrum	 er definert i kommunenes arealplaner (brun sone). Bydelssentre inngår ikke
i definisjonen. Se kartutsnitt for hver kommune.	 Statistikk oppgis etter grunnkrets,
slik at tilpasni	ng 	etter grunnkrets er nødvendig.
• 	Antall innbyggere i tettstedet i henhold til Statistisk Sentralbyrås tettstedsdefinisjon.
Etter definisjonen skal det ikke være mer enn 50 meter mellom husene. Avstand mel-
lom husene avtar med by	gningstyper som boligblokk, 	industribygg mv. Et tettsted
kan omfatte innbyggere fra flere kommuner når tettstedet flyter over i nabokommu-
nen.
• 	Antall sysselsatt	e som bor i kommunen (lønnstakere som bor i kommunen)
• 	Antall arbeidsplasser i kommunen (lønnstaker	e som arbeider i kommunen)
• 	Omsetning	 i varehandel (eks drivstoff, postordre og netthandel)	 totalt	 i 201	8 for kom-
munen
• 	Omsetning i varehandel (eks drivstoff, postordre og netthandel) 	per innbygger	 i 201	8.
• 	Dekningsgrad. 	Omsetning per innbygger i forhold til 	gjennom	snitt	et for	 landet	 i 2018
(lands	gjennom	snitt=100). Er tallet lavere enn 100 vil det være eksport av kjøpekraft
ut av	 kommunen	. Om	 tallet er over 100 vil det være import av kjøpekraft i kommu-
nen.
• 	Prosentvis endring i omsetning 	av varer 	per innbygger for to perioder; 2008	-2018 	og
for 2012	-2018	.
• 	Prosentvis endring i o	msetning av varer i sentrumssone	n
• 	Prosentvis endring i omsetning av 	tjenester i sentrumssonen.
• 	Omsetning i kjøpesentre over 2	 500 m	2 i kommunen	 2018	.

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 | 2019/45	 	39

• 	Prosentvis endring i omsetning i kjøpesentre fra 2012 til 	2018	. Det knytter seg usik-
kerhet til disse tallene ettersom 	ikke alle sentrene rapporterer tall for alle år. Noen
en	drer navn når de overdras til nytt selskap.

2) Følgende figurer 	er satt opp 	for hver by:
• 	Oversiktskart med sentrumssone (markert rødt), tettstedsavgrensning (markert gul),
kommuneinndeling og bolig	- og arbeidsmarkedsregion (BA	-region) (markert mørk
grønn i	 sidefelt) og avtegnet omsetning i kjøpesentre (lilla). Omsetningen er markert
med ringer	 etter størrelse angitt i sidefelt. En ring kan omfatte flere sentre lokalisert
i samme område.
• 	Gjennomsnittlig o	msetning per innbygger 	for kommunene innenfor 	BA	-regionen	.
Gjennoms	nitt for BA	-region 	og 	gjennom	snitt for landet til høyre	 i figuren	. Omset-
ning i varehandel unntatt drivstoff til motorkjøretøy og detaljhandel utenom butikk.
• 	Oversiktskart over sentrumssone	 (markert lys rød)	 slik den er definert i anal	ysen.
Definisjonen er 	best mulig sammenfallende med kommuneplanenes sentrum (brun
sone), men justert 	i forhold til	 grunnkretsenes geografiske avgrensning.
• 	Omsetningen 	i a) 	dagligvarer	 og 	b)	 service og 	tjenesteyting	 c) 	plasskrevende varer
d) 	utvalgsvarer	 for i) sentrumssonen og ii) resten av kommunen unntatt sentrum.

Avslutningsvis 	gis en kort kommentar til resultater og utviklingstrekk, eventuelle avvik 	med
videre.	 Kommentarene er knyttet til spesielle observasjoner 	og utviklingstrekk 	snarere enn
skjematisk gjennomgang.
Avgrensninger, presiseringer og definisjoner
• 	Det er	 lagt til grunn omsetning 	i varehandel 	unntatt netthandel, postordre	, handel
utenom utsalgssted	 og drivstoff fordi netthandelsaktører med store 	lager	 i en kom-
mune gir store utslag p	å varehandelsstatistikken.
• 	Hovedintensjonen 	med kartene som viser omsetning i kjøp	esentre 	har vært å illust-
rere hvordan kjøpesentre utenfor sentrum står for en betydelig omsetning.
• 	Der sammenvokste byer omtales	 vil noen av figurene være identiske	, og de e	r derfor
presentert for den største (først omtalte) byen og ikke gjentatt for den neste. 	Disse
byene 	må derfor leses samlet.
• 	Alle tall er 	prisjustert 	flatt 	etter 	konsumprisindeksen (	KPI	) 201	8. Det er ikke foretatt
justeringer etter vareslag	.
• 	Varehandel er 	definert 	etter NACE kode 4	7 i Statistisk sentralbyrå, men drivstoff til
motorkjøretøy, netthandel	, postordre	 og handel utenom utsalgssted	 er unntatt	. Dette
gjelder for alle presenterte tall.
• 	Definisjon av ulike vareslag fremgår av kapittel 	2 om metode.
• 	Omsetningstallene er oppgitt	 uten	 mva	. for varehandelsstatistikken
• 	Omsetningstallene er oppgitt 	inkl	usive	 mva	. for kjøpesenterstatistikken.
• 	Omsetningen i kjøpesentre inkluderer service og 	tjene	steyting	. Det gjør det vanskelig
å sammenlikne 	tall fra varehandelsstatistikken med tall fra kjøpesenterstatistikken.
Mange kjøpesentrene har de siste år	ene	 justert innholdet fra varer til 	tjenesteyting	.
• 	Det tas forbehold om at kjøpesenterstatistikken er riktig. Det kan oppstå feil der 	det
ikke er	 rapportert 	tall fra 	kjøpesenteret.

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 | 2019/45	 	40

• 	Defin	isjon av sentrumssone følger 	kommunens avgrensning (brun sone) tilpasset for
grunnkretser. Spesialutkjøring av statistik	k fra Statistisk sentralbyrå oppgis kun for
grunnkretser slik at enkelte manuelle tilpasninger har vært nødvendig.
• 	Regionkartene vil ha ulik størrelse og ulikt format avhengig av størrelsen på det geo-
grafiske omlandet. Store omland gir mindre kartformat.
5.2	 	Bergen
Tabell 	5-1 	Fakta 	om 	Bergen
Kommunefakta Bergen	 	201	8
Innbyggere i kommunen	 	279 792
Innbyggere i 	sentrumssonen	 	19 422
Innbyggere i tettstedet (inkluderer nabokommuner)	 	255 464
Sysselsatte 	(lønnstakere etter bosted 	– kommunen)	 	140 063
Arbeidsplasser (lønnstakere etter arbeidssted	 - kommunen	) 	160 307
Omsetning i varehandel	*) – totalt i kommunen (eks mva.)	 	26,974
Omsetning i varehandel	*) – per innbygger i kommunen (eks mva.)	 	96 406
Omsetning per innbygger relatert til landssnittet (landssnitt = 100)	 	120
Prosentvis endring i omsetning per innbygger 	2008	-2018	/2012	-201	8 	-4/-4
Prosentvis endring i omsetnin	g av utvalgsvarer i sentrumssonen 2008	-2018	/2012	-2018	 	-20/	-18
Prosentvis endring i omsetning av tjenesteyting i sentrumssonen 2008	-2018	/2012	-2018	 	+29/+6
Omsetning i kjøpesentre i kommunen 	(inkl. mva.) 2018	 	13,	396	 mrd.
Prosentvis e	ndring i omsetning i kommunen	s kjøpesentre 2012	-2018	 	9 %
*) Drivstoff, 	postordre, netthandel unntatt.
Kilde:	 SSB, Araplan, Vista Analyse

Handel og service i Bergen sentrum påvirkes av tilbud i bydelene og i den omkringliggende
region. Fjell	 (Straume)	, Fana	 (Lagunen)	 og Åsane har alle en kjøpesenteromsetning over to
milliarder (inkl	. mva	.) og utgjør de største handelssentrene utenfor Bergen sentrum. Sentrene
tilbyr varer og tjenesteyting ikke bare for egen bydel men også for omlandet rundt. Til Ber-
gen handelsomland hø	rer BA	-regionen med kommunene Fusa, Samnanger, Os, Sund, Fjell,
Askøy, Vaksdal, Osterøy, Meland, Øygarden, Radøy, Lindås	 (Knarvik)	, Austrheim. Av
disse har Lindås og Os kjøpesentre en omsetning over 0,5 mrd.	 kroner.	 Fusa og Samnanger
har hatt størst vekst 	i omsetning per innbygger på hhv 26 og 22 prosent fra 2008 til 	2018	.
Den prosentvise omsetningen i varehandelen har gått ned med 4 prosent fra 2012 til 	2018	,
mens omsetningen til kjøpesentrene samlet i kommunen har økt med 20 prosent. Omset-
ningsveksten i k	jøpesentre har primært skjedd utenfor sentrum. Veksten i kjøpesentrene
utenfor sentrum har vært betydelig, selv om det er viktig å være klar over at omsetningen i
kjøpesentre også omfatter service og tjenesteyting.

Mens omsetningen av utvalgsvarer har gå	tt jevnt ned i sentrum, har omsetningen av tjenes-
teyting vist en økning, både i og utenfor sentrum. Bergen har stor tilflyt av turister, særlig i
sommersesongen. Dette kan gi utslag på tjenesteomset	ningen, og omsetningen i Bergen lig-
ger på omtrent sammen n	ivå som Drammen, Lillehammer, Hamar, Kristiansand og Bodø.
Omsetning av plasskrevende varer har holdt seg stabil utenfor sentrum.

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 | 2019/45	 	41

Samlet ligger omsetningen målt pr innbygger for utvalgsvarer og tjenesteyting relativt lavt
sammenliknet med de andre byene 	i undersøkelsen med 17 697 kroner til sammen. Det er
den lave omsetningen for utvalgsvarer som er årsaken.

Figur 	5-1 	Kjøpesenteromsetning i Bergensregionen. Sentre eller grupper av sentre 	med om-
setning 	over 0,	25 	mrd. 	kroner.	 Inkl	. mva. 2017.

Kilde SSB, Araplan kjøpesenterstatistikk, Vista Analyse

Figur 	5-2 	Varehandelsoms	etning 	i kommuner i 	Bergens BA	-region. 	Kroner p	er innbygger.	 Etter
kommune.	 2008 til 	2018	. Prisjustert	 (201	8). Eks mva.

Kilde SSB	, Vista Analyse

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 | 2019/45	 	42

Figur 	5-3 	Definert sentrumssone Bergen

Kilde 	OpenStreetMap QGIS

Figur 	5-4 	Omsetning av varer og 	tjenesteyting	 i og utenfor sentrum. Per innbygger. 2008	-
2018	. Prisjustert (	2018	). Bergen. Eks mva.

Kilde SSB/Vista Analyse AS

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 | 2019/45	 	43

5.3	 	Stavanger	-Sandnes
Figurer som omfatter både Stavanger og Sandnes er presentert under Stavanger og gjentas
ikke under avsnittet om Sandnes.
Stavanger
Tabell 	5-2 	Fakta	 om	 Stavanger
Kommunefakta Stavanger	 	201	8
Innbyggere i kommunen	 	133 140
Innbyggere i 	sentrumssonen	 	6 990
Innbyggere i tettstedet (inkluderer nabokommuner)	 	222 697
Sysselsatte (lønnstakere etter bosted 	– kommunen)	 	65 506
Arbeidsplasser (lønnstakere etter arbeidssted)	 	78 614
Omsetning i 	varehandel	*)– totalt i kommunen (eks mva.)	 	10,	552 mrd.
Omsetning i varehandel	*) – per innbygger i kommunen (eks mva.) 	 	79 253
Omsetning per innbygger relatert til landssnittet (landssnitt = 100)	 	99
Prosentvis endring i omsetning per innbygger 	2008	-2018/	2012	-201	8 	-14/-13
Prosentvis endring i omsetning av utvalgsvarer i sentrumssonen 2008	-2018	/2012	-2018	 	-23/-19
Prosentvis endring i omsetning av tjenesteyting i sentrumssonen 2008	-2018	/2012	-2018	 	+20 /+6
Omsetning i kjøpesentre i kommunen 	(inkl. mva.) 2018	 	3,586	 mrd.
Prosentvis endring i omsetning i kommunen i 	kjøpesentre 2012	-2018	 	-2
*) Drivstoff, postordre, netthandel unntatt.
Kilde:	 SSB,	 Araplan, Vista Analyse

Stavanger	-Sandnes er en sammenvokst by som er regionsenter for en BA	-region som i tillegg
til Nord	-Jæren og Sør	-Jæren også omfatter de tilliggende kommunene i Ryfylke (Strand, Finnøy)
og Dalane (Bjerkreim). 	Stavanger og Sandnes har et kundeomland bestående	 av kommuner
med sterke handelssentre som dekker store deler av kommunens eget behov. Både Time,
Gjesdal, Strand og Finnøy har en høy egendekning av varer.

Nedgang i omsetningen av utvalgsvarer i Stavanger sentrum har pågått siden 2008. Omset-
ningen inne	n tjenesteyting har imidlertid økt i sentrum og 	gjennomsnittlig omsetning 	er høy.
Det er kun Trondheim, Tønsberg, Tromsø og Haugesund som har høyere 	gjennomsnittlig
omsetning innen 	tjenesteyting i sentrum. Kun fire byer har høyere 	gjennomsnittlig omset-
ning	 i sentrum for tjenesteyting. Stavanger sentrum har svært lav omsetning av utvalgsvarer
i sentrum der kun fem byer i denne analysen har lavere snittomsetning. Stavanger sentrum
har en god utvikling innen service og tjenesteyting, men en dårlig utvikling fo	r handel i
sentrum.

Utfordringene til Stavanger skyldes blant annet et stort tilbud på Forus med Kvadrat kjøpe-
senter som er et av landets største med over 2 milliarder kroner i omsetning. Men som flere
av de store byene trekker flere større kjøpesentre ha	ndel mot bydelene der bosettingen er
størst. Et stort antall arbeidsplasser utenfor sentrum, 	i det samme området 	på Forus, er også
en utfordring i Stavanger og Sandnes. Stavanger har hatt en generell nedgang i omsetning
av plasskrevende varer.

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 | 2019/45	 	44

Figur 	5-5 	Kjøpesenteromsetning i Stavanger	-Sandnes	-regionen. Sentre eller grupper av sentre
over 0,	25 	mrd.	 kroner.	 Inkl	. mva. 2017

Kilde SSB, NIBR, Araplan, Vista Analyse

Figur 	5-6 	Varehandelsomsetning i 	kommuner i 	Stavanger	-Sandnes	 BA	-region. 	Kroner p	er inn-
bygger. Etter kommune. 2008 til 	2018	. Prisjustert	 (2018	). Eks mva.
Kilde SSB/Vista Analyse

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 | 2019/45	 	45

Figur 	5-7 	Definert sentrumssone Stavanger

Kilde OpenStreetMap	, QGIS

Figur 	5-8 	Omsetning av varer og 	tjenesteyting	 i og utenfor sentrum. 	Kroner p	er innbygger.
2008	-20	18. Prisjustert (	2018	). Stavanger.

Kilde	: SSB/	 Vista	 Analyse AS

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 | 2019	/45	 	46

Sandnes
Tabell 	5-3 	Fakta om Sandnes
Kommunefakta 	Sandnes	 	201	8
Innbyggere i kommunen	 	76 328
Innbyggere i	 sentrumssonen	 	4 099
Innbyggere i tettstedet (inkluderer nabokommuner)	 	222 697
Sysselsatte (lønnstakere etter bosted 	– kommunen)	 	37 986
Arbeidsplasser (lønnstakere etter arbeidssted)	 	34 874
Omsetning i varehandel	*) – totalt i kommunen (eks mva.)	 	7,689 mrd.
Omsetning i varehandel	*) – per innbygger i kommunen (eks mva.)	 	100 739
Omsetning per innbygger relatert til 	landssnittet (landssnitt = 100)	 	126
Prosentvis endring i omsetning per innbygger 	2008	-2018	/2012	-201	8 	-17/	-15
Prosentvis endring i omsetning av utvalgsvarer i sentrumssonen 2008	-2018	/2012	-2018	 	-23/-21
Prosentvis endring i omsetning av 	tjenesteyting i sentrumssonen 2008	-2018	/2012	-2018	 	+16/+3
Omsetning i kjøpesentre i kommunen 	(inkl. mva.) 2018	 	3,759	 mrd.
Prosentvis e	ndring i omsetning i kommunen i 	kjøpesentre 2012	-2018	 	 	+10
*) Drivstoff, postordre, netthandel unntatt.
Kilde:	 SSB, 	Araplan, Vista Analyse

I Sandnes ser vi de samme utviklingstrekkene som i Stavanger der omsetningen har gått ned
både	 for	 plasskrevende varer og utvalgsvarer	, både i og utenfor sentrum fra 2008. Utvik-
lingen for tjenesteyting i sentrum har holdt seg stabil	t, men ut fra statistikken er det få tegn
til positiv omsetningsutvikling i sentrum. 	Gjennomsnittlig 	omsetning pr innbygger for ut-
valgsvarer og tjenesteyting ligger på i overkant av 15	 000 kroner. Sandnes har dermed på
generelt grunnlag hatt en dårlig utvi	kling 	som	 har pågått helt siden 2008.

Figur 	5-9 	Defin	ert	 sentrumssone	 Sandnes

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 | 2019/45	 	47

Kilde OpenStreetMap QGIS

Figur 	5-10	 	Omsetning av varer og 	tjenesteyting	 i og utenfor sentrum. 	Kroner p	er innbygger.
2008	-18	. Prisjustert (	2018	). Sandnes.

Kilde	: SSB/Vista Analyse AS
5.4	 	Trondheim
Tabell 	5-4 	Fakta om 	Trondheim
Kommunefakta 	 	201	8
Innbyggere i 	kommunen	 	192 	962
Innbyggere i 	sentrumssonen	 	15 684
Innbyggere i tettstedet (inkluderer nabokommuner)	 	183 378
Sysselsatte (lønnstakere etter bosted 	– kommunen)	 	99 201
Arbeidsplasser (lønnstakere etter arbeidssted)	 	114 773
Omsetning i 	varehandel*	) – totalt i kommunen (eks mva.)	 	18,	464 mrd.
Omsetning i varehandel*	) – per innbygger i kommunen (eks mva.)	 	95 422
Omsetning per innbygger relatert til landssnittet (landssnitt = 100)	 	119
Prosentvis endring i omsetning per innbygger 	2008	-201	8/2012	-201	8 	-12/-11
Prosentvis endring i omsetning av utvalgsvarer i sentrumssonen 2008	-2018	/2012	-2018	 	-13/-20
Prosentvis endring i omsetning av tjenesteyting i sentrumssonen 2008	-2018	/2012	-2018	 	+54/+18
Omsetning i kjøpesentre i kommunen 	(inkl. mva.) 2018	 	8,21	3 mrd.
Prosentvis e	ndring i omsetning i kommunen i 	kjøpesentre 2012	-2018	 	+16
*) Drivstoff, postordre, netthandel unntatt.
Kilde:	 SSB, Araplan, Vista Analyse

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 | 2019/45	 	48

Trondheim som regionsenter dekker mange kommuner. Stjørdal har høy omsetning, noe som
også er forårsaket av at omsetningen på Værnes flyplass er inkludert. For de øvrige kommu-
ner er det handelslekkasje 	særlig mot	 Trondheim.
Mens omsetningen av utvalgsvarer	 har gått ned i Trondheim sentrum etter 2013, har det
skjedd en økning utenfor sentrum. Trondheim har imidlertid hatt en betydelig vekst i omset-
ning i service og tjenesteyting i sentrum og omsetningen er svært høy pr innbygger sammen-
liknet med andre byer. 	Trondheim har et 	omfattende	 uteliv, ikke minst som følge av det store
antall studenter som trekker mot sentrum, Bakklandet og Solsiden. Studenter kan være årsa-
ken til den høye omsetningen av tjenesteyting pr innbygger, ettersom studenter ikke alltid
melder	 flytting til byen og dermed ikke inngår i innbyggertallet. Trondheim har den høyeste
tjenesteomsetningen i sentrum av alle byene i denne undersøkelsen med en 	gjennomsnittlig
omsetning 	på 12 406 kroner pr innbygger i sentrum.
Plasskrevende handel er lokal	isert utenfor sentrum. Tiller	/Heimdal	 og Lade har en svært høy
omsetning innen både utvalgsvarer og plasskrevende varer.

Figur 	5-11	 	Kjøpesenteromsetning i Trondheim BA region. Sentre eller grupper av sentre 	over
0,25 	mrd.	 kroner.	 Inkl	. mva. 2017

Kilde SSB, NIBR, Araplan, Vista Analyse

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 | 2019/45	 	49

Figur 	5-12	 	Omsetning i varehandelen 	i kommuner 	i Trondheims BA	-region og landet. Per inn-
bygger. 	2008	-2018	. Prisjustert (	2018	). Eks mva.
Kilde SSB/Vista Analyse
Figur 	5-13	 	Definert sentrumssone Trondheim

Kilde OpenStreetMap QGIS

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 | 2019/45	 	50

Figur 	5-14	 	Omsetning av varer og 	tjenesteyting	 i og utenfor sentrum. 	Kroner p	er innbygger.
2008	-2018	. Prisjustert (201	8). Trondheim
Kilde SSB/Vista Analyse AS
5.5	 	Drammen
Tabell 	5-5 	Fakta om 	Drammen
Kommunefakta 	 	201	8
Innbyggere i kommunen	 	68 713
Innbyggere i 	sentrumssonen	 	3 640
Innbyggere i tettstedet (inkluderer nabokommuner)	 	117 510
Sysselsatte (lønnstakere etter bosted 	– kommunen)	 	31 978
Arbeidsplasser (lønnstakere etter arbeidssted)	 	35 371
Omsetning i varehandel*	) – totalt i kommunen (eks mva.)	 	6,190 mrd.
Omsetning i varehandel*	) – per innbygger i kommunen (eks mva.)	 	90 091
Omsetning per innbygger relatert til landssnittet (landssnitt = 100)	 	112
Prosentvis endring i omsetning per innbygger	 2008	-2018/2012	-2018	 	-8/-8
Prosentvis endring i omsetning av utvalgsvarer i sentrumssonen 	2008	-2018/2012	-2018	 	-29/-19
Prosentvis endring i omsetning av tjenesteyting i sentrumssonen 	2008	-2018/2012	-2018	 	+26/+5
Omsetning i kjøpesentre i kommunen 	(inkl. mva	.) 2018	 	2,3	57 mrd.
Prosentvis e	ndring i omsetning i kommunen i 	kjøpesentre 2012	-2018	 	-10
*) Drivstoff, postordre, netthandel unntatt.
Kilde:	 SSB, Araplan, Vista Analyse

Drammen har et stort omland og en lang tradisjon for sterke kjøpesentre 	utenfor sentrum.
Gulskogen senter er i dag det største med 1,6 mrd	. kroner i omsetning (inkl	. mva	.). I dette
inngår også service og tjenesteyting. Buskerud Storsenter i Nedre Eiker er det nest størst
kjøpesenteret i Buskerudbyen. Kjøpesentrene i sentrum ha	r relativt beskjeden omsetning der
alle ligger mellom 250 og 400 millioner kroner. Liertoppen har i overkant av en milliard i
omsetning. Både for Nedre Eiker og Lier slår en høy kjøpesenteromsetning ut på 	gjennom-
snit	tlig omsetning	 per innbygger.

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 | 2019/45	 	51

Drammen	, som gjennom mange år har hatt 	store kjøpesentre	 i sentrums randsone	, har hatt
en positiv utvikling i sentrum og har en særlig høy omsetning av service og tjenesteyting
Kun	 fem andre kommuner	 har høyere snittomsetning	. I tråd med utviklingen i Bergen og
Sta	vanger, ser vi også i Drammen en n	edgang i omsetning av utvalgsvarer 	over	 hele perio-
den	. Gjennomsnittlig omsetning av utva	lgsvarer per innbygger 	nærmer seg 	nå 	10	 000 kroner
pr innbygger. Det plasserer Drammen langt ned på listen. Samlet for utvalgsvarer og	 tjenes-
teyting ligger omsetningen i sentrum på kroner 20	 000 pr innbygger som plasserer Drammen
så vidt blant den 	øverste 	halvdelen av utvalget.

Figur 	5-15	 	Kjøpesenteromsetning i Drammen BA	-region. Sentre ell	er grupper av sentre over
0,25 	mrd.	 kroner	. Inkl	. mva. 2017.

Kilde SSB, NIBR, Araplan, Vista Analyse

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 | 2019/45	 	52

Figur 	5-16	 	Omsetning i varehandelen i 	kommuner i 	Drammens BA	-region og landet. 	Kroner p	er
innbygger. 2008	-201	8. Prisjustert (	2018	). Eks mva.
Kilde	: SSB/Vista Analyse

Figur 	5-17	 	Definert sentrums	sone Drammen

Kilde	: OpenStreetMap QGIS

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 | 2019/45	 	53

Figur 	5-18	 	Omsetning av varer og 	tjenesteyting	 i og utenfor sentrum. 	Kroner p	er innbygger.
2008	-2018	. Prisjustert (	2018	). Drammen

Kilde SSB/Vista Analyse AS
5.6	 	Fredrikstad	-Sarpsborg
Figurer som omfatter både Sarpsborg og Fredrikstad er presentert under Fredrikstad og
gjentas ikke under avsnittet om Sarpsborg.
Fredrikstad
Tabell 	5-6 	Fakta om 	Fredrikstad
Kommunefakta 	 	2018
Innbyggere i kommunen	 	80 977
Innbyggere i 	sentrumssonen	 	4 603
Innbyggere i tettstedet (inkluderer nabokommuner)	 	112 464
Sysselsatte (lønnstakere etter bosted 	– kommunen)	 	35 859
Arbeidsplasser (lønnstakere etter arbeidssted)	 	30 337
Omsetning i varehandel*	) – totalt i kommunen (eks mva.)	 	6,24	3 mrd.
Omsetning i varehandel*	) – per innbygger i kommunen (eks mva.)	 	77 096
Omsetning per innbygger relatert til landssnittet (landssnitt = 100)	 	 	96
Prosentvis endring i omsetning per innbygger 	2008	-201	8/2012	-201	8 	-6/-1
Prosentvis endring i omsetning av utvalgsvarer i sentrumssonen 	2008	-2018/2012	-2018	 	-4/-9
Prosentvis endring i omsetning av tjenesteyting i sentrumssonen 	2008	-2018/2012	-2018	 	+77/+47
Omsetning i kjøpesentre i kommunen 	(inkl. mva.) 2018	 	2,187 mrd.
Prosentvis 	endring i omsetning i kommunen i 	kjøpesentre 2012	-2018	 	+3
*) Drivstoff, 	postordre, netthandel unntatt.
Kilde:	 SSB, Araplan, Vista Analyse

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 | 2019/45	 	54

Fredrikstad og Sarpsborg har tre kommuner i sin region hvorav Hvaler	, som er en av Øst-
landets største hyttekommuner	, har en omsetning målt pr innbygger langt over landssnittet.
Det henger s	ammen med høy omsetning i sommersesongen. Råde er lokalisert tilgjengelig
for gjennomreisende som skal på ferie langs kysten og har derfor også hatt en høy omsetning
i en periode. 	Lik	evel har 	både Fredrikstad og Sarpsborg har en omsetning av varer som er
lavere enn lands	gjennom	snittet. Det henger naturlig sammen med en betydelig svenskehan-
del.

I Fredrikstad ser vi den samme trenden som 	i de større byene som er kommentert over; om-
setningen av utvalgsvarer i sentrum har avtatt i perioden fra 2013	. I Fredriks	tad	 nærmer
omsetningen av utvalgsvarer 	seg 10	 000 kroner pr innbygger	, noe som 	plasserer Fredrikstad
blant de ti dårligste byene. Omsetningen av tjenesteyting i sentrum har økt etter 2013. Dette
er et utviklingstrekk som kan ha sammenheng med nytt 	litterat	urhus	 og transformasjonen
ved Fredrikstad Mekaniske Verksted 	som 	blant annet 	har gitt 	et stort tilfang av nye kontor-
arbeidsplasser og en positiv byfornyelse langs elvebredden. Omsetningen p	er innbygger for
tjenesteyting og utvalgsvarer i sentrum lå i 2017 	på rundt 15	 000	 kroner	. Omsetningen av
tjenesteyting som øker	, og	 selv om 	Fredrikstad 	ligger lavere enn de største byene så 	når de
opp til	 den beste halvdelen.

Omsetningen av plasskrevende varer har hatt en sterk vekst utenfor sentrum. Mye av den
plasskre	vende handelen er lokalisert mellom Sarpsborg og Fredrikstad (Dikeveien).

Figur 	5-19	 	Kjøpesenteromsetning i Fredrikstad	-Sarpsborg BA	-region. Sentre eller grupper av
sentre over 0,	25	 mrd.	 kroner	. Inkl	. mva. 2017.

Kilde SSB, NIBR, Araplan, Vista Analyse

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 | 2019/45	 	55

Figur 	5-20	 	Omsetning i 	varehandelen i	 kommuner i	 Fredrikstad	-Sarpsborg BA	-region	 og landet	..
Kroner p	er innbygger. 2008	-201	8. Prisjustert (	2018	). Eks mva.

Kilde SSB/Vista Analyse

Figur 	5-21	 	Definert sentrumssone 	Fredrikstad

Kilde	: OpenStreetMap QGIS

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 | 2019/45	 	56

Figur 	5-22	 	Omsetning av varer og 	tjenesteyting	 i og utenfor sentrum. 	Kroner p	er innbygger.
2008	-18	. Prisjustert (	2018	). Fredrikstad
Kilde	: SSB/Vista Analyse AS
Sarpsborg
Tabell 	5-7 	Fakta om 	Sarpsborg
Kommunefakta 	 	2018
Innbyggere i kommunen	 	55 543
Innbyggere i 	sentrumssonen	 	4 910
Innbyggere i 	tettstedet (inkluderer nabokommuner)	 	112 464
Sysselsatte (lønnstakere etter bosted 	– kommunen)	 	23 956
Arbeidsplasser (lønnstakere etter arbeidssted)	 	26 915
Omsetning i varehandel*	) – totalt i kommunen (eks mva.)	 	3,7	89 mrd.
Omsetning i 	varehandel*	) – per innbygger i kommunen (eks mva.)	 	68 214
Omsetning per innbygger relatert til landssnittet (landssnitt = 100)	 	85
Prosentvis endring i omsetning per innbygger 	2008	-2018/2012	-2018	 	-13/-3
Prosentvis endring i omsetning av utvalgsvarer i sentrumssonen 	2008	-2018/2012	-2018	 	-27/-12
Prosentvis endring i omsetning av tjenesteyting i sentrumssonen 	2008	-2018/2012	-2018	 	2/3
Omsetning i kjøpesentre i kommunen 	(inkl. mva.) 2018	 	1,730 mrd.
Prosentvis e	ndring i omsetning i kommunen i 	kjøpesentre 2012	-2018	 	-6
*) Drivstoff, postordre, netthandel unntatt.
Kilde:	 SSB, Araplan, Vista Analyse

Sarpsborg har hatt en nedgang i omsetning av utvalgsvarer i sentrum gjennom hele perioden
fram til 2013 d	a utviklingen stabiliserte seg. Nedgangen for utvalgsvarer 	fortsatte utenfor
sentrum	, noe som 	skiller Sarpsborg fra de større byene. I Sarpsborg har det derimot ikke
vært økning i omsetning i tjenesteyting	 i sentrum. I stedet har denne veksten skjedd	 utenf	or

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 | 2019/45	 	57

sentrum. Samlet for 	tjenesteyting	 og utvalgsvarer har Sarpsborg den 	fjerde 	laveste omset-
ningen 	av alle byene i undersøkelsen	 med 9	 100 kroner pr innbygger, kun etterfulgt av Stein-
kjer	, Skien	 og Larvik.

Figur 	5-23	 	Defin	ert 	sentrumssone	 Sarpsborg

Kilde	: OpenStreetMap QGIS

Figur 	5-24	 	Omsetning av varer og 	tjenesteyting	 i og utenfor sentrum. 	Kroner p	er innbygger.
2008	-2018	. Prisjustert (	2018	). Sarpsborg.

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 | 2019/45	 	58

Kilde	: SSB/Vista Analyse AS
5.7	 	Skien 	- Porsgrunn
Figurer som omfatter både Skien og Porsgrunn er presentert under Skien og gjentas ikke
under avsnittet om Porsgrunn.
Skien
Tabell 	5-8 	Fakta om 	Skien
Kommunefakta 	 	2018
Innbyggere i kommunen	 	54 510
Innbyggere i 	sentrumssonen	 	3 242
Innbyggere i tettstedet (inkluderer nabokommuner)	 	93 	065
Sysselsatte (lønnstakere etter bosted 	– kommunen)	 	24 422
Arbeidsplasser (lønnstakere etter arbeidssted)	 	24 555
Omsetning i varehandel*	) – totalt i kommunen (eks mva.)	 	4,923 mrd.
Omsetning i varehandel*	) – per innbygger i kommunen (eks mva.)	 	90 313
Omsetning per innbygger relatert til landssnittet 	(landssnitt = 100)	 	113
Prosentvis endring i omsetning per innbygger 	2008	-2018/	2012	-201	8 	+5/+2
Prosentvis endring i omsetning av utvalgsvarer i sentrumssonen 	2008	-2018/2012	-2018	 	 	-36/-20
Prosentvis endring i omsetning av tjenesteyting i sentrumssonen 	2008	-2018/2012	-2018	 	+43/+36
Omsetning i kjøpesentre i kommunen 	(inkl. mva.) 2018	 	2,195 mrd.
Prosentvis e	ndring i omsetning i kommunen i 	kjøpesentre 2012	-2018	 	-9
*) Drivstoff, 	postordre, netthandel unntatt.
Kilde:	 SSB, Araplan, Vista Analyse

Skien og Porsgrunn dekker et kundeomland i et geografisk stort område. 	Den	 reiselivsba-
serte omsetningen slår ut i Bamble og Kragerø, der Bamble tar andeler	, mens Kragerø taper
noe.

I Ski	en ligger Hercules kjøpesenter i randsonen av Skien sentrum, lokalisert i et tidligere
industriområde som i mange norske byer. Sentrumshandelen i Skien har gått raskt nedover
siden 2008 og ligger i dag på et lavt nivå med 	et gjennom	snitt under kr 10	 000 fo	r utvalgs-
varer	, noe 	som er 	lavest 	av alle byene i undersøkelsen med unntak av Steinkjer. Omsetningen
har i stedet økt utenfor sentrum. Omsetningen på Hercules har vært stabil gjennom perioden
fra 2012. Skien sentrum har hatt en liten vekst i 	omsetning i tjenesteyting, som er en positiv
mot	-trend.
Omsetningen av plasskrevende varer i båndbyen Skien	-Porsgrunn skjer i Skien og ikke Pors-
grunn. Det er kun Sarpsborg, Larvik og Steinkjer som har lavere omsetning av utvalgsvarer
og tjenesteyting i se	ntrum enn Skien.

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 | 2019/45	 	59

Figur 	5-25	 	Kjøpesenteromsetning i Grenland BA	-region. Sentre eller grupper av sentre over
0,25 	mrd.	 kroner.	 Inkl	. mva. 2017.

Kilde	: SSB, NIBR, Araplan, Vista Analyse

Figur 	5-26	 	Omsetning i varehandelen i	 kommuner i	 Skien	-Porsgrunn	 BA	-region 	(Grenland) 	og
landet. 	Kroner p	er innbygger. 2008	-2018	. Prisjustert (	2018	). Eks mva.

Kilde	: SSB/Vista Analyse

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 | 2019/45	 	60

Figur 	5-27	 	Defin	ert	 sentrumssone	 Skien

Kilde	: OpenStreetMap QGIS

Figur 	5-28	 	Omsetning av varer og 	tjenesteyting	 i og utenfor sentrum. 	Krone	r p	er innbygger.
2008	-2018	. Prisjustert (	2018	). Skien.
Kilde SSB/Vista Analyse AS

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 | 2019/45	 	61

Porsgrunn
Tabell 	5-9 	Fakta om 	Porsgrunn
Kommunefakta 	Porsgrunn	 	2018
Innbyggere i kommunen	 	36 091
Innbyggere i 	sentrumssonen	 	1 944
Innbyggere i tettstedet (inkluderer nabokommuner)	 	93 065
Sysselsatte (lønnstakere etter bosted 	– kommunen)	 	16 511
Arbeidsplasser (lønnstakere etter arbeidssted)	 	16 402
Omsetning i varehandel*	) – totalt i kommunen (eks mva.)	 	2,61 	mrd.
Omsetning i varehandel*	) – per innbygger i kommunen (eks mva.)	 	72 406
Omsetning per innbygger relatert til landssnittet (landssnitt = 100)	 	90
Prosentvis endring i omsetning per innbygger 	2008	-2018/	2012	-201	8 	-20/-16
Prosentvis endring i omsetning av utvalgsvarer i sentrumssonen 	2008	-2018/2012	-2018	 	-37/-24
Prosentvis endring i omsetning av tjenesteyting i sentrumssonen 	2008	-2018/2012	-2018	 	-12/-17
Omsetning i kjøpesentre i kommunen 	(inkl. mva.) 2018	 	1,0	04 mrd.
Prosentvis e	ndring i omsetning i kommunen i 	kjøpesentre 2012	-2018	 	-14
*) Drivstoff, postordre, netthandel unntatt.
Kilde:	 SSB, Araplan, Vista Analyse

Porsgrunn er et eksempel på hvordan et stort kjøpesenter (Down Town) lokalisert i sentrum
bidrar til at handelen med utvalgsvarer opprettholdes i sentrum. Omsetningen har gått ned
siden 2008, men ligger 	som 	nummer ti av byene i denne analysen	, og andelen u	tvalgsvarer
som omsettes utenfor sentrum er mye lavere. Omsetningen av plasskrevende varer har gått
ned i Porsgrunn, og den veksten som har skjedd innen tjenesteyting har skjedd utenfor sen-
trum. Samlet for utvalgsvarer og 	tjenesteyting	 er omsetningen i sen	trum over 20	 000 kroner
pr innbygger.

Figur 	5-29	 	Defin	ert 	sentrumssone	 Porsgrunn

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 | 2019/45	 	62

Kilde	: OpenStreetMap QGIS

Figur 	5-30	 	Omsetning av varer og 	tjenesteyting	 i og utenfor sentrum. 	Kroner p	er innbygger.
2008	-2018	. Prisjustert (	2018	). Porsgrunn.

Kilde	: SSB/Vista Analyse AS
5.8	 	Kristiansand
Tabell 	5-10	 	Fakta om 	Kristiansand
Kommunefakta 	 	2018
Innbyggere i kommunen	 	91 440
Innbyggere i 	sentrumssonen	 	7 422
Innbyggere i tettstedet (inkluderer nabokommuner)	 	63 441
Sysselsatte (lønnstakere etter bosted 	– kommunen)	 	42 668
Arbeidsplasser (lønnstakere etter 	arbeidssted)	 	49 771
Omsetning i varehandel*	) – totalt i kommunen (eks mva.)	 	8,516 mrd.
Omsetning i varehandel*	) – per innbygger i kommunen (eks mva.)	 	93 132
Omsetning per innbygger relatert til landssnittet (landssnitt = 100)	 	116
Prosentvis 	endring i omsetning per innbygger	 2008	-2018/2012	-2018	 	-8/-8
Prosentvis endring i omsetning av utvalgsvarer i sentrumssonen 	2008	-2018/2012	-2018	 	-24/-18
Prosentvis endring i omsetning av tjenesteyting i sentrumssonen 	2008	-2018/2012	-2018	 	-1/-5
Omsetning i kjøpesentre i kommunen 	(inkl. mva.) 2018	 	3,738
Prosentvis e	ndring i omsetning i kommunen i 	kjøpesentre 2012	-2018	 	+16
*) Drivstoff, postordre, 	netthandel unntatt.
Kilde:	 SSB, Araplan, Vista Analyse

Kristiansand har et stort geografisk kundeomland og mange av nabokommunene har lav om-
setning og stor handelsimport. Lillesand er unntaket	, men det skyldes stor tilflyt av kunder i

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 | 2019/45	 	63

turistsesongen. Alle nabokommunene har hatt nedgang i omsetning, særlig siste del av pe-
rioden.
Kristiansand med den historiske kvadraturen har et attraktivt sentrum med alle muligheter
for handel og 	opplevelser	. U	tfordringen 	for sentrum 	er Sørlandsparken som er lokalisert 	12
km	 utenfor 	Kristiansand sentrum	. Omsetningen utenfor sentrum for utvalgsvarer og plass-
krevende holder seg på et stabilt og høyt nivå, mens omsetningen av varer i sentrum har gått
jevnt ned side	n 2008 selv om den fortsatt ligger 	på et 	relativt høyt nivå	. Kun	 11 byer 	har
høyere snittomsetning for utvalgsvarer og tjenesteyting i sentrum. Omsetning av tjeneste-
yting holder et høyt nivå og dokumenterer at Kristiansand sentrum har høy attraktivitet.

Figur 	5-31	 	Kjøpesenteromsetning i Kristiansand BA	-region. Sentre eller grupper av sentre over
0,25 	mrd. 	kroner.	 Inkl	. mva. 2017.

Kilde	: SSB, NIBR, Araplan Vista Analyse

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 | 2019/45	 	64

Figur 	5-32	 	Omsetning i varehandelen i 	kommuner i 	Kristiansands BA	-region og landet. 	Kroner
per innbygger. 2008	-2018	. Prisjustert (	2018	). Eks mva.
Kilde	: SSB/Vista Analyse
Figur 	5-33	 	Defin	ert	 sentrumssone	 Kristiansand

Kilde	: OpenStreetMap QGIS

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 | 2019/45	 	65

Figur 	5-34	 	Omsetning av varer og 	tjenesteyting	 i og utenfor sentrum. 	Kroner p	er innbygger.
2008	-20	18. Prisjustert (201	8). Kristiansand.

Kilde SSB/Vista Analyse AS
5.9	 	Ålesund
Tabell 	5-11	: 	Fakta om 	Ålesund
Kommunefakta 	 	2018
Innbyggere i kommunen	 	47 510
Innbyggere i 	sentrumssonen	 	2 233
Innbyggere i tettstedet (inkluderer nabokommuner)	 	52 626
Sysselsatte (lønnstakere etter bosted 	– kommunen)	 	23 943
Arbeidsplasser (lønnstakere etter arbeidssted)	 	27 642
Omsetning i varehandel*	) – totalt i kommunen (eks mva.)	 	5,799	 mrd.
Omsetning i varehandel*	) – per innbygger i kommunen (eks mva.)	 	122 049
Omsetning per innbygger relatert til landssnittet (landssnitt = 100)	 	152
Prosentvis endring i omsetning per innbygger 	2008	-2018/2012	-2018	 	-3/-6
Prosentvis endring i omsetning av utvalgsvarer i sentrumssonen 	2008	-2018/2012	-2018	 	-30/	-25
Prosentvis endring i omsetning av tjenesteyting i sentrumssonen 	2008	-2018/2012	-2018	 	+7/+6
Omsetning i kjøpesentre i kommunen 	(inkl. mva.) 2018	 	3,465 mrd.
Prosentvis e	ndring i omsetning i kommunen i 	kjøpesentre 2012	-2018	 	-4
*) Drivstoff, postordre, netthandel unntatt.
Kilde:	 SSB, Araplan, Vista Analyse

Ålesund har mange nabokommuner innenfor 	sitt pendleromland	, og nær alle har svært lav
lokal dekning av varer. Flere kommuner ligger på en dekningsgrad rett over 50 prosent, og
normalt er det dagligvarer som handles lokalt. Det betyr at det er stor handelslekkasje for
øvrige varer.

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 | 2019/45	 	66

Ålesund sent	rum med sin særpregete jugendstil trekker mange turister, særlig cruiseturister,
til byen. Til tross for disse besøkene ligger omsetningen av varer og tjenesteyting i sentrum
på et litt lavere nivå enn Bergen og Stavanger	, noe som gir Ålesund en 	18.plass	 i denne
rangeringen	. Omsetningen av utvalgsvarer 	er redusert	 siden 2008, 	og med en ytterligere ned-
gang 	fra 2013 slik vi har sett for mange norske byer. Den sentrumseksterne omsetningen har
holdt seg på et svært høyt nivå	, og ligger høyest av alle 	byene i utvalget. Det er Moa	-senteret	,
12 km utenfor sentrum	, med varehusene langs Ålesundveien som trekker kunder fra nabo-
kommunene. Med en 	gjennomsnittlig omsetning 	pr innbygger på 130	 000 kroner er det kun
Førde og Haugesund som ligger høyere. Årsaken l	igger i omsetningen av plasskrevende va-
rer som er svært høy (	i gjennom	snit	t på kr 32	 300	per innbygger	) og det er kun Førde og
Haugesund som har høyere 	gjennomsnittlig omsetning 	av plasskrevende varer med hhv	.
43	 750 og 37	 350 kroner per innbygger.

Figur 	5-35	 	Kjøpesenteromsetning i Ålesund BA	-region. Sentre eller grupper av sentre over 0,2	5
mrd.	 kroner.	 Inkl	. mva. 2017.

Kilde	: SSB, NIBR, Araplan, Vista Analyse

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 | 2019/45	 	67

Figur 	5-36	 	Omsetning i varehandelen i kommuner i Ålesund BA	-region og landet. 	Kroner p	er
innbygger. 2008	-2018	. Prisjustert (	2018	). Eks mva.
Kilde	: SSB/Vista Analyse

Figur 	5-37	 	Defin	ert	 sentrumssone	 Ålesund

Kilde	: OpenStreetMap QGIS

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 | 2019/45	 	68

Figur 	5-38	 	Omsetning av varer og 	tjenesteyting	 i og utenfor sentrum. 	Kroner p	er innbygger.
2008	-20	18. Prisjustert (201	8). Ål	esund.

Kild	:e SSB/Vista Analyse AS
5.10	 	Tønsberg
Tabell 	5-12	: 	Fakta om 	Tønsberg
Kommunefakta 	 	2018
Innbyggere i kommunen	 	45 360
Innbyggere i 	sentrumssonen	 	4 031
Innbyggere i tettstedet (inkluderer nabokommuner)	 	51 887
Sysselsatte (lønnstakere etter bosted 	– kommunen)	 	21 900
Arbeidsplasser (lønnstakere etter arbeidssted)	 	27 748
Omsetning i varehandel*	) – totalt i kommunen (eks mva.)	 	5,114 mrd	.
Omsetning i varehandel*	) – per innbygger i kommunen (eks mva.)	 	112 745
Omsetning per innbygger relatert til landssnittet 	(landssnitt = 100)	 	141
Prosentvis endring i omsetning per innbygger 	2008	-2018/	2012	-201	8 	-10/-2
Prosentvis endring i omsetning av utvalgsvarer i sentrumssonen 	2008	-2018/2012	-2018	 	-11/-6
Prosentvis endring i omsetning av tjenesteyting i sentrumssonen 	2008	-2018/2012	-2018	 	+43/	+17
Omsetning i kjøpesentre i kommunen 	(inkl. mva.) 2018	 	1,695
Prosentvis e	ndring i omsetning i kommunen i 	kjøpesentre 2012	-2018	 	+13
*) Drivstoff, postordre, netthan	del unntatt.
Kilde:	 SSB, Araplan, Vista Analyse

Tønsberg har mange kommuner innenfor sitt pendleromland og flere av disse har hatt en
omsetningsvekst. Både Holmestrand, Re og Stokke har hatt en omsetningsvekst	, og flere av
disse 	kommunene har en relativt god egendekning. Tønsberg 	har uansett et tilbud til lokale
i nabokommuner med 	en sterk handelsby	, noe som gir 	en svært høy omsetning pr innbygger.

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 | 2019/45	 	69

Tønsberg sentrum har	 nest høyest 	gjennomsnittlig omsetning av 	varer og tjenesteyting av
alle byer i undersøkelsen etter Førde. Mens omsetningen av tjenesteyting i sentrum har hatt
en jevn vekst og ligger på et høyt nivå (10	 000 kroner per innbygger), har omsetningen av
varer i sentrum hol	dt seg relativt stabilt fram til 2017 da det var en større omsetningsned-
gang. Årsaken ligger i den høye omsetningen i Farmandstredet kjøpesenter på over en mil-
liard kroner. Den høye 	gjennomsnittlige 	omsetningen skyldes altså et stort kjøpesenter i sen-
trum,	 på samme måte som vi ser i Førde, Ski og Hamar. Omsetningen av plasskrevende varer
ligger på et høyt snittnivå og viser at Tønsberg fungerer som er regionalt knutepunkt for
handel. Det meste av denne 	omsetningen 	er imidlertid 	lokalisert 	utenfor sentrum i 	Kilen.

Figur 	5-39	 	Kjøpesenteromsetning i Tønsberg BA	-region. Sentre eller grupper av sentre over
0,25 	mrd.	 kroner.	 Inkl	. mva. 2017.

Kilde	: SSB, NIBR, Araplan, Vista Analyse

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 | 2019/45	 	70

Figur 	5-40	 	Omsetning i varehandelen i kommuner i Tønsberg BA	-region og landet. 	Kroner p	er
innbygger. 2008	-2018	. Prisjustert (	2018	). Eks mva.

Kilde	: SSB/Vista Analyse
Figur 	5-41	 	Defin	ert 	sentrumssone	 Tønsberg

Kilde	: OpenStreetMap QGIS

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 | 2019/45	 	71

Figur 	5-42	 	Omsetning av varer og 	tjenesteyting	 i og utenfor sentrum. 	Kroner p	er innbygger.
2008	-20	18. Prisjustert (2	01	8). Tønsberg.

Kilde	: SSB/Vista Analyse AS
5.11	 	Moss
Tabell 	5-13	: 	Fakta om 	Moss
Kommunefakta 	 	2018
Innbyggere i kommunen	 	32 588
Innbyggere i 	sentrumssonen	 	2 716
Innbyggere i tettstedet (inkluderer 	nabokommuner)	 	47 008
Sysselsatte (lønnstakere etter bosted 	– kommunen)	 	14 084
Arbeidsplasser (lønnstakere etter arbeidssted)	 	13 098
Omsetning i varehandel*	) – totalt i kommunen (eks mva.)	 	2,502 mrd
Omsetning i varehandel*	) – per innbygger i kommunen (eks mva.)	 	76 766
Omsetning per innbygger relatert til landssnittet (landssnitt = 100)	 	96
Prosentvis endring i omsetning per innbygger 	2008	-2018/2012	-2018	 	-10/-4
Prosentvis endring i omsetning av utvalgsvarer i sentrumssonen 	2008	-2018/2012	-2018	 	-34/-21
Prosentvis endring i omsetning av tjenesteyting i sentrumssonen 	2008	-2018/2012	-2018	 	-1/-5
Omsetning i kjøpesentre i kommunen 	(inkl. mva.) 2018	 	1,196
Prosentvis e	ndring i omsetning i kommunen i 	kjøpesentre 2012	-2018	 	-13
*) Drivstoff, postordre, netthandel unntatt.
Kilde:	 SSB, Araplan, Vista Analyse

Tettstedet 	Moss 	har vokst seg inn i 	Rygge	 kommune og de sto kommunene 	står foran sam-
menslåing i 2020. Rygge har lokalisert sitt handelstilbud ved kommunegrensen til Moss, noe
som	 har bidratt til sterk handelskonkurranse mellom de to kommunene. Moss holder et sta-
bilt omsetningsnivå, mens Rygge har hatt noe nedgang siste år. 	Bosatte i 	Våler dekker det
meste av sitt behov i Moss og Rygge.

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 | 2019/45	 	72

Detaljvareomsetningen i Moss sentrum har hat	t en nedgang gjennom hele perioden fra 2008,
samtidig som den sentrumseksterne omsetningen har holdt seg stabilt. Moss tettsted strekker
seg 	nordover til Son i Vestby og sørover inn	 i Rygge kommune som har sitt kjøpesenter nær
kommunegrensen. Både Rygge St	orsenter og Mosseporten utenfor Moss sentrum har hatt en
liten vekst i omsetning, mens Amfi Moss i sentrum har hatt en tilsvarende nedgang. Omset-
ningen av tjenesteyting har holdt seg 	på et 	relativt stabilt, men på et lavt nivå. Omsetningen
av plasskrevende	 varer holder seg stabilt, men for et fullstendig bilde bør omsetningen i
Rygge sees i sammenheng med omsetningen i Moss. Moss har en lav omsetning av plass-
krevende varer, noe som skyldes tilbud både i Vestby (langs E8), Ås (langs E18) og Rygge
(Varnaveien	).

Figur 	5-43	 	Kjøpesenteromsetning i Moss BA	-region. 	Sentre eller grupper av sentre over 0,25
mrd. kroner. Inkl. mva. 2017.

Kilde	: SSB, NIBR, Araplan, Vista Analyse

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 | 2019/45	 	73

Figur 	5-44	 	Omsetning i varehandelen i kommuner i Moss BA	-region og landet. 	Kroner p	er inn-
bygger. 2008	-2018	. Prisjustert (	2018	). Eks mva.

Kilde	: SSB/Vista Analyse

Figur 	5-45	 	Defin	ert 	sen	trumssone	 Moss

Kilde	: OpenStreetMap QGIS

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 | 2019/45	 	74

Figur 	5-46	 	Omsetning av varer og 	tjenesteyting	 i og utenfor sentrum. 	Kroner p	er innbygger.
2008	-20	18. Prisjustert (201	8). Moss.
Kilde	: SSB/Vista Analyse AS
5.12	 	Haugesund
Tabell 	5-14	: 	Fakta om 	Haugesund
Kommunefakta 	 	2018
Innbyggere i kommunen	 	37 167
Innbyggere i 	sentrums	sonen	 	2 790
Innbyggere i tettstedet (inkluderer nabokommuner)	 	44 873
Sysselsatte (lønnstakere etter bosted 	– kommunen)	 	17 651
Arbeidsplasser (lønnstakere etter arbeidssted)	 	20 695
Omsetning i varehandel*	) – totalt i kommunen (eks mva.)	 	4,6	01 mrd.
Omsetning i varehandel*	) – per innbygger i kommunen (eks mva.)	 	123 	804
Omsetning per innbygger relatert til landssnittet (landssnitt = 100)	 	154
Prosentvis endring i omsetning per innbygger 	2008	-2018/2012	-2018	 	-18/-15
Prosentvis endring i omsetning av utvalgsvarer i sentrumssonen 	2008	-2018/2012	-2018	 	 	-34/-22
Prosentvis endring i omsetning av tjenesteyting i sentrumssonen 	2008	-2018/2012	-2018	 	-7/+6
Omsetning i kjøpesentre i kommunen 	(inkl. mv	a.) 2018	. 	1,554
Prosentvis e	ndring i omsetning i kommunen i 	kjøpesentre 2012	-2018	 	-4
*) Drivstoff, postordre, netthandel unntatt.
Kilde:	 SSB, Araplan, Vista Analyse

Haugesund regionsenter dekker et stort geografisk omland og mange av disse kommunene
har et lokalt tilbud som dekker mer enn kun dagligvarer. Mens omsetningen i Etne eksem-
pelvis har gått opp, er den redusert i Vindafjord. Omsetningen holder seg stabilt på 	et nivå

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 | 2019/45	 	75

som viser at dagligvarer dekkes lokalt i Sveio og Tysvær. Omsetningen i Haugesund har gått
ned fra 2014.

Det er som sentrum for service og tjenesteyting Haugesund fremstår som særlig attraktiv og
har den fjerde 	høyeste 	plasseringen i utvalget i denne undersøkelsen. Haugesund har sine
store kjøpesentre utenfor 	sentrumssonen	, men har til tross for det opprettholdt en relativt høy
omsetning i sentrum. Det plasserer Haugesund som handelssentrum blant den 	høyeste	halv-
delen av 	byene i denne analysen. Omsetningen av utvalgsvarer har holdt seg på et ganske
høyt	 nivå (15	 000 kroner pr innbygger i 2017). Nedgangen i omsetningen har imidlertid vært
stor i sentrumshandelen og pågått gjennom hele perioden	, slik vi har sett i de andre v	est-
landsbyene. Kommunen ligger på tiende plass av byene i denne undersøkelsen. Utenfor sen-
trum har omsetningen holdt seg stabil	, og Haugesund har et stort omland med stor import av
kjøpekraft. Haugesund har en svært høy omsetning i plasskrevende varer.

Figur 	5-47	 	Kjøpesenteromsetning i Haugesund BA	-region. Sentre eller grupper av sentre over
0,25 	mrd.	 kroner.	 Inkl	. mva. 2017.

Kilde	: SSB, NIBR, Araplan, Vista Analyse

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 | 2019/45	 	76

Figur 	5-48	 	Omsetning i varehandelen i kommuner i Haugesund BA	-region og landet. 	Kroner p	er
innbygger. 2008	-2018	. Prisjustert (	2018	). Eks mva.

Kilde	: SSB/Vista Analyse

Figur 	5-49	 	Defin	ert	 sentrumssone	 Haugesund

Kilde	: OpenStreetMap QGIS

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 | 2019/45	 	77

Figur 	5-50	 	Omsetning av varer og 	tjenesteyting	 i og utenfor sentrum. 	Kroner p	er innbygger.
2008	-20	18. Prisjustert (	201	8). Haugesund.

Kilde	: SSB/Vista Analyse AS
5.13	 	Sandefjord
Sandefjord har 	vært gjennom en kommunesammenslåing som kan resultere i noen overras-
kende tall. Det opereres med gjennomsnitt 	åer innbygger og når det blir flere hoder og
samme omsetning vil resultatene falle.

Tabell 	5-15	: 	Fakta om 	Sandefjord
Kommunefakta 	 	2018
Innbyggere i kommunen	 	62 615
Innbyggere i 	sentrumssonen	 	2 982
Innbyggere i tettstedet (inkluderer nabokommuner)	 	44 046
Sysselsatte (lønnstakere etter bosted 	– kommunen)	 	28 	454
Arbeidsplasser 	(lønnstakere etter arbeidssted)	 	28 138
Omsetning i varehandel*	) – totalt i kommunen (eks mva.)	 	5 072
Omsetning i varehandel*	) – per innbygger i kommunen (eks mva.)	 	81 000
Omsetning per innbygger relatert til landssnittet (landssnitt = 100)	 	101
Prosentvis endring i omsetning per innbygger 	2008	-2018/2012	-2018	 	1/2
Prosentvis endring i omsetning av utvalgsvarer i sentrumssonen 	2008	-2018/2012	-2018	 	-20/-18
Prosentvis endring i omsetning av tjenesteyting i sentrumssonen 	2008	-2018/2012	-2018	 	+24/+4
Omsetning i kjøpesentre i kommunen 	(inkl. mva.) 2018	 	0,5	50 mrd.
Prosentvis e	ndring i omsetning i kommunen i 	kjøpesentre 2012	-2018	 	-8
*) Drivstoff, 	postordre, netthandel unntatt.
Kilde:	 SSB, Araplan, Vista Analyse

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 | 2019/45	 	78

Sandefjord og Larvik er i samme BA	-region og har kun Lardal i samme region. Sandefjord
har noe høyere omsetning enn Larvik. Begge byene har meromsetning sommersesongen som
følge av et betyd	elig antall fritidshus langs kysten.

Sandefjord har hatt en høy omsetning av utvalgsvarer i sentrum, men den negative utvik-
lingen fra 2008 fortsatte med raskere takt etter 2016 og er redusert med nær kr 10	 000 i
perioden. Omsetning i tjenesteyting har ho	ldt seg stabil	, men med en liten nedgang de to
siste årene. I stedet øker omsetningen i 	tjenesteyting	 utenfor sentrum. Omsetningen av plass-
krevende varer øker	 også	 utenfor sentrum, men den ligger på et lavere nivå enn nabobyen
Tønsberg. Sandefjord har femt	e lavest omsetning av utvalgsvarer og 	tjenesteyting	 pr inn-
bygger av alle byene i utvalget.

Figur 	5-51	 	Kjøpesenteromsetning i Sandefjord	—Larvik BA	-region. Sentre eller grupper av
sentre over 0,	25 	mrd.	 kroner.	 Inkl	. mva. 2017.

Kilde	: SSB, NIBR, 	Araplan	, Vista Analyse

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 | 2019/45	 	79

Figur 	5-52	 	Omsetning i varehandelen i kommuner i Sandefjord	-Larvik	 BA	-region og landet.	2
Kroner p	er innbygger. 2008	-2018	. Prisjustert (	2018	). Eks mva.

Kilde	: SSB/Vista Analyse
Figur 	5-53	 	Defin	ert	 sentrumssone	 Sandefjord

Kilde	: OpenStreetMap QGIS

2 Region ikke tatt med pga kommunesammenslåing

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 | 2019/45	 	80

Figur 	5-54	 	Omsetning av varer og 	tjenesteyting	 i og utenfor sentrum. 	Kroner p	er innbygger.
2008	-20	18. Prisjustert (201	8). Sandefjord.

Kilde	: SSB/Vista Analyse AS
5.14	 	Arendal	-Grimstad
Tabell 	5-16	 	Fakta om	 Arendal
Kommunefakta 	 	2018
Innbyggere i kommunen	 	44 645
Innbyggere i 	sentrumssonen	 	713
Innbyggere i tettstedet (inkluderer nabokommuner)	 	43 396
Sysselsatte (lønnstakere etter bosted 	– kommunen)	 	19 304
Arbeidsplasser (lønnstakere etter arbeidssted)	 	19 802
Omsetning i varehandel*	) – totalt i kommunen (eks mva.)	 	4,377 mrd.
Omsetning i varehandel*	) – per innbygger i kommunen (eks mva.)	 	98 048
Omsetning per innbygger relatert til landssnittet (landssnitt = 100)	 	122
Prosentvis endring i omsetning per innbygger 	2008	-2018/2012	-2018	 	-4/+2
Prosentvis endring i omsetning av utvalgsvarer i sentrumssonen 	2008	-2018/2012	-2018	 	-31/-33
Prosentvis endring i omsetning av tjenesteyting i sentrumssonen 	2008	-2018/2012	-2018	 	+25/+11
Omsetning i kjøpesentre i kommunen 	(inkl. mva.) 2018	 	1,465 	mrd.
Prosentvis e	ndring i omsetning i kommunen i 	kjøpesentre 2012	-2018	 	+2
*) Drivstoff, 	postordre, netthandel unntatt.
Kilde:	 SSB, Araplan, Vista Analyse

Arendal	 BA	-region omfatter Grimstad, Tvedestrand og Froland.	 Arendal 	er nær sammen-
vokst med Grimstad og nærmer seg definisjonen av en båndby. Alle kommunene i regionen
har en betydelig impo	rt av kjøpekraft i sommersesongen, noe som gjør det vanskelig å tolke
resultatene. 	Grimstad tettsted har ikke passert terskelen på 15	 000 innbyggere for byutvalget
i kartleggingen, så utviklingen for bysentra kartlegges her kun for Arendal.

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 | 2019/45	 	81

Arendal har ha	tt en nedgang i omsetningen av utvalgsvarer i sentrum, mens den sentrums-
eksterne omsetningen har holdt seg stabil	, blant annet på grunn av 	den 	sentrumseksterne
handelspark	en	 på	 Stoa. Snittomsetningen i sentrum på tjenesteyting er noe bedre enn for
utvalgsv	arer når vi sammenlikner med de andre byene i undersøkelsen. Arendal har stor
tilflyt av kjøpekraft i fellesferien med mange private hytter i skjærgården. Pollen i Arendal
er et viktig samlingssted 	i turistsesongen	, og derfra inn i sentrum er det kun gåavs	tand. Dette
antas å være noe av årsaken til at tjenesteomsetningen er relativt stabil.
Omsetningen i plasskrevende varer har økt utenfor sentrum. Denne ligger også ved Stoa.

Figur 	5-55	 	Kjøpesenteromsetning i Arendal BA	- region. Sentre eller grupper av sentre over 0,	25
mrd.	 kroner.	 Inkl	. mva. 2017.

Kilde	: SSB, NIBR, Araplan, Vista Analyse

Figur 	5-56	 	Omsetning i varehandelen i kommuner i Arendal BA	-region og landet. 	Kroner p	er
innbygger. 2008	-201	8. Prisjustert (	201	8). Eks mva.

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 | 2019/45	 	82

Kilde	: SSB/Vista Analyse

Figur 	5-57	 	Defin	ert	 sentrumssone	 Arendal

Kilde	: OpenStreetMap QGIS

Figur 	5-58	 	Omsetning av varer og 	tjenesteyting	 i og utenfor sentrum. 	Kroner p	er innbygger.
2008	-20	18. Prisjustert (201	8). Arendal.

Kilde SSB/Vista Analyse AS

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 | 2019/45	 	83

5.15	 	Bodø
Tabell 	5-17	 	Fakta om 	Bodø
Kommunefakta 	 	2018
Innbyggere i kommunen	 	51 558
Innbyggere i 	sentrumssonen	 	3 072
Innbyggere i tettstedet (inkluderer nabokommuner)	 	41 215
Sysselsatte (lønnstakere etter bosted 	– kommunen)	 	26 914
Arbeidsplasser (lønnstakere etter arbeidssted)	 	27 941
Omsetning i varehandel*	) – totalt i kommunen (eks mva.)	 	4,978 	mrd.
Omsetning i varehandel*	) – per innbygger i kommunen (eks mva.)	 	96 548
Omsetning per innbygger relatert til 	landssnittet (landssnitt = 100)	 	120
Prosentvis endring i omsetning per innbygger 	2008	-2018/	2012	-201	8 	+2/+	2
Prosentvis endring i omsetning av utvalgsvarer i sentrumssonen 	2008	-2018/2012	-2018	 	-42/-37
Prosentvis endring i omsetning av tjenesteyting i sentrumssonen 	2008	-2018/2012	-2018	 	+38/+10
Omsetning i kjøpesentre i kommunen 	(inkl. mva.) 2018	 	2,970	 mrd	.
Prosentvis e	ndring i omsetning i kommunen i 	kjøpesentre 2012	-2018
+102
*) Drivstoff, postordre, netthandel unntatt.
Kilde:	 SSB, Araplan, Vista Analyse

Bodø er en kommune med stor geografisk utstrekning og med relativt mange innbyggere i
sentrum. Snitt	-tallene vil derfor ligge rundt landssnit	tet, noe de også gjør. Omsetningen	 in-
nen tjenesteyting er høy, med bare 11 byer med høyere 	gjennomsnittlig omsetning 	i sentrum.
Bodø er også en attraktiv havneby med turister gjennom en lang sommersesong. Omset-
ningen av utvalgsvarer har hatt en betydelig nedgang i sentrum og en tilsvarende øk	ning
utenfor sentrum. To sterke kjøpesentre utenfor sentrum har tatt en posisjon i markedet, mens
kjøpesentrene i sentrum har stagnert utviklingsmessig. Veksten innen plasskrevende	 varer
har også 	pågått 	utenfor sentrum. Omsetningen i kjøpesentrene økte fra	 1,47 mrd. til 2,82
mrd. fra 2012 til 2017 forårsaket blant annet av en vekst på rundt en halv milliard bare på
City Nord	, men også pga. en vekst i Glasshuset i sentrum.

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 | 2019/45	 	84

Figur 	5-59	 	Kjøpesenteromsetning i Bodø BA	-region. Sentre eller grupper av sentre over 0,	25
mrd. 	kroner.	 Inkl	. mva. 2017.

Kilde	: SSB, NIBR, Araplan, Vista Analyse

Figur 	5-60	 	Omsetning i varehandelen i kommuner i Bodø BA	-region og landet. 	Kroner p	er inn-
bygger. 2008	-2018	. Prisjustert (	2018	). Eks mva.

Kilde	: SSB/Vista Analyse

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 | 2019/45	 	85

Figur 	5-61	 	Defin	ert	 sentrumssone	 Bodø

Kilde OpenStre	etMap QGIS

Figur 	5-62	 	Omsetning av varer og 	tjenesteyting	 i og utenfor sentrum. 	Kroner p	er innbygger.
2008	-20	1. Prisjustert (201	8). Bodø.

Kilde SSB/Vista Analyse AS

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 | 2019/45	 	86

5.16	 	Tromsø
Tabell 	5-18	 	Fakta om 	Tromsø
Kommunefakta 	 	2018
Innbyggere i kommunen	 	75 638
Innbyggere i 	sentrumssonen	 	3 805
Innbyggere i tettstedet (inkluderer nabokommuner)	 	39 762
Sysselsatte (lønnstakere etter bosted 	– kommunen)	 	40 751
Arbeidsplasser (lønnstakere etter arbeidssted)	 	43 113
Omsetning i varehandel*	) – totalt i kommunen (eks mva.)	 	7 471
Omsetning i varehandel*	) – per innbygger i kommunen (eks mva.)	 	98 768
Omsetning per innbygger relatert til 	landssnittet (landssnitt = 100)	 	123
Prosentvis endring i omsetning per innbygger 	2008	-2018/2012	-2018	 	+5/+1
Prosentvis endring i omsetning av utvalgsvarer i sentrumssonen 	2008	-2018/2012	-2018	 	-35/-31
Prosentvis endring i omsetning av tjenesteyting i sentrumssonen 	2008	-2018/2012	-2018	 	+36/+22
Omsetning i kjøpesentre i kommunen 	(inkl. mva.) 2018	 	2,967	 mrd.
Prosentvis e	ndring i omsetning i kommunen i 	kjøpesentre 2012	-2018	 	+23
*) Drivstoff, 	postordre, netthandel unntatt.
Kilde:	 SSB, Araplan, Vista Analyse

Tromsø har et begrenset pendleromland	, og som Bodø vil derfor omsetningen som snitt	-tall
ligge omtrent som landssnittet. Noe handelsimport vil likevel regionsenteret ha. Det har vært
en oms	etningsvekst i perioden.

Tromsø bærer preg av at det ved Langnes Handelspark utenfor sentrum omsettes både plass-
krevende varer og utvalgsvarer. En opprusting i hovedgata i Tromsø sentrum har imidlertid
bidratt til at Tromsø sentrum fremstår som er attrak	tivt handelsområde. Til tross for dette har
omsetningen av utvalgsvarer gått betydelig ned i sentrum, mens den har økt utenfor sentrum.
Veksten antas å ha skjedd på Langnes både for utvalgsvarer og plasskrevende varer.

En svært positiv utvikling er den h	øye omsetningen innen tjenesteyting i Tromsø sentrum.
Tromsø har den tredje høyeste omsetningen av tjenesteyting i sentrum av byene i denne
analysen etter Trondheim og Tønsberg. En betydelig turisttrafikk kan være noe av forkla-
ringen, men Tromsø er som Tro	ndheim en universitetsby med mange studenter som kan
påvirke utviklingen. I tillegg har Tromsø fått en attraktiv havnefront.

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 | 2019/45	 	87

Figur 	5-63	 	Kjøpesenteromsetning i Tromsø BA	-region. Sentre eller grupper av 	sentre over 0,	25
mrd.	 kroner.	 Inkl	. mva. 2017.

Kilde	: SSB, NIBR, 	Araplan	, Vista Analyse

Figur 	5-64	 	Omsetning i varehandelen i kommuner i Tromsø BA	-region og landet. 	Kroner p	er
innbygger. 2008	-2018	. Prisju	stert (	2018	). Eks mva.
Kilde	: SSB/Vista Analyse

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 | 2019/45	 	88

Figur 	5-65	 	Defin	ert	 sentrumssone	 Tromsø

Kilde	: OpenStreetMap QGIS

Figur 	5-66	 	Omsetning av varer og 	tjenesteyting	 i og utenfor sentrum. 	Kroner p	er innbygger.
2008	-20	18. Prisjustert (201	8). Tromsø.

Kilde SSB/Vista Analyse AS

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 | 2019/45	 	89

5.17	 	Hamar
Tabell 	5-19	 	Fakta om 	Hamar
Kommunefakta 	 	2018
Innbyggere i kommunen	 	30 930
Innbyggere i 	sentrumssonen	 	3 852
Innbyggere i tettstedet (inkluderer nabokommuner)	 	27 665
Sysselsatte (lønnstakere etter bosted 	– kommunen)	 	14 429
Arbeidsplasser 	(lønnstakere etter arbeidssted)	 	19 519
Omsetning i varehandel*	) – totalt i kommunen (eks mva.)	 	3,545 	mrd.
Omsetning i varehandel*	) – per innbygger i kommunen (eks mva.)	 	114 625
Omsetning per innbygger relatert til landssnittet (landssnitt = 100)	 	143
Prosentvis endring i omsetning per innbygger 	2008	-2018/2012	-2018	 	-1/+3
Prosentvis endring i omsetning av utvalgsvarer i sentrumssonen 	2008	-2018/2012	-2018	 	+50/+52
Prosentvis endring i omsetning av tjenesteyting i sentrumssonen 	2008	-2018/2012	-2018	 	+58/+38
Omsetning i kjøpesentre i kommunen 	(inkl. mva.) 2018	 	2,2	20 mrd.
Prosentvis e	ndring i omsetning i kommunen i 	kjøpesentre 2012	-2018	 	+23
*) Drivstoff, 	postordre, netthandel unntatt.
Kilde:	 SSB, Araplan, Vista Analyse

Hamar kommune har en begrenset arealmessig utstrekning og grenser mot både Ringsaker
og Stange tett opp mot bygrensa. Hamar som handelssted har en sterk konkurrent i Rings-
aker. Ringsaker ha	r flere handelsbygg etablert lett tilgjengelig fra E6 med IKEA på Nydal
og COOP Obs på Rudshøgda som de største. Ringsaker har tatt store markedsandeler, ikke
minst som følge av IKEA, men tilbyr varer til en jevn strøm av hytteturister som skal på
helgetur	er til i vintersesongen til hytter i Ringsakerfjellet og Gudbrandsdalen. Løten har en
dekningsgrad som tilsier et utvalg over dagligvarer	, mens Stange i all hovedsak dekker dag-
ligvarer og noe hverdagsbehov.

Hamar møter også handelsmessige 	konkurranse fra de øvrige Mjøsbyene. Hamar er imidler-
tid et viktig arbeidsmarked og har derfor en innpendling som bidrar til å trekke kjøpekraft
inn i kommunen. Sentrumsomsetningen for utvalgsvarer har gått betydelig opp etter at CC
Hamar ble etablert (201	4). CC Hamar ligger nær opp til det funksjonelle sentrum i Hamar.
Det har bidratt til økt konkurranse	, og de andre sentrumseksterne sentrene har hatt nedgang
i omsetning. Den plasskrevende handelen har holdt seg stabil, men forventes å merke økt
konkurrans	e fra blant annet etter åpning av handelsparken Åker E6 i Ringsaker ved avkjøring
til Hamar, som blir innlandets største handelspark for plasskrevende handel.

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 | 2019/45	 	90

Figur 	5-67 	Kjøpesenteromsetning i Hamar BA	-regio	n. Sentre eller grupper av sentre over 0,	25
mrd.	 kroner.	 Inkl	. mva. 2017. IKEA Ringsaker er inkludert.

Kilde	: SSB, NIBR, Araplan, Vista Analyse

Figur 	5-68	 	Omsetning i varehandelen i kommuner i Hamar BA	-region og landet. 	Kroner p	er inn-
bygger. 2008	-2018	. Prisjustert (	2018	). Eks mva.

Kilde SSB/Vista Analyse

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 | 2019/45	 	91

Figur 	5-69	 	Defin	ert 	sentrumssone	 Hamar

Kilde	: OpenStreetMap QGIS

Figur 	5-70	 	Omsetning av varer og 	tjenesteyting	 i og utenfor sentrum. 	Kroner p	er innbygger.
2008	-20	18. Prisjustert (201	8). Hamar

Kilde SSB/Vista Analyse AS

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 | 2019/45	 	92

5.18	 	Halden
Tabell 	5-20	 	Fakta om 	Halden
Kommunefakta 	 	2018
Innbyggere i kommunen	 	31 037
Innbyggere i 	sentrumssonen	 	6 743
Innbyggere i tettstedet (inkluderer nabokommuner)	 	25 551
Sysselsatte (lønnstakere etter bosted 	– kommunen)	 	13 024
Arbeidsplasser (lønnstakere etter arbeidssted)	 	11 949
Omsetning i varehandel*	) – totalt i kommunen (eks mva.)	 	1,8	64 mrd.
Omsetning i varehandel*	) – per innbygger i kommunen (eks mva.)	 	60 064
Omsetning per innbygger relatert til 	landssnittet (landssnitt = 100)	 	75
Prosentvis endring i omsetning per innbygger 	2008	-2018/2012	-2018	 	-10/-3
Prosentvis endring i omsetning av utvalgsvarer i sentrumssonen 	2008	-2018/2012	-2018	 	-17/-4
Prosentvis endring i omsetning av tjenesteyting i sentrumssonen 	2008	-2018/2012	-2018	 	+20/+19
Omsetning i kjøpesentre i kommunen 	(inkl. mva.) 2018	 	1,5	33 mrd.
Prosentvis e	ndring i omsetning i kommunen i 	kjøpesentre 2012	-2018	 	+267
*) Drivstoff, 	postordre, netthandel unntatt.
Kilde:	 SSB, Araplan, Vista Analyse

Halden 	med Aremark er en liten BA	-region.	 Halden påvirkes 	imidlertid 	av tilgangen til ri-
melige varer over grensen	 til Sverige	. Dette gjenspeiles i at Halden har den laveste snittom-
setningen	 pr innbygger av alle bykommunene i denne analysen med et 	gjennom	snitt på
65	 257 kroner pr innbygger i 2017. Det er lavest av alle bykommunene. Halden sentrum
opprettholdes som e	t handelssted for utvalgsvarer med et relativt høyt snitt. Omsetning av
tjenes	teyting holdes stabilt rundt det som er vanlig i mange byer. Omsetningen av dagligva-
rer i sentrum er høy, noe som antagelig også kan tilskrives det høye antallet innbyggere i
sentrum.

Figur 	5-71	 	Kjøpesentero	msetning 	i Halden BA	-region	. Sentre eller grupper av sentre	 over 0,25
mrd. kroner	. Inkl	. mva. 2017.

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 | 2019/45	 	93

Kilde	: SSB, NIBR, 	Araplan	, Vista Analyse
Figur 	5-72	 	Omsetning i varehandelen i kommuner i Halden BA	-region og landet. 	Kroner p	er inn-
bygger. 2008	-2018	. Prisjustert (	2018	). Eks mva.

Kilde	: SSB/Vista Analyse

Figur 	5-73	 	Defin	ert 	sentrumssone	 Halden

Kilde	: OpenStreetMap QGIS

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 | 2019/45	 	94

Figur 	5-74	 	Omsetning av varer og 	tjenesteyting	 i og utenfor sentrum. 	Kroner p	er innbygger.
2008	-20	18. Prisjustert (201	8). Halden

Kilde	: SSB/Vista Analyse AS
5.19	 	Larvik
Tabell 	5-21	 	Fakta om 	Larvik
Kommunefakta 	 	2018
Innbyggere i kommunen	 	44 199
Innbyggere i 	sentrumssonen	 	2 571
Innbyggere i tettstedet (inkluderer nabokommuner)	 	24 357
Sysselsatte (lønnstakere etter bosted 	– kommunen)	 	20 616
Arbeidsplasser (lønnstakere etter arbeidssted)	 	17 778
Omsetning i varehandel*	) – totalt i kommunen (eks mva.)	 	3,447 	mrd.
Omsetning i varehandel*	) – per innbygger i kommunen (eks mva.)	 	73 646
Omsetning per innbygger relatert til landssnittet 	(landssnitt = 100)	 	92
Prosentvis endring i omsetning per innbygger 	2008	-2018/	2012	-201	8 	-12/-11
Prosentvis endring i omsetning av utvalgsvarer i sentrumssonen 	2008	-2018/2012	-2018	 	-22/-28
Prosentvis endring i omsetning av tjenesteyting i sentrumssonen 	2008	-2018/2012	-2018	 	+69/+25
Omsetning i kjøpesentre i kommunen 	(inkl. mva.) 2018	 	0,878	 mrd.
Prosentvis e	ndring i omsetning i kommunen i 	kjøpesentre 2012	-2018	 	-11
*) Drivstoff, 	postordre, netthandel unntatt.
Kilde:	 SSB, Araplan, Vista Analyse

Larvik 	på regionalt nivå 	er allerede omtalt som en del av Sandefjord og Larvik BA	-region.
De to byene har omsetning som viser at de dekker opp for behov lokalt, men tallene skjuler
en mero	msetning i turistsesongen. Larvik har en utfordrende geografi med bratte gater og et
noe utilgjengelig sentrumsområde. Området rundt torget har 	en god romlig 	kvalitet, mens
noe av bygningsmassen er lite funksjonell for moderne strøksgatehandel. Sentrumshan	delen
har vært lav og har avtatt ytterligere fra 2013.

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 | 2019/45	 	95

Nordbyen kjøpesenter i sentrums randsone	, sammen med mange tilbud i plasskrevende va-
rer	, utgjør viktigste handelstilbud for både lokalbefolkningen og hyttegjester langs kysten.
Larvik har de senere årene utviklet en attraktiv sjøfront gjennom transformasjon av havne-
virksomhet med blant annet Farris bad, kulturhus og nye boliger. Dette kan gi 	økt aktivitet i
sentrum etter hvert som 	byens nye sjøfront 	oppstår.

Figur 	5-75	 	Kjøpesenteromsetning i Sandefjord	-Larvik BA	-region. Sentre eller grupper av sentre
over 0,25 mrd. kroner. 	Inkl	. mva. 2017.

Kild	e: SSB, NIBR, Araplan, Vista Analyse

Figur 	5-76	 	Omsetning i varehandelen i kommuner i 	Sandefjord	-Larvik BA	-region og landet. 	Kro-
ner p	er innbygger. 2008	-2018	. Prisjustert (	2018	). Eks mva.

Kilde 	SSB/Vista Analyse

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 | 2019/45	 	96

Figur 	5-77	 	Definert sentrumssone

Kilde	: OpenStreetMap QGIS

Figur 	5-78	 	Omsetning av varer og 	tjenesteyting	 i og utenfor sentrum. 	Kroner p	er innbygger.
2008	-18. Prisjustert (201	8). Larvik.

Kilde	: SSB/Vista Analyse AS

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 | 2019/45	 	97

5.20	 	Kongsberg
Tabell 	5-22	 	Fakta om 	Kongsberg
Kommunefakta 	 	2018
Innbyggere i kommunen	 	27 410
Innbyggere i 	sentrumssonen	 	1 772
Innbyggere i tettstedet (inkluderer nabokommuner)	 	22 047
Sysselsatte (lønnstakere etter bosted 	– kommunen)	 	12 923
Arbeidsplasser (lønnstakere etter arbeidssted)	 	14 795
Omsetning i varehandel*	) – totalt i kommunen (eks mva.)	 	2,252 mrd.
Omsetning i varehandel*	) – per innbygger i kommunen (eks mva.)	 	82 161
Omsetning per innbygger relatert til landssnittet (landssnitt = 100)	 	102
Prosentvis endring i omsetning per innbygger 	2008	-2018/	2012	-201	8 	-10/-4
Prosentvis endring i omsetning av utvalgsvarer i sentrumssonen 	2008	-2018/2012	-2018	 	-29/-24
Prosentvis endring i omsetning av tjenesteyting i sentrumssonen 	2008	-2018/2012	-2018	 	-4/
Omsetning i kjøpesentre i kommunen 	(inkl. mva.) 2018	 	0,9	41 mrd.
Prosentvis e	ndring i omsetning i kommunen i 	kjøpesentre 2012	-2018	 	-7
*) Drivstoff, postordre, netthandel unntatt.
Kilde:	 SSB, Araplan, Vista Analyse

Kongsberg har innpendling fra Flesberg og Rollag, men begge disse kommunene har en
egendekning av varer 	nær 	landssnittet. Dette indikerer en handelslekkasje fra regionen til
Buskerudbyen.

Kongsberg har sine kjøpesentre i sentrum	, og det vises tydelig av s	tatistikken. Den alt over-
veiende omsetning av utvalgsvarer skjer i sentrum, selv om det har vært en stor omsetnings-
svikt fra 2013. Det har samtidig skjedd en økt omsetning av plasskrevende varer i sentrum,
noe som kan skyldes at kjøpesentrene erstatter are	aler der det tidligere var utvalgsvarer med
plasskrevende konsepter.

Omsetningen i tjenesteyting har vært stabil i sentrum gjennom hele perioden	, og Kongsberg
plasserer seg relativt langt ned på listen når vi sammenlikner med byene i denne analysen.

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 | 2019/45	 	98

Figur 	5-79	 	Kjøpesenteromsetning i Kongsberg BA	-region. Sentre eller grupper av sentre over
0,25 	mrd.	 kroner.	 Inkl	. mva. 2017.

Kilde	: SSB, NIBR, 	Araplan	, Vista Analyse

Figur 	5-80	 	Omsetning i varehandelen i kommuner i Kongsberg BA	-region og landet. 	Kroner p	er
innbygger. 2008	-2018	. Prisjustert (	2018	). Eks mva.

Kilde	: SSB/Vista Analyse

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 | 2019/45	 	99

Figur 	5-81	 	Defin	ert 	sentrumssone	 Kongsberg

Kilde	: OpenStreetMap QGIS

Figur 	5-82	 	Omsetning av varer og 	tjenesteyting	 i og utenfor sentrum. 	Kroner p	er innbygger.
2008	-20	18. Prisjustert (2	01	8). Kongsberg.

Kilde	: SSB/Vista Analyse AS

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 | 2019/45	 	100

5.21	 	Harstad
Tabell 	5-23	 	Fakta om 	Harstad
Kommunefakta 	 	2018
Innbyggere i kommunen	 	24 771
Innbyggere i 	sentrumssonen	 	2 453
Innbyggere i tettstedet 	(inkluderer nabokommuner)	 	20 977
Sysselsatte (lønnstakere etter bosted 	– kommunen)	 	11 917
Arbeidsplasser (lønnstakere etter arbeidssted)	 	11 997
Omsetning i varehandel*	) – totalt i kommunen (eks mva.)	 	2,390	 mrd.
Omsetning i varehandel*	) – per innbygger i kommunen (eks mva.)	 	96 279
Omsetning per innbygger relatert til landssnittet (landssnitt = 100)	 	120
Prosentvis endring i omsetning per innbygger 	2008	-2018/2012	-2018	 	-7/-4
Prosentvis endring i omsetning av utvalgsvarer i sentrumssonen 	2008	-2018/2012	-2018	 	-49/-35
Prosentvis endring i omsetning av tjenesteyting i sentrumssonen 	2008	-2018/2012	-2018	 	-15/-24
Omsetning i kjøpesentre i kommunen 	(inkl. mva.) 2018	 	1,531	 mrd.
Prosentvis e	ndring i omsetning i kommunen i 	kjøpesentre 2012	-2018	 	+85
*) Drivstoff, postordre, netthandel unntatt.
Kilde:	 SSB, Araplan, Vista Analyse

Harstad har et stort geografisk nedslagsfelt som regionsenter, men flere av de omkringlig-
gende kommunene har en omse	tning som tilsier en egendekning	 over gjennomsnittet for
landet	. Det totale	 omsetningsnivået 	er 	høyt i kommunen.

Harstad sentrum har vært et handelssentrum med et bredt tilbud i strøksgatene i sentrum.
Men også i Harstad står kjøpesenteret for en betyde	lig del av omsetningen i sentrum. Det
pågår noe konkurransevridning mellom ulike sentre, noe som har bidratt til en nedgang i
omsetningen av plasskrevende varer og utvalgsvarer i sentrum i 2017 mot en vekst sentrums-
eksternt.	 Harstad har en omsetning 	i service og tjenesteyting som ligger på den 	øverste 	halv-
delen i denne analysen. Også Harstad har en nylig transformert og attraktiv sjøfront og en
bystruktur som ligger tett opp mot kaia.

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 | 2019/45	 	101

Figur 	5-83	 	Kjøpesenteromsetning i Harstad BA	-region. Sentre eller grupper av sentre over 0,	25
mrd. 	kroner.	 Inkl	. mva. 2017.

Kilde SSB, NIBR, Araplan, Vista Analyse

Figur 	5-84	 	Omsetning 	i varehandelen i kommuner i Harstad BA	-region og landet. 	Kroner p	er
innbygger. 2008	-2018	. Prisjustert (	2018	). Eks mva.

Kilde	: SSB/Vista Analyse

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 | 2019/45	 	102

Figur 	5-85	 	Defin	ert 	sentrumssone	 Harstad

Kilde	: OpenStreetMap QGIS

Figur 	5-86	 	Omsetning av varer og 	tjenesteyting	 i og utenfor sentrum. 	Kroner p	er innbygger.
2008	-20	18. Prisjustert (201	8). Harstad.

Kilde	: SSB/Vista Analyse AS

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 | 2019/45	 	103

5.22	 	Molde
Tabell 	5-24	: 	Fakta om kommunen
Kommunefakta 	 	2018
Innbyggere i kommunen	 	26 900
Innbyggere i bykjernen	 	1 925
Innbyggere i tettstedet (inkluderer nabokommuner)	 	20 957
Sysselsatte (lønnstakere etter bosted 	– kommunen)	 	13 179
Arbeidsplasser (lønnstakere etter arbeidssted)	 	16 504
Omsetning i varehandel*	) – totalt i kommunen (eks mva.)	 	2,725 mrd.
Omsetning i varehandel*	) – per innbygger i kommunen (eks mva.)	 	101 287
Omsetning per innbygger relatert til landssnittet (landssnitt	 = 100)	 	126
Prosentvis endring i omsetning per innbygger 	2008	-2018/2012	-2018	 	-16/-15
Prosentvis endring i omsetning av utvalgsvarer i sentrumssonen 	2008	-2018/2012	-2018	 	-46/-20
Prosentvis endring i omsetning av tjenesteyting i sentrumssonen 	2008	-2018/2012	-2018	 	+15/-10
Omsetning i kjøpesentre i kommunen 	(inkl. mva.) 2018	 	1,989	 mrd.
Prosentvis e	ndring i omsetning i kommunen i 	kjøpesentre 2012	-2018	 	-4
*) Drivstoff, postordre, net	thandel unntatt.
Kilde:	 SSB, Araplan, Vista Analyse

Molde er arbeidsmarked for en stor omkringliggende region. Mange av disse kommunene
har en handelslekkasje ut av kommunen	, og Molde har derfor en svært høy omsetning pr
innbygger. Omsetningen har gått noe ned de siste årene, samtidig som 	den 	har gått opp i
noen av kommunene rundt.

Molde har hatt en god dekning av utvalgsvarer i sentrum, men også i denne byen ser vi en
betyd	elig nedgang helt fra 2008. Nedgangen er ikke kompensert med økning sentrumseks-
ternt, og det har heller ikke vært økning i plasskrevende konsepter, slik vi har sett i mange
andre byer. I Molde er det kun sentrumshandelen som har sviktet. Omsetning i tjenes	teyting
har hatt en liten nedgang, noe som også skiller Molde fra mange av de andre byene i under-
søkelsen.

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 | 2019/45	 	104

Figur 	5-87	 	Kjøpesenteromsetning i Molde BA	-region. Sentre eller grupper av sentre over 0,	25
mrd.	 kroner.	 Inkl	. mva. 2017.

Kilde	: SSB, NIBR, 	Araplan	, Vista Analyse

Figur 	5-88	 	Omsetning i varehandelen i kommuner i Molde BA	-region og landet. 	Kroner p	er inn-
bygger. 2008	-2018	. Prisjustert (	2018	). Eks mva.

Kilde	: SSB/Vista Analyse

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 | 2019/45	 	105

Figur 	5-89	 	Defi	nert	 sentrumssone	 Molde

Kilde	: OpenStreetMap QGIS

Figur 	5-90	 	Omsetning av varer og 	tjenesteyting	 i og utenfor sentrum. 	Kroner p	er innbygger.
2008	-20	18. Prisjustert (201	8). Molde.

Kilde	: SSB/Vista Analyse AS

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 | 2019/45	 	106

5.23	 	Gjøvik
Tabell 	5-25	 	Fakta om 	Gjøvik
Kommunefakta 	Gjøvik	 	2018
Innbyggere i kommunen	 	30 642
Innbyggere i 	sentrumssonen	 	2 342
Innbyggere i tettstedet (inkluderer nabokommuner)	 	20 549
Sysselsatte (lønnstakere etter bosted 	– kommunen)	 	14 152
Arbeidsplasser (lønnstakere etter arbeidssted)	 	16 155
Omsetning i varehandel*	) – totalt i kommunen (eks mva.)	 	2,963 	mrd.
Omsetning i varehandel*	) – per innbygger i kommunen (eks mva.)	 	96 692
Omsetning per innbygger relatert til landssnittet (landssnitt = 100)	 	121
Prosentvis endring i omsetning per innbygger 	2008	-2018/	2012	-201	8 	-2/-5
Prosentvis endring i omsetning av utvalgsvarer i sentrumssonen 	2008	-2018/2012	-2018	 	-7/-19
Prosentvis endring i omsetning av tjenesteyting i sentrumssonen 	2008	-2018/2012	-2018	 	+51/+12
Omsetning i kjøpesentre i kommunen 	(inkl. mva.) 2018	 	1,361	 mrd.
Prosentvis e	ndring i omsetning i kommunen i 	kjøpesentre 2012	-2018	 	 	-
14
*) Drivstoff, postordre, netthandel unntatt.
Kilde:	 SSB, Araplan, Vista Analyse

Gjøvik har handelsimport fra 	både Østre og Vestre Toten og fra Søndre Land. Nordre Land
har i dag en dekningsgrad tilsvarende landssnittet.

I Gjøvik 	ligger et av Mjøs	-regionens største kjøpesentre så vidt innenfor sentrumssonen	. CC
Gjøvik 	har	 1,2 mrd. kroner i omsetning	 og trekker kunder fra et stort omland	. Gjøvik har
også hatt en sterk vekst i plasskrevende varer med mange etableringer i sentrums randsone
langs hovedveinettet gjennom Gjøvik. Gjøvik har en sterk posisjon i varehandel i Mjøs	-re-
gionen.

Gjøvik har en høy omsetning innen service og tjenesteyting og ligger på sjette plass av byene
etter de fem havnebyene Trondheim, Tønsberg, Tromsø, Haugesund og Stavanger, og har
samtidig en sterk vekst i sentrum denne omsetningen.

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 | 2019/45	 	107

Figur 	5-91	 	Kjøpesenteromsetning i Gjøvik BA	-region.	 Sentre eller grupper av sentre over 	0,2
mrd. kr	oner	. Inkl	. mva. 2017.

Kilde	: SSB, NIBR, 	Araplan	, Vista Analyse

Figur 	5-92	 	Omsetning i varehandelen i kommuner i Gjøvik BA	-region og landet. 	Kroner p	er inn-
bygger. 2008	-2018	. Prisjustert (	2018	). Eks mva.

Kilde	: SSB/Vista Analyse

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 | 2019/45	 	108

Figur 	5-93	 	Definert sentrumssone Gjøvik

Kilde	: OpenStreetMap QGIS

Figur 	5-94	 	Omsetning av varer og 	tjenesteyting	 i og utenfor sentrum. 	Kroner p	er innbygger.
2008	-20	18. Prisjustert (201	8). Gjøvik.

Kilde	: SSB/Vista An	alyse AS

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 | 2019/45	 	109

5.24	 	Lillehammer
Tabell 	5-26	 	Fakta om kommunen
Kommunefakta 	 	2018
Innbyggere i kommunen	 	27 938
Innbyggere i bykjernen	 	1 899
Innbyggere i tettstedet (inkluderer nabokommuner)	 	20 	536
Sysselsatte (lønnstakere etter bosted 	– kommunen)	 	13 	788
Arbeidsplasser (lønnstakere etter arbeidssted)	 	16 	374
Omsetning i varehandel*	) – totalt i kommunen (eks mva.)	 	3,115	 mrd.
Omsetning i varehandel*	) – per innbygger i kommunen (eks mva.)	 	111 509
Omsetning per innbygger relatert til landssnittet (landssnitt = 100)	 	139
Prosentvis endring i omsetning per innbygger 	2008	-2018/2012	-2018	 	-1/-2
Prosentvis endring i omsetning av utvalgsvarer i sentrumssonen 	2008	-2018/2012	-2018	 	-9/-12
Prosentvis endring i omsetning av tjenesteyting i sentrumssonen 	2008	-2018/2012	-2018	 	+32/+11
Omsetning i kjøpesentre i kommunen 	(inkl. mva.) 2018	 	1,237	 mrd.
Prosentvis e	ndring i omsetning i kommunen i 	kjøpesentre 2012	-2018	 	-49
*) Drivstoff, postordre, netthandel unntatt.
Kilde:	 SSB, Araplan, Vista Analyse

Lillehammer har vært en handelsby gjennom mange år og har opprettholdt en posisjon som
viktig handels	ste	d også frem til i dag. Mye at dette 	kan 	tilskrives den store antall gjennom-
reisende hytteturister og mange turister gjennom både sommer	- og vintersesong. Omset-
ningen i sentrum holdes oppe	, og det er først og fremst den attraktive Storgata som bidrar til
ak	tivt liv i sentrum og mange forretningsdrivende med et sterkt engasjement for byen og
Storgata. Omsetningen utenfor sentrum av utvalgsvarer er særlig Strandtorget kjøpesenter
ved E6 og Rosenlund senter nord for sentrum. Den plasskrevende handelen ligger sp	red	t
over store områder nord for sentrum	, med en relativt høy gjennomsnittlig omsetning på
25	 400 kroner pr innbygger som er niende høyest av byene i utvalget.

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 | 2019	/45	 	110

Figur 	5-95	 	Kjøpesenteromsetning i L	illehammer BA	-region. Sentre eller grupper av sentre over
0,25 mrd. 	kroner.	 Inkl	. mva. 2017.

Kilde	: SSB, NIBR, Araplan, Vista Analyse

Figur 	5-96	 	Omsetning i varehandelen i kommuner i Lillehammer BA	-region og landet. 	Kroner
per innbygger. 2008	-2018	. Prisjustert (	2018	). Eks mva.

Kilde SSB/Vista Analyse

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 | 2019/45	 	111

Figur 	5-97	 	Defin	ert	 sentrumssone	 Lillehammer

Kilde OpenStreetMap QGIS

Figur 	5-98	 	Omsetning av varer og 	tjenesteyting	 i og utenfor sentrum. 	Kroner p	er innbygger.
2008	-20	18. Prisjustert (201	8). Lillehammer.

Kilde SSB/Vista Analyse AS

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 | 2019/45	 	112

5.25	 	Ho	rten
Horten er ingen egen BA	-region, men faller under Tønsbergs BA	-region. I dette avsnittet
er det derfor ikke regionale tall.

Tabell 	5-27	: 	Fakta om 	Horten
Kommunefakta 	 	2018
Innbyggere i kommunen	 	27 	317
Innbyggere i 	sentrumssonen	 	2 571
Innbyggere i tettstedet (inkluderer nabokommuner)	 	20 	469
Sysselsatte (lønnstakere etter bosted 	– kommunen)	 	11 900
Arbeidsplasser (lønnstakere etter arbeidssted)	 	10 181
Omsetning i varehandel*	) – totalt i kommunen (eks mva.)	 	1,769 mrd.
Omsetning i varehandel*	) – per innbygger i kommunen (eks mva.)	 	64 7	46
Omsetning per innbygger relatert til landssnittet (landssnitt = 100)	 	81
Prosentvis endring i omsetning per innbygger 	2008	-2018/2012	-2018	 	-6/-7
Prosentvis endring i omsetning av utvalgsvarer i sentrumssonen 	2008	-2018/2012	-2018	 	-23/-10
Prosentvis endring i omsetning av tjenesteyting i sentrumssonen 	2008	-2018/2012	-2018	 	+19/+0
Omsetning i kjøpesentre i kommunen 	(inkl. mva.) 	2017**)	 	-0,359 	mrd.
Prosentvis e	ndring i omsetning i kommunen i 	kjøpesentre 2012	-2017	 	-13
*) Drivstoff, postordre, netthandel unntatt.
Kilde:	SSB, Araplan, Vista Analyse
**) tall for 2018 ikke oppgitt

Horten har nest lavest	e gjennomsnittlige omsetning 	for varehandel p	er innbygger etter Hal-
den. 	En s	tor handelslekkasje til Tønsberg og Drammen er forklaringen. Omsetningen av ut-
valgsvarer opprettholdes på et stabilt nivå i sentrum. Utviklingen i tjenesteyti	ng er uforand-
ret	, og Horten er dermed en by med en stabil situasjon uten store endringer.

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 | 2019/45	 	113

Figur 	5-99	 	Defin	ert	 sentrumssone	 Horten

Kilde	: OpenStreetMap QGIS

Figur 	5-100	 	Omsetning av varer og 	tjenesteyting	 i og utenfor sentrum. 	Kroner p	er innbygger.
2008	-20	18. Prisjustert (201	8). Horten.

Kilde	: SSB/Vista Analyse AS

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 | 2019/45	 	114

5.26	 	Ski
Ski 	inngår i	 Oslo BA	-region. Regional 	situasjon presenteres under kap	itlet om Oslo.

Tabell 	5-28	: 	Fakta om 	Ski
Kommunefakta 	 	2018
Innbyggere i kommunen	 	30 880
Innbyggere i 	sentrumssonen	 	594
Innbyggere i tettstedet (inkluderer nabokommuner)	 	19 506
Sysselsatte 	(lønnstakere etter bosted 	– kommunen)	 	14 834
Arbeidsplasser (lønnstakere etter arbeidssted)	 	14 798
Omsetning i varehandel*	) – totalt i kommunen (eks mva.)	 	2,843 	mrd.
Omsetning i varehandel*	) – per innbygger i kommunen (eks mva.)	 	92 067
Omsetning per innbygger relatert til landssnittet (landssnitt = 100)	 	115
Prosentvis endring i omsetning per innbygger 	2008	-2018/	2012	-201	8 	-11/-15
Prosentvis endring i omsetning av utvalgsvarer i sentrumssonen 	2008	-2018/2012	-2018	 	 	-16/-21
Prosentvis endring i omsetning av tjenesteyting i sentrumssonen 	2008	-2018/2012	-2018	 	+54/+35
Omsetning i kjøpesentre i kommunen 	(inkl. mva.) 2018	 	2,0	80 mrd.
Prosentvis e	ndring i omsetning i kommunen i 	kjøpesentre 2012	-2018	 	-17
*) Drivstoff, postordre, netthandel unntatt.
Kilde:	 SSB, Araplan, Vista Analyse

Ski har mange sterke 	nabo	kommuner 	der 	både 	Oppegård, Frogn	, Vestby og	 Ås har en egen-
dekning som illustrer at de dekker opp for egne behov. 	Vestby 	har etablert 	flere	 handels-
sentre langs E6	, og Ås dekker opp for studenter som ikke nødvendigvis har meldt flytting.
Ås kan derfor ha flere innbyggere enn det som er registrert	 og får en høyere egendekning på
grunn av en skjult handelseksport	.

Ski sentrum preges av Ski Storsenter til Olav Thon	-gruppen som er et av landets største
kjøpesentre med over 1,5 milliarder kroner i omsetning (eks mva	.). Det gjenspeiles også i at
Ski er den av byene i denne undersøkelsen med høyest omsetning av utvalgsvarer i sentrum
etter Førde. Ski har noe omsetning av p	lasskrevende varer både i og utenfor sentrum, hvorav
det som omsettes i sentrum antas å ligge i kjøpesenteret. Sentrum har en sterk posisjon som
handelssted for dagligvarer, noe som er overraskende ettersom antall mennesker som bor i
sentrum er lavt. Ski e	r en pendlerkommune og mange av disse kommer til Ski med tog og
med togstasjon i sentrum	, og rett ved storsenteret er det et godt utgangspunkt for at folk
handler mat på vei hjem. Sentrum har hatt en liten vekst i tjenesteyting siste år, men snitt-
omsetning	en er relativt beskjeden.

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 | 2019/45	 	115

Figur 	5-101	 	Defin	ert	 sentrumssone	 Ski

Kilde	: OpenStreetMap QGIS

Figur 	5-102	 	Omsetning av varer og 	tjenesteyting	 i og utenfor sentrum	. Kroner p	er innbygger.
2008	-20	18. Prisjustert (201	8). Ski.

Kilde	: SSB/Vista Analyse AS

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 | 2019/45	 	116

5.27	 	Mo i Rana
Tabell 	5-29	 	Fakta om 	Mo	 i Rana
Kommunefakta 	 	2018
Innbyggere i kommunen	 	26 230
Innbyggere i 	sentrumssonen	 	865
Innbyggere i tettstedet (inkluderer nabokommuner)	 	18 866
Sysselsatte (lønnstakere etter bosted 	– kommunen)	 	12 725
Arbeidsplasser (lønnstakere etter arbeidssted)	 	12 857
Omsetning i varehandel*	) – totalt i kommunen (eks mva.)	 	2,405 	mrd.
Omsetning i varehandel*	) – per innbygger i kommunen (eks mva.)	 	91 681
Omsetning per innbygger relatert til landssnittet (landssnitt = 100)	 	114
Prosentvis endring i omsetning per innbygger 	2008	-201	8/2012	-201	8 	+3/-2
Prosentvis endring i omsetning av utvalgsvarer i sentrumssonen 	2008	-2018/2012	-2018	 	-17/-18
Prosentvis endring i omsetning av tjenesteyting i sentrumssonen 	2008	-2018/2012	-2018	 	-29/-20
Omsetning i kjøpesentre i kommunen 	(inkl. mva.) 2018	 	0,394	 mrd.
Prosentvis e	ndring i omsetning i kommunen i 	kjøpesentre 2012	-2018	 	+18
*) Drivstoff, postordre, netthandel unntatt.
Kilde:	 SSB, Araplan, Vista Analyse

Mo i Rana har hatt en langt mindre nedg	ang i omsetning av varer enn andre byer i landet.
Omsetningen i sentrum er opprettholdt, men med noe tap til sentrumseksterne tilbud. Om-
setningen av plasskrevende varer har hatt størst vekst og denne er lokalisert utenfor sentrum.
Tilbud av tjenesteyting h	ar ikke vist nevneverdig utvikling i perioden. Det er kun Hemnes
som hører under Rana BA	-region. Og det er i første rekke innbyggere i Hemnes som bidrar
til at omsetningen ligger over landssnittet.

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 | 2019/45	 	117

Figur 	5-103	 	Kjøpesenteromsetning i Mo i Rana BA	- region. Sentre eller grupper av sentre over
0,25 mrd. 	kroner.	 Inkl	. mva. 2017.

Kilde	: SSB, NIBR, Araplan, Vista Analyse

Figur 	5-104	 	Omsetning i varehandelen i kommuner i Mo i Rana BA	-region og landet. 	Kroner p	er
innbygger. 2008	-2018	. Prisjustert (	2018	). Eks mva.

Kilde	: SSB/Vista Analyse

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 | 2019/45	 	118

Figur 	5-105	 	Definert sentrumssone Mo

Kilde	: OpenStreetMap QGIS

Figur 	5-106	 	Omsetning av varer og 	tjenesteyting	 i og utenfor sentrum. 	Kroner p	er innbygger.
2008	-20	18. Prisjustert (201	8). Mo i Rana.

Kilde SSB/Vista Analyse AS
5.28	 	Jessheim
Jessheim 	inngår i	 Oslos BA	-region. Den regionale dimensjonen omtales under kapitlet om
Oslo.

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 | 2019/45	 	119

Tabell 	5-30	 	Fakta om 	Jessh	eim
Kommunefakta 	 	2018
Innbyggere i kommunen	 	36 576
Innbyggere i 	sentrumssonen	 	1 053
Innbyggere i tettstedet (inkluderer nabokommuner)	 	18 726
Sysselsatte (lønnstakere etter bosted 	– kommunen)	 	18 857
Arbeidsplasser (lønnstakere etter arbeidssted)	 	26 895
Omsetning i varehandel*	) – totalt i kommunen (eks mva.)	 	8.452	 mrd	.
Omsetning i varehandel*	) – per innbygger i kommunen (eks mva.)	 **)	 	231 091
Omsetning per innbygger relatert til landssnittet (landssnitt = 100)	 	288
Prosentvis endring i omsetning per innbygger 	2008	-2018/2012	-2018	 	+4/+2
Prosentvis endring i omsetning av utvalgsvarer i sentrumssonen 	2008	-2018/2012	-2018	 	+156/+25
Prosentvis endring i omsetning av tjenesteyting i sentrumssonen 	2008	-2018/2012	-2018	 	+125/+54
Omsetning i kjøpesentre i kommunen (inkl. mva.)	 201	8 	2,435 	mrd	.
Prosentvis e	ndring i omsetning i kommunen i 	kjøpesentre 2012	-2018	 	+2
*) Drivstoff, postordre, ne	tthandel unntatt.
**) tall for Gardermoen inkludert	 – 3,8 mrd	. kan trekkes fra 	– gir 	3,7 mrd. Usikre tall.
Kilde:	 SSB, Araplan, Vista Analyse

Norges største flyplass er lokalisert i Ullensaker kommune	. Det har ikke vært mulig å få tatt
ut omsetningen med fordeling på våre vare	- og tjenestekategorier på Gardermoen. 	Omset-
ningen i 2018 	er opplyst til å være 3,8 mrd. 	Statistikken 	for Ullensaker 	viser derfor først og
fremst hvor stor betydning omsetningen på en 	flyplass har. Omsetningen har i imidlertid
også gått ned, men om det skyldes omsetningen på Gardermoen har vi ikke grunnlag for å si
noe om. Tjenesteytingen er i stor vekst p	å Gardermoen, men det har også vært en vekst i
sentrum. Jessheim Storsenter til Ol	av Thon	-gruppen ligger i Jessheim sentrum og har trukket
handelstilbudet ut fra det gamle sentrumsområdet og over til området ved kjøpesenteret, på
samme måte som i Ski. Omsetningen av utvalgsvarer i sentrum har vist vekst.

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 | 2019/45	 	120

Figur 	5-107	 	Defin	ert	 sentrumssone

Kilde	: OpenStreetMap QGIS

Figur 	5-108	 	Omsetning av varer og 	tjenesteyting	 i og utenfor sentrum. 	Kroner per 	innbygger.
2008	-20	18. Prisjustert (201	8). Jessheim.

Kilde	: SSB/Vista Analyse AS

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 | 2019/45	 	121

5.29	 	Kristiansund
Tabell 	5-31	 	Fakta om 	Kristiansund
Kommunefakta 	 	2018
Innbyggere i kommunen	 	24 300
Innbyggere i 	sentrumssonen	 	2 719
Innbyggere i tettstedet (inkluderer nabokommuner)	 	18 292
Sysselsatte (lønnstakere etter bosted 	– kommunen)	 	10 960
Arbeidsplasser (lønnstakere etter arbeidssted)	 	10 803
Omsetning i varehandel*	) – totalt i kommunen (eks mva.)	 	2,257 mrd.
Omsetning i varehandel*	) – per innbygger i kommunen (eks mva.)	 	92 890
Omsetning per innbygger relatert til landssnittet (landssnitt = 100)	 	116
Prosentvis endring i omsetning per innbygger 	2008	-2018/	2012	-201	8 	-5/-5
Prosentvis endring i omsetning av utvalgsvarer i sentrumssonen 	2008	-2018/2012	-2018	 	-21/-21
Prosentvis endring i omsetning av tjenesteyting i sentrumssonen 	2008	-2018/2012	-2018	 	+49/+41
Omsetning i kjøpesentre i kommunen 	(inkl. mva.) 2018	 	0,894	 mrd.
Prosentvis e	ndring i omsetning i kommunen i 	kjøpesentre 2012	-2018	 	- 	12
*) Drivstoff, 	postordre, netthandel unntatt.
Kilde:	 SSB, Araplan, Vista Analyse

Kristiansund har import av kjøpekraft fra Averøy og Tingvoll kommuner. Omsetningen to-
talt sett i kommunen har holdt seg stabilt.
Omsetningen i Kristiansund sentrum har gått jevnt ned siden 	2008 og ligger på samme nivå
som Molde og Drammen. Det har vært vekst i utvalgsvarer utenfor sentrum. Den plasskre-
vende virksomheten ligger utenfor sentrum, mens tjenesteyting øker jevnt i sentrum og er i
ferd med å ta seg opp på nivået med de største byen	e.

Figur 	5-109	 	Kjøpesenteromsetning i Kristiansund BA	-region. Sentre eller grupper av sentre over
0,2	5 mrd.	 kroner.	 Inkl	. mva. 2017.

Kilde	: SSB, NIBR, Araplan, Vista Analyse

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 | 2019/45	 	122

Figur 	5-110	 	Omsetning i varehandelen i kommuner i Kristiansund BA	-region og landet. 	Kroner
per innbygger. 2008	-2018	. Prisjustert (	2018	). Eks mva.

Kilde	: SSB/Vista Analyse

Figur 	5-111	 	Definert sentrumssone Kristiansund

Kilde	: OpenStreetMap QGIS

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 | 2019/45	 	123

Figur 	5-112	 	Omsetning av varer og 	tjenesteyting	 i og utenfor sentrum. 	Kroner p	er innbygger.
2008	-20	18. Prisjustert (201	8). Kristiansund.

Kilde	: SSB/Vista Analyse AS
5.30	 	Hønefoss
Tabell 	5-32	: 	Fakta om 	Ringerike
Kommunefakta 	 	2018
Innbyggere i 	kommunen	 	30 283
Innbyggere i 	sentrumssonen	 	1 5	74
Innbyggere i tettstedet (inkluderer nabokommuner)	 	15 948
Sysselsatte (lønnstakere etter bosted 	– kommunen)	 	13 895
Arbeidsplasser (lønnstakere etter arbeidssted)	 	13 148
Omsetning i varehandel*	) – totalt i kommunen (eks mva.)	 	2,719 	mrd.
Omsetning i varehandel*	) – per innbygger i kommunen (eks mva.)	 	89 782
Omsetning per innbygger relatert til landssnittet (landssnitt = 100)	 	112
Prosentvis endring i omsetning per innbygger 	2008	-2018/2012	-2018	 	+5/+1
Prosentvis endring i omsetning av utvalgsvarer i sentrumssonen 	2008	-2018/2012	-2018	 	-19/-11
Prosentvis endring i omsetning av tjenesteyting i sentrumssonen 	2008	-2018/2012	-2018	 	+16/+9
Omsetning i kjøpesentre i kommunen 	(inkl. mva.) 2018	 	0,649 	mrd
Prosentvis e	ndring i omsetning i kommunen i 	kjøpesentre 2012	-2018
*) Drivstoff, postordre, netthandel unntatt.
Kilde:	 SSB, Araplan, Vista Analyse

Ringerike har både Jevnaker, Krødsherad og Hole innenfor 	sin BA	-region	. Krødsherad har
hatt en høy omsetning tidligere, men har mistet den de senere årene, antagelig som følge av
ny tunell mellom Sokna og Ørgenvika. Omsetningen holder seg likevel relativt 	høyt	, anta-
gelig som følge av det store antall fritidsboliger på Norefjell med betydelig helgeutfart fra
Oslo. Ringerike kommune tar markedsandeler i regionen.

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 | 2019/45	 	124

Hønefoss har er stort kjøpesenter i sentrum og har stort sett opprettholdt handel med utvalgs-
var	er i sentrum og med et høyt snitt i omsetning pr innbygger i sentrum. Hønefoss har den
niende høyeste omsetningen av utvalgsvarer i sentrum av byene i denne undersøkelsen. Den
største konkurrenten til Hønefoss er Sandvika i Bærum som dekker store kundeomla	nd, også
nordover. Tjenesteyting er i vekst om enn ikke med veldig høye snitt	-tall ennå. Den plass-
krevende handelen ligger i dag i all hovedsak utenfor sentrum.

Figur 	5-113	 	Kjøpesenteromsetning i Ringerike B	A-region. Sentre eller grupper av sentre over
0,25 mrd.	 kroner.	 Inkl. mva. 2017.

Kilde	: SSB, NIBR, Araplan, Vista Analyse

Figur 	5-114	 	Omsetning i varehandelen i kommuner i Ringerike BA	-region og landet. 	Kroner p	er
innbygger. 2008	-2018	. Prisjustert (	2018	). Eks mva.

Kilde	: SSB, Vista Analyse

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 | 2019/45	 	125

Figur 	5-115	 	Definert sentrumssone 	Hønefoss

Kilde	: OpenStreetMap QGIS

Figur 	5-116	 	Omsetning av varer og 	tjenesteyting	 i og utenfor sentrum. 	Kroner p	er innbygger.
2008	-20	18. Prisjustert (201	8). Hønefoss	. Eks mva.

Kilde	: SSB/Vista Analyse AS

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 | 2019/45	 	126

5.31	 	Steinkjer
Tabell 	5-33	 	Fakta om 	Steinkjer
Kommunefakta 	 	2018
Innbyggere i kommunen	 	22 039
Innbyggere i 	sentrumssonen	 	916
Innbyggere i tettstedet (inkluderer nabokommuner)	 	12 908
Sysselsatte (lønnstakere etter bosted 	– kommunen)	 	9 830
Arbeidsplasser (lønnstakere etter arbeidssted)	 	9 681
Omsetning i varehandel*	) – totalt i kommunen (eks mva.)	 	2,334 mrd
Omsetning i varehandel*	) – per innbygger i kommunen (eks mva.)	 	105 611
Omsetning per innbygger relatert til landssnittet (landssnitt = 100)	 	132
Prosentvis endring i omsetning per innbygger 	2008	-2018/2012	-2018	 	+13/-1
Prosentvis endring i omsetning av utvalgsvarer i sentrumssone	n 2008	-2018/2012	-2018	 	-9/+2
Prosentvis endring i omsetning av tjenesteyting i sentrumssonen 	2008	-2018/2012	-2018	 	+62/+53
Omsetning i kjøpesentre i kommunen 	(inkl. mva.) 2018	 	1,5	56 mrd.
Prosentvis e	ndring i omsetning i kommunen i 	kjøpesentre 2012	-2018	 	+8
*) Drivstoff, postordre, netthandel unntatt.
Kilde:	 SSB, Araplan, Vista Analyse

Steinkjer dekker behovet for varer i nabokommunene Verran, Snåsa og Inderøy som alle
har en omsetning som ser ut til 	å begrense seg til dagligvarer.

Steinkjer har et svært spredt sentrum. Med E6 som går gjennom sentrum er mange tilbud
rettet mot hovedveien og tilbud av varer og tjenesteyting spredt over større områder. Det
meste av handelsvirksomhet og tjenesteyting er	 lokalisert utenfor det som er definert som
sentrum. På den måten blir det definerte 	– og historiske 	– sentrum med Kongensgate, Sko-
legata og Kirkegata liggende i en bakevje i forhold til hvor handels	- og servicetilbudet er.
Noe av resultatene skyldes at gr	unnkretsen som ville inkludert noe mer av sentrum samtidig
ville omfatte store deler av industriområde vestover.

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 | 2019/45	 	127

Figur 	5-117	 	Kjøpesenteromsetning i Steinkjer BA	-region. Sentre eller grupper av sentre 	over 0,	25
mrd.	 kroner.	 Inkl	. mva. 2017.

Kilde	: SSB, NIBR, 	Araplan	, Vista Analyse

Figur 	5-118	 	Omsetning i varehandelen i kommuner i Steinkjer BA	-region og landet. 	Kroner p	er
innbygger. 2008	-2018	. Prisjuster	t (2018	). Eks mva.

Kilde	: SSB/Vista Analyse

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 | 2019/45	 	128

Figur 	5-119	 	Definert sentrumssone Steinkjer

Kilde	: OpenStreetMap QGIS

Figur 	5-120	 	Omsetning av varer og 	tjenesteyting	 i og utenfor sentrum. 	Kroner p	er innbygger.
2008	-20	1. Prisjustert (201	8). Steinkjer.

Kilde SSB/Vista Analyse AS

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 | 2019/45	 	129

5.32	 	Alta
Tabell 	5-34	 	Fakta om 	Alta
Kommunefakta 	 	2018
Innbyggere i kommunen	 	20 635
Innbyggere i 	sentrumssonen	 	346
Innbyggere i tettstedet (inkluderer nabokommuner)	 	15 297
Sysselsatte (lønnstakere etter bosted 	– kommunen)	 	10 121
Arbeidsplasser (lønnstakere etter arbeidssted)	 	10 255
Omsetning i 	varehandel*	) – totalt i kommunen (eks mva.)	 	2,043	 mrd	.
Omsetning i varehandel*	) – per innbygger i kommunen (eks mva.)	 	99 008
Omsetning per innbygger relatert til landssnittet (landssnitt = 100)	 	 	123
Prosentvis endring i omsetning per 	innbygger 	2008	-2018/2012	-2018	 	 	+8/	+2
Prosentvis endring i omsetning av utvalgsvarer i sentrumssonen 	2008	-2018/2012	-2018	 	 	+22/-13
Prosentvis endring i omsetning av tjenesteyting i sentrumssonen 	2008	-2018/2012	-2018	 	 	+55/+26
Omsetning i kjøpesentre i kommunen 	(inkl. mva.) 2018	 	 	0,953	 mrd.
Prosentvis e	ndring i omsetning i kommunen i 	kjøpesentre 2012	-2018	 	+ 16
*) D	rivstoff, postordre, netthandel unntatt.
Kilde:	 SSB, Araplan, Vista Analyse

Alta sentrum var historisk sett todelt, men er i dag i større grad ett sentrum. 	Bossekop	 er i
dag et handelssted primært bestående av noe plasskrevende varer. Alta sentrum har et Amfi
senter i sentrum og andre tilbud innen tjenesteyting. Alta sentrum er viktigste handelssted
for utvalgsvarer med den sjette høyeste omsetningen av byene i denne	 analysen. Alta er
regionsenter i 	vestre 	Finnmark 	har 	også et stort nedslagsfelt med import av kjøpekraft fra
store deler av	 fylket. Omsetningen i tjenesteyting er i vekst i sentrum. Det pågår også en
sterk vekst i omsetning av plasskrevende varer i Alta s	entrum.

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 | 2019/45	 	130

Figur 	5-121	 	Kjøpesenteromsetning i 	Alta	 BA	-region. Sentre eller grupper av sentre over 0,	25mrd.
kroner.	 Inkl	. mva. 2017.

Kilde	: SSB, NIBR, Araplan, Vista Analyse

Figur 	5-122	 	Omsetning i varehandelen i kommuner i Alta BA	-region og landet. 	Kroner p	er inn-
bygger. 2008	-2018	. Prisjustert (	2018	). Eks mva.

Kilde	: SSB, Vista Analyse

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 | 2019/45	 	131

Figur 	5-123	 	Definert sentrumssone Alta

Kilde	: OpenStreetMap QGIS

Figur 	5-124	 	Omsetning av varer og 	tjenesteyting	 i og utenfor sentrum. 	Kroner p	er innbygger.
2008	-20	18. Prisjustert (201	8). Alta.

Kilde	: SSB/Vista Analyse AS

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 | 2019/45	 	132

5.33	 	Førde
Tabell 	5-35	: 	Fakta om 	Førde
Kommunefakta 	 	2018
Innbyggere i kommunen	 	13 089
Innbyggere i 	sentrumssonen	 	959
Innbyggere i tettstedet (inkluderer 	nabokommuner)	 	10 338
Sysselsatte (lønnstakere etter bosted 	– kommunen)	 	6 920
Arbeidsplasser (lønnstakere etter arbeidssted)	 	9 116
Omsetning i varehandel*	) – totalt i kommunen (eks mva.)	 	1,9	13 mrd.
Omsetning i varehandel*	) – per innbygger i kommunen (eks mva.)	 	146 138
Omsetning per innbygger relatert til landssnittet (landssnitt = 100)	 	182
Prosentvis endring i omsetning per innbygger 	2008	-2018/2012	-2018	 	-8/-10
Prosentvis endring i omsetning av utvalgsvarer i sentrumssonen 	2008	-2018/2012	-2018	 	-4/-13
Prosentvis endring i omsetning av tjenesteyting i sentrumssonen 	2008	-2018/2012	-2018	 	+30/+4
Omsetning i kjøpesentre i kommunen 	(inkl. mva.) 2018	 	1,028	 mrd.
Prosentvis e	ndring i omsetning i kommunen i 	kjøpesentre 2012	-2018	 	+ 78
*) Drivstoff, postordre, netthandel unntatt.
Kilde:	 SSB, Araplan, Vista Analyse

Førde er et handelssenter for et stort geografisk omland. 	Askvoll	, Fjaler, Gaular, Jølste	r og
Naustdal 	inngår i Førde BA	-region	. Førde,	 Jølster, Gaular og Naustdal 	slås sammen som
Sunnfjord kommune i 2020.

Førde har den høyeste sentrumsomsetningen av alle	 byene i undersøkelsen. Dette henger
sammen med at to store kjøpesentre er lokalisert i sentrum i tidligere industribygg som ligger
på hver sin side av hovedveien gjennom Førde. Omsetningen i detaljvarer i sentrum har gått
noe ned etter 2013, men holder se	g på et svært høyt snittnivå. Førde har konkurranse fra
nabokommune	n Florø, men det er Førde som er både regionalt senter og handelssenter i
regionen.

Omsetningen i tjenesteyting er økt noe og kan ha sammenheng med kommunens 	tilretteleg-
ging for opphold og møteplasser i sentrum. Førde har hatt utfordringer med å få liv i gamle
sentrum, og har bygget offentlige bygg som fylkesadministrasjon og rådhus i gamle sentrum
for å øke attraktiviteten. Det er også gjort store grep langs e	lven som går gjennom sentrum.

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 | 2019/45	 	133

Figur 	5-125	 	Kjøpesenteromsetning i Førde BA	-region. Sentre eller grupper av sentre over 0,	25
mrd.	 kroner.	 Inkl	. mva. 2017.

Kilde	: SSB, NIBR, 	Araplan	, Vista Analyse

Figur 	5-126	 	Omsetning i varehandelen i kommuner i Førde BA	-region og landet. 	Kroner p	er inn-
bygger. 2008	-2018	. Prisjustert (	2018	). Eks mva.

Kilde	: SSB/Vista Analyse

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 | 2019/45	 	134

Figur 	5-127	 	Definert sentrumssone Førde

Kilde	: OpenStreetMap QGIS

Figur 	5-128	 	Omsetning av varer og 	tjenesteyting	 i og utenfor sentrum. 	Kroner p	er innbygger.
2008	-20	18. Prisjustert (20	18). Førde.

Kilde	: SSB/Vista Analyse AS

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 | 2019/45	 	135

6	 	Oslo	regionen
I dette kapitlet presentere	s resultater fra Osl	oregionen.	 Oslo BA	-region omfatter hele	 Oslo
og Akershus med 23 kommuner og tilliggende kommuner i Oppland (Lunner, Gran), Bus-
kerud (Røy	ken og Hurum) og Østfold (Hobøl)	. Sammen med Oslo kommune er resultater
fra Asker, Bærum og Skedsmo presentert	 fordi disse representerer byene i Osloregionen	.
Disse kommunene er sub	-regionsentre i Oslo tettsted, som har vokst inn i 13 kommuner. I
Osloregionen forøvrig inngår de frittliggende tettstedene Jessheim og Ski som egne byer i
kartleggingen	s i kapittel 5. Noen av resultatene fra 	disse to byene 	blir	 nevnt	 der det er rele-
vant i dette kapitlet.	 Kart og figurer for de to kommunene 	finnes	 i 5.26	 Ski og 	5.28	 Jessheim.

Figur 	6-1 	Oslo BA	-region

Kilde SSB, NIBR, Vista Analyse

Til forskjell fra de øvrige bykommunene i denne analysen er	 Oslo	 definer	t som ett sammen-
hengende 	sentrum	. Årsaken til dette er en forenkling 	knyttet	 til et stort antall bydelssentre
som alternativt måtte analyseres separat.	 I de øvrige kommuner i regionen	, Skedsmo, Asker
og Bærum	 er omsetningstall for utvalgsvarer og tjenester vist for 	sentrumssonen	 tilsvarend	e
bykommunene i kapittel 5.

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 | 2019/45	 	136

6.1	 	Kjøpesentre	ne ligger tett
Osloregionen preges av store kjøpesentre langs hovedveinettet
Oslo skiller seg ut fra de øvrige bykommunene ved å ha mange bydelssentre og et stort
regionalt omland med 	subregion	sentre 	som dekker egen 	befolknings forbruk av varer 	og
bydelssentre med like mange innbyggere som i en middels stor norsk by. Også bydelssent-
rene dekker i stor grad eget forbruk av varer med et omfattende nett av bydelsvise handels	-
og kjøpesentre.
Oslos sentrumskjerne er omkra	nset av en rekke kjøpesentre som er lokalisert lett tilgjengelig
fra hovedveinettet (Ring 3, E6 og E18)	 eller som bydelssentre lett tilgjengelig for T	-bane-
nettet. 	 Omsetningen i alle de store sentrene er på over 	2 milliarder kroner (inkl. mva.)	. Sam-
menlikn	et med resten av landet er det ingen som har så stort tilbud av varer	 så lett tilgjengelig
fra bosted 	som Osloregionens innbyggere og arbeidstakere.

Figur 	6-2 	Kjøpesenteromsetning i Oslo	-regionen. 	Grupper	 av sentre over 0,5 mrd. 2017.	 Inkl.
mva.

Kilde SSB, NIBR, 	Araplan	, Vista Analyse
6.2	 	Regional	 komplement	aritet i	ft. 	handel
I Osloregionen har ulike kommuner tatt ulike posisjoner i varehandelen.	 Her 	finner 	vi 	en	 stor
grad av 	selvstyrte 	underregioner	, men også elementer av 	regional komplementaritet 	der 	en-
kelte av	 kommune	ne	 har utviklet handels	- og servicetilbud for et større regionalt omland.	 Se
Figur 	6-4 og 	Figur 	6-3. Noen hovedtrekk er som følger:
➢ Oslo leverer tjenester til store deler av Osloregionen og utvalgsvarer til egne innbyggere
➢ Skedsmo	, Ullensaker	, Ski	 og delvis Bærum	 leverer utvalgsvarer til 	store	 boligmarkeder
i nedslagsfeltene til 	sine by	sentra
➢ Asker leverer plasskrevende varer til et stort regionalt omland

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 | 2019/45	 	137

➢ Plasskrevende varer er samlokalisert i store avlastningssentre som blant annet på Billing-
stad i Asker (og delvis Bærum), 	fra 	Alna i Oslo	 til 	Karihaugen 	og 	inn 	i Lørenskog og 	i
Skedsmo langs E6 nordover. I tillegg er det 	tilsvarende tilbud langs E6 sørover 	i Follo.
➢ Ullensaker leverer flyplasstjenester (og tax	-free)

Figur 	6-3 	Sum omsetning 	i kroner 	per innbygger	 i hele kommunen	 samlet både i og utenfor
sentrum for alle kommuner. Inklusive Ullensaker og Ski. 20	18.

Kilde	: SSB, Vista Analyse

Figur 	6-4 	Sum 	omsetning 	i kroner 	per innbygger 	i hele kommunen 	samlet 	både i og utenfor
sentrum	 for alle kommuner	. 201	8.

Kilde	: SSB, Vista Analyse

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 | 2019/45	 	138

Oslo	 – regional	 leverandør av tjenester
Oslo ha	r den høyeste omsetningen 	i tjenesteyting målt per innbygger av alle byene. 	Omset-
ningen per innbygger ligger tett oppunder 20	 000 kroner mens den i 	Trondheim, som er
nummer to på listen	, ligger på 12	 400 kroner. Det betyr 	en	ten 	at Oslo 	har 	et svært godt tilbud
av tjenesteyting og trekker kunder fra hele regionen, eller 	at etterspørselen 	fra Oslos 	befolk-
ning 	er høyere enn hos befolkningen 	i andre byer.	 Omsetningen av utvalgsvarer har gått noe
ned i perioden. Det antas å henge 	sammen med et stadig bedre tilbud i subregionsentrene og
bydelssentrene.

Figur 	6-5 	Omsetning 	av varer og tjenesteyting 	i Oslo	. Kroner per innbygger i hele kommunen.
2008 til 201	8. Eks mva.
Kilde	: SSB, Vista Analyse
Asker	 – regional 	leverandør av plasskrevende varer
Asker har en svært høy omsetning av plasskrevende varer utenfor sentrum. Noe overras-
kende er omsetningen av utvalgsvarer relativt svak i Asker sentrum som både har et større
kjøpesenter og strøksgatehandel i sentrum.

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 | 2019/45	 	139

Figur 	6-6 	Definert sentrumsavgrensing Asker

Kilde OpenStreetMap QGIS
Figur 	6-7 	Omsetning 	av varer og tjenesteyting	 i og utenfor 	sentrum	. Kroner per innbygger i
hele kommunen. 	2008 til 201	8.

Kilde	: SSB/Vista Analyse
Bærum	 – regional leverandør av utvalgsvarer
Bærum har en sterk posisjon som handelssted for utvalgsvarer, men har en relativt svak po-
sisjon innen plasskrevende handel. Det siste henger sammen med at kommunegrensen mot
Asker ligger 	relativt nær Sandvika der mye av den plasskrevende handelen er lokalisert.

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 | 2019/45	 	140

Figur 	6-8 	Definert sentrumsavgrensing	 Sandvika

Kilde	: OpenStreetMap QGIS
Figur 	6-9 	Omsetning av varer og tjenesteyting i og utenfor sentrum. 	Kroner per innbygger i
hele kommunen. 	2008 til 201	8.

Kilde	: SSB/Vista Analyse
Skedsmo	 – regional leverandør av utvalgsvarer
Skedsmo med et av landets største kjøpesentre på Strømmen	, er en sterk regional leverandør
av utvalgsvarer. Strømmen er i denne analysen definert utenfor for sentrum	 som i denne
kartleggingen er avgrenset til Lillestrøm sentrum	. Skedsmo har med 	Lillestrøm og 	Strøm-
men en betydelig regional posisjon som handelssted	 i Nedre Romerike.

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 | 2019/45	 	141

Figur 	6-10	 	Definert sentrumsavgrensing 	Lillestrøm

Kilde	: OpenStreetMap QGIS
Figur 	6-11	 	Omsetning av varer og tjenesteyting i og 	utenfor sentrum.	 Kroner per innbygger i
hele kommunen.	 2008 til 201	8.

Kilde	: SSB/Vista Analyse
Vekst i omsetning av tjenester i sentrumskjernen	 i hele 	Osloregionen
I figurene under vises omsetning totalt 	for sentrumskjernen. Her er også Ullensaker og Ski
tatt med for å illustrere situasjonen i hele regionen, selv om disse også er omtalt separat i
kapittel 5. 	Omsetning av utvalgsvarer i sentrumskjernen går ned i Bærum, Ski og Skedsmo,
mens Oslo og Ullensake	r har vekst i omsetning av utvalgsvarer. Omsetning i tjenesteyting
viser en sterk vekst i Oslo, Bærum, Skedsmo og Ullensaker. 	(Tall i vedlegg).

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 | 2019/45	 	142

Figur 	6-12	 	Omsetning av 	utvalgs	varer 	i sentrumssonen. 	I kroner t	otal	t. 2008 til 201	8. I 1000
kroner.

Kilde	: SSB/Vista Analyse

Figur 	6-13	 	Omsetning av tjenesteyting i sentrumssonen. I kroner totalt	.. 2008 til 2017. I 1000
kroner.

Kilde: SSB/Vista Analyse

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 | 2019/45	 	143

Kommunestørrel	se 	har 	liten	 betydning i Osloregionen
I hvilken grad har kommunens størrelse 	– målt 	etter antall innbyggere 	– betydning for 	tilbud
av varer og tjenester? 	Oslos posisjon som leverandør av både utvalgsvarer og tjenester, når
vi definerer hele Oslo som 	sentrum	, har stor betydning. For de øv	rige kommunene ser det ut
til å ha mindre betydning. Ullensaker med Jessheim	 har utviklet et attraktivt sentrum i Stor-
gata med serveringssteder og møteplasser	. Kommunen ligger øverst på listen	 av byene rundt
Oslo.

Figur 	6-14	 	Omsetning per innbygger av tjenester 	i hele	 kommunen	 for Oslo 	og tjenester i sen-
trum for de øvrige kommunene	. Kroner per innbygger	. 2017.

Kilde	: SSB, Vista Analyse

Tilbudet av utvalgsvarer er stort i Oslo og viser at 	størrelse målt i kundegrunnlag har betyd-
ning. For byene rundt Oslo ser kommunestørrelse ut til å ha mindre betydning. Her er det
heller størrelsen på omlandet som har betydning. En sentral faktor er også at så lenge om-
landet består av små kommuner som selv	 ikke har tilbud som dekker egne innbyggeres be-
hov, vil byene 	nyte godt av et kundegrunnlag utenfor egen kommune.

Figur 	6-15	 	Omsetning av utvalgsva	rer	 i hele	 kommunen	 for Oslo og i sentrum for de øvrige
kommu	nene	. Kroner per innbygger. 	201	8

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 | 2019/45	 	144

Kilde SSB, Vista Analyse

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 | 2019/45	 	145

7	 	Mer om utviklingen i fem byer
I dette kapitlet presenteres 	mer	 om utvikling	en	 i sentrum i fem norske byer. Vi søker å belyse
om det er noen spesielle trekk som gjør at noen byer utvikler høyere a	ktivitet i sentrum enn
andre.	 Utvalget 	av disse byene 	er begrunnet i en geografisk fordeling	 i tillegg til at det har
vært arbeidet målrettet 	mot å styrke byenes sentrum.
7.1	 	Tromsø
Tromsø 	er 	et 	regionsenter	 med 	universitetssykehus og universi	tet og 	lang geografisk avstand
til 	nærmeste handel	sby 	som er	 Harstad. D	et gir Tromsø et 	stort 	kundeunderlag	 fra 	store	 deler
av Troms og delvis også Finnmark. Langnes 	handelspark 	utenfor 	Tromsø sentrum har et
betydelig handelstilbud som påvirker handelen i Tromsø 	sentrum. 	Både Jekta Storsenter og
K1 på Langnes selger utvalgsvarer	 i tillegg til plasskrevende varer	, noe som normalt vil
påvirke omsetningen i sentrum.

Tromsø sentrum har gjennomgått både opprusting, fornyelser og transformasjon. Med 	store
hoteller og 	attraktiv	 havnefront i sentrum, fremstår Tromsø sentrum 	med Storgata (gågate) 	i
dag som attraktiv og velfungerende. 	Det kan være utfordringer med 	lengden på 	handle	gata
og at 	det er 	(for) 	lange avstander 	i den publikumsrettede virksomheten.

Figur 	7-1 	Storgata i Tromsø sentrum

Kilde	: Vista Analyse

Langnes handelspark 	med Jekta Storsenter omsetter for 	rundt 1,5 mrd. kr	oner	, og K1 for
rundt 0,7 mrd. kr	oner	 i 2017	, mens omsetningen i sentrum ligger på rundt 	1,2 mrd. kr	oner	. I
tillegg til 	de to sentrene	 som 	begge 	selger utvalgsvarer, 	ligger det	 en rekke 	forretninger på
Langnes	, herunder bilforretninger, møbler og byggevarer. 	Omsetningen av plasskrevende
varer 	lå på ov	er 1,2 mrd.	 kroner	 i 2017. 	Hvorvidt 	K1 som selger leker, 	rekvisita, sport, elek-
tro	 mv. og som åpnet i 2011 har påvirket utviklingen i Tromsø sentrum, 	kan ikke fastslås	,
men omsetningen utenfor sentrum økte i 2012 samtidig som den avtok i sentrum. 	Utvik-
ling	en på Langnes kan ha hatt en betydning f	or omsetningen i sentrum. Årsaken til denne
omfordelingen av handel kan også være at tilbudene på Langnes oppfattes av kundene som

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 | 2019/45	 	146

mer attraktive og tidsriktige. 	Vi ser	 av	 tallene fra mange av byene 	som er	 omtalt i forrige
kapittel 	at det har vært 	en	 nedgang i omsetning fra 2012	. Se 	Figur 	5-70	.

Figur 	7-2 	Fra Langnes handelspark, Tromsø.

Kilde	: Vista Analyse

Tromsø sentrum 	har den tredje høyeste omsetningen i	nnen	 tjenesteyting	 av alle bye	ne	 i ut-
valget. Mens Trondheim hadde en omsetning på over 12	 000 	kroner 	per innbygger, h	adde
Tønsberg en omsetning på rundt 9	 500	 kroner	, mens Tromsø lå på 	9 000 	kroner 	i 2017. Felles
for disse tre byene er attraktivt uteliv langs kaikanten	. Alle byene har også hatt betydelig
oppgradering av uterommet de senere årene.

Tromsø kommune har	 tilrettelagt for et attraktivt sentrum med både en gågate i høy kvalitet
for handel og utviklet sjøfronten for servering og opphold (se forsidebildet og 	Figur 	7-1) Det
ligger betydelige investeringer og en god byplan bak utviklingen av opplevelsesbyen
Tromsø. Sentrum har	 likevel 	større utfordringer med å o	pprettholde sentrum som et attrak-
tivt handelssted. Til det synes Langnes handelspark og være en for stor konkurrent. 	Tromsø
har utviklet tilbud	 innen tjenesteyting	 med utgangspunkt i bysentrums komparative fortrinn
som sjønær beliggenhet i tillegg til turi	ster og studenter som bruker byen.
7.2	 	Ålesund
Ålesund har 	gjennom hele undersøkelsesperioden hatt en 	lav omsetning i sentru	m og en
svært høy omsetning utenfor sentrum av utvalgsvarer. 	Omsetningen på Amfi Moa utenfor
Ålesund 	er et av landets største kjøpesentr	e med 	rundt 2,2 mrd. kr	oner	 i omsetning	, hvorav
en a	ndel er plasskrevende varer	. Ålesund Storsenter 	og Kremmergaarden Shopping 	med	 til
sammen om lag en halv milliard kroner 	i omsetning ligger i sentrum. 	Omsetningen i d	isse
sentr	ene	 har 	vært 	relativt stabil	 siste seks år	. Handelen i Ålesund sentrum 	synes	 i all hoved-
sak 	å skje 	i de to kjøpesentrene i sentrum.	 Se	 Figur 	5-38	.

De	t store handels	tilbudet	 på Moa med området rundt har et stort nedslagsfelt og trekke	r
kunde	r fra hele regionen	 til Ålesund for både utvalgsvarer og plasskrevende varer.	 Senteret
er en stor konkurrent til sentrum, ikke minst fordi det er lagt opp til høy attraktivitet og e	t
variert tilbud av varer og tjenester slik 	Olav 	Thon	 Gruppen gjør i mange av sine kjøpesentre.
Kjøpesentrene er i ferd med å transformeres mer til opplevelsessentre. Moa har i dag kino,
bingo, bibliotek, legesenter og en lang rekke spisesteder.	 Tilgjengel	igheten er svært god for
et stort regionalt omland	, og 	senteret 	er lokalisert sentralt i 	BA	-regionen 	til Ålesund.

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 | 2019/45	 	147

Figur 	7-3 	Moa handelspark

Kilde	: Olav Thon Gruppen årsrapport

Jugend	-byen Ålesund har sitt 	historiske 	særpreg. 	Små butikkformater og attraktive uterom
preger bybildet. Utfordringen er at 	bysentrum ikke har en spesifikk kjerne der virksomhet
samles, men at virksomheten spres over flere o	mråder	 med den lille kvadraturen, 	kanalen og
kjøpesenterområdet. 	Turister som vanligvis bidrar med kjøpekraft synes å påvirke omset-
ningen mindre enn i andre byer. 	Dette kan skyldes at det største omfanget av turister er crui-
seturister som bidrar med relati	vt beskjedne innkjøp på land.

Sterk konkurranse mot Moa bidrar til et prispress som er utfordrende for både utleier og
leietaker i sentrum. 	Omsetning i 	tjenesteyting	 holder et akseptab	elt nivå, men 	det pågår en
vekst 	utenfor sentrum	. Det er mulig den kan tilskrives de endringene 	som skjer i de store
kjøpesentrene for tiden med overgang 	fra salg av varer til 	tjenesteyting	.

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 | 2019/45	 	148

Figur 	7-4 	Ålesund sentrum

Kilde: Samuel Taipale	/Visitnorway.com	. Innovasjon Norge

Ålesund som har et svært attraktivt sentrum med lokaler både for kontorer, boliger og handel
møter sterk konkurranse fra Moa som eies av Olav Thon Gruppen. Senteret er lokalisert i et
veikryss og er tilgjengelig for alle	 kommunene i regionen. Senteret er oppgradert med opp-
levelses	- og aktivitetstilbud. Ålesund sentrum har med sin sjønære beliggenhet og høy arki-
tektoniske standard og 	tilfang av turister 	har et	 stort potensial for en videreutvikling 	av	 til-
bud innen tjeneste	yting.	 Konkurransen med Moa er sterk, men det er også komparative for-
trinn i 	bysenteret 	som ikke synes å være fullt utnyttet foreløpig.
7.3	 	Sandnes
I S	andnes 	er Langgata det historiske sentrum, i hard konkurranse fra et av landets største
kjøpesentre, Kvadrat	, som ligger 	på Forus 5 kilometer fra sentrum	. I en brukerundersøkelse
Vista Analyse gjennomførte for Sandnes kommune var et av hoved	resultatene at de unge
barnefamiliene handlet på Kvadrat etter arbeidstid, mens 60+generasjonen foretrakk 	sentrum
og 	Langgat	a (Vista Analyse, 2018)	. Tilbudet	 i butikkene i Langgata stemmer overens med
undersøkelsen. 	De er langt på vei tilpasset dette segmentet. 	Dette er en kjent situasjon 	i
mange 	gamle sentrumsområder. 	Kvadrat kjøpesenter omsatte i 2017 for 	over 2 mrd. kr	oner
og står for en stor andel av handelen utenfor sentrum. Me	d i disse omsetningstallene ligger
også servering og aktiviteter. 	Langgata er de siste årene supplert med 	et nylig transformert
by	rom rundt V	ågen. Her er det tilrettelagt for aktiviteter og opplevelser med kultur og at-
traktive uterom	 blant annet med serveringssteder, bibliotek	 og nytt rådhus. Det pågår samti-
dig en stor utbygging av boliger langs Vågen som trekker mer folk til sentrum.	 Foreløpig	 er
det få tegn til økt omsetning når vi måler per innbygger, men det er grunn til å forvente økt

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 | 2019/45	 	149

aktivitet fremover.	 De plasskrevende varene selges i all hovedsak utenfor sentrum 	– på
Forus.	 Se 	Figur 	5-10	.

Figur 	7-5 	Langgata. 	Sandnes sentrum.

Kilde	: Vista Analyse

Figur 	7-6 	Nytt rådhus i Vågen	. Sandnes Sparebank til 	høyre.

Kilde	: Sandnes kommune

Sandnes 	har et attraktivt 	sentrum 	et moderne bysentrum langs Vågen. Sentrum	 møter sterk
konkurranse 	fra et stort eksternt kjøpesenter, på samme måte som Tromsø og Ålesund	. For-
skjellen på Sandnes og Ålesund er at Sandnes har et nylig transformert bysentrum rundt
Vågen der blant annet det nye rådhuset 	og Sandnes Sparebank 	er lokalisert. Det er et godt
eksempel på hvilken verdi det har at kommunen	s administrasjon	 er lokalisert 	i sentrumskjer-
nen. Det trekker arbeidsplasser inn i sentrum og bidrar til aktivitet i gateplan. I en region
der et betydelig antall arbeidsplasser har vært lokalisert utenfor bysentrum, er det et godt
plangrep fra Sandnes kommune å bidra med offentlige arb	eidsplasser sentralt i bybildet.
Omsetning i tjenesteyting er foreløpig beskjeden og handelstilbudet er tilpasset et eldre seg-
ment, slik at byen har noen utfordringer fremover. Det legges imidlertid et godt grunnlag
fra kommunens side.

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 | 2019/45	 	150

7.4	 	Lillehammer
Lillehammer	 har	 en 	betydelig 	trafikk av gjennomreisende turister	 gjennom hele året	. Denne
trafikken 	gjenspeiles i den høye omsetningen av dagligvarer	. Handelstilbudet er 	tilpasset
gjennomfartstrafikken og 	en 	større andel 	oppholdsturisme. Storgata er byen	s stolthet og 	det
er mange som tar en tur i Storgata for å oppleve Lillehammer hvor særlig serveringsstedene
og kulturtilbudene 	har vært viktig gjennom alle år. Tidligere var det bakeri med konditori	 og
bryggerikjeller	, i dag er det kaffebarer og 	ulike serve	ringssteder. 	Butikkene i Storgata består
dels av den samme gullsmeden og 	ullvareforretningen 	som har vært der i generasjoner, men
tilbudet 	er supplert med brandstores særlig innen sport og fritid	. Det stemmer overens med
byens turistprofil som nettopp er s	port og friluftsliv. Lillehammer er også handelssted for
flere tusen hytter i nabokommunen Ringsaker (Sjusjøen). 	Se 	Figur 	5-98	.

Figur 	7-7 	Storgata i Lillehammer.

Kilde	: Vista Analyse

Strandtorget kjøpesenter er den store drageren med alle sine kjedebutikker, store dagligva-
reforretninger og etter hvert en økende andel plasskrevende varer. Men omsetningen hol	des
godt oppe i sentrum. At det ikke 	har vært nedgang før de to siste årene i omsetning av ut-
valgsvarer i en periode der de aller fleste bysentra har hatt nedgang i omsetning	, er et bilde
på at attraktivitet er viktig for å opprettholde liv i sentrum 	(Vista Analyse, 2017)	.
Handel med plasskrevende varer er spredt over store områder og det tilrettelegges særlig for
plasskrevende handel på Strandtorget og i bydelssenteret Rosenlund nord i kommunen.

Lillehammer har sitt sterkest	e fortrinn 	i en 	tradisjonsrik Storgate. Kommunen har en kultur-
profil som synliggjøres gjennom mange sports	- og kulturarrangementer. Kulturarrangemen-
tene er blant annet knyttet til Nansenskolen, Maihaugen og 	Kulturhuset.	 Sportsarrangemen-
tene er knyttet til Bi	rken	-arrangementene og store internasjonale idrettsarrangement. 	Ar-
rangør og kommune	 er dyktige på å bruke sentrum til aktiviteter under disse arrangemen-
tene. Sentrumshandelen utfordres 	av handelsparken på Strandtorget, ved E6, men i sentrum
overlever 	småsk	ala forretninger som fungerer som et supplement til kjedebutikkene i Strand-
torget kjøpesenter	. Det er kun åtte kommuner som har høyere omsetning innen tjenesteyting
enn Lillehammer. Det skyldes ikke bare det regionale omlandet	, men også at kommunen har

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 | 2019/45	 	151

et sterkt fortrinn som reisemål for både	 gjennomreisende og oppholdsturister i Lillehammer
og nabokommunene Ringsaker og Øyer m fl.

7.5	 	Moss
Dronningens gate er gågata i 	Moss sentrum	. Den representerer den historiske handlegata	, og
kommunen har tilrettelagt f	or 	at strøksgatehandelen skal skje her. Byens kjøp	esenter har
inngang fra Dronningensgate	 og er et viktig handelssted i sentrum	. Kirke, skole	 og kommu-
nens bylab ligger i gata og bidrar til at det er jevn bruk av	 gata	. Moss har flere kjøpesentre
på utsiden 	av sentrum, hvorav det ene 	ligger i 	nabokommunen	 Rygge	 like ved kommune-
grensen i et område hvor det også er en storhandelspark med både plasskrevende varer og
arealkrevende konsepter. 	Omsetningen av utvalgsvarer i Moss sentrum er relativt lav sam-
menliknet 	med de 	andre byene	, og omsetningen innen tjenesteyting er 	blant de ti 	svakeste
byene	. Se	 Figur 	5-46	.

Det pågår transformasjons	- og utviklingsarbeid i den gamle industr	ibyen Moss. 	Det arbeides
med ny Moss stasjon i sentrums randsone	 og en stor utbygging på de gamle industriområ-
dene langs fjordfronten. 	Attraktive leilighetsbygg ligger langs fjorden og 	Høegh bygger Ver-
ket Moss i et stort transformasjonsprosjekt på de gamle fabrikklokalene til Peterson fabrik-
ker. 	Kontorarbeidsplassene i Moss er blant annet lokalisert på Høgda utenfor sentrum (ved
E6)	, og dermed er det vanskelig å få ordentlig liv i gatepl	an i 	Dronningens gate	 hvor	 kom-
munen har 	styrt målrettet for handel.	 Tilbud innen kultur og handel er spredt over store om-
råder. Når bysentrum også grenser over mot Rygge der Rygge kommune 	har 	bygget sitt
handelssted 	ved kommunegrensen med	 mål om å trekke k	under fra Moss	, og Mosseporten
senter ved E6 fanger opp innbyggere som bor på andre siden av E6, blir det mange utford-
ringer på en gang 	(Vista Analyse , 2015)	.

Figur 	7-8 	Skole mid	t i sentrum.

Kilde	: Vista Analyse

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 | 2019/45	 	152

Figur 	7-9 	Plasskrevende handel langs Varnaveien i Moss/Rygge.

Kilde	: Vista Analyse

Moss 	kommune har arbeidet målrettet for å 	opprettholde handel i 	Dronningens gate	 og har
stimulert til liv ved å trekke offentlig virksomhet og skole inn i gaten. Moss er et attraktivt
boligmarked i arbeidsmarkedet i Osloregionen	, og selv om industrien ble 	utfaset relativt
sent, er byens vestvendte beliggenhet og sterke	 investorers transformasjonsarbeid et godt
utgangspunkt for å få tilbake liv og næring i sentrum. Men om	 det blir i 	Dronningens gate	,
ved Verket, langs kaia eller ved stasjonen	 avhenger av hvem som treffer med et tilbud som
kan trekke folk til aktivitet i 	sentrum	. Moss har et potensial for utvikling av opplevelsesba-
sert tjenesteyting.
7.6	 	Oppsummert
De mest vellykkete byene kjennetegnes av å ha en funksjonell bygningsmasse, et tilstrekke-
lig kundeomland	, et tilfang av turister og beliggenhet mot sjøen. 	Videreut	vikling av kompa-
rative fortrinn og vekst på kvalitet synes å være suksessfaktore	r for 	at byenes sentrum skal
være attraktive for bosatte og tilreisende. De som har den høyeste handelsomsetningen i
sentrum er enten de byene med et kjøpesenter i sentrum	, og 	i tillegg 	med 	attraktive byrom
med høy bygningskvalitet og egnethet. Byene med høyest omsetning innen tjenesteyting er
byer de	r det har vært arbeidet offensivt og målrettet mot byrom med kvalitet. Moss og Sand-
nes er i full gang med sitt transformasjonsa	rbeid og kan forvente en	 vekst om noen år så sant
de riktige plangrepene gjøres, mens Lillehammer og Tromsø har videreutviklet sine kompa-
rative fortrinn	 mot dagens marked. Det er sannsynlig at deres lange historie som turistdesti-
nasjoner har hatt stor bety	dning for suksessen. At Ålesund 	henger etter innen varehandel er
ikke overraskende	 med tanke på det store omfang av handelstilbud utenfor sentrum	. Men det
er noe overraskende at Jugend	-byen ikke har hatt større attraksjonskraft	 for tjenesteyting.

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 | 2019/45	 	153

8	 	Varehand	el i endring
8.1	 	Innledning
I de foregående kapitlene er det 	redegjort for statistiske endringer i varehandel og tjeneste-
yting. 	Resultatene viser at det skjer store endringer i byenes sentrum. Men	s kjøp av varer går
ned, øker kjøp av tjenesteyting. 	Resultatene	 er presentert på et overordnet nivå. Bak tallene
skjuler det seg ulike utviklingstrekk og særtrekk	. Oppdraget med denne analysen omfatter
ikke en drøfting av årsak	er og virkning	er. Analysen omfatter kun en 	deskriptiv, 	statistisk
gjennomgang. 	I dette avslu	ttende kapitlet trekkes opp noen trender og utviklingstrekk som
kan brukes som et utgangspunkt i en senere drøfting av mulige forklaringsfaktorer på end-
ringer	. Det er grunn til å anta at hver by 	også 	har sin historikk og sitt utgangspunkt for end-
ring	, og a	t årsaken til endring kan være ulik avhengig av hvilken by som 	analyseres. Tallene
bak resulta	tene indikerer ulike utviklingsretninger	.

Handelsstrukturen er historisk betinget og påvirkes av øvrige samfunnstrender, byenes ut-
vikling	, stedlig kontekst	 og øk	onomiske drivkrefter. Både ressursgrunnlaget, historiske be-
slutningsprosesser, investorer og 	arbeidsmarked vil ha 	betydning for utviklingen. I tillegg
kommer tilpasninger til grunnleggende endringer i marked, teknologi, internasjonal arbeids-
deling, og men	neskenes preferanser. Vi trekker i dette kapitlet opp 	noen	 problemstillinger
som 	på generell basis 	påvirker handelen.
Det empiriske grunnlaget som legges til grunn for drøftingen av hvordan trender og utvik-
lingstrekk kan slå ut er i hovedsak hentet fra 	andre analyser Vista Analyse har gjennomført
i regionen	(Vista Analyse, 2018d)	 (Vista Analyse, 2017)	 (Vista Analyse, 2018)	 (Vista
Analyse, 2013)	.
8.2	 	Økt handel i/fra utlandet	 påvirker bysentrum
Byenes sentrum påvirkes av økt internasjonalt tilbud
Globalisering og ny teknologi har de siste tiårene vært nøkkelbegrep for å forstå endringene
i varehandelen. Den teknologiske revolusjonen knyttet til in	ternett har påvirket varehandel i
stor grad. Digitaliseringen har forsterket globaliseringen av markedene, samtidig som nye
måter å drive varehandel på har oppstått. Dette har også påvirket forbrukerne til nye handle-
mønster	. Med internasjonalisering blir t	ilbudet større, prisene følger 	internasjonalt nivå	, og
kundene blir mer kresne.
Folk er blitt	 mer internasjonale	, og en økende andel av handelen 	fra utlandet skjer 	via inter-
nett, både fra nasjonale og utenlandske leverandører	. Samtidig reiser 	folk 	mer og 	handler når
de	 er i utlandet. 	 Ifølge Virke	3 er det netthandelen mot utlandet som øker mest	, selv om den
foreløpig er relativt beskjeden i omfang	. I perioden 2011 til 2017 økte netthandelen med
utlandet med 281 prosent, mens netthandelen i Norge økte med 1	01 prosent. Fysisk butikk-
handel i utlandet økte med 62 prosent og fysisk butikkhandel i Norge økte med 17 prosent.
Vi ser altså en sterk tendens til at 	man 	blir mer internasjonale og at det ut	en	landske markedet
blir stadig viktigere for nordmenn. 	Klær er e	n av bransjene som 	møter denne 	internasjonale

3 Virke opererer med kroneverdier som ikke er prisjustert. Det gir høyere prosentverdier enn i rapporten forøvrig.

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 | 2019/45	 	154

konkurransen. Klesbutikker har vært sentralt i bybildet	, og på den måten truer handel fra
utlandet 	byenes handelssentrum.
Tilbudet av varer i utlandet påvirker 	også 	prisutviklingen og dermed handelens 	lokalise-
ringsmønster
Tilbudet av varer i utlandet bidrar også indirekte på omsetningen i Norge gjennom en 	økt
konkurranse på pris.	 Utfordringen i forhold til økt kjøp av varer fra utlandet er 	at norske
priser må følge de internasjonale	. Det er positivt for	 forbrukeren	 som får mer for pengene	,
men utfordrende for handelsnæringen. Med stadig mindre marginer, vil utslag på areal/leie-
kostnader slå ut. 	Husleien er høyest i sentrum og handelsnæringen som presses på pris, trek-
ker ut av sentrum til rimeligere lokal	er sentrumseksternt.	 Økt tilbud med lave priser fra ut-
landet påvirker derfor sentrum direkte og indirekte.

Mange av butikkene som i dag er lokalisert 	i for eksempel 	Oslo	 sentrum	, har ikke en omset-
ning som forsvarer leiekostnadene. I stedet defineres de so	m brandstores/con	cept	-stores hvor
utgiftene føres på markedsføringsbudsjettet. 	Konkurransen på pris og økt bruk av digital
handel påvirker store og små byer ulikt.
8.3	 	Vinnere og taper	e i varehandelen
Fra vekst 	via nedgang til stabili	sering
I perioden fra 2002 til 2008 var 	veksten i kjøp 	varer 	høy. Fra 2008 	til 201	3 var det nedgang
i omsetning i 	mange vareslag	, mens det i perioden fra 2014 til 2017 har ligget relativt sta-
bilt og uendret. 	Figurene under viser utvikling etter vareslag.

Figur 	8-1 	Prosentvis endring i utvikling i omsetning i varehandel etter et utvalg vareslag. Fra
2002 til 2017. Prisjustert (2017).

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 | 2019/45	 	155

Kilde	: SSB/Vista Analyse
Etter sterk vekst 	ble det overetablering og 	konkurser
De senere årene har etterspørselen etter varer 	blitt 	kraftig redusert. Dette har skjedd samtidig
som det er foretatt mange oppkjøp	 av kjeder i forventninger om økt konsum. 	Det har gitt
overetablering 	og konkurs 	i mange bransjer	, blant annet innen	 konfeksjon, utstyr og interiør
som alle har vært lokalisert i byers sentrumskjerne	r. Kons	ekvensene er store	, og 	gjennom
2018 og 2019 	har det 	skjedd en 	rekke konkurser og røde tall både i Norge og utlandet gjen-
nom 2018, som Til Bords, PM, Enklere Liv, Rafe	ns, Hansen& Dysvik og Spaceworld. 	I
utlandet	 forsvant merkevarer som Mulberry, Tommy Hilfinger, Ralph Lauren 	med flere	.
Deretter ble det meldt røde	 tall for blant andre MX	-sport, Jernia, Nille	 og	 G-Sport. Nordli/Li-
bris melder i mai 2019 at de skal legge ne	d 30 butikker i inneværende år	, og Sport 1 har lagt
ned i Oslo sentrum på grunn av for høy husleie.
Nye konsepter med 	bredt vareutvalg varer presser prisene ytterligere
Kategorien	 bredt vareutvalg	 har vært den store vinneren i markedet de siste årene.	 Dels
handler det om at stadig nye konsepter registreres 	med bransjekode 	under denne kategorien
(F eks Nille, Europris, Enklere Liv, Claes Ohlson m fl)	, og dels henger fremveksten av disse
konseptene s	ammen med økt konkurranse på pris	.

Figur 	8-2 	Utvikling i omsetning av et lite utvalg vareslag. 	Endring i omsetning	. 2002 	– 2017.
Prisjustert (2017).	4 I mill. Kroner.

Kilde	: SSB/Vista Analyse

I tillegg til forretninger registrert under kategorien for 	bredt vareutvalg, 	sorterer forretninger
i litt større format under kategorien 	bredt utvalg av jernvarer, fargevarer, byggevarer 	mv.

4 Tilgang til tidsseriedata i varehandelen er svekket 	da SSB endret bransjeinndelingen i 2008. Noen varegrupper kan li-
kevel følges over et lenger tidsrom.

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 | 2019/45	 	156

Her finner vi for eks	empel	 Biltema, Jula, Coop Byggmix i tillegg 	til Maxbo, Gausdal land-
handel m fl. På samme måte som bredt vareutvalg	, tilbys i økende grad småvarer i disse
forretningene. Dette har gitt en sterk bransjeglidning.
Mange av konseptene i disse to kategoriene leverer prisgunstige tilbud av varer. De bidrar
dermed i et økt press på pris. Mange av dem lokaliserer seg i bysentrums randsone på billige
tomter i billige bygg (big	-boxes). De bidrar til økt press på pris	, (men klarer å konkurrere
med nettprisene) og de bidrar til å trekke handel ut av sentrum. Mang	e av dem er arealkre-
vende og har en omsetning pr kvadratmeter som kan være en firedel av omsetningen i et
kjøpesenter. De bidrar med økt press på areal i byenes randsone.
Forretningene som har hatt unntak fra kjøpesenterbestemmelsen har hatt et fortrinn
me	d sin sentrumseksterne lokalisering.
De 	bransjene 	som inngår i unntak fra kjøpesenterbestemmelsene har gjennom flere tiår hatt
tilgang til billige tomter der de har etablert seg i billige bygg. De har et fortrinn som de andre
ikke har	, og har de siste åre	ne utviklet et stort tilbud innen småvarer i mange kategorier. På
den måten presser de prisene på varer ned og får på mange måter fungere som en skjermet
næring	 i byens periferi. Samtidig har de klart å overleve det økende prispresset internasjonalt
av sam	me grunn.
Situasjonen er de siste årene snudd på hodet ettersom handelen nå er i sterk tilbakegang. Det
betyr at målet om at handel vil redde sentrum kan være feil diagnose og feil medisin. Vi står
overfor en situasjon der målet ikke lenger er å redde 	sentrum	, men å redde handelen. Han-
delsaktørene er sterkt presset på pris og trenger billige tomter og billige bygg for å kunne
tilby de samme prisene som nettet har. Alternativet er netthandelen eller tilbudet av rimelige
varer andre steder der tilbudet al	lerede er etablert. Tilbudet av billige utvalgsvarer/småvarer
er utviklet som viktige deler av konseptene for de bransjene som har vært unntatt kjøpesen-
terstoppen.
Nye markedsvinnere
Det pågår en sterk konsolidering i varehandelen der noen blir vinnere og	 andre blir tapere.
Etter en overetablering i varehandelen 	pågår	 både 	oppkjøp og konkurser. De sterkeste mer-
kevarene har svært høy omsetning og fungerer også som dragere på andre butikker. 	Mens
noen forsvinner ut av markedet, styrkes andre.
Veksten fortset	ter	 innen elektronikk	 og bredt vareutvalg i 2018	, og samtidig 	er det vekst i
varer som knyttes til oppussing av hus og hytter. 	I tillegg har det vært en vekst innen ur,
optikk, apotek (som 	også 	har kosmetikk i vareutvalget)	 (Virke, 	2019)	. Sportsbransjen profi-
terer også på bransjeglidning 	og har hentet inn konfeksjon, elektronikk, dyref	ór i tillegg til
tilbud av tjenester (reparasjoner, kurs, arrangement mv). 	Flere av disse har også tilrettelagt
nettbutikker og nettsalg.
Andre 	handelsformer og delingsøkonomien svekker sentrum
Med så store 	endringer 	i varehandelen, sentrumsutvikling og transportarbeidet	 blir det vans-
kelig å 	lage prognoser for utvikling frem i tid	. Det er en	 økende andel mega	-stores, flere
hypermarked, mer non	-foo	d i dagligvarebutikkene, flere show	-rooms i bysentrum, økt andel
netthandel, pick	-up	-points 	på vei inn 	i nye boligområder	 og 	mer second	-hand	. I tillegg er
delingsøkonomien i vekst med	 flere tilbydere innen 	utleie	/deling	. Samtidig 	er handelsaktø-
rene rask	e t	il å	 tilpasse seg både teknologi, forbruksendringer og	 miljøkrav.

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 | 2019/45	 	157

8.4	 	Netthandelen
Alle ledd i varehandelen er i bevegelse. 	Varen utstilles i butikk, i show	-room eller på nett.
Service pågår i butikk, på nett eller via chat	. I butikken kan kunden	e få hjelp/	service	, eller
butikken kan være ubetjent (vare	-scanning). 	Varens plassering kan være på et eksternt lager,
i butikk eller sammen med butikken. Distribusjon	/transport	 foregår ved at kunden	e henter
varen selv i butikk, i et pic	-up	-punkt/postkontor, i et lag	er eller varen fraktes helt hjem til
kunden	e.

Figur 	8-3 	Endring i alle ledd	 – økonomiske utfordringer

Kilde Dyrvik arkitekter

Figur 	8-4 	En 	arealmessig og transportmessig kompleksitet

Kilde Dyrvik arkitekter

Den planmessige utfordringen knytter seg til kompleksiteten i utfordringene:
• 	Hvordan skal varene fraktes? Skal de fraktes helt hjem til kunden	e eller til et pick	-
up	-punkt. Fram til nå l	igger de kostnadsmessige utfordringene i netthandel i «the last
mile» (frakten 	siste strekning 	hjem til kunden	e).
• 	Hvor skal varelageret være? Samlokalisering av varelagre kan effektivisere trans-
portarbeidet.
• 	Blir de store big	-boxene utenfor 	sentrum lager om noen år?

Netthandel er enkelt for kunden	e, men kan gi store transportmessige utfordringer. Nærings-
livet arbeider med utfordringene	, og løsningen synes å være 	bedre samordning og koordine-
ring med hensyn til frakt. Når Zalando har 	investert	 i Kolonial.no	 betyr det at det jaktes på
synergier av samordnete transportløsninger.

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 | 2019/45	 	158

8.5	 	Varekonsumet går ned 	– forbruk av tjenester	 er 	i vekst
Bysentrum 	– på vei mot et opplevelsessenter?
Varekonsumet går ned og 	folk	 handler i stedet flere tjenester. Dette 	åpner for nye tilbud	 i
bysentrum	. Denne analysen har bekreftet at denne utviklingen i stor grad pågår i bysentrum.
Men betyr det 	at 	byene er i ferd med å bli opplevelsessentre?

Figur 	8-5 	Utvikling i vare	- og tjenestekonsumet

Kilde SSB
Prispress, konkurser og forbruksendringer gir nytt innhold i kjøpesentrene
Kjøpesentrene 	merker også de store 	endringene	, og 	omstrukturerer innholdet fra varer til
tjeneste	yting	 og opple	velser. Helsesenter, bibliotek, kino, bowling, bespisning er noen av
tilbudene 	som er på vei inn i	 kjøpesentrene	 og forventes å øke	 i åre	ne	 som kommer. I tillegg
øker andelen arealkrevende varehandelskonsepter i kjøpesentrene (Kilde; Dagens Nærings-
liv 20.0	8.18)	. Dermed ser vi enda et eksempel på god tilpasning fra de store kommersielle
aktørene	s side. 	Dersom kjøpesentrene 	får anledning til å utvikle innhold mot tjenester som
erstatning for varer, vil bysentrums sjanse til å bli 	en møteplass for kultur, akti	vitet og tje-
nesteyting	 utfordres.

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 | 2019/45	 	159

8.6	 	Redde handelen eller byen?
Urbanisering og økt tetthet bidrar til økt vekst 	– boliger og arbeidsplasser tilbake til sen-
trum
Stadig flere mennesker trekkes mot byene. 	Urbanisering 	er en	 forutsetning for økonomisk
vekst 	(Glaeser, 2001)	. Urbaniseringen de siste tiårene har gitt stor arealspredning fordi boli-
gene bygges 	i byenes randsone	 og arbeidsplasser i økende grad har vært flyttet ut av sentrum	.
Etter hver	t kom mot	-trenden	, og stadig flere 	by	sentr	a ble	 revitalisert 	slik 	vi har sett i Oslo	,
Trondheim og Drammen for å nevne noen	. Det er mange eksempler internasjonalt 	på byer
med økonomisk vekst 	(Storper, 2013)	.
Kan 	handelen	 redde	 sentrum?
Gjennom flere tiår har det fra offentlige myndigheters side vært arbeidet målrettet for å holde
handelen i sentrum. Hensikten har vært å bidra til økt bruk av sentrum.
En undersøkelse gjennomført i England, har en mer nyansert analyse av hva som s	kaper
vitalitet i bysentrum. Den konkluderer med at antall kontorarbeidsplasser lokalisert i sentrum
er en kritisk suksessfaktor for bysentrums vitalitet. Og viktigst av disse er kompetansear-
beidsplassene. Å lokalisere kompeta	nsearbeidsplasser tett på de k	ollektive knutepunktene
bidrar til redusert transport og flere kunder i bysentrum, noe som igjen gir godt grunnlag for
handel og service. Analysen konkluderer med at de mest vitale bysentrene er de som har et
høyt antall kontorarbeidsplasser ved de kollekt	ive knutepunktene.	 Debatten om bysentrum
må fokusere mer på arbeidsplasser i sentrum, enn varehandel, 	ifølge for	fatterne	(Swinney,
2013)	. En	 lokalisering 	av arbeidsplasser i sentrum 	bidrar til økt bruk av kollektive 	transport-
midler (redusert bilbruk) hos de ansatte og et bedre grunnlag for handel og service i bysen-
trum forårsaket av at det er flere folk i gatene. Det er altså viktigere å lokalisere kontorar-
beidsplasser i sentrum enn varehandel. Etterspørsel etter hand	elstjenester, servering o.a.
kommer som en konsekvens av at det er mennesker i sirkulasjon i området.	 Dette kan bety
at kjøpesenterstoppen ikke var tilstrekkelig. Folk reiser ikke inn til bysentrum for å handle
når de bor og jobber utenfor sentrum	, særlig 	ikke når 	begge foreldre	 er i full jobb.

Urbaniseringsgraden påvirkes av flere faktorer. Med mer attraktive og funksjonelle bykjer-
ner, flere arbeidsplasser i sentrum og bedre kollektivtransport, følger en økende interesse
hos unge for å bo urbant, og for kunnskapsarbeidere for å arbeide urbant. D	ette gjør at boset	-
tingen i økende grad klumper seg i eller nær byene. Tidligere industriområder blir transfor	-
mert til boliger, offentlige rammebetingelser reverserer utflytting av varehandelen fra sen	-
trum	, og bedre kollektive transportmidler bidrar 	til 	å bedre tilgjengelighet til bysentrum.
Gitt denne trenden vil det være viktig i tidsperspektivet fram mot 2030 og 2050 å legge til
rette for boligbygging og kunnskapsarbeidsplasser i sentrum gjennom fortetting. Dette vil
igjen bidra til økt etterspørsel e	tter varer og tjenester i sentrum, som stimulerer økonomisk
vekst og sysselsetting. På den	ne	 måten kan den handelen som de siste tiårene er etablert
utenfor sentrum (fordi folk bor utenfor sentrum) trekkes tilbake mot sentrum.

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 | 2019/45	 	160

8.7	 	Fremtidens by og fremtidens h	andel
Sentrum skal være kompakt, hyggelig, inneha småskala virksomhet, mye service og tje-
nesteyting og attraktive inne	- og uterom.
Fremtidens sentrum bygges ikke med dagens handel. Fremtidens handel blir i større grad
transport av varer motsatt vei av i da	g og en kombinasjon av lager, show	-rooms og butikk
som ofte kombineres med service. Men selv om handelen er i endring, vil folk fortsatt møtes	,
og der folk møtes skapes næring. 	Jo tettere et sentrum utvikles, desto større blir etterspørse-
len etter husholdn	ingsbaserte varer og tjenester. Det er derfor viktig å kanalisere folk inn
sentrum. Den enkleste måten å gjøre det på er å legge offentlig virksomhet inn i sentrum og
sørge for arbeidsplasser i sentrum	. Det skaper daglig sirkulasjon av mennesker, som igjen
skaper grunnlag for etterspørsel etter varer og tjenester i sentrum. Med økt etterspørsel ette	r
service og tjenester og at folk fortsatt har behov for å møtes, er det viktig at sentrum utvikles
som en attraktiv møteplass med gode uterom, 	og 	opprettholdels	e av tradisjonelle bygg som
trekker disse virksomhetene. Det må være kort avstand mellom hver inngang.
Big	-boxes samlokalisert i randsonen
Etablering av handelsboxer utenfor sentrum langs hovedveinettet må ha god tilgjengelighet
for 	både 	syk	lende, 	gående	 og kollektivbrukere	. Men bilen	, enten den er elektrisk, førerløs,
liten eller stor, må ha tilgang. Det må også tilrettelegges for god transport ut til kunden	e eller
til hentepunkt der kunden	e bor. En større andel inn	- og uttransport blir vesentlig.
I dag er	 det handelsboxene som overlever i tøff konkurranse. De leverer varer til markedspris
og de bygger på kravet om conv	enience; alt på ett sted. Konkurrenten er ofte bordet hjemme
der man kan handle etter at barna har lagt seg. Big	-boxene har lav arealeffekti	vitet og lav
omsetning pr kvadratmeter, ofte under halvparten av hva et kjøpesenter har. Big	-boxene føl-
ger klyngeprinsippet og lokaliserer seg der konkurrentene er.
Oppsummert
Dette kapitlet antyder drivkrefter og faktorer som påvirker utviklingen i hande	len og bysen-
tra, med vekt på utviklingstrekk i markedet selv (befolkning, kjøpekraft, handlemønster) og
utviklingen i handelen selv (organisering, bransjer, konsepter) samt fremveksten av netthan-
del.

I tillegg komme andre faktorer i byenes omgivelser og r	ammer, som endringer i utbyggings-
mønster (lokalisering av næring, boliger, handel), kommunale planvedtak (som påvirker ut-
byggingen), sentrums rammebetingelser (som bompenger og parkering) og lokal prioritering
og samarbeid for sentrumsutvikling

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 | 2019/45	 	161

Referanser
Andersen, V. H. (2018). 	Kappløpet mot teknologigantene.
Glaeser, E. (2001). 	Consumer City (Journal of Economic Geography).
NIBR. (2013). 	Inndeling i senterstruktur, sentralitet og BA	-regioner. 	NIBR rapport
2013:1.
Storper, M. (2013). 	Keys to the City.
Swinney, P. S. (2013). 	Beyond the High Street. Why city centres really matter.
Virke. (2019). 	Handelsrapporten 20018/2019.
Vista Analyse 	. (2015). 	Helhetlig samfunns	- og næringsutvikling i Mosseregionen.
Vista Analyse. (2013). 	Næringsutvikling i Osloregionen. Kunnskapsunderlag til regional
plan for areal og transport.
Vista Analyse. (2017). 	Case Torggata. Arealbruksvirkninger av samferdse	lstiltak i by.	 VA	-
rapport 2017/38.
Vista Analyse. (2017). 	Handels	- og næringsanalyse. Lillehammer.
Vista Analyse. (2018). 	Mjøsbyen 	- sentrumshandelens posisjon i forhold til
sentrumsekstern handel.
Vista Analyse. (2018). 	Sandnes kommune. Handelsanalyse.
Vista Analyse. (2018d). 	Sentrumsutvikling og varehandelslokalisering i Rogaland.
Kiunnskapsgrunnlag for ny reigonal plan.

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 | 2019/45	 	162

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 | 2019/45	 	163

Vedlegg
A	 	Vedlegg
A.1	 	Folketall tettsteder 	– utvalget	*)
 	*) 	Tettstedene Askøy, Korsvik og Tromsdalen har alle over 	15.000 innbyggere, men inngår i tettstedsklynger
rundt byene Bergen, Kristiansand og Tromsø og er ikke med i utvalget.

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 | 2019/45	 	164

B	 	Statistiske data
B.1	 	Detaljer fra landsoversikten
Tabellene under viser tallgrunnlaget for figur 	3.9 og 3.10. Inndelingen er gjort etter oms	et-
ning av tjenester, der den 	øverste tabellen viser bysentre med en omsetning under 200 mil-
lioner	 kroner	, mens den nederste viser bysentre med en omsetning over 200 millioner	 kro-
ner.

Omsetning totalt tjenester i 	sentrumssonen. I kroner

Omsetning totalt av utvalgsvarer i sentrumssonen. I kroner.

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 | 2019/45	 	165

B.2	 	Detaljer fra Oslo	-regione	n
Tabellene viser tallgrunnlaget til figurene 6.12 og 6.13.

Tjenester i sentrum

Utvalgsvarer i sentrum

B.3	 	Detaljer fra kommunene
Tabellene under viser 	tallgrunnlaget fra figur	ene	 for 	omsetning av varer og tjenester i og
utenfor sentrum, som er presentert 	i omtalen av 	byene i kapittel 5.	 Tallene er som tidligere
beskrevet prisjustert etter KPI 201	8.
Bergen

Stavanger

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 | 2019/45	 	166

Sandnes

Trondheim

Drammen

Fredrikstad

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 | 2019/45	 	167

Sarpsborg

Skien

Porsgrunn

Kristiansand

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 | 2019/45	 	168

Ålesund

Tønsberg

Moss

Haugesund

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 | 2019/45	 	169

Sandefjord

Arendal

Tromsø

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 | 2019/45	 	170

Hamar

Halden

Larvik

Kongsberg

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 | 2019/45	 	171

Harstad

Molde

Gjøvik

Lillehammer

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 | 2019/45	 	172

Horten

Ski

Mo i Rana

Jessheim

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 | 2019/45	 	173

Kristiansund

Hønefoss

Steinkjer

Alta

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 | 2019	/45	 	174

Førde

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 | 2019/45	 	175

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 | 2019/45	 	176

Vista Analyse AS
Meltzersgate 4
0257 Oslo

post@vista	-analyse.no
www.	vista	-analyse.no