Samfunnsanalyse sykehusstruktur Innlandet. Deltema 1: Sysselsetting, kompetanse og næringsliv

Rapport 2021/5

Orvika Rosnes, Maria Amundsen, Eivind Bjørkås, Herman Ringdal og Hanne Toftdahl

Samfunnsanalyse sykehusstruktur Innlandet. Deltema 1: Sysselsetting, kompetanse og næringsliv

Kategori	Rapporter
Underkategori(er)	Velferd Lokal- og regionalanalyse Modeller og databaser
År	2021
Rapportnummer	5
Forfatter(e)	Orvika Rosnes Maria Amundsen Eivind Bjørkås Herman Ringdal Hanne Toftdahl
Last ned	file_download (5.6 MB)
Les i nettleser	find_in_page

Rapport 2021/05	 	|	 	For Helse	 	Sør	-	Øst RHF 	 	 	 	 	 	 	 	
 	
 	
 	
Samfunnsanalyse sykehusstruktur Innlandet	 	
Deltema	 	1:	 	S	ysselsetting, kompetanse og næringsliv 	 	
Orvika Rosnes, Maria Amundsen, Eivind Bjørkås, Herman Ringdal, Hanne Toftdahl

Samfunnsanalyse sykehusstruktur Innlandet	 	
 	
Vista Analyse	 	|	 	2021/05	 	2	 	
 
Dokumentdetaljer	 	
Tittel	 	Samfunnsanalyse sykehusstruktur Innlandet. 	 	
Deltema 1: Sysselsetting, kompetanse og næringsliv 	 	
Rapportnummer 	 	20	21	/	05	 	
Forfattere	 	Orvika Rosnes, Maria Amundsen, Eivind Bjørkås, Herman Ringdal, Hanne Toft-
dahl 	 	
ISBN	 	978	-	82	-	8126	-	508	-	0	 	
Prosjektleder	 	Orvik	a Rosnes 	 	
Kvalitetssikrer	 	Haakon Vennemo, Øystein Berge 	 	
Oppdragsgiver	 	Helse Sør	-	Øst RHF 	 	
Dato for ferdigstilling	 	2.12.2020 	 	
Kilde forsidefoto	 	Pixabay.com 	 	
Tilgjengelighet	 	Offentlig 	 	
Nøkkelord	 	R	ekruttering, ringvirkninger, sysselsetting, 	næringsliv	, sykehus	 	
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Om Vista Analyse	 	
Vista Analyse AS er et samfunnsfaglig analyseselskap med hovedvekt på økonomisk utredning, evalue-
ring, rådgivning og forskning. Vi utfører oppdrag med høy 	faglig kvalitet, uavhengighet og integritet. 	
Våre sentrale temaområder er klima, energi, samferdsel, næringsutvikling, byutvikling og velferd. Vista 
Analyse er vinner av Evalueringsprisen 2018.	 	
Våre medarbeidere har meget høy akademisk kompetanse og bred e	rfaring innenfor konsulentvirksom-	
het. Ved behov benytter vi et velutviklet nettverk med selskaper og ressurspersoner nasjonalt og inter-
nasjonalt. Selskapet er i sin helhet eiet av medarbeiderne.

ADRESSE	 COWI AS	 	
Karvesvingen 2	 	
Postboks 6412 Etterstad	 	
0605 Oslo	 	
 	TLF +4	7 02694	 	
 	WWW	 cowi.no	 	
OPPDRAGSNR.	 	DOKUMENTNR.	 	 	 	 	 	 	
A209187	 	- 	 	
 	 	 	 	 	 	 	
VERSJON	 	UTGIVELSESDATO	 	BESKRIVELSE	 	UTARBEIDET	 	KONTROLLERT	 	GODKJENT	 	 	
1 	2020	-12-02 	Fagrapport	 	Orvika Rosnes, Maria Amundsen, Eivind Bjørkås, Herman Ringdal	, 	Hanne Toftdahl 	 	
Haakon Vennemo	 Øystein Berge	 	 	
 	 	
DESEMBER	 2020	 	
HELSE 	SØR	-ØST RHF	 	
SAMFUNNSANALYSE 
SYKEHUSSTRUKTUR 
INNLANDET 	–	 DELTEMA 	
SYSSELSETTING	, 	
KOMPETANSE OG 
NÆRINGSLIV

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	DELTEMA 	SYSSELSETTING, KOMPETANSE OG NÆRINGSLIV	 	2 	 	
 	 	
DOKUMENTINFORMASJON	 	
Rapporttittel:	 	Samfunnsanalyse Sykehusstruktur Innlandet	 	
Sysselsetting, 	kompetanse og næringsliv	 	
Dato:	 	02.12	.20	20	 	
Utgave:	 	Endelig	 	
Oppdragsgiver:	 	Helse Sør	-Øst 	RHF	 	
Kontaktperson hos 	 	
 Helse Sør	-Øst RHF	: 	
Rune Aarbø Reinaas	 	
Konsulent	: 	COWI AS	 og Vista Analyse	 	
Prosjektleder 	hos 	
konsulent	: 	
Øystein Berge	, COWI	 	
Utarbeidet av:	 	Orvika Rosnes, 	Maria Amundsen, Eivind 	Bjørkås, 	Herman Ringda	l, Hanne 	
Toftdahl 	 	
Sidemannskontroll:	 	Haakon Vennemo 	og Øystein Berge	 	
Godkjent av:	 	Øystein Berge

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	DELTEMA 	SYSSELSETTING, KOMPETANSE OG NÆRINGSLIV	 	3 	 	
 
INNHOLD	 	
1 	Sammendrag	 	5 	
1.1	 	Bakgrunn	 	5 	
1.2	 	Metode	 	5 	
1.3	 	Beskrivelse av dagens situasjon	 	5 	
1.4	 	Oppsummering av virkningene	 	6 	
1.5	 	Samlet vurdering og rangering	 	13	 	
2 	Innledning	 	17	 	
2.1	 	Bakgrunn	 	17	 	
2.2	 	Alternativene	 	18	 	
2.3	 	Nullalternativet	 	19	 	
3 	Metode og kunnskapsgrunnlag i denne fagrapporten	 	20	 	
4 	Historiske trender og dagens situasjon	 	22	 	
4.1	 	Sysselsetting og næringsutvikling	 	22	 	
4.2	 	Befolkningsutvikling	 	29	 	
4.3	 	Infrastrukturutvikling og pendlemønster	 	31	 	
4.4	 	Underliggende trender oppsummert	 	32	 	
5 	Virkninger for i helsesektoren	 	33	 	
5.1	 	Sysselsetting ved Sykehuset Innlandet	 	33	 	
5.2	 	Rekruttering til sykehusene	 	34	 	
5.3	 	Utfordringer i 	overgangsfasen	 	44	 	
5.4	 	Sysselsetting og rekruttering i primærhelsetjenesten	 	44	 	
6 	Virkninger for næringsliv og kommuner	 	45	 	
6.1	 	Sysselsetting ho	s vare	- og tjenesteleverandørene til sykehusene	 45	 	
6.2	 	Sysselsetting hos øvrig næringsliv og offentlig tjenesteforvaltning
 	46	 	
6.3	 	Sykehuset som kompetansemotor	 	48	 	
6.4	 	Forskning og utvikling og samhandling	 	49	 	
6.5	 	Virkninger for byene som har sykehus i dag	 	50	 	
7 	Samlet vurdering	 	54	 	
7.1	 	Oppsummering av virkningene	 	54	 	
7.2	 	Samlet vurdering og rangering	 	61

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	DELTEMA 	SYSSELSETTING, KOMPETANSE OG NÆRINGSLIV	 	4 	 	
8 	Referanser	 	65	 	
9 	Vedlegg 1: Pendler	kart for de enkelte sykehusene	 	66	 	
10	 	Vedlegg 2: Ringvirkningsmodellen	 	72	 	
11	 	Vedlegg 3: Liste over informanter	 	77

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	DELTEMA 	SYSSELSETTING, KOMPETANSE OG NÆRINGSLIV	 	5 	 	
1 	Sammendrag	 	
1.1	 	Bakgrunn	 	
Helse Sør	-Øst 	RHF 	utreder ny 	sykehusstruktur for Innlandet, der det skal etableres et stort akuttsykehus 	
ved Mjøsbrua	. Det skal fortsatt være sykehusdrift ved to av dagens somatiske sykehus, i form av ett 	
akuttsykehus og ett elektivt sykehus med døgnfunksjoner. 	Sy	kehus	et på Tynset, lo	kal	medisinske senter, 	
o.l. kommer i tillegg	. 	
Denne 	rapporten tar for seg analysen av deltema	ene	 sysselsetting, kompetanse og næringsliv	 knyttet 	til 	
alternativene for 	Mjøssykehuset og akuttsykehuset. 	Vi analyserer virkningene på lang sikt	, 10	-20 år 	fra 	
nå.	 	
Vi 	har 	analyser	t hvordan den nye sykehusstrukturen, som også innebærer en ny lokalisering av 	
arbeidsplassene ved sykehusene, vil påvirke sysselsetting 	og rekruttering både i sykehusene og 	i 	
primærhelsetjenesten. Videre 	har	 vi sett	 på 	hvordan det vil 	påvirke næringslivet rundt sykehusene 	– 	
både	 for	 leverandører av varer og tjenester til sykehusene og næringslivet ellers i Mjøsregionen. 	Til slutt 	
omtaler vi sykehuset som kompetansemotor og sykehusets samhandling med forsknings	- og 	
utdanningsinstitusjone	r. 	Disse analysene danner grunnlaget for 	vurderingen av de 	ulike alternative	ne 	for 	
ny sykehusstruktur	, og hvordan de 	vil påvirke 	Mjøsregionen	 og kommunene. 	 	
Andre deltemaer (regional utvikling, by	- og tettsteds	utvikling, transport, 	infrastrukturutvikling, 	
miljøkonsekvenser, osv.) er grundig behandlet i andre delrapporter.	 Det er viktig å se analysene i 	
sammenheng og sammenholde konklusjonene fra alle delrapporte	ne	. 	
1.2	 	Metode	 	
Vår analyse av virkningene på sysselsettingen, næringslivet og kompetansen bygger på 	flere 	metoder: 	 	
› 	Statistikk og dokumentanalyse	: analysene bygger på offentlig statistikk (f.eks. fra SSB) og 	
tallmateriale som har blitt gjort tilgjengelig fra Helse Sør	-Øst	 RHF	. I tillegg har vi brukt et bredt 	
utvalg av tidligere utredninger, fagrapporter, 	osv. 	 	
› 	Intervjuer	: vi har gjennomført 25 semistrukturerte intervjuer med et utvalg av informanter, både i 	
Innlandet og i områder som har gjennomført 	omstrukturering eller omlokalisering av 	sykehus	 	
tidligere	. 	
› 	Modell	analyse	: vi har brukt Vista Analyses Ringv	irkningsmodell til å anslå ringvirkninger. 	 	
1.3	 	Beskrivelse av dagens situasjon	 	
På nasjonalt nivå viser 	stedbundne	 næringer som jordbruk, skogbruk og industri nedgang, mens offentlig 	
sektor og tjenesteytende næringer vokser (målt som andelen av sysselsatte). D	ette er langsiktige trender 	
som kan forventes å fortsette, og som vil påvirke befolknings	- og næringsutviklingen framover, også i 	
Innlandet	. I Innlandet har også varehandelen blitt (relativt sett) mindre, mens bygge	- og 	
anleggs	næringen 	har vokst i det sist	e tiåret. 	 	
De nasjonale flyttestrømmene går fra distriktene til de store byene, aller mest mot det sentrale 
Østlandsområdet.

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	DELTEMA 	SYSSELSETTING, KOMPETANSE OG NÆRINGSLIV	 	6 	 	
Kommunene 	i Mjøsregionen 	vil ha en aldrende befolkning	 ifølge 	SSBs 	befolkningsframskrivinge	r: selv om 	
befolkningen totalt i Mjøskommunene 	er 	svakt økende fram mot 2040	-2050, 	gjelder det 	ikke 	
befolkningen i arbeidsfør alder (20	-66 år). 	Befolkningsframskrivinge	ne	 tar 	imidlertid 	ikke 	hensyn 	til 	
ev	entuelle	 endringer næringsutvikling eller at utbygging av veier 	og kollektivtransport kan endre flytte	- 	
og 	bosettings	mønsteret. 	Etablering av nye virksomheter eller flytting av eksisterende 	virksomheter 	kan 	
bety store avvik fra befolkningsframskrivingene på lokalt nivå. 	 	
Offentlig sektor 	– spesielt helse	- og omsorgstj	enester 	– er en stor arbeidsgiver i alle kommunene	 i 	
Mjøsregionen	. Endring av sykehusstrukturen som vil medføre flytting av arbeidsplasser vil høyst 	
sannsynlig påvirke befolkningsutviklingen i de berørte kommunene på sikt. 	 	
1.4	 	Oppsummering av virkningene 	 	
1.4.1	 	Sys	selsetting og rekruttering i sykehusene 	 	
Det er samspillet 	mellom 	rekrutteringsgrunnlaget	 på den ene siden og hvor 	attraktiv arbeidsplassen	 er på 	
den andre siden	 som påvirker rekrutteringen. 	Videre 	avhenger 	rekrutteringsgrunnlaget av mange	 	
faktorer:	 demogr	afisk utvikling	, bostedsattraktivitet	 og 	arbeidsmarked	 i byen/kommunen	, samt de 	
ansattes pendlevillighet	, se	 Figur S 	1. Vi omtaler dem nærmere nedenfor, men f	lere av	 disse temaene 	
behandles grundig i andre delrapporter	 (om by	- og tettstedutvikling, regional utvikling, transport og 	
infrastrukturutvikling). 	 	
 	
Figur S 	1 	Sammenheng mellom ulike deltemaer 	i utredningen når det gjelder rekruttering 	 	
Dagens bosettings	- og pendlemønster 	 	
De fleste ansatte ved 	Sykehuset Innlandet 	HF 	bor 	relativt urbant 	i dag: nesten 60 prosent av 	
sykehusansa	tte bor en	ten i 	Hamar, Lillehammer, Gjøvik eller Elverum kommune	, og hele 92 prosent av 	
alle ansatte bor i byregionen (dvs. bykommunen med omegn).	1 Flere av sykehusansatte bor i en 	
kommune, men pendler til et sykehus i en annen, se 	Figur S 	2. Særlig området Hamar 	– Ringsaker 	– 	
 	
1 Byregioner er definert følgende: 	Hamar	-region	en	: Hamar, Ringsaker, Løten, Stange; 	Elverums	-	
regionen	: Elverum, Åsnes, Åmot, Våler, Løten; 	Lillehammer	-regionen	: Lillehammer, Øyer, Gausdal; 	
Gjøvik	-regionen	: Østre Toten, Vestre Toten, Nordre Land, Søndre Land.

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	DELTEMA 	SYSSELSETTING, KOMPETANSE OG NÆRINGSLIV	 	7 	 	
Stange 	– Elverum peker seg ut med mye pendling. Det er også verdt å merke seg at relativt mange 	
pendler til Gjøvik sørfra	 i dag	, fra Vestre Toten og Østre Toten. 	 	
 	 	
Figur S 	2 	Pendling hos sykehusansatte i 2020. (Kilde: HSØ)	 	
Til tross for mange som pendler til jobben, er det relativt kort reisevei for de fleste ansatte ved dagens 
sykehus i Innlandet: 30 	prosent av ansatte i de fire somatiske sykehusene har reisevei opptil 5 minutter, 	
nesten 60 prosent bor innenfor 10 minutter og 75 prosent bor innenfor 20 minutter fra sykehuset, se 
Figur S 	3. Dette tyder på at mange ansatte legger vekt på kort reisevei. 	 	
Det er imidlertid viktig å være klar over at det er store forskjeller i pendlemønsteret mellom ulike 
yrkesgrupper. Legene og psykologene pendler mest i dag (målt som an	del), men sykepleiere og teknisk 	
driftspersonell i bor i mye større grad i nærheten av jobben. Det er også store forskjeller mellom byene. 
Særlig Elverum har en mindre andel av leger bosatt i kommunen (kun 53 prosent).

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	DELTEMA 	SYSSELSETTING, KOMPETANSE OG NÆRINGSLIV	 	8 	 	
 	
Figur S 	3 	Dagens pendling: 	reisetiden til 	ansatte ved de fire somatiske sykehusene i Innlandet	. Kilde: TØI 	
(DIGMOB	-prosjektet)	 	
Merknad: Figurene er basert på 	reisetiden 	til 	alle 	ansatte i grunnkretsene som sykehusene ligger i. Sykehusene utgjør 	
omtrent 90 prosent 	av arbeidsplassene i grunnkretsene. 	 	
Rekrutteringsgrunnlag	 	
Det er imidlertid ikke dagens befolkning som er relevant som rekrutteringsgrunnlag, men den framtidige	 	
befolkningen	. Et stort sykehus	, som sysselsetter mange og med variert bakgrunn	, trenger et b	redt 	
rekrutteringsgrunnlag. I utgangpunktet kan man si at jo nærmere tettbefolkede områder sykehuset 
ligger, jo bedre er tilgang	en	 på arbeidskraft. 	Tidligere analyser har vist at områder som har 	minst 	10	 000 	
arbeidsplasser utgjør et robust 	arbeidsmarked (Gundersen og Aarhaug, 2014).	 	
Befolkningsframskrivinger fra SSB viser at de aktuelle kommunene vil ha aldrende befolkning, og 
befolkningen i arbeidsfør alder (20	-66 år) forventes å falle fra rundt 2030 i alle kommuner unntatt 	
Hamar, se 	Figur S 	4. Fra rundt 2035 viser framskrivingene lavere befolkning enn i 2020 i alle kommuner 	
unntatt Hamar, Lillehammer og Stange.	 Denne utviklingen gjør det 	enda mer utfordrende å rekruttere.	 	
 	
Figur S 	4 	Befolkningsutvikling (20	-66 år) i Mjøsregionen 2020	-2050. (Kilde: SSB)	 	
0%
10%
20%
30%
40%
50%
60%
70%
80%
90%
100%	
0	5	10	15	20	25	30	35	40	45	50	55	
Andel ansatte for en gitt 	reisetid (akkumulert) 	
Reisevei i minutter	
 90
 92
 94
 96
 98
 100
 102
 104
 106	
2020	2025	2030	2035	2040	2045	2050	
Hamar
Lillehammer
Gjøvik
Ringsaker
Stange
Elverum
Østre Toten
Vestre Toten

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	DELTEMA 	SYSSELSETTING, KOMPETANSE OG NÆRINGSLIV	 	9 	 	
Oversikt 	over 	forventet 	befolkning	 i 2030	, koblet sammen med reisetid, viser at de aktuelle 	
beliggenhetene for	 Mjøssykehuset 	vil 	ha ganske ulikt rekrutteringsgrunnlag	 for relativt korte	 	
reiseavstander (under 30 minutter)	, se	 Figur S 	5. Det 	vil 	bo mer 	enn 	dobbelt så mange mennesker 	
innenfor 20 minutters reisevei fra Brumunddal som	 fra	 Moelv: mens det 	vil 	bo nesten 50	 000 mennesker 	
innenfor 20 minutters reisevei fra Brumunddal, 	vil det 	bo bare 20	 700 mennesker innenfor samme 	
avstand fra Moelv, se	 Figur S 	5. Tilsvarende 	vil det 	bo mer enn dobbelt så mange innenfor 10 minutters 	
reisevei på Brumunddal enn 	fra	 Moelv. Først når reisetiden økes til 30 minutter og mer	, blir befolk	ningen 	
like stor eller større på Moelv. Biri har enda mindre rekrutteringsgrunnlag: bare 4	 200 bor innenfor 10 	
minutter fra Biri, og knappe 16	 000 	vil 	bo innenfor 20 minutter fra Biri. 	 	
På samme måte peker Hamar seg ut som byen med størst rekrutteringsgrun	nlag innenfor relativt kort 	
reisevei når det gjelder akuttsykehuset, se	 Figur S 	6. Det 	vil 	bo nesten 40	 000 innenfor 10 minutter og 	
nesten 64	 000 innenfor 20 minutter f	ra Hamar. Også for lengre reiseavstand 	(30	-45 minutter) 	er 	
befolkningsgrunnlaget størst på Hamar. Lillehammer og Gjøvik er ganske like når det gjelder kort 
reisevei, se	 Figur S 	6. Lillehammer har flere innenfor 10 minutter, mens Gjøvik har flere innenfor 20 	
minutter. For en lengre reisevei (30 og 40 minutter) er rekrutteringsgrunnlaget betydelig større på Gjøvik	 	
enn på Lillehammer	. Elverum 	vil 	ha i underkant av 20	 000 inn	enfor 10 minutter, men 	
rekrutteringsgrunnlaget innenfor 20 minutter er mye lavere enn for de andre byene. 	 	
 	
Figur S 	5 	Befolkningsgrunnlag innenfor en gitt reisetid	, 20	30. (Kilde:	 DOM	-Innland	, COWI) 	 	
 	
 	
Figur S 	6 Befolkningsgrunnlag innenfor en gitt reisetid til sykehusene i 20	30. 	(Kilde: 	DOM	-Innland	, COWI)	 	
4 200 	6 400 	14 900 	15 700 	20 700 	
49 200 	
80 800 	89 000 	86 200 	
175 200 	175 200 	169 000 	
 -	
 20 000
 40 000
 60 000
 80 000
 100 000
 120 000
 140 000
 160 000
 180 000
 200 000	
B I R I	M O E L V	B R U M U N D D A L	
10 minutter	20 minutter	30 minutter	45 minutter	
26 400 	22 200 	
39 400 	
18 000 	
37 900 	41 200 	
63 700 	
26 100 	
52 500 	
76 000 	85 600 	
51 800 	
78 700 	
122 300 	124 700 	118 500 	
 -	
 20 000
 40 000
 60 000
 80 000
 100 000
 120 000
 140 000	
L I L L E H A M M E R 	S Y K E H U S	G J Ø V I K S Y K E H U S	H A M A R S Y K E H U S	E L V E R U M S Y K E H U S	
10 minutter	20 minutter	30 minutter	45 minutter

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	DELTEMA 	SYSSELSETTING, KOMPETANSE OG NÆRINGSLIV	 10 	 	
Hvis vi legger til grunn at sykehusansatte i Innlandet setter pris på kort reisevei (	som 	dagens 	
pendlemønster	 indikerer	), 	virker det	 rimelig å legge mest vekt på rekrutteringsgrunnlaget innenfor 	
relativt 	kort reisevei, dvs. 	opptil 20 minutter. 	Dette trekker 	i retning av at Brumunddal er den beste 	
plasseringen for Mjøssykehuset, og Hamar er den beste plasseringen for akuttsykehuset.	 	
Vi vet ikke hvor sykehusansatte i 2040 (og senere) velger å bosette seg, men nasjonale og internasjonale 	
trender viser en klar tendens mot urbanisering. 	Større byer, med et rikt og variert kulturliv og større 	
arbeidsmarked, vil kunne tiltrekke seg mennesker,	 noe som igjen vil bidra 	til 	bredere 	
rekrutteringsgrunnlag.	2 Hvis sykehusansatte også i framtiden vil foretrekke å bo nær arbeidsstedet, vil 	
det føre til tilflytting til byene der sykehuset er lokalisert.	3 Dette vil imidlertid skje over en lang periode. 	
Det er rimelig å anta at mange av dagens ansatte vil bli boende der de bor i dag, mens 	nyansatte	 i større 	
grad bosette	r seg nær sykehuset.	4 	
Bostedsvalget til framtidens sykehusansatte avhenger i stor grad av bostedsattraktivitet og 
pendlevillighet, i tillegg til varierte arbeidsmuligheter også for ev. partner/ektefelle. 	Robuste 	
arbeidsmarkeder 	som har 	ulike 	typer arbeidsplasser er viktige	 for 	at også partneren/ektefellen skal finne	 	
seg jobb	. Her er kommunene ganske forskjellige.	 Mens Gjøvik og Vestre Toten er industrikommuner, kan 	
Hamar og Lillehammer karakteriseres som administrasjonsbyer, med mange offentlige arbeidsplasser 
innen forvaltning 	og undervisning. I Elverum er Forsvaret en stor arbeidsgiver.	 	
Over tid vil både demografisk utvikling av byer/tettsteder og utbygging av transportinfrastruktur påvirke 
hvor integrert arbeidsmarkeder er og hva som anses som det relevante arbeidsmarkedet. 	Go	dt utbygd 	
kollektivtransport er viktig, og ikke minst at overgangene mellom transportmidler ikke tar for lang tid. 	På 	
den andre siden kan b	edre veiforbindelser og bedre kollektivtransport medføre at folk ikke nødvendigvis 	
flytter når arbeidsplasser flyttes	. Med bedre veier kan den aktuelle pendleravstanden bli lenger, målt i 	
kilometer.	5 	
Attraktivitet	en til arbeidsplassen 	 	
Attraktiviteten til arbeidsplassen 	er 	også 	viktig for rekruttering. Attraktiviteten omfatter både fagl	ige 	
utfordringer i jobben og 	arbeidsbetingelser	 (som lønn og turnusordninger)	. Dette er forhold som 	
sykehuset som arbeidsgiver rår over. 	 	
Sykehusene i Innlandet opplever i dag problemer med rekruttering til noen fagområder. Dette skyldes 
imidlertid i stor grad knapphet på relevant kom	petanse på nasjonalt nivå: hovedutfordringen for 	
rekruttering til spesialisthelsetjenesten er at det ikke utdannes nok av enkelte spesialister. Alle sykehusene 
opplever knapphet på dem, og konkurrerer seg imellom. Da er det viktig å fremstå som en attrakti	v 	
arbeidsplass. 	 	
Tradisjonelt har u	niversitetssykehusene 	vært ansett som de mest 	attraktive arbeidsplassene for leger og 	
spesialisert helsepersonell	, pga. faglige utfordringer	. Selv om 	Sykehuset Innlandet ikke 	skal 	ha status 	
som universitetssykehus	, foregå	r det mye forskning der	. Et nytt og moderne sykehus	, som 	
Mjøssykehuset, 	vil fremstå som 	en 	attraktiv	 arbeidsplass	. Samling av fagmiljøene til større enheter 	
oppleves også som positivt, både utfra faglige og praktiske hensyn (bedre vaktordninger o	sv.	). 	Dett	e 	
 	
2 Dette er temaer som blir behandlet grundig i rapporter om by	- og tettstedsutvikling og regional 	
utvikling.	 	
3 Det planlagte akuttsykehuset 	har flere ansat	te 	enn dagens sykehus på Hamar, Elverum og Gjøvik. 	 	
4 Det er imidlertid viktig å være klar over at 40 prosent av dagens ansatte er over 50 år, og mer enn 60 
prosent er over 40 år. 	 	
5 Infrastrukturutvikling blir behandlet i egen rapport.

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	DELTEMA 	SYSSELSETTING, KOMPETANSE OG NÆRINGSLIV	 11 	 	
bidrar til at 	Mjøssykehuset	, men også 	akuttsykehuset	, vil fremstå som attraktive arbeidsplasser	, 	
uavhengig av lokalisering	. 	
1.4.2	 	Sysselsetting og rekruttering i primærhelsetjenesten 	 	
Det er først og fremst sykepleiere 	og 	hjelpepleiere 	som kan «veksle» mello	m kommunen og sykehuset 	
som arbeidsplass. Dermed 	kan	 primærhelsetjenesten tjene på at sykehuset flytter ut av kommunen, hvis 	
det fører til større tilgang på sykepleiere. 	 	
At byen har et 	sykehus kan telle positivt når kommunen skal rekruttere til primærhelsetjenesten: det kan 	
tiltrekke flere mennesker til byen/kommunen 	nettopp	 fordi 	det åpner	 for	 mulighet	en til	 å skifte mellom 	
sykehus og primærhelsetjenesten	. Arbeidstakere	 har også ulike p	referanser på ulike tidspunkt i karrieren	 	
og i 	livsløpet	. Dessuten kan det bidra til at det finnes flere arbeidsplasser	 totalt	 (både i helsesektoren og 	
ellers)	, noe som gir 	et mer robust arbeidsmarked, 	som igjen kan gjøre byen mer attraktiv for 	
arbeidstakere som har familie.	 Som nevnt ovenfor henger det sammen med bostedsattraktivitet og by	- 	
og tettstedsutvikling ellers. 	 	
1.4.3	 	Sysselsetting hos vare	- og tjenesteleverandørene 	 	
De 	aller 	meste av innkjøpene av varer og tjenester til sykehusene skjer gjen	nom innkjøpsordningen 	
(Sykehusinnkjøp HF).	 De lokale virkningene av et sykehus via leverandørene og underleverandørene er 	
små	, med u	nntak	 av 	håndverker	tjenester og transport	-/taxinæringen	. For leverandørene kan selve 	
samlingen av sykehusdriften i Mjøssykeh	uset være positivt: da skal leveransene skje til ett sted, ikke 	
flere. Det kan bety effektivisering av driften for leverandørene og lavere transportkostnader. 	 	
Bygging av det nye Mjøssykehuset innebærer en betydelig investering som gir store muligheter for	 	
entreprenører 	i hele Innlandet. Bygg og anlegg er en stor næring i Innlandet, og her kan sannsynligvis 	
lokale entreprenører levere. Et nytt sykehus er et stort framtidsrettet prosjekt som stimulerer til 
innovasjon og bruk av ny teknologi, også i anleggsfa	sen. På denne måten kan sykehuset være en 	
kompetansemotor for næringslivet (utover de 	helseteknologiske	 miljøene). Denne impulsen er igjen 	
uavhengig av lokalisering på Biri, Moelv eller Brumunddal, siden aktøre	r fra hele Innlandet vil kunne være 	
involvert.	 	
1.4.4	 	Sysselsetting hos øvrig næringsliv	 	
De økonomiske ringvirkningene lokalt oppstår først og fremst gjennom de sykehusansatte som er bosatt i 
en kommune. De 	ansatte 	har sine daglige utgifter som alle andre 	– de 	handler mat, de besøker 	
underholdnings	- og serv	eringssteder på kveldstid og i helgene, de kjøper klær og pusser opp husene 	
sine. Denne etterspørselen skaper lokale arbeidsplasser. Ringvirkningsanalysen viser at det er knyttet 0,2 
andre arbeidsplasser til hver sykehusansatt. De	 fleste arbeidsplassene 	ko	mmer i næringene som kultur 	
og fritidsorganisasjoner, på hoteller og serveringssteder, siden de er mest arbeidsintensive. 	 	
Hvorvidt 	ny sykehusstruktur 	fører til 	faktiske 	ringvirkninger avhenger av hvorvidt de ansatte flytter eller 	
blir boende i 	den	 kommune	n de bor i dag	. Næringslivet i kommunene som opplever fraflytting vil merke 	
nedgangen i etterspørselen, mens tilflyttingskommuner vil merke oppgang. Spesielt for næringer som er 
avhengige av et visst kundetilfang (som kultur og uteliv) vil dette kunne føre	 til en positiv eller negativ 	
spiral: 	det blir etablert flere bedrifter på steder med mange mennesker, som igjen gir grunnlag til flere 	
bedrifter. Dette tiltrekker også flere kunder, slik at flere bosetter seg i kommunen, osv.

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	DELTEMA 	SYSSELSETTING, KOMPETANSE OG NÆRINGSLIV	 12 	 	
1.4.5	 	Sykehuset som kompetansemoto	r 	
Vi har, noe overraskende, ikke avdekket store synergier mellom sykehuset og de lokale kompetanse	- og 	
innovasjonsmiljøene. Geografisk nærhet nevnes ikke som avgjørende for suksess	 av våre informanter fra 	
disse miljøene	. Flytting av sykehuset i seg selv vi	l ikke påvirke samarbeidet noe særlig. En 	
samlokalisering	 av sykehuse	ne	 vil derimot kunne bidra til økt samarbeid, gjennom lettere koordinering og 	
økt strategisk forankring. 	 	
1.4.6	 	Forskning, utvikling og samhandling 	 	
Samtlige informanter 	fra 	utdannings	- og kompetansemiljøene 	nevnte at samlokalisering 	av fagmiljøene 	
og et nytt mode	rne sykehus 	i regionen 	er positivt for 	innovasjons	- og forskningssamarbeid. 	Planene for 	
det nye Mjøssyke	huset 	forutsetter at det vil 	settes av	 arealer 	som skal brukes til 	forskning	s- og 	
utdanning	sformål	. Det knytter seg også store forventninger til et muli	g samarbeid med det relativt 	
nyetablerte NTNU på Gjøvik og bioteknologimiljøet på Hamar.	 	
Geografisk nærhet til sykehus 	nevnes som 	viktig	 for 	Høyskolen Innlandet 	(studiested Elverum)	, som 	
utdanner sykepleiere	, og 	NTNU Gjøvik	, som 	utdanner 	sykepleiere	, radiografer, ergoterapeuter, 	
paramedisinere 	mm	. Geografisk nærhet 	har mindre betydning for	 det medisinske fakultetet ved 	
Universitetet i Oslo	, som 	utdanner leger	.6 Denne konklusjonen er basert på 	innspill vi fikk	 fra 	
representanter fra de oven	nevnte utdanningsinstitusjonene	 i intervjuene.	 Alle utdanningsinstitusjonene 	
har samarbeid med Sykehuset Innlandet	 HF	 i forbindelse med utplassering av studente	r i praksis	, samt 	
samarbeid rundt forskning og innovasjon.	 	
For 	forskningssamarbeid 	har informan	tene 	vurdert	 geografisk nærhet 	til 	å være 	av mindre betydning, 	
men mulighet for fysiske møteplasser	 er likevel viktig	. Informantene mente derfor at	 det 	vil være 	en 	
fordel at 	de nye 	sykehusene	 ligger	 i nærheten av 	en jernbanestasjon	 (fortrinnsvis	), evt	. ved 	
bussholdeplasser.	 	
Også de uformelle møteplassene er av betydning for kvaliteten i utdanningen. Simuleringssenter på 
sykehusene er veldig viktig for utdanningen.	 Det trekkes også fram at siden sykehusene er langt fremme 	
når det gjel	der innovasjon, er det viktig for utdanningsinstitusjonene å samhandle med sykehuse	ne	 rundt 	
innovasjon. 	 	
1.4.7	 	Virkninger for byene som har sykehus i dag 	 	
Virkninger for byene som har sykehus i dag, og som kanskje mister det, vil avhenge av hvorvidt	 	
sykeh	us	ansat	te flytter 	fra, flytter til 	eller forblir boende. Det er mange som pendler allerede i dag, og 	
planlagte utbedringer 	av 	vei	- og kollektivtransportforbindelser vil gjøre 	reisetiden kortere og 	pendlingen 	
lettere i framtiden. 	 	
I den grad de ansatte flytter	 «et	ter» sykehusene	, vil byene som 	mister sykehuset 	kunne 	oppleve 	
fraflytting	, og bye	n som 	får akutt	sykehuset vil 	kunne oppleve tilflytting (siden det 	planlagte 	
akuttsy	kehuset er 	større enn dagens 	sykehus både på Hamar, Elverum og Gjøvik).	7 Politikk som 	tar sikte 	
på å øke bostedsattraktiviteten til byene og tiltak som gjør pendlingen lettere kan motvirke 
befolkningsnedgangen i en kommune, selv om sykehuset skulle flytte.	 	
 	
6 Både 	Universitet	et i Oslo og NTNU	 har planer om å opprette medisinstudier i Innlandet.	 	
7 I tillegg til Mjøssykehuset og akuttsykehuset, som er i fokus her, vil det være et elektivt sykehus, LMS, 
Sykehuset på Tynset, osv.

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	DELTEMA 	SYSSELSETTING, KOMPETANSE OG NÆRINGSLIV	 13 	 	
Tidligere	 analyser har 	anslå	tt at en økning på ett årsverk på sykehuset medfører i gj	ennomsnitt en 	
befolkningsendring på tre personer, mao. én sysselsatt bringer med seg to andre i familien. 	Det er 	
sannsynlig	 at mange av dagens 	sykehus	ansatte forblir boende der de er etablert i dag.	 Nytilsatte derimot	 	
kan	 forventes å 	bosette seg 	i en by 	næ	r sykehuset. Dette medfører at byene som mister sykehuset 	vil på 	
lengre sikt 	kunne oppleve 	lavere befolkningsvekst enn det som dagens framskrivninger 	fra SSB 	tilsier	. 	
Siden over 40 prosent av dagens ansatte er eldre enn 50 år, og mer enn 60 prosent er eldr	e enn 40 år, 	
er det snakk om en betydelig andel nyansatte.	 	
Sykehusansatte bidrar også til arbeidsplasser 	der de bor 	gjennom sin etterspørsel	 for ulike varer og 	
tje	nester	. Denne etterspørselen skaper lokale arbeidsplasser	 i dagligvarebutikker, sko	- og klesbutikker, 	
kultur og idrettsforeninger, utdanningsinstitusjoner, legekontorer	 og mye mer. Også kommunens 	
offentlige tjenester blir påvirket via denne kanalen: det må bygges skoler og barnehager og kanskje 
opprettes nye bussru	ter, noe som i sin tur krever flere lærere, førskolelærere, og buss	-sjåfører som igjen 	
bidrar med sitt forbruk til det lokale næringslivet. Våre beregninger viser hver sykehusansatt genererer 
nesten 0,2 andre arbeidsplasser. Hvis disse ansatte bosetter seg	 i samme kommune, vil det bidra til 	
ytterligere økning i innbyggertallet. 	 	
At et sykehus vil kunne skape en 	«ny by	» virker imidlertid urealistisk	. Urbanisering er en klar trend 	i by	- 	
og tettstedsutvikling	.8 Også gjennomgang av caser f	ra tidligere sykehusl	okaliseringer 	viser at sykehus	et i 	
seg selv 	fører ikke til stor befolkningsvekst. 	For eksempel 	har det ikke skjedd 	stor befolknings	vekst 	som 	
kan knyttes direkte til 	Ahus, verken i 	vertskommun	en	 eller nabokommunen	e, ifølge i	nformanter 	knyttet 	
til case 	Ahus	. Intervjuene 	med informanter fra Østfold 	brakte fram at 	noen mente at 	«alle	 angret	 på 	
flyttingen av 	sykehuset ut av bysentrum»	, mens andre 	syntes at 	lokaliseringen 	på Kalnes 	var	 	
uproblematisk	. En viktig suksessfaktor til Kalnes er nærheten til E6	, og	 de fleste reiser til	 og	 fra Kalnes er 	
bilreiser	 (Urbanet, 2017)	. 	
1.5	 	Samlet vurdering 	og rangering 	 	
Det er viktig å 	lokalisere	 sykehusene 	«smart	» i forhold til forventet befolkningsutvikling, både for å 	
minimere reisene (til pasienter og ansatte) og for å sikre 	bredt rekrutteringsgrunnlag til sykehusene. 	
Større byer vil kunne tiltrekke seg mennesker, noe som igjen vil bidra 	til 	bredere rekrutteringsgrunnlag.	 	
Som oppsummert ovenfor 	avhenger 	konsekvensene 	for sysselsetting, rekruttering og næringsliv 	av de 	
ulike alternativene i stor grad a	v befolkningsutvikling	 (befolkningstetthet	) i framtiden 	og 	
pendlemulighete	ne	 og 	-villigheten til fr	amtidens ansatte	, i 2040 og senere	. Disse temaene er også 	
behandlet i de	 andre del	rapportene	, så det er viktig å se dem i sammenheng og sammenholde 	
konklusjonene fra alle delrapporter. 	 	
Mjøssykehuset 	 	
Vurderingene i denne rapporten tilsier at plassering av 	Mjøssykehuset	 i nærheten av 	en av de største 	
by	ene	 er å foretrekke. 	Befolkningsgrunnla	get er større 	i byene	, og 	der er det også større muligheter for 	
attraktive jobber til partner/ektefelle. Trendene viser at de unge flytter inn mot byene	. Også dagens 	
sykehusansatte	 foretrekker i stor grad å bo i byene	. Samlet sett	 gir det 	bedre grunnlag 	for	 rekruttering. 	 	
Rekrutteringsgrunnlaget, gitt 	forventet 	bosettingsmønster og transportsystem	, tilsier at Brumunddal er 	
en litt bedre lokalisering enn Moelv, som igjen er bedre enn Biri. 	Sykehuset i seg selv er imidlerti	d ikke 	
stort nok for å skape en by rundt seg	; m	an kan ikke forvente at det vokser fram en 	større 	by rundt noen 	
av de foreslåtte beliggenhetene (Biri, Moelv, Brumunddal). 	 	
 	
8 Se nærmere i delrapport	en	 om by	- og tettstedsutv	ikling.

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	DELTEMA 	SYSSELSETTING, KOMPETANSE OG NÆRINGSLIV	 14 	 	
Akuttsykehuset 	 	
Når det gjelder plasseringen av 	akuttsykehuset	 gjelder 	i stor grad 	de	 samme vurderingene som for 	
Mjøssykehuset: byer med størst befolkningsgrunnlag	 innenfor kort reisevei	, høy bostedsattraktivitet, 	
variert arbeidsmarked, attraktive arbeidsplasser 	også 	for 	ev. 	partner	e/ektefeller av sykehusansatte	, og 	
letteste pendlemulighet	er er å foretrekke. 	Hamar peker seg ut som byen med størst 	
rekrutteringsgrunnlag innenfor kort reisevei 	(10	-20 minutter) 	når det gjelder akuttsykehuset. 	Gjøvik og 	
Lillehammer er ganske like når det gjelder kort reisevei (10	-20	 minutter), mens Gjøvik har flere innenfor 	
30 minutter	 (se	 Figur S 	6). Elverum har litt 	mindre befolkning 	enn Gjøvik og Lillehammer	 innenfor 10 	
minutter, men rekrutterin	gsgrunnlaget innenfor 20 minutter er mye 	mindre 	enn for de andre byene. 	 	
Det er 	også 	verdt å merke seg at relativt mange pendler til Gjøvik i dag sørfra, fra Vestre Toten og Østre 	
Toten. For disse ansatte vil flyttingen av arbeidsplassen 	til akuttsykehuset	 i Lillehammer eller Hamar bety 	
betraktelig lengre reisevei	 (som kommer på toppen av dagens reisevei)	.9 Det kan bety at det er størst 	
fare for å miste disse ansatte (	alternativt 	at de flytter nærmere sykehuset	). Det forutsetter imidlertid at 	
akuttsykehus	et er relevant arbeidsplass i forhold til fagkompetansen 	til 	diss	e ansatte	. 	
Sykehusets samhandling med næringslivet 	(leverandørene) 	er ikke avgjørende for lokaliseringen av 	
sykehuset. 	Størrelsen på arbeidsmarkedet og 	næringsstrukturen i kommunen kan 	imidlertid 	være viktig 	
for 	jobbmulighetene for partneren/ektefellen til sykehusansatte. 	Selv om 	Gjøvik og Lillehammer 	er 	
ganske like når det gjelder størrelsen på arbeidsmarkedet, har de ulike typer arbeidsplasser	. Gjøvik e	r 	
industribyen som sammen med Raufoss har lange tradisjoner innen jern, metall og trevarer, i tillegg den 
industrielle utviklingen ved Raufoss fra ammunisjon til bildeler. Med opprettelsen av en avdeling av NTNU 
på Gjøvik er den industrielle tradisjonen tr	ukket over i teknologisk forskning og innovasjon. Den 	
teknologiske forskningen har også grener mot helse. Gjøvik er også handelsbyen for store deler av 
Vestoppland. Lillehammer har gradvis vokst fra å være 	en 	industriby til en administrasjonsby. 	
Lillehamme	r har et stort antall offentlige virksomheter og en betydelig turistnæring. De største offentlige 	
virksomhetene er Forsvaret (med Cyberingeniørskolen), Høyskolen i Innlandet, Toppidrettsgymnas, 
Statens vegvesen, fylkesmannsembetet, Sykehuset i Lillehammer.	 En lang rekke overnattingsbedrifter 	
har bidratt til at Lillehammer er kommunen med den høyeste andelen med høyere utdannelse i 
Mjøsregionen.	 	
Det er ikke mye som skiller byene når det gjelder samhandling med innovasjons	- og 	
kompetansemiljøene. Den største 	forskjellen handler om samhandling med utdanningsinstitusjonene, og 	
da særlig praksisen i sykepleierstudier. Sykepleierutdanningen i Elverum og på Gjøvik vil kunne dra nytte 
av at akuttsykehuset er i byen. 	 	
Samlet vurdering 	 	
Samlet sett kommer vi til at	 de	n beste plasseringen for 	Mjøssykehuset	 er Brumunddal, etterfulgt av 	
Moelv og Biri. Med andre ord: Alternativ 5 og 6 er best, etterfulgt av Alternativ 3 og 4, mens Alternativ 1 
og 2 er dårligst. 	 	
For 	akuttsykehuset	 er det ikke så klare forskjeller. Hamar er	 den beste lokaliseringen utfra 	
rekrutteringshensyn, mens Elverum er dårligst. Gitt at Mjøssykehuset ikke skal være på Biri (dårligst 
alternativ for Mjøssykehuset) står valget for akuttsykehuset mellom Lillehammer og Gjøvik. 	Det 	er lite 	
som skiller	 dem.	 De	 har ulikt arbeidsmarked (ulike typer arbeidsplasser) og ulike 	profil når det gjelder 	
 	
9 Vi vet ikke nøyaktig hvilke konkrete arbeidsplasser som flyttes til Mjøssykehuset og hvilke til 
akuttsykehuset i 2040. For de to byene som ikke får videreført sine sykehus	, enten 	som 	et akuttsykehus 	
eller elektivt sykehus, vil de ansatte ved dag	ens sykehus blir fordelt til Mjøssykehuset, akuttsykehuset, 	
elektivt sykehus eller eventuelt et lokalmedisinsk senter.

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	DELTEMA 	SYSSELSETTING, KOMPETANSE OG NÆRINGSLIV	 15 	 	
bostedsattraktivitet, men det er vanskelig å vite hva sykehusansatte i 2040 vil foretrekke. Dermed 
rangeres de likt i denne delrapporten. 	 	
Samlet sett rangerer vi Altern	ativ 	5 og 	6 som best; Alternativ 3 og 4 som 	nest best	; deretter 	Alternativ 1	, 	
og 	Alternativ 	2 som dårligst. 	 	
 	Mjøssykehuset	 	Akuttsykehuset	 	Samlet	 	
Alt	ernativ	 1 	Biri	 	Hamar	 	5 	
Alternativ 	2 	Biri	 	Elverum	 	6 	
Alternativ 	3 	Moelv	 	Lillehammer	 	3 	
Alternativ 	4 	Moelv	 	Gjøvik	 	3 	
Alternativ 	5 	Brumunddal	 	Lillehammer	 	1 	
Alternativ 	6 	Brumunddal	 	Gjøvik	 	1 	
 
Rekrutteringen til alle sykehusene må naturligvis ses i sammenheng med lokaliseringen av de andre 
sykehusene i regionen. Hvis 	sykehusansatte også i framtiden vil foretrekke å bo nær arbeidsplassen, vil 	
en del ønske å jobbe i det nærmeste sykehuset (enten Mjøssykehuset, akuttsykehuset eller det elektive 
sykehuset).	10 	
Da vil det for eksempel kunne bli vanskelig å rekruttere ansatte til akuttsykehuset på Gjøvik nordfra og 
østfra i fylket 	– en arbeidsreise fra Hamar	- og Elverum	-regionen til Gjøvik vil innebære å reise forbi 	
Mjøssykehuset. 	Det samme gjelder 	for Lillehammer	-regionen hvis Mjøssykehuset er på Moelv. En del 	
ansatte østfra og nordfra vil foretrekke å jobbe på Mjøssykehuset istedenfor akuttsykehus på Gjøvik. På 
samme måte kan ansatte på Lillehammer som bor sør for byen foretrekke Mjøssykehuset i fremtiden. 
Tilsva	rende kan det bli vanskeligere å rekruttere til akuttsykehuset på Lillehammer fra Gjøvik	-regionen: 	
mange fra Gjøvik og sørfra vil foretrekke Mjøssykehuset som arbeidsplass. Det samme gjelder ansatte fra 
Hamar	- og Elverum	-regionen, som forklart ovenfor. Dis	se effektene er etter vår vurdering uavhengig av 	
hvor Mjøssykehuset blir liggende. 	 	
Det er altså noen mekanismer som vil trekke ansatte fra akuttsykehus på Gjøvik eller Lillehammer til 
Mjøssykehuset. Men de samme mekanismene vil gjøre seg gjeldende i motsa	tt retning: hvis 	
akuttsykehuset blir i Lillehammer, vil mange av dagens ansatte i Lillehammer foretrekke å jobbe på 
akuttsykehuset i egen by, istedenfor å reise til Mjøssykehuset. Hvis akuttsykehuset blir på Gjøvik, blir 
Gjøvik mer attraktiv som arbeidspla	ss, alt annet like, og en del vil foretrekke å jobbe der. 	 	
Mekanismene som gjør Lillehammer og Gjøvik mer attraktive, styrker etter vår vurdering Brumunddal 
som beliggenhet for Mjøssykehuset, siden rekrutteringsgrunnlaget er større der pga. nærhet til Hama	r. 	
Generelt stryker det argumentet om at lokaliseringen bør ta hensyn til rekrutteringsgrunnlaget, som igjen 
må ses i sammenheng med langsiktige trender, særlig urbanisering. 	 	
Med Mjøssykehuset på Biri vil 	de som er bo	satt	 på 	Gjøvik 	eller 	Lillehammer fore	trekke Mjøssykehuset, 	
framfor akuttsykehuset på Hamar eller Elverum, alt annet likt. Hvis akuttsykehuset blir på Hamar, får 
ansatte på Hamar valget mellom to attraktive arbeidsplasser (som forklart ovenfor). Det er vanskelig å si 
hvilken effekt er sterkest	. De som bor på 	Elverum må enten til Hamar eller Mjøssykehuset, som 	
 	
10 Som nevnt tidligere vet vi ikke nøyaktig hvilke konkrete arbeidsplasser som flyttes til Mjøssykehuset og 	
hvilke til akuttsykehuset i 20	40.

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	DELTEMA 	SYSSELSETTING, KOMPETANSE OG NÆRINGSLIV	 16 	 	
innebærer lang reisevei og kan føre til dårligere rekruttering derfra. Med akuttsykehus på Elverum vil 
ansatte på Hamar få valget mellom Mjøssykehuset på Biri og akuttsykehuset på Elverum.	 	
Samtidig må man være klar over ulikhetene ved ulike yrkesgrupper: leger, jordmødre og 
spesialsykepleiere velger i stor grad jobber utfra faglige interesser, uansett lokalisering. Det er 
annerledes med sykepleiere og andre helsearbeidere som kan jobbe i 	ulike avdelinger, og i større grad 	
foretrekker å jobbe i nærheten av bostedet. På lang sikt vil det likevel skje en tilpasning og endring av 
rekrutteringsgrunnlaget, ved at de ansatte (både dagens ansatte og framtidige nyansatte) flytter 
nærmere sykehuset.	 Dette, sammen med urbanisering som en tydelig trend i samfunnet, vil føre til 	
befolkningsvekst i sykehusbyen, og styrke rekrutteringsgrunnlaget nærheten av sykehuset på sikt.

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	DELTEMA 	SYSSELSETTING, KOMPETANSE OG NÆRINGSLIV	 17 	 	
2 	Innledning	 	
2.1	 	Bakgrunn	 	
Styret i Helse Sør	-Øst RHF vedtok i januar 2019 (styresak 	005	-2019) et fremtidig målbilde for Sykehuset 	
Innlandet HF.	 Vedtaket ble stadfestet i foretaksmøtet i Helse Sør	-Øst RHF den 8. mars 2019. Målbildet 	
for Sykehuset Innlandet HF innebærer en samling av spesialiserte funksjoner innen somatikk, psykisk 
helseve	rn og tverrfaglig spesialisert rusbehandling i et nytt akuttsykehus, Mjøssykehuset. Videre skal det 	
være et sykehus på Tynset og fortsatt sykehusdrift ved to av dagens somatiske sykehus, i form av ett 
akuttsykehus og ett elektivt sykehus med døgnfunksjoner	. Prehospitale tjenester og lokalmedisinske 	
sentra skal videreutvikles.	 	
I vedtak fattet i styresak 005	-2019 understreker styret i Helse Sør	-Øst RHF blant annet at den fremtidige 	
sykehusstrukturen i Innlandet må ivareta en balanse mellom østlige og vestlige	 deler av 	
sykehusområdet. Det skal også avklares hvilke av dagens sykehus som skal være henholdsvis akutt	- og 	
elektivt sykehus, og behovet for investeringer i de av dagens sykehus som skal videreføres skal utredes. 	 	
Beslutning om ny sykehusstruktur for Syk	ehuset Innlandet HF vil få betydning lokalt og regionalt. Denne 	
samfunnsanalysen dokumenterer de samfunnsmessige konsekvensene av ulike alternativ både for 
områder som får nytt sykehus og for byene som ikke får videreført syke	huse	ne i sin nåværende form. 	 	
Utredningen legger til grunn gjeldende nasjonale og regionale målsettinger knyttet til blant annet 
næringslivsutvikling, rekruttering til kompetansearbeidsplasser, bærekraftige byer, reduksjon av 
transportbehov, prioritering av klimavennlige transportforme	r og ivaretagelse av landbruksområder.	 	
Samfunnsanalysen består av syv fagrapporter som dekker følgende tema:	 	
› 	Sysselsetting, kompetanse og næringsliv	 	
› 	Regional utvikling	 	
› 	By	- og tettstedsutvikling	 	
› 	Miljø	- og klimakonsekvenser	 	
› 	Persontransport	 	
› 	Infrastruktur	 	
› 	Folk	ehelse	 	
Det er også produsert en sammenstillingsrapport som trekker ut de viktigste og mest 
beslutningsrelevante funnene fra de syv fagrapportene. 	 	
Samfunnsanalysen skal inngå i beslutningsgrunnlaget for den videre behandlingen i styrene i Sykehuset 
Innlandet HF o	g i Helse Sør	-Øst RHF. Parallelt med samfunnsanalysen blir det gjennomført helsefaglige 	
vurderinger i regi av 	Helse Sør	-Øst RHF. Medisinske, sykehusfaglige og økonomiske vurderinger er derfor 	
ikke med i samfunnsanalysen.

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	DELTEMA 	SYSSELSETTING, KOMPETANSE OG NÆRINGSLIV	 18 	 	
Samfunnsanalysen ble gjennomfør	t høsten 2020 av COWI AS og Vista Analyse. Prosjektleder var Øystein 	
Berge i COWI og fagansvarlig for denne rapporten var 	Orvika Rosnes	 i Vista Analyse	. 	
2.2	 	Alternativene	 	
Det finnes en rekke mulige kombinasjoner av et Mjøssykehus i nærheten av Mjøsbrua, og 	fortsatt 	
sykehusdrift ved to av dagens somatiske sykehus, i form av ett akuttsykehus og ett elektivt sykehus med 
døgnfunksjoner. 	 For at denne samfunnsanalysen skal bidra	 med ny kunnskap som ikke allerede er belyst 	
gjennom tidligfaseutredningene, må detaljeringsgraden økes sammenliknet med tidligere utredninger. Av 
det følger at antall alternativer må reduseres til et antall som er håndterbart for denne type detaljerte 
ana	lyser. Vi har derfor valgt å utrede seks ulike alternativ for plassering av Mjøssykehuset og 	
akuttsykehuset basert på kriterier gitt i tidligere faser. 	 	
I styresak i Helse Sør	-Øst RHF (styresak 005	-2019) om det fremtidige målbildet for Sykehuset Innlandet 	
HF blir det fremhevet at 	løsningen	 «må ivareta en balanse mellom østlige og vestlige deler av 	
sykehusområdet» (vedtakspunkt 2). 	Vi har tolket det som at dette viser til en balanse mellom de gamle 	
fylkesgrensene.	 I praksis vil det kunne bety at dersom Mjøss	ykehuset plasseres i gamle Hedmark fylke, 	
vil det andre akuttsykehuset plasseres i det gamle Oppland fylke, og omvendt. 	 	
Denne samfunnsanalysen vurderer plassering for Mjøssykehuset og for akuttsykehuset 
Samfunnsvirkninger knyttet til plassering av det 	ele	ktive	 sykehuset, lokalmedisinske sentere og annen 	
virksomhet for Sykehuset 	Innlandet	 må derfor vurderes ut fra en slik avgrensning.	 	
For å kunne gjennomføre en analyse der modellkjøringer er en del av metoden må det benyttes noen 
analysepunkter. Disse er ge	ografiske punkter som modellene tar utgangspunkt i. Det er viktig å presisere 	
at i denne fasen er ikke spesifikke tomter analysert. Analysepunktene representerer derfor ulike områder 
der man vurderer at et fremtidig sykehus kan plasseres.	 	
For akuttsykehuse	t er analysepunktet plassert på de eksisterende sykehusene i henholdsvis Elverum, 	
Gjøvik, Hamar og Lillehammer. For Mjøssykehuset er det definert analysepunkter i Biri sentrum, ved 
Moelv jernbanestasjon og Brumunddal jernbanestasjon. Biri sentrum er spilt 	inn som aktuell plassering 	
tidligere i prosessen. På østsiden av Mjøsbrua er jernbanestasjonene til Moelv og Brumunddal valgt som 
punkter. Fra et samfunnsperspektiv er det ønskelig å utnytte eksisterende infrastruktur best mulig, og 
ved å plassere et sykeh	us nært til eksisterende jernbanestasjoner vil belyse mulige effekter av å utnytte 	
jernbanen. Begge jernbanestasjonene i Ringsaker kommune er med som analysepunkter.	 	
Det gir følgende analysepunkt i analysen	: 	
Tabell 	2-1 Analysepunkter brukt i analysen	 	
Analysepunkt Mjøssykehus	 	
Biri sentrum	 	
Moelv jernbanestasjon	 	
Brumunddal jernbanestasjon	 	
Analysepunkt akuttsykehus	 	
Sykehuset i Elverum	 	
Sykehuset i Gjøvik	 	
Sykehuset i Hamar	 	
Sykehuset i 	Lillehammer

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	DELTEMA 	SYSSELSETTING, KOMPETANSE OG NÆRINGSLIV	 19 	 	
Med disse analysepunktene og forutsetningene som ligger til grunn for balansering mellom øst og vest i 
Innlandet, står det igjen seks alternativer som skal analyses i samfunnsanalysen. Disse er	 	
› 	Mjøssykehus på Biri, Akuttsykehus på Hamar 	(heretter kalt Alternativ Biri	-Hamar)	 	
› 	Mjøssykehus på Biri, Akuttsykehus på Elverum (heretter kalt Alternativ Biri	-Elverum)	 	
› 	Mjøssykehus ved Moelv stasjon, Akuttsykehus på Lillehammer (heretter kalt Alternativ Moelv	-	
Lillehammer)	 	
› 	Mjøssykehus ved Moelv stasjon	, Akuttsykehus på Gjøvik (heretter kalt Alternativ Moelv	-Gjøvik)	 	
› 	Mjøssykehus ved Brumunddal stasjon, Akuttsykehus på Lillehammer (heretter kalt Alternativ 
Brumunddal	-Lillehammer)	 	
› 	Mjøssykehus ved Brumunddal stasjon, Akuttsykehus på Gjøvik (heretter kalt Alt	ernativ Brumunddal	-	
Gjøvik)	 	
Alternativene kan oppsummeres i følgende tabell	: 	
Tabell 	2-2 De seks alternativene som er utredet	 	
 	 	Akutt	 	
 	 	Lillehammer	 Gjøvik	 	Hamar	 	Elverum	 	
Mjøssykehus	 	
Biri 	 	X 	X 	1 	2 	
Moelv 	 	3 	4 	X 	X 	
Brumunddal 	 	5 	6 	X 	X 	
2.3	 	Null	alternativet	 	
“Null	alternativet” er et uttrykk for den situasjonen man kan tenke seg dersom et planlagt tiltak ikke blir 	
gjennomført. 	Null	alternativet er et sammenligningsgrunnlag for vurderingen av konsekvenser.	 	
I dette planarbeidet vil 	null	alternativet være dagens situasjo	n, med en forventet utvikling. Det betyr at 	
det ikke bygges nytt Mjøssykehus, og at sykehusene i Gjøvik, Lillehammer, Hamar og Elverum	, samt 	
Reinsvoll og Sanderud,	 beholdes. Det vil gjennomføres nødvendige vedlikehold og oppgraderinger, men 	
ikke større inv	esteringer.	 	
I den grad byene og fagmiljøene allerede har begynt å tilpasse seg det kommende Mjøssykehuset, vil 
null	alternativet se bort i fra disse tilpasningene.

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	DELTEMA 	SYSSELSETTING, KOMPETANSE OG NÆRINGSLIV	 20 	 	
3 	Metode og 	kunnskap	sgrunnlag	 i denne fagrapporten	 	
Vår analyse av 	virkningene på sysselsettingen, næringslivet og kompetansen bygger på ulike metoder: 	 	
› 	Statistikk	 og dokument	analyse 	 	
› 	Intervjuer	 	
› 	Modell	analyse 	 	
3.1.1	 	Statistikk	 og dokument	analyse	 	
Analysene bygger på offentlig statistikk (f.eks. fra SSB) og tallmateriale som har 	blitt gjort tilgjengelig fra 	
Helse Sør	-Øst. 	 	
I tillegg har vi brukt et bredt utvalg av 	tidligere utredninger, fagrapporter, osv. 	 	
3.1.2	 	Intervjuer 	 	
Som en del av analysen ble det gjennomført 25 semistrukturert	e intervjuer med et utvalg av 	
informanter	, herunder s	ykehusledelse i 	Helse 	Sør	-Øst	 RHF	, sykehusene i 	Innlandet, Akershus, Østfold og 	
Vestre Viken, lokale 	myndigheter 	i influensområder til de største sykehusene i Innlandet	 og case	-	
sykehusene	 (Akershus, Østfold og Vestre Viken)	, regionale myndigheter i Innland	et, 	
utdanningsinstitusjoner representert i Mjøsregionen samt UiO, representanter for næringsliv i Innlandet 
m.fl. Fullstendig liste over informantene er i vedlegg 	3. 	
Intervjuene ha	dde to	 hovedformål: 	 	
› 	Å samle informasjon og innspill om sykehusenes rolle i	 dag og konsekvenser av ny sykehusstruktur i 	
Innlandet. 	 	
› 	Å belyse tidligere gjennomførte sykehusomstillinger/	-lokaliseringer (	Akershus universitetssykehus 	
(Ahus	), Sykehuset Østfold	 og 	Sykehuset 	Vestre Viken	) 	
Intervjuene ble gjennomført via Teams eller telefon og hadde varighet på 30	-60 minutter. Informantene 	
fikk tilsendt intervjuguidene på forhånd. En av informantene valgte å besvare 	spørsmålene 	skriftlig.	 	
Gjennom intervjuene samlet 	vi 	inn erfaringer og innsp	ill om sannsynlige konsekvenser av endringer i 	
sykehusstruktur i forhold til følgende:	 	
› 	Tilgang til arbeidskraft, samhandling med vare	- og tjenesteleverandører og samarbeidspartnere 	
innen medisinsk	-teknologisk utvikling, innovasjon o.l. for sykehusene og he	lseforetakene.	 	
› 	Befolkningsutvikling, aktivitet i bysentra, boligmarked, offentlig tjenesteforvaltning, sysselsetting, 
næringsliv, innovasjon og kompetanseutvikling i kommunene i influensområder til sykehus.	 	
› 	Konsekvenser for utdanning, kompetanse og 	innovasjonsutvikling i regionen for utdannings	- og 	
kompetansemiljøer i Mjøsregionen.

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	DELTEMA 	SYSSELSETTING, KOMPETANSE OG NÆRINGSLIV	 21 	 	
3.1.3	 	Modellanalyse 	 	
I analysen av virkningene på sysselsetting og næringsliv har vi brukt Vista Analyses Ringvirkningsmodell. 	 	
En ringvirkningsanalyse er et samfunnsregnskap s	om kan deles inn i fire deler:	 	
› 	Direkte virkninger	: Produksjon og sysselsetting i næringen man studerer. Omfanget av næringen i 	
seg selv.	 	
› 	Indirekte virkninger	: Produksjon og sysselsetting hos leverandører. Ringvirkninger gjennom 	
underleveranser.	 	
› 	Induserte v	irkninger	: Produksjon og sysselsetting ved offentlig og privat konsum og investeringer 	
som følge av overskudd og lønn. Ringvirkninger gjennom inntektsopptjening og inntektsbruk.	 	
› 	Katalytiske virkninger	: Eksterne virkninger som klyngeeffekter, kunnskapsdelin	g, innovasjon og 	
lignende. 	 	
De 	direkte	 og de 	indirekte	 virkningene fører til økt produksjon og økt sysselsetting, og dermed til økte 	
inntekter både til lønnsmottakere	 og 	bedriftseiere	. Den økte inntekten medfører økt privat og offentlig 	
konsum. Disse konsu	meffektene er de 	induserte virkningene	. Særegent for sykehusene er selvsagt at 	de 	
ikke baserer seg på brukerbetaling	, men offentlig finansiering	, og at økt produksjon slik sett ikke fører til 	
økt 	inntekt til bedriftseiere. 	Økt 	aktivitet 	i sykehusene fører 	likevel til økt inntekt for lønnsmottakere 	
(enten ved økte lønninger eller økt antall sykehusansatte	), og derfor også til økt privat konsum. 	 	
Ringvirkningsanalyser kan ha ulike fokus, deriblant omsetning og sysselsetting. I denne analyse	n 	
forsøker vi å anslå sysselsettingseffektene for å illustrere viktigheten av sykehusene for næringslivet og 
kommunene rundt dagens sykehus og i regionen ellers. 	 	
En ringvirkningsanalyse tar utgangspunkt at det er næringen, eller virksomheten, i fokus som 
opprettholder en viss produksjon 	(eller 	aktivitet) 	hos sine leverandører og underleverandører og at den 	
derfor skaper arbeidsplasser. Dette er ikke i tråd med tradisjonell samfunnsøkonomisk teori	, som sier at 	
arbeidskraften vil flytte til andre næringer	 eller andre regioner	, g	itt et arbeidsmarked i langsiktig likevekt	. 	
Om 	alle 	sykehus	 i Mjøsregionen	 skulle 	bli nedlagt, 	ville etterspørselen 	etter sykehustjenester 	ikke blitt 	
borte 	– den ville 	forflytte 	seg til 	sykehus 	utenfor regionen eller 	sykehustjenester 	privat	. Ansatte ved 	
sykehusene ville da blitt tilbudt jobb hos andre	. På samme måte ville de arbeidsplassene hos 	
leverandører og underleverandører	, som i dag kan knyttes til 	sykehusene i regionen	, blitt skapt andre 	
steder i økonomien 	– arbeidstakere	 ville f	remdeles tilbudt sine tjenester og gått til den arbeidsgiveren 	
som på marginen betaler det samme for deres tjenester. 	 	
At 	sykehusene	 skaper arbeidsplasser, er derfor ikke riktig i henhold til tradisjonell samfunnsøkonomisk 	
teori. Derimot er det en rekke ar	beidsplasser som er tilknyttet 	sykehusene	, og det er det en 	
ringvirkningsanalyse som dette beregner. For enkelthetens skyld sier vi at 	sykehusene	 «skaper» 	
arbeidsplasser. 	 	
En grundigere omtale av Vista Analyses Ringvirkningsmodell er i Vedlegg 	2.

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	DELTEMA 	SYSSELSETTING, KOMPETANSE OG NÆRINGSLIV	 22 	 	
4 	Historiske trender og d	agens situasjon	 	
Vi 	begynner med å 	se på underliggende trender 	i næringslivet	 som kan påvirke befolkningsutviklingen 	i 	
Innlandet og 	Mjøsregionen. 	I tillegg	 til 	gir	 vi 	en kort oversikt over	 relevante 	infrastruktur	prosjekter 	som 	
kan 	påv	irke	 både 	for bosettingen og næringslivet	. 	
4.1	 	Sysselsetting og næringsutvikling 	 	
4.1.1	 	Tilbakebli	kk	: nasjonale trender	 	
Som bakgrunn 	for vår analyse 	av næringslivet i Mjøsregionen 	kan det være	 nyttig 	å se på enkelte tunge 	
makroøkonomiske trender som påvirker økonom	i og bosetting rundt i 	hele 	landet. 	Tallene forteller at det 	
har skjedd en ganske dramatisk overgang fra næringer som i det store og hele er bundet til å ligge rundt 
i landet 	– på grunn av tilgang på 	ressurser 	som 	jord og skog, mineraler 	eller kraftressurser 	– til næringer 	
som kan ligge hvor	 som helst, nemlig tjenestenæringene. 	 	
De stedbundne næringene går tilbake	 	
Jordbruk, skogbruk og industri har det til felles at de er stedbundne næringer. Industrien har historisk 
vært bundet til kraftressurser, utskipningshavner o	.l. I 	Figur 	4-1 viser vi sysselsettingsandelene for 	
jordbruk og skogbruk	 samt	 industri, mellom 1970 og 2018, altså en periode på nærmere 50 år. I denne 	
tida h	ar sysselsettingen i jordbruk, skogbruk og industri falt betydelig, i takt med at produktiviteten i 	
næringene øker. Mens om lag 35 prosent av de sysselsatte arbeidet i næringene i 1970, er andelen bare 
drøye 10 prosent i 2018. 	 	
 	
Figur 	4-1 	Sysselsettingsandeler: De stedbundne næringene er på vei ned	 (Kilde: SSB og Vista Analyse	) 	
Tjenesteytende næringer og 	offentlig 	sektor 	øker 	 	
Figur 	4-2 viser utviklingen 	i s	ysselsettingen i 	noen 	store tjenesteytende næringer	: helse og omsorg, 	samt	 	
faglig og forretningsmessig tjenesteyting	. Den samlede s	ysselsettingen i disse	 næringene var	 ca.	 8 	
prosent av økonomien i 1970. I 2018 utgjorde de 28 prosent av økonomien. Oppgangen i disse 
næringene er nesten like stor som nedgangen i jordbruk, skogbruk og industri. 	Det er nyttig å merke seg 	
at 	det 	særlig 	er 	forretningsmessig tjenesteyting som har ø	kt siden midten av 1990	-tallet	, mens faglig 	
tjenesteyting har holdt seg mer stabilt. 	 	
 	
0
5
10
15
20
25	
1970	1975	1980	1985	1990	1995	2000	2005	2010	2015	
Prosent av totalt antall timeverk	
Jordbruk og skogbruk
Industri

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	DELTEMA 	SYSSELSETTING, KOMPETANSE OG NÆRINGSLIV	 23 	 	
 	
Figur 	4-2 	Sysselsettingsandeler: Tjenestenæringer er på vei opp (	Kilde: SSB og Vista Analyse) 	 	
Årsaken til at tjenesten	æringene vinner frem ligger først og fremst i to forhold: Produktivitetsutviklingen 	
er dårligere og inntektselastisiteten er høyere. 	Inntektselastisiteten	 forteller hva vi bruker penger på når 	
inntekten øker. En av økonomiens lover er at 	andelen brukt på 	tjenester øker og 	andelen brukt på 	mat 	
minker	 når inntekten øker. Dette er i tråd med Maslows behovspyramide og bekreftes av en lang rekke 	
undersøkelser. 	 	
At 	produktivitetsutviklingen	 er dårligere i tjenestenæringene enn i jordbruk og indu	stri er kanskje ikke i 	
samme grad en lov, men det har vist seg å være tilfelle til nå. Etter hvert som IKT gir nye muligheter 	kan	 	
deler av tjenestenæringene, herunder omsorg, oppleve høy produktivitetsvekst.	 	
De tunge økonomiske trendene som ligger i at ste	dbundne næringer taper og tjenestenæringene vinner 	
er viktige drivere bak den langsiktige regionale økonomiske utviklingen og den vedvarende tendensen til 
urbanisering. Enkelte av tjenestenæringene, ikke minst 	helse og 	omsorg, har riktignok en tendens til 	å 	
legge seg der det finnes folk fra før. Men over tid, med en tidsforsinkelse, flytter de etter resten av 
befolkningen inn mot sentrene og byene. Andre tjenestenæringer, for eksempel 	faglig og 	
forretningsmessig tjenesteyting	, legger seg der den får best be	tingelser. Det kan bety å 	etablere	 seg i 	
nærheten av andre bedrifter og næringer av samme type	 eller i nærheten	 av	 kompetansemiljøer	 som 	
universiteter og høyskoler	 – det 	vil 	i praksis si by	- og regionsentra	. E	ller det kan bety å ta hensyn til 	
arbeidsgivera	vgift eller andre betingelser. Faglig og forretningsmessig tjenesteyting representerer den 	
typen kompetansebasert sysselsetting som alle regioner er ute etter. 	 	
4.1.2	 	Sysselsetting og næringsutvikling i 	Innlandet 	 	
Vi kan se de samme trendene i Innlandet	: syssels	etting i offentlig sektor har økt	, mens 	sysselsetting i 	
industrien	, jordbruket 	og 	varehandel	en	 har blitt redusert	 i 2008	-2019 	(se	 Figur 	4-3). Kanskje 	
overraskende har 	sysselsettingen 	blitt redusert også i næringer som informasjon og kommunikasjon	, 	
finansiering og forsikring og forretningsmessig tjenesteyting	 i denne 	perioden	. Bygg	e- og 	
anleggsnæringen 	og overnattings	- og serveringsvirksomheter er de som 	går 	«mot strømmen	», med 	
økning i antall ansatte på hhv.	 9 og 7	 prosent.	 Antall ansatte i helsetjenester og omsorgstjenester 	og 	
offentlig sektor ellers 	har økt med 8	-10	 prosent	 i den	ne perioden.	 	
 	
0
2
4
6
8
10
12
14
16
18
20	
1970	1975	1980	1985	1990	1995	2000	2005	2010	2015	
Prosent av totalt antall timeverk	
Helse- og
omsorgstjenester
Faglig, vitenskapelig og
teknisk tjenesteyting
Forretningsmessig
tjenesteyting

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	DELTEMA 	SYSSELSETTING, KOMPETANSE OG NÆRINGSLIV	 24 	 	
 	
Figur 	4-3 	Sysselsettingen i Innlandet, 2008 og 2019	. (Kilde: SSB)	 	
Figur 	4-4 viser 	antall 	ansatte i 	de seks største næringene 	i fylket	 (til sammen har de over 70	 prosent	 av 	
sysselsatte). 	Her har vi skilt ut helsetjenester og omsorg	s- og sosialtjenester fra annen offent	lig sektor.	11 	
Helse	sektoren	 sysselsetter 	over 9	 prosent	 av 	alle 	ansatte 	i Innlandet. 	Offentlig sektor utenom helse	-, 	
omsorgs	- og sosialtjenester er den største 	arbeidsgiveren 	i Innlandet	. Nesten like mange er ansatt i 	
omsorgs	- og sosialtjenester	 (15	 prosen	t). Varehandel	, bygg og anlegg og industri 	er de andre store 	
næringene. 	Både varehandel og industri har hatt nedgang i antall ansatte 	(hhv. 9 og 17	 prosent	) i denne 	
perioden	, men	s bygg og anlegg har økt med 9	 prosent	. Faglig	, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting 	
(inkluder	t eiendomsdrift) 	hadde	 bare 4	 prosent	 av ansatte	 i 2019. 	Denne sektoren har imidlertid vokst i 	
perioden 2008	-2019.	12 	
 	
Figur 	4-4 	Sysselsetting i Innlandet, 200	8-2019	. (Kilde	: SSB	) 	
 	
11 Tallene for både helsetjenester og undervisningstjenester inneholder også private virksomheter. 	 	
12 Men som nevnt inneholder den også eiendomsdrift, så ikke alt er «kompetansenæringer».	 	
 -	 5 000	 10 000	 15 000	 20 000	 25 000	 30 000	 35 000	 40 000	 45 000	
Jordbruk, skogbruk og fiske	
Industri	
Bygge- og anleggsvirksomhet	
Transport og lagring	
Informasjon og kommunikasjon	
Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift	
Off.adm., forsvar, sosialforsikring	
Helse- og sosialtjenester	
Antall ansatte 	
2008
2019	
0	
10 000
20 000
30 000
40 000
50 000
60 000	
2008	2009	2010	2011	2012	2013	2014	2015	2016	2017	2018	2019	
Ansatte (20
-66 år)	
Andre næringer
Offentlig sektor, utenom helse og
omsorg
Varehandel
Helsetjenester
Omsorg- og sosialtjenester
Bygg og anlegg
Industri

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	DELTEMA 	SYSSELSETTING, KOMPETANSE OG NÆRINGSLIV	 25 	 	
4.1.3	 	Sysselsetting og n	æringsutvikling 	i kommunene	 	
I dette kapittelet ser vi nærmere på sysselsettingen og næringsutviklingen i kommunene 	rundt Mjøsa 	der 	
Sykehuset Innlandet 	HF 	har virksomhet 	i dag, i tillegg til Ringsaker, som er en potensiell vertskommune 	
til Mjøssykehuset. 	 	
Helse	- og omsorgstjenester 	samlet 	sysselsetter rundt 25 prosent av befolkningen i alle kommunene. 	
Helse	- og omsorgstjenester blir omtalt nærmere nedenfor. 	 	
Offentlig sektor	 er en 	viktig	 arbeidsgive	r også når vi 	holder 	helse	- og omsorgstjenester	 uten	for	.13 	
Offentlig sektor (utenom helse og omsorg) omfatter arbeidsplasser innen administrasjon, undervisni	ng og 	
forsvar. Det er relativt sett 	større 	offentlig 	sektor	 i Hamar, Lillehammer og Elverum enn i de andre 	
kommunene	: o	ver 20 prosent av alle ansatte jobber i offentlig sektor i disse kommunene. 	Hamar og 	
Lillehammer har 	vokst til «administrasjonsbyer», 	men	s Forsvaret 	er 	en viktig arbeidsgiver	 i Elverum. 	 	
I kommunene der industrien er relativt stor 	– Gjøvik og 	Vestre Toten	 – utgjør offentlig sektor 	bare 12	–15 	
prosent av arbeidsplassene. 	På Gjøvik står industrien for 12 prosent og på Vestre Toten for 26 prose	nt av 	
sysselsettingen. 	Også Stange og Ringsaker har relativt sett færre offentlige arbeidsplasser	 (hhv. 17 og 12 	
prosent)	. 	
Varehandel og bygg	- og anleggsnæringen er omtrent like store (relativt sett) i alle kommunene	. Bygg og 	
anlegg ansetter rundt 7 prosent i alle kommunene, 	litt flere i 	Stange og Ringsaker 	(10 prosent). 	
Varehandel 	sysselsetter rundt 11	–14 	prosent. 	 	
Kategorien «andre næringer» varierer mellom kommunene: fra 21 prosent i Vestre Toten til 31 prosent i 
Hamar. 	Dette omfatter 	hovedsakelig ulike tjenester: forretningsmessig	, teknisk, 	personlig og 	
tjenesteyting, eiendomsdrift, 	overnattings	- og serveringsvirksomhet, 	finansiering og forsikring,	 	
informasjon og kommunikasjon, men også jordbruk, skogbruk og fiske.	 Når kategorien «andre næringer» 	
er relativt stor	, er det et tegn på et 	mangfoldig næringsliv	 med varierte arbeidsplasser	. 	
Fig	urene nedenfor	 viser utviklingen i sysselsettingen i de viktigste næringene i hver kommune i 2008	-	
2019, og den relative størrels	en på næringer (målt i antall ansatte) i 2019. Merk at helsetjenester 	
(sykehustjenester, lege	- og tannlegetjenester og andre helsetjenester) og andre pleie	- og 	
omsorgstjenester er skilt ut fra annen offentlig sektor.	 	
 	
 	
13 I det følgende og på figurene har vi skilt ut helse	- og omsorg	stjenester fra annen offentlig sektor.

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	DELTEMA 	SYSSELSETTING, KOMPETANSE OG NÆRINGSLIV	 26 	 	
 	 	
Figur 	4-5 	Sysselsetting i Hamar	. (Kilde: SSB	) 	
 	
 	 	
Figur 	4-6 	Sysselsetting i Lillehammer	. (Kilde: SSB	) 	
 	
 	 	
Figur 	4-7 	Sysselsetting i 	Gjøvik	. (Kilde: SSB	) 	
0
500
1000
1500
2000
2500
3000
3500
4000
4500
5000	
2008	2010	2012	2014	2016	2018	
Ansatte (20
-66 år)	
Andre 
næringe	
r
31 %	
Offentli	
g 	
sektor, 
utenom 
helse og 
omsorg
20 %	
Varehan
del
12 %	
Helsetje
nester
10 %
Omsorg
-og 	
sosialtje
nester
15 %	
Bygg og 
anlegg
7 %	
Industri
5 %	
0
500
1000
1500
2000
2500
3000
3500
4000
4500	
2008	2010	2012	2014	2016	2018	
Ansatte (20
-66 år)	
Andre 
næringe	
r
30 %	
Offentli
g sektor, 
utenom 
helse og 
omsorg
21 %	
Varehan
del
12 %	
Helsetje
nester
13 %
Omsorg	-	
og 	
sosialtje
nester
13 %	
Bygg og 
anlegg
7 %	
Industri
4 %	
0	
500
1000
1500
2000
2500
3000
3500
4000	
2008	2010	2012	2014	2016	2018	
Ansatte (20
-66 år)	
Andre 
næringe	
r
26 %
Offentli
g sektor, 
utenom 
helse og 
omsorg
15 %	
Varehan
del
13 %	
Helsetje
nester
13 %	
Omsorg	-	
og 	
sosialtje
nester
13 %
Bygg og 
anlegg
8 %	
Industri
12 %

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	DELTEMA 	SYSSELSETTING, KOMPETANSE OG NÆRINGSLIV	 27 	 	
 	 	
Figur 	4-8 	Sysselsetting i Elverum. (	Kilde: SSB	) 	
 	
 	 	
Figur 	4-9 	Sysselsetting i 	Ringsaker	. (Kilde: SSB	) 	
 	
 	 	
Figur 	4-10	 	Sysselsetting i 	Stange	. (Kilde: SSB	) 	
0
500
1000
1500
2000
2500
3000	
2008	2010	2012	2014	2016	2018	
Ansatte (20
-66 år)	
Andre 
næring
er
24 %
Offentli	
g 	
sektor, 
uteno
m helse 
og 
omso	…	
Vareha
ndel
12 %	
Helsetj
enester
15 %
Omsor
g-og 	
sosialtj
enester
13 %
Bygg og 
anlegg
8 %	
Industri
7 %	
0
500
1000
1500
2000
2500
3000
3500
4000
4500
5000	
2008	2010	2012	2014	2016	2018	
Ansatte (20
-66 år)	
Andre 
næring
er
28 %
Offentli	
g 	
sektor, 
uteno
m helse 
og 
omso	…	
Vareha
ndel
14 %	
Helsetj
enester
9 %	
Omsor
g-og 	
sosialtj
enester
15 %
Bygg og 
anlegg
10 %	
Industri
12 %	
0
500
1000
1500
2000
2500
3000	
2008	2010	2012	2014	2016	2018	
Ansatte (20
-66 år)	
Andre 
næringe	
r
28 %
Offentli	
g 	
sektor, 
utenom 
helse og 
omsorg
17 %	
Varehan
del
13 %	
Helsetje
nester
10 %	
Omsorg
-og 	
sosialtje
nester
15 %
Bygg og 
anlegg
9 %	
Industri
8 %

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	DELTEMA 	SYSSELSETTING, KOMPETANSE OG NÆRINGSLIV	 28 	 	
 	
 	
 	
Figur 	4-11	 	Sysselsetting i 	Vestre Toten	. (Kilde: SSB	) 	
 
Sykehusene 	utgjør	 en	 stor del av 	helsesektoren 	 	
Offentlig	 sektor 	er en stor arbeidsgiver i alle 	kommunene, og helsetjenester	 utgjør 	en stor 	del av offentlig 	
sektor. 	 	
Mellom 9	 og 1	5 prosent	 av 	alle 	sysselsatte 	bosatt 	i Mjøsregionen	 jobber i helsesektoren	 (ikke inkludert 	
pleie	- og 	omsorgstjenester)	, se 	Tabell 	4-1. Antall	et ansatte i helsetjenester har holdt seg ganske stabilt, 	
med en svak økning gjennom det siste tiåret. 	 	
Over halvparten av 	ansatte i 	helsektoren 	jobber 	i sykehus	 (se 	 Tabell 	4-1). I Lillehammer er det 	hele 65	 	
prosent	. Denne andelen har imidlertid gått ned 	i alle kommunene i det siste tiåret, se	 Figur 	4-12	. Også 	
antallet sykehusansatte er størst i Lillehammer. 	 	
Tabell 	4-1 	Sysselsatte (	20	-66	 år) i helsetjenester 	og sykehustjenester 	i kommunene	, 2019	. (Kilde: 	SS	B) 	
 	Hamar	 	Lille	-	
hammer	 	Gjøvik	 	Ringsaker	 	Elverum	 	Stange	 	Vestre 
Toten	 	
Ansatte i h	elsetjenester 	
(av alle ansatte)	 	10	 % 	13	 % 	13 % 	9 % 	15 % 	10	 % 	10	 % 	
Ansatte 	i 	
sykehustjenester 	(av 	
alle 	ansatte i 	
helsetjenester) 	 	
53 	% 	65 	% 	57	 % 	42	 % 	52 	% 	50	 % 	62	 % 	
Antall ansatte i 
sykehustjenester	 	768	 	1153	 	1013	 	586	 	757	 	472	 	384	 	
 	
0
200
400
600
800
1000
1200
1400
1600
1800
2000	
2008	2010	2012	2014	2016	2018	
Ansatte (20
-66 år)	
Andre 
næringe	
r
21 %
Offentli	
g 	
sektor, 
utenom 
helse og 
omsorg
12 %	
Varehan
del
11 %	
Helsetje
nester
10 %	
Omsorg
-og 	
sosialtje
nester
13 %	
Bygg og 
anlegg
7 %
Industri
26 %

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	DELTEMA 	SYSSELSETTING, KOMPETANSE OG NÆRINGSLIV	 29 	 	
 	
Figur 	4-12	 	Sysselsatte i sykehus som andel av 	sysselsatte i 	hele 	helsesektoren	. (Kilde: 	SSB)	 	
 
Andre kompetansearbeidsplasser	: u	ndervisning og 	FoU 	 	
Undervisning er en annen stor del 	offentlig sektor	 (10	-11 prosent 	i Hamar, 	Lillehammer	 og 	Gjøvik	, litt 	
mindre i de andr	e kommunene)	. Beliggenheten 	av 	grunnskoler og videregående skoler 	følger 	
befolkningsutviklingen	 og skolene er spredt over hele regionen	. Høyere utdanning	sinstitusjone	r følger 	
ikke befolkningen i like stor grad. 	 	
I Mjøsregionen har 	Lillehammer og Gjøvik 	den største andelen 	av ansatte	 i høyere utdanning (hhv. 26	 	
prosent	 og 	28	 prosent	 av alle ansatte 	i undervisningssektoren	). 	Tilsvarende tallene for 	Elverum og Hamar 	
17	-18	 prosent	, mens Ringsaker har 9	 prosent	. Forsknings	- og utviklings	sektoren sysselsetter betydelig 	
færre.	 Tabell 	4-2 viser antall ansatte i 	undervisnings	- og forsknings	- og utviklingssektoren. 	 	
Tabell 	4-2 	Sysselsatte (20	-66	 år) i undervisnings	- og forsknings	- og utviklingssektoren	, 2019. (Kilde: SSB) 	 	
 	Hamar	 	Lille	-	
hammer	 	Gjøvik	 	Ringsaker	 	Elverum	 	Stange	 	Vestre 
Toten	 	
Undervisning totalt	 	1475	 	1314	 	1335	 	1074	 	866	 	863	 	489	 	
Undervisning i 
høyere utdanning 	 	270	 	340	 	380	 	100	 	144	 	100	 	45 	
Forskning og 
utviklingsarbeid 	 	43 	30 	38 	24 	7 	29 	32 	
4.2	 	Befolkningsutvikling	14	 	
Den samlede b	efolkningen i kommunene 	som vi ser på 	har vært økende i de siste tiårene, se 	Figur 	4-13	. 	
Unntaket er Gjøvik som har hatt nesten uendret befolkning de siste to årene. 	 	
 	
14 Befolkningsutvikling er også omtalt i delrapport om regional utvikling. 	 	
0%
10%
20%
30%
40%
50%
60%
70%
80%	
2008	2009	2010	2011	2012	2013	2014	2015	2016	2017	2018	2019	
Sykehusansatte/ Ansatte i helsetjenesten 	
Hamar
Lillehammer
Gjøvik
Ringsaker
Elverum

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	DELTEMA 	SYSSELSETTING, KOMPETANSE OG NÆRINGSLIV	 30 	 	
Befolkningsveksten 	i ko	mmunene 	skyldes 	imidlertid 	innflyttingen og innvandringen.	 I likhet med hele 	
Innlandet	 har 	også disse kommunene 	hatt fødselsunderskudd	 de siste tiårene. 	 	
Framskrivingene fra SSB viser befolkningsvekst fram til 2050 i alle kommunene (se 	Figur 	4-13	). Hamar 	
og Lillehammer forventes å ha den største veksten, mens i Ringsaker, Gjøvik og Elverum anslås det litt 
lavere befolkningsvekst enn i d	e andre kommunene. Befolkningsframskrivingen her viser SSBs MMMM	-	
alternativ.	15 	
 	
Figur 	4-13	: Befolkningsutvikling	 (alle aldre)	 i Mjøsregionen: historisk og framskrivinger	. (Kilde: SSB)	 	
Figur 	4-13	 viser imidlertid den historiske utviklingen og framskrivingene for hele befolkningen (dvs. alle 	
aldersgrupper). For å analysere virkningen av sykehusets lokaliserin	g på sysselsetting og næringsliv er 	
det mer nyttig å se på befolkningen i arbeidsfør alder. 	Figur 	4-14	 viser utviklingen i befolkningen i 	
alderen 20	-66 å	r.16 Framskrivingene for denne aldersgruppen viser et annet bilde enn for hele 	
befolkningen: for Hamar	, Stange	 og Lillehammer forventes det ganske stabil befolkning, mens 	i Elverum	, 	
Ringsaker	, Vestre Toten og Gjøvik	 kommuner er det forventet nedgang i dette segmentet, særlig i 	
perioden 2030	-2045. 	 	
 	
15 Bokstavene angir utviklingen i fruktbarhet, levealder, innenlandsk flytting og innvandring (i denne 	
rekkefølgen). M står for 	mellomnivået for alle komponenter. MMMM er «hovedalternativet» til SSB (SSB, 	
20	20	). 	
16 Det finnes ulike definisjoner av arbeidsfør alder. Vi vurderer at i denne analysen er det mest 	
hensiktsmessig å se på aldersgruppen 20	-66 år.	 	
0	
5 000
10 000
15 000
20 000
25 000
30 000
35 000
40 000	
1986	1991	1996	2001	2006	2011	2016	2021	2026	2031	2036	2041	2046	
Hamar
Lillehammer
Gjøvik
Ringsaker
Elverum
Stange
Vestre Toten

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	DELTEMA 	SYSSELSETTING, KOMPETANSE OG NÆRINGSLIV	 31 	 	
 	
Figur 	4-14	: Befolkningsutvikling 	(20	-66 år) 	i Mjøsregionen: historisk og framskrivinger	. (Kilde: SSB) 	 	
En viktig forutsetni	ng bak befolkningsframskrivingene er at flyttemønsteret er det samme som de siste ti 	
årene. Befolkningsframskrivinger tar ikke innover seg ev. endringer næringsutvikling eller at utbygging 
av veier og kollektivtransport kan endre flytte	- og pendlemønsteret	. Dette er viktige 	faktorer som kan 	
endre 	bosetting	en og befolknings	utviklingen	. Vi gir en 	kort 	oversikt over relevante infrastrukturprosjekter 	
i avsnitt 	4.3	 nedenfo	r; disse er grundig omtalt i 	delrapport	en om infrastruktur	. 	
4.3	 	Infrastrukturutvikling 	og pendlemønster 	 	
Befolkningsframskrivingene 	til SSB 	bygger kun på demografiske 	forutsetninge	r om 	fruktbarhet, 	
dødelighet, flytting og 	nettoinnvandring	. De tar ikke	 hensyn til vedtatte eller planlagte 	
infrastrukturprosjekter eller andre kommunale planer	 som kan påvirke befolkningsutviklingen på sikt. Fo	r 	
eksempel kan bedre veier føre til 	kortere 	reisetid	, som igjen gjør at 	området som man	 vurderer for 	
bosetting for en gitt arbeidsplass 	blir større. Derfor kan 	planlagte infrastrukturprosjekter 	være 	viktige 	for 	
både 	befolkningsutviklingen i 	en region	, men også bosettings	- og pendlemønsteret	. 	
Det er flere nylig ferdigstilte, pågående og planlagte infrastrukturprosjekter i Innlandet som kan 
forventes å være av betydning for befolkningsutviklingen i Mjøsregionen. Regionens viktigste veiprosjekt 
er firefelts E6 fra Kolomoen i Stange kommune via Mo	elv og videre nord til Lillehammer og videre derfra 	
til Ringebu og Otta. Strekningen fra Kolomoen til Moelv åpnet i oktober 2020, og Nye Veier tar sikte på 
åpne delstrekningene fra Moelv til Øyer i 2025. Prosjektet reduserer reisetiden mellom 	Hamar	 og 	
Lill	ehammer (og til områdene nord for Lillehammer). En annen viktig strekning som nylig ble utvidet til 	
fire felt er riksve	g 3/ riksve	g 25. Dette bidrar til økt framkommelighet mellom Hamar og Elverum.	 	
 Dobbeltspor på jernbanen mellom Oslo og Hamar er vedtatt, og vil redusere reisetiden og øke 
frekvensen 	på denne strekningen. 	En eventuell utbygging	 videre mot Lillehammer er til 	behandling	 i det 	
pågående NTP	-arbeidet	. 	
En grundigere omtale 	av infrastrukturprosjekter finnes i 	delrapport 	om infrastruktur	. 	
 	
0	
5 000
10 000
15 000
20 000
25 000	
1986	1991	1996	2001	2006	2011	2016	2021	2026	2031	2036	2041	2046	
Hamar
Lillehammer
Gjøvik
Ringsaker
Elverum
Stange
Vestre Toten

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	DELTEMA 	SYSSELSETTING, KOMPETANSE OG NÆRINGSLIV	 32 	 	
4.4	 	Underliggende 	trende	r oppsummert 	 	
De underliggende trendene som beskrevet ovenfor gir følgende bilde: 	 	
› 	Befolkningen i kommunene 	der Sykeh	uset Innlandet 	HF 	har virksomhet i dag, samt Ringsaker, 	er 	
svakt økende	 fram mot 2040	-2050	, men ikke befolkningen i arbeidsfør alder (20	-66 år). Med andre 	
ord 	– kommunene vil ha aldrende befolkning, hvis vi tar utgangspunkt i SSBs MMMM	-alternativet.	17 	
Befo	lkningsframskrivinger tar 	imidlertid 	ikke 	hensyn 	til 	endringer 	i næringsutvikling eller at 	
utbygging av veier og kollektivtransport kan endre flytte	- og 	bosettings	mønsteret. 	Etablering 	av nye 	
virksomheter eller flytting av eksisterende kan 	føre til 	store avvik fra befolkningsframskrivingene på 	
lokalt nivå. 	 	
› 	På nasjonalt nivå 	viser 	sysselsettingen i 	stedbundne næringer 	som jordbruk, skogbruk og industri 	
nedgang	, mens 	offentlig sektor 	og 	tjenesteytende næringer vokser	 (målt som andelen av 	
sysselsatte)	. I Innlandet har 	også 	varehandelen blitt 	(relativt sett) 	mindre, mens bygge	- og 	
anleggsvirksomheten har vokst i det siste tiåret. 	Dette er ikke ensbetydende med at det går dårlig i 	
næringene,	 men 	som 	et resultat av 	produktivitetsutvikling	en	 trenger 	man 	færre mennesker 	til å 	
gjøre 	den 	samme jobben. 	Dette er langsiktige trender som kan forventes å fortsette	, og som vil 	
påvirke befolknings	- og næringsutviklingen framover. 	 	
› 	Mange av 	tjenestenæring	ene 	kan etablere seg «hvor som helst», og ender gjerne der de har beste 	
betingelse	ne	. Det kan være skattemessige betingelser, men også 	tilgang til 	arbeidskraft med 	
relevant erfaring	 og 	andre bedrifter i samme bransje	. Kunnskapsintensive tjenester	 er 	et 	typisk 	
eksempel på slike tjenester	 som kan etablere seg hvor som helst, og som alle kommuner vil tiltrekke 	
seg	. Statistikken viser imidlertid at 	forskning og utvikling (utenom høyskolene og universitetene) 	
sysselsetter ganske få mennesker	 i Innlandet	, og 	antall ansatte 	i denne sektoren har vært 	ganske 	
stabilt 	i perioden 2008	-2019	. A	ntall ansatte i høyere undervisning	, derimot	, har økt 	relativt mye 	
(nesten 40	 prosent	) i denne perioden	. 	
› 	Andre tjenester, som helse	- og omsorgstjenester, men også underholdning	s- og utelivsbransjen, 	
etablerer seg der det er folk, så de flytter til en viss grad «etter»	 befolkningen	. 	
› 	Offentlig sektor 	– spesielt h	else	- og omsorgstjeneste	r – er en stor arbeidsgiver i 	alle 	kommunene	. 	
Endring	 av 	sykehusstrukturen som medføre	r flyttin	g av 	arbeidsplasser	 vil høyst sannsynlig påvirke 	
befolkningsutviklingen 	i de berørte kommunene 	på sikt. 	 	
› 	Næringsstrukturen og arbeidsmarkedet i kommunen	e er viktig for valg av bosted, særlig for 	
husholdninger med to voksne der den andre ikke jobber i helse	sektoren. 	Kommunene der Sykehuset 	
Innlandet 	HF 	har virksomhet i dag har 	ganske ulik næringsprofil: mens Gjøvik og Vestre Toten er 	
industrikommuner, kan Hamar og Lillehammer karakteriseres som 	admin	istrasjonsbyer, med 	mange 	
offentlige 	arbeidsplasser innen forvaltning og undervisning. 	I Elverum er Forsvaret en stor 	
arbeidsgiver.	 	
› 	Bedre veiforbindelser og bedre 	utbygd 	kollektivtransport kan medføre at folk ikke nødvendigvis 	
flytter når arbeidsplasser flyttes. Med bedre veier kan den akseptable pendleravstanden bli lenger, 
målt i kilometer. 	 	
 	
17 Det er generelt større usi	kkerhet knyttet til SSBs befolkningsframskrivinger på regionalt nivå enn på 	
nasjonalt nivå, og framskrivinger på kommunenivå bør derfor kun tolkes som tendenser (S	SB, 2020	).

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	DELTEMA 	SYSSELSETTING, KOMPETANSE OG NÆRINGSLIV	 33 	 	
5 	Virkninger 	for 	i helsesektoren	 	
Dette ka	pittelet 	presenterer 	våre funn 	og vurderinger av hvordan ny sykehusstruktur påvirker 	
sysselsettingen	 og 	rekrutteringsmuligheter, både i sykehusene	 og i 	primærhelsetjenesten	. 	
For sykehusene og helseforetakene vil ny sykehusstruktur i seg selv, me	d større s	ykehus og samling av 	
fagmiljøer, bety bedre rekrutteringsmuligheter. 	Dette gjelder både for Mjøssykehuset og de 	andre 	
sykehusene. 	Utfordringen for sykehusene og helseforetaket vil være å beholde kompetent arbeidskraft i 	
denne omstillingsfasen.	 	
Kapittel 	5.1	 gir en oversikt over 	dagens sysselsetting ved Sykehuset Innlandet	 HF	. Kapittel 	5.2	 diskuterer 	
hvordan sysselsetting og rekruttering 	ved sykehusene 	vil påvirkes av ny sykehusstruktur, 	mens kapittel 	
5.3	 oppsummerer mulige utfordringer i overgangsfasen. Kapittel 	5.4	 diskuterer hvordan rekrutteringen til 	
primærhelsetjene	sten vil påvirkes av ny sykehusstruktur. 	 	
5.1	 	Sysselsetting 	ved 	Sykehuset 	Innlandet 	 	
Det er i dag 6389 ansatte på sykehusene i helseregion Innlandet, som utgjør 4742 årsverk (	Tabell 	5-1). 	
De seks sykehusene i 	Mjøsregionen	 som blir påvirket av den nye strukturen 	(Lillehammer, Elverum, 	
Hamar, Gjøvik, Sanderud og Reinsvoll) 	har 6025 ansatte	 i dag	. 	
I den nye sykehusstrukturen er det 	anslått 	4127 ansatte i Mjøssykehuset og 1528 ansatte i 	
akuttsykehuset. I tillegg kommer ansatte ved et elektivt sykehus, 	Sykehuset på 	Tynset og andre (se	 	
Tabell 	5-2). I underkant av 20	 prosent	 (18	 prosent	) av 	de ansatte 	i de tre store	 sykehusene 	i den nye 	
sykehusstrukturen 	er leger, nesten 70	 prosent	 øvrige kliniske ansatte og 13	 prosent	 andre.	 	
I den videre analysen ser vi 	bare på virkninger av 	Mjøssykehuset og akuttsykehuset	. Dette omfatter 	til 	
sammen 5675 ansatte	 i 2040	. 	
Tabell 	5-1 Antall ansatte og årsverk 	på sykehusene 	i 2019 	(Kilde: HSØ)	 	
 	Årsverk	 	Ansatte	 	
Lillehammer	 	1 18	3 	1 503	 	
Elverum	 	83	3 	1 087	 	
Hamar	 	697	 	892	 	
Gjøvik	 	944	 	1 253	 	
Sanderud	 	498	 	782	 	
Reinsvoll	 	345	 	508	 	
Totalt	 	4496	 	6025	 	
Merknad: 	Virksomhetene på	 Reinsvoll og Sanderud skal samlokaliseres i 	Mjøssykehuset	. Ansatte i 	
Sykehuset på Tynset	 (364 ansatte) er ikke med i tabellen.

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	DELTEMA 	SYSSELSETTING, KOMPETANSE OG NÆRINGSLIV	 34 	 	
Tabell 	5-2 	Antall ansatte i 2040, fordelt på 	personalkategorier og ulike sykehus	. (Kilde: HSØ) 	 	 	
2017/ 2019	 	2040	 	2040	 	2040	 	2040	 	2040	 	 	
Alle 	 	Alle	 	Mjøs	-	
sykehuset	 	Akutt	 	Elektivt	 	Andre 	 	
Leger	 	1 094	 	1 220	 	732	 	272	 	101	 	115	 	
Øvrig klinisk	 	4 301	 	4 754	 	2 852	 	1 060	 	393	 	449	 	
Andre ansatte	 	994	 	922	 	553	 	206	 	76 	87 	
Sum 	 	6 389	 	6 896	 	4 137	 	1 538	 	570	 	651	 	
5.2	 	Rekruttering	 til sykehusene 	 	
Rekruttering avhenger av 	rekrutteringsgrunnlaget 	på den ene siden 	og 	hvor attraktiv arbeidsplass	en	 er 	
på den andre siden	. Det er samspillet mellom disse som påvirker rekrutteringen til 	sykehusene. 	 	
5.2.1	 	Rekrutteringsgrunnlaget	: bostedsattraktivitet og pendl	evillighet 	 	
For det førs	te er 	rekrutteringsgrunnlag	et viktig	 for rekrutteringen. 	 	
Et stort sykehus sysselsetter mange og med variert bakgrunn	, og 	trenger et bredt 	rekrutteringsgrunnlag	. 	
I utgangpunktet kan man si at jo nærmere tettbefolkede områder sykehuset ligger, jo bedre 	er 	tilgang 	på 	
arbeidskraft. 	Tidligere analyser 	har 	vist at 	områder 	som har 	minst 	10	 000 arbeidsplasser kan sies å 	
utgjøre et robust 	arbeidsmarked	, mens 	arbeidsmarkeder med 	færre enn 	8 000	–10	 000 arbeidsplasser 	
fungerer dårligere enn større arbeidsmarkeder (se Gundersen 	og Aarhaug, 2014)	. 	
Oversikt 	over 	forventet 	befolkning	 i 2030	, koblet sammen med reisetid, viser at 	de 	aktuelle 	
beligg	enhete	ne for	 Mjøssykehuset og akuttsykehuset 	har 	ganske ulikt rekrutteringsgrunnlag	 for relativt 	
korte reiseavstander (under 30 minutter)	, se	 Figur 	5-1 og 	Figur 	5-2. Det 	vil 	bo mer 	enn 	dobbelt så 	
mange mennesker innenfor 20 minutters reisevei fra Brumunddal som 	fra	 Moelv: mens	 det	 vil	 bo 	nesten 	
50	 000 mennesker innenfor 	20 minutters reisevei fra Brumunddal, 	vil	 det 	bare	 bo	 20	 700 mennesker 	
innenfor samme avstand fra Moelv	, se 	Figur 	5-1. Tilsvarende	 vil det	 bo det 	mer enn dobbelt så mange	 	
innenfor 10 minutters reisevei på Brumunddal enn på Moelv. Først når reisetiden økes til 30 minutter og 
mer blir befolkningen 	like stor eller større på Moelv. 	Biri har 	enda mindre rekrutteringsgrunnlag	: bare 	
4 200 	vil 	bo innenfor 10 minutter fra Biri, og knappe 	16	 000 	bor 	innenfor 20 minutter fra Biri	, se	 Figur 	
5-1. 	
På samme måte peker Hamar seg ut som byen med størst rekrutteringsgr	unnlag innenfor 	relativt 	kort 	
reisevei når det gjelder akuttsykehuset	, se 	Figur 	5-2. Det 	vil 	bo nesten 40	 000 innenfor 10 minutter og 	
nesten 64	 000 innenfor 20 minutter	 fra Hamar. 	Også for lengre reiseavstand er befolkningsgrunnlaget 	
størst på Hamar. 	Lillehammer 	og Gjøvik 	er ganske like når det gjelder kort reisevei	, se 	Figur 	5-2. 	
Lillehammer 	vil 	ha flere innenfor 10 minutter, mens Gjøvik 	vil 	ha flere innenfor 20 minutter. For en lengre 	
reisevei (30 og 40 minutter) er 	rekrutteringsgrunnlaget betydelig større på Gjøvik. 	Elverum har 	i 	
underkant av 20	 000 innenfor 10 minutter, men 	rekrutteringsgrunnlaget innenfor 20 minutter er mye 	
lavere enn for de andre byene.

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	DELTEMA 	SYSSELSETTING, KOMPETANSE OG NÆRINGSLIV	 35 	 	
 	
Figur 	5-1 	Befolkningsgrunnlag innenfor en gitt reisetid	 til 	mulige lokalise	ringer av 	Mjøssykehuset	, i 20	30. (Kilde: 	
DOM	-Innland	, COWI)	 	
 	
 	
Figur 	5-2 	Befolkningsgrunnlag innenfor en gitt reisetid	 til sykehusene	 i 20	30. 	(Kilde: 	DOM	-Innland	, COWI)	 	
Over tid vil demografisk utvikling påvi	rke by	- og tettstedsutviklingen	. Sammen med utbygging av 	
transportinfrastruktur	 vil det påvirke 	hvor integrert arbeidsmarkeder er og hva som anses som det 	
relevante arbeidsmarkedet. 	 	
4 200 	6 400 	14 900 	15 700 	20 700 	
49 200 	
80 800 	89 000 	86 200 	
175 200 	175 200 	169 000 	
 -	
 20 000
 40 000
 60 000
 80 000
 100 000
 120 000
 140 000
 160 000
 180 000
 200 000	
B I R I	M O E L V	B R U M U N D D A L	
10 minutter	20 minutter	30 minutter	45 minutter	
26 400 	22 200 	
39 400 	
18 000 	
37 900 	41 200 	
63 700 	
26 100 	
52 500 	
76 000 	
85 600 	
51 800 	
78 700 	
122 300 	124 700 	118 500 	
 -	
 20 000
 40 000
 60 000
 80 000
 100 000
 120 000
 140 000	
L I L L E H A M M E R 	S Y K E H U S	G J Ø V I K S Y K E H U S	H A M A R S Y K E H U S	E L V E R U M S Y K E H U S	
10 minutter	20 minutter	30 minutter	45 minutter

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	DELTEMA 	SYSSELSETTING, KOMPETANSE OG NÆRINGSLIV	 36 	 	
Valg av bosted påvirkes av: 	 	
› 	Bomiljøet, inkl. kulturliv og uteliv i byen 	 	
› 	Natur og friluftslivsmuligheter	 	
› 	Jobbmuligheter for partneren (og ev. pendleravstand	 for 	partneren). Robuste arbeidsmarkeder, som 	
bidrar til interessante jobbmuligheter for beg	ge voksne i en familie	, er viktige f	or bostedsvalget. 	
Sykehusene er spesielt viktige i noen byer fordi de er kompetansearbeidsplasser for kvinner, og 
bidrar på denne måten til å skape arbeidsplasser for par/familier i kommuner der andre store 
arbeidsgivere er mannsdominerte (som Forsvaret 	i Elverum	 eller industrien i Gjøvik	-området	). 	 	
Dette kan sammenfattes som 	bostedsattraktivitet	. Flyttestrømmer er en indikator på bostedsattraktivitet. 	
De nasjonale flyttestrømmene går fra distriktene til de store byene, aller mest mot det sentrale 
Østlands	området. 	Bostedsattraktivitet 	er 	grundig diskutert i delrapportene om regional utvikling og by	- 	
og tettstedsutvikling. 	 	
Folk kan også velge å bo et stykke unna jobben, og	 pendle til jobben. 	Det er	 en ulempe å måtte reise 	
(langt) til jobb. Hvis man 	flytter 	en arbeidsplass langt unna der folk bor, «tvinger» man de ansatte 	til å 	
reise lenger enn det de har valgt å gjøre i utgangspunktet. Dermed øker ulempen. Det kan på den ene 
siden føre til at noen ansatte slutter	. P	å den andre siden kan det føre 	til en selek	sjon: 	man får lettere 	
rekruttert dem som er villige til å reise leng	re (	ikke nødvendigvis de som er best kvalifisert til jobben	). 	 	
Over tid kan utbygging av veier og kollektivtransport likevel utvide det som anses som en akseptabel 
pendleravstand (målt i k	m). 	Bedre veistandard	 kan bety at man kommer lenger målt i kilometer på 	
samme tid	. Godt utbygd kollektivtransport er viktig, og ikke minst at overgangene mellom 	
transportmidler ikke tar for lang tid. Tog fremheves av	 flere 	informanter 	som viktig fremkomstm	iddel. 	 	
5.2.2	 	Attraktiviteten til arbeidsplassen 	 	
For det a	ndre er attraktiviteten til arbeidsplassen viktig	 for rekruttering	. Attraktiviteten omfatter både 	
fagl	ige utfordringer i jobben og arbeidsbetingelser. 	Dette er forhold som sykehuset som arbeidsgiver rår 	
over.	 	
Sykehusene i Innlandet opplever i dag problemer med rekruttering til noen fagområder. Dette skyldes 
imidlertid i stor grad knapphet på relevant kompetanse på nasjonalt nivå: hovedutfordringen for 
rekruttering til spesialisthelsetjenesten er at det ikke utd	annes nok av enkelte spesialister. Alle sykehusene 	
opplever knapphet på dem, og konkurrerer seg imellom. Da er det viktig å fremstå som en attraktiv 
arbeidsplass. 	 	
Tradisjonelt har u	niversitetssykehusene 	vært ansett som de mest 	attraktive arbeidsplassene f	or leger og 	
spesialisert helsepersonell	, pga. faglige utfordringer	. Selv om Sykehuset Innlandet ikke skal 	ha status 	
som universitetssykehus	, foregår det mye forskning der. 	Et nytt og moderne sykehus	, som 	
Mjøssykehuset, 	vil fremstå som 	en 	attraktiv	 arbeidsp	lass	. Samling av fagmiljøene til større enheter 	
oppleves også som positivt, både utfra faglige og praktiske hensyn (bedre vaktordninger o	sv.	). 	Dette 	
bidrar til at 	Mjøssykehuset	, men 	også 	akuttsykehuset	, vil fremstå som attraktive arbeidsplasser. 	 	
I tilleg	g til faglige utfordringer er arbeidsbetingelser (som lønn og turnusordninger) viktige	 for valg av 	
arbeidssted.

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	DELTEMA 	SYSSELSETTING, KOMPETANSE OG NÆRINGSLIV	 37 	 	
5.2.3	 	Ulike faggrupper har ulike preferanser 	for arbeids	plassen 	 	
Mennesker har imidlertid ulike preferanser for hvor de ønsker å bo og ulik flyttetilbøyelighet. Noen legger 
stor vekt på bomiljøet, 	for 	andre 	er kort reisevei til jobben viktigst. 	Hva man legger vekt på varierer også 	
gjennom livsløpet. 	 	
Det er forskjeller 	mellom de ulike faggruppene når det gjelder 	hva de legger vekt på, 	vilje til å pendle	 og 	
jobbmuligheter utenfor sykehuset	: 	
› 	Legene «	reiser etter fag	et», dvs. de 	jobber der 	de finner interessante jobbmuligheter	. Et f	agmiljø 	
som er interessant og stort nok e	r av større betydning enn mulighet til å bo i umiddelbar nærhet til 	
jobben	. Mange av legene pendler allerede i dag. Generelt bosetter høyinntektsgruppene seg i mer 	
urbane strøk. 	Det er imidlertid mulig at også legene vil være mer tilbøyelige til å 	velge 	jobbe	r i 	
nærheten av bostedet	 (eller flytte til nærheten av jobben) i framtiden	, i og med at det 	utdannes 	flere 	
kvinnelige 	leger 	som ønsker å prioritere annerledes	 enn de som går av	. 	
› 	Tilsvarende 	velger 	jordmødre og spesialsykepleiere 	i stor grad arbeidssted etter 	faglige utfordringer. 	
Der er dermed sannsynlig at de vil «bli med» til en ev. ny lokalisering. 	 	
› 	Sykepleiere er de som har de beste jobbmulighetene utenfor sykehuset (i kommunen). 	 	
› 	Ufaglærte har 	færre muligheter utenfor sykehuset.	 	
Undersøkelser av Ahus vis	te at leger 	ikke nødvendigvis 	har flyttet til nærheten av sykehuset, men 	
fortsetter å bo utenfor kommunen (f.eks. 	i Oslo), mens 	hjelpepleiere, 	sykepleiere og andre bor nær	mere	 	
sykehuset 	og i områ	der der bokostnadene er lavere (Flatval m.fl., 2016)	. Det imidlertid ikke sikkert at 	
resultatene fra Ahus vil være representative for Innlandet.	 Lokaliseringen av Sykehuset Østfold til Kalnes 	
har 	heller 	ikke ført til flytting nærmere sykehuset; det er førs	t nå at boligområder vokser fram i nærheten 	
av sykehuset på Kalnes.	18 	
5.2.4	 	Dagens bosetting	s- og pendle	mønster 	i Innlandet	 	
Vi vil det følgende se nærmere på dagens bosettings	- og pendlemønster for ansatte ved Sykehuset 	
Innlandet	 HF	. 	
De fleste bor i byer	, men 	mange jobber i en annen by	 	
De fleste ansatte ved 	Sykehuset Innlandet 	HF 	bor 	relativt urbant 	i dag: nesten 60 prosent av 	
sykehusansatte bor i 	Hamar, Lillehammer, Gjøvik eller Elverum kommune	. Hele 92 prosent av alle 	
ansatte	 bor i 	byregionen	19 (dvs. 	bykommunen med omegn)	. Det er leger 	og 	psykologer 	som i størst grad 	
bor i byene (nesten 70 prosent), mens 	annet helsepersonell i størst grad bor i omegn	-kommunene	 (Figur 	
5-3). Sykepleiere og annet helsepersonell utgjør imidlertid den største gruppen av ansatte	, så målt i 	
antall er det flest sykepleiere i byene	 (Figur 	5-4). 	
 	
18 Ved Kalnes ble også kommunens forslag om tilrettelegging av boligfelt ved sykeh	uset avvist av fylket	, 	
begrunnet i mål om byfortetting.	 	
19 Byregioner er definert følgende: 	Hamar	-regionen	: Hamar, Ringsaker, Løten, Stange; 	Elverums	-	
regionen	: Elverum, Åsnes, Åmot, Våler, Løten; 	Lillehammer	-regionen	: Lillehammer, Øyer, Gausdal; 	
Gjøvik	-reg	ionen	: Østre Toten, Vestre Toten, Nordre Land, Søndre Land.

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	DELTEMA 	SYSSELSETTING, KOMPETANSE OG NÆRINGSLIV	 38 	 	
 	
Figur 	5-3 	Ansatte ved Sykehuset Innlandet etter bosted	 (andel).	 (Kilde: HSØ) 	 	
 	
Figur 	5-4 	Ansatte ved Sykehuset Innlandet etter bosted (antall). (Kilde: HS	Ø) 	
Figur 	5-5 viser pendlemønsteret 	for regionen som helhet og 	Figur 	5-6 detaljerte kart for kommunene	 (se 	
også 	vedlegg 1	 for større kart	). Tallet i sirkelen viser hvor mange som bor og jobber i samme kommune 	
som sykehuset ligger i, mens tallene på strekene viser hvor mange som pendler til sykehuskommunen 
fra andre kommuner. 	 	
Særlig 	sykehusene på 	Hamar og Gjøvik peker seg ut med mange pendlere	 fra nabokommunene: Hamar 	
med pendlere fra Stange og Ringsaker, og Gjøvik med pendlere sørfra, fra Østre og Vestre Toten. 
Lillehammer er kommunen der flest sykehusansatte bor i samme kommune. 	 	
0%
10%
20%
30%
40%
50%
60%
70%
80%
90%
100%	
Leger, psykologer	Sykepleiere	Annet	
helsepersonell	
Drift teknisk	Adm	
Bykommunen	Omegn	Andre steder i landet	
0	
500
1000
1500
2000
2500
3000	
Leger, psykologer	Sykepleiere	Annet	
helsepersonell	
Drift teknisk	Adm	
Bykommunen	Omegn	Andre steder i landet

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	DELTEMA 	SYSSELSETTING, KOMPETANSE OG NÆRINGSLIV	 39 	 	
 	
Figur 	5-5 	Pen	dling hos sykehusansatte i 2020. (Kilde: HSØ)

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	DELTEMA 	SYSSELSETTING, KOMPETANSE OG NÆRINGSLIV	 40 	 	
 	
 	 	
 	 	
 	 	
Figur 	5-6 	Pendling hos sykehusansatte i 2020, per kommune. (Kilde: HSØ)

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	DELTEMA 	SYSSELSETTING, KOMPETANSE OG NÆRINGSLIV	 41 	 	
Leger	 og psykologer	 pendler mest	 	
Det er store forskjeller når vi 	ser på pendl	emønstret til ulike faggrupper.	20 Legene/psykologene har den 	
høyeste pendlerandelen: kun mellom 53	 prosent 	(Elverum) og 81	 prosent 	(Reinsvoll) bor i samme 	
byregion (se 	Figur 	5-7). Sykepleiere 	bor i større grad i nærheten av jobben	: mellom 81	 prosent 	og 96	 	
prosent 	av sykepleiere bor i samme byregion som sykehuset hvor de jobber. De som jobber med teknisk 	
drift,	 har den	 laveste andelen pendlere. For alle yrkesgrupper gjelder at den største andelen av 	
innpendlere skjer fra nabokommunen. 	 	
 	
Figur 	5-7 	Andel 	av 	ansatte på sykehus som bor i den byregionen der de jobber, etter yrk	esgruppe. (Kilde	: HSØ)	 	
Figur 	5-8 viser de samme tallene for hver yrkesgruppe, men antallet (istedenfor andelen) av de ulike 	
yrkesgruppene som pendler. 	Figur 	5-8 viser at 	antallet	 sykepleiere og annet helsepersonell som bor i 	
samme 	byregion 	som de jobber i er større enn andre yrkesgrupper.	 	
Figur 	5-9 viser hvor mange som bor utenfor 	byregionen til 	sykehuset, og som pendler daglig	 til 	
kommunen	.21 Det er flest 	sykepleiere 	og	 annet helsepersonell	 som pendler til sykehusene, særlig til 	
Lilleha	mmer, Elverum og Sanderud. De fleste av sykepleiere og annet helsepersonell som pendler til 	
Lillehammer har bosted på Ringsaker, mens de ansatte 	ved Sanderud har bosted i Ringsaker og Elverum.	 	
Når det gjelder leger	 og psykologer	 skiller sykehusene på Elver	um og Gjøvik seg ut med flest 	
innpendlere. Innpendlende 	leger	 og psykologer	 som jobber ved sykehuset på Gjøvik har bosted i 	
Lillehammer, Hamar, Gran og Ringsaker. 	 	
Det er altså en relativt stor inn	- og utpendling mellom byene for både leger	 og psykologer	 og sykepleiere, 	
i tillegg til at Ringsaker har utpendling til alle sykehusene.	 	
 	
20 Pendlertall 	her 	omfatter kun de som bor innenfor dagpendleravstand. 	Leger i spesialisering (LIS) o.l. 	
med bostedsadresse et helt annet sted i landet er utelatt. 	 	
21 Dagpendling er definert følgende: Hamar	-region: fra Elverum; Elverums	-regionen: fra 	Hamar, Stange, 	
Ringsaker; Lillehammer	-regionen: Ringsaker og Gjøvik; 	Gjøvik	-regionen: 	Ringsaker og Lillehammer. 	 	
0%
10%
20%
30%
40%
50%
60%
70%
80%
90%
100%	
Hamar	Elverum	Lillehammer	Gjøvik	Reinsvoll	Sanderud	
Leger, psykologer	Sykepleiere	Annet helsepersonell	Drift teknisk	Adm

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	DELTEMA 	SYSSELSETTING, KOMPETANSE OG NÆRINGSLIV	 42 	 	
 	
Figur 	5-8 	Antall ansatte	 på sykehus som bor i den byregionen der de jobber, etter yrkesgruppe. (Kilde	: HSØ)	 	
 	
 	
Figur 	5-9 	Antall ansatte	 på sykehus som d	agpendler fra 	kommuner utenfor egen 	byregion	, etter yrkesgruppe	. 	
(Kilde	: HSØ)	 	
De 	fleste har kort reisevei 	 	
Pendlingstall på kommunenivå	 gir imidlertid 	ikke et fullstendig bilde over hvor langt folk faktisk	 reiser	. Vi 	
har benyttet 	pendlingstall for grunnkretsene sykehusene ligger i. 	Det gir et ganske godt bilde av 	
sykehusansattes pendli	ng, siden s	ykehusene utgjør omtrent 90 prosent av arbeids	plassene i 	
grunnkretsene de ligger i. 	 	
Detaljert informasjon over pendletid viser at de fleste pendler over korte avstander	: 30	 prosent	 av 	
ansatte i 	de fire somatiske sykehusene 	har reisevei opptil 5 minutter, nesten 	60	 prosent 	bor 	innenfor 10 	
minutter	s reisevei	, 75	 prosent 	bor 	innenfor 20 minutter	 og 	80	 prosent 	innenfor 25 minutter	 fra 	
sykehuset.	 Figur 	5-10	 viser reisetiden for ansatte ved de enkelte sykehusene. Gjøvik skiller seg litt ut fra 	
de andre: bare 45	 prosent 	av ansatte bor innenfor 10 minutters reise fra sykehuset, men 70	 prosent 	bor 	
likevel 	innenfor 20 mi	nutters reise. 	 	
0	
100
200
300
400
500
600	
Hamar	Elverum	Lillehammer	Gjøvik	Reinsvoll	Sanderud	
Leger, psykologer	Sykepleiere	Annet helsepersonell	Drift teknisk	Adm	
 -
 10
 20
 30
 40
 50
 60
 70
 80	
Hamar	Elverum	Lillehammer	Gjøvik	Reinsvoll	Sanderud	
Leger, psykolog	Sykepleiere	Annet helsepersonell	Drift teknisk	Adm

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	DELTEMA 	SYSSELSETTING, KOMPETANSE OG NÆRINGSLIV	 43 	 	
Tallene 	tyder på at mange ansatte legger vekt på kort reisevei. Hvis en ny lokalisering av arbeidsplassen 	
vil øke reisetiden med 	ytterligere	 15	-20 minutter, på toppen av dagens reisevei, vil det kunne 	vurderes 	
som 	altfor langt	 av noen	.22 Selv om 15	-20 minutter ikke 	virker som lang reisetid isolert sett	, vil det for 	
noen bety mer enn en fordobling av reisetiden. For andre igjen vil en ny lokalisering bety at reiseveien 
blir redusert.	 	
 	 	
 	 	
Figur 	5-10	 	Dagens pendling	: andel av ansatte 	for 	gitt reisetid (	akkumulert). Kilde: 	TØI (DIGMOB	-prosjektet)	 	
Merknad: 	Figurene er basert på 	reisetiden 	til 	alle 	ansatte i grunnkretsene som sykehusene ligger i. Sykehusene utgjør 	
omtrent 9	0 prosent av arbeidsplassene i grunnkretsene. 	 	
 	
22 Vi vet ikke nøyaktig hvilke konkrete arbeidsplasser som 	flyttes til Mjøssykehuset og hvilke til 	
akuttsykehuset i 2040. For de to byene som ikke får videreført sine sykehus	, enten 	som 	et akuttsykehus 	
eller elektivt sykehus, vil de ansatte ved dagens sykehus blir fordelt til Mjøssykehuset, akuttsykehuset, 
elektiv	t sykehus eller eventuelt et lokalmedisinsk senter.	 	
0%
10%
20%
30%
40%
50%
60%
70%
80%
90%
100%	
0	5	10	15	20	25	30	35	40	45	50	55	
Minutter	
Hamar	
0%
10%
20%
30%
40%
50%
60%
70%
80%
90%
100%	
0	5	10	15	20	25	30	35	40	45	50	55	
Minutter	
Lillehammer	
0%
10%
20%
30%
40%
50%
60%
70%
80%
90%
100%	
0	5	10	15	20	25	30	35	40	45	50	55	
Minutter	
Gjøvik	
0%
10%
20%
30%
40%
50%
60%
70%
80%
90%
100%	
0	5	10	15	20	25	30	35	40	45	50	55	
Minutter	
Elverum

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	DELTEMA 	SYSSELSETTING, KOMPETANSE OG NÆRINGSLIV	 44 	 	
5.3	 	Utfordringer 	i overgangsfasen 	 	
En 	utfordring vil være 	å sikre 	rekruttering 	til 	sykehusene som 	blir 	besluttet nedlagt	 i overgangsperioden	. 	
Det kan være utfordrende å rekruttere nye og beholde dagens ansatte. 	Etter 	at 	beslutningen 	om 	
lokalisering er tatt 	vil noen ansatte begynne å orientere seg bort fra sykehuset og søke andre stillinger	. 	
Avhengig av hvem 	og hvor mange 	det gjelder, kan det	 skape problemer for bemanningen	 og fagmiljøet	. 	
I tillegg vil det være vanskelig å besette ledige stillinger, siden mange ikke vil 	satse på og 	flytte til en 	
arbeidsplass som man vet vil forsvinne (i alle fall hvis det innebærer flytting for hele familien). En løsning 
(for sykehuset) kan være å ansette l	eger som ikke er bosatt i kommunen, men pendler på ukebasis (det 	
er antakelig mulig for noen stillinger/avdelinger). Men det er ikke noe ønskesituasjon for kommunen, 
siden disse vil da ikke være integrert i og bidra til lokalmiljøet. 	 	
Også perioden fram ti	l beslutningen om ny struktur og lokalisering tas kan være utfordrend	e. 	
Usikkerheten som skapes 	hvis 	diskusjonene drar ut 	kan føre til at noen velger	 å satse et annet sted i 	
stedet. 	 	
5.4	 	Sysselsetting	 og rekruttering 	i primærhelsetjenesten 	 	
Kommunene 	(primærhe	lsetjenesten) 	er til en viss grad konkurrent	er til 	sykehusene	, først og fremst 	når 	
det gjelder 	rekruttering av 	sykepleiere og 	til en viss grad jordmødre. 	Sykehusene oppleves som mer 	
attraktive arbeidsplasser for 	dem 	som 	legger 	mest 	vekt på 	faglige utfordringer, mens de som prioriterer 	
familielivet velger heller en jobb i kommunen. 	Kommunen 	tilbyr 	ofte også 	bedre 	betingelser	 (turnus, 	
stillingsandel)	. 	
Når de	t gjelder leger er det ikke mye flyt av ansatte mellom primærhelsetjenesten og 	
spesialisthelsetjenesten. Leger i spesialisthelsetjeneste og primærhelsetjeneste har ulik spesialisering. 
(Men sykehusene kan være viktige for fastlegene i spesialisering.) 	 	
At 	det finnes et	 sykehus i byen kan likevel telle positivt også når kommunen skal rekruttere	. Det	 kan 	
trekke flere mennesker til byen	/kommunen	 nettopp	 fordi man har muligheten til å skifte mellom sykehus 	
og primærhelsetjenesten. 	Videre	 vil det bidra til 	flere	 arbeidsplasser, som igjen kan gjøre byen mer 	
attraktiv for arbeidstakere som har familie. 	Yrkesaktive	 har også ulike preferanser for hvor man ønsker å 	
jobbe på ulike tidspunkt i karrieren	 og livsløpet	. Da er det en fordel å ha et sykehus i kommunen, siden	 	
dette gir de ansatte større mulighet til å 	veksle mellom ulike arbeidsplasser	 i ulike faser av livet (og 	
likevel bli boende). 	 	
På sikt er det likevel viktig for byer å fremstå som attraktive som bosted. Et robust arbeidsmarked og 
andre (høykompetanse	-) ar	beidsplasser, ikke minst jobbmuligheter for ev. partnere, er viktig. I tillegg er 	
andre faktorer, som bomiljø, kulturlivet og utelivet samt natur og friluftsmuligheter viktige.

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	DELTEMA 	SYSSELSETTING, KOMPETANSE OG NÆRINGSLIV	 45 	 	
6 	Virkninger 	for 	næringsliv 	og kommuner	 	
Sykehusene er viktige for innbyggeres helsetilbud og trygghet, men de er også viktige for kommunenes 
identitet: det er mye stolthet knyttet til å være vertskommune til et sykehus. Sykehusene er også 
hjørnesteinsbedrifter i flere kommuner. De er spesielt vi	ktige fordi de er kompetansearbeidsplasser for 	
kvinner, og bidrar på denne måten til å skape arbeidsplasser for par/familier i kommuner der andre store 
arbeidsgivere er mannsdominerte (som Forsvaret i Elverum eller industrien 	på	 Gjøvik og Raufoss). 	 	
Ny sykehusstruktur, som innebærer bygging av et nytt Mjøssykehus og endring i sysselsettingen ved 
flere av dagens sykehus, vil prege kommunene i mange år framover. Derfor ser vi på konsekvensene 
både på kort og på lang sikt. På kort sikt vil byggingen av d	et nye Mjøssykehuset påvirke næringslivet i 	
regionen, først og fremst bygg	- og anleggsnæringen. På lengre sikt, når det nye sykehuset kommer i drift 	
og driften ved de andre sykehusene legges om, vil også andre næringer i regionen bli påvirket, som følge 
av	 at folk får endret reisevei eller flytter til eller fra kommunene. 	 	
Dette kapittelet presenterer våre funn og vurderinger av hvordan ny sykehusstruktur påvirker 
sysselsettingen i andre næringer	 og	 vertskommuner	. Kapittel 	6.1	 gir en oversikt over hvordan 	ny 	
sykehusstruktur vil påvirke	 vare	- og tjenesteleverandørene til sykehusene	, mens kapittel 	6.2	 tar for seg 	
næringslivet i regionen for øvrig. Kapittel 	6.3	 omtaler sykehuset som kompetansemotor,	 mens kapittel	 	
6.4	 omhandler sykehusets samhandling med forsknings	- og utdanningsinstitusjoner. Kapittel 	6.5	 	
vurderer andre virkninger for byene som har sykehus i dag.	 	
6.1	 	Sysselsetting hos vare	- og tjenesteleverandørene 	til sykehusene 	 	
6.1.1	 	Sykehus	et	 i driftsfasen 	 	
Et s	ykehus får levert 	mange 	varer og 	tjenester (legemidler, utstyr, mat	, transport	- og 	
håndverkertjenester	). 	Disse leveransene 	gir 	ringvirkninger til resten av økonomien	. 	
Flatdal m.fl. (2016) har beregnet ringvirkninger av Ahus basert på detaljerte innkjøpsopplysninger	 fra 	
Ahus	. Vi antar til	svarende leveransestruktur til Sykehuset Innlandet	 HF	, selv om det kan være forskjeller 	
mellom et universitetssykehus (Ahus) og 	andre sykehus	. De største 	indirekte 	effektene kommer i 	
varehandel	 (bl.a. 	sykepleie	- og apotekvarer)	, offentlig administrasjon	, u	ndervisning	 og helsetjenester	 	
(inkl. bl.a. Sykehuspartner og Sykehusapotekene)	 og 	annen privat tjenesteyting	 (inkl. bl.a. 	
bemanningsbyråer	), 	med 27	 prosent	 hver. 	Klart 	det meste 	av etterspørselen (over 98	 prosent	) var rettet 	
mot norske 	leverandører.	 	
De meste av innkjøpene av varer og tjenester til sykehusene skjer imidlertid gjennom innkjøpsordningen 
(Sykehusinnkjøp HF).	 I anbudsrunder kan alle bedrifter	 delta	, uavhengig av geografisk plassering. 	Det er 	
grunn til å anta at i	 store, sentr	aliserte anbudsrunde	r har store, nasjonale leverandører en fordel, framfor 	
små, 	lokale leverandører	. De 	nasjonale 	leverandørene kan likevel ha 	lokale avdelinger	 som står for 	
leveransene	. 	
De lokale virkningene av et sykehus via leverandørene og underlever	andørene er dermed små. 	Dette blir 	
også bekreftet i	 intervjuene 	med aktørene	: veldig lite kommer fra lokale 	leverandører, selv 	mat kommer 	
fra et sentralkjøkken	 «langt borte»	. Unntaket kan være h	åndverkere	, der 	bruk av 	lokale 	håndverkere 	
holder 	reisekostnader	 nede	. En annen næring som leverer lokalt er taxinæringen. 	 	
For leverandørene kan selve samlingen av sykehusdriften i Mjøssykehuset være positivt: da skal 
leveransene skje til ett sted, ikke flere. Det kan bety effektivisering av driften for 	leverandørene og lavere 	
transportkostnader.

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	DELTEMA 	SYSSELSETTING, KOMPETANSE OG NÆRINGSLIV	 46 	 	
6.1.2	 	Investerings	- og byggefasen 	 	
Bygging av det nye Mjøssykehuset innebærer en betydelig investering	 – dette 	omtales 	av næringslivet 	
som 	«vår tids OL	-satsing». I denne investerings	- og byggefasen er det store muligh	eter for entreprenører	 	
i hele 	Innlandet	. Bygg og anlegg er en stor næring i Innlandet, og her kan sannsynligvis lokale 	
entreprenører levere	. Et nytt sykehus er e	t stor	t framtidsrettet 	prosjekt 	som 	stimulerer til innovasjon og 	
bruk av ny teknologi	, også i a	nleggsfasen. 	Det er også mulig sette 	utforme	 anbudene	 slik at det legger 	
bedre til rette for lokalt næringsliv	. På denne måten kan sykehuset være en kompetansemotor 	for 	
næringslivet	, utover de tradisjonelle medisinske miljøene. 	 	
Bygging av 	et 	nytt sykehus vil 	først og fremst påvirke bygg	- og anleggsnæringen direkte. Men gjennom 	
leverandører og underleverandører vil også andre næringer bli påvirket. Hvordan virkningene sprer seg 
videre i 	økonomien 	er vist på 	Figur 	6-1. Figuren viser hvordan sysselsettingsvirkninger fordeler seg på 	
næringene	, og gir en pekepinn på hvor arbeidsplasse	ne kommer	.23 Nesten halvparten (	47	 prosent	) av 	
den samlede 	virkni	ngen 	av investeringen 	er den direkte virkningen på bygg	- og anlegg	snæringen	. Også 	
de indirekte virkningene er store 	for 	bygg og anlegg (14	 prosent	), etterfulgt av tjenester (	som 	
arkitektvirksomhet og teknisk konsulentvirksomhet	, juridisk og administrativ r	ådgiving, regnskap	, men 	
også vakttjenester og 	arbeidskrafttjenester, dvs. utleiefirmaer) 	og varehandel. 	 	
 	
Figur 	6-1 	Fordeling av direkte og indirekte virkninger av investeringen, målt i sysselsetting (Kilde: Vista Analyse) 	 	
6.2	 	Sysselsetting hos 	øvrig næringsliv og offentlig 	tjenesteforvaltning 	 	
Som beskrevet ovenfor 	(avsnitt 	6.1.1	) utgjør de lokale leveransene til et sykehus i driftsfasen kun en 	
liten andel. 	 	
Sykehusene påvirker lokalt næringsliv 	hovedsakelig gjennom	: 	
 	
23 Virkningene målt 	i omsetning	 fordeler seg 	annerledes	 på næringene enn virkningene målt i 	
sysselsetting	. 	
Bygg og anlegg (direkte)	47 %	
Bygg og anlegg (indirekte)	14 %	
Tjenester14 %	
Varehandel11 %	
Annen industri 	7 %	
Transport2 %	
Offentlig sektor	2 %	
Kraftkrevende industri	2 %	
Jordbruk, skogbruk, bergverk	1 %

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	DELTEMA 	SYSSELSETTING, KOMPETANSE OG NÆRINGSLIV	 47 	 	
› 	Småleveranser til sykehuset, som blomster 	til resepsjonen 	og krin	gle	r til 	markeringer; 	 	
› 	Besøkende	 (pasienter og pårørende)	 som besøker 	kafeer og 	spisesteder 	i byen	, handler i butikkene	, 	
og 	bruker 	taxi	; 	
› 	Ansatte på sykehusene.	 	
Det er særlig den siste kanalen 	– gjennom ansatte som også 	er bosatt i kommunen 	– at det oppstår 	
økonomiske 	ringvirkninger	 lokalt.	 Vi vil derfor omtale dem nærmere. 	 	
De 	sykehus	ansatte 	har daglige utgifter	 som alle andre	 – de handler mat	, de besøker underholdnings	- og 	
serveringssteder på kveldstid og i helgene, 	de kjøper klær og pusser opp	 husene sine	. Denne 	
etterspørselen 	skaper	 nye arbeidsplasser	 i dagligvarebutikker, sko	- og klesbutikker, kultur og 	
idrettsforeninger, møbelbutikker, utdan	ningsinstitusjoner, legekontorer, buss	-selskaper og mye mer 	– 	
steder hvor de sykehusansatte bruker inntekten sin, akkurat som alle andre. 	Også kommunens offentlige 	
tjenester blir påvirket via denne kanalen: det må bygges skoler og barnehager og kanskje opp	rettes nye 	
bussruter, noe som i sin tur krever flere lærere, førskolelærere, og buss	-sjåfører som igjen bidrar med 	
sitt forbruk til det lokale næringslivet. 	 	
Mange av 	sykehusansatte 	har familie, og da blir utgiftene tilsvarende større	. Asplan Viak (2017) o	g 	
Samfunnsøkonomisk Analyse (2018) anslår	 at en økning på ett årsverk 	på sykehuset 	medfører i 	
gjennomsnitt en befolkningsendring på tre personer, mao. én sysselsatt bringer med seg to andre i 
familien. 	 	
Denne etterspørsel	svirkningen 	fra 	sykehusansatte 	kalles for 	induserte	 (eller konsumgenererte) 	
virkninger.	24 Våre beregninger viser at de	 6025 ansatte 	ved Mjøssykehuset og akuttsykehuset 	bidrar til 	
1191	 andre sysselsatte via sin etterspørsel, dvs. hver sykehusansatt genererer nesten 	0,2 andre 	
arbeidsplasser.	 Dette er ikke nye arbeidsplasser	 i vi	rkeligheten	, siden 	i det blir 	nesten like mang	e 	
arbeidsplasser i sykehusene etter omstruktureringen	 i 2040	. Tallet er likevel interessant 	som en 	
illustrasjon for hva 	en virksomhet med så mange ansatte kan bety for et område.	25 	
Figur 	6-2 viser 	hvordan etterspørselsvirkningene fordeler seg på ulike næringer	, målt i sysselsetting	. 	
Metoden for beregningene er beskrevet i vedlegg	 2. De induserte virkninger er beregnet utfra 	
husholdningenes 	utgiftsandeler: Etterspørselen etter en vare eller tjeneste er antatt å øke/redusere	s like 	
mye som denne varens/tjenestens andel av husholdningenes samlede konsum. Det betyr at de 
næringene som selger varer og tjenester vi nordmenn bruker mest penger på (s	lik som bolig, lys og 	
brensel og transport) er de næringene som blir mest påvirket (i form av endret omsetning) som følge av 
at arbeidsplasser ved sykehuset flyttes. Det er likevel ikke de samme næringene som kraftigst må 
redusere antall arbeidsplasser. Fo	rklaringen på dette er at næringene har ulik arbeidsintensitet, og at 	
næringene som tilbyr varer og tjenester innen bolig, lys, oppvarming og transport er relativt lite 
arbeidsintensive. En arbeidsintensiv næring er en næring som har mange ansatte per mill	ion kroner i 	
omsetning. Derfor er ansatte i kultur og fritidsorganisasjoner, på hoteller og serveringssteder de som er 	
 	
24 Vi har ikke beregnet de induserte virkningene i neste runde, dvs. fra privat konsum fra ansatte og 	
bedriftseiere hos vare	- og tjenesteleverandørene eller av offentlig konsum.	 	
25 Vi har også beregnet de induserte sysselsettingseffektene i de syv berørte kom	munene i de ulike 	
alternativene for sykehuslokalisering	, se vedlegg 2. Selv om 	tallene 	representerer ytterpunkter for i 	
sysselsettin	gsendringer, kan de likevel gi en pekepinn for hvordan sysselsettingen og næringsstrukturen 	i 	
en kommune kan bli påvirket av	 endringer i sykehusstrukturen	.

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	DELTEMA 	SYSSELSETTING, KOMPETANSE OG NÆRINGSLIV	 48 	 	
mest utsatte som følge av redusert etterspørsel som når sykehusene flyttes (hhv. 29	 prosent	 og 17	 	
prosent	, jfr. 	Figur 	6-2). 	 	
 	
 	
Figur 	6-2 	Fordeling av induserte virkninger på ulike næringer, målt i sysselsettingseffekter (Kilde: Vista Analyse,	 	
basert på data fra SSB) 	 	
Merknad	 1: Andelene er gitt av hvor stor andel av husholdningenes konsum næringen utgjør som utgiftspost 	samt 	
arbeidsintensiteten i næringen.	 	
Merk	nad	 2: Utdanning 	er tilsynelatende ikke påvirket	 av etterspørselsendringer	. Det er fordi 	husholdningenes utgifter 	
til utdanning er veldig lave fordi 	det er gratis utdanning (grunnskole og videregående skole)	 i Norge. Av samme grunn 	
er utgiftene til Helsepleie	 lave. 	Figuren undervurderer dermed sysselsettingseffekter i disse sektor	ene. 	 	
For de 	lokale virkningene er det også viktig hvilke 	ansattgrupper (eller inntektsgrupper) 	som 	blir boende i 	
kommunen	: høyinntektsgruppene	 bruker en større 	an	del av inntekten sin på kultur	- og fritids	aktiviteter	, 	
mens lavinntektsgruppene	 bruker en st	ørre del på mat og basisvarer.	 Tidligere analyser 	av 	
sykehuslokaliseringer 	(Ahus	) har vist at 	sykepleiere bosetter seg nærmere sykehuset, men	s legene 	
velger bosted 	etter andre kriterier	 (Flatval m.fl., 2016)	. Det er imidlertid usikkert hvor overførbare 	
erf	aringene fra Ahus er for Innlandet når det gjelder ulike yrkesgrupper. Selv hvis vi antar at legene 	
ønsker å bo mer sentralt og urbant (i områder med høye boligpriser) og sykepleiere 	velger 	områder med 	
lavere boligpriser	 (utenfor sentrum)	, er det ikke så s	tore avstander mellom disse områdene geografisk	 i 	
byene i Innlandet	. 	
Informanter 	tilknyttet case	 Østfold	 nevnte 	at flytting av sykehuset fra Fredrikstad sentrum hadde 	
overraskende 	lite effekt på 	næringslivet	, og 	negative effekte	r som man forventet før flytting av 	
sykehuset	, særlig for 	handelsnæringen i sentrum, 	har uteblitt. 	Ifølge en informant	 tyde	t mye	 på at 	
flytting av sykehuset innenfor samme bo	- og arbeidsregionen ikke medføre	r betydelige endringer.	 Videre 	
kan utnyttelse av d	en gamle sykehustomten (eller bygningene) 	være en motor for videre utvikling av 	
byen.	 	
6.3	 	Sykehuset som k	ompetansemotor 	 	
Det er flere 	kompetanse	- og 	innovasjons	miljøer i Innlandet som er 	eller kan være aktuelle 	
samarbeidspartnere for sykehuset. 	Intervjuene 	med	 aktørene i Innlandet 	har imidlertid ikke bekreftet at 	
det er et tett samarbeid 	og 	store 	synergier 	me	llom sykehuset og de lokale kompetansemiljøene. 	Dette 	
Matvarer og 
alkolholfrie 	…	Alkoholdrikker og 	
tobakk mv.	
3 %	
Klær og skotøy	
4 %	
Bolig lys og brensel	
13 %	
Møbler og 	
husholdningsartikler 	
mv.
5 %	Helsepleie	
2 %	
Transport	
8 %	Post	-og teletjenester	
2 %	
Kultur og fritid	
29 %	
Utdanning	
0 %	
Overnattings	-og 	
serveringstjenester	
17 %	
Andre varer og 	
tjenester
8 %

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	DELTEMA 	SYSSELSETTING, KOMPETANSE OG NÆRINGSLIV	 49 	 	
tyder på at geografisk nærhet ikke er det viktigste for et vellykket samarbeid	. Det trekkes også 	fram at 	
Innlandet er et fylke med store avstander, noe som k	rever bruk av digitale løsninger uansett. 	 	
 
Samling av sykehusene (jfr. ny struktur)	 kan bidra til bedre samarbeid, rett og slett fordi koordinering og 	
forankring hos ledelsen kan bli enklere med 	færre aktører	. 	
 
Intervjuene med	 aktørene fra tidligere sykehus	lokaliseringer	 (dvs. representanter for kommunene og 	
sykehusene 	Ahus, 	Sykehuset Østfold	 og 	Sykehuset 	Vestre Viken	) fremheve	t heller ikke 	sykehusets rolle 	
som kompetansemotor lokalt	. På Kalnes e	r tomten ved siden av sykehuset regulert til næringspark, men 	
så langt har det manglet interesse fra bedriftene. 	I Drammen (der sykehuset ikke er bygget enda) 	
planlegges 	Drammen helsepark 	på nabotomta til det nye sykehuset, 	med 	bl.a. helsehus, universitet	ets 	
simuleringssenter, 	videregående skole 	med helsefag 	og 	næringsvirksomheter innen helseteknologi og 	
innovasjon. 	Det gjenstår å se om det 	vil bidra til mer samarbeid om innovasjon, men 	å inkludere en slik 	
næringspark/helsepark i 	planlegging	en fra begynnelsen av kan bidra til at 	man faktisk får til samarbeid. 	 	
6.4	 	Forskning og utvikling og samhandling 	 	
Sykehuset Innlandet har i dag 	samarbeid med 	Høgskolen i Innlandet	 (Elverum, Hamar og Lille	hammer	), 	
NTNU 	(Gjøvik) 	og UiO	. Samarbeidet gjelder både forskning og utdanning. 	 	
6.4.1	 	Utdanning 	 	
Når det gjelder 	utdanning	 er sykehusene viktige for praksis	, både for medisinstudenter, sykepleiere, 	
radiologer og andre helsefagarbeidere. 	 	
Sykepleierutdanningen ved 	Høgskolen i 	Innlandet er lokalisert 	i Elverum. 	Det er 	178 	studenter 	på 	heltid, 	
40 deltid	 og	 50 desentralisert	; i tillegg er 	70	-80 	ansatte 	på høgskolen 	involvert i samarbeidet med 	
sykehusene	. 	
NTNU Gjøvik har 	210 studieplasser på sykepleiestudiet	, 25 	studie	plasser	 på radiografi	, 20 studieplasser 	
på e	rgoterapi	, og a	nslagsvis 	50	-60 ansatte 	er 	involvert	. Samarbeidet 	med sykehusene 	er mest 	rettet	 mot 	
sykehusene på Gjøvik og Lillehammer. 	Det er 	også 	planer om å opprette medisinutdanning på NTNU 	
Gjøvik. 	 	
UiO har samarbeid om praksisen til medisinstudentene, 6 uker i løpet av studietiden. For UiO 	er det 	
positivt med mulighet for praksis i 	lokalsykehu	s (dvs. ikke universitetssykehus, som er veldig 	
spesialisert).	 Også UiO har planer om å opprette medisinstudier i Innlandet.	 	
Utdanninginstitusjonene 	fremhever 	i intervjuene 	at 	samarbeidet 	med sykehusene 	er 	viktig for 	
gjennomføringen av praksisen	. Informant	ene 	fremhevet at nærhet til sykehuset er spesielt viktig for 	
sykepleierstudenter	, og av	stand til praksisplasser for studentene ble nevnt som et viktig aspekt ved valg 	
av lokalisering av sykehusene. Lengre pendleavstand, eller behov for hybel i nærheten av 	praksisstedet 	
hvis avstanden blir for lang for dagpendling, vil medføre ekstrakostnader for studentene. Det kan gjøre 
utdanningsstedet som ligger langt unna praksisplasser mindre attraktivt for potensielle søkere til 
sykepleiestudiet, sammenliknet med utda	nningsinstitusjoner som ligger nærmere. 	 	
I dag samarbeider 	de nevnte 	utdanningsinstitusjonene	 med alle sykehusene i Innlandet, men mest med 	
det nærmest	e sykehuset. Dagens reiseavstand mellom studiestedene og nærmeste sykehus er på ca. 2	-3 	
km. Avstanden til sykehuset som ligger lengst unna er på rundt 50 km for NTNU Gjøvik (til sykehuset på 
Lillehammer) og rundt 90 km for Høyskolen Innlandet studiested Elv	erum (87 km til Lillehammer sykehus 	
og 92 km til sykehuset på Reinsvoll).

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	DELTEMA 	SYSSELSETTING, KOMPETANSE OG NÆRINGSLIV	 50 	 	
Også de uformelle møteplassene er av betydning for kvaliteten i utdanningen. S	imuleringssenter på 	
sykehusene er veldig viktig for utdanningen.	 Det trekkes også fram at 	siden s	ykehuse	ne 	ligger 	langt 	
fremme når det gjelder innovasjon	, er 	det 	viktig for 	utdanningsinstitusjonene 	å samhandle med 	
sykehuset rundt innovasjon. 	 	
6.4.2	 	Forskning 	 	
Forskning drives det f	ørst og fremst 	ved 	universitetssykehus	ene. 	Selv om 	Sykehuset Innlandet ikke 	vil 	bli 	
et universitetssykehus	, foregår det en del forskningsaktivitet der	. Det forventes	 at 	et stort og moderne 	
sykehus	, som Mjøssykehuset vil være, 	vil 	gi mer aktivitet både på forsknings	- og innovasjonsfronten. 	 	
For forskningssamarbeid 	har informantene vurdert	 geografisk nærhet 	til å være 	av mindre betydning	; det 	
er faglig nivå og 	personlige kontakter 	som er 	viktig	st for et vellykket samarbeid	. Men mulighet for fysiske 	
møteplasser	 er likevel viktig	. Informantene mente derfor at	 det 	vil være 	en fordel at 	de nye sykehusene	 	
ligger	 ved en jernbanestasjon	 (fortrinnsvis), evt. ved bussholdeplasser.	 	
Samtlige informanter fra utdannings	- og kompetansemiljøene som vi snakket med nevnte at 	
samlokalisering av fagmiljøene og et nytt moderne sykehus i reg	ionen er positivt for innovasjons	- og 	
forskningssamarbeid. Planene for det nye Mjøssykehuset forutsetter at det vil settes av	 arealer 	som skal 	
brukes til 	forskning	s- og utdanning	sformål.	 	
6.5	 	Virkninger for byene som har sykehus i dag 	 	
Befolkningsframskrivingen	e til SSB 	(som vist i kapittel 	4.2	) bygger på flyttetrende	r o.l. fra de siste ti 	
årene, og tar ikke hensyn til plutselige hendelser, 	slik som en endring i sykehusstr	ukturen er. 	Det kan 	
være interessant å 	se hvordan flytting av arbeidsplasser 	som følge av ny sykehusstruktur 	vil kunne 	
påvirke befolkning	stallet	 i verts	kommunene. 	 	
I den nye sykehusstrukturen er det 	anslått 	4127 ansatte i Mjøssykehuset og 1528 ansatte i 	
akuttsykehuset. 	Figur 	6-3 viser 	endringen i antall ansatte	 ved sykehusene	 i de ulike alternativene	, jf.	 	
Tabell 	2-2. Her vises bare ansatte ved Mjøssykehuset og akuttsykehuse	t; i tillegg kommer ansatte ved 	
det elektiv	e sykehus	et (570 ansatte)	, Sykehuset på 	Tynset og andre (s	om vist i	 Tabell 	5-2). 	
I a	lternativ 1 	vil akuttsykehuset 	ligge 	på Hamar. Dette akuttsykehuset vil være større enn dagens 	
sykehus 	(1538	 ansatte 	istedenfor dagens knappe 900	), så det innebærer en økning på over 600 ansatte. 	
De andre alternativene, med 	akuttsykehuset i Elverum, Lillehammer	 eller Gjøvik, innebærer flytting av 	
dagens 	900 arbeidsplasser fra Hamar. 	Tilsvarende 	viser 	figuren 	virkningen av ulike lokaliseringer 	for 	
Lillehammer og Elverum	. For Gjøvik 	viser tallene nettoeffekten av 	(det nye) 	Mjøssykehuset på Biri og 	
(dagens) sykehus på Gjøvik i alternativ 1 og 2. 	For alternativ 3 og 5 er det ingen sykehus på Gjøvik, 	
mens alternativ 4 og 6 	gjenspeiler 	at det nye akuttsyk	ehuset har flere ansatte en	n dagens. 	For 	Ringsaker 	
vise	s endringen av 	arbeidsplasse	r ved lokalisering av Mjøssykehuset til Moelv (alt	ernativ 	3 og 4) 	og 	
Brumunddal (alt	ernativ	 5 og 6)	 likt	. Virksomheten ved 	Reinsvoll og Sanderud skal samlokaliseres med 	
Mjøs	sykehuset; der	for er endringen i antall ansatte 	for Stange og Vestre Toten 	lik i alle alternativ.

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	DELTEMA 	SYSSELSETTING, KOMPETANSE OG NÆRINGSLIV	 51 	 	
 	
Figur 	6-3 	Endring i a	ntall ansatte ved sykehusene 	i de ulike alternativene (Kilde: 	Vista Analyse, basert på tall fra 	
HSØ) 	 	
Vi bruker endringen 	i antall ansatte ved sykehusene (som vist 	på 	Figur 	6-3) til å justere 	SSBs 	
befolkningsframskrivinger. 	Figur 	6-4 viser 	antall 	personer i 	yrkesaktiv 	alder	, gitt at alle ansatte 	bor i 	
kommunen 	i dag 	og 	alle 	flytter sammen med 	sykehuset	 (som 	er 	en 	ekstrem 	forutsetning).	 Figur 	6-5 viser 	
den 	samlede 	befolkning	en	 i alternativene	, under forutsetning 	av 	at 	alle ansatte flytter med 	sykehuset og 	
det 	følger med to andre personer for 	hver sykehusansatt	. SSBs befolkningsframskrivinger er vist som 	
‘Basis’ i figurene. 	Figurene 	er mekaniske framskrivinger under ganske urealistiske forutsetninger. De kan 	
likevel 	gi et bilde av ytterpunktene 	for 	den mulige 	befolkningsutviklingen	, og kan være nyttig for 	
kommunene	. 	
 	
Figur 	6-4 	Befolkningen (i alderen 20	-66 pr) i Mjøskommunene i 2040 ved alternative plasseringer av 	
Mjøssykehuset og akuttsykehuset. 	‘Basis	’ viser SSBs befolkningsframskriving. 	(Kilde:	 Vista Analyse) 	 	
-2 000
-1 000	
0	
1 000
2 000
3 000
4 000
5 000	
Hamar	Lillehammer	Gjøvik	Ringsaker	Elverum	Stange
(Sanderud)	
Vestre Toten
(Reinsvoll)	
Antall ansatte	
Alt 1: Biri-Hamar	Alt 2: Biri-Elverum	Alt 3 & 5: Ringsaker-Lillehammer	Alt 4 & 6: Ringsaker-Gjøvik	
 -	
 5 000
 10 000
 15 000
 20 000
 25 000	
Hamar	Lillehammer	Gjøvik	Ringsaker	Elverum	Stange	Vestre Toten	
Antall personer (20
-66 år)	
Basis	Alt 1: Biri-Hamar	Alt 2: Biri-Elverum	
Alt 3: Moelv-Lillehammer	Alt 4: Moelv-Gjøvik	Alt 5: Brumunddal-Lillehammer	
Alt 6: Brumunddal-Gjøvik

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	DELTEMA 	SYSSELSETTING, KOMPETANSE OG NÆRINGSLIV	 52 	 	
 	
 	
Figur 	6-5 	Befolkningen (alle aldre) i Mjøskommunene i 2040 ved alternative plasseringer av Mjøssykehuset og 
akuttsykehuset. 	Det er antatt at hver sykehusansatt bidrar med 3 personer tilflytting/fraflytting. 	‘Basis’ 	
viser SSBs befolknin	gsframskriving. 	(Kilde:	 Vista Analyse)	 	
 
I virkeligheten vil ikke alle flytte	, selv om arbeidsplassen flyttes	. Noen pendler allerede i dag og vil 	
fortsette med det	 (og noen får kortere reisevei)	. Andre blir boende der de bor, og begynner å pendle, 	
hvis 	arbe	idsplassen 	flyttes til en annen by. 	 	
Det er imidlertid en ulempe forbundet med pendling, og villigheten til pendling er avtagende med avstand 
(Gundersen og 	Aarhaug, 2014). 	Selv om flyttingen av sykehuset 	kan 	innebære	 en 	relativt liten 	endring	 	
av reisetiden 	(15	-20 minutter	), vil de	nne endringen	 for noen komme 	på toppen	 av dagens reisetid på 1	0-	
20 minutter.	 Dette gjelder dem som må reise «forbi» dagens arbeidsplass på vei til den nye 	
beliggenheten. For andre	, som bor på «riktig side», blir det k	ortere reisevei. 	Statistikk 	over dagens bo	- 	
og pendlemønster	 i kapittel 	5.2.4	 viser at de fleste 	ansatte ved sykehusene 	i Innlandet 	har ganske kort 	
reisevei	 i dag	, og	 det er grunn til å tro at de setter pris på det.	26 I og med at de har valgt å bosette seg 	
slik, er dette et tegn på lav pendlevillighet. 	Derfor vil n	oen se seg om etter en ny jobb i 	nærheten av 	
bostedet. 	 	
På 	lengre sikt 	vil befolkningen 	likevel 	flytte se	g mot de nye sykehusene. 	Selv om 	dagens ansatte	 skulle 	i 	
stor grad bli boende der de bor i dag, vil 	nyansatte	 i større grad bosette seg nær sykehuset. 	
Aldersfordelingen til dagens ansatte tilsier at dette kan dreie seg om betydelig antall: 40 prosent av 
dagens ansatte er 50 år eller eldre, og over 60 prosent er 40 år eller eldre. 	På sikt vil byene som mister 	
sykehuset kunne oppleve 	lavere befolkningsveks	t enn det som 	SSBs 	framskrivninger tilsier	. 	
Et stort nok og robust arbeidsmarked bidrar også til etablering av andre arbeidsplasser	. For eksempel 	vil 	
også andre 	virksomheter 	foretrekke en by der det er et 	stort 	og robust arbeidsmarked	, for å sikre tilgang	 	
til kompetent arbeidskraft. En del servicenæringer 	innen handel	, servering	 og 	kultur er avhengige av 	
 	
26 Dette skiller Innlandet fra for eksempel Oslo	-området, der 	lengre 	reisetid er vanlig. 	 	
 -	
 5 000
 10 000
 15 000
 20 000
 25 000
 30 000
 35 000
 40 000
 45 000
 50 000	
Hamar	Lillehammer	Gjøvik	Ringsaker	Elverum	Stange	Vestre Toten	
Antall personer	
Basis	Alt 1: Biri-Hamar	Alt 2: Biri-Elverum	
Alt 3: Moelv-Lillehammer	Alt 4: Moelv-Gjøvik	Alt 5: Brumunddal-Lillehammer	
Alt 6: Brumunddal-Gjøvik

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	DELTEMA 	SYSSELSETTING, KOMPETANSE OG NÆRINGSLIV	 53 	 	
relativt stort kunde	grunnlag	. Dette kan lede til en 	positiv eller negativ 	spiral: det blir etablert flere 	
bedrifter på steder med mange mennesker, som igj	en gir grunnlag til flere bedrifter. Dette tiltrekker også 	
flere kunder, slik at flere bosetter seg i kommunen, osv. Tilsvarende kan 	fraflytting lede til en 	negativ 	
spiral.	 Gundersen og Aarhaug (2014) viser at det «skjer noe» med regionene når de blir mind	re enn 	
8 000	–10	 000 sysselsatte. For regionene som er mindre enn det, er det tydelig at størrelsen påvirker hva 	
som finnes av ulike tilbud.	 	
Det at det finnes et sykehus i hjemkommunen kan også øke interessen for å studere helsefag. Hvis det er 
mulig 	å stud	ere 	i nærheten	, øker også sannsynlighetene for at flere forblir	 i hjemkommunen	, også etter 	
endt studium. 	 	
Mennesker 	har imidlertid ulike preferanser for hvor de ønsker å bo og ulik flyttetilbøyelighet. 	Noen 	
foretrekker å bo 	nær arbeidsplassen, andre reiser langt; noen legger stor vekt på 	bomiljøet, andre «bare 	
bor et sted». 	Undersøkelser av Ahus vis	te at leger 	ikke nødvendigvis 	har flyttet til nærheten av 	
sykehuset, men fortsetter å 	bo utenfor kommunen (f.eks. 	i Oslo), 	mens 	hjelpepleiere	, sykepleiere og 	
andre 	bor 	nær	mere	 sykehuset 	og i områder 	der bokostnadene er lavere	 (Flatval m.fl., 2016)	. Som nevnt 	
i avsnitt 	6.2	 er det	 imidlertid ikke sikkert at resultatene fra Ahus vil være representative for Innlandet.	 	
Lokaliseringen av Sykehuset Østfold til Kalnes har ikke ført til flytting nærmere sykehuset	; det er først nå 	
at boligområder vokser fram i nærheten av sykehuset på Kaln	es.	27 Dette underbygger påstanden om at 	
de sykehusansatte foretrekker å bo i byene, og 	sykehuset bør legges i nærheten av befolkningstette 	
områder. 	 	
På sikt er det likevel viktig for byer å fremstå som attraktive som bosted. Et robust 	arbeidsmarked og 	
andre (høykompetanse	-) arbeidsplasser, ikke minst jobbmuligheter for ev. partnere, er viktig. I tillegg er 	
andre faktorer, som bomiljø, kulturlivet og utelivet samt natur og friluftsmulighete	r, viktige.	 Dette er 	
forhold som er grundig beha	ndlet i andre delrapporter. 	 	
 	
 	
27 Ved Kalnes ble også kommunens forslag om tilrettelegging av boligfelt ved sykehuset avvist av fylket	, 	
begrunnet i mål om byfortetting	.

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	DELTEMA 	SYSSELSETTING, KOMPETANSE OG NÆRINGSLIV	 54 	 	
7 	Samlet vurdering	 	
7.1	 	Oppsummering av virkningene 	 	
7.1.1	 	Sysselsetting og rekruttering i sykehusene 	 	
Det er samspillet mellom 	rekrutteringsgrunnlaget	 på den ene siden og hvor 	attraktiv arbeidsplassen	 er på 	
den andre siden som påvirker r	ekrutteringen. Videre avhenger rekrutteringsgrunnlaget av mange 	
faktorer: demografisk utvikling, bostedsattraktivitet og arbeidsmarked i byen/kommunen,	 samt de 	
ansattes pendlevillighet, se	 Figur 	7-1. Vi omtaler dem nærmere nedenfor, men flere av disse temaene 	
behandles grundig i andre delrapporter (om by	- og tettstedutvikling, regional utvikling, transport og 	
infrastrukturutvikling). 	 	
 	
Figur 	7-1 	Sammenheng mellom ulike deltemaer i utredningen når det gjelder rekruttering 	 	
Dagens bosettings	- og pendlemønster 	 	
De fleste ansatte ved 	Sykehuset Innlandet	 HF	 bor 	relativt urbant 	i dag: nesten 60 prosent av 	
sykehusansatte bor en	ten i Hamar, Lillehammer, Gjøvik eller Elverum kommune	, og hele 92 prosent av 	
alle ansatte bor i byregionen (dvs. bykommunen med omegn).	28 Flere av sykehusansatte bor i en 	
kommune, men pendler til et sykehus i en annen, se	 Figur 	7-2. Særlig området Hamar 	– Stange 	– 	
Elverum 	– Ringsaker peker seg ut med mye pendling. Det er også verdt å merke seg at relativt mange 	
pendler til Gjøvik sørfra	 i dag, fra V	estre Toten og Østre Toten. 	 	
 	
28 Byregioner er definert følgende: 	Hamar	-regionen	: Hamar, Ringsaker, Løten, Stange; 	Elverums	-	
regionen	: Elverum, Åsnes, Åmot, Våler, Løten; 	Lillehammer	-regionen	: Lillehammer, Øyer, Gausdal; 	
Gjøvik	-regionen	: Østre Toten, Vestre Toten, Nordre Land, Søndre 	Land.

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	DELTEMA 	SYSSELSETTING, KOMPETANSE OG NÆRINGSLIV	 55 	 	
 	 	
Figur 	7-2 	Pendling hos sykehusansatte i 2020. (Kilde: HSØ)	 	
Til tross for mange som pendler til jobben, er det relativt kort reisevei for de fleste ansatte ved dagens 
sykehus i Innlandet: 30 prosent av ansatte i de fire somatiske sykehusene har reisevei opptil 5 minutter, 
nesten 60 prosent bor innenfor 10 minutter og 75 prosent bor innenfor 20 minutter fra sykehuset, 
se	Figur 	7-3. Dette tyder på at mange ansatte legger vekt på kort reisevei. 	 	
Det er imidlertid viktig å være klar over at det er store forskjeller i pendlemønsteret mellom ulike 
yrkesgrupper. Legene og psykologene pendler m	est i dag (målt som andel), men sykepleiere og teknisk 	
driftspersonell i bor i mye større grad i nærheten av jobben. Det er også store forskjeller mellom byene. 
Særlig Elverum har en mindre andel av leger bosatt i kommunen (kun 53 prosent).

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	DELTEMA 	SYSSELSETTING, KOMPETANSE OG NÆRINGSLIV	 56 	 	
 	
Figur 	7-3 	Dagens pendling: 	reisetiden til 	ansatte ved de fire somatiske sykehusene i Innlandet	. Kilde: TØI 	
(DIGMOB	-prosjektet)	 	
Merknad: Figurene er basert på 	reisetiden 	til 	alle 	ansatte i grunnkretsene som sykehusene ligg	er i. Sykehusene utgjør 	
omtrent 90 prosent av arbeidsplassene i grunnkretsene. 	 	
Rekrutteringsgrunnlag	 	
Det er imidlertid ikke dagens befolkning som er relevant som rekrutteringsgrunnlag, men den framtidige	 	
befolkningen	. Et stort sykehus, som 	sysselsetter mange og med variert bakgrunn, trenger et bredt 	
rekrutteringsgrunnlag. I utgangpunktet kan man si at jo nærmere tettbefolkede områder sykehuset 
ligger, jo bedre er tilgangen på arbeidskraft. Tidligere analyser har vist at områder som har minst	 10	 000 	
arbeidsplasser utgjør et robust arbeidsmarked (Gundersen og Aarhaug, 2014).	 	
Befolkningsframskrivinger fra SSB viser at de aktuelle kommunene vil ha aldrende befolkning, og 
befolkningen i arbeidsfør alder (20	-66 år) forventes å falle fra rundt 2030	 i alle kommuner unntatt 	
Hamar, se	 Figur 	7-4. Fra rundt 2035 viser framskrivingene lavere befolkning enn i 2020 i alle kommuner 	
unntatt Hamar, Lillehamme	r og Stange. 	 	
 	
Figur 	7-4 	Befolkningsutvikling (20	-66 år) i Mjøsregionen 2020	-2050. (Kilde: SSB)	 	
0%
10%
20%
30%
40%
50%
60%
70%
80%
90%
100%	
0	5	10	15	20	25	30	35	40	45	50	55	
Andel ansatte for en gitt 	reisetid (akkumulert) 	
Reisevei i minutter	
 90
 92
 94
 96
 98
 100
 102
 104
 106	
2020	2025	2030	2035	2040	2045	2050	
Hamar
Lillehammer
Gjøvik
Ringsaker
Stange
Elverum
Østre Toten
Vestre Toten

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	DELTEMA 	SYSSELSETTING, KOMPETANSE OG NÆRINGSLIV	 57 	 	
Oversikt 	over 	forventet 	befolkning	 i 2030	, koblet sammen med reisetid, viser at de aktuelle 	
beliggenhetene for	 Mjøssykehuset vil ha ganske ulikt rekrutteringsgrunnlag for relativt korte 	
reiseavstander (under 30 minutter), se	 Figur 	7-5. Det vil bo mer 	enn 	dobbelt så mange mennesker	 	
innenfor 20 minutters reisevei fra Brumunddal som fra Moelv: mens det vil bo nesten 50	 000 mennesker 	
innenfor 20 minutters reisevei fra Brumunddal, vil det bo bare 20	 700 mennesker innenfor samme 	
avstand fra Moelv, se	 Figur 	7-5. Tilsvarende vil det bo mer enn dobbelt så mange innenfor 10 minutters 	
reisevei på Brumunddal enn fra Moelv. Først når reisetiden økes til 30 minutter og mer, blir befolkningen 
like stor eller stø	rre på Moelv. Biri har enda mindre rekrutteringsgrunnlag: bare 4	 200 bor innenfor 10 	
minutter fra Biri, og knappe 16	 000 vil bo innenfor 20 minutter fra Biri. 	 	
På samme måte peker Hamar seg ut som byen med størst rekrutteringsgrunnlag innenfor relativt kor	t 	
reisevei når det gjelder akuttsykehuset, se	 Figur 	7-6. Det vil bo nesten 40	 000 innenfor 10 minutter og 	
nesten 64	 000 innenfor 20 minutter fra Hamar. Også for lengre 	reiseavstand (30	-45 minutter) er 	
befolkningsgrunnlaget størst på Hamar. Lillehammer og Gjøvik er ganske like når det gjelder kort 
reisevei, se 	Figur 	7-6. Lillehammer har flere innenfor 10 minutter, mens Gjøvik har flere innenfor 20 	
minutter. For en lengre reisevei (30 og 40 minutter) er rekrutteringsgrunnlaget betydelig større på Gjøvik 
enn på	 Lillehammer. Elverum vil ha i underkant av 20	 000 innenfor 10 minutter, men 	
rekrutteringsgrunnlaget innenfor 20 minutter er mye lavere enn for de andre byene. 	 	
 	
Figur 	7-5 	Befolkningsgrunnlag innenfor en gitt	 reisetid	, 20	30. (Kilde:	 DOM	-Innland	, COWI) 	 	
 	
 	
Figur 	7-6 	Befolkningsgrunnlag innenfor en gitt reisetid til sykehusene i 2030. 	(Kilde: 	DOM	-Innland, COWI)	 	
4 200 	6 400 	14 900 	15 700 	20 700 	
49 200 	
80 800 	89 000 	86 200 	
175 200 	175 200 	169 000 	
 -	
 20 000
 40 000
 60 000
 80 000
 100 000
 120 000
 140 000
 160 000
 180 000
 200 000	
B I R I	M O E L V	B R U M U N D D A L	
10 minutter	20 minutter	30 minutter	45 minutter	
26 400 	22 200 	
39 400 	
18 000 	
37 900 	41 200 	
63 700 	
26 100 	
52 500 	
76 000 	85 600 	
51 800 	
78 700 	
122 300 	124 700 	118 500 	
 -	
 20 000
 40 000
 60 000
 80 000
 100 000
 120 000
 140 000	
L I L L E H A M M E R 	S Y K E H U S	G J Ø V I K S Y K E H U S	H A M A R S Y K E H U S	E L V E R U M S Y K E H U S	
10 minutter	20 minutter	30 minutter	45 minutter

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	DELTEMA 	SYSSELSETTING, KOMPETANSE OG NÆRINGSLIV	 58 	 	
Hvis vi legger til grunn at sykehusansatte i Innlandet 	setter pris på kort reisevei (	som 	dagens 	
pendlemønster	 indikerer	), virker det rimelig å legge mest vekt på rekrutteringsgrunnlaget innenfor 	
relativt kort reisevei, dvs. opptil 20 minutter. Dette trekker i retning av at Brumunddal er den beste 
plasseringen 	for Mjøssykehuset, og Hamar er den beste plasseringen for akuttsykehuset.	 	
Vi vet ikke hvor sykehusansatte i 2040 (og senere) velger å bosette seg, men nasjonale og internasjonale 
trender viser en klar tendens mot urbanisering. 	Større byer, med et rikt og 	variert kulturliv og større 	
arbeidsmarked, vil kunne tiltrekke seg mennesker, noe som igjen vil bidra 	til 	bredere 	
rekrutteringsgrunnlag.	29 Hvis sykehusansatte også i framtiden vil foretrekke å bo nær arbeidsstedet, vil 	
det føre til tilflytting til byene de	r sykehuset er lokalisert.	30 Dette vil imidlertid skje over en lang periode. 	
Det er rimelig å anta at mange av dagens ansatte vil bli boende der de bor i dag, mens 	nyansatte	 i større 	
grad bosette	r seg nær sykehuset.	31 	
Bostedsvalget til framtidens 	sykehusansatte avhenger i stor grad av bostedsattraktivitet og 	
pendlevillighet, i tillegg til varierte arbeidsmuligheter også for ev. partner/ektefelle. Robuste 
arbeidsmarkeder som har ulike typer arbeidsplasser er viktige for at også partneren/ektefellen 	skal finne	 	
seg jobb	. Her er kommunene ganske forskjellige.	 Mens Gjøvik og Vestre Toten er industrikommuner, kan 	
Hamar og Lillehammer karakteriseres som administrasjonsbyer, med mange offentlige arbeidsplasser 
innen forvaltning og undervisning. I Elverum er	 Forsvaret en stor arbeidsgiver.	 	
Over tid vil både demografisk utvikling av byer/tettsteder og utbygging av transportinfrastruktur påvirke 
hvor integrert arbeidsmarkeder er og hva som anses som det relevante arbeidsmarkedet. 	Godt utbygd 	
kollektivtransport 	er viktig, og ikke minst at overgangene mellom transportmidler ikke tar for lang tid. 	På 	
den andre siden kan b	edre veiforbindelser og bedre kollektivtransport medføre at folk ikke nødvendigvis 	
flytter når arbeidsplasser flyttes. Med bedre veier kan den akt	uelle pendleravstanden bli lenger, målt i 	
kilometer.	32 	
Attraktiviteten til arbeidsplassen 	 	
Attraktiviteten til arbeidsplassen 	er 	også 	viktig for rekruttering. Attraktiviteten omfatter både fagl	ige 	
utfordringer i jobben og arbeidsbetingelser (som lønn og turnusordninger). Dette er forhold som 
sykehuset som arbeidsgiver rår over. 	 	
Sykehusene i Innlandet opplever i dag problemer med rekruttering til noen fagområder. Dette skyldes 
imidlertid i stor 	grad knapphet på relevant kompetanse på nasjonalt nivå: hovedutfordringen for 	
rekruttering til spesialisthelsetjenesten er at det ikke utdannes nok av enkelte spesialister. Alle 
sykehusene opplever knapphet på dem, og konkurrerer seg imellom. Da er det vik	tig å fremstå som en 	
attraktiv arbeidsplass. 	 	
Tradisjonelt har u	niversitetssykehusene 	vært ansett som de mest 	attraktive arbeidsplassene for leger og 	
spesialisert helsepersonell	, pga. faglige utfordringer	. Selv om Sykehuset Innlandet ikke skal 	ha status 	
so	m universitetssykehus	, foregår det mye forskning der. 	Et nytt og moderne sykehus	, som 	
Mjøssykehuset, 	vil fremstå som 	en 	attraktiv	 arbeidsplass	. Samling av fagmiljøene til større enheter 	
oppleves også som positivt, både utfra faglige og praktiske hensyn (be	dre vaktordninger o	sv.	). 	Dette 	
 	
29 Dette er temaer som blir behandlet grundig i rapporter om by	- og tettstedsutvikling og regional 	
utvikling.	 	
30 Det planlagte akuttsykehuset	 har flere ansatte 	enn dagens sykehus på Hamar, Elverum og Gjøvik. 	 	
31 Det er imidlertid viktig å være klar ove	r at 40 prosent av dagens ansatte er over 50 år, og mer enn 60 	
prosent er over 40 år. 	 	
32 Infrastrukturutvikling blir behandlet i egen rapport.

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	DELTEMA 	SYSSELSETTING, KOMPETANSE OG NÆRINGSLIV	 59 	 	
bidrar til at 	Mjøssykehuset	, men også 	akuttsykehuset	, vil fremstå som attraktive arbeidsplasser	, 	
uavhengig av lokalisering	. 	
7.1.2	 	Sysselsetting og rekruttering i primærhelsetjenesten 	 	
Det er først og fremst sykepleiere 	og hjelpep	leiere 	som kan «veksle» mellom kommunen og sykehuset 	
som arbeidsplass. Dermed 	kan	 primærhelsetjenesten tjene på at sykehuset flytter ut av kommunen, hvis 	
det fører til større tilgang på sykepleiere. 	 	
At byen har et 	sykehus kan telle positivt når kommunen s	kal rekruttere til primærhelsetjenesten: det kan 	
tiltrekke flere mennesker til byen/kommunen 	nettopp	 fordi 	det åpner for	 mulighet	en til 	å skifte mellom 	
sykehus og primærhelsetjenesten	. Arbeidstakere	 har også ulike preferanser på ulike tidspunkt i karrieren	 	
og i livsløpet	. Dessuten kan det bidra til at det finnes flere arbeidsplasser	 totalt (både i helsesektoren og 	
ellers), noe som gir et mer robust arbeidsmarked, 	som igjen kan gjøre byen mer attrakti	v for 	
arbeidstakere som har familie.	 Som nevnt ovenfor henger det sammen med bostedsattraktivitet og by	- 	
og tettstedsutvikling ellers. 	 	
7.1.3	 	Sysselsetting hos vare	- og tjenesteleverandørene 	 	
De 	aller 	meste av innkjøpene av varer og tjenester til sykehusene skje	r gjennom innkjøpsordningen 	
(Sykehusinnkjøp HF).	 De lokale virkningene av et sykehus via leverandørene og underleverandørene er 	
små	, med u	nntak	 av 	håndverker	tjenester og transport	-/taxinæringen	. For leverandørene kan selve 	
samlingen av sykehusdriften i Mjø	ssykehuset være positivt: da skal leveransene skje til ett sted, ikke 	
flere. Det kan bety effektivisering av driften for leverandørene og lavere transportkostnader. 	 	
Bygging av det nye Mjøssykehuset innebærer en betydelig investering som gir store mulighet	er for 	
entreprenører 	i hele Innlandet. Bygg og anlegg er en stor næring i Innlandet, og her kan sannsynligvis 	
lokale entreprenører levere. Et nytt sykehus er et stort framtidsrettet prosjekt som stimulerer til 
innovasjon og bruk av ny teknologi, også i anl	eggsfasen. På denne måten kan sykehuset være en 	
kompetansemotor for næringslivet (utover de 	helseteknologiske	 miljøene). Denne impulsen er igjen 	
uavhengig av lokalisering på Biri, Moelv eller Brumunddal, siden aktøre	r fra hele Innlandet vil kunne være 	
invo	lvert. 	 	
7.1.4	 	Sysselsetting hos øvrig næringsliv	 	
De økonomiske ringvirkningene lokalt oppstår først og fremst gjennom de sykehusansatte som er bosatt i 
en kommune. De 	ansatte 	har sine daglige utgifter som alle andre 	– de 	handler mat, de besøker 	
underholdnings	- og serveringssteder på kveldstid og i helgene, de kjøper klær og pusser opp husene 	
sine. Denne etterspørselen skaper lokale arbeidsplasser. Ringvirkningsanalysen viser at det er knyttet 0,2 
andre arbeidsplasser til hver sykehusansatt. De	 fleste arbeidsplass	ene 	kommer i næringene som kultur 	
og fritidsorganisasjoner, på hoteller og serveringssteder, siden de er mest arbeidsintensive. 	 	
Hvorvidt 	ny sykehusstruktur 	fører til 	faktiske 	ringvirkninger avhenger av hvorvidt de ansatte flytter eller 	
blir boende i 	den k	ommunen de bor i dag.	 Næringslivet i kommunene som opplever fraflytting vil merke 	
nedgangen i etterspørselen, mens tilflyttingskommuner vil merke oppgang. Spesielt for næringer som er 
avhengige av et visst kundetilfang (som kultur og uteliv) vil dette kunn	e føre til en positiv eller negativ 	
spiral: 	det blir etablert flere bedrifter på steder med mange mennesker, som igjen gir grunnlag til flere 	
bedrifter. Dette tiltrekker også flere kunder, slik at flere bosetter seg i kommunen, osv.

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	DELTEMA 	SYSSELSETTING, KOMPETANSE OG NÆRINGSLIV	 60 	 	
7.1.5	 	Sykehuset som kompetan	semotor	 	
Vi har, noe overraskende, ikke avdekket store synergier mellom sykehuset og de lokale kompetanse	- og 	
innovasjonsmiljøene. Geografisk nærhet nevnes ikke som avgjørende for suksess	 av våre informanter fra 	
disse miljøene	. Flytting av sykehuset i seg s	elv vil ikke påvirke samarbeidet noe særlig. En 	
samlokalisering	 av sykehuse	ne	 vil derimot kunne bidra til økt samarbeid, gjennom lettere koordinering og 	
økt strategisk forankring. 	 	
7.1.6	 	Forskning, utvikling og samhandling 	 	
Samtlige informanter fra utdannings	- og kompetansemiljøene som vi snakket med nevnte at 	
samlokalisering av fagmiljøene og et nytt moderne sykehus i regionen er positivt for innovasjons	- og 	
forskningssamarbeid. Planene for det nye Mjøssykehuset forutsetter at det vil settes av	 arealer 	som skal 	
brukes til 	forskning	s- og 	utdanningsformål. Det knytter seg også store forventninger til et mulig 	
samarbeid med det relativt nyetablerte NTNU på Gjøvik og bioteknologimiljøet på Hamar.	 	
Geografisk nærhet til sykehus 	nevnes	 viktig	 for 	Høyskolen Innlandet (st	udiested Elverum), som utdanner 	
sykepleiere, og NTNU Gjøvik, som utdanner sykepleiere, 	radiografer, ergoterapeuter, paramedisinere 	
mm. Geografisk nærhet har mindre betydning for det medisinske fakultetet ved Universitetet i Oslo, som 
utdanner leger.	33 Denn	e konklusjonen er basert på innspill vi fikk fra representanter fra de ovennevnte 	
utdanningsinstitusjonene i intervjuene. Alle utdanningsinstitusjonene har samarbeid med Sykehuset 
Innlandet 	HF 	i forbindelse med utplassering av studenter i praksis, samt sam	arbeid rundt forskning og 	
innovasjon. 	 	
For 	forskningssamarbeid 	har informantene vurdert	 geografisk nærhet 	til å være 	av mindre betydning, 	
men mulighet for fysiske møteplasser	 er likevel viktig. Informantene mente derfor at	 det 	vil være 	en 	
fordel at 	de nye sykehusene	 ligger	 i nærheten av 	en jernbanestasjon	 (fortrinnsvis), evt. ved 	
bussholdeplasser.	 	
Også de uformelle møteplassene er av betydning for kvaliteten i utdanningen. Si	muleringssenter på 	
sykehusene er veldig viktig for utdanningen.	 Det trekkes også fram at siden sykehusene er langt fremme 	
når det gjelder innovasjon, er det viktig for utdanningsinstitusjonene å samhandle med sykehusene rundt 
innovasjon. 	 	
7.1.7	 	Virkninger for by	ene som har sykehus i dag 	 	
Virkninger for byene som har sykehus i dag, og som kanskje mister det, vil avhenge av hvorvidt	 	
sykehus	ansatte flytter 	fra, flytter til 	eller forblir boende. Det er mange som pendler allerede i dag, og 	
planlagte utbedringer av vei	- og kollektivtransportforbindelser vil gjøre reisetiden kortere og pendlingen 	
lettere i framtiden. 	 	
I den grad de ansatte flytter	 «etter» sykehusene	, vil byene som 	mister sykehuset kunne 	oppleve 	
fraflytting	, og byen som får akuttsykehuset vil kunne opplev	e tilflytting (siden det planlagte 	
akuttsykehuset er større enn dagens sykehus både på Hamar, Elverum og Gjøvik).	34 Politikk som tar 	
sikte på å øke bostedsattraktiviteten til byene og tiltak som gjør pendlingen lettere kan motvirke 
befolkningsnedgangen i e	n kommune, selv om sykehuset skulle flytte.	 	
 	
33 Både 	Universitetet i Oslo og NTNU	 har planer om å opprette medisinstudier i Innlandet.	 	
34 I tillegg til Mjøssyk	ehuset og akuttsykehuset, som er i fokus her, vil det være et elektivt sykehus, LMS, 	
Sykehuset på Tynset, osv.

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	DELTEMA 	SYSSELSETTING, KOMPETANSE OG NÆRINGSLIV	 61 	 	
Tidligere analyser har 	anslå	tt at en økning på ett årsverk på sykehuset medfører i gjennomsnitt en 	
befolkningsendring på tre personer, mao. én sysselsatt bringer med seg to andre i familien. 	Det er 	
sannsynlig	 at 	mange av dagens 	sykehus	ansatte forblir boende der de er etablert i dag.	 Nytilsatte derimot	 	
kan	 forventes å 	bosette seg 	i en by 	nær sykehuset. Dette medfører at byene som mister sykehuset 	vil på 	
lengre sikt 	kunne oppleve 	lavere befolkningsvekst enn det som 	dagens framskrivninger fra SSB tilsier	. 	
Siden over 40 prosent av dagens ansatte er eldre enn 50 år, og mer enn 60 prosent er eldre enn 40 år, 
er det snakk om en betydelig andel nyansatte.	 	
Sykehusansatte bidrar også til arbeidsplasser der de bor gjennom sin etterspørsel for ulike varer og 
tjenester. 	Denne etterspørselen skaper lokale arbeidsplasser	 i dagligvarebutikker, sko	- og klesbutikker, 	
kultur og idrettsforeninger, utdanningsinstitusjon	er, legekontorer og mye mer. Også kommunens 	
offentlige tjenester blir påvirket via denne kanalen: det må bygges skoler og barnehager og kanskje 
opprettes nye bussruter, noe som i sin tur krever flere lærere, førskolelærere, og buss	-sjåfører som igjen 	
bidra	r med sitt forbruk til det lokale næringslivet. Våre beregninger viser hver sykehusansatt genererer 	
nesten 0,2 andre arbeidsplasser. Hvis disse ansatte bosetter seg i samme kommune, vil det bidra til 
ytterligere økning i innbyggertallet. 	 	
At et sykehus vil	 kunne skape en 	«ny by	» virker imidlertid urealistisk	. Urbanisering er en klar trend i by	- 	
og tettstedsutvikling.	35 Også gjennomgang av caser f	ra tidligere sykehuslokaliseringer viser at sykehuset 	
i seg selv fører ikke til stor befolkningsvekst. For eksemp	el har det ikke skjedd stor befolkningsvekst som 	
kan knyttes direkte til Ahus, verken i vertskommunen eller nabokommunene, ifølge informanter knyttet 
til case Ahus. Intervjuene med informanter fra Østfold brakte fram at noen mente at «alle angret på 
flytti	ngen av sykehuset ut av bysentrum», mens andre syntes at lokaliseringen på Kalnes var 	
uproblematisk. En viktig suksessfaktor til Kalnes er nærheten til E6, og de fleste reiser til og fra Kalnes er 
bilreiser (Urbanet, 2017). 	 	
7.2	 	Samlet vurdering og 	rangering 	 	
Det er viktig å lokalisere sykehusene «smart» i forhold til forventet befolkningsutvikling, både for å 
minimere reisene (til pasienter og ansatte) og for å sikre bredt rekrutteringsgrunnlag til sykehusene. 
Større byer vil kunne tiltrekke seg men	nesker, noe som igjen vil bidra 	til 	bredere rekrutteringsgrunnlag.	 	
Som oppsummert ovenfor 	avhenger 	konsekvensene for sysselsetting, rekruttering og næringsliv av de 	
ulike alternativene i stor grad a	v befolkningsutvikling	 (befolkningstetthet	) i framtiden 	og 	
pendlemulighete	ne	 og 	-villigheten til framtidens ansatte, i 2040 og senere. Disse temaene er også 	
behandlet i de andre del	rapportene	, så det er viktig å se dem i sammenheng og sammenholde 	
konklusjonene fra alle delrapporter. 	 	
Mjøssykehuset 	 	
Vurderingene 	i denne rapporten tilsier at plassering av 	Mjøssykehuset	 i nærheten av 	en av de største 	
by	ene	 er å foretrekke. 	Befolkningsgrunnla	get er større 	i byene	, og der er det også større muligheter for 	
attraktive jobber til partner/ektefelle. Trendene viser at de u	nge flytter inn mot byene. Også dagens 	
sykehusansatte foretrekker i stor grad å bo i byene. Samlet sett	 gir det 	bedre grunnlag 	for	 rekruttering. 	 	
Rekrutteringsgrunnlaget, gitt forventet bosettingsmønster og transportsystem, tilsier at Brumunddal er 
en litt	 bedre lokalisering enn Moelv, som igjen er bedre enn Biri. S	ykehuset i seg selv er imidlertid ikke 	
stort nok for å skape en by rundt seg	; m	an kan ikke forvente at det vokser fram en 	større 	by rundt noen 	
av de foreslåtte beliggenhetene (Biri, Moelv, Brumun	ddal). 	 	
 	
35 Se nærmere i delrapporten om by	- og tettstedsutvikling.

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	DELTEMA 	SYSSELSETTING, KOMPETANSE OG NÆRINGSLIV	 62 	 	
Akuttsykehuset 	 	
Når det gjelder plasseringen av 	akuttsykehuset	 gjelder i stor grad de samme vurderingene som for 	
Mjøssykehuset: byer med størst befolkningsgrunnlag innenfor kort reisevei, høy bostedsattraktivitet, 
variert arbeidsmarked, attraktive 	arbeidsplasser også for ev. partnere/ektefeller av sykehusansatte, og 	
letteste pendlemuligheter er å foretrekke. Hamar peker seg ut som byen med størst 
rekrutteringsgrunnlag innenfor kort reisevei (10	-20 minutter) når det gjelder akuttsykehuset. Gjøvik og 	
Lillehammer er ganske like når det gjelder kort reisevei (10	-20 minutter), mens Gjøvik har flere innenfor 	
30 minutter (se	 Figur 	7-6). Elverum har litt mindre befolkning	 enn Gjøvik og Lillehammer innenfor 10 	
minutter, men rekrutteringsgrunnlaget innenfor 20 minutter er mye mindre enn for de andre byene. 	 	
Det er også verdt å merke seg at relativt mange pendler til Gjøvik i dag sørfra, fra Vestre Toten og Østre 
Toten. For d	isse ansatte vil flyttingen av arbeidsplassen til akuttsykehuset i Lillehammer eller Hamar bety 	
betraktelig lengre reisevei (som kommer på toppen av dagens reisevei).	36 Det kan bety at det er størst 	
fare for å «miste» disse ansatte (alternativt at de flytt	er nærmere sykehuset). 	Det forutsetter imidlertid 	
at akuttsykehus	et er relevant arbeidsplass i forhold til fagkompetansen 	til disse ansatte	. 	
Sykehusets samhandling med næringslivet (leverandørene) er ikke avgjørende for lokaliseringen av 
sykehuset. Størrelsen på arbeidsmarkedet og næringsstrukturen i kommunen kan imidlertid være viktig 
for jobbmulighetene for partneren/ektefellen til sykehusans	atte. Selv om Gjøvik og Lillehammer er 	
ganske like når det gjelder størrelsen på arbeidsmarkedet, har de ulike typer arbeidsplasser. Gjøvik er 
industribyen som sammen med Raufoss har lange tradisjoner innen jern, metall og trevarer, i tillegg den 
industrie	lle utviklingen ved Raufoss fra ammunisjon til bildeler. Med opprettelsen av en avdeling av NTNU 	
på Gjøvik er den industrielle tradisjonen trukket over i teknologisk forskning og innovasjon. Den 
teknologiske forskningen har også grener mot helse. Gjøvik er	 også handelsbyen for store deler av 	
Vestoppland. Lillehammer har gradvis vokst fra å være 	en 	industriby til en administrasjonsby. 	
Lillehammer har et stort antall offentlige virksomheter og en betydelig turistnæring. De største offentlige 
virksomhetene er 	Forsvaret (med Cyberingeniørskolen), Høyskolen i Innlandet, Toppidrettsgymnas, 	
Statens vegvesen, fylkesmannsembetet, Sykehuset i Lillehammer. En lang rekke overnattingsbedrifter 
har bidratt til at Lillehammer er kommunen med den høyeste andelen med høyere 	utdannelse i 	
Mjøsregionen.	 	
Det er ikke mye som skiller byene når det gjelder samhandling med innovasjons	- og 	
kompetansemiljøene. Den største forskjellen handler om samhandling med utdanningsinstitusjonene, og 
da særlig praksisen i sykepleierstudier. Sykepl	eierutdanningen i Elverum og på Gjøvik vil kunne dra nytte 	
av at akuttsykehuset er i byen. 	 	
Samlet vurdering 	 	
Samlet sett kommer vi til at	 den beste plasseringen for 	Mjøssykehuset	 er Brumunddal, etterfulgt av 	
Moelv og Biri. Med andre ord: Alternativ 5 og 6	 er best, etterfulgt av Alternativ 3 og 4, mens Alternativ 1 	
og 2 er dårligst. 	 	
For 	akuttsykehuset	 er det ikke så klare forskjeller. Hamar er den beste lokaliseringen utfra 	
rekrutteringshensyn, mens Elverum er dårligst. Gitt at Mjøssykehuset ikke skal være	 på Biri (dårligst 	
alternativ for Mjøssykehuset) står valget for akuttsykehuset mellom Lillehammer og Gjøvik. Det er lite 
som skiller dem. De har ulikt arbeidsmarked (ulike typer arbeidsplasser) og ulike profil når det gjelder 	
 	
36 Vi vet ikke nøyaktig hvilke konkrete arbeidsplasser som flyttes til Mjøssykehuset o	g hvilke til 	
akuttsykehuset i 2040. For de to byene som ikke får videreført sine sykehus	, enten 	som 	et akuttsykehus 	
eller elektivt sykehus, vil de ansatte ved dagens sykehus blir fordelt til Mjøssykehuset, akuttsykehuset, 
elektivt sykehus eller 	eventuelt et lokalmedisinsk senter.

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	DELTEMA 	SYSSELSETTING, KOMPETANSE OG NÆRINGSLIV	 63 	 	
bostedsattraktivitet, men det	 er vanskelig å vite hva sykehusansatte i 2040 vil foretrekke. Dermed 	
rangeres de likt i denne delrapporten. 	 	
Samlet sett rangerer vi Alternativ 5 og 6 som best; Alternativ 3 og 4 som nest best; deretter Alternativ 1, 
og Alternativ 2 som dårligst. 	 	
 	Mjøss	ykehuset	 	Akuttsykehuset	 	Samlet	 	
Alternativ 1	 	Biri	 	Hamar	 	5 	
Alternativ 2	 	Biri	 	Elverum	 	6 	
Alternativ 3	 	Moelv	 	Lillehammer	 	3 	
Alternativ 4	 	Moelv	 	Gjøvik	 	3 	
Alternativ 5	 	Brumunddal	 	Lillehammer	 	1 	
Alternativ 6	 	Brumunddal	 	Gjøvik	 	1 	
 
Rekrutteringen til alle 	sykehusene må naturligvis ses i sammenheng med lokaliseringen av de andre 	
sykehusene i regionen. Hvis sykehusansatte også i framtiden vil foretrekke å bo nær arbeidsplassen, vil 
en del ønske å jobbe i det nærmeste sykehuset (enten Mjøssykehuset, akuttsykeh	uset eller det elektive 	
sykehuset).	37 	
Da vil det for eksempel kunne bli vanskelig å rekruttere ansatte til akuttsykehuset på Gjøvik nordfra og 
østfra i fylket 	– en arbeidsreise fra Hamar	- og Elverum	-regionen til Gjøvik vil innebære å reise forbi 	
Mjøssykeh	uset. Det samme gjelder for Lillehammer	-regionen hvis Mjøssykehuset er på Moelv. En del 	
ansatte østfra og nordfra vil foretrekke å jobbe på Mjøssykehuset istedenfor akuttsykehus på Gjøvik. På 
samme måte kan ansatte på Lillehammer som bor sør for byen foret	rekke Mjøssykehuset i fremtiden. 	
Tilsvarende kan det bli vanskeligere å rekruttere til akuttsykehuset på Lillehammer fra Gjøvik	-regionen: 	
mange fra Gjøvik og sørfra vil foretrekke Mjøssykehuset som arbeidsplass. Det samme gjelder ansatte fra 
Hamar	- og Elve	rum	-regionen, som forklart ovenfor. Disse effektene er etter vår vurdering uavhengig av 	
hvor Mjøssykehuset blir liggende. 	 	
Det er altså noen mekanismer som vil trekke ansatte fra akuttsykehus på Gjøvik eller Lillehammer til 
Mjøssykehuset. Men de samme meka	nismene vil gjøre seg gjeldende i motsatt retning: hvis 	
akuttsykehuset blir i Lillehammer, vil mange av dagens ansatte i Lillehammer foretrekke å jobbe på 
akuttsykehuset i egen by, istedenfor å reise til Mjøssykehuset. Hvis akuttsykehuset blir på Gjøvik, b	lir 	
Gjøvik mer attraktiv som arbeidsplass, alt annet like, og en del vil foretrekke å jobbe der. 	 	
Mekanismene som gjør Lillehammer og Gjøvik mer attraktive, styrker etter vår vurdering Brumunddal 
som beliggenhet for Mjøssykehuset, siden rekrutteringsgrunnl	aget er større der pga. nærhet til Hamar. 	
Generelt stryker det argumentet om at lokaliseringen bør ta hensyn til rekrutteringsgrunnlaget, som igjen 
må ses i sammenheng med langsiktige trender, særlig urbanisering. 	 	
Med Mjøssykehuset på Biri vil de som er 	bosatt på Gjøvik eller Lillehammer foretrekke Mjøssykehuset, 	
framfor akuttsykehuset på Hamar eller Elverum, alt annet likt. Hvis akuttsykehuset blir på Hamar, får 
ansatte på Hamar valget mellom to attraktive arbeidsplasser (som forklart ovenfor). Det er va	nskelig å si 	
hvilken effekt er sterkest. De som bor på Elverum må enten til Hamar eller Mjøssykehuset, som 	
 	
37 Som nevnt tidligere vet vi ikke nøyaktig hvilke konkrete arbeidsplasser som flyttes til Mjøssykehuset og 	
hvilke til akuttsykehuset i 2040.

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	DELTEMA 	SYSSELSETTING, KOMPETANSE OG NÆRINGSLIV	 64 	 	
innebærer lang reisevei og kan føre til dårligere rekruttering derfra. Med akuttsykehus på Elverum vil 
ansatte på Hamar få valget mellom Mjøssykehuse	t på Biri og akuttsykehuset på Elverum. 	 	
Samtidig må man være klar over ulikhetene ved ulike yrkesgrupper: leger, jordmødre og 
spesialsykepleiere velger i stor grad jobber utfra faglige interesser, uansett lokalisering. Det er 
annerledes med sykepleiere o	g andre helsearbeidere som kan jobbe i ulike avdelinger, og i større grad 	
foretrekker å jobbe i nærheten av bostedet. På lang sikt vil det likevel skje en tilpasning og endring av 
rekrutteringsgrunnlaget, ved at de ansatte (både dagens ansatte og framtidig	e nyansatte) flytter 	
nærmere sykehuset. Dette, sammen med urbanisering som en tydelig trend i samfunnet, vil føre til 
befolkningsvekst i sykehusbyen, og styrke rekrutteringsgrunnlaget nærheten av sykehuset på sikt.

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	DELTEMA 	SYSSELSETTING, KOMPETANSE OG NÆRINGSLIV	 65 	 	
8 	Referanser	 	
 
Asplan Viak (2017)	: Sykehu	set Innlandet 	– idefase: Samfunnsanalyse ved fremtidig sykehusstruktur. 	
Sluttrapport 18.01.2017 	 	
Flatdal	, V., B. Gran, M. Tofteng	, R. Røtnes	 (2016): 	Regionale ringvirkninger av Ahus. Samfunnøkonomisk 	
analyse Rapport nr. R34	-2016 	 	
Gundersen, F. og J. Aarhau	g (2014): 	Transportinfrastruktur som vegen til bærekraftige regioner	. TØI 	
rapport 1346/2014	 	
Samfunnsøkonomisk Analyse (2018)	: Samfunnsanalyse av framtidig hovedsykehus på Hamar. 	
Samfunnsøkonomisk Analyse	 Rapport 6	-2018 	 	
SSB (2020): 	Befolkningsframskrivinger for kommunene, 2020	-2050. Statistisk Sentralbyrå Rapporter 	
2020/27 (	av 	Leknes, S. og S.A. Løkken)	 	
Urbanet (2017): Utredning av kollektivtilbudet i Nedre Glomma. Urbanet Analyse Rapport 91/2017. 
https://s3.eu	-west	-1.amazonaws.com/rr	-urbanet/Filer	-Dokumenter/UArapport_91_2017_Utredning	-av	-	
kollektivtilbudet	-i-Nedre	-Glomma.pdf

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	DELTEMA 	SYSSELSETTING, KOMPETANSE OG NÆRINGSLIV	 66 	 	
9 	Vedlegg 1: Pe	ndlerkart for de enkelte sykehusene 	 	
Kartene gir en skjematisk oversikt over inn	- og utpendling mellom kommunene, og kan vise noe upresise 	
reiseavstander og reisehyppighet.	 	
Tallet i sirkelen viser hvor mange som bor og jobber i samme kommune som sykehuset 	ligger i, mens 	
tallene på strekene viser hvor mange som pendler til sykehuskommunen fra andre kommuner.

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	DELTEMA 	SYSSELSETTING, KOMPETANSE OG NÆRINGSLIV	 67

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	DELTEMA 	SYSSELSETTING, KOMPETANSE OG NÆRINGSLIV	 68

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	DELTEMA 	SYSSELSETTING, KOMPETANSE OG NÆRINGSLIV	 69

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	DELTEMA 	SYSSELSETTING, KOMPETANSE OG NÆRINGSLIV	 70

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	DELTEMA 	SYSSELSETTING, KOMPETANSE OG NÆRINGSLIV	 71

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	DELTEMA 	SYSSELSETTING, KOMPETANSE OG NÆRINGSLIV	 72 	 	
10	 	Vedlegg 	2: Ringvirkningsmodellen 	 	
I analysen av virkningene på sysselsetting og næringsliv har vi brukt Vista Analyses Ringvirkningsmodell. 	 	
En ringvirkningsanalyse er et samfunnsregnskap som kan deles inn i fire deler:	 	
› 	Direkte virkninger	: Produksjon og sysselsetting i næringen man studere	r. Omfanget av næringen i 	
seg selv.	 	
› 	Indirekte virkninger	: Produksjon og sysselsetting hos leverandører. Ringvirkninger gjennom 	
underleveranser.	 	
› 	Induserte virkninger	: Produksjon og sysselsetting ved offentlig og privat konsum og investeringer 	
som følge av o	verskudd og lønn. Ringvirkninger gjennom inntektsopptjening og inntektsbruk.	 	
› 	Katalytiske virkninger	: Eksterne virkninger som klyngeeffekter, kunnskapsdeling, innovasjon og 	
lignende. 	 	
 
De 	direkte	 og de 	indirekte	 virkningene fører til økt produksjon og økt sysselsetting, og dermed til økte 	
inntekter både til lønnsmottakere	 og 	bedriftseiere. Den økte inntekten medfører økt privat og offentlig 	
konsum. Disse konsumeffektene er de 	induserte virkningene	. Særegent for s	ykehusene er selvsagt at de 	
ikke baserer seg på brukerbetaling, men offentlig finansiering, og at økt produksjon slik sett ikke fører til 
økt inntekt til bedriftseiere. Økt aktivitet i sykehusene fører likevel til økt inntekt for lønnsmottakere 
(enten ved 	økte lønninger eller økt antall sykehusansatte), og derfor også til økt privat konsum. 	 	
Ringvirkningsanalyser kan ha ulike fokus, deriblant omsetning og sysselsetting. I denne analysen 
forsøker vi å anslå sysselsettingseffektene for å illustrere viktighete	n av sykehusene for næringslivet og 	
kommunene rundt dagens sykehus og i regionen ellers. 	 	
10.1.1	 De indirekte virkningene beregnes gjennom SSBs kryssløpstabell	 	
For å estimere virkninger av sykehusene i Mjøsregionen på næringslivet	, gjennom 	sykehusenes 	
etterspørse	l etter varer og tjenester	, benytter vi en symmetrisk kryssløpstabell for den norske 	
økonomien	. Kryssløpstabellene 	gir faste koeffisienter for leveranser av varer og tjenester mellom 	alle 	
næringer i økonomien. På denne måten får vi analysert strukturen av 	etterspørsel	en 	etter ulike 	
innsatsfaktorer som norske sykehus anvender	, og også innsatsfaktorer som sykehusenes leverandører 	
anvender. Dette avhengighetsforholdet mellom ulike næringer i økonomien gir oss mulighet til å estimere 
hvor stort bruttoprodukt og	 hvor stor verdiskaping som kan tilskrives etterspørselen fra sykehusene i 	
regionen	, men også sysselsettingsvirkninger. 	 	
I vår kryssløpsanalyse benytter vi 	kryssløpstabellen (	input	-output 	table 	1750	) fra SSB, en matrise som 	
omfatter 64 næringer. Sykehusene	 i Mjøsregionen inngår i 	næringen 	Helsetjenester	. Kryssløpstabellen er 	
basert på tall fra 2017, i motsetning til de andre delene av analysen som er beregnet på 2019	-tall. Dette 	
er den seneste kryssløpstabellen tilgjengelig. Det er rimelig å anta at krysslø	pstabellen er representativ 	
for leveransestrukturen i den norske økonomien.

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	DELTEMA 	SYSSELSETTING, KOMPETANSE OG NÆRINGSLIV	 73 	 	
10.1.2	 De induserte virkningene baseres seg på husholdningenes 
konsumentandeler og arbeidsintensitet	 	
De direkte og de indirekte virkningene fører til økt produksjon og økt sysselsetting,	 og dermed til økte 	
inntekter både til bedriftseiere, lønnsmottakere og det offentlige gjennom økte skatteinntekter. Den økte 
inntekten medfører økt privat og offentlig konsum. Disse konsumeffektene er de 	induserte	 virkningene. 	 	
De induserte virkningene gj	ennom privat konsum er beregnet med bakgrunn i antall sykehusansatte i 	
hver kommune for de ulike alternativene. Vi multipliserer antall sykehusansatte med gjennomsnittlig lønn 
for denne gruppen	, og finner 	slik 	de direkte samlede lønnsinntektene for sykehus	ansatte i hver 	
kommune, for hvert alternativ. 	Denne lønnsstatistikken 	er ikke 	tilgjengelig for alle yrkesgruppe	ne	 i 	
sykehusene	; derfor 	benytter 	vi 	den gjennomsnittlige årslønnen for helsetjenester i Statsforvaltningen, 	
som ifølge SSB er på 615	 720	 kroner	. Dette, j	ustert for skatt 	og 	minus 	det 	de sparer	, er grovt sett 	
inntekten 	som 	sykehusansatte disponerer til å 	bruke på varer og tjenester	. Som 	en forenkling antar 	vi 	at 	
alt konsum hos de sykehusansatte, utenom utenlandsk konsum, foregår i egen komm	une. Tall fra SSB 	
viser at norske husholdninger hadde en sparerate på 8,2 	prosent	 i 2019, og at konsum i utlandet 	
utgjorde 8,5 	prosent	 av totalt konsum, slik at husholdningenes innenlands konsum utgjør omtrent 84 	
prosent	 av disponibel inntekt. 	 	
De samlede 	induserte virkningene fra privat konsum er gitt av produktet av antall sykehusansatte, 	
gjennomsnittlig lønnsinntekt etter skatt og husholdningenes konsumandel i Norge. Vi kaller dette 
produktet den induserte omsetningen, som altså er de induserte virkninge	ne målt i økt omsetning fra 	
privat konsum. Ved hjelp av SSBs tall for fordelingen av husholdningers konsum etter utgift kan vi si noe 
om hvilke næringers omsetning som påvirkes mest	 og hvilke som påvirkes mindre. 	 	
Vi er hovedsakelig interessert i 	hvordan dette påvirker lokale arbeidsplasser. Ved å benytte statistikk fra 	
SSB over antall sysselsatte per millioner kroner i omsetning, for ulike næringer, kan vi finne de induserte 
sysselsettingseffektene ved produktet av denne størrelsen og den indusert	e omsetningen. Ettersom 	
arbeidsintensitetene er oppgitt for næringer, og husholdningenes konsum er fordelt etter utgiftsposter, 
kan vi ikke koble de to direkte mot hverandre. Basert på SSBs arbeidsintensiteter etter næringer har vi 
benyttet følgende arbeid	sintensiteter for å beregne de induserte sysselsettingseffektene som kommer fra 	
husholdningenes ulike utgiftsposter	, se	 Tabell 	10	-1.

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	DELTEMA 	SYSSELSETTING, KOMPETANSE OG NÆRINGSLIV	 74 	 	
Tabell 	10	-1 	Kobling mellom utgiftsandeler og arbeidsintensiteter fra SSB	 	
UTGIFTSPOST	 	
(SSB TABELL 09172	) 	
NÆRING	SKODE 	 	
(SSB TABELL 08228	) 	
NÆRING 	 	
(SSB TABELL 08228	) 	
Konsum i husholdninger	 	01	-99 	Total	 	
Matvarer og alkolholfrie drikkevarer	 	47 	Detaljhandel, unntatt salg av motorvogner	 	
Alkoholdrikker og tobakk mv.	 	47 	Detaljhandel, unntatt salg av motorvogner	 	
Klær og skotøy	 	47 	Detaljhandel, unntatt salg av motorvogner	 	
Bolig lys og brensel	 	01	-99 	Total	 	
Møbler og 	husholdningsartikler mv.	 	47 	Detaljhandel, unntatt salg av motorvogner	 	
Helsepleie	 	01	-99 	Total	 	
Transport	 	49, 50	, 51 	
(vektet gjennomsnitt)	 	
Landtransport og rørtransport, 	 	
Sjøfart & Lufttransport	 	
Post	- og teletjenester	 	53, 60, 61	, 62	 	
(vektet 	gjennomsnitt)	 	
Post og distribusjonsvirksomhet, 	 	
Radio	- og fjernsynskringkasting, 	
Telekommunikasjon	, 	
Tjenester tilknyttet informasjonsteknologi	 	
Kultur og fritid	 	90, 91	, 93 	
(vektet gjennomsnitt)	 	
Kunstnerisk virksomhet og 
underholdningsvirksomhet, drift av	 biblioteker, 	
arkiver, museer og annen kulturvirksomhet, 	 	
Sports	- og fritidsaktiviteter og drift av 	
fornøyelsespark	 	
Utdanning	 	01	-99 	Total	 	
Overnattings	- og serveringstjenester	 	55	, 56 	
(vektet gjennomsnitt)	 	
Overnattingsvirksomhet 	 	
Serveringsvirksomhet	 	
And	re varer og tjenester	 	47 	Detaljhandel, unntatt salg av motorvogner	 	
 
De induserte sysselsettingseffektene for hver kommune 	k i alternativ 	x kan skrives som:	 	
������������,������=�����������	 ���������	ℎ���������	������,������×∑	�������������������������	 ������������	 ���	 ���������	ℎ��������	×����������������	×������������	������×������������������	
������
������=1	
 	
Der 	UA	u er utgiftspost 	u som andel av husholdningenes totale konsum og 	AIu arbeidsintensiteten i 	
næringen. De totale sysselsettingseffektene for områd	et er summen av alle 	Sk for et gitt alternativ 	x. 	
I denne rapporten har vi ikke beregnet de induserte virkningene fra privat konsum fra ansatte og 
bedriftseiere hos vare	- og tjenesteleverandører til sykehusene, eller av offentlig konsum.	 	
10.1.3	 De induserte virkn	ingene 	for kommunene 	 	
Vi har også beregnet de induserte sysselsettingseffektene i de syv berørte kommunene i de ulike 
alternativene for sykehuslokalisering. Også her er det viktig å huske at tallene gir kun en indikasjon på 
ytterpunktene. Siden vi bruker k	ommunedata i beregninger, vil alle virkningene komme i kommunen. I 	
virkeligheten bor noen ansatte ved et sykehus også i nabokommuner eller enda lenger unna. Og motsatt: 
Ringsaker kommune ingen sykehus i dag, men en del av befolkningen i Ringsaker kommune j	obber ved 	
dagens sykehus på Hamar, Gjøvik, Lillehammer og Elverum. Beregningene gir dermed en 	indikasjon	 på

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	DELTEMA 	SYSSELSETTING, KOMPETANSE OG NÆRINGSLIV	 75 	 	
hvor virkningene vil komme og hvordan de vil fordele seg, men de eksakte tallene må tas med en klype 
salt.	 	
Hvordan sysselsettingseffektene fordeler seg mellom de ulike kommunene for de ulike alternative 
lokaliseringene av Mjøssykehuset og akuttsykehuset er illustrert i 	Figur 	10	-1. Generelt er det sterkt 	
positive induserte sysselsettingseffekter av å få Mjøssykehuset til en kommune, og svakt positive av 
effekter å legge akuttsykehus til en kommune. Grunnen til dette er rett og slett størrelsen på 
Mjøssykehuset 	(kombinert med antakelsen av at alle ansatte flytter til kommunen). For kommunene som 	
i alternativene verken får Mjøssykehuset eller akuttsykehuset ser vi negative sysselsettingseffekter, 
ettersom vi antar at de som tidligere var ansatte på sykehuset i kom	munen nå flytter ut (eller mister 	
inntekten), og at deres konsum av varer og tjenester i kommunen forsvinner. 	 	
Tallene kan gi en indikasjon på hvordan andre arbeidsplasser i kommunen påvirkes av ny 
sykehusstruktur: 	 	
› 	Stange og Vestre Toten er kommunene som 	kommer negativt ut i alle alternativene, siden de 	
psykiatriske sykehusene i Sanderud og Reinsvoll skal samlokaliseres i det nye storsykehuset ved 
Mjøsbrua. 	 	
› 	Ringsaker er eneste kommune som ikke har noen sykehus i dag, og som derfor har størst potensiell 
op	pside av å få Mjøssykehuset, enten på Moelv eller på Brumunddal (men mange av ansatte ved 	
sykehusene i Hamar og Lillehammer bor i Ringsaker kommune i dag). 	 	
› 	Lillehammer er den kommunen som har størst nedside og minst oppside i de alternative konseptene. 
Gr	unnen til det er at dagens sykehus i Lillehammer er det største i regionen. Uansett plassering av 	
Mjøssykehuset (ved Biri, Moelv eller Brumunddal) innebærer det flytting av mange mennesker ut av 
kommunen i denne stiliserte beregningen. I alternativ 3 legge	s akuttsykehuset til Lillehammer, men 	
den positive effekten blir liten fordi akuttsykehuset er så vidt større enn dagens sykehus. 	 	
› 	For Gjøvik kommune klarer vi ikke skille mellom effektene av å legge Mjøssykehuset på Biri og 
akuttsykehuset på Gjøvik, siden	 vi bruker kommunedata. Den positive effekten av Alternativ 1 og 2 	
er dermed nettoeffekten av å legge Mjøssykehuset på Biri og samtidig legge ned sykehuset på 
Gjøvik (1253 ansatte). I Alternativ 4 og 6 ser vi nettoeffekten av å erstatte dagens sykehus på 
Gjøvik med det nye akuttsykehuset (285 flere ansatte ved sykehuset). I Alternativ 3 og 5 ser vi den 
negative effekten av å miste sykehuset på Gjøvik. 	 	
› 	Hamar får positive ringvirkninger hvis akuttsykehuset legges til Hamar (i Alternativ 1). Det 
innebærer en 	økning fra dagens knappe 900 ansatte til over 1500 ansatte ved sykehuset. I de andre 	
alternativene «forsvinner» de nesten 900 sykehusansatte. 	 	
› 	Tilsvarende for Elverum, som får en positiv virkning i Alternativ 2, med over 450 nye sykehusansatte 
i kommunen. 	I de andre alternativene, uten akuttsykehuset på Elverum, «forsvinner» de nesten 	
1100 sykehusansatte ut av kommunen.

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	DELTEMA 	SYSSELSETTING, KOMPETANSE OG NÆRINGSLIV	 76 	 	
 	
Figur 	10	-1 	Samlede induserte sysselsettingseffekter fra privat konsum hos sykehusansatte 	i Mjøssykehuset og 	
akuttsykehuset i de syv kommunene for de seks alternativene (merk at effekten av ansatte ved det 
elektive sykehuset er ikke med). Alternativ 3 og 5 og alternativ 4 og 6 er like, siden både Moelv og 
Brumunddal ligger i Ringsaker kommune.	 	
 
Figur 	6-2 og 	Figur 	10	-1 kan gi en pekepinn på hv	ordan sysselsettingen i en kommune kan bli påvirket av 	
endringer i sykehusstrukturen, både for kommuner som kan miste dagens sykehus og kommuner som 
kan få et sykehus. 	Det er likevel viktig å være klar over at alle sykehusansatte bor ikke i samme 	
kommune s	om sykehuset ligger i, i dag heller. Selv ved flytting av sykehuset (arbeidsplasser) vil mange 	
ansatte bli boende der de bor i dag (noen vil pendle, noen vil finne seg en ny jobb). Figuren gir dermed 
ytterpunktene for hvor store endringene av flytting av s	ykehuset kan bli.	 	
10.1.4	 Er ringvirkninger reelle? 	 	
En ringvirkningsanalyse tar utgangspunkt at det er næringen, eller virksomheten, i fokus som 
opprettholder en viss produksjon 	(eller aktivitet) 	hos sine leverandører og underleverandører og at den 	
derfor skaper	 arbeidsplasser. Dette er ikke i tråd med tradisjonell samfunnsøkonomisk teori	, som sier at 	
arbeidskraften vil flytte til andre næringer eller andre regioner, g	itt et arbeidsmarked i langsiktig likevekt	. 	
Om 	alle sykehus i Mjøsregionen	 skulle 	bli nedlagt, 	ville etterspørselen 	etter sykehustjenester ikke blitt 	
borte 	– den ville forflytte 	seg til 	sykehus utenfor regionen eller sykehustjenester privat	. Ansatte ved 	
sykehusene ville da blitt tilbudt jobb hos andre. 	På samme måte ville de arbeidsplas	sene hos 	
leverandører og underleverandører	, som i dag kan knyttes til 	sykehusene i regionen,	 blitt skapt andre 	
steder i økonomien 	– arbeidstakere	 ville fremdeles tilbudt sine tjenester og gått til den arbeidsgiveren 	
som på marginen betaler det samme for de	res tjenester. 	 	
At 	sykehusene	 skaper arbeidsplasser, er derfor ikke riktig i henhold til tradisjonell samfunnsøkonomisk 	
teori. Derimot er det en rekke arbeidsplasser som er tilknyttet 	sykehusene	, og det er det en 	
ringvirkningsanalyse som dette beregner. Fo	r enkelthetens skyld sier vi at 	sykehusene	 «skaper» 	
arbeidsplasser.	 	
-400
-200	
0	
200
400
600
800
1 000	
Hamar	Lillehammer	Gjøvik	Ringsaker	Elverum	Stange
(Sanderud)	
Vestre
Toten	
(Reinsvoll)	
Alt 1	Alt 2	Alt 3 & 5	Alt 4 & 6

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	DELTEMA 	SYSSELSETTING, KOMPETANSE OG NÆRINGSLIV	 77 	 	
11	 	Vedlegg 	3: Liste over informanter 	 	
 
 
 	 	
Sykehusadministrasjon	: 	 	
 	Akershus universitetssykehus HF	 	
 	Sykehuset 	Elverum	-Hamar	 	
 	Sykehuset 	Gjøvik	-Lillehammer	 	
 	Sykehuset Innlandet	 HF	 	
 	Sykehuset Østfold HF	 	
 	Sykehuset Vestre Viken HF	 	
 	Sykehuset 	Tynset	 	
 	HSØ	 	
Kommuner	: 	 	
 	Drammen kommune	 	
 	Elverum kommune	 	
 	Fredrikstad kommune	 	
 	Gjøvik kommune	 	
 	Hamar kommune	 	
 	Lillehammer kommune	 	
 	Lillestrøm kommune	 	
 	Lørenskog kommune	 	
 	Ringsaker kommune	 	
 	Sarpsborg kommune	 	
Regionale myndigheter	: 	 	
 	Innlandet FK	 	
 	KS Innlandet	 	
Næringslivsrepresentanter	: 	 	
 	NHO Innlandet	 	
Utdanningsinstitusjoner	: 	 	
 	NTNU Gjøvik	 	
 	Høyskolen Innlandet	 	
 	UiO	 	
Fagforeninger	: 	 	
 	Legeforeningen

Feil! Det er ingen tekst med 	den angitte stilen i dokumentet.	 	
 	
Vista Analyse	 	|	 	Feil! Det er ingen tekst med den angitte stilen i dokumentet.	 	1	 	
 	
 	 	 	
 
 
 
 	
Vista Analyse AS	 	
Meltzers gate 4	 	
0257 Oslo	 	
 
post@vista	-	analyse.no	 	
vista	-	analyse.no