Samfunnsøkonomisk analyse av Husleietvistutvalget

Rapport 2013/41

Simen Pedersen og John Magne Skjelvik

Samfunnsøkonomisk analyse av Husleietvistutvalget

Kategori	Rapporter
Underkategori(er)	n/a
År	2013
Rapportnummer	41
Forfatter(e)	Simen Pedersen John Magne Skjelvik
Last ned	file_download (1.8 MB)
Les i nettleser	find_in_page

RAPPORT	 	
2013/41	 	
Simen Pedersen og John Magne Skjelvik	 
 
 	
 	
Samfunnsøkonomisk analyse 	
av Husleietvistutvalget

Samfunnsøkonomisk analyse av Husleietvistutvalget	 	
Vista 	Analyse AS	 	1 	
Dokumentdetaljer	 	
Vista Analyse	 AS	 	Rapport	nummer 	2013	/41	 	 	
Rapporttittel 	 	Samfunnsøkonomisk analyse av Husleietvistutvalget	 	
ISBN	 	978	-82	-8126	-137	-2 	 	
Forfatter	 	Simen Pedersen og 	John Magne Skjelvik	 	 	
Dato for ferdigstilling 	 20. november 2013	 	 	
Prosjektleder	 	John Magne Skjelvik	 	 	
Kvalitetssikrer	 	Ingeborg Rasmussen	 	 	
Oppdragsgiver	 	Kommunal	- og 	regionaldepartementet	 	 	
Tilgjengelighet	 	Offentlig	 	 	
Publisert 	 	Desember 2013	 	 	
Nøkkelord	 	Samfunnsøkonomisk analyse, 	eva	luering, 	husleietvister, 	
rettssikkerhet, alternative tvisteløsnings	mekanismer

Samfunnsøkonomisk analyse av Husleietvistutvalget (HTU)	 	
Vista Analyse AS	 	2 	
Forord 	 	
Vista Analyse har i samarbeid med 	Advokatfirmaet Schjødt AS	 gjennomført en 	
samfunnsøkonomisk analyse av Husleietvistutvalget (HTU). 	Oppdragsgiver har vært 	
Kommunal	- og regionaldepartementet	. 	
Mesteparten av a	rbeidet med analysen er gjennomført i perioden augus	t – oktober 	
2013. Rapporten er	 utarbeidet av Simen Pedersen	 og John Magne Skjelvik. 	Henrik 	
Lindhjem har deltatt i arbeidet og gitt ulike innspill underveis, mens 	Hedda Heldal har 	
hjulpet til med intervjuene. Advokat Geir Frøholm og advokatfullmektig Tone Solbakk 
hos Advokatfirmaet Schj	ødt AS har 	hatt ansvar for 	å kvalitetssikre de juridiske sidene 	
ved analysen. Intern kvalitetssikrer i Vista Analyse har vært Ingeborg Rasmussen. 	 	
En rekke personer har bidratt med informasjon i form av kvalitative vurderinger og 
ulike typer tallmateriale.	 Vi vil rette en stor takk til alle disse.	 	
20 november 2013	 	
John Magne Skjelvik	 	
Prosjektleder	 	
Vista Analyse AS

Samfunnsøkonomisk analyse av Husleietvistutvalget	 	
Vista 	Analyse AS	 	3 	
Innhold	sfortegnelse	 	
Dokumentdetaljer	 ................................	................................	................................	................................	...........	 1 	
Forord	 ................................	................................	................................	................................	................................	.. 2 	
Innhold	sfortegnelse	................................	................................	................................	................................	........	 3 	
Sammendrag	 ................................	................................	................................	................................	.....................	 7 	
1 	Innledning	 ................................	................................	................................	................................	..............	 12	 	
1.1	 	Husleietvistutvalgets mandat og virksomhet	 ................................	................................	. 12	 	
1.2	 	Oppdraget	 ................................	................................	................................	................................	.....	 12	 	
1.3	 	Metodisk tilnærming	 ................................	................................	................................	................	 13	 	
1.4	 	Datainnsamling	 ................................	................................	................................	..........................	 14	 	
1.5	 	Leseveiledning	 ................................	................................	................................	............................	 14	 	
2 	Husleiemarkedet	 og tvisteløsningsmekanismer	 ................................	................................	....	 15	 	
2.1	 	Hovedtrekk ved det norske husleiemarkedet	 ................................	................................	 15	 	
2.2	 	Husleietvistutvalget (HTU)	 ................................	................................	................................	....	 16	 	
 	Nærmere om HTUs virksomhet	 ................................	................................	......................	 16	 	
 	HTUs saksbehandlingstid	 ................................	................................	................................	.. 18	 	
 	HTUs informasjonsoppgaver	 ................................	................................	...........................	 19	 	
2.3	 	Forliksrådet	 ................................	................................	................................	................................	. 20	 	
2.4	 	Tingretten	 ................................	................................	................................	................................	.....	 20	 	
 	Småkravprosess	 ................................	................................	................................	....................	 20	 	
 	Allmennprosess	 ................................	................................	................................	.....................	 21	 	
2.5	 	Lagmannsretten	 ................................	................................	................................	.........................	 21	 	
2.6	 	HTU	 er en av mange utenomrettslige tvisteløsningsordninger	 ..............................	 22	 	
3 	Evaluering av HTUs måloppnåelse og rettssikkerhet	 ................................	...........................	 23	 	
3.1	 	Datakilder	 ................................	................................	................................	................................	.....	 23	 	
3.2	 	Tidligere evaluering	 av HTU	 ................................	................................	................................	. 23	 	
3.3	 	Overordnet tilfredshet med HTU	 ................................	................................	........................	 24

Samfunnsøkonomisk analyse av Husleietvistutvalget (HTU)	 	
Vista Analyse AS	 	4 	
 	HTUs brukerundersøkelser gir generelt	 positive tilbakemeldinger	 ................	 24	 	
 	HTUs brukerundersøkelse gir også inntrykk av tillit til forliksrådet	 ...............	 25	 	
 	Våre intervjuer med brukerne bekrefter dette inntrykket	 ................................	.. 26	 	
 	Tilfredsheten med forliksrådet er antakelig lavere en	n tilfredsheten med 	
HTU	 	 ................................	................................	................................	................................	......................	 26	 	
 	Vår vurdering: Tilfredsheten med HTU er høy	 ................................	.........................	 26	 	
3.4	 	Spm. A: I hvilken grad fungerer HTU som et lavterskeltilbud og oppfyller 	
målsettingene med virksomheten?	 ................................	................................	................................	.. 26	 	
 	Målene som er definert	 ................................	................................	................................	......	 26	 	
 	HTUs saksbehandling er blitt raskere (igjen), men bruker lengre tid enn 	
forliksrådet	 ................................	................................	................................	................................	............	 27	 	
 	Hverken kostnadene i HTU eller forliksrådet er til hinder for å ta opp saker	 ... 	
 	 ................................	................................	................................	................................	......................	 28	 	
 	HTUs saksbehandling er mer kompetent enn forliksrådets	 ................................	 28	 	
3.5	 	Spm. A: Vurdering av 	HTUs meklingstilbud	 ................................	................................	....	 30	 	
 	HTUs brukerundersøkelser gir positive tilba	kemeldinger på meklingen	 ......	 30	 	
 	…og det samme gjør våre intervjuer	 ................................	................................	.............	 31	 	
 	Vår undersøkelse om meklingen i forliksrådet tyder på at brukerne er 	
mindre fornøyde	 ................................	................................	................................	................................	. 31	 	
 	Forliksprosenten i HTU er høyere enn i forliksrådet	 ................................	.............	 32	 	
 	Vår vurdering: HTUs meklingstil	bud er bedre enn forliksrådets	 ......................	 33	 	
3.6	 	Spm. B: I hvilken grad innebærer behandling i HTU bedre rettssikkerhet for 	
partene enn forliksrådsbehandling?	 ................................	................................	................................	 33	 	
 	Rettssikkerheten i HTU er antakelig bedre enn i forliksrådet	 ............................	 33	 	
 	HTU gjør at flere saker behandles, noe som styrker rettssikkerheten	 ............	 34	 	
3.7	 	Spm. D: I hvilken	 grad utfører HTU tjenesteyting som ikke ville vært ivaretatt 	
dersom HTU ikke hadde eksistert?	 ................................	................................	................................	... 36	 	
 	HTUs brukerundersøkelser gir positive tilbakemeldinger på k	ommunikasjon	
 	36	 	
 	HTUs informasjonstjenester kan i stor grad ivaretas av andre	 ..........................	 37	 	
4 	Samfunnsøkonomisk analyse av HTU	 ................................	................................	.........................	 39

Samfunnsøkonomisk analyse av Husleietvistutvalget	 	
Vista 	Analyse AS	 	5 	
4.1	 	Kort om 	samfunnsøkonomisk	 analyse og alternativkostnad	 ................................	... 39	 	
4.2	 	Analyseår	 og utvikling over tid	 ................................	................................	............................	 40	 	
4.3	 	Nytte	- og 	kostnadseffekter	 av HTU	 ................................	................................	....................	 40	 	
4.4	 	Kalkulasjonspriser	 ................................	................................	................................	....................	 42	 	
4.5	 	Ressursbruk	 per husleietvistsak i ulike deler av rettssystemet	 .............................	 44	 	
 	Ressursbruk for saker til HTU	 ................................	................................	.........................	 44	 	
 	Ressursbruk for saker til 	forliksråd	 ................................	................................	..............	 46	 	
 	Ressursbruk for saker til tingrett og lagmann	srett	 ................................	.................	 46	 	
 	Oppsummert	 ................................	................................	................................	...........................	 49	 	
4.6	 	Samfunnsøkonomisk	 nytte	 ................................	................................	................................	....	 49	 	
 	Redusert ressursbruk i forliksrådet	 ................................	................................	..............	 50	 	
 	Redusert ressursbruk i tingretten	 ................................	................................	.................	 53	 	
 	Redusert ressursbruk i lagmannsretten	 ................................	................................	......	 56	 	
 	Redusert behandlingstid i rettssystemet som følge av HTU	 ................................	 58	 	
 	Økt rettsikkerhet, flere behandlede husleietvistsaker og avsluttede 	
konflikter	 ................................	................................	................................	................................	................	 58	 	
 	HTUs informasjonsoppgaver	 ................................	................................	...........................	 59	 	
4.7	 	Samfunnsøkonomiske	 kostnader	 ................................	................................	........................	 59	 	
 	Ressursbruk knyttet til saksbehandling i HTU	 ................................	.........................	 60	 	
 	Administrative kostnader i HTU	 ................................	................................	.....................	 60	 	
 	Skattefinansieringskostnad	 ................................	................................	..............................	 61	 	
4.8	 	Netto	-nytte av HTUs virksomhet	 ................................	................................	........................	 61	 	
4.9	 	Fordelingseffekter	 ................................	................................	................................	.....................	 62	 	
4.10	 	Følsomhetsanalyse	 ................................	................................	................................	...................	 63	 	
 	Økt saksomfang til HTU Bergen og HTU Trondheim med 50 prosent	 ........	 63	 	
 	Økte kalkulasjonsp	riser med 50 prosent	 ................................	...............................	 64	 	
 	Redusert verdi av partenes tid med 50 prosent	 ................................	..................	 65

Samfunnsøkonomisk analyse av Husleietvistutvalget (HTU)	 	
Vista Analyse AS	 	6 	
 	Økt timebruk for advokater i tingretten og lagmannsretten med 50 	
prosent	 65	 	
 	Redusert saksmengde i forliksråd, tingrett og lagmannsrett som følge av 	
HTU	 	66	 	
4.11	 	Noen f	orslag til 	endringer i	 HTU	s arbeidsmåte	 ................................	.............................	 68	 	
5 	Geografisk inndeling av HTU	 ................................	................................	................................	..........	 70	 	
Referanser	 ................................	................................	................................	................................	.......................	 71	 	
Vedlegg 1	 – Oversikt over personer vi har snakket med	 ................................	..............................	 72	 	
Vedlegg 2 	– Intervjuguider	 ................................	................................	................................	.......................	 74	 	
V2.1	 	Spørsmål til advokater	 ................................	................................	................................	............	 74	 	
V2.1	 	Spørsmål til organisasjoner mv.	 ................................	................................	..........................	 76	 	
V2.3	 	Spørsmål til leietakere/utleiere med erfaring fra HTU	 ................................	..............	 78	 	
V2.4	 	Spørsmål til leietakere/utleiere med erfaring fra forliksrådet	 ...............................	 81	 	
Vedlegg 3 	– Dokumentasjon 	av tilrettelegging av data over husleietvistsaker til 	
domstolene for analyse	 ................................	................................	................................	..............................	 83	 	
Vedlegg 4 	– Anslått antall husleietvistsaker til kommuner	 ................................	.........................	 85	 	
Vedlegg 5 	– Forbedring av styringsdata i HTU	 ................................	................................	.................	 86

Samfunnsøkonomisk analyse av Husleietvistutvalget	 	
Vista 	Analyse AS	 	7 	
Sammendrag	 	
Den samfunnsøkonomiske verdien av Husleietvistutvalget (HTU) ligger i at HTU behandler 
flere 	husleietvist	er og at behandlingen skjer på en grundigere og bedre måte 	enn i 	
forliksrådet	. Forliksråde	t kan avvise saker, mens HTU må behandle alle saker 	som melde	s 	
inn	. På denne måten bidrar HTU til å styrke rettssikkerheten i husleietvister. 	Brukerne er 	
godt fornøyde med HTUs saksbehandling. 	Tall 	fra Domstoladministrasjonen 	viser at 	om 	
saken behandles	 i HTU 	eller forliksrådet i	 svært liten grad 	har betydning for o	m saken	 	
bringes inn for tingretten. Å ta en sak videre til tingretten 	framstår uansett	 som krevende 	
og et stort skritt å ta for de fleste som står i en husle	ietvist	. Saker som avvises av 	
forliksrådet forblir 	således i all hovedsak 	ubehandlet.	 	
Bakgrunn	 	
Husl	eietvistutlagte (HTU) er et utenomrettslig, domstollignende tvisteløsningsorgan 	
som behandler tvister mellom utleier og leier av bolig	. Fra 1. januar 2012 omfatter HTU 	
de fem fylkene Oslo, Akershus, Hordaland, Sør	- og Nord	-Trøndelag,	 og har kontorer i 	
Oslo	, Bergen og Trondheim	. HTU 	antas å dekke	 om lag halvparten av alle husleietvister i 	
Norge	, og behandlet til sammen 1	 360 saker i 2012	. 	
HTU 	kan både mekle og treffe avgjørelser	, og skal være et lavterskeltilbud der leiere og 	
utleiere kan bringe inn sin sak 	for å finne en løsning på en rask og rimelig måte	. HTU har 	
også en rekke oppgaver knyttet til å gi informasjon og 	generell veiledning til publikum	. I 	
de områdene av landet som ikke dekkes av HTU kan tvister som gjelder leie av bolig 
først bringes inn for d	et lokale forliksrådet og dernest eventuelt inn for tingretten	 og 	
videre til lagmannsretten	. HTUs avgjørelser kan også bringes inn for tingretten	 og 	
lagmannsretten	. 	
Problemstilling	 	
Vista Analyse har fått i oppdrag av Kommunal	- og regionaldepartementet (KR	D) å foreta 	
en samfunnsøkonomisk analyse av HTU, der den samfunnsøkonomiske nytten av HTU 
vurderes opp mot kostnadene for partene og det offentlige, sett i forhold til alternative 
måter å behandle slike tvistesaker. Som del av analysen skal det bl.a. vurde	res i hvilken 	
grad HTU fungerer som et lavterskeltilbud og oppfyller sine målsettinger, samt om 
behandling i HTU gir bedre rettssikkerhet for partene enn forliksrådsbehandling. Vi skal 
også vurdere i hvilken grad HTU utfører tjenesteyting, f.eks. i form av	 informasjons	-	
oppgaver, som ikke ville vært ivaretatt dersom HTU ikke hadde eksistert.	 Endelig skal vi 	
vurdere det geografiske virkeområdet for HTU. 	 	
Hovedfunn og anbefalinger	 	
Brukerne er godt fornøyde med HTU, og saksbehandlingen er mer kompetent enn 
forl	iksrådets	 	
HTUs egne brukerundersøkelser for 2011 og 2012 og våre intervjuer med parter og 
advokater viser at brukerne generelt er godt fornøyde med HTU sine tjenester. Vårt 
generelle inntrykk er at brukerne av forliksrådet for å løse husleietvister er mind	re 	
fornøyde enn brukerne av HTU. Saksbehandlingen i HTU er mer kompetent enn 
forliksrådets, bl.a. fordi den er ledet av en jurist med omfattende erfaring med

Samfunnsøkonomisk analyse av Husleietvistutvalget (HTU)	 	
Vista Analyse AS	 	8 	
husleietvistsaker	 som forbereder saken og avgjør den sammen med en representant for 	
henholdsvis ut	leier	- og leietakersiden dersom partene ikke blir enige gjennom mekling.	 I 	
forliksrådet foregår all behandling ved hjelp av lekfolk. 	 	
Sakene får en mer omfattende og klarere juridisk begrunnelse i HTU enn i forliksrådet, 
noe som gjør det lettere for parten	e å slå seg til ro med avgjørelsen enn etter den mer 	
summariske behandlingen i forliksrådet. Sistnevnte varierer betydelig	 	mellom 	
kommunene	, og kan ofte være løsrevet fra juridiske fakta og 	som brukerne 	i stor grad 	
opplever er 	basert på generelt, skjønn, f	ølelser og moralske forhold. De som har vært i 	
HTU føler kort og godt at man har fått en bedre og mer grundig behandling enn de som 
har fått behandlet saken i forliksrådet. 	 	
HTUs meklingstilbud er bedre enn forliksrådets	 	
Både HTUs egne brukerundersøkelser 	og våre intervjuer viser at meklingen i HTU blir 	
godt mottatt av partene, og at 	saksøker og saksøkt	 er meget fornøyde med resultatet. 	
Resultatene fra våre intervjuer med parter som har hatt mekling i forliksrådet 	og HTU 	
samt med	 andre informanter indikerer	 at kvaliteten på meklingen i HTU er bedre enn 	
meklingen i forliksrådet, som er svært ujevn, og veldig avhengig av hvilke personer som 
har ansvaret for meklingen. 	Forliksgraden i HTU er høyere enn i forliksrådet.	 	
HTUs	 saksbehandling er blitt raskere, men bruker lengre tid enn forliksrådet	 	
Saksbehandlingstiden i HTU ligger på rundt 12 uker for en sak som ender med forlik 
mellom partene, mens den er 	cirka	 15 uker for en sak som avgjøres av HTU. Forliksrådet 	
har en frist 	på 3 måneder for å ferdigbehandle saker, og det er vårt inntrykk at det 	
legges betydelig vekt på å holde behandlingen innenfor denne fristen. Gjennomsnittlig 
saksbehandlingstid for 	husleietvistsaker	 i de 8 forliksrådene vi har snakket med utenom 	
HTU	-område	t er 	cirka	 9 uker. HTU er avhengig av at saken blir forkynt for motparten før 	
en kan starte behandlingen, mens forliksrådet i mange saker kan avsi uteblivelsesdom 
dersom det ikke oppnås kontakt med motparten. Dette bidrar til noe lengre 
saksbehandlingstid 	i HTU. 	 	
Effektiviteten i HTU har blitt mye bedre siden 2002	-2003, da man behandlet 31 saker 	
per saksbehandlingsårsverk. I 2012 behandlet HTU 107 saker per saks	behandlings	-	
årsverk.	 	
Verken kostnadene ved å ta en sak til HTU eller forliksrådet er til hind	er for å ta 	
opp saker	 	
Behandling av saker i HTU og forliksrådet koster i dag 860 kroner, tilsvarende ett 
rettsgebyr. 	Den som taper saken i HTU må normalt betale dette gebyret, men må svært 	
sjelden betale motpartens advokatutgifter. Den som taper saken i forliksrådet blir som 
regel dømt til å betale motpartens kostnader, begrenset til spesielle utgifter. 	Begge 	
instanser l	egger opp til at behandling skal kunne skje (og skjer i stor grad) uten bruk av 	
advokat. 	Benyttes advokat, vil leietakere og utleiere dessuten ofte ha fri rettshjelp eller 	
får dekket advokatkostnadene via innboforsikringen, huseierforening o.l.	 Det kan se 	ut 	
til at det kan påløpe litt større kostnader å ta en sak til forliksrådet enn til HTU dersom 
en taper saken, men dette har neppe noe å si for å fremme en sak hverken til forliksrådet 
eller HTU.

Samfunnsøkonomisk analyse av Husleietvistutvalget	 	
Vista 	Analyse AS	 	9 	
Rettssikkerheten i HTU er bedre ivaretatt enn i forliksrådet	 	
Vi har definert rettssikkerhet i forbindelse med husleietvister på følgende måte:	 	
«Å få rett når du har rett	 i henhold til husleielovgivningen og rettspraksis	, innen rimelig tid 	
og til akseptable kostnader»	 	
Vi konkluderer med at behandling av saker i HTU 	gir bedre rettssikkerhet enn 	
behandling i forliksrådet. Dette skyldes 	hovedsakelig	 at HTU	 behandler langt flere 	
husleietvistsaker	 enn forliksrådene	. Innenfor dagens geografiske område for HTU anslår 	
vi at HTU behandler om lag 350 	flere 	saker per år enn om 	forliksrådet hadde hatt 	
ansvaret for behandlingen.	 Forliksrådene avviser	 i større grad saker og henvise	r dem til 	
behandling i tingretten. Behandling i tingretten vil være for kostbart og framstå som 
«skremmende» og usikkert for mange. Våre data viser at d	et relative antall saker som 	
går fra områder med HTU og forliksråd er omtrent det samme. 	 	
Videre gir HTU gir en mer omfattende juridisk vurdering av sakene enn forliksrådet i de 
sakene hvor det	 avsies dom	. Den enkeltes kostnader ved å ta en sak til HTU er 	ikke 	
forskjellig fra å ta en sak til forliksrådet. HTU bruker riktignok noe lengre tid på 
behandling av sakene enn forliksrådet.	 Gitt at saken faktisk behandles i forliksrådet og 	
ikke avvises kan behandling i sistnevnte instans gjøre at en får rett noe tid	ligere. 	 	
HTUs informasjonstjenester kan i stor grad ivaretas av andre	 	
HTU har mye nyttig informasjon 	om husleielovverk og praksis 	på sine hjemmesider, og 	
gir generell informasjon og veiledning til de som henvender seg direkte til etaten. 
Etatens egen spør	reundersøkelse viser at de som har hatt saker i utvalget er 	godt 	
fornøyd med informasjonen. HTUs informasjonsoppgaver ligger imidlertid på siden av 
og kan dels være i konflikt med etatens hovedoppgave som er å være en nøytral 
tvisteløser. Det er derfor mye	 som taler for at HTUs informasjonsoppgaver kan ivaretas 	
av 	ulike	 organisasjone	r som i dag driver med dette, og som ikke 	på samme måte 	står 	
overfor denne konflikten.	 	
De ikke	-prissatt	e nytte	effektene må være minst lik 	25	 millioner kroner per år for 	
at HTU 	skal være samfunnsøkonomisk lønnsomt	 	
Nytte	- og kostnadseffekter av	 HTU 	er opp	summe	rt i tabell A.	 	
Tabell 	A 	Nytte	- og kostnadseffe	kter av HTUs virksomhet	 	
Nytteeffekter av HTU	 	Kostnadseffekter av HTU	 	
Redusert ressursbruk i forliksråd	 	Ressursbruk knyttet til	 saksbehandling i HTU	 	
Redusert ressursbruk i tingrett	 	Administrative kostnader av HTU	-kontorene	 	
Redusert ressursbruk i lagmannsrett	 	Skattefinansieringskostnad	 	
Redusert saksbehandlingstid i rettssystemet	 	 	
Bedre	 rettsikkerhet	 og tilfredshet 	 	
Flere 	behandlede saker	 og avsluttede konflikter	 	 	
Mer kvalifisert mekling og høyere forliksprosent	 	
HTUs informasjonsoppgaver	 	 	
Kilde: Vista Analyse	 	
Vi har prissatt redusert ressursbruk i forliksråd (	3,9 mill	ioner kroner 	i 2012), tingrett 	
(1,2	 mill	ioner 	kr	oner	) og lagmannsrett (0,9 mill	ioner 	kr	oner	), men ikke funnet det faglig 	
forsvarlig å prissette redusert saksbehandlingstid i det øvrige rettssystemet som følge

Samfunnsøkonomisk analyse av Husleietvistutvalget (HTU)	 	
Vista Analyse AS	 	10	 	
av at en sak først har vært behandlet i HTU, økt rettssikkerhet	 (herav flere behandlede 	
saker og avsluttede konflikter)	 og verdien av HTUs informasjonsoppgaver. Kostnadene 	
ved HTUs virksomhet, inkludert partenes kostnader og de samfunns	økonomiske 	
kostnadene ved å finansiere HTUs virksomhet over statsbudsjettet (skatt	efinansierings	-	
kostnadene) er alle prissatt. Resultatene er oppsummert i Figur A.	 	
Fi	gur A	 	Prissatt	 nytte 	og kostnader 	av HTUs virksomhet i 2012	 	
 	
Kilde: Vista Analyse	 	
De totale samfunnsøkonomiske kostnadene av HTUs virksomhet er beregnet til 3	0,8 	
millioner kroner i 2012. Tallfestet forventet samfunnsøkonomisk nytte er beregnet til 
5,9 millioner kroner i det samme året. Differansen mellom prissatte kostnader og nytte 	
er lik 	24,8 millioner kroner.	 	
Den totale verdien av økt rettssikkerhet, HTUs info	rmasjon og veiledning og redusert 	
saksbehandlings	tid i øvrige instanser må minst være lik 	24,8 millioner kroner per år for 	
at HTU kan sies å være samfunnsøkonomisk lønnsomt. Med en saksmengde i 2012 på 
1.360 saker gir dette 	18	.200 kroner per sak.	 	
Rogala	nd er en kandidat til et eventuelt nytt HTU	-kontor	 	
Hvis det skal etableres et nytt HTU	-kontor indikerer våre beregninger at dette bør 	
plasseres i Stavanger, og at dette kontoret 	får	 ansvar for å behandle alle husleie	-	
tvistsaker i Rogaland fylke. Et	 slikt k	ontor vil ifølge våre anslag få nesten like mange 	
saker som HTU Bergen, som 	har ansvaret for husleietvistsaker i	 Hordaland. Sandnes og 	
Stavanger stod i 2012 for 48 prosent av husleiesakene behandlet i forliksrådene i 
Rogaland. 	Andre mulige kandidater for 	et nytt kontor, slik som	 Buskerud, Østfold, Møre 	
og Romsdal	, Nordland og Vestfold,	 vil 	alle ha rundt 100 færre saker per år enn HTU 	
Bergen	 hadde i 2012	. 	
Ikke lett å se endringer som kan bedre rettssikkerheten og/eller redusere 
kostnadene til HTU i særlig g	rad	 	
Vi har vurdert ulike tiltak for å redusere saksbehandlingstida	 og eventuelt kostnadene	 i 	
HTU ved at:	 18,4 	
6,0 	6,4 	
30,8 	
3,3 	0,9 	1,7 	
5,9 	
-15,1 	
-5,1 	-4,6 	
-24,8 	-30
-20
-10	
0
10
20
30
40	
HTU Oslo	HTU Bergen	HTU Trondheim	HTU Totalt	Millioner kroner	
SØ-kostnader	Prissatt SØ-nytte	Netto prissatt nytte

Samfunnsøkonomisk analyse av Husleietvistutvalget	 	
Vista 	Analyse AS	 	11	 	
 	HTU kan avsi fraværsdom på samme måte som forliksrådet	. Dette kan gi litt 	
kortere	 saksbehandlingstid, men kan også føre til redusert rettssikkerhet ved	 	
at noen saksøkte dømmes uten å ha fått anledning til å gi sitt syn på saken	 	
 	Enkle saker avgjøres av en av HTUs ansatte med dommerkompetanse	. Dette kan 	
gi litt raskere saksbehandling i noen saker. 	 	
 	HTU får frist som forliksrådet for når sakene skal være fe	rdig behandlet. 	Dette 	
kan ha noe effekt på saksbehandlingstiden avhengig av fristen, men HTU er 	i 	
dag 	ikke så langt unna 3 måneder saksbehandlingstid som er forliksrådets frist.	 	
 	Forenklet forkynning. 	I dag må HTU ha kvittering på at stevning er mottatt for	 å 	
sette i gang behandlingen av en sak. Forliksrådet har ikke krav om dette, og kan 
sette i gang saksbehandlingen selv om man ikke får bekreftelse på at 
stevningen er mottatt. I en del saker bruker man mye tid på å finne den 
innstevnede, og å slippe dette 	kan redusere saksbehandlingstiden.	 	
Færre kontorer, ved at flere områder betjenes fra sentralt hold, vil i noen grad redusere 
kontorkostnadene og kostnadene til administrasjon. En måtte da basere meklingen på 
avtaler med lokale advokater som en i noen grad 	gjør i dag. Det er usikkert hvor mye en 	
vil spare på en slik organisering, og den vil innebære langt større avstand til brukerne 
enn i dag. Å utvide Oslo	-kontoret til byer/områder på Østlandet kan imidlertid være 	
aktuelt uten at det nødvendigvis i stor gra	d går på bekostning av rettssikkerheten.

Samfunnsøkonomisk analyse av Husleietvistutvalget (HTU)	 	
Vista Analyse AS	 	12	 	
1 	Innledning	 	
I dette kapitlet presenteres bakgrunn og mandat for analysen, vår metodiske tilnærming 
og hvordan vi har lagt opp datainnsamlingen og arbeidet for øvrig.	 	
1.1	 	Husleietvistutvalget	s mandat og virksomhet	 	
Husleietvistutlagte (	HTU	) er 	et uten	om	rettslig	, domstollignende tvisteløsningsorgan 	
som behandler tvister mellom utleier og leier av bolig	. HTU ble opprettet som en 	
forsøksordning i Oslo i 2001, etter at blant annet Huseiernes Landsforbund, Leieboer	-	
foreni	ngen og forbrukermyndighetene hadde uttrykt behov for å få på plass et tviste	-	
løsningsorgan med spesialkompetanse innen husleierett (tilsvarende det tidligere Oslo 
Husleierett hadde). I 2003 ble prøveordningen utvidet til også å omfatte Akershus. 	 	
Ordningen	 ble gjort obligatorisk fra 1. juli 2006, dvs. at saker som hører under HTUs 	
saksområde ikke lenger skal kunne bringes inn for 	forliksråd	et i kommuner hvor 	
husleietvistutvalg er opprettet. Fra og med 2009 ble HTU en permanent ordning. 	 	
HTU ble i 2010 utvid	et til også å omfatte Bergen (1. juni) og Trondheim (1.	 oktober). Fra 	
og med 2012 ble HTU utvidet til å omfatte Hordaland og Sør	- og Nord	-Trøndelag. HTU 	
omfatter dermed fem fylker, og har kontorer i Oslo, Bergen og Trondheim.	 	
HTU har en rekke oppgaver knyt	tet til tvistehåndtering, og skal være et lavterskeltilbud 	
der leiere og utleiere kan bringe inn sin sak for å finne en løsning på en rask og rimelig 
måte og dermed sikre partene reell mulighet til å ivareta sine interesser. 	HTU kan både 	
mekle og treffe av	gjørelser. 	HTU skal også gi informasjon og 	generell veiledning ved 	
forespørsler fra publikum via brev, e	-post, telefoner og personlig 	fram	møte. 	HTU har 	
også en egen nettside med informasjon til utleiere og leietakere.	 HTU skal også benytte 	
sin kjennskap ti	l leiemarkedet til å orientere departementet om uheldige utslag av 	
gjeldende lovgivning eller andre uønskede sider ved leiemarkedet.	 	
I de områdene 	av landet 	som ikke dekkes av HTU kan tvister som gjelder leie av bolig 	
først bringes inn for det lokale 	forliksråd	et og dernest eventuelt inn for 	tingrett	en. HTUs 	
avgjørelser kan også bringes inn for 	tingrett	en.	 	
1.2	 	Oppdraget	 	
Oppdraget fra 	Kommunal	- 	og regionaldepartementet (	KRD	) 	er å foreta en 	
samfunnsøkonomisk analyse av 	HTU	, der den samfunnsøkonomiske nytten	 av HTU 	
vurderes opp mot kostnadene for partene og det offentlige, sett i forhold til alternative 
måter å behandle slike tvistesaker. Som del av analysen skal følgende 	hoved	spørsmål 	
besvares:	 	
A. I hvilken grad fungerer HTU som et lavterskeltilbud og oppfyller	 målsettingene 	
med virksomheten? HTUs meklingstilbud er sentralt og skal vurderes særskilt. 	 	
B. I hvilken grad innebærer behandling i HTU bedre rettssikkerhet for partene enn 
forliksråd	sbehandling? Dvs. at sakene blir realitetsbehandlet og at avgjørelsene 	
er 	i samsvar med husleielovgivningen og lovgivers intensjoner.

Samfunnsøkonomisk analyse av Husleietvistutvalget	 	
Vista 	Analyse AS	 	13	 	
C. Hva ville alternativkostnadene vært 	– både for partene og det offentlige 	– om 	
sakene i stedet hadde vært behandlet i 	forliksråd	 og eventuelt videre i det 	
ordinære domstolsapparatet (	tingrett	 og 	lagmannsrett	)? 	
D.	 I hvilken grad utfører HTU tjenesteyting som ikke ville vært ivaretatt dersom 
HTU ikke hadde eksistert? For eksempel besvaring av henvendelser fra publikum 
over hele landet, orientering til departementet om uønskede sider av 
leiemarkedet mv.	 	
E. HTU dekker i dag fem fylker hvor de tre største byene inngår. Er denne 
geografiske inndelingen hensiktsmessig? 	 	
 
For å foreta en samfunnsøkonomisk analyse av HTU er det viktig med et kvalifisert 
anslag på hvor mange saker som hadde gått til 	tingrett	en, 	eventuelt som ikke hadde blitt	 	
realitetsbehandlet verken av 	forliksråd	 eller 	tingrett	, hvis ikke HTU hadde vært 	
opprettet. Videre må det gis et kvalifisert anslag på det offentliges kostnader for 
tingrett	sbehandling av denne type saker. 	 	
I vurderingen av m	ålsettingen om rask behandling, må det også tas hensyn til 	
behandlingstiden i 	tingrett	en (og eventuelt 	lagmannsrett	en) for den andelen av sakene 	
som behandles i en høyere rettsinstans. 	 	
På samme måte må det i vurderingen av målsettingen om rimelig behandli	ng, tas hensyn 	
til partenes og det offentliges kostnader når saken går videre i domstolsapparatet. I 
hvilken grad parten benytter advokat vil være av stor betydning for partenes kostnader.	 	
1.3	 	Metodisk tilnærming	 	
Oppdraget innebærer en evaluering av HTUs virks	omhet, som omfatter en vurdering av 	
i hvilken grad HTU oppnår sine hovedmål og delmål. 	I denne vurderingen sammenliknes 	
behandlingen av husleietvistene i HTU med alternativ behandling av tvistene i 
forliksråd	et og eventuelt 	tingrett	en	. Videre gjennomføres 	en samfunnsøkonomisk nytte	-	
kostnadsanalyse av HTUs 	virksomhet. I denne analysen sammenliknes de samlede, 	
samfunnsøkonomiske kostnadene ved HTU med prissatt og ikke	-prissatt nytte v	ed å ha 	
HTU. Prissatt nytte	 er knyttet til kostnadsmessige besparelser ved a	t eventuelt færre 	
saker behandles i 	tingrett	 og 	lagmannsrett	 når de behandles i HTU, sammenliknet med 	
om sakene hadde vært behandlet i 	forliksråd	et. Ikke	-prissatt nytte er knyttet til 	verdien 	
av 	eventuelt bedre rettsikkerhet ved 	at flere saker behandles 	og	 avsluttes 	i HTU	, 	
eventuelt bedre 	tilfredshet	 og 	kvalitet på saksbehandlingen	 og eventuelt mer kvalifisert 	
mekling og høyere forl	iksprosent i	 HTU sammenliknet med om sakene hadde vært 	
behandlet i 	forliksråd	ene	/domstolene	, samt til	 HTUs informasjonsvirksomh	et. 	
Vi har ikke vurdert 	forhold som	 f.eks. eventuelt	 i hvilken grad HTU bidrar til et mer 	
velfungerende leiemarked, botrygghet ved bl.a. at svake grupper ikke mister leieboligen, 
økt tilbud av leieboliger i pressområdene fordi private som leier ut leilighet i egen bolig 
eventuelt føler trygghet ved at det ek	sisterer et velfungerende tvisteløsningstilbud, eller 	
i hvilken grad HTU eventuelt har en konfliktforebyggende effekt ved at aktører på 
leiemarkedet kjenner HTUs praksis og innretter seg etter den. 	 	
Oppdraget legger til grunn at 2012 	er	 utgangspunkt	 for analysen. 	Vi har imidlertid der 	
hvor vi har hatt data også sett på perioden 2009 	- 2011.	 I vurderingen av hva som ville

Samfunnsøkonomisk analyse av Husleietvistutvalget (HTU)	 	
Vista Analyse AS	 	14	 	
skjedd hvis HTU ikke fantes i de områdene hvor de i dag finnes	 har vi	 sammenligne	t 	
erfaringer fra områder som har HTU med 	tilsvaren	de 	områder som ikke har det. 	Vi har 	
også forsøkt å belyse effektene på saksbehandling, antall saker, tidsbruk etc. da 
husleietvistsaker	 ble overført fra 	forliksråd	ene til det nyopprettede HTU i Bergen og 	
Trondheim i 2010. 	 	
1.4	 	Datainnsamling	 	
Vi har benyttet fø	lgende datakilder i prosjektet:	 	
 	Oversikt over totalt antall saker med tidsbruk i 	tingrett	en og 	lagmannsrett	en for 	
de aktuelle årene. Disse dataene har vi 	fått	 fra Domstoladministrasjonen.	 	
 	Oversikt over total antall 	husleietvistsaker	 i forliksråd	ene for de 	aktuelle årene. 	
Dataene er hentet fra Statens Innkrevingssentral	 	
 	Resultatene av HTUs brukerundersøkelser for årene 2011 og 2012.	 	
 	Egne intervjuer med 	et utvalg utleiere, leietakere og advokater som har hatt 	
husleietvister i HTU, 	forliksråd	et og 	tingrett	en. 	 	
 	Intervjuer med ressurspersoner i ulike organisasjoner som jevnlig arbeider med 
husleietvister. En oversikt over personer som er intervjuet finnes i vedlegg. 	 	
1.5	 	Leseveiledning	 	
I kapittel 2 presenteres en kort oversikt over det norske husleiemarkedet	, og de u	like 	
mekanismene som benyttes for å løse husleietvister 	beskrives. Kapittel 3 	vurderer de 	
ikke	-prissatte effektene av HTU (	besvarer spørsmålene A, B og D i oppdraget	), mens 	
kapittel 4 	presenterer en samfunnsøkonomisk nytte	-kostnadsanalyse av HTU hvor bl.a.	 	
de 	prissatte effektene 	anslås 	(besvarer spørsmål C	 i oppdraget)	. I kapittel 5 gis en 	
vurdering av	 geografiske dekningsområdet for HTU (	svar på spørsmål 	E i oppdraget	).

Samfunnsøkonomisk analyse av Husleietvistutvalget	 	
Vista 	Analyse AS	 	15	 	
2 	H	usleiemarkedet	 og tvisteløsningsmekanismer	 	
I dette kapitlet gis det en kort 	beskrivelse av strukturen i det norske husleiemarkedet og 	
de ulike mekanismene som benyttes for å løse tvister mellom leietaker og utleier.	 	
2.1	 	Hovedtrekk ved det norske husleiemarkedet	 	
Det private utleietilbudet av boliger består hovedsakelig av privatperson	er som leier ut 	
en del av egen bolig eller en ekstra (sekundær)bolig. Dette er boliger som raskt kan 
trekkes inn og ut av leiemarkedet. Da langtidsleie er lite økonomisk gunstig sammen	-	
liknet med å eie har det tradisjonelt vært liten et	terspørsel etter sli	ke boliger 	(NOU, 	
2011). 	 	
Norge har en lav leieandel i boligmassen sammenlignet med andre nord	- og mellom	-	
europeiske land. Ifølge Ot.prp. 74 (2007	-2008) Om lov om endringer i husleie	loven	, er 	
andelen husholdninger som leier i overkant av 20 prosent. Dette 	utgjør omtrent 400 000 	
boliger.	 	
De fleste er innom leiemarkedet i løpet av livet, men da ofte for en kortere periode før de 
blir boligeiere. Mange har også vært utleiere i kortere eller lengre perioder. En del 
personer blir boende langvarig og noen ufrivi	llig i leiebolig, og kan ha problemer med å 	
finne en egnet bolig. Små og dårlige boliger, korte kontrakter og stigende husleier i deler 
av landet skaper problemer for mange. Beregninger tyder ifølge NOU (2011) på at det er 
rundt 90 000 vanskeligstilte på d	et private leiemarkedet.	 	
Ifølge NOU (2011) kan leie	take	rne deles i følgende fem grupper:	 	
 	Unge i etableringsfasen	 	
 	Personer i aldersgruppen 30 	– 60 år som av ulike grunner h	ar blitt, eller holder 	
på å bli	 boende mer langvarig 	i leiebolig	, uten at det er det	 de foretrekker	 	
 	Personer i aldersgruppen 35 	– 50 år som bare i kortere perioder bor i leid bolig, 	
for eksempel på grunn av samlivsbrudd	 	
 	Personer som har vært leieboere hele sitt liv, og ikke har ønsket å eie	 	
 	Personer som har flyttet fra en større eid bolig	 til en leiebolig på sine eldre dager, 	
for eksempel omsorgsbolig	 	
Leie	take	rne er klart overrepresentert i den laveste delen av inntektsfordelingen. 	I følge 	
Ot.prp. 74 (2007	-2008) har flertallet av leietakerne lav inntekt. 	En viktig årsak til dette 	
er at de 	fleste er unge med lave inntekter som kjøper egen bolig når de får bedre råd. 58 	
pst. av leie	take	rne er under 30 år	 (NOU, 2011)	. Levekårs	undersøkelsen 2004 anslår at 	
av de ti prosentene med lavest inntekt er det 70 prosent som leier, mens kun 2 prosent 
av	 dem med høyest inntekt leier. Det er også en overrepresentasjon av etniske 	
minoritetsgrupper blant leietakerne.	 	
Leieforhold har gjennomgående kort varighet, og nærmere tre av fire har bodd tre år 
eller mindre i leieboligen sin.	 Leiemarkedet består av ulik	e typer utleiere:	 	
 	39 	prosent	 leier av småskalautleiere, for eksempel	 privatpersoner som leier ut en 	
sokkelleilighet i	 eget hus eller en ekstra bolig	 	
 	19 prosent	 leier av storskalautleiere, som private	 gårdeiere eller gårdsselskaper

Samfunnsøkonomisk analyse av Husleietvistutvalget (HTU)	 	
Vista Analyse AS	 	16	 	
 	16 prosent	 leier av kommunen	 	
 	15 prosent	 leier av slektninger og venner, hovedsakelig	 sokkelboliger og 	
ekstraboliger	 	
 	11 prosent	 leier gjennom arbeid, studentsamskipnad	 eller annet	 	
De to første utl	eierkategoriene er kjennetegnet 	ved leieforhold på vanlige markeds	-	
vilk	år, og	 utgjør til sammen 58 	prosent	 av utleierne. Over halvparten	 av utleide boliger 	
er sokkelboliger og	 ekstraboliger	 (NOU, 2011)	. 	
Utleier og leie	take	r inngår	 et langvarig samarbeid og	 i en	 tillitsrelasjon	 (NOU, 2011)	. 	
Dette gjør at karaktertrekk ved 	leie	take	r og utleier	 kan spille inn i markeds	-	
mekanismene. Det gjelder	 både med hensyn til utvelgelse av leie	take	r/ønsket	 bolig, og 	
kontraktsforhold som husleiefastsettelse	 og kontraktslengde.	 I leiemarkedet kan det 	
derfor	 foregå mer seleksjon og diskrimin	ering av	 blant annet vanskeligstilte og etniske 	
minoriteter	 enn i eiemarkedet.	 Disse faktorene gjør etter vår oppfatning at husleietvister 	
kan skille seg fra f.eks. tvister knyttet til forbrukerkjøp, som er en annen stor gruppe 
tvistesaker.	 	
Mindre leiemar	keder er ofte mer gjennomsiktige,	 og utleier har mer kunnskap om 	
mulige leiere.	 Det kan gi sterkere utvelgelsesmekanismer, hvor	 enkeltpersoner har 	
problemer med i det hele tatt å	 skaffe seg en leiebolig, eller får risikopåslag i prisen	 	
(NOU, 2011)	. I kommu	ner hvor boligmarkedet er dominert	 av eneboliger vil også 	
leiemarkedet ha et sterkt	 innslag av sokkelboliger. Det kan forsterke utvelgelses	-	
mekanismene	 i leiemarkedet ytterligere. På	 den annen 	side kan et lite og gjennomsikt	ig 	
leiemarked	 gi en viss sosial 	kontroll over både leiere	 og utleiere. Det kan gjøre det 	
vanskeligere for	 useriøse utleiere som tilbyr boliger under akseptabel	 standard.	 	
Leiemarkedet i byer og pressområder kan	 være mer variert. Samtidig vil et presset 	
boligmarked	 gi høyere leiepriser, k	unne gi større problemer	 for vanskeligstilte med å 	
skaffe seg en bolig,	 og større grobunn for useriøse utleiere	 (NOU, 2011)	. Ifølge HTU er 	
utleierne gjennomgående den sterkeste parten i et leieforhold. 	 	
Slike forhold kan etter vår oppfatning føre til at gr	aden av og type konflikt kan være noe 	
forskjellig i byer og i spredtbygde strøk. En hypotese kan være at det oppstår flest 
konflikter i byene for et gitt antall leieforhold, i tillegg til at det er flest utleieboliger der.	 	
2.2	 	Husleietvistutvalget (HTU)	 	
 Nærm	ere om 	HTUs	 virksomhet	 	
HTU er et eget forvaltningsorgan under Kommunal	- og regionaldepartementet, og er 	
oppr	ettet i medhold av Husleieloven	 § 12	-5 og en egen forskrift av 28.9.2000	 (nr. 1020)	. 	
Utvalget har domstol	kompetanse til å avgjøre tvister etter husleieloven, og trer i stedet 	
for 	forliksråd	et 	og er obligatorisk i innenfor sitt geografiske virkeområde. HTU 	
behandler bare tvister om leie av bolig. 	Vedtakene 	i HTU kan bringes inn for 	tingrett	en, 	
og	 vedtak som ik	ke er brakt inn for domstolene har samme virkning som en rettskraftig 	
dom og kan fullbyrdes etter reglene for dommer.	 	
Dagens dekningsområde (Oslo, Akershus, Hordaland, Nord	- og Sør	-Trøndelag) dekker 	
ifølge HTU nesten halvparten av alle leieboliger og litt	 over halvparten av alle husleie	-

Samfunnsøkonomisk analyse av Husleietvistutvalget	 	
Vista 	Analyse AS	 	17	 	
tvister. Utvalget 	hadde i 2012	 i alt	 22	 ansatte	 (cirka	 18 årsverk)	, 1	3 i O	slo, 	4 i 	Bergen og 	
5 i 	Trondheim	 (HTU, 2012	a). Dette inkluderer jus	-studenter som arbeider på timebasis	. 	
HTUs administrasjonsutgifter	, som dekkes a	v bevilgning over Statsbudsjettet	, var i 2012 	
cirka	 22,5	 millioner kroner	, mens de i 2010 var 	cirka	 15,9	 millioner kroner	 	
Gebyrinntektene 	fra virksomheten 	(se nedenfor om gebyr) 	var 	vel 1	 millioner kroner	 i 	
2012, mens de var på vel 	0,7	 millioner kroner	 i 2	010	 (HTU, 2012	a). 	
Figur 2.1 	 	Antall 	husleietvist	saker 	til	 HTU	, fordelt på 	HTU	-kontorer	 	
 	
Kilde: HTU (2012)	 	
Figur 2.1 viser at saksmengden i HTU har økt årlig siden starten i 2001 bortsett fra i 
2004 og 	2005, hvor det var en nedgang i saksmengden i forhold til året før. 	Pga. 	
utvidelse av virkeområdet har antall saker økt betydelig de senere årene.	 	
Tabell 2.1 Type saker. Prosent av total saksmengde.	 	
 	
2012	 	2011	 	2010	 	
Oppsigelse og heving	 	7,3	 	5,9	 	5,4	 	
Erstatning	 	37,1	 	34,8	 	34,3	 	
Skyldig leie	 	43,9	 	45,0	 	46,1	 	
Fastsetting av leie	 	3,0	 	5,4	 	7,4	 	
Irregulært depositum	 	4,8	 	4,6	 	2,7	 	
Leiegaranti	 	1,9	 
 	 	Annet	 	2,1	 	4,2	 	4,1	 	
Sum	 	100,0	 	100,0	 	100,0	 	
Kilde: HTU, bearbeidet av Vista Analyse	 	
Tabell 2.1 viser fordelingen av 	type saker som andel av total saksmengde. Det er tatt 	
utgangspunkt i at en sak kan omfatte flere sakstyper, slik at tallene i tabellen ikke utgjør 
andeler av totalt antall saker. Tabellen viser at	 skyldig leie er det største saksområdet og 	
utgjør 	cirka	 45 	prosent, fulgt av erstatningssaker med 	cirka	 35 prosent. 	Tallene for 1. 	
kvartal 2013 viser en sterk økning i antall saker med krav om erstatning sammenliknet 
med 1. kvartal 2012. 	 	
Cirka	 80 prosent av sakene som fremmes for HTU fremmes av utleiere.	 Verdiene	 som 	
tvistene står om ligger ifølge HTU på fra i størrelsesorden 20	 000 	-30	 000 og oppover.	 0	
200
400
600
800
1 000
1 200
1 400
1 600	
2001	2002	2003	2004	2005	2006	2007	2008	2009	2010	2011	2012	
Antall saker	
Trondheim
Bergen
Oslo

Samfunnsøkonomisk analyse av Husleietvistutvalget (HTU)	 	
Vista Analyse AS	 	18	 	
De fleste av sakene som HTU får inn forsøkes meklet. 	I størrelsesorden 30 prosent av 	
alle saker er partene villige til mekling. Det inngås ifølge HTU forlik i 70 	– 80 prosent av 	
de sakene som mekles.	 	
Hvis det ikke lykkes å få til forlik, eller hvis mekling av ulike årsaker ikke kan gjennom	-	
føres, går saken til avgjørelse.	 Saken blir da avgjort av et utvalg bestående av en 	
saksleder fra HTU (jurist med dommerkompetanse) og to partsrepresentanter 	for 	
henholdsvis leietaker	- og utleiersiden	. Disse tas	 fra et utvalg oppnevnt av Kommunal	- og 	
regionaldepartementet	 	som er oppnevnt 	etter forslag fra organisasjoner som 	
representerer leietakere og utleiere	. Under halvparten av partsrepresentantene 	i 	
utvalget 	er jurister, og man forsøker 	i det enkelte tilfellet 	å sette sak enten med bare 	
jurister eller med partsrepresentanter som ikke e	r det. 	Avgjørelsen fattes som 	
hovedregel på bakgrunn av det skriftlige material	et som foreligger. Utvalget kan	 	
imidlertid foreta befaring, innkalle partene, sakkyndige eller vitner til muntlig eller 
skriftlig fork	laring.	 I oppsigelsessaker gis 	partene allt	id anledning til å gi muntlig 	
uttalelse overfor utvalget	, og det foretas som oftest befaring	. 	
Partene kan bringe avgjørelsen inn for 	tingrett	en innen én måned. Hvis avgjørelsen ikke 	
bringes videre får den samme virkning som en 	rettskraftig 	dom og kan fullb	yrdes etter 	
reglene for dommer.	 	
Saksbehandlingen i HTU er lagt opp slik at det skal være fullt mulig å klare seg uten 
bistand av advokat	. Partene kan 	også 	møte med 	annen 	medhjelper	 enn advokat. 	Ifølge 	
HTU	 har	 cirka	 10 prosent 	av 	hver av 	partene prosessfull	mektig	 i saker som går for 	
utvalget	. Den som fremmer klagen må forskuttere saksbehandlingsgebyret på 860 	
kroner	 (tilsvarende ett rettsgebyr)	, som 	har vært uendret siden 1. januar 2006	. Den 	
parten som taper vil normalt måtte betale dette gebyret	 (HTU, 2012	a). Den som taper 	
saken må ifølge HTU svært sjelden dekke motpartens advokatutgifter. 	 	
Ifølge 	HTU	-forskriften	 skal partene dele saksbehandlingsgebyret hvis 	tvisten blir f	orlikt, 	
og annet ikke er avtalt	. Ellers bærer hver av pa	rtene sine øvrige sakskostnader	 om annet 	
ikke er avtalt.	 Dersom saken ikke blir forlikt, fastsetter 	HTU	 hvem som skal bære 	
saksomkostningene. Ansvar for å bære saksbehandlingsgebyret fordeles etter 
prinsippene i tvisteloven	s § 20	-2, § 20	-3 og § 20	-4. Den som har vunnet saken fullstendig	 	
kan også tilkjennes andre kostnader som har vært strengt nødvendig for å vinne fram. 
Eventuelle advokatutgifter anses i hovedsak bare s	om strengt nødvendige kostnader	 	
dersom motparten har engasjert advokat, og det ville virke urimelig ikke å refundere 
kos	tnadene. 	HTUs	 avgjørelse av kostnadsfordeling kan ankes til 	tingrett	en innen en 	
måned etter at avgjørelsen er forkynt.	 	
 HTUs saksbehandlingstid	 	
Saksbehandlingstiden for saker i HTU har i hovedsak gått ned over tid (se Tabell 2.2).

Samfunnsøkonomisk analyse av Husleietvistutvalget	 	
Vista 	Analyse AS	 	19	 	
Tabell 2.2 	 	Sak	sbehandlingstid for saker i HTU, målt i antall uker	 	
 	2012	 	2011	 	2010	 	
Total behandlingstid	 	 	 	 	
Avgjørelser	 	15,0	 	21,0	 	24,6	 	
Forlik	 	11,5	 	12,9	 	12	 	
Herav HTUs saksbehandling	 	 	 	 	
Avgjørelser	 	4,5	 	5,7	 	7,2	 	
Forlik	 	0,3	 	0,5	 	0,2	 	
Kilde: HTU	 	
«Total behandlingstid	» er ifølge HTU (2012	a) tiden fra saksbehandlingsgebyret er 	
innbetalt til forlik eller avgjørelse foreligger. Tid i forbindelse med forkynning av klagen 
(via post eller stevnevitne), svarfrister, utveksling av prosess	-skriv mv. inngår. I mange 	
av sakene som	 avgjøres av utvalget, har det først vært gjennomført mekling som også 	
inngår i den totale behandlingstiden. 	 	
«HTUs saksbehandling	» omfatter behandlingstiden etter at partene har avsluttet sin 	
prosessveksling og eventuell mekling er avviklet uten resultat.	 Dette er den delen av 	
behandlingstiden som HTU selv har fullt herredømme over (HTU, 2012	a). 	
Tabell 2.2 viser at total saksbehandlingstid for avgjørelser har gått betydelig ned fra 
201	0 til 2012, noe som reflekterer at HTU har hatt sterkt fokus på å reduse	re denne 	
tiden	 (HTU, 2012	a). Også HTUs egen behandlingstid for disse sakene har gått ned i 	
perioden.	 	
 HTUs informasjonsoppgaver	 	
HTU får henvendelser fra hele landet og kan gi generell veiledning til publikum.	 HTU kan 	
ikke gi rettsråd i den enkelte sak på 	samme måte som advokater og andre rettshjelpere. 	
Ofte vil tvisten	 som li	gger til grunn for henvendelsen	 munne ut i en klage som skal 	
avgjøres av utvalget	 (HTU, 2012	a). Dette innebærer at HTU kun vil gi svært kortfattede 	
råd om helt generelle spørsmål.	 	
HTU fikk i 	2012 ny hjemmeside som inneholder mye generell informasjon og veiledning 	
om husleieforhold. Der legges	 også avgjørelse	ne i HTU	 ut 	i anonymisert form. 	HTU har 	
også laget b	rosjyren 	«Krangel i husleieforholdet?	», som 	er distribuert til en rekke eta	ter 	
og samarbeidspartnere. Brosjyren ble i 	2012	 oversatt til engelsk, spansk, arabisk, 	
somali, farsi og urdu. 	På HTUs hjemmeside er det henvisning til informasjon på disse 	
fremmedspråkene. Under meklingsmøter rekvirerer HTU ved behov tolkehjelp som 
betales	 av HTU.	 	
HTU får en rekke henvendelser på telefon, e	-post og brev, samt ved personlig oppmøte. 	
De som har behov for bistand til 	å sette opp klage eller tilsvar	 kan møte opp på HTUs 	
kontor og få hjelp til dette.

Samfunnsøkonomisk analyse av Husleietvistutvalget (HTU)	 	
Vista Analyse AS	 	20	 	
2.3	 	Forliksråd	et	 	
Ifølge 	domstolloven	s § 1 annet 	ledd er 	forliksråd	ene meklingsinstitusjoner med 	
begrenset domsmyndighet som angitt i tvisteloven	s § 6	-10 	(NOU, 2010)	. I utgangs	-	
punktet kan 	forliksråd	et behandle alle saker med mindre det er angitt i særskilt i 	
tvisteloven § 6	-2 eller i annen lov at behand	ling i 	forliksråd	et ikke skal finne sted.	 	
Etter tvisteloven	s § 6	-10 kan 	forliksråd	ene avsi dom i alle saker der 	begge 	partene 	
samtykker til det. Videre kan 	forliksråd	et dømme der det foreligger begjæring fra en av 	
partene i saker der tvistegjenstandens verdi ikke overstiger kr 125 000. Endelig kan 
forliksråd	et dømme i saker der det foreligger en begjæring fra klageren, og der enten 	
vilkårene for å avsi fraværsdom er op	pfylt, eller der klagemotparten i saker om penge	-	
krav ikke gjør gjeldende annet enn manglende betalingsevne eller andre åpenbart 
uholdbare innsigelser. 	Forliksråd	ene har dermed omfattende domsmyndighet i saker 	
som gjelder verdier under kr 125 000, og begre	nset myndighet til å dømme i saker som 	
gjelder større verdier. 	 	
Klageren må betale et rettsgebyr som for tiden utgjør kr 860	, dvs. det samme som for 	
HTU	. Den som taper saken blir som regel dømt til å betale motpartens kostnader. 	Disse 	
er begrenset til ulik	e poster som fordeler seg på gebyret til behandling av saken, utgift til 	
rettshjelp for skriving av klage eller tilsvar i saken, og utgifter for parten til å møte 
personlig eller ved en fullmektig i forliksrådet. Slike utgifter vil sjelden overstige kr 
5 000	 (NOU, 2010)	. 	
Alle kommuner har et 	forliksråd	. Det består normalt av 3 valgte lekdommere og like 	
mange varamedlemmer som kommunestyret har valgt for fire år av gangen. 	Forliksråd	et 	
kan ikke behandle saker som kan avgjøres av HTU. Der hvor det finnes et 	husleie	-	
tvistutvalg som kan behandle saken, må 	forliksråd	et avvise saken hvis klagen feilsendes 	
dit.	 Det er ingen plikt til å bli bistått av advokat	 i forliksråd	et. 	
2.4	 	Tingrett	en	 	
Husleietvister	 som er behandlet av HTU eller 	forliksråd	et kan 	bringes	 inn for 	Ti	ngrett	en	 	
ved stevning	. En del	 saker starter 	imidlertid 	i tingrett	en fordi 	forliksråd	et ikke har 	
kompetanse til å behandle 	saken eller fordi det finnes 	unntak fra kravet om 	forliks	-	
råd	sbehandling	 før saken bringes for retten	. I tingrett	en behandles sakene 	enten etter 	
såkalt småkravprosess eller allmennprosess.	 I tingrett	en er det fritak for gebyr for 	
husleietvistsaker	. 	
 Småkravprosess	 	
Saker med en tvistesum på mindre enn 125	.000	 kroner	 skal som en hovedregel	 	
behandles etter reglene for småkravprosess	 i tvis	teloven kap	ittel 	10	. En part som 	
tilkjennes sakens omkostninger, vil aldri kunne kreve mer enn inntil 20 	prosent 	av 	
tvistesummens verdi og aldri mer enn 25 000 	kroner 	pluss mva. 	Utkastelsessaker, hvor 	
det ikke er noe tvistebeløp, behandles som	 hovedregel ikke som	 småkravprosess.	 	
 Småkravprosessen er en forenklet måte å behandle sakene på der saksforberedelsen og 
den muntlige sluttbehandlingen er begrenset	 (NOU, 2010)	. Den muntlige slutt	-	
behandling	en	 skal normalt gjennomføres på et par timer	, og bør ikke overstige en dag. I 	
dette møtet skal partene få anledning til å forklare seg og det kan føres bevis. Partene 
kan representere seg selv eller benytte en prosessfullmektig. Småkravprosessen

Samfunnsøkonomisk analyse av Husleietvistutvalget	 	
Vista 	Analyse AS	 	21	 	
innebærer også at retten i større utstrekning må være for	beredt på å veilede selv	-	
prosederende parter, både prosessuelt og materielt.	 	
Dom kan avsies ved rettsmøtets avslutning eller innen en uke etter at partene er med	-	
delt at saken er tatt opp til doms. 	En dom kan ankes etter reglene for dommer i allmenn	-	
prose	ss.	 	
 Allmennprosess	 	
Allmennprosessen rettes	 inn mot behandling av saker på en mer omfattende og grundig 	
måte enn småkravprosessen. Samtidig står hensynet til forholdsmessighet sentralt. Det 
innebærer at en sak ikke skal være mer ressurskrevende enn det hensynet til sakens 
omfang tilsier. Ressursbru	ken skal dermed stå i forhold 	til sakens viktighet 	(NOU, 2010).	 	
Saken starter med planmøte	 etter at tilsvar fra saksøkte er kommet inn. I planmøtet	 	
legges en 	plan for saksforberedelsen 	fram	 til hovedforhandling samtidig som omfanget 	
av	 hovedforhandlingen k	larlegges. Dette innebærer	 at partene eller prosess	full	-	
mektigene må være	 godt forberedt og kunne redegjøre for både materielle	 og prosess	-	
uelle sider av saken	, herunder vitneførsel	 og øvrig tidsbruk under hoved	forhandlingen.	 	
Hovedforhandling	 skal	 som ho	vedregel	 ikke holdes senere enn seks måneder etter at	 	
stevningen kom inn til 	tingrett	en. I tiden 	fram	 til	 hovedforhandling 	fram	legges 	
dokumentasjon og	 annet som er nødvendig for sakens opplysning.	 Hovedforhandlingen 	
gjennomføres med 	en 	innledning	 fra hver 	av partene, partsforklaringer og 	øvrig bevis	-	
førsel. 	Rettens avgjørelse	 skal som hovedregel 	avsies senest to uker	 etter at hoved	-	
forhandlingen ble avsluttet.	 Ved	 utmåling av sakskostnader skal dommeren særlig	 ta 	
utgangspunkt i hva som har vært nødvendig 	for	 sakens opplysning. 	Tingrett	ens 	
avgjørelse 	kan ankes til 	lagmannsrett	en.	 	
Et alternativ til hovedforhandling er at partene	 blir enige	 om å gjennomføre retts	-	
mekling. 	Rettsmekling	 innebærer at dommeren i stedet for å	 lede hoved	forhandlingen	 	
forsøker å me	kle mellom	 partene. 	Rettsmekling foregår for lukkede dører. 	Det innkalles 	
da til et særskilt	 meklingsmøte der dommeren blant annet kan	 beslutte å 	gjennomføre 	
separate 	møter	. Dersom partene kommer til enighet, kan forliket inngås som rettsforlik. 	
Et rettsfo	rlik har samme virkning som en dom i saken. Det blir inngått forlik i 70	-80 	
prosent av sakene som rettsmekles (www.domstol.no).	 	
2.5	 	Lagmannsrett	en	 	
Lagmannsrett	ene tar stilling til anker over rettsavgjørelser bl.a. i sivile saker om 	
husleietvister	 som	 har vært 	behandlet i	 tingrett	ene. Vi har i dag seks 	lagmannsrett	er 	
som dekker ulike geografiske områder av landet. 	 	
Det er visse begrensninger i adgangen til å få en dom prøvd ved 	lagmannsrett	en. 	
Begrensningene er blant annet knyttet til tvistegjenstandens verdi.	 	
En sivil ankesak behandles som regel av tre fagdommere. I enkelte sakstyper skal det 
alltid være meddommere. Partene kan også kreve at det innkalles to meddommere. Når 
det kreves særlig kunnskap om et saksområde, kan retten oppnevne fagkyndige 
meddommere.

Samfunnsøkonomisk analyse av Husleietvistutvalget (HTU)	 	
Vista Analyse AS	 	22	 	
I likhet med 	tingrett	ene tilbyr også 	lagmannsrett	ene rettsmekling i sivile saker.	 	
Avgjørelser av 	lagmannsrett	en kan også ankes videre til Høyesterett	. 	
2.6	 	HTU	 er en av mange utenomrettslige tvisteløsningsordninger	 	
Tvisteloven (	Lov om mekling og rettergang i 	sivile tvister	) bygger på prinsippet om at en 	
sak skal være forsøkt løst i minnelighet før den eventuelt bringes inn for 	tingrett	en. Av 	
den grunn har en 	forliksråd	et som i visse tilfeller er obligatorisk meklingsinstans før en 	
sak kan bringes inn for de or	dinære domstolene. 	 	
I Ot.prp. nr. 51 (2004	-2005) Om Lov om mekling og rettergang i sivile tvister heter det	 	
bl.a.:	 	
 
«Det er et mål at domstolene skal være et reelt tvisteløsningstilbud for alle, og forslag til 
tvisteloven skal legge til rette for dette. E	n forutsetning for å nå målsettingen er at 	
domstolene ikke oversvømmes av saker som kunne og burde vært løst på annen måte, 
som ikke er egnet for domstolsbehandling eller som gjelder så små verdier at 
domstolsbehandling er uforholdsmessig ressursbruk. Det 	er derfor departementets 	
oppfatning at domstolsbehandling bør 	fram	stå som siste utvei etter at partene forgjeves 	
har forsøkt å løse tvisten utenrettslig, herunder ved bruk av adekvate utenrettslige 
tvisteløsningsalternativer. Når det har skjedd, skal imidl	ertid domstolene være 	
samfunnets primære tvisteløsningsorgan.»	 	
Det er etablert en rekke utenomrettslige nemnder og klageorgan, og 	HTU 	er en del	 av 	
disse tvisteløsningsmekanismene	. For forbrukersaker finnes det i dag i tillegg til 	
Forbrukerrådet og 	Forbrukertvistutvalget en rekke nemnder opprettet og drevet i 	
samarbeid mellom en bransje og deres kunder	 representert ved en forbruker	-	
organisasjon (	eks. Klagenemnda for bilutleie, Reklamasjonsnemda for takstmenn	) og 	
som i noen tilfeller 	har stiftelsesgru	nnlag i lov eller forskrift og/eller har vedtekter 	
godkjent av departementet	 (eks. 	Bankklagenemnda	), 	interne bransjenemnder som er 	
opprettet og drives av en bransje eller et selskap alene (	eks.	 Den norsk tannlege	-	
forenings klagenemnd	) og nemnder oppnevnt a	v det offentlige (eks. HTU).	 	
Den rettslige stillingen til avgjørelser i disse nemndene er forskjellig. Nemnder som er 
oppnevnt av det offentlige gjennom egen lov og har saksbehandlingsregler som er 
godkjent av departementet slik HTU har, står i en særstil	ling i forhold til klagenemnder 	
(kalt «frivillige nemnder» i NOU (2011)) som er avhengig av at partene er enige om å 
bringe tvisten inn for nemnda og at man aksepterer at nemda har kompetanse til å 
avgjøre tvisten.

Samfunnsøkonomisk analyse av Husleietvistutvalget	 	
Vista 	Analyse AS	 	23	 	
3 	Evaluering	 av HTU	s måloppnåelse	 og retts	sikkerhet	 	
I dette kapitlet 	presenteres vår	 evaluering	 av de kvalitative sidene 	(ikke	-prissatte 	
effektene) 	ved HTUs virksomhet, dvs. svar på 	spørsmålene	 A, B og D i oppdraget, jfr. 	
avsnitt 1.2. 	 	
3.1	 	Datakilder	 	
Evalueringen tar utgangspunkt i 	følgende 	datakilder	 (se også vedlegg for detaljer)	: 	
 	Resultatene fra forrige evaluering av HTU i 2002	-2003	, jfr. Knoff (2003)	 	
 	HTUs egen brukerundersøkelse for 2011 og 2012	, jfr. HTU (2011b, 2012	b)	 	
 	Intervjuer av (se vedlegg for liste med intervjuede personer):	 	
o 	Ansatt	e i HTU i Oslo, Bergen og Trondheim 	 	
o 	Ansatte i 10 	forliksråd	, 	
o 	21 parter (leietakere og utleiere) som enten har hatt saker i HTU eller 
forliksråd	et 	
o 	11 advokater med erfaring fra 	husleietvistsaker	 i HTU, 	forliksråd	et, eller 	
tingrett	en, 	 	
o 	Representanter for n	amsfogden, Domstoladministrasjonen, 	ulike 	
organisasjoner 	mv.	 	
 	Ulike dokumenter (se referanseliste), nettsider osv. 	 	
Intervjuene er gjennomført som semi	-strukturerte intervjuer, hovedsakelig på telefon. 	
Leietakere, utleiere og advokater er hovedsakelig spurt om sine erfaringer med 
henholdsvis HTU, forliksrådet og tingretten, og hvor mye tid de har brukt på 
tvisteløsningsprosessene. Det er 	en del forhold	 som tyder på at vårt utvalg av parter som 	
har vært i HTU ikke er så representativt	 (jfr. avsnitt 3.3.3)	, og vi har 	bl.a. derfor lagt 	
betydelig vekt på HTUs egne brukerundersøkelser for å kunne si noe om brukernes 
erfaringer. Ellers har vi i de kvalitative v	urderingene lagt stor vekt på svarene fra 	
intervjuene med advokatene, særlig de som har erfaring både fra forliksråd og HTU. Selv 
om dette er relativt få i antall er det vår vurdering at de utgjør et representativt utvalg 
av advokater med erfaring fra husl	eietvister i Norge.	 	
Resultatene fra datainnsamlingen 	og	 våre vurderinger presenteres nedenfor	 som svar 	
på hovedspørsmålene i 	oppdraget	. Først presenteres hovedresultatene fra forrige 	
evaluering.	 	
3.2	 	Tidligere evaluering	 av HTU	 	
HTU ble evaluert i 2002	-2003, s	e Knoff (2003). Evalueringen var basert på en spørre	-	
undersøkelse blant brukerne, både leietakere, utleiere og advokater. 	Både parter og 	
advokater/medhjelpere 	var generelt	 svært fornøyd med hvordan meglingen 	ble 	
gjennom	før	t. De aller fleste men	te at de fikk nok tid til å redegjøre, diskutere og vurdere 	
løsningsforslag, at tonen var god og at de fikk gitt uttrykk for sine synspunkter.	 Alt i alt 	
oppnådde	 tvisteløserne svært stor tillit hos parter og ad	vokater/medhjelpere, og 	
fram	sto	 som upartiske og	 dyktige.	 Kvalitetsmessig kom HTU minst like godt ut som 	
rettsmekling på de aller fleste punktene.	 	
I 2002 ble 76 prosent av sakene forlikt mens 24 prosent ble avgjort av utvalget.	 90	 	
prosent	 av sakene hvor partene møtte til mekling endte med forlik. 	Blant	 parter som

Samfunnsøkonomisk analyse av Husleietvistutvalget (HTU)	 	
Vista Analyse AS	 	24	 	
ikke ha	dde	 vært til megling, men fått saken behandlet i utvalget, svar	te 20 av 21 at de 	
ikke vurder	te å bringe saken inn for 	tingrett	en. 	Ingen av HTUs realitetsavgjørelser ble 	
brakt inn for Oslo 	tingrett	 i 2002. 	Dette viser 	ifølge Knoff (2003) 	at HTU ha	dde	 lykkes 	
svært godt med å bringe tvistene til en endelig løsning.	 	
I noen saker kunne det ifølge evalueringen se ut som om HTUs meglere gikk relativt 
langt i å påpeke svakheter i partenes argumentasjon og gi prognoser om utfallet i en 
eventuell 	rettssak. Det er en fare for at partene kan legge mer i dette enn det 	
tvisteløseren forestiller seg, og at parter i enkelte saker kan føle seg instruert til å inngå 
et forlik de egentlig ikke føler for (Knoff, 2003).	 	
Blant parter 	som fikk saken avgjort av 	det partssammensatte utvalget, men	te omlag to 	
tredjedeler av dem som svart	e at utfallet var «ganske rimelig» eller «svært rimelig». 	
Cirka	 tre fjerdedeler av partene og enda litt 	større andel av	 advokater og medhjelpere ga 	
uttrykk for at de foretr	akk	 HTU 	fram	for behandling i domstol eller 	forliksråd	. 50	–60 	
prosent av partene og 70 prosent av advokatene ang	a at de «absolutt» vil anbefale andre 	
å prøve HTU dersom de blir involvert i en husleietvist.	 	
I 2001 og 2002 behandlet HTU sakene betraktelig raskere enn	 forliksråd	ene i Oslo og 	
Oslo 	tingrett	. Lav sakstilgang medførte imidlertid at kostnadene p	er avsluttet sak 	var	 	
høye. Nettokostnad per sak i HTU ble beregnet til 	cirka	 42.500	 kroner	, mens	 anslåtte 	
kostnader per husleiesak i Oslo 	Tingrett	 var 	på 24.000 	kron	er 	(begge anslag ser ut til å 	
være uten skattefinansieringskostnader). 	Dette er ifølge Knoff (2003) svært høyt, tatt i 	
betraktning at halvparten av sakene i HTU dreide seg om pengekrav på under 30.000	 	
kroner	. 	
I Oslo 	tingrett	 var	 det rundt 31 	husleietvists	aker	 per dommer/saksbehandlerårsverk	 i 	
2001/2002	. HTU var omtrent like produktiv, med anslagsvis 34 saker p	er faglig årsverk 	
i 2002. HTU bør imidlertid ifølge Knoff (2003) ha en høyere produktivitet enn 	tingrett	en, 	
som har mer omfattende saksforberedelse og ofte avslutter saken med domsskrivning. 
For å komme ned i omtrent samme nettokostnad p	er husleiesak som Oslo 	tingrett	, må 	
HTU avvikle 	cirka	 160 saker p	er år. Dette ville kreve 	at antall saker økte fra 	cirka	 31	 til	 	
minst 50 saker p	er årsverk.	 	
En generell svakhet med spørreundersøkelser av den typen som her er benyttet (og som 
også gjelder HTUs egne spørreundersøkelser, se nedenfor) er at 	det mest sannsynlig er 	
lang	t flere som har vunnet saker enn som har tap	t som har svart på undersøkelsen	e. De 	
vanskeligstilte gruppene er antakelig underrepresenterte, ettersom disse stort sett ikke 
svarer på denne typen undersøkelser.	 	
3.3	 	Overordnet t	ilfredshet med HTU	 	
 HTUs brukerundersøkelser gir 	generelt 	positive tilbakemeldinge	r 	
HTU har gjennomført brukerundersøkelser i 2011 og 2012. Undersøkelsen ble gjennom	-	
ført som en elektronisk spørreskjemaundersøkelse blant de partene som hadde 
avsluttet saker i HTU i perioden 01.09 	– 31.12 i henholdsvis 2011 og 2012, dvs. at saken 	
enten 	ble avgjort ved forlik etter avholdt meklingsmøte, saken 	ble	 trukket eller at saken 	
ble	 avgjort av utvalget ved vedtak	 i denne perioden	. Totalt ble det sendt ut henholdsvis 	
263 og 441 spørreskjemaer. Svarprosenten var henholdsvis 	cirka	 44 og 40 prosent. De

Samfunnsøkonomisk analyse av Husleietvistutvalget	 	
Vista 	Analyse AS	 	25	 	
fleste som har svart antas å være klagere, dvs. den parten som har klaget saken inn for 
HTU. 	 	
Resulta	tene er dokumentert i HTU (2012b	) og HTU (2011b). Det antas	 i disse 	
dokumentene at	 de fleste som ikke	 har tatt seg bryet med å svare	 heller ikke har hatt så 	
sterke meninger om HTUs saksbehandling. Det er derfor grunn til å tro at undersøkelsen 
viser en viss overhyppighet av de som er klart positive og klart negative til den 
behandlingen de har fått. 	For mange av spørsmålene ble det bru	kt en svarskala	 fra 1	-6, 	
hvor 1 er helt uenig og 6 er helt enig	 i spørsmålet	. 	
På spørsmålet «Totalt sett har jeg tillit til HTU sin behandling av saken min	» (N=108 i 	
2011 og N=167 i 2012) 	svarte 	cirka	 67 og 63 prosent av respondentene 5 eller 6	 i 	
henholds	vis 2011 og 2012	. Dersom en tar med de som også svarte 4 blir prosent	-	
andelene henholdsvis 	cirka	 74 og 77 prosent. 	Cirka	 11 prosent svarte alternativ 1 begge 	
årene. 	 	
Dette må etter vår vurdering sies å være et godt resultat sett fra HTUs side, og som viser	 	
at partene har 	stor 	tillit til HTU.	 	
 HTUs brukerundersøkelse gir også inntrykk av tillit til 	forliksråd	et	 	
HTUs brukerundersøkelse har også spørsmål om man har erfaring med klager til 
forliksråd	et. Noe overraskende svarte hele 43 og 36 prosent ja på dette s	pørsmålet i 	
henholdsvis 2011 og 2012. 	 	
Figur 3.1 	 	Fordelingen av svar på spørsmålet «Hvis HTU ikke eksisterte ville 
jeg..»	 	
 	
N = 177. 	Kilde: HTU (2012b). Bearbeidet av Vista Analyse.	 	
65 og 58 prosent av respondentene i henholdsvis 2011 og 2012 ga uttrykk for at de ville 
sendt saken til 	forliksråd	et hvis HTU ikke fantes. Dette er en langt større andel enn de 	
som sier at de har erfaring med klager til 	forliksråd	et. Det er ellers verdt å 	merke seg at 	
bare henholdsvis 	cirka	 3 og 5 prosent av respondentene sier de ville unnlatt å forfølge 	
saken.	 %
10 %
20 %
30 %
40 %
50 %
60 %
70 %
80 %
90 %
100 %	
2011	2012	
Vet ikke
Det var ikke jeg som
sendte inn klagen
Unnlatt å forfølge saken
Sendt klagen til
forliksrådet

Samfunnsøkonomisk analyse av Husleietvistutvalget (HTU)	 	
Vista Analyse AS	 	26	 	
 Våre intervjuer med bru	kerne bekrefter dette inntrykk	et 	 	
Vi har	 på telefon	 intervjuet 12 leietakere og 9 utleiere som hadde saker i HTU i 2012, 	
fordelt på kontorene i Oslo, Bergen og Trondheim. 	Noen 	av de intervjuede er motparter i 	
samme sak	. Hovedformålet med intervjuene har vært å skaffe data for tidsbruk i 	
forbindelse med sake	ne, men vi har også stilt noen spørsmål om deres opplevelser og 	
erfaringer med HTU. Disse spørsmålene var i stor grad de samme som i 
spørreundersøkelsen i evalueringen av HTU fra 2002	-2003, jfr. avsnitt 2.8. 	 	
Utleierne brakte 29 prosent av sakene inn for H	TU i vårt utvalg, mens 80 prosent av 	
sakene bringes inn av utleiere over tid for hele HTU. I vårt utvalg gjaldt de fleste av 
tvistene oppsigelse (36 prosent), manglende betaling av husleie (32 prosent) og 
manglende tilbakebetaling av depositum (14 prosent)	. Dette skiller seg litt fra sakene i 	
HTU totalt, hvor erstatning og skyldig leie utgjør de største andelene av sakene og hvor 
oppsigelser bare utgjør 5	-7 prosent av sakene, jfr. tabell 2.1. Disse forholdene kan tilsi at 	
vårt utvalg 	som nevnt 	kanskje ikke 	er så representativt	. 	
På spørsmål om man vil bringe saken inn for HTU hvis man kommer opp i en liknende 
leiekonflikt i 	fram	tiden svarer 67 prosent ja, 19 prosent nei og 14 prosent vet ikke. Dette 	
er omtrent på linje med svarene på tilsvarende spørsmål i e	valueringen i 2002	-2003.	 	
 Tilfredsheten med 	forliksråd	et 	er antakelig lavere enn tilfredsheten med HTU	 	
Våre intervjuer med i alt 11 leietakere og utleiere som har vært i 	forliksråd	et viser at 75 	
prosent av respondentene svarte ja på spørsmålet «Hvis du kom	mer opp i en liknende 	
leiekonflikt i 	fram	tiden, vil du da bringe saken inn for 	forliksråd	et?». 	Få ville svare	 på 	
spørsmålet «Hvis tvisten ble avgjort ved dom i 	forliksråd	et, hvor fornøyd er du med 	
avgjørelsen der?», men ut fra responsen på spørsmålene om m	ekling i 	forliksråd	et (se 	
nedenfor) og det generelle inntrykket fra intervjuene er at brukerne antakelig er mindre 
forøyde enn brukerne av HTU.	 	
 Vår vurdering: Tilfredsheten med 	HTU	 er høy	 	
Baser	 på gjennomgang av resultatene av HTUs	 brukerundersøkelser for 2011 og 2102 	
og våre egne intervjuer med ulike typer brukere	 sitter vi igjen	 med 	et generelt inntrykk 	
av	 at brukerne er 	svært 	godt fornøyd med HTUs arbeid, og at de har et positivt syn på 	
etaten. 	Det er 	også vårt inntrykk at 	bruker	ne av HTU er mer tilfreds enn de som 	har	 	
benytte	t forliksråd	et for å løse husleietvister.	 	 	
3.4	 	Spm. A: I hvilken grad fungerer HTU som et lavterskeltilbud og oppfyller 
målsettingene med virksomheten?	 	
 Målene som er definert	 	
Det er fastsatt fire delmål for HT	Us virksomhet:	 	
 	Rask behandling	 	
 	Rimelig behandling 	 	
 	Kompetent behandling	 	
 	Tilby mekling	 	
At HTU skal være et lavterskeltilbud er ikke satt opp som et eksplisitt mål, men vi antar 
at dette kan utledes av de ovennevnte målene. Det sentrale å vurdere i denne

Samfunnsøkonomisk analyse av Husleietvistutvalget	 	
Vista 	Analyse AS	 	27	 	
sammenhengen er i hvilken grad HTUs virksomhet på disse områdene avviker fra 
forliksråd	ets behandling av tilsvarende saker.	 	
 HTUs 	saks	behandling er blitt raskere	 (igjen)	, men bruker lengre tid enn 	
forliksråd	et 	 	
Ifølge Knoff (2003) var 	gjennomsnittlig 	saksbehandlingstid i HTU var 14 uker i 2002. 	
Saksbehandlingstiden i 	forliksråd	et i Oslo i 2002 	var 	i gjennomsnitt 13 uker for saker 	
der innklagede 	fikk	 en uteblivelsesdom mot seg, og på 26 uker der partene mø	tte i 	
forliksråd	et. Saksbehandlingen for 	husleie	tvistsaker	 i Oslo 	tingrett	 var 	cirka	 35 uker i 	
2001 og 2002. Det ble konkludert med at HTU behandlet husleietvister betraktelig 
raskere enn 	både 	forliksråd	et og 	tingrett	en	. 	
Tabell 2.2 viser at total saksbehandlingstid for avgjørelser	 i HTU	 har gått ned fra	 24,6 	
uker i 2010 til 15 uker i 2012	, noe som er samme nivå som i 2009 før kontorene i Bergen 	
og Trondheim ble opprettet	. For saker hvor det inngås forlik er saksbeh	andlingstiden 	
om lag uendret. Også HTUs egen saksbehandling for saker som går til avgjørels	e har gått 	
ned fra 7,2 uker i 2010	 og 2009	 til 4,5	 uker i 2012, jfr. tabell 2.2. Ifølge HTU (2010) blir 	
mekling og oppsigelsessaker prioritert.	 	
Resultatene av våre intervjuer med i alt 	8 forliksråd	 i større norske byer utenom HTU	-	
området viser en gjennoms	nittlig saksbehandlingstid på 62 	uke	dager for 	
husleietvistsaker	, dvs. knapt 9 uker. Dette er betydelig kortere tid enn HTUs 	
gjennomsnittlige 	saksbehandlingstid 	(veiet gjennomsnitt) 	på	 vel 14 	uker i dag, og 	
forliksråd	ets egen saksbehandlingstid i 2002 på 13	 uker. 	Forliksråd	et har en frist på 3 	
måneder (knapt 13 uker) for å ferdigbehandle saker, og 	det er vårt inntrykk at 	rådene 	
legger betydelig vekt på å holde seg innenfor denne fristen.	 	
Et forhold som bidrar til lengre saksbehandlingstid i HTU enn i 	forlik	sråd	et er at HTU er 	
avhengig av at saken blir forkynt for motparten før en kan starte behandlingen, mens 
forliksråd	et i 	mange	 saker kan avsi uteblivelsesdom dersom det ikke oppnås kontakt 	
med motparten. I 	noen	 saker kan det ta mye tid å finne motparten	, men ifølge HTU er 	
det få saker hvor man til slutt ikke får tak i motparten. Disse forholdene 	kan bety at den 	
nedre grense	n for saksbeh	andlingstid under HTU kan være h	øyere enn i 	forliksråd	et. 	 	
Effektiviteten i HTU er blitt betydelig forbedret siden evaluer	ingen i 2002	-2003. Det ble 	
da pekt på at 	for å komme ned i omtrent samme nettokostnad p	er husleiesak som Oslo 	
tingrett	, må 	antall saker økte fra det daværende 	cirka	 31 til	 minst 50 saker p	er årsverk.	 I 	
2012 ble	 det behandlet 	cirka	 10	7 saker/saksbehandlerår	sverk. Sistnevnte utgjør alle 	
årsverk som HTU benytter til behandling av enkeltsaker, fratrukket årsverk til 
administrasjon og generell informasjon. 	 	
Til sammenlikning behandlet 6 av 	forliksråd	ene vi har vært i kontakt med 	cirka	 915 	
saker/årsverk i gjennom	snitt i 2012. Dette omfatter alle typer saker. Ifølge 	de vi har 	
intervjuet	 er ikke husleietvistsakene generelt mer krevende å behandle enn andre saker. 	
Behandlingen i 	forliksråd	ene er imidlertid lang mer summarisk enn i HTU, nærmere om 	
dette nedenfor.

Samfunnsøkonomisk analyse av Husleietvistutvalget (HTU)	 	
Vista Analyse AS	 	28	 	
 Hve	rken kostnadene i HTU eller 	forliksråd	et er til hinder for å ta opp saker	 	
Behandling av saker både i HTU og 	forliksråd	et koster i dag 	som nevnt 	860 kr, 	
tilsvarende ett rettsgebyr. 	Alle vi har	 intervjue	t er enige om	 at dette beløpet 	i seg selv 	er 	
til hinder for at saker tas opp til behandling noen av stedene. 	Begge instanser legger opp 	
til at behandling skal kunne skje (og 	i stor grad 	skjer) uten advokat, slik at 	
advokatutgifter heller ikke skulle være noe hinder for å ta opp saker. 	Benyttes adv	okat	, 	
vil leietakere 	og utleiere 	dessuten 	ifølge våre informanter 	ofte 	ha fri rettshjelp	 eller får 	
dekket 	advokatkostnadene	 via innboforsikringen	, huseierforening ol	. I tingrett	en ble 	
cirka	 6 prosent av husleiesakene i perioden 2010 	– 2012 omfattet av fri 	rettshjelp, mens 	
ingen av husleiesakene i 	lagmannsrett	en i samme periode ble omfattet av dette.	 	
Den som fremmer klagen 	til HTU 	må forskuttere saksbehandlingsgebyret	, i 	forliksråd	et 	
betales gebyret når saken er ferdig behandlet.	 Den parten som taper 	saken	 i HTU 	vil 	
normalt måtte betale dette gebyret.	 Taperen	 må svært sjelden dekke motpartens 	
advokatutgifter. 	Den som har vunnet saken fullstendig kan også tilkjennes andre 	
kostnader som har vært strengt nødvendig for å vinne fram. Eventuelle advokatutgifter 
anses i hovedsak bare som strengt 	nødvendige kostnader	 dersom motparten har 	
engasjert advokat, og det ville virke urimelig ikke å refundere kostnadene.	 	
Den som taper saken 	i 	forliksråd	et 	blir som regel dømt til å betale motpartens 	
kostnader. 	Disse er begren	set til ulike poster som fordeler seg på gebyret til behandling 	
av saken, utgift til rettshjelp for skriving av klage eller tilsvar i saken, og utgifter for 
parten til å møte personlig eller ved en fullmektig i 	forliksråd	et. Slike utgifter vil sjelden 	
over	stige kr 5	 000	. 	
Ut fra dette kan det 	slik vi ser det 	se ut til at det kan påløpe noe større kostnader ved 	
behandling 	av en sak 	i forliksråd	et enn i HTU dersom en taper saken. Det er imidlertid 	
vårt klare inntrykk at 	motpartens saksomkostninger idømmes svært sjelden, og at 	
trusselen om å måtte dekke motpartens saksomkostninger ikke er noe hinder for å 
fremme en sak hverken i HTU eller 	forliksråd	et. 	Alle våre intervju	er bekrefter dette. 	 	
I kapittel 4 presenteres en over	sikt over kostnadene ved å behandle en sak i HTU 	
sammenliknet med i 	tingrett	en.	 	
 HTUs saksbehandling er mer kompetent enn 	forliksråd	ets	 	
HTUs brukerundersøkelser gir positive tilbakemeldinger	 på avgjørelsene	 	
Svarene på 	spørsmåle	t om saker som gikk til avgjø	relse i det partssammensatte utvalget 	
i HTU 	er oppsummert i Figur 3.2. Figuren viser at cirka 63 prosent svarte 5 eller 6 på 	
spørsmålet om avgjørelsen var lett å lese (andelen var 72 prosent i 2011), tar vi også 
med de som svarte 4 blir andelen nesten 78 p	rosent (omtrent samme nivå som i 2011). 	
Cirka 60 prosent svarte 5 eller 6 på spørsmålet om avgjørelsen var godt begrunnet 51 
prosent i 2011), tar vi med også de som svarte 4 blir andelen vel 68 prosent (samme 
som i 2011). Dette må etter vår vurdering karak	teriseres som et meget positivt resultat.

Samfunnsøkonomisk analyse av Husleietvistutvalget	 	
Vista 	Analyse AS	 	29	 	
Figur 3.	2 	Fordeling av svar på spørsmål om avgjørelse i det 	partssammensatte 	
utvalget i HTU (	1=helt uenig,	 … ,	 6=helt enig	), i p	rosent av svarene 	
blant de av respondentene som hadde sak til avgjørelse i 2012	 	
 	
N = 107. 	Kilde: HTU (2012b)	. Bearbeidet av Vista Analyse.	 	
Det framstår som litt overraskende at bare 	cirka	 58 prosent svarer 5 og 6 på spørsmålet 	
om de er positive til at partsrepresentanter er med og avgjør saken deres, tar vi med 
også de som svarer 4 er 	andelen 65 prosent (om lag det samme i 2011).	 Våre 	
informanter 	både blant utleiere, leietakere og advokater 	er entydig positive til at 	
utvalget som avgjør sakene er partssammensatt, og mener at dette styrker legitimiteten 
til avgjørelsene og bidrar til at 	partene lettere aksepterer dem.	 	
Blant de intervjuede i vår undersøkelse hvor saken ble avgjort i det partssammensatte 
utvalget 	(N=12) 	var halvparten svært fornøyd og halvparten svært misfornøyd med 	
utfallet. 17 prosent hadde anket avgjørelsen inn for doms	tolen. Dette skiller seg markant 	
fra resultatene gjengitt i figur 3.	1. 	
Våre intervjuer	 med advokater	 bekrefter dette	 	
Vi har intervjuet 1	3 advokater, hvorav 	9 (69	 prosent) har erfaring med 	husleietvistsaker	 	
fra både HTU og 	forliksråd	et mens de øvrige 4 (3	1 prosent) bare har erfaring med 	
husleietvistsaker fra 	forliksråd	et. 	8 advokater 	(62	 prosent) 	mener 	at kvaliteten på HTUs 	
saksbehandling, mekling og avgjørelser er klart bedre enn 	forliksråd	ets, 1 (	8 prosent) 	
mener at 	forliksråd	ets behandling er best mens 1	 mener at de er like gode	 ((begge av de 	
2 sistnevnte har erfaring fra både HTU og 	forliksråd	et)	. 3 advokater (2	3 prosent) har 	
ingen klar oppfatning av hvem som har best saksbehandling, alle disse er blant de 
advokatene som bare har erfaring fra 	forliksråd	et. Av de som har erfaring 	både 	fra 	HTU 	
og 	forliksråd	et mener 	7 advokater (7	8 prosent) at HTU gir best saksbehandling.	 	
Vår vurdering: 	HTUs 	saks	behandling 	er generelt	 mer kompetent enn 	forliksråd	ets	 	
I hvilken grad en saksbehandling er kompetent er vanskelig å vurdere uten en grundig 
juridisk gjennomgang av saker og saksbehandling, noe som ligger utenfor mandatet for 
denne utredningen. Det faktum at saksbehandlingen i HTU er ledet av en jurist med 
omfa	ttende erfaring med 	husleietvistsaker	 som saksforbereder og deltaker i utvalget 	
som avgjør sakene, tilsier 	imidlertid 	at sakene få	r en grundigere og juridisk sett mer %
10 %
20 %
30 %
40 %
50 %
60 %
70 %
80 %
90 %
100 %	
Jeg syntes	
avgjørelsen var lett	
å lese	
Jeg syntes	
avgjørelsen var godt	
begrunnet	
Det er positivt at
representanter fra
utleiersiden og
leietakersiden er
med på å avgjøre	
saken min	
Vet ikke
6
5
4
3
2
1

Samfunnsøkonomisk analyse av Husleietvistutvalget (HTU)	 	
Vista Analyse AS	 	30	 	
tilfredsstillende behandling enn i 	forliksråd	et, hvor all behandling skjer ved hjelp av 	
lekfolk. Dette bekreftes av 	de fleste av	 våre informanter.	 	
Sakene får dessuten en mer omfattende og klarere juridisk begrunnelse enn i 	forliks	-	
råd	et, noe som ifølge 	de vi har intervjuet	 i mange tilfeller gjør det lettere for partene å 	
slå seg til ro med av	gjørelsen enn etter den mer summariske behandlingen i 	forliksråd	et. 	
Kvaliteten på s	istnevnte varierer betydelig, og kan være løsrevet fra juridiske fakta og i 	
stor grad basert på 	generelt	 skjønn, 	følelser	 og moralske forhold	. De som har vært i HTU 	
føler ko	rt og godt at man har fått en bedre og mer grundig behandling enn de som har 	
fått behandlet saken i 	forliksråd	et.	 	
3.5	 	Spm. A: Vurdering av 	HTUs meklingstilbud	 	
Både HTU og forliksrådet tilbyr mekling for å prøve å få partene til å komme til enighet. 
Opplegg	et for meklingen er i stor grad det samme, men forliksrådet har ikke anledning 	
til å ha separat møte med partene slik HTU	 har. En annen viktig forskjell er at i HTU 	
ledes meklingen av en jurist som har fått opplæring i rettsmekling, mens den i 
forliksrådet	 ledes av lekmenn. Sistnevnte kan imidlertid ha betydelig meklingserfaring, 	
også med 	husleietvistsaker	, se nedenfor.	 	
 HTUs brukerundersøkelser gir positive tilbakemeldinger	 på meklingen	 	
På spørsmålene om mekling fordelte svarene fra HTUs	 brukerundersøkelse seg på 	
følgende måte:	 	
Figur 3.	3 	Fordeling av svar på spørsmål om mekling	 (1=helt uenig, 	… , 6=helt 	
enig), i p	rosent av svarene blant de av respond	entene som var i 	
mekling i 2012	 	
 	
N = 81. 	Kilde: HTU (2012b)	, bearbeidet av Vista Analyse	 	
Figur 3.	3 viser at i størrelsesorden 70 prosent av de som har vært i mekling i HTU svarte 	
5 eller 6 på spørsmålene om mekling er en god måte å løse tvister på, og om HTU har et 
godt opplegg for og gjør en god jobb innenfor mekling. Tar en med de som også 	svarte 4 	
blir andelen i størrelsesorden 78	 - 88 prosent. Dette viser at partene er svært godt 	
fornøyde med meklingen. De bakenforliggende tallene viser at respondentene generelt 
var litt mer misfornøyd i 2012 enn i 2011, men 	forskjellen er liten	. %
10 %
20 %
30 %
40 %
50 %
60 %
70 %
80 %
90 %
100 %	
Mekler gjorde en	
god jobb	
Jeg synes mekling
ert en god måte å
løse tvister på	
Jeg synes HTU har
et profesjonelt	
opplegg	
Vet ikke
6
5
4
3
2
1

Samfunnsøkonomisk analyse av Husleietvistutvalget	 	
Vista 	Analyse AS	 	31	 	
Dette er	 et svært bra resultat sett fra HTU sin side, 	og mer	 positivt 	enn 	svarene på 	de 	
tilsvarende 	spørsmålene om 	avgjørelser	. Et slikt resultat er som forventet, ettersom en 	
mekling nok i større grad gir følelse av at begge parter er vinnere, mens når en sak går	 til 	
avgjørelse vil det være lettere at en av partene framstår som taper og dermed blir 
misfornøyd.	 	
 …og det samme gjør våre intervjuer	 	
67 prosent av de som hadde vært til mekling 	i HTU 	blant våre intervjuede 	(N= 14) 	ble 	
av	gjort ved forlik, noe som er nesten på 	samme nivå som for HTU totalt over tid (	cirka	 	
75 prosent). 	Blant våre intervjuede var 50 prosent svært fornøyde med utfallet, 36 	
prosent ganske fornøyd og 14 prosent svært misfornøyd.	 	
På spørsmål om hvor fornøyd man 	var med ulike forhold i meklingen fordelte svarene 	
seg på følgende måte:	 	
Figur 3.	4 	Hvor fornøyd var du med følgende forhold i meklingen	 i HTU	? Svar 	
fra 1=helt uenig til 	5=helt enig. 	Andel	 av svarene blant de intervjuede 	
som var i mekling	, i prosent	 	
 	
N = 	14. 	Kilde: Våre intervjuer	 	
Figur 3.	4 viser at så godt som alle av de intervjuede mener at de fikk tid nok til å 	
redegjøre for og diskutere saken, at tonen var god og at man fikk gitt uttrykk for sine 
synspunkter i fellesmøtet. Over 80 prosent svarte 4 elle	r 5 på spørsmålet om de fikk nok 	
tid til å vurdere alternativer og tilbud	, og at man satte pris på kontakten med mekleren 	
alene	. Dette er svært positive tilbakemeldinger på meklingen, og er på nivå med 	
resultatene fra evalueringen	 i 2002	-2003	. 	
 Vår undersø	kelse om meklingen i 	forliksråd	et	 tyder på at brukerne 	er mindre 	
fornøyde	 	
Resultatene fra våre intervjuer med leietakere og utleier som har hatt saker i 
forliksråd	et, og hvor det har vært meklet, er gjengitt nedenfor. 	 %
10 %
20 %
30 %
40 %
50 %
60 %
70 %
80 %
90 %
100 %	
Tid nok til å
redegjøre for
og diskutere	
saken	
Tid nok til å
vurdere
alternativer
og tilbud	
Tonen var	
god	
Fikk gitt
uttrykk for	
mine	
synspunkter
i fellesmøtet	
Satte pris på
kontakt med
mekleren
alene	
5
4
3
2
1

Samfunnsøkonomisk analyse av Husleietvistutvalget (HTU)	 	
Vista Analyse AS	 	32	 	
Figur 3.5 	 	Hvor fornøyd var du med fø	lgende forhold i meklingen i 	forliksråd	et? 	
1=helt uenig, 5=helt enig. Prosent av svarene blant de intervjuede 
som var i mekling	 	
 	
N = 8. 	Kilde:	 Våre intervjuer	 	
Figur 3.5 viser at 	nesten 40 prosent av de intervjuede som har vært til mekling svarer 4 	
eller 5	 på spørsmålene om de har hatt tid nok i meklingen. Henholdsvis 25 prosent og 30 	
prosent svarer 4 eller 5 på spørsmålene om tonen var god og om man fikk gitt uttrykk 
for sine synspunkter i meklingsmøtet. Dette er et mye dårligere resultat enn for de som 
ha	r hatt sakene til mekling i HTU, se figur 3.4	. 	
Cirka	 33 prosent av våre respondenter kom til enighet gjennom mekling i 	forliksråd	et, 	
og halvparten vare meget fornøyd og meget misfornøyd. Dette indikerer at forliks	-	
prosenten i 	forliksråd	et er lavere enn i	 HTU. 	 	
Omtrent alle advokatene vi har snakket 	samt våre andre informanter med kunnskap om 	
dette 	peker på at kvaliteten på meklingen i 	forliksråd	et er svært ujevn, og veldig 	
avhengig av hvilke pers	one	r som har ansvaret for meklingen. 	Det synes å være en 	
tend	ens til at meklerne i 	forliksråd	ene på mindre steder er noe flinkere til å finne 	
løsninger og oppnå forlik. Dette kan ifølge våre informanter ha sammenheng med at 
meklerne gjerne har bred erfaring etter å ha vært med i 	forliksråd	et lenge, og har noe 	
bedre 	tid til å mekle i hver enkelt sak. At man i noen tilfeller også kjenner partene kan 	
bidra til løsninger. 	Flere mener at en profesjonalisering av 	forliksråd	ene ved å bringe 	
inn jurister i saksforberedelsene og evt. i selve behandlingen i rådet vil kunne sty	rke 	
kvaliteten på 	forliksråd	ets 	mekling og 	avgjørelser. 	 	
 Forliksprosenten	 i HTU 	er 	høyere enn i 	forliksråd	et	 	
Det er ikke uten videre lett å sammenlikne andelene av sakene som ender med forlik i 
HTU og 	forliksråd	et, både fordi statistikken over saker i 	forliksråd	et er 	svært 	mangelfull, 	
og fordi man i 	forliksråd	et kan avsi fraværsdom, noe som gjør at færre av de innkomne 	
sakene er aktuelle for mekling.	 I forliksrådet er det også er noe uklart skille mellom 	
mekling og behandling, mens dette er klart define	rt i HTU.	 I HTU går 	cirka	 30 prosent av 	
de innkomne sakene til mekling, og i gjennomsnitt 	cirka	 75 prosent av disse ender med 	
forlik. Dette gir en forliksprosent på 	om lag	 23 av totalt innkomne saker. 	 %
10 %
20 %
30 %
40 %
50 %
60 %
70 %
80 %
90 %
100 %	
Tid nok til å
redegjøre for og
diskutere saken	
Tid nok til å
vurdere	
alternativer og	
tilbud	
Tonen var god	Fikk gitt uttrykk	
for mine	
synspunkter i	
møte	
5
4
3
2
1

Samfunnsøkonomisk analyse av Husleietvistutvalget	 	
Vista 	Analyse AS	 	33	 	
Våre intervjuer har ikke gitt grunnlag for å anslå hvo	r stor andel av totalt antall 	
behandlede 	husleietvistsaker	 i forliksråd	et som ender med forlik, annet enn at andelen 	
synes å variere betydelig mellom byene. 	Statistikk vi har mottatt fra 	forliksråd	et i 	
Bergen viser en forliksprosent på mellom 39 og 44 pros	ent (regnet i forhold til totalt 	
antall 	meklede saker av alle typer	) for årene 2009 	– 2011. Dette er 	lavere	 enn forliks	-	
prosenten 	av meklede saker 	i HTU	 (75 prosent)	, men gjelder alle saker behandlet i 	
forliksråd	et.	 Ved å sammenlikne 	antall forlik 	med tota	lt antall saker i forliksrådet i 	
Bergen i 2010 og 2011	 som vi har fått fra Statens Innkrevingssentral får vi 	
forliksprosenter på henholdsvis 4 og 5 prosent, noe som er betydelig lavere enn HTUs 
23 prosent. 	SSB (2004) viser at andelen saker som er forlikt i	 forliksrådet totalt for hele 	
landet ligger på ca. 4 prosent av antall behandlede saker for årene 1998 	– 2004. 	 	
Ifølge Knoff (2001a) 	behandlet 	forliksråd	ene i 1999 vel 140.000 sivile søksmål. Rundt 	
15 prosent av sakene ble avvist eller falt bort, mens to	 tredjedeler av sakene ble avgjort 	
ved fraværsdom. Av de resterende 24.000 sakene ble nær 5.000 forlikt, 15.000 pådømt i 
forliksråd	et, og 4.500 henvist til by	- eller herredsrett.	 Andelen av behandlede saker 	
(140.000) som endte med forlik blir 	cirka	 3,5 pro	sent	 (noe som stemmer bra med våre 	
anslag for Bergen)	, men dersom vi ser antall forlikte saker i forhold til de 24.000 som 	
stod igjen etter bortfall og fraværsdom, bli	r forliksprosenten 	cirka	 21, dvs. på linje med 	
den i HTU. Det kan være en rekke svakheter	 med å sammenlikne med tall fra 1999, men 	
det kan også være at forholdene i 	forliksråd	et ikke har endret seg vesentlig når det 	
gjelder andelen saker i de ulike kategoriene.	 	
Vi konkluderer med at forliksprosenten i forliksrådet 	høyst sannsynlig 	er lavere enn 	
forliksprosenten i HTU. 	 	
 Vår vurdering: 	HTUs meklingstilbud 	er	 bedre enn 	forliksråd	ets	 	
Både HTUs brukerundersøkelser og våre intervjuer viser at meklingen i HTU 	blir godt 	
mottatt av partene, og at de er meget fornøyde med 	prosessen og 	resultatet.	 Resultatene 	
fra våre intervjuer med parter som har hatt mekling i 	forliksråd	et og 	andre informanter	 	
indikerer	 at kvaliteten på	 meklingen i HTU er bedre enn meklingen i 	forliksråd	et.	 	
3.6	 	Spm. B: I hvilken grad innebærer behandling i HTU bedre retts	sikkerhet 	
for partene enn 	forliksråd	sbehandling?	 	
Husleielovens 	kap.	 12 har en rekke prosessuelle bestemmelser om tvisteløsning, bl.a. at 	
det kan opprettes husleietvistutvalg i en eller flere kommune	r (§	 12	-5), men gir ingen 	
spesielle føringer for hvor 	eller hvordan 	husleietvister 	bør	 behandles.	 Dette reguleres 	
nærmere i forskrift om Husleietvistutvalget.	 Husleieloven har vært endret en rekke 	
ganger, senest i 2009 på bakgrunn av forslag fremmet i Ot.prp. 74 (2007	-2008) Om lov 	
om endring i husleieloven. L	ovgiver har generelt sett vært opptatt av å sikre de svake 	
partenes sti	lling på husl	eiemarkedet og i det enkelte leieforholdet, 	med spesiell vekt på 	
leietakers og minoriteters stilling. Det kan ut fra dette 	antas	 at lovgiver har vært spesielt 	
opptatt av re	ttssikkerheten til disse partene.	 	
 Rettssikkerheten i HTU er antakelig bedre enn i 	forliksråd	et 	 	
Rettssikkerhet er et honnørbegrep som 	ikke nødvendigvis kan gis noen presis 	
definisjon. 	Begrepet er ofte knyttet til krav om at enkeltindividet skal være bes	kyttet 	
mot overgrep og vilkårlighet fra myndighetenes side (NOU, 2009). 	En mulig definisjon 	
på rettssikkerhet 	i forbindelse med husleietvister	 kan 	etter vår vurdering 	være følgende:

Samfunnsøkonomisk analyse av Husleietvistutvalget (HTU)	 	
Vista Analyse AS	 	34	 	
«Å få rett når du har rett	 i henhold til husleielovgivningen og rettspraks	is, innen rimelig tid 	
og til akseptable kostnader»	 	
Dette er en definisjon som ikke gir noen anvisning på hvordan systemer med tviste	-	
løsning skal utformes, hvor lang tid det bør ta å få saken avgjort og hvilke kostnader 
knyttet til tvisteløs	ningsprosessen 	som kan regnes som akseptable. 	Under sistnevnte 	
punkt kommer bl.a. hensynet til svake grupper, dvs. at man skal kunne få rett selv om 
man har dårlig råd og mangelfull kunnskap om sine juridiske rettigheter. 	Lovgiver 	
legger i Ot.prp. 74 (2007 	– 2008) stor v	ekt på å sikre svake gruppers rettsvern i 	
husleietvister, og tvisteløsningsmekanismene må i det minste ivareta disse gruppenes 
rettssikkerhet på en god måte.	 	
De generelle tvisteløsningsmekanismene i norsk rett er bygget opp for bl.a. å ivareta 
disse hensy	nene. I vurderingen av i hvilken grad behandling av saker i HTU gir bedre 	
rettssikkerhet enn behandling i 	forliksråd	et må det etter vår vurdering legges vekt på 	
følgende forhold:	 	
 	HTU er en MÅ	-domstol, mens 	forliksråd	et er en KAN	-domstol	. Dette innebærer at	 	
det er større sannsynlighet for at HTU vil behandle saken enn at 	forliksråd	et vil 	
gjøre det, ettersom sistnevnte i større grad vil avvise saker og henvise dem til 
behandling i 	tingrett	en	. Sistnevnte	 vil være for kostbart 	og 	framstå som 	
«skremmende	» for mange. Dermed 	er det	 større sannsynlighet for å få rett 	
med HTU	-behandling enn med 	forliksråd	sbehandling. 	 	
 	HTU gir en mer omfattende 	og bedre 	juridisk vurdering av sakene enn 	
forliksråd	et. Dette gjelder saker hvor de	t avsies dom, noe som kan føre til 	at 	
flere faktisk får rett og slår seg til ro med dommen enn om dom avsies i 
forliksråd	et.	 	
 	HTU 	bruker lengre tid på behandling av sakene enn	 forliksråd	et. 	Sammenliknet 	
med de sakene som behandles i 	forliksråd	et kan en dermed si at man får rett 	
noe senere	 ved å behandle saken i HTU. Sammenliknet med om saken henvises 	
fra 	forliksråd	et til 	tingrett	en, hvor det kan gå 	lang tid	 før sak	en	 kommer opp	 	
(gjennomsnittlig saksbehandlingstid for 	husleietvistsaker	 var 20 uker i 	
perioden 2010	-2012 i	følge Domstoladministra	sjonen)	, vil en imidlertid få	 rett 	
tidligere i HTU. 	 	
 	Den enkeltes kostnader ved å ta en sak 	til	 HTU er ikke forskjellig	e fra å ta en sak 	
til 	forliksråd	et.	 Gitt avgjørelse i 	forliksråd	et vil det dermed ikke være noen 	
forskjell på kostnadene, men dersom saken sendes fra 	forliksråd	et til 	
tingrett	en for avgjørelse vil det koste mer å få rett.	 	
Ut fra dette 	vil	 vi konkludere med at rettssikkerheten ved behandling i HTU generelt må 	
antas å v	ære 	bedre	 ivaretatt 	enn	 ved behandling i 	forliksråd	et og/eller 	tingrett	en.	 	
 HTU gjør at flere saker behandles	, noe som styrker rettssikkerheten	 	
Gjennomgangen i kapittel 4 viser at opprettelsen av HTU i et område gjør at flere saker 
behandles	 enn da 	forliks	råd	et behandlet disse sakene. Dataene viser at det kan ta noe tid 	
før antall behandlede saker øker, men det er uansett en klar tendens til at saksmengden 
øker. 	Innenfor dagens geografiske område for HTU anslår vi at HTU behandler om lag 	
350 flere saker per	 år enn om forliksrådet hadde hatt ansvaret for behandlingen.	 Dette 	
gjør at flere får rett med HTU enn uten, noe som er en klar styrking av rettssikkerheten.

Samfunnsøkonomisk analyse av Husleietvistutvalget	 	
Vista 	Analyse AS	 	35	 	
Årsaken til at det genereres flere saker kan være mange. En viktig årsak er nok etter vår 
oppfat	ning at 	forliksråd	et generelt avviser mange saker, både fordi de ikke har juridisk 	
kompetanse til å behandle dem og at de mer generelt finner sakene «vanskelige». 	HTU 	
må behandle alle saker som kommer inn. Rykter om god kvalitet på behandlingen i HTU 
sprer	 seg over tid blant potensielle brukere, noe som gjør at 	flere tar saker inn for HTU.	 	
Det er også vårt klare inntrykk at advokater og andre anbefaler klientene å ta saken inn 
for HTU, mens man generelt fraråder at 	husleietvistsaker	 tas til 	tingrett	en (det	te gjelder 	
både om saken først har vært i 	forliksråd	et eller HTU) dersom man ikke har en svært 	
god sak. 	God behandling i HTU fører til at færre får behov for å ta saken videre til 	
tingrett	en (noe de kanskje uansett ikke ville gjort), og for dem som er misfornøyde med 	
behandlingen i 	forliksråd	et er det av mange årsaker ikke noe alternativ å ta saken videre 	
til 	tingrett	en. Dette kan være en viktig forklaring på hvorfor vi i kapittel 4 ikke fi	nner 	
noen klar forskjell mellom det relative antall 	husleietvistsaker	 i tingretten	 fra HTU	-	
områdene og de øvrige områdene. 	 	
Dette fører imidlertid til at en rekke husleietvister løper videre uten å bli avsluttet, med 
de kostnader dette har for den enkelte 	som står midt oppe i disse tvistene.	 Det kan ha 	
stor nytte 	for de involverte 	at en 	husleie	konflikt avsluttes i stedet for at den fortsetter. 	
Ofte skal partene leve videre i en relasjon, og å ha en pågående konflikt om leieforholdet 
uten utsikt til å få den	 avsluttet kan ha store negative konsekvenser for den enkelte	 og 	
bidra til store menneskelige påkjenninger	. Slik sett framstår HTU i større grad som et 	
lavterskeltilbud enn forliksrådet, selv om barrierene i form av kostnader ved å ta opp en 
sak er omtrent	 de samme i begge instanser og begge tilbyr hjelp til de som ønsker å 	
fremme en sak og til å føre saken uten advokat. 	Kan mekling utgjøre et retts	-	
sikkerhetsproblem?	 	
En mekling vil ofte være billigere for partene enn en rettssak. Mekling vil i tillegg sjelden 
være like opprivende fordi slik konfliktløsning, i motsetning til en rettssak, ikke baserer 
seg på å finne bevis for hvem som hadde rett og hvem som tok feil, men	 i stedet på hva 	
som vil være en løsning som begge parter kan fortsette å leve med. Ved å bruke mekling 
som et alternativ til domstolprosess blir partene frivillig 	«tvunget	» 	til å kommunisere 	
med hverandre. Dette kan være med 	på 	å bedre forholdet mellom pa	rtene, som i 	
husleiekonflikter i mange tilfeller vil fortsette å ha en relasjon. Meklingen omfatter i 
motse	tning til en domstolsbehandling	 normalt sett både saken og relasjonen mellom 	
partene. Dersom forhandlingene når 	fram	, inngår partene en avtale på vil	kår som begge 	
partene har kontroll over, og er ikke påtvunget av noen domstol.	 	
Meklerens rolle er i første rekke å tilrettelegge for partene, og foreslå løsninger dersom 
partene selv ikke kommer noen vei. Ifølge våre informanter er det hovedregelen at 
mekl	eren både i HTU og andre steder i rettssystemet må komme med konkrete forslag 	
for at partene skal bli enige. Det påhviler derfor mekler et stort ansvar i å styre 
prosessen	 og å finne en balansert løsning som ivaretar partenes situasjon. Gjennom å 	
påpeke sv	akheter i partenes argumentasjon og gi spådommer for utfallet av saken i 	
rettssystemet har mekleren i utgangspunktet stor mulighet til å påvirke partene til å 
inngå forlik. Ved å holde separate møte med partene øker denne muligheten, spesielt 
dersom parten	e ikke stiller med advokat eller annen hjelper. Også dersom det er stor 	
ubalanse i maktforholdet mellom partene, f.eks. hvis bare en av partene stiller med 
advokat, har mekleren sammen med den ene parten mulighet til å overkjøre den svake 
parten.	 Men mekle	ren kan selvsagt også bidra til at balansen mellom parten som stiller

Samfunnsøkonomisk analyse av Husleietvistutvalget (HTU)	 	
Vista Analyse AS	 	36	 	
med advokat og den som stiller uten ikke blir for skjevt.	 Gjennom en prosess som er 	
lukket for innsyn og hvor mekleren kan være den eneste som sitter inne med all 
informasjon som er komm	et fram gjennom prosessen, kan en part således komme til å 	
inngå forlik med et resultat som er langt mindre gunstig enn hva parten tilsynelatende 
rent objektivt sett ville kunne oppnådd i en	 mer åpen	 rettsprosess.	 	
I den forrige evalueringen av HTU (Knoff	 (2003)) kunne det i noen saker se ut som om 	
HTUs meglere gikk relativt langt i å påpeke svakheter i partenes argumentasjon og gi 
prognoser om utfallet i en eventuell rettssak. Det er ifølge (Knoff, 2003) en fare for at 
partene kan legge mer i dette enn de	t tvisteløseren forestiller seg, og at parter i enkelte 	
saker kan føle seg instruert til å inngå et forlik de egentlig ikke føler for.	 	
Vi har imidlertid ikke fått noen signaler om at man i HTU eller 	forliksråd	et (hvor man 	
ikke har adgang til separate møter med partene) har opplevd at mekleren har opptrådt 
på denne måten. Tvert om omtales HTUs mekling i svært rosende ordelag av advokater 
vi har snakket med, og det gis uttrykk for at meklerne opptrer profesjonelt	. Det pekes 	
også fra meklerne og andre at det i noen sammenhenger kan være en fordel å ha med 
advokater i mekling, ettersom disse kan bidra til å realitetsorientere klientene og 
derme	d øke sjansene for et forlik.	 	
3.7	 	Spm. D: I hvilken grad utfører HTU tjenes	teyting som ikke ville vært 	
ivaretatt dersom HTU ikke hadde eksistert?	 	
HTU har en rekke informasjonsoppgaver knyttet til 	veiledning av publikum over hele 	
landet om husleieloven etc. gjennom bl.a. å svare på henvendelser om dette og 
informere via hjemmeside	n. Men som tidligere nevnt vil HTU unngå å gi råd i konkrete 	
saker for å beholde sin upartiskhet i tilfelle de får saken til behandling. 	 	
 HTUs brukerundersøkelser gir positive tilbakemeldinger på kommunikasjon	 	
På spørsmålene om kommunikasjon fordelte svare	ne seg på følgende måte	 (spørre	-	
undersøkelsen omfatter bare personer som har hatt saker i HTU i de aktuelle periodene 
i 2011 og 2012, og ikke f.eks. de som 	bare 	har vært inne på nettsiden eller henvendt seg 	
til HTU med spørsmål)	:

Samfunnsøkonomisk analyse av Husleietvistutvalget	 	
Vista 	Analyse AS	 	37	 	
Figur 3.	6 	Fordeling av sv	ar på spørsmål om kommunikasjon. 1=helt uenig, 	
6=helt 	enig. Prosent av svarene i 2012	 	
 	
N = 172. 	Kilde: HTU (2012b)	, bearbeidet av Vista Analyse.	 	
Av spørsmålene i figur 3.	6 er det hjemmesiden folk var minst fornøyd med. Bare vel 41 	
prosent svarte 5 eller 6	 på spørsmålet om de fikk den informasjonen de trengte på HTUs 	
hjemmeside, tar vi også med de som svarte 4 blir andelen 	cirka	 62 prosent. Dette var en 	
økning fra 2011 fra henholdsvis 	cirka	 36 prosent (svarte 5 og 6) og 56 prosent (4, 5 og 	
6). I HTU (2012b)	 vises det til at HTU tok i bruk en ny hjemmeside 8.10.2012, dvs. i den 	
perioden spørreundersøkelsen omfatter. Ifølge HTU (2012b) fikk man mange positive 
tilbakemeldinger på denne, og det kan synes som om dette også har slått ut i økt 
tilfredshet med hjemm	esiden i spørreundersøkelsen fra 2011 til 2012. 	 	
Å finne god og relevant informasjon på hjemmesiden er etter vår vurdering svært viktig 
for å kunne betjene brukerne, kanskje spesielt yngre brukere	, på en tilfredsstillende 	
måte. Tilfredsheten med hjemmesida	 bør derfor følges nøye også i 2013 og eventuelle 	
tiltak vurderes dersom ikke tilfredsheten øker. 	 	
Figur 3.	6 viser at brukerne	 (i dette tilfellet de som har hatt saker i HTU)	 er langt mer 	
tilfreds	e med den øvrige kontakten med HTU.	 En sammenlikning med 	tallene fra 	
undersøkelsen i 2011 viser at t	ilfredsheten generelt 	har 	vært økende fra 2011 til 2012. 	
Hele 70 prosent svarer 5 og 6 på spørsmålet om de totalt sett opplevde kommunika	-	
sjonen med HTU som god, noe som er en økning fra vel 67 prosent i 2011. Båd	e muntlig 	
kommunikasjon og brevene fra HTU er lette å forstå, 	cirka	 70 prosent av respondentene 	
svarer 5 og 6 på dette. 	Dette er resultater som HTU 	etter vår mening 	kan være godt 	
fornøyd med. 	 	
 HTUs 	informasjons	tjenester 	kan 	i stor grad 	ivaretas av andre	 	
De	t er samle	t mye nyttig informasjon på HTUs 	hjemmesider, og at denne er lagt ut på 	
flere språk gjør at den er tilgjengelig for innvandrere som antas å utgjøre en betydelig 
andel av leietakerne i de større byene. 	HTUs sa	ksavgjørelser må også antas å være 	
nyt	tige for mange. 	Ifølge HTU var det vel 8.000 oppslag på HTU sin hjemmeside i første 	
kvartal 2013, og vel 4.200 unike besøk.	 Det er også bygget opp mye kompetanse om %
10 %
20 %
30 %
40 %
50 %
60 %
70 %
80 %
90 %
100 %	
Jeg fikk den	
informasjonen jeg	
trengte på	
hjemmesiden til	
HTU	
Jeg fikk god
informasjon av
HTU da jeg tok	
kontakt	
Den jeg kom i
kontakt med var	
lett å forstå	
Brevene fra HTU
er lette å forstå	
Totalt sett
opplevde jeg	
kommuniksjonen
med HTU som god	
Vet ikke
6
5
4
3
2
1

Samfunnsøkonomisk analyse av Husleietvistutvalget (HTU)	 	
Vista Analyse AS	 	38	 	
husleierett og husleietvister blant HTU sine ansatte, og HTU sin spørreundersøkelse 
viser a	t de ansatte evner å formidle denne kompetansen på en god måte. 	 	
En svakhet med HTUs 	veiledning 	og som bl.a. påpekes av noen av våre informanter er	 at 	
man ikke kan gi konkrete råd i enkeltsake	r. Brukerne kan derfor være nødt til å 	kontakte 	
advokat eller 	an	dre instanser som Juss	-Buss	 og liknende lokale rettshjelpere	, Leieboer	-	
foreningen, Huseiernes L	andsforbund, Forbrukerrådet 	og	 andre som driver med 	
rådgivning om husleieforhold. De fleste av disse har 	lokale kontorer og 	mye nyttig 	
informasjon på sine nettsi	der, driver konkret rådgivning i enkeltsaker og hjelper 	
brukerne med å utforme klager og å ta sakene gjennom HTU, 	forliksråd	 og eventuelt 	
videre i systemet. 	Forbrukerrådet har f.eks. 	husleietvistsaker	 som sitt nest viktigste 	
saks	område. 	Det må derfor antas at disse organisasjonene 	i dag fyller mye av 	
informasjonsbehovet utleiere og leietakere har om sine rettigheter og muligheter for å 
løse husleietvister. Slik vi ser det er det derfor 	usikkert	 i hvilken grad HTU sin generelle 	
informasjon	 innebærer et supplement til informasjonen som organisasjonene tilbyr eller 	
om 	den er overlappende.	 	
HTUs informasjonsoppgaver ligger litt på siden av og kan dels være i konflikt med 
etatens hovedoppgave som er å være en nøytral tvisteløser. Det er derfor 	mye som taler 	
for at informasjonsoppgavene kan ivaretas bedre av de organisasjonene som i dag driver 
med dette.	 I Trondheim har HTU og Forbrukerrådet en stående avtale med Jushjelpa og 	
studentorganisasjonene om bl.a. møtes jevnlig for å diskutere aktuelle 	tema og problem	-	
stillinger innenfor husleiemarkedet. Dette fører bl.a. til at HTU kan få spredt sin kunn	-	
skap og kompetanse	 til de som gir råd i enkeltsaker, slik at disse rådene potensielt blir 	
bedre. Dette kan være en modell å vurdere også for de andre k	ontorene i HTU.	 	
HTU har også som oppgave å orientere departementet om uønskede sider ved leie	-	
markedet 	mv.	 Det kan være viktig for Kommunal	- og regionaldepartementet som 	
ansvarlig for boligpolitikken å følge utviklingen i leiemarkedet over tid for å vur	dere 	
eventuelle love	ndringer eller andre tiltak for å motvirke en uheldig utvikling. Vi legger 	
til grunn at det her ikke er snakk om noen løpende orientering fra HTU sin side, men 
mer en rapportering når det skjer spesielle ting i markedet. Slik statusoppd	atering bør 	
departementet kunne få også gjennom kontakt med 	de ovennevnte organisasjonene	 som 	
følger leiemarkedet løpende. Vi antar at departementet uansett har sporadisk kontakt 
med 	mange 	organisasjone	r om disse tingene, og kan ikke se at HTU er nødvendig	 for å 	
ivareta departementets 	behov for informasjon	.

Samfunnsøkonomisk analyse av Husleietvistutvalget	 	
Vista 	Analyse AS	 	39	 	
4 	Samfunnsøkonomisk 	analyse	 av HTU 	 	
I dette kapittelet gjennomfører vi en samfunnsøkonomisk vurdering av HTU. Denne 
analysen av virksomheten er gjennomført i henhold til Finans	departementets veileder i 	
samfunnsøkonomiske analyser (Finansdepartementet 2005a). 	Dette innebærer bl.a. en 	
vurdering av de kvantitative (prissatte) effektene ved HTUs virksomhet, dvs. svar på 
spørsmål C i oppdraget:	 	
Hva ville alternativkostnadene vært 	– både for partene og det offentlige 	– om sakene i 	
stedet hadde vært behandlet i 	forliksråd	 og eventuelt videre i det ordinære domstols	-	
apparatet (	tingrett	 og 	lagmannsrett	)? 	
4.1	 	Kort om 	samfunnsøkonomisk	 analyse og alternativkostnad	 	
Offentlige ressurser er 	knappe. Det er konkurranse om de tilgjengelige midlene til ulike 	
gode formål. Det er derfor viktig at prioriteringen	e mellom de ulike formålene, enten de 	
foretas på administrativt eller politisk pl	an, er velbegrunnede og gjennom	tenkte. For å 	
kunne foreta e	n f	ornuftig prioritering må konse	kvensene av alternative tiltak være 	
undersøkt og godt dokumentert. 	 	
Hovedformålet med samfunnsøkonomiske analyser er å klarlegge, synliggjøre og 
systematisere konsekvensene 	for bruken av samfunnets ressurser (dvs. arbeidskr	aft og 	
kapital) som følge 	av tiltak og reformer før beslutninger fattes. 	All ressursbruk har en 	
alternativ anvendelse, som gir uttrykk for alternativkostnaden ved bruken av den 
aktuelle ressursen. Finansdepartementet (2005) sier følgende:	 	
«Alternativkostna	den til samfunnets ressurser eller innsatsfaktorene i et offentlig prosjekt 	
er ressursenes verdi i beste alternative anvendelse. Dersom markedspriser på innsats	-	
faktorene ikke reflekterer befolkningens betalingsvillighet, må det beregnes kalkulasjons	-	
prise	r som kan reflektere alternativkostnadene. Kalkulasjonsprisen blir dermed en 	
beregnet pris som kan benyttes i den samfunnsøkonomiske analysen».	 	
Samfunnsøkonomiske analyser er en måte å systematisere informasjon på. Bruk av en 
enkel og systematisk metode g	jør det lettere å sammenlikne konsekvenser av ulike 	
tiltak. De viktigste forutsetningene for rangering 	av	 ulike alternativer bør i størst mulig 	
grad synliggjøres. 	 	
Vi gjennomfører en nytte	-kostnadsanalyse (NKA) av HTUs virksomhet	. En NKA bygger 	
på en bereg	ning av prissatt nytte og kostnader av 	virksomheten	 (hovedalternativet) 	
sa	mmenlignet med situasjonen uten HTU 	(referansealternativet). 	Referansealternativet 	
representerer alternativ	kostnadene for partene og det offentlige om sakene hadde vært 	
behandlet i d	et ordinære domstolsapparatet. 	Den prissatte netto	nytten suppleres med 	
verbal beskrivelse og eventuelt fysiske indikatorer 	for	 ikke	-prissatte virkninger	. 	
Som vi skal komme tilbake til er det ikke mulig å sette en pris på alle nytteeffektene som 
utløses av	 HTUs virksomhet. De ikke	-prissatte effektene er behandlet ved bruk av 	
indirekte verdsetting. Dvs. at når de prissatte effektene er sammenstilt regner vi ut hva 
verdien av de ikke	-prissatte effektene minst må være for at HTUs virksomhet skal være 	
samfunnsø	konomisk lønnsom.

Samfunnsøkonomisk analyse av Husleietvistutvalget (HTU)	 	
Vista Analyse AS	 	40	 	
4.2	 	Analyseår	 og utvikling over tid	 	
Fra og med 1. januar 2012 ble HTU utvidet til å omfatte hele Hordaland (ikke bare 
Bergen) og hele Sør	- og Nord	-Trøndelag (ikke bare Trondheim). Vår analyse er i tråd 	
med oppdraget	 basert på situasjonen i 2012. 	 	
Siden HTU i dagens form kun har eksistert siden 1. januar 2012 er det utfordrende å 
identifisere om året 2012 representerer en normalsituasjon. Man kan for eksempel 
tenke seg at spesielt få eller mange saker ble behandlet i H	TU dette året. 	 	
Figur 4.1	 (som er figur 2.1 f	ramstilt på en litt annen måte)	 viser antall saker som har 	
blitt behandlet av HTU	-kontorene siden de ble opp	rettet. HTU i Trondheim og Bergen 	
har behandlet flere saker for hvert år de har eksistert, mens HTU i 	Oslo kan se ut til å ha 	
stabilisert seg med en saksmengde på mellom 750 og 850 saker per år. Sett i 
sammenheng med at det tok 3	-4 år fra 1. juni 2006, da det ble bestemt at alle 	
husleietvistsaker	 i Akershus skal behandles av HTU Oslo, til saks	mengden tils	ynelatende 	
stabiliserte seg, er det naturlig å tro at kontorene i Trondheim og Bergen får en økt 
saksmengde i 2013 og 2014.	 	
Figur 	4.1 	Antall innkomne husleietvistsaker per år til de tre HTU	-kontorene	 	
 	
Kilde: 	HTU, bearbeidet av Vista Analyse	 	
Det er derfor interessant å vurdere om konklusjonen vi ender opp med basert på 2012	-	
data er robust overfor økt saksmengde til HTU	-kontorene i Trondheim og Bergen. 	
Følsomhetsanalysen i avsnitt 4.	10	 viser virkningene av økt s	aks	mengde i de tre HTU	-	
områdene.	 	
4.3	 	Nytte	- og 	kostnadseffekter	 av HTU	 	
For å forstå den overordnede økonomiske avveiingen av HTUs virksomhet kan man 
starte med å tenke seg en situasjon uten HTU. I denne situa	sjonen blir husleie	-	
tvistsakene	 som ikke går direkt	e til 	tingrett	en	 behandlet i 	forliksråd	et. Noen av disse 	
sakene blir anket videre til 	tingrett	en og 	lagmannsretten	. Ved opprettelsen av HTU vil 	
ikke husleietvistsakene lenger bli behandlet i 	forliksråd	et. Det frigjøres dermed 	
ressurser i 	forliksråd	et som k	an brukes til å behandle andre saker, noe som er en gevinst 	
for samfunnet. Denne gevinsten motsvares imidlertid av ressursbruk i HTU, som er en 
kostnad for samfunnet. Husleietvistsakene få	r, som vi så,	 grundigere behandling i HTU Oslo
Bergen
Trondheim	
0	
100
200
300
400
500
600
700
800
900
Antall husleiesaker til HTU

Samfunnsøkonomisk analyse av Husleietvistutvalget	 	
Vista 	Analyse AS	 	41	 	
enn i 	forliksråd	et, noe so	m også øker de samfunnsøkonomisk	e kostnadene av 	
ordningen. Det 	har vist seg 	at HTU	 generere	r en økt saksmengde til førsteinstans i HTU	-	
områdene. Den økte saksmengden øker kostnadene for samfunnet ytterligere.	1 En 	
grundigere behandling av hver husleie	tvistsak i HTU kan bidra til lavere ressurs	bruk per 	
sak og færre saker til behandling i 	tingrett	 og 	lagmannsrett	. 	
Antall saker som er behandlet i 	forliksråd	, tingrett	 og 	lagmannsrett	 er relativt stabil	t i 	
årene 2010 til 2012	. Sett i sammenhengen med at ma	n har etablert HTU	-kontorer i 	
Bergen og Trondheim i den sammen perioden burde man observert en nedgang i antall 
saker i disse rettsinstansene for å kunne påstå at HTU har en avlastende effekt. En 
forklaring kan være at etableringen av HTU i de to byene	 slå	r ut i redusert 	saks	-	
behandlingstid per sak. Redusert 	saks	behandlingstid per sak i 	forliksråd	, tingrett	 og 	
lagmannsrett	, hvis det faktisk skjer, er en positiv virkning for partene i andre typer 	
saker. De slipper å vente så lenge 	på å få opp saken sin til b	ehandling 	som de ville måtte 	
gjort uten HTU.	 Vi har imidlertid ikke funnet bevis i data for at dette er tilfelle.	 	
Som påpekt i avsnitt 3.	5 er	 rettssikkerheten ved behandling i HTU generelt bedr	e enn 	
ved behandling i 	forliksråd	et. Det har en verdi både for 	saksøker og den som blir 	
saksøkt. 	I tillegg har HTU veiled	nings	- og informasjons	oppgaver	. 	
Vi må ikke glemme HTUs	 kostnader knyttet til veilednings	- og informasjonsoppgaver. 	
HTU har også administrative personellkostnader og må betale husleie for kontorlokaler.	 	
Ytterligere en samfunnsøkonomisk kostnad er knyttet til at HTU (og andre tviste	-	
løsnings	mekanismer) er fin	ansiert gjennom generelle skatter, den såkalte skatte	-	
finansieringskostnaden.	2 Denne kostnaden skiller seg fra de andre kostnadene ved at 	
den gir uttrykk for kostnadene ved vridninger i ressursbruken som følge av at 
skattenivået for å finansiere virksomhet	ene må være høyere enn det ellers ville ha vært. 	
F.eks	. fører økt skatt på lønnsinntekt til at folk jobber mindre, noe som har en samfunns	-	
økonomisk kostnad. 	Finansdepartementet (2005	) presenterer 	skatte	finansierings	-	
kostnaden 	slik:	 	
”Økonomiske 	utredninger av statlige tiltak skal inkludere kostnadene ved skatte	-	
finansiering. Skattekostnaden settes til 20 øre per krone. Grunnlaget for beregningen 
av skattekostnaden vil være tiltakets nettovirkning for offentlige budsjetter, dvs. det 
offentlige fin	ansieringsbehovet.”	 	
Oppsummert har vi identifisert seks potensielle nytteeffekter og tre kostnads	effekter av 	
HTUs virksomhet. Tabell 4.1 gir en oversikt over de ni effektene. 	 	
 	 	 	
1 Det er viktig å være klar over at økt saksmengde til HTU til nå i stor grad har bidratt til for	bedret 	
utnyttelse av tildelte ressurser til HTU. For et fastsatt antall HTU	-årsverk vil økt saksmengde kunne bidra 	
til effektivisering og en lavere gjennomsnittlig kostnad per sak. Dette er drøftet nærmere i avsnitt 	4.7.1	. 	
2 Også omtalt som skattekostnad.

Samfunnsøkonomisk analyse av Husleietvistutvalget (HTU)	 	
Vista Analyse AS	 	42	 	
Tabell 4.1	 	Mulige n	ytte	- og kostnadseffe	kter av HTUs virksomhet	 	
Nytteeffekter a	v HTU	 	Kostnadseffekter av HTU	 	
Redusert ressursbruk i 	forliksråd	 	Ressursbruk knyttet til saksbehandling i HTU	 	
Redusert ressursbruk i 	tingrett	 	Administrative kostnader av HTU	-kontorene	 	
Redusert ressursbruk i 	lagmannsrett	 	Skattefinansieringskostnad	 	
Redusert 	saks	behandlingstid i rettssystemet	 	 	
Bedre	 rettsikkerhet	 og tilfredshet 	 	
Flere behandlede saker	 og avsluttede konflikter	 	 	
Mer kvalifisert mekling og høyere forliksprosent	 	
HTUs informasjonsoppgaver	 	 	
Kilde: Vista Analyse	 	
4.4	 	Kalkulasjonspriser	 	
Endringene i ressursbruk verdsettes ved hjelp av kalkulasjonspriser. Finans	-	
departementet (2005	) sier følgende om hvilke kalkulasjonspriser som skal brukes i 	
samfunnsøkonomiske analyser:	 	
”I de tilfeller der det offentlige i liten grad konkurrerer med priva	t virksomhet, benyttes 	
følgende kalkulasjonspriser for innsatsfaktorene: 	 	
 	Arbeidskraft: Lønn inklusive skatt og arbeidsgiveravgift mv. 	 	
 	Vareinnsats: Pris eksklusive toll og avgifter, men inklusive avgifter som er 
begrunnet med korreksjon for eksterne virkn	inger.” 	 	
Punktet om vareinnsats innebærer blant annet at vareinnsats skal vurderes til priser 
uten merverdiavgift, siden merverdiavgiften ikke har til hensikt å korrigere for eksterne 
virkninger. 	 	
I den samfunnsøkonomiske analysen av HTUs virksomhet er fle	re av gevinstene og 	
kostnadene knyttet til verdien av tid. Utgangspunktet er at HTU binder opp personell i 
egen virksomhet, partene, partenes advokater og medlemmer av de partsoppnevnte 
utvalgene mv., som har en alternativ anvendelse i økonomien. På den an	dre siden bidrar 	
HTU til tidsbesparelser i 	forliksråd	 og 	domstolene. Dette bidrar redusert tidsbruk blant 	
partene, partenes advokater, lekfolk i 	forliksråd	, samt dommere og administrativt 	
personell i 	domstolene. 	 	
Siden saker i HTU, 	forliksråd	, tingrett	 og 	lagmannsrett	 inne	bærer ulik tidsbruk for ulike 	
grupper har vi valgt å standardisere kalkulasjonsprisen til kroner per time. Ved å 
multiplisere kalkulasjonsprisen med medgått tid per sak og antall saker har vi et anslag 
på kostnader i HTU og gevinster i 	forliksråd	, tingrett	 og 	lagmannsrett	. 	
Det er viktig at kalkulasjonsprisene (kroner per time) behandles på en konsistent måte. 
Før vi gjennomgår hver av de identifiserte nytte	- og kostnadseffektene av HTUs 	
virksomhet er det derfor ryddig å fastsette partenes 	og de ulike yrkesgruppenes 	
kalkulasjonspriser i hoved	alternativet. Det er imidlertid interessant å vurdere om 	
konklusjonen vi ender opp med er robust overfor endrede kalkulasjonspriser. 	 	
Følger vi Finansdepartementet (2005) 	er den riktige kalkulasjonspris	en per arbeidstime 	
lik brutto timelønn pluss arbeidsgiver	avgift og pensjons	kostnader. Vårt anslag på 	
arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter er at disse to størrelsene til sammen utgjør 25

Samfunnsøkonomisk analyse av Husleietvistutvalget	 	
Vista 	Analyse AS	 	43	 	
prosent av brutto timelønn. I det følgende fastsetter vi hva som e	r riktig brutto timelønn 	
for partene og de ulike yrkesgruppene.	 	
Partene i en huslei	etvistsak er utleier(e) og leie	taker(e). Vi har ikke kunnskap om 	
kjennetegn ved partene (saksøkte eller saksøkt) bortsett fra at utleier minst har en bolig 
å leie ut i HTU	-områdene og at leietakeren ofte er studenter og/eller vanskeligstilte og 	
har leid bolig i HTU	-området. Uten mer informasjon 	om partene 	enn 	dette legge	r vi	 til 	
grunn en brutto timelønn for partene som 	tilsvarer	 gjennomsnittlig timelønn i 	hele 	
landet. Fra SSB	s statistikkbank finner vi at gjennomsnittlig brutto årslønn for en 	
heltidsstilling	 i Norge var lik 470	 900 kroner i 2012.	3 Et arbeidsår består av cirka 230 	
arbeidsdager og hver arbeidsdag består av 7,5 timer, noe som gir 1.725 arbeidstimer i 
året. Brutto 	timelønn for en gjennomsnittlig arbeidstaker i 2012 anslås derfor til å være 	
lik 273 kroner.	4 	
Juristene i HTU og advokater har en brutto timelønn lik brutto årslønn delt på 1.725 
timer. Både Advokatforeningen og Juristforbudet publiserer årlig lønnsstatistikk for 
jurister og advokater i offentlig og privat sektor. Statistikken til Juristforbundet e	r basert 	
på flere observasjoner, 	og 	vi velger derfor å legge den statistikken til grunn.	5 Statistikken 	
sier at gjennomsnittlig bruttolønn for en jurist i 	staten er lik 594.500 kroner i 2012. 	
Dette gir brutto timelønn til HTU	-jurister på 345 kroner. For adv	okater legger vi til 	
grunn satsen for fri rettshjelp, som i 2012 er 945 kroner eks. mva., men inkludert 
arbeidsgiveravgift 	mv.	 	
Dommerlønninger i 	tingrett	 og 	lagmannsrett	 fastsettes årlig av regjeringen og var ifølge 	
domstolsadministrasjon lik om lag 1 mil	lion kroner i 2012. Dette gir en bruttolønn lik 	
580 kroner per time.	 	
Lekdommere i 	forliksråd	, tingrett	 og 	lagmannsrett	 har krav på å få dekket sine tap hvis 	
de blir trukket i lønn av arbeidsgiver. 	Det er ikke noe krav til lekdommerens faglige 	
bakgrunn. Beg	runnelsen er at tiltalte skal	 "dømmes av sine likemenn".	 Vi må derfor 	
legge til grunn samme brutto timelønn som for partene, altså 273 kroner per time. Vi har 
heller ingen grunn til å si at kostnaden for administrativt personell avviker gjennom	-	
snittlig br	uttolønn og setter samme timelønn for denne gruppen.	 	
Ved å legge til vårt anslag på lønn	- og pensjonskostnader på 25 prosent ender vi opp 	
med kalkulasjonsprisene som angitt i 	Tabell 4.	2. 	
 	 	 	
3 Statistikkbankens tabell 08702.	 	4 Man	 kan argumentere for at	 privatpersoner, saksøker eller saksøkt, 	bruker fritiden sin på å fylle ut klage	-	
skjemaet	, forberedelser 	mv	. I følsomhetsanalysen viser vi derfor effekten av at kalkulasjonsprisene er 	50 	
prosent	 lavere og høyere.	 	
5 http://www.juristforbundet.no/Nyhets	-Arkiv/Arkiv	-2012/Januar/Lonnsstatistikk	-2012/

Samfunnsøkonomisk analyse av Husleietvistutvalget (HTU)	 	
Vista Analyse AS	 	44	 	
Tabell 4.2	 	Kalkulasjonspriser (kroner per time) for de ulike stilling	s-	
kategoriene	 	
Stillings	kategori	 	Brutto t	imelønn 	i 	
kroner 	(A)	 	
Anslag på arbeids	-	
giveravgift og pensjons	-	
kostnader	 i kroner	* (B)	 
Kalkulasjonspris 	i 	
kroner per 
time	(C=A+B)	 	
Saksøkt	 	273	 	68	 	341	 	
Saksøker	 	273	 	68	 	341	 	
HTU	-jurister	 	345	 	86	 	431	 	
Lek	dommer	 	273	 	86	 	341	 	
Dommer	 	580	 	145	 	725	 	
Advokater	 	756	 	189	 	945	 	
Øvrige utv.me	dl.	 	273	 	68	 	341	 	
Adm. personell	 	273	 	68	 	341	 	
*25 prosent av lønnskostnader. Kilde: Vista Analyse	 	
4.5	 Ressursbruk per husleietvistsak	 i ulike deler av rettssystemet	 	
Før vi vurderer reduksjon i antall og endring i ressursbruk per sak i 	forliksråd	, tingrett	 	
og 	lagmannsrett	 er det nyttig å ha en formening om hva ressursbruken per sak er i de 	
ulike instansene.	 	
 Ressursbruk for saker til HTU	 	
Vi starter med ressursbruk for gjennomsnittssaken til HTU. Ifølge HTU selv bruker de 
12,67 årsverk på saksbehandling, herav tid til møter, mekling og skriving av avgjørelser. 
7,1 årsverk ble gjennomført av HTU	-jurister og 5,57 av administrativt personell, 	det 	
tilsvarer hhv. 12.247,5 og 9.608,3 timer. I 2012 behandlet HTU 1.360 husleietvist	saker.	6 	
Ved å dele total timebruk for de to personellgruppene på totalt antall saker finner vi at 
en husleietvistsak i HTU krever 9 juristtimer og 7 administrative timer.	 	
Saker som behandles i HTU innebærer også bruk av advokater i mekling, partsmøter og 
utvalgsmøter. Statistikk fra 2012 viser at 284 parter i de 1.360 husleietvistsakene som 
ble behandlet i HTU var representert med advokat. I vårt hovedalternativ forutsette	r vi 	
derfor at 10 prosent av meklingene har advokat. I 2012 gikk 338 saker til mekling, vi 
anslår derfor at 34 av dem hadde advokat. Ifølge HTU tar et gjennomsnittlig meklings	-	
møte to timer. Det blir også påstått at for	beredelsene er lik faktisk meklingst	id. Dette gir 	
oss 8 advokattimer per mekling. Ved å multi	plisere 8 timer med 34 meklinger finner vi 	
at HTU	-meklingen anslagsvis har bundet opp 272 timer i 2012. Ved å dele disse advokat	-	
timene på totalt antall saker finner vi at gjennomsnittlig advokatbru	k (til mekling) er lik 	
12 minutter per sak.	 	
Saker som går til avgjørelse blir vurdert av en HTU	-ansatt jurist og to parts	-	
representanter	 (utvalgsmedlemmer)	 oppnevnt av KRD. Samtaler med ulike informanter 	
forteller oss at de bruker om lag 30 minutter på hve	r avgjørelse 	– tilsvarende én time 	
per sak. I 2012 ble det fattet avgjørelse i 875 saker, noe som gir en total timebruk på 875 
timer. Dette gir 40 minutter per innmeldte sak til HTU det samme året. Ifølge HTU er 40 
 	 	 	
6 Vi har 	registrert at antall ferdigbehandlede saker 	til HTU var lik 1.325 i 2012. Siden HTU også har brukt 	
ressurser på de innkomne sakene som ikke ble ferdigbehandlet, velger vi å bruke innkomne saker i 
vurderingen av gjennomsnittlig time	bruk per sak.

Samfunnsøkonomisk analyse av Husleietvistutvalget	 	
Vista 	Analyse AS	 	45	 	
prosent av 	partsrepresentantene	 	advokater	. Det gir 16 advokat	minutter for 	
gjennomsnittssaken og 24 minutter per gjennomsnittssak for øvrige utvalgsmedlemmer.	 	
Det gjennomføres partsmøter ved oppsigelsessaker som går til HTU.	 Ifølge HTU ble det 	
gjennomført 34	 partsmøter i 2012.	 Utvalgsmedlemmene 	deltar på disse møtene	. 	
Informanter hos Huseierne	s Landsforbund	 og Leie	bo	er	foreningen forteller oss at hvert 	
partsmøte tar 1	-2 time(r). Legger vi til grunn forutsetningen om at møtetiden i 	
gjennomsnitt er lik 1,5 time finner vi at hvert møte utløser 	3 	part	srepresentanttimer	. 	
Ved å multiplisere timer per møte med 	36 	partsmøter (i 2012) finner vi at partsmøtene 	
bidro til 	108 	parts	representanttimer i 2012. Deler vi de 	108 	timene på totalt innkomne 	
saker til HTU finner vi at partsmøtene utgjør 	om lag 5 minutte	r per gjennom	snittssak. 	
Ifølge HTU er 40 prosent av utvalgs	medlemmene advokater. Det gir 	2 	advokat	minutter 	
for gjennoms	nittssaken og 	3 	minutter per gjennomsnittssak for øvrige utvalgs	-	
medlemmer. 	 	
24 	parter hadde a	dvokat	 i partsmøte i 2012.	 I tillegg t	il selve møtetiden 	vil advokatene 	
forberede seg. I følge HTU er det rimelig å forutsette at de brukte dobbelt så mye tid på 
forberedelse som i faktisk møtetid på 1,5 time. 	Partsmøtene u	tløste 	dermed 108	 	
advokattimer. Det tilsvarer lag 	5 minutter for gjenno	msnittssaken	 i HTU	. 	
Summerer vi opp advokatenes og øvrige partsrepresentantenes faktiske tidsbruk i 
mekling, til arbeid med saker til avgjørelser, i partsmøter og forberedelser per sak finner 
vi at gjennom	snittssaken til HTU genererer 40 advokatminutter o	g 	27 	minutter for 	
øvrige partsrepresentanter. Det tilsvarer om lag 0,67 	advokattimer og 0,45 time for 	
øvrige 	utvalgsmedlemmer	. 	
Til slutt gjenstår tidsbruk per sak til hver av partene. Partene må delta i mekling som tar 
om lag 3 timer og i partsmøter som t	ar 1	-2 timer (vi legger til grunn 1,5 time). Mekling 	
forekom som nevnt i 338 saker i 2012, mens det anslagsvis ble gjennomført partsmøte 
103 ganger (lik antall oppsigelsessaker) finner vi at hver av partene brukte litt under en 
time i møtetid. Utover dette	 må hver av partene bruke tid på forberedelse, samtaler med 	
advokat osv. Vi har intervjuet seks større utleiere og 15 mindre utleiere som har 
erfaring med å ha sin sak oppe i HTU. Gjennomsnittlig antall timer per sak er 6 timer for 
begge parter. Uten annen	 mulighet til å få tilgang til partenes ressursbruk er dette det 	
eneste, og derfor vår beste anslag.	 	
Våre forutsetninger om tidsbruk per innkomne HTU	-sak for ulike kategorier er opp	-	
summert i tabell 4.3. 	 	
Tabell 4.3	 	Anslag på timebruk for 	gjennomsnittssaken til HTU	 	
 	
Saksøkt	 Saksøker	 	HTU	-	
jurister	 	
Lek	-	
dommer	 	
Fag	-	
dommer	 
Advokater	 	Øvrige 
utv. 
medl.	 	
Adm. 	
personell	 	
Timer per sak	 	6 timer	 	6 timer	 	9 timer	 	- 	- 	0,58	 time	 	0,45 	time	 	7 timer	 	
*Inkl. tidsbruken for partsrepresentantene i HTU 	 	
Kilde: 	Vista Analyse

Samfunnsøkonomisk analyse av Husleietvistutvalget (HTU)	 	
Vista Analyse AS	 	46	 	
 Ressursbruk for saker til 	forliksråd	 	
I forliksråd	et skal tre valgte lekdommere vurdere saken. Samtaler med 	forliksråd	 i 	
utvalgte byer forteller oss at ressursbruken per sak er lav. Hver av de tre lekdommerne 
bruker i gjennomsnitt 30 minutter 	per sak, totalt 1,5 time, og administrasjonen bruker 	
to timer per sak på registrering, utfylling av saksdokumenter mv. Ifølge våre 
informanter er det ingen argumenter som taler for at en husleietvistsak skiller seg fra 
øvrige saker.	 	
Når det gjelder partene	 har vi intervjuet tre større utleiere og åtte mindre utleiere og 	
utleiere som har erfaring med saker i 	forliksråd	et. 	Ut fra dette 	har 	vi 	vanskelig 	for 	å 	
påstå at ressurs	bruken per husleietvistsak for partene i 	forliksråd	et er signifikant 	
forskjellig fra 	ressurs	bruken per husleietvistsak i HTU. I vårt hovedalternativ antar vi 	
derfor at hver av partene bruker 6 timer per sak.	 	
Intervjuene med advokater som har 	hatt	 husleietvistsaker 	i forliksråd	et indikerer at de 	
bruker	 4,5 timer på en sak. 	Vi har ikke 	funnet anslag på hvor mange saker som benytter 	
advokat. Vi legger til grunn at 10 prosent av sakene har advokat, dvs. på samme nivå 
som for HTU. Dette gir 0,5 advokattime for en gjennomsnittlig husleiesak, dvs. litt lavere 
enn i HTU.	 Våre forutsetninger om	 tidsbruk per innkomne 	forliksråd	ssak for ulike 	
kategorier er opp	summert i tabell 4.4. 	 	
Tabell 4.4	 	Anslag på timebruk for gjennomsnittssaken til 	forliksråd	 	
 	
Saksøkt	 Saksøker	 	HTU	-	
jurister	 	
Lek	-	
dommer	 	
Fag	-	
dommer	 
Advokater	 	Øvrige 
utv. 
medl.	 	
Adm. 	
personell	 	
Timer per sak	 	6 timer	 	6 timer	 	- 	1,5 time	 	- 	0,5 time	 	- 	2 timer	 	
Kilde: Vista Analyse	 	
 Ressursbruk for saker til 	tingrett	 og 	lagmannsrett	 	
I saker 	etter den såkalte småkrav	prosessen (	tvistesum 	lavere enn 125.000 kroner) i 	
tingrett	en 	settes retten normalt med bare én 	fag	dommer	. I saker 	etter al	lmenn	-	
prosessen (tvistesummen er	 høyere enn	 125.000 kroner) settes retten med 	en 	
fagdommer og to legdommere	. I småkrav	prosessen skal det være en sammenheng 	
mellom tvistens størrelse og ressursene	 man bruker på å løse den. Det er for eksempel 	
mulig å føre saken selv, uten advokat (prosessfullmektig).	 Det er også en mulighet for at 	
saker 	etter al	lmennprosessen 	kan behandles som 	en 	småkrav	sak	. Da	 må imidlertid 	
partene være enige i dette, samtidig som	 ret	ten må finne det forsvarlig.	 	
Som nevnt i avsnitt 1.4 har vi fått tilgang til data over saker etter husleieloven i 	tingrett	 	
og 	lagmannsrett	 for årene 2010, 2011 og 2012. Dataene inneholder en oversikt over 	
antall saker, partenes timebruk i rettsmøter og	 i retts	mekling. Nærmere analyse av 	
dataene viser at 442 av de 669 husleie	tvistsakene som til gikk til 	tingrett	en for de tre 	
årene ikke hadde registrert timebruk til verken rettsmøter eller rettsmekling. Av totalt 
66 husleie	tvistsaker som gikk til 	lagma	nnsrett	en hadde kun 35 registrert timebruk. 	
Ifølge Domstoladministrasjonen skyldes dette at sakene har løst seg før de har gått til 
hoved	forhandling.	 	
Figur 4.1 viser gjennomsnittlig effektiv rettsmøte	- og rettsmeklingstid for husleie	-	
tvistsaker i 	tingrett	en (mørk grønn farge), antall rettsmøte	- og rettsmeklings	timer per

Samfunnsøkonomisk analyse av Husleietvistutvalget	 	
Vista 	Analyse AS	 	47	 	
hus	leietvistsak for saksøker og saksøkt i 	tingrett	en (mørkeblå farge), effektiv rettsmøte	- 	
og rettsmeklingstid for husleietvistsaker i 	lagmannsrett	en (lys grønn farge), samt begg	e 	
partenes samlede rettsmøte	- og retts	meklings	timer i 	lagmannsrett	en (lys blå farge).	 	
For saker som går til 	tingrett	en ser vi at de registrerte timer for saksøker er høyere for 	
rettsmeklingstimer og lavere for rettsmøtetimer, og motsatt for saksøkte. Års	aken til 	
dette at det i flere av sakene er registrert flere saksøkere og saksøkte i en husleiesak. Vi 
finner at husleiesakene som går til rettsmekling generelt har flere saksøkere enn sak	-	
søkte. Det er imidlertid motsatt når det gjelder rettsmøter.	 	
Den gje	nnomsnittlige husleietvistsaken til 	tingrett	en innebærer 7,2 rettsmøtetimer og 2 	
timer til rett	smekling for begge partene. 	For	 saker til 	lagmannsrett	en er det registrert en 	
timebruk som tilsier at begge partene bruker mellom 1 til 1,5 time til rettsmekling per 
sak og bruker mellom 11,8 og 18,9 timer til rettsmøter. Den effektive rettsmøtetiden er i 
gjennomsnitt lik 2,8 timer i 	tingrett	en og 4,7 timer i	 lagmannsrett	en, mens den effektive 	
rettsmeklingstiden er lik 0,6 timer i 	tingrett	en og 0,4 timer i 	lagmannsrett	en.	 	
Figur 4	.2 	Gjennomsnittlig registrert timebruk per husleietvistsak i 	tingrett	 og 	
lagmannsrett	 i perioden 2010	-2012	, fordelt etter part	* 	
 	
*La	vt anslag viser gjennomsnittlig registrert timebruk med alle saker som er registrert i 	domstolene, mens 	
det høye anslaget viser gjennomsnittlig registrert timebruk for sakene som har timebruk større enn null. 	 	
Kilde: Domstol	administrasjonen, bearbeidet av 	Vista Analyse	 	
Ifølge Domstoladministrasjonen er det 	sterkere	 sammenheng mellom antall timer i 	
rettsmøte og rettsmekling og antall dommertimer som benyttes på en sak. Et lavt anslag 
på antall timer per dommer per sak er derfor denne tiden. Vi vet imidlertid	 at en sak 	
krever forberedelse. Anslagsvis legger vi derfor til grunn at timer per dommer 
(fagdommer og lekdommere) per sak er det dobbelte av effektiv rettsmøte	- og 	
rettsmeklingstid.	 	
Hver sak i 	tingrett	en vil minst ha en fagdommer, mens en sak i 	lagmannsrett	en vil ha tre 	
fagdommere. Ut fra registrert gjennomsnittlig effektiv møte	- og meklingstid per sak, 	
antakelsen om tid til forberedelse kan vi anslå gjennomsnittlig tidsbruk for fagdommere 11,8	
1,0	
4,7	
0,4	
3,5
3,7	
1,3	
0,7	
2,8	
0,6	
0	2	4	6	8	10	12	14	
Rettsmøtetimer begge parter i Lagmannsretten	
Rettsmeklingtimer begge parter i Lagmannsretten	
Effektiv rettsmøtetid i Lagmannsretten	
Effektiv rettsmeklingstid i Lagmannsretten	
Rettsmøtetimer Saksøker i Tingretten
Rettsmøtetimer Saksøkt i Tingretten	
Rettsmeklingstimer Saksøker i Tingretten
Rettsmeklingstimer Saksøkt i Tingretten	
Effektiv rettsmøtetid i Tingretten	
Effektiv rettsmeklingstid i Tingretten	
Gjennomsnittlig antall timer per husleietvistsak

Samfunnsøkonomisk analyse av Husleietvistutvalget (HTU)	 	
Vista Analyse AS	 	48	 	
i tingrett	 og 	lagmannsrett	. I 	tingrett	en vi	l fagdommeren 	da bruke det dobbelte av 3,4 	
timer i gjennomsnittssaken, som tilsvarer 	6,8	 timer. I 	lagmannsrett	en vil de tre 	
dommerne bruke det dobbelte av 5,1 timer, som totalt blir 30,6 timer. 	 	
Saker til 	tingrett	en som	 ikke er småkravsaker må o	gså bli vurdert av to lek	dommere.	 	
Nærmere undersøkelse viser at 249 av de 669 husleietvistsakene til 	tingrett	en ble ført 	
som småkravsaker, altså 37,2 prosent. En lekdommers gjennomsnittlige tidsbruk per 
sak kan derfor anslås til å være lik den samme andelen av tidsbruken til fagdo	mmeren, 	
altså 2,7 timer. S	iden hver allmennprosess	-sak	 skal ha to lekdommere blir gjennom	-	
snittlig timebruk per sak lik 5,4 timer. Dette gir 12,6 dommertimer i 	tingrett	en.	 	
Ifølge 	Domstoladministrasjonen ble det i 2005/2006 gjennomført en studie som så på 	
tidsbruk i domstolene. Tidsstudien viste at dom	mere	 i tingrett	en 	totalt 	bruker cirka	 18	 	
timer 	(vårt anslag for husleietvistsaker er	 12,6 timer) 	per tvistesak	 fra saken er 	
registrert til den er avsluttet. I 	lagmannsrett	en, som setter rett med 3 fagdommere, ble 	
det beregnet en tidsbruk på 	50	 dommertimer per tvistesak (	vårt anslag for husleie	-	
tvistsaker er	 30,6 timer). Det forteller oss at dommerbruken i en husleietvistsak er noe 	
lavere enn for øvrige tvistesaker.	 	
Tidsstu	dien 	fra 2005/2006 viste at saksbehandlertiden utgjorde 67 prosent av 	
dommertid i 	tingrett	en og 44 prosent av dommertid i 	lagmannsrett	en. Ved å legge til 	
grunn disse antakelsene finner vi at en gjennomsnittlig husleietvistsak innebærer 8,4 
saksbehandlertime	r i 	tingrett	en 13,5 saksbehandlertimer i 	lagmannsrett	en.	 	
Ut fra våre intervjuer mener vi det er	 rimelig å 	anta	 at ressursbruken for partene er om 	
lag to ganger registrert tid i hovedforhandling. Under denne forutsetningen og registrert 
gjennomsnittlig time	bruk per sak på hhv. 4,4 timer for saksøkte og 4,8 timer for 	
saksøker i 	tingrett	en (se Figur 4.2) finner vi at partenes totale tidsbruk er lik 18,4 timer i 	
en 	tingrett	ssak. I 	lagmannsrett	en finner vi at gjennomsnittlig timebruk for begge parter 	
er lik 20,4	 timer. Under forutsetningen om at ressursbruken for parten er det dobbelte 	
av registrert møtetid vil hver av partenes tidsbruk per sak være lik 20,4 timer.	 	
Vi må også vurdere timebruken til advokater. Alle parter som får sin sak behandlet i 
Lagmannsrett	en	 har advokat. Vi antar også her 	på bakgrunn av våre intervjuer 	at en 	
advokattime i retten innebærer to timer forberedelse. Ved å ta utgangspunkt i timene 
partene totalt bruker i retts	møte og rettsmekling, lik 40,8 timer, vil advokattimene 	
utgjøre denne ti	den multiplisert med tre. Det tilsvarer 122,4 advokattimer i 	
gjennomsnittssaken til 	lagmannsrett	en.	 	
I tingrett	en er situasjonen en annen. Hvis tvistesummen er lavere enn 125.000 kroner 	
behandles saken som en småkrav	prosess. Partene kan velge 	å føre saken 	selv, uten 	
advokat (prosessfullmektig).	 En nærmere undersøkelse av husleietvistsakene til 	
tingrett	en fra 2010 til og med 2012 viste at 37,2 prosent av sakene ble ført som 	
småkravsaker. Vi vet ikke om disse sakene ble ført med prosessfullmektig. Vi antar 
de	rfor at halvparten av småkravsakene til 	tingrett	en ble ført med advokat. Under denne 	
forutsetningen og forutsetningen om at en advokattime i retten innebærer to timer 
forberedelse finner vi et anslag på gjennomsnittlig total advokattid per husleietvist	sak	 i 	
tingrett	en lik 17,3 timer.

Samfunnsøkonomisk analyse av Husleietvistutvalget	 	
Vista 	Analyse AS	 	49	 	
Våre forutsetninger om tidsbruk per innkommen sak til 	ting	- og 	lagmannsrett	 for ulike 	
kategorier er opp	summert i tabell 4.5. 	 	
Tabell 4.5	 	Anslag på timebruk for gjennomsnittssaken til 	tingrett	 og 	lagmanns	-	
rett	 	
 	
Saksøkt	 	Saksøker	 	HTU	-	
jurister	 	
Lek	-	
dommer	 	
Fag	-	
dommer	 	
Advokater	 	Øvrige 
utv. 
medl.	 	
Adm. 
personell	 	
Tingrett	 	8,8	 timer	 	9,6 timer	 	- 	5,4 timer	 	7,2 timer	 	17,3 timer	 	- 	8,5	 timer	 	
Lagmannsrett	 20,4 timer	 20,4 timer	 	- 	- 	30,6 timer	 122,4 timer	 	- 	13,5 timer	 	
Kilde: Vista 	Analyse	 	
 Oppsummert 	 	
I kapittel 4.5 har vi drøftet anslag på ressursbruk per husleietvistsak for saker som er 
behandlet i HTU, 	forliksråd	, tingrett	 og 	lagmannsrett	. Våre anslag er opp	summert i 	
Tabell 4.6.	 	
Tabell 4.6	 	Anslag på timebruk for gjennomsnittssake	n for ulike stillings	-	
kategorier i ulike sakstyper	, i timer	 	
 	
Saksøkt	 	Saksøker	 	HTU	-	
jurister	 	
Lek	-	
dommer	 	
Fag	-	
dommer	 
Advokater	 	Øvrige 
utv. 
medl.	 	
Adm. 
Pers	. 	
HTU	 	6 	6 	9 	- 	- 	0,67	 	0,45	 	7 	
Forliksråd	 	6 	6 	- 	1,5	 	- 	0,5 	- 	2 	
Tingrett	 	8,8	 	9,6	 	- 	5,4	 	7,2	 	17,3	 	- 	8,5	 	
Lagmannsrett	 	20,4	 	20,4 	 	- 	- 	30,6	 	122,4	 	- 	13,5	 	
Kilde: Vista Analyse	 	
Vi har nå det som trengs for å anslå hva en husleietvistsak koster på marginen i de ulike 
instansene. Ved å multiplisere kalkulasjonsprisene i kapittel 4.4 med anslått antall 
timebruk for 	hver av kategoriene og summere opp disse produktene finner vi at en 	
husleietvistsak koster om lag:	 	
 	11.	100 kroner i HTU	 	
 	5.900 kroner i forliksrådet	 	
 	33.100 kroner i 	tingrett	en	 	
 	156.400 kroner i 	lagmannsrett	en	 	
Disse anslagene 	brukes 	videre for å anslå gevinster av redusert saksmengde i 	forliksråd	, 	
tingrett	 og 	lagmannsrett	, samt anslå kostnaden av økt saksmengde til HTU. Faste 	
kostnader knyttet til administrasjon, informasjon, husleie og drift er her ikke inkludert, 
men trekkes inn til	 slutt i dette kapitlet i vurderingen av samlet nytte og kostnad ved 	
HTU. 	 	
4.6	 	Samfunnsøkonomisk	 nytte	 	
I tillegg til at HTU bidrar til økt rettsikkerhet, informasjon 	mv.	 (jfr kap. 3) medfører 	
virksomheten redusert ressursbruk i 	forliksråd	, tingrett	 og 	lagmanns	rett	. Denne antatte 	
besparelsen, under forutsetningen om at budsjettene til de tre instansene er opprett	-	
holdt i HTU	-området, innebærer at HTU bidrar til redusert saksbehandlingstid for

Samfunnsøkonomisk analyse av Husleietvistutvalget (HTU)	 	
Vista Analyse AS	 	50	 	
behandling av andre typer saker i de andre rettsinstansene. Dette har 	en verdi for 	
partene som får en raskere avgjørelse.	 	
I det følgende gjennomgår vi vår vurdering av de seks nytteeffektene av HTUs 
virksomhet. To av effektene, verdi av økt rettssikkerhet 	mv.	 og verdi av HTUs 	
informasjons	oppgaver, kan vanskelig prissett	es og behandles som ikke	-prissatte 	
effekter i analysen.	 	
 Redusert ressursbruk i 	forliksråd	et	 	
For å kunne vurdere verdien av redusert ressursbruk i 	forliksråd	et må vi ha en for	-	
mening om hvor mange saker som gikk til 	forliksråd	et i 2012, og hvor mange som ville 	
gått til 	forliksråd	et i 2012 hvis ikke HTU eksisterte.	 	
Statens Innkrevingssentral har hjulpet oss med å hente ut statistikk over antall saker, 
med ordet 	husleie	 i saksbeskrivelsen, som er behandlet i 	forliksråd	et på kommu	nenivå i 	
perioden 2009	-2012. 	Denne statistikken fanger 	trolig 	opp saker som ikke er 	
husleietvistsaker som HTU ville behandlet, 	men	 den 	fanger 	sannsynligvis heller ikke opp 	
alle husleietvistsakene. 	Det synes 	dermed 	rimelig å forutsette at denne statistikken	 er 	
relativt godt dekkende for husleie	tvistsakene som er behandlet i forliksrådet.	 	
Figur 4.3 viser antall saker med ordet husleie i saksbeskrivelsen til 	forliksråd	et fra 2009 	
til 2012. Som vi ser fra figuren har HTU	-fylkene et generelt lavere saksomfang i	 forliks	-	
råd	et i forhold til størrelsen på leiemarkedet (uttrykt ved antall leieboliger i 2011) enn 	
øvrige fylker. Antall saker med ordet husleie i saksbeskrivelsen per 1.000 utleie	bolig er 	
imidlertid større enn null for alle HTU	-fylkene. Vi har imidlerti	d ingen grunn til å tro at 	
det er geografiske variasjoner i hvordan saksbeskrivelsen utformes, og mener derfor at 
vi har et godt grunnlag for å vurdere antall husleietvistsaker til 	forliksråd	 uten HTU.	 	
Det er verdt å merke seg at alle HTU	-fylkene kan vise 	til en nedgang i husleietvistsaker 	
fra 2009 til 2012	 som andel av antall utleieboliger	. Dette er spesielt interessant for 	
Hordaland, Sør	-Trøndelag og Nord	-Trøndelag, siden vi vet at HTU først ble introdusert i 	
2010 i disse fylkene. Vi kan ikke observere at	 2009 var et atypisk år, i form av at det var 	
generelt få eller mange 	husleietvistsaker	 ellers i landet det året. Det synes derfor rimelig 	
å tro at antall husleie	tvistsaker til 	forliksråd	et i Hordaland og Trøndelagsfylkene i 2009 	
representerer antall sake	r som ville gått til 	forliksråd	 i 2012 uten HTU. Vi bruker denne 	
forutsetningen i vårt hovedalternativ og viser virkningen av å øke saksmengden 
ytterligere i kapittel 4.	10	.

Samfunnsøkonomisk analyse av Husleietvistutvalget	 	
Vista 	Analyse AS	 	51	 	
Fi	gur 4.3	 	Antall saker med ordet husleie i saksbeskrivelsen til 	forliksråd	et fra 	
2009 til 2012 per 1.000 utleiebolig (i 2011)*	 	
 	
*Utleieboliger i 2011 er hentet fra SSBs Folke	- og boligtelling det samme år. **Alle husleietvistsaker i 	
fylkene Hordaland, Oslo, Akershus, Sør	- og Nord	-Trøndelag skal behandles i HTU. 	 	
Kilde: Statens innkrevi	ngssentral og SSBs Folke	- og boligtelling i 2011, bearbeidet av Vista Analyse	 	
For Oslo og Akershus (HTU Oslo) kan vi ikke observere antall saker til 	forliksråd	 uten 	
HTU. Vi må derfor identifisere et referanseområde. Figur 4.4 viser saksomfanget til 
forliks	råd	et i 2012 (oransje trekanter) og antall innbyggere per utleiebolig (blå søyler) 	
for kommuner med over 40.000 utleieboliger i 2011. 	 	
Figuren forteller oss at Oslo og Akershus (HTU Oslo) har 8,7 innbyggere per utleiebolig. 
Det er nesten identisk med Dram	men og Tønsberg. I disse kommunene var antall 	
husleietvistsaker til 	forliksråd	 per 1.000 leiebolig på hhv. 4,3 og 8,2 saker i 2012. 	 	
Med dette som utgangspunkt baserer vi vår analyse på at Oslo og Akershus hadde 4,3 
saker per 1.000 utleiebolig, og undersøk	er hvor robust konklusjonen er for at saks	-	
mengden økes ti	l 8,2. 	I kapittel 4.	10	 viser vi effekten 	av at antall saker til forliksrådet (i 	
situasjonen uten HTU) er lik antall saker som går til HTU i dag.	 1,1	1,2	1,3	1,7	2,2	2,5	
3,4	3,5	4,0	4,1	4,1	4,6	4,6	4,8	4,8	5,0	5,1	5,3	
7,2	
0
2
4
6
8
10
12	
Hordaland**	
Sogn og Fjordane	
Oslo**	
Sør-Trøndelag**	
Akershus**	
Nord-Trøndelag**	
Troms	
Møre og Romsdal	
Aust-Agder	
Østfold	
Rogaland	Telemark	Nordland	Buskerud	Vest-Agder	
Oppland	Hedmark	Finnmark	Vestfold	
Antall saker med ordet husleie i 	
saksbeskrivelsen til Forlikråd per 1.000 	
utleiebolig i 2011 	
2009	2010	2011	2012

Samfunnsøkonomisk analyse av Husleietvistutvalget (HTU)	 	
Vista Analyse AS	 	52	 	
Fi	gur 4.4	 	Antall 	husleietvistsaker	 og innbyggere per 	utleiebolig i k	ommuner 	
med flere enn 40.000 innbyggere i 2012	 	
 	
*Kommuner merket med (*) sogner til et HTU	-kontor. 	 	
Kilde: Statens innkrevingssentral, SSBs Folke	- og boligtelling i 2011 og SSBs befolkningsstatistikk, 	
bearbeidet av Vista Analyse	 	
Forutsetningene fastsatt over leder fram til figur 4.5, som viser antall husleietvistsaker 
(per 1.000 utleiebolig) i 2012 og i referansealternativet. Ved å legge til grunn disse 
forutsetningene får vi at saksmengden til 	forliksråd	et i Oslo og Akershus er 1	78,9 	
prosent høyere 	i situasjonen uten HTU	 enn 	hva vi faktisk observerer 	i 2012	 (med HTU)	. I 	
Hordaland er saks	mengden 84,2 prosent høyere, mens i Nord	- og Sør	-Trøndelag er 	
saksmengden 264 prosent høyere enn i 2012. 	 	
Fi	gur 4.5	 	Antall husleietvistsaker i 	fo	rliksråd	et i 2012	 med og uten HTU	 	
 	
*Utleieboliger i 2011 er hentet fra SSBs Folke	- og boligtelling det samme år. 	 	
Kilde: Statens innkrevings	sentral, SSBs Folke	- og boligtelling i 2011 og SSBs befolkningsstatistikk, 	
bearbeidet av Vista Analyse	 1,3	
2,8	
1,5	1,0	
4,3	
1,5	
8,2	
4,4	4,1	4,7	
3,6	
4,5	
2,4	
4,1	3,6	3,3	
5,4	
1,2	0,9	
3,5	
8,1	
4,4	
0
1
2
3
4
5
6
7
8
9	
0
2
4
6
8
10
12
14
16
18	
OSLO*	
TROMSØ	
TRONDHEIM**	
BERGEN*	DRAMMEN	HTU OSLO	TØNSBERG	
KRISTIANSAND	
STAVANGER	
BODØ	
ÅLESUND	
SANDEFJORD	FREDRIKSTAD	
LARVIK	ARENDAL	SKEDSMO*	SARPSBORG	
BÆRUM*	ASKER*	SANDNES	
SKIEN	
KARMØY	
Antall husleietvistsaker til Forlikråd i 	2012 per 1.000 utleiebolig i 2011 	
Antall innbyggere i 2012 per utleiebolig 	
i 2011, i prosent
Antall innbyggere i 2012 per utleiebolig i 2011 (venstre akse)
Antall husleietvistsaker til Forlikråd i 2012 per 1.000 utleiebolig i 2011 (høyre akse) 1,5	1,1	
1,9	
4,3	
2,1	
6,9	
2,8	
0,9	
5,0	
178,9	
84,2	
264,0	
0
50
100
150
200
250
300	
0
1
2
3
4
5
6
7
8	
HTU Oslo	HTU Bergen	HTU Trondheim	
Prosentvis reduksjon i antall 	husleiesaker til forliksrådet	
Antall saker med ordet husleie i 	saksbeskrivelsen til Forlikråd per 	
1.000 utleiebolig i 2011 
Med HTU (A)	Uten HTU (B)	
Absolutt reduksjon (C=B-A)	Prosentvis reduksjon (C*100/A)

Samfunnsøkonomisk analyse av Husleietvistutvalget	 	
Vista 	Analyse AS	 	53	 	
Ved å benyt	te disse forutsetningene, ressursbruken per sak 	fra avsnitt 4.5.2	 og saks	-	
mengden i 2012 (345 saker totalt) finner vi at HTU anslagsvis sparte forliksrådet for 3,7 
millioner kroner i 2012. Resultatet er opp	summert i tabell 4.7.	 	
Tabell 4.7	 	Verdi av redusert tidsbruk i 	forliksråd	et	 i 2012, i millioner kroner	 	
Kilde: Vista Analyse	 	
 Redusert ressursbruk i 	tingrett	en	 	
Vår utgangshypotese har vært at HTU bidrar til redusert ressursbruk i 	tingrett	en. En 	
grundigere behandling i første instans kan bid	ra til at færre saker går videre, samt at 	
ressursbruken per sak reduseres	 ved behandling i tingretten	. 	
For å kunne 	anslå	 verdien av redusert ressursbruk i 	tingrett	en	 i HTU	-områdene må vi 	
kartlegge antall husleietvistsaker og ressursbruk per sak i HTU	-områd	et. Deretter må vi 	
sannsynliggjøre hvor mange saker som ville gått til 	tingrett	en	 og ressursbruk per sak i 	
en situasjon uten HTU	 (referansesituasjonen)	. 	
Vi starter med å studere antall husleietvistsaker per fylke til 	tingrett	en i perioden 2010	-	
2012. Figur	 4.6 viser antall husleietvistsaker til 	tingrett	en per 10.000 utleiebolig i 	
samme fylke. Ut fra figuren kan vi ikke påstå at det er systematisk færre saker til 
tingrett	en i HTU	-områdene enn ellers. Vi ser for eksempel at antall saker til 	tingrett	en, 	
når vi	 korrigerer for størrelsen på utleiemarkedet, er relativt høyt i Oslo og Sør	-	
Trøndelag. Hordaland og Akershus har et saksomfang lik landsgjennomsnittet, mens 
Nord	-Trøndelag kun har 0,8 husleietvistsaker per 10.000 utleiebolig.	 	
Selv om vi ikke kan se 	noen 	systematikk mellom fylker kan vi se spor over tid. Dette er 	
spesielt interessant for Hordaland, Sør	-Trøndelag og Nord	-Trøndelag, siden vi vet at 	
HTU	-først ble introdusert i 2010 i disse fylkene. 	 	
I Nord	-Trøndelag ser vi en betydelig nedgang fra 2010 til 201	1. Siden flere andre fylker 	
har relativt mange saker i 2010, kan denne nedgangen like gjerne forklares av til	-	
feldigheter. Situasjonen i Oslo illustrerer poenget. I Oslo ser vi en betydelig nedgang fra 
2010 til 2011. Denne effekten kan ikke forklares av HT	U siden HTUs virksomhet var fullt 	
etablert i hele perioden.	 	
I Hordaland og Sør	-Trøndelag ser vi at det er en nedgang i antall saker fra 2010 til 2012, 	
men vi kan heller ikke her sannsynliggjøre at det er en effekt av HTUs virksomhet i 
fylkene. 	 HTU Oslo	HTU Bergen	HTU Trondheim	Totalt	
Verdi av saker til forliksråd i 2012	1,1	0,3	0,5	1,9	
Referansealternativ	3,2	0,6	1,8	5,5	
Verdi av redusert tidsbruk i Forliksråd	2,0	0,3	1,3	3,6

Samfunnsøkonomisk analyse av Husleietvistutvalget (HTU)	 	
Vista Analyse AS	 	54	 	
Figur	 4.6 	Antall husleietvistsaker behandlet i 	tingrett	en i 2010	-2012 per 	
10.000 utleiebolig (i 2011)*	 	
 	
*Utleieboliger i 2011 er hentet fra SSBs Folke	- og boligtelling det samme år. **Husleietvistsaker i fylkene 	
Hordaland, Oslo, Akershus, Sør	- og Nord	-Trøndelag skal behandles i HTU istedenfor 	forliksråd	. 	
Kilde: Domstoladministrasjonen og SSBs Folke	- og boli	gtelling i 2011, bearbeidet av Vista Analyse	 	
For å kunne fastsette 	hvor mye større saksmengden ville vært uten HTU	 må vi	 vurdere 	
HTU	-områdene i forhold	 til områder med tilsvarende tetthet av utleieboliger. Figur 4.	7 	
viser antall saker til 	tingrett	en per 10	.000 utleiebolig i 2012 (oransje trekanter) og 	
antall innbyggere per utleiebolig (blå søyler) for kommuner med over 40.000 inn	-	
byggere i 2012.	 	
I HTU	-områdene var antall husleietvistsaker per 10.000 utleiebolig lik hhv. 4,7 i Oslo, 4,5 	
i Trondheim og 3,8 i 	Bergen. Vi er som nevnt ute etter å identifisere tilsvarende andeler 	
for kommuner som kan sies å ha en tilsvarende utleieboligtetthet.	 	
De tre HTU	-områdene har en utleieboligtetthet mellom 8,7 og 9,7 innbyggere per utleie	-	
bolig. Det er naturlig å velge ut r	eferanseområder som har tilsvarende tetthet. Inn	-	
byggere per utleiebolig er tilnærmet det samme i Drammen, Tønsberg, Kristiansand, 
Stavanger og Bodø. Som vi ser er det store variasjoner i antall husleietvistsaker per 
10.000 utleiebolig blant disse kommunen	e. I Kristiansand er antall husleietvistsaker per 	
10.000 utleiebolig lik 3,4, mens i Bodø er den lik 8,2. Siden HTU	-områdene har et 	
saksomfang mellom disse ytterpunktene kan man vansk	elig påstå at HTU har en sikker	 	
effekt på saksomfanget som går til 	tingre	tten.	 0,0	
0,8	1,1	1,2	1,6	
3,4	3,4	3,7	3,8	3,8	4,0	4,2	4,4	5,0	5,1	5,2	
5,8	6,1	
7,6	
0
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10	
Sogn og Fjordane	Nord-Trøndelag**	
Hedmark	Finnmark	Oppland	
Møre og Romsdal	
Telemark	Vestfold	
Hordaland**	Akershus**	Nordland	Aust-Agder	Buskerud	Rogaland	Vest-Agder	
Oslo**	
Sør-Trøndelag**	
Østfold	Troms	
Antall husleietvistsaker til tingretten per 	
10.000 utleiebolig i 2011 	
2010	2011	2012

Samfunnsøkonomisk analyse av Husleietvistutvalget	 	
Vista 	Analyse AS	 	55	 	
Fi	gur 4.	7 	Husleietvister i 	tingretten i 	kommuner med flere enn 40.000 	
innbyggere i 2012	 	
 	
*Kommuner merket med (*) sogner til et HTU	-kontor. 	 	
Kilde: Domstoladministrasjonen, SSBs Folke	- og boligtelling i 2011 og SSBs befolkningsstatistikk, 	
bearbeidet	 av Vista Analyse	 	
Vi er imidlertid nødt til å 	anslå	 hva saksomfanget til 	tingrett	en i HTU	-områdene ville 	
vært i en situasjon uten HTU. Vi tror at HTU har en effekt, samtidig er det viktig å teste 
hvor robust konklusjonen vår er for at HTU ikke har effekt e	ller har en større effekt enn 	
vi legger til grunn i hovedalternativet. 	 	
Ut fra tallene over velger vi å bruke situasjonen i Stavanger i 2012 som et referanse	-	
område. Dette innebærer at saksmengden til 	tingrett	en i referansealternativet er 30 	
prosent høyer	e i Oslo, 33,6 prosent høyere i Trondheim og 48,1 prosent høyere i Bergen. 	
I kapittel 4.	10	 tester vi 	følsomheten ved 	at det går dobbelt så mange saker til dom	-	
stolene i referansealternativet.	 	
Som nevnt innledningsvis har vi også en hypotese om at HTU bidra	r til at ressursbruken 	
per husleietvistsak i 	tingrett	en reduseres. For å undersøke dette nærmere har vi 	
undersøkt statistisk om summen av rettsmøte	- og rettsmeklingstimer per husleie	-	
tvistsak i 	tingrett	en er systematisk lavere i HTU	-områdene enn øvrige omr	åder. Ved 	
hjelp av en t	-test finner vi at gjennomsnittlig registrert timebruk per husleietvistsak er 	
lavere i HTU	-områdene i 2010, og høyere i 2011 og 2012. Sammenhengen er imidlertid 	
kun statistisk signifikant på et fem prosent nivå i 2011. Vi kan med 95 	prosent sikkerhet 	
si at gjennomsnittlig ressursbruk per husleietvistsak i 	tingrett	en i 2011 var mer ressurs	-	
krevende i HTU	-området (N=89) enn i øvrige områder (N=97).	7 Siden sammen	hengen 	
ikke var signifikant på 5 prosentnivå i 2012, kan det være et uttryk	k for tilfeldigheter. En 	
 	 	 	
7 For å teste resultatenes følsomhet for ekstremverdier har vi fjernet de tre sakene med høyest timebruk i 
HTU	-området og øvrige områder. Resultatene endes ikke nevneverdig av dette.	 4,3	
11,5	
6,8	
4,0	4,0	4,7	
6,8	
4,5	3,4	
6,7	
3,8	
8,2	
4,6	
2,5	
9,0	8,1	
2,7	2,4	
6,7	7,7	
5,1	
0
2
4
6
8
10
12
14	
0
2
4
6
8
10
12
14	
Oslo*	
Tromsø	
Trondheim*	
Bergen*	Drammen	HTU Oslo	Tønsberg	
HTU Trondheim	
Kristiansand	
Stavanger	HTU Bergen	
Bodø	
Ålesund	
Sandefjord	Fredrikstad	
Larvik	Arendal	Skedsmo*	Bærum*	Sandnes	
Skien	
Antall husleietvistsaker til Tingretten i 	2012 per 10.000 utleiebolig i 2011 	
Antall innbyggere i 2012 per 	utleiebolig i 2011, i prosent	
Antall innbyggere i 2012 per utleiebolig i 2011 (venstre akse)
Antall husleietvistsaker til Tingretten i 2012 per 10.000 utleiebolig i 2011 (høyre akse)

Samfunnsøkonomisk analyse av Husleietvistutvalget (HTU)	 	
Vista Analyse AS	 	56	 	
annen forklaring kan være at HTU bidrar til at de mindre ressurs	krevende sakene blir 	
avgjort i førsteinstans, følgelig vil de mer ressurskrevende sakene som er igjen bidra til 
at gjennomsnittlig ressursbruk per sak i 	tingrett	en øk	er.	 	
Vi har også undersøkt om det er en signifikant forskjell i gjennomsnittlig ressursbruk 
per sak i 	tingrett	en fra 2010 til 2012 innad i HTU	-områdene. Vi kan med 95 prosent 	
sikkerhet si at gjennomsnittlig ressursbruk per sak har økt. I 2010 tok det i gjen	nomsnitt 	
6,7 effektive rettstimer	8 å behandle en husleietvistsak (N=154), mot 9,6 timer i 2012 	
(N=104). Dette funnet gir støtte til hypotesen om at HTU bidrar til at de mindre 
ressurskrevende sakene blir avgjort i førsteinstans. Kort oppsummert har vi inge	n 	
grunn til å påstå at HTU bidrar til redusert ressursbruk per sak, heller det motsatte.	 	
Ved å legge til grunn forutsetningen om at antall husleietvistsaker per 10.000 utleiebolig 
er lik 6,7 (som i Stavanger i 2012), ressursbruk per husleietvistsak på 33.1	00 kroner 	
(dokumentert i avsnitt 4.5.2) og saksmengden i 2012 (104 saker totalt) finner vi at HTU 
anslagsvis vil spare 	tingrett	en for 1,2 millioner kroner per år. Resultatet er opp	summert 	
i tabell 4.8.	 	
Tabell 4.8	 	Verdi av redusert tidsbruk i 	tingrett	en i 	2012 som følge av HTU	, i 	
millioner kroner	 	
 	
Kilde: Vista Analyse	 	
 Redusert ressursbruk i 	lagmannsrett	en	 	
Siden HTU antas å avlaste 	tingrett	en er det også naturlig å tro at HTU avlaster 	
lagmannsrett	en. For å kunne verdsette verdien av redusert ressursbruk i 	lagmanns	-	
rett	en i HTU	-områdene må vi kartlegge antall husleietvistsaker og ressursbruk per sak i 	
HTU	-området. Deretter må vi fastsette referansesituasjonen	, dvs	. situasjonen uten HTU	. 	
Det innebærer å sann	synlig	gjøre hvor mange saker som ville gått til 	lag	mannsrett	en i en 	
situasjon uten HTU.	 	
Vi starter med å se på antall husleietvistsaker til 	lagmannsrett	en. Figur 4.	8 viser 	
husleietvistsaker til 	lagmannsrett	en fordelt på fylker. Som vi kan se fra figuren har de 	
fleste sakene tilhørighet til HTU	-området. Fig	uren viser at det var færrest husleie	-	
tvistsaker i 	lagmannsrett	en som sogner til Trøndelagsfylkene (HTU Trondheim) blant de 	
tre HTU	-områdene, men absolutt flest som sogner til Oslo og Akershus (HTU Oslo). I 	
denne sammenheng er det viktig å påpeke at det er	 17 saker vi ikke har greid å fordele 	
geografisk.	 Det er verdt å merke seg at det ikke var noen husleietvistsaker til 	lagmanns	-	
rett	en fra Hordaland (HTU Bergen) i 2012.	 	
 	 	 	
8 Faktisk møtetid i rettsmøte og/eller rettsmekling.	 HTU Oslo	HTU Bergen	HTU Trondheim	Totalt	
Verdi av saker til tingrett i 2012	2,1	0,6	0,7	3,4	
Referansealternativ	2,7	0,9	0,9	4,6	
Verdi av redusert tidsbruk i Tingrett	0,6	0,3	0,2	1,2

Samfunnsøkonomisk analyse av Husleietvistutvalget	 	
Vista 	Analyse AS	 	57	 	
Figur 4.	8 	Antall husleietvistsaker behandlet i 	lagmannsrett	en, 2010 til 2012**	 	
 	
*Husleietvistsaker i fylkene Hordaland, Oslo, Akershus, Sør	- og Nord	-Trøndelag skal behandles i HTU 	
istedenfor 	forliksråd	. **Figuren viser 49 av 66 husleietvistsaker til 	lagmannsrett	en, vi har altså ikke greid 	
å fordele 17 av de 66 sakene geografisk. 	 	
Kild	e: Domstoladministrasjonen, bearbeidet av Vista Analyse	 	
HTUs effekt på færre saker i 	lagmannsrett	en kan kvantifiseres ved 	å multiplisere sann	-	
synligheten for at en husleietvistsak blir anket fra 	tingrett	en	 til 	lagmannsrett	en	 med 	
reduksjonen i antall saker 	i tingrett	en (som vi allerede har fastsatt i avsnitt 4.6.2). 	
Spørsmålet vi derfor må stille oss er om HTU har en effekt på ankesannsynligheten fra 
tingrett	 til 	lagmannsrett	. Ved å undersøke dat	aene vi har mottatt fra Domstol	-	
administrasjonen finner vi at 6	6 husleietvistsaker ble behandlet i 	lagmannsrett	en fra 	
2010 til 2012, mens 668 husleietvistsaker ble behandlet i 	tingrett	en den samme 	
perioden. Det gir en ankesannsynlighet på 0,098	 i hele landet	. Det forteller oss at om lag 	
10 prosent av sakene til 	tingre	tten ble anket til 	lagmannsrett	en.	 	
I denne sammenheng er det viktig å være klar over at gjennomsnittlig saks	behandlings	-	
tid i 	tingrett	en er 140 dager. Dette bidrar til tidsetterslep i form av at en ankesak som er 	
registrert i 	tingrett	en i år	 t med stor sannsynlighet ikke vil være opp i 	lagmannsrett	en 	
før i år 	t+1	. Ut fra dette resonnementet har vi valgt å basere ankesannsynlighetene på 	
datagrunnlag for hele perioden 2010	-2012.	 	
Det er interessant å se om forskjeller i ankesannsynlighetene for HT	U-områdene og 	
landet for øvrig	. På grunn av ufullstendig datagrunnlag greier vi ikke å plassere 17 	
husleietvistsaker til 	lagmannsrett	en geografisk, noe som bidrar til at nivået på de 	
anslåtte sann	synlighetene bli noe lavere enn 0,098. For å kvantifisere a	ntall saker uten 	
HTU er vi imidlertid kun ute etter hvordan sannsynlighetene endres, ikke absolutt nivå. 
Vi finner at sannsynligheten for at en husleietvistsak går til 	lagmannsrett	en i HTU	-	
området er lik 	0,065 og lik 0,082 ellers i landet. Selv om vi ikke 	har mulighet til å teste 	
om forskjellen er statistisk signifikant velger vi å basere analysen på dette forholdstallet, 
som sier at HTU redu	serer ankesannsynligheten med 21	 prosent.	 0
2
4
6
8
10
12
14
16
Antall husleietvistsaker til Lagmannsretten 	
2010	2011	2012

Samfunnsøkonomisk analyse av Husleietvistutvalget (HTU)	 	
Vista Analyse AS	 	58	 	
Vi kan nå anslå endringen i antall saker i 	lagmannsrett	en i en situasjon ut	en HTU ved å 	
bruke følgende formel:	 	
��������	−	��������������������	����	 ��������	=	��������	−	��������������������	���	 ��������	+	����������	 ��������	
���������	 ��������	
×	�������������������������������������������������	����	 ��������	
�������������������������������������������������	���	 ��������	
 	
der 	������ angir 	ankesannsynlighetene på h	hv. 0,082 (uten HTU) og 0,065 (med HTU).	9 	
Denne metodikken 	resulterer i 14	 saker til 	lagmannsrett	en uten HTU 	(i HTU	-områdene	) 	
istedenfor 	åtte saker i en situasjon med HTU (faktiske tall). Ved å legge til grunn disse 	
resultatene, ressursbruk per husleietvis	tsak på 156.400 kroner (dokumentert i avsnitt 	
4.5.2) finner vi at HTU anslagsvis vil spare 	lagmannsrett	en for 0,9 millioner kroner per 	
år. Resultatet er opp	summert i tabell 4.9.	 	
Tabell 4.9	 	Verdi av redusert tidsbruk i 	lagmannsrett	en i 2012 som følge av 	HTU	, 	
i millioner kroner	 	
 	
Kilde: Vista Analyse	 	
 Redusert behandlingstid i rett	ssystemet	 som følge av HTU	 	
Det argumenteres fra mange hold at når en sak har vært til behandling i HTU 	før 	den 	
behandles i 	tingrett	en, så vil saksbehandlingen i 	tingrett	en være le	ttere og gå raskere 	
enn om den først har vært i 	forliksråd	et. Noen av våre informanter hevder at saks	-	
behandlingen ikke tar kortere tid, men likevel blir lettere fordi den først er blitt opplyst i 
HTU. 	 	
Materialet vi har mottat	t fra Domstoladminist	rasjonen	 gjør det mulig å teste hypotesen 	
om kortere saksbehandlingstid i 	tingrett	en ved å sammenliknet saksbehandlingstiden 	
for saker innenfor og utenfor HTU	-området.	 	
Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for husleietvistsaker i 	tingrett	en er 140,5 dager	 i 	
gjennomsnitt for årene 2010 	- 2012. En statistisk t	osidig t	-test viser	 at det	 ikke	 er	 	
signifikant forskjell i saksbehandlingstid fra 2010 til 2012 i HTU	-områdene	. Det er 	
imidlertid 	signifikant lavere saksbehandlingstid i Oslo og Akershus enn ellers i la	ndet 	
(122 dager)	. Dette indikerer at det kan være e	n effekt på behandlingstiden i 	tingrett	en 	
av at saken først har vært til behandling i HTU. Vi har imidlertid ikke tallfestet denne 
gevinsten i analysen. 	Effekten er 	dermed behandle	t som en ikke	-prissatt ef	fekt.	 	
 Økt rettsikkerhet	, flere behandlede husleietvistsaker	 og avsluttede konflikter	 	
Behandling av saker i HTU gir bedre rettssikkerhet enn behandling i forliksrådet. Dette 
skyldes 	hovedsakelig	 at HTU	 behandler flere 	husleietvistsaker	 enn forliksrådene, 	
 	 	 	
9 Som nevnt var det i	ngen husleietvistsaker til 	lagmannsrett	en fra Hordaland (HTU Bergen) i 2012. For 	
dette HTU	-området har vi satt antall saker i 2012 (i hovedalternativet) lik gjennomsnittet av antall saker i 	
2011 og 2012.	 Det innebærer at HTU Bergen har to saker i hovedalte	rnativet.	 HTU Oslo	HTU Bergen	HTU Trondheim	Totalt	
Verdi av saker til lagmannsrett i 2012	0,8	0,3	0,2	1,3	
Referansealternativ	1,3	0,6	0,3	2,1	
Verdi av redusert tidsbruk i Lagmannsrett	0,5	0,3	0,1	0,9

Samfunnsøkonomisk analyse av Husleietvistutvalget	 	
Vista 	Analyse AS	 	59	 	
ettersom sistnevnte i større grad avviser saker og henvise dem til behandling i 
tingretten. 	 	
Innenfor dagens geografiske område for HTU anslår vi en økning på om lag 350 saker 
per år 	sammenliknet med	 om forliksrådet hadde hatt ansvaret for behandlingen. I 	
områder hvor disse sakene behandles av forliksrådet blir sakene avvist eller de fremmes 
ikke til behandling	. Årsaken 	til dette kan være	 at saksøker	 enten vet at de ikke blir 	
behandlet eller	 fordi 	de	 er mer usik	re	 på 	om behandlingen av saken gir tilfredssti	llende 	
utfall	. Å anke saken	 direkte	 til tingretten framstår ikke som noe alternativ i de fleste 	
tilfellene	. Dette 	kan 	skyldes at kostnaden i form av tidsbruk, advokathonorarer 	mv.	 i 	
mange	 tilfeller overstiger tvistesummen	, og/eller at utfallet av 	behandling i tingretten 	
framstår som usikker	. 	
Det kan ha en stor nytte 	for partene av 	at en konflikt avsluttes	 så raskt som mulig	. 	
Partene i en husleiekonflikt	 vil kunne måtte 	leve videre i en relasjon	 ved at husleie	-	
forholdet forsetter	, og e	n pågående ko	nflikt 	knyttet til	 leie	forholdet uten utsikt til å få 	
den avsluttet kan ha store ne	gative konsekvenser for den enkelte	 og påvirke livs	-	
kvaliteten.	 	
I de sakene hvor det avsies dom gir HTU en mer omfattende og bedre juridisk 
behandling av sakene enn forliks	rådene, som ofte lar avgjørelsene styres av 	
utenforliggende hensyn. Dette fører til at partene i større grad får rett i henhold til lov og 
rettspraksis, og dermed lettere slår seg til ro med avgjørelsen. 	Det er trolig også en viktig 	
årsak til at HTU motta	r flere saker enn forliksrådet. Saksøker vil sannsynligvis ha høyere 	
tilbøyelighet til å 	fremme en	 sak hvis utfallet i større grad begrunnes i juridiske 	
prinsipper framfor til tilfeldigheter.	 	
Vår studie tyder på at partenes	 kostnader 	(tidsbruk og gebyr) 	ve	d å ta en sak til HTU 	
tilsvarer kostnaden ved å 	ta en sak 	til	 forliksrådet. HTU bruker riktignok noe lengre tid 	
på behandling av sakene.	 Gitt at saken faktisk behandles i forliksrådet	, og ikke avvises	, 	
kan behandling her 	gi kortere behandlingstid enn hos 	HTU.	 	
 HTUs informasjonsoppgaver	 	
HTUs 	internettsider inneholder mye nyttig informasjon for partene i en husleietvistsak, 	
både for de som fører saken og de som blir saksøkt. 	Informasjonen 	finnes på flere språk, 	
noe som 	gjør informasjonen 	tilgjengelig for innv	andrere	, som antas å utgjøre en 	
betydelig andel av leietakerne i de større byene. 	 	
Det legges også ut anonymiserte saksavgjørelser på internettsiden. Disse 	saks	-	
avgjørelse	ne	 må også antas å være nyttige for	 personer som 	havner i en husleietvist	. 	
HTU har	 også bygget opp kompetanse om husleierett og husleie	tvister	. Vårt inntrykk er 	
at HTU evner 	å formidle denne kompetansen på en god måte. 	Mange andre institusjoner 	
tilbyr imidlertid liknende rådgivning	, og	 HTU	 kan	 ikke 	gi konkrete råd i enkeltsaker.	 	
4.7	 	Samfunns	økonomiske	 kostnader	 	
I forhold til referansesituasjonen hvor HTU ikke finnes binder HTU opp kontorlokaler, 
administrativt og saksbehandlende personell. HTU finansieres ved generelle skatter som 
gir en skattefinansieringskostnad. I det følgende gjennomgår v	i vår vurdering av 	
kostnadseffektene av HTUs virksomhet.

Samfunnsøkonomisk analyse av Husleietvistutvalget (HTU)	 	
Vista Analyse AS	 	60	 	
 Ressursbruk knyttet til saksbehandling i HTU	 	
I avsnitt 4.4 og 4.5 fant vi at gjennomsnittssaken til HTU i 2012 koster samfunnet 	11.	100	 	
kroner. Med en saksmengde på 1.360 saker blir den totale samfunnsøkonomiske 
sakskostnaden av HTUs virksomhet lik 15,	1 millioner kroner. I kapittel 4.	9 undersøker 	
vi hva som skjer med den samlede kostnaden om HTU behandler flere saker eller at 
kostnaden pe	r sak er lavere, samt hvilken effekt dette har på totalbildet.	 	
 Administrative kostnader i HTU	 	
For å beregne administrative kostnader (som kostnader knyttet til internettside, 
veiledning, husleie mv.) må vi ta utgangspunkt i regnskapstall for 2012 og trekke	 fra 	
HTUs sakskostnader. HTUs sakskostnader er lik antall saker multiplisert med HTUs 
kostnad per sak.	 	
Den ovennevnte	 gjennomsnitt	lige samfunnsøkonomiske sakskostnaden	 på 	11.	100	 	
kr/sak 	inkluderer flere komponenter som ikke er finansiert over HTUs	 budsjetter. 	
Tabell 4.10 viser samfunnsøkonomisk kostnad og HTUs kostnad per sak som går til HTU. 
HTU finansierer ikke partenes kostnader	 som egen tid og bruk av advokat	 ved å 	ta saken 	
opp	 i HTU. 	Under avsnitt 	4.5.1 fant vi at partenes advokatutgifter per 	gjennomsnittssak 	
tilsvarer 17 av totalt 40 advokatminutter. Det innebærer at HTU finansierer 58 prosent 
av advokatutgiftene i gjennomsnittssaken. 	 	
Tabell 4.10	 Kostnader per sak i 2012	 	
 	
Kilde: Vista Analyse	 	
Ut fra disse forutsetningene finner vi at HTUs fi	nansieringskostnad er lik om lag 6.700 	
kroner per sak, det utgjør 	61	 prosent av de samfunnsøkonomiske kostnadene.	 	
Det	 er 	interessant å undersøke om vårt anslag på HTUs utgifter til utvalgs	medlemmer er 	
konsistent med regnskapsført godtgjørelse til utvalgsmedlemmene på cirka 600.000 
kroner i 2012. HTUs utgift	er til	 utvalgsmedlemmer per sak er beregnet til å være lik 315 	
kroner for advokater og 154 kroner til 	øvrige utvalgsmedlemmer	, totalt om	 lag 470 	
kroner. Ved å multiplisere 470 kroner med antall saker i 2012 (1.360 saker) finner vi at 
beregnet godtgjørelse er lik 640.000 kroner	, dvs.	 40.000 kroner høyere en	n 	
godtgjørelsene registrert i regnskapet. Årsaken til at beregnet godtgjørelse er noe	 	
høyere er at det benyttet en høyere kalkulasjonspris per time for advokater enn det de 
faktisk mottar fra HTU. 	De 40.000 kronene kan ikke regnes som HTUs sakskostnader.	 	
Ved å multiplisere 6.700 kroner med antall saker til HTU, tilsvarende 1.360 saker i 2	012, 	
og trekke fra 40.000 kroner 	finner vi at HTUs totale sakskostnader er lik 	9,1 millioner 	
kroner	. Ved å trekke disse 9,1 millionene fra totale utgifter i regnskapet for 2012	 (på 	
22,5 millioner kroner) 	finner vi at HTU har administrative kostnader er lik	 13,4 	
millioner kroner.	 	
Som nevnt i avsnitt 4.4 er kalkulasjonsprisen for 	vareinnsats lik pris fratrukket 	
merverdiavgift, siden merverdiavgiften ikke har til hensikt å korrigere for eksterne Saksøkt	Saksøker	HTU-jurister	Advokater	Øvrige 	
utv.medl.	
Adm. 	
personell	
Kroner per 	
sak	
Samfunnsøkonomisk kostnad per sak	2 048	 	 	2 048	 	 	3 881	 	 	548	 	 	154	 	 	2 389	 	 	11 067	 	 	
Andel HTU-kostnad	0 %	0 %	100 %	58 %	100 %	100 %	61 %	
HTU-kostnad per sak	-	 	 	-	 	 	3 881	 	 	315	 	 	154	 	 	2 389	 	 	6 739

Samfunnsøkonomisk analyse av Husleietvistutvalget	 	
Vista 	Analyse AS	 	61	 	
virkninger.	 I HTUs årsmelding for 2012 finner vi at virksomheten 	hadde en utgift på 8,2 	
millioner til kjøp av varer og tjenester det samme år. Tabell 4.11 viser utgifter til varer 
og tjenester med og uten MVA. Merverdiavgiften utgjorde 1,6 millioner kroner.	 	
Tabell 4.11	 HTUs utgifter til varer og tjenester i 2012, med og	 uten MVA 	 	
Varer og tjenester	 	Utgift	 med MVA	 	MVA	-sats	 	Utgift uten MVA	 	
Maskiner, inventar, utstyr	 	854 433	 	25 %	 	 683 546 	 	
Forbruksmateriell	 	318 552	 	25 %	 	 254 842 	 	
Reiseutgifter	 	627 852	 	8 %	 	 581 344 	 	
Andre personalutgifter	 	15 416	 	25 %	 	 12 333 	 	
Markedsføring	 	99 099	 	25 %	 	 79 279 	 	
Andre kontorutgifter	 	1 445	 211	 	25 %	 	 1 156 169 	 	
Sakkyndig bistand	 	2 028	 485	 	25 %	 	 1 622 788 	 	
Leie kontorlokaler	 	2 811	 475	 	25 %	 	 2 249 180 	 	
Sum	 	8 200 523	 	 	6 639 481	 	
Kilde: HTUs	 årsmelding for 2012, bearbeidet av Vista Analyse	 	
De 1,6 millioner kronene skal trekkes fra de administrative kostnadene på 13,4 
millioner kroner. Vi ender da opp med at den riktige samfunnsøkonomiske kostnaden 	til 	
administrative 	funksjoner 	er lik 11,8 mil	lioner kroner. Dette er vårt anslag på HTUs 	
kostnader til administrativt personell og husleie.	 	
 Skattefinansieringskostnad	 	
HTU er finansiert gjennom bevilgning over statsbudsjettet. Finansiering gjennom økning 
i generelle skatter koster i form av redusert 	tilbud av arbeid, jfr. avsnitt 4.3. Finans	-	
departementets veileder i samfunnsøkonomiske analyser sier at kostnadene ved å 
trekke inn skatter, omtalt som skattefinansieringskostnaden, skal settes lik 20 prosent 
av det offentlige finansieringsbehovet.	 	
Skatte	finansieringskostnaden skal beregnes av HTUs nettovirkning på offentlige 	
budsjetter. 	Man kan argumentere for at partenes bruk av advokater kan bidra til 	å 	
reduser	e netto finans	ierings	behov. Argumentet bygger på forutsetningen om at 	
partenes advokatbruk 	øker advokatenes samlede arbeidstilbud (	etterspørselsindusert 	
tilbud	) og/eller deres pris i markedet. I så fall kan statens inn	tekter knyttet til 	mva.	 og 	
arbeidsgiveravgift 	fra advokatnæringen 	øke i for	hold til en situasjon uten HTU. Effekten 	
lar seg vansk	elig kvantifisere, og det er knyttet betydelig usikkerhet til om effekten er 	
reell. På denne bakgrunn har vi valgt å forutsette at det offentlige finansierings	behovet 	
av HTUs virksomhet er lik bevilgningen over stats	budsjettet fra	trukket gebyr	inntekter	 	
fra partene 	og merverdiavgift	 fra HTUs kjøp av varer og tjenester	. 	
Fra HTUs årsrapport for 2012 finner vi at kostnaden som ble finansiert over 
statsbudsjettet det samme år var lik 22,5 millioner kroner. Gebyr	inntektene var lik om 	
lag 1 million kroner i 2	012, mens merverdiavgiften var lik 1,6 millioner kroner. Netto 	
offentlig finansieringsbehov er dermed lik 19,9 millioner kroner. Skattefinansierings	-	
kostnaden er dermed lik 4 millioner kroner. 	 	
4.8	 	Netto	-nytte av HTUs virksomhet	 	
De totale samfunnsøkonomiske 	kostnadene	 av HTUs virksomhe	t er beregnet til 	30,8 	
millioner	 kroner i 2012. Tallfestet forventet samfunnsøko	nomisk nytte er beregnet til

Samfunnsøkonomisk analyse av Husleietvistutvalget (HTU)	 	
Vista Analyse AS	 	62	 	
5,9 millioner kroner 	i det samme år	et. Differansen mellom prissatte kostnader og ny	tte 	
forventes dermed å være 	24,8	 mil	lioner.	 	
HTUs virksomhet bidrar også til avlastning av forliksråd, tingrett og lagmannsrett som 
kan gi redusert saksbehandlingstid, økt rettssikkerhet, veiledning og informasjon. Disse 
effektene har vi ikke funnet det faglig forsvarlig å prissette. Alternat	ivt til å forsøke å 	
anslå størrelsene kan vi beregne hvor store disse ikke	-prissatte effektene må være for at 	
samfunns	økonomisk nytte av HTUs virksomhet skal være minst like stor som totale 	
samfunns	økonomiske kostnader. Vi får da en form for indirekte ve	rdsetting av disse 	
effektene.	 	
Den totale verdien av økt rettssikkerhet, HTUs veiledning og redusert saksbehandlings	-	
tid i øvrige instanser må minst være lik 	24,8	 millioner kroner per år for at HTU kan sies 	
å være samfunnsøkonomisk lønnsomt. Med en saksmeng	de i 2012 på 1.360 saker gir 	
dette 18.	200 	kroner per sak.	 	
Fi	gur 4.	9 	Prissatt 	nytte 	og kostnader 	av HTUs virksomhet i 2012	 	
 	
Kilde: Vista Analyse	 	
4.9	 	Fordelingseffekter	 	
I utgangspunktet 	må det antas at	 både leietakere og utleiere 	vil 	ha like stor nytte av at en 	
husleietvist blir løst. 	Husleieloven 	har en rekke bestemmelser som har til formål å 	
beskytte den svakeste parten i et leieforhold. 	Den svakeste parten er vanligvis antatt å 	
være leietaker, men våre intervjuer viser at dette ikke	 bestandig er tilfelle.	 	
I kap	ittel	 2.1 vises det til at det er rundt 90.000 vanskeligstilte på det private 	
leiemarkedet.	 Ser man dette tallet i forhold til antall leieboliger, 	som var	 om lag 500.000 	
boliger	 i 2011	, finner vi at vanskeligstilte maksimalt le	ier rundt	 18 prosent av 	
utleieboligene.	10 Vanskelig	stilte er altså relativt høyt representert i husleiemarkedet. 	 	
 	 	 	
10 Årsaken til at dette er et maksimalt anslag er at vanskeligstilte kan leie bolig sammen med andre 
vansk	eligstilte.	 18,4 	
6,0 	6,4 	
30,8 	
3,3 	0,9 	1,7 	
5,9 	
-15,1 	
-5,1 	-4,6 	
-24,8 	-30
-20
-10	
0
10
20
30
40	
HTU Oslo	HTU Bergen	HTU Trondheim	HTU Totalt	Millioner kroner	
SØ-kostnader	Prissatt SØ-nytte	Netto prissatt nytte

Samfunnsøkonomisk analyse av Husleietvistutvalget	 	
Vista 	Analyse AS	 	63	 	
I denne sammenheng er det interessant å undersøke hvor hyppig vanskeligstilte er 
representert i husleietvistsaker. Ved høy representasjon kan man argumentere for at 
HTU i stor grad bidrar til 	økt	 rettssikkerhet for 	denne gruppen	. Verken HTU eller 	
forliksrå	det fører statistikk på omfanget av vanskeligstilte som fremmer eller blir 	
saksøkt i husleietvist	saker. Vårt eneste alternativ er å ta utgangspunkt i statistikk fra 	
domstolene.	 Vi 	har 	data 	for	 hvilke av sakene det er bevilget fri rettshjelp. 	Fri 	
rettshjel	p er et tilbud 	fra	 det offentlige for å hjelpe personer med å kunne få nødvendig 	
juridisk	 bistand uavhengig av ved	kommen	des økonomi. 	Ved å telle opp antall saker i 	
2010	-2012 finner vi at av totalt 735 saker ble det bevilget fri rettshjelp 	i 5,7 prosent	 av	 	
dem (42 saker).	 Dette indikerer at vanskeligstilte generelt er lite 	representert i 	
husleietvistsaker	 generelt og i husleietvistsaker i domstolene spesielt.	 Det kan imidlertid 	
hende at dette tallet undervurderer andelen vanskeligstilte som har husleietvist	saker i 	
HTU og forliksrådet, ettersom det kan være relativt få i denne gruppen som tar saken 
videre til tingretten. 	 	
Fordelingsvirkningene har også en geografisk dimensjon. 	HTU bidrar til en forskjells	-	
behandling mellom parter i husleietvistsaker i HTU	-omr	ådene og ellers	 i landet	. Parter i 	
husleietvistsaker i HTU	-områdene 	får en høyere rettssikkerhet enn partene i husleie	-	
tvistsaker som sogner til øvrige områder.	 	
4.10	 Følsomhetsanalyse	 	
Den samfunnsøkonomiske analysen av HTUs virksomhet bygger på noen sentrale 
forutsetninger. Det er derfor nyttig å undersøke om resultatene er robuste for partielle 
endringer i disse forutsetningene. De forutsetningene vi har analysert med hensyn til 
følsomhet er listet opp under:	 	
 	Hva om saksomfanget 	til HTU Bergen og Trondheim 	hadde økt med 50 prosent?	 	
 	Hva om kalkulasjonsprisene økes med 50 prosent?	 	
 	Hva om verdi av tid for saksøkte reduseres med 50 prosent?	 	
 	Hva om timebruken for advokater i tingretten og lagmannsretten økes med 50 
prosent?	 	
 	Hva om antall saker til 	forliksråd	et, 	tingrett	en og 	lagmannsrett	en dobles i 	
referanse	alternativet?	 	
 Økt saksomfang til HTU Bergen og HTU Trondheim med 50 prosent	 	
Det kan argumenteres for at potensialet ved kontorene i Bergen og Trondheim ikke er 
fullt utnyttet som følge av at tilbudet ikke er 	kjent. I denne sammenheng er det 	
interessant å undersøke hva netto prissatt nytte ville vært dersom saksmengden ved 
disse to kontorene økte med 50 prosent.	 Vi forutsetter dette er nye saker som ikke ville 	
blitt fremmet i forliksrådet. 	 	
Resultatene av denne	 forutsetningen er vist i Figur 4.10. Som vi ser av figuren øker dette 	
de samfunnsøkonomiske kostnadene fra 	30,8	 millioner kroner til 	31,9 	millioner kroner, 	
mens 	den prissatte 	nytten er uendret. Siden bevilgningen til HTU	-kontorene er den 	
samme, og følgeli	g HTUs samlede kostnader, vil en økt saksmengde kun slå ut i økt 	
tidsbruk for advokater og partene. Netto prissatt nytte faller såle	des fra 	-24,8 	millioner 	
kroner	 til 	-26,	0 mill	ioner 	kr	oner	.

Samfunnsøkonomisk analyse av Husleietvistutvalget (HTU)	 	
Vista Analyse AS	 	64	 	
Fi	gur 4.10	 	Prissatt n	ytte og kostnader	 ved økt saksomfang til Bergen og 	
Trondheim	 	
 	 	
Kilde: Vista Analyse	 	
 Økte kalkulasjonspriser med 50 prosent	 	
Noen vil kanskje mene at kalkulasjonsprisene som legges til grunn er for lave. Det kan 
derfor være interessant å teste hvordan 	beregningene	 påvirkes 	av at kalkulasjons	-	
prisene økes med 50 prosent.	 	
Resultatene av denne 	endringen	 er vist i Figur 4.11. Som vi ser av figuren øker dette de 	
samfunnsøkonomiske kostnadene fra 	30,8	 til 	37,9	 millioner kroner, mens 	den prissatte 	
nytten øker fra 	5,9 til 	12,2	 milli	oner kroner. Kostnadene endres relativt mer enn nytten, 	
noe som bidrar til at netto prissatt nytte blir lavere. Økte kalkulasjonspriser gjør alle 
saker dyrere, også saker som går til HTU. 	At	 observert antall HTU	-saker i 2012 er høyere 	
enn hva vi forventer 	antall 	forliksråd	ssaker vil synke med, samt at en HTU	-sak er mer 	
ressurskrevende enn en 	forliksråd	ssak, gjør at kostnadene øker mer enn 	den prissatte 	
nytten. 	 	
Fi	gur 4.11	 	Prissatt n	ytte og kostnader	 ved økte kalkulasjonspriser	 	
 	 	
Kilde: Vista Analyse	 30,8 	31,9 	
5,9 	5,9 	
-24,8 	-26,0 	-30
-20
-10	
0
10
20
30
40	
2012 (baseline)	test	Millioner kroner	
SØ-kostnader	Prissatt SØ-nytte	Netto prissatt nytte 30,8	
37,9	
5,9 	
12,2 	
-24,8 	-25,7 	-30
-20
-10	
0
10
20
30
40
50	
2012 (baseline)	Ved 50 prosents økning i	
kalkulasjonspriser	
Millioner kroner	
SØ-kostnader	Prissatt SØ-nytte	Netto prissatt nytte

Samfunnsøkonomisk analyse av Husleietvistutvalget	 	
Vista 	Analyse AS	 	65	 	
 Redusert 	verdi av 	partene	s tid	 med 50 prosent	 	
Man	 kan argumentere for at	 privatpersoner, saksøker eller saksøkt, 	bruker fritiden sin 	
på å fylle ut klage	skjemaet	, forberedelser 	mv	. For å unngå å komplisere har vi valgt å 	
legge oss på linjen om at en time (	fritid eller arbeid) 	er 	lik 	det	 timen er verdt i sin beste 	
alternative anvendelse (alternativverdi). En time (fritid eller arbeid) har en høyest 
alternativverdi i arbeid, og kalkulasjonsprisen er lik bruttolønn pluss pensjonskostnader 
og arbeidsgiveravgift	 (verdien arbeidsgiveren betaler per arbeidstime). Det er imidlertid 	
interessant å undersøke hvordan konklusjonen endres av at kalkulasjonsprisen for 
saksøker(e) og 	saksøkt(e) settes 50 prosent lavere	. 	
Resultatene av å halvere partenes kalkulasjonspris er 	vist i Figur 4.12. 	Dette reduserer 	
både 	nytte	- og kostnadssiden ved at kostnadene per sak reduseres for alle typer saker:	 	
 	Kostnaden for en HTU	-sak reduseres f	ra 	11.	100 	til 	8.000 kroner	 	
 	Kostnaden for en forliksrådsak reduseres fra 5.	900 til 2.	80	0 kroner	 	
 	Kostnaden for en tingrettssak reduseres fra 33.100 til 28.400 kroner	 	
 	Kostnaden for en lagmannsrettssak reduseres fra 156.400 til 145.900 kroner	 	
Den endrede forutsetningen innebærer at den samlede kostnaden reduseres fra 	30,8	 	
millioner kroner til 26,	6 milli	oner kroner, og at den prissatte nytten reduseres fra 5,	9 	
millioner kroner til 3,	7 millioner kroner. Nettoeffekten inneb	ærer en økning i prissatt 	
netto	nytte fra 	24,8	 til 	22,9	 millioner kroner. 	 	
Fi	gur 4.12	 	Prissatt n	ytte og kostnader	 ved at partenes kalkulasjonspris 	
reduseres med 50 prosent	 	
 	
Kilde: Vista Analyse	 	
 Økt timebruk for advokater i tingretten og lagmannsretten med 50 prosent	 	
Noen vil si at vi har lagt til grunn en for lav timebruk for	 advokater i tingretten og 	
lagmanns	rette	n. I denne sammenheng er det interessant å få innsikt i hva som skjer hvis 	
advokatenes timebruk økes med 50 prosent. Det innebærer at kostnaden per husleie	-	
tvistsak økes fra:	 	
 	33.100 til 41.300 i tingretten	 	
 	156.400 til 214.200 i lagmannsretten	 30,8	
26,6	
5,9 	3,7 	
-24,8 	-22,9 	-30
-20
-10	
0
10
20
30
40	
2012 (baseline)	Ved at partenes kalkulasjonspris	
halveres	Millioner kroner	
SØ-kostnader	Prissatt SØ-nytte	Netto prissatt nytte

Samfunnsøkonomisk analyse av Husleietvistutvalget (HTU)	 	
Vista Analyse AS	 	66	 	
Effekten av e	ndringen er illustrert i Figur 4.13. Som vi ser fra figuren øker endringen 	
prissatt nytte av HTU fra 5	,9 til 6,	5 millioner kroner, mens kostnadene er uendret. Det 	
gir en økning i prissatt netto	-nytte med 0,6 millioner kroner.	 	
Fi	gur 4.13	 	Prissatt n	ytte og kostnader ved at 	advokatenes timebruk i tingretten 	
og lagmannsretten øker	 med 50 prosent	 	
 	
Kilde: Vista Analyse	 	
 Redusert saksmengde i 	forliksråd	, tingrett	 og 	lagmannsrett	 som følge av HTU	 	
Endret saksomfang til 	forliksråd	, tingrett	 og 	lagmannsrett	 i referanse	alternativet kan 	
bety mye for det samlede utfallet. Det kan derfor være interessant å teste hvordan 
konklusjonen ble påvirket av at saksmengden reduseres 	mer 	som følge av HTU i forhold 	
til forutsetningene vi har lagt til grunn.	 	
Før vi 	vurderer	 hvor mye saksmengden kan reduseres er det nyttig å ha et forhold til 	
saks	mengden i vårt hovedalternativ (med HTU) og referansealternativ (en tenkt 	
situasjon uten HTU) for hvert av HTU	-områdene. Saksmengden er dokumentert i tabell 	
4.1	2. 	
Tabell 4.1	2 Antall husleietvistsaker til de ulike instansene i hoved	alternativet og 	
referansealternativ	 	
 	Hovedalternativ	 	Referansealternativ	 	
Saker til Husleietvistutvalget	 	1360	 	0 	
Saker til 	forliksråd	 	354	 	1009	 	
Saker til 	tingrett	 	104	 	139	 	
Saker til 	lagmannsrett	 	8 	14	 	
Kilde: Vista Analyse	 	
Tabell 4.1	2 viser blant annet at vi legger til grunn en lavere saksmengde til 	forliksråd	et 	
enn det antall saker som gikk til HTU (i 2012). Det er derfor interessant å undersøke 
hvordan konklusjonen påvirkes av at antall saker til 	forliksråd	et i referanse	alternativet 	
er lik antall saker til HTU i hovedalternativet. Resultatene av å legge til grunn denne 
forutsetningen er vist i Figur 4.1	4. Som vi ser fra figuren øker 	den prissatte 	nytten fra 30,8	30,8	
5,9 	6,5 	
-24,8	-24,2	-30
-20
-10	
0
10
20
30
40	
2012 (baseline)	Ved at advokatenes timebruk i tingrett
og lagmannsrett økes med 50 prosent	Millioner kroner	
SØ-kostnader	Prissatt SØ-nytte	Netto prissatt nytte

Samfunnsøkonomisk analyse av Husleietvistutvalget	 	
Vista 	Analyse AS	 	67	 	
5,9 til 	10,1	 millioner kroner. Vår vurder	ing er derfor at 	beregningene	 vår er robust 	
overfor endringer i antall 	forliksråd	ssaker i referansealternativet.	 	
Fi	gur 4.1	4 	Prissatt n	ytte og kostnader	 ved like mange saker til 	forliksråd	et i 	
referanse	alternativet som til HTU i hovedalternativet	 	
 	 	
Kilde:	 Vista Analyse	 	
En	 annen mulighet kan være at vi legger til grunn at etableringen av HTU fører til en for 	
liten reduksjon i antall saker til 	tingrett	 og 	lagmannsrett	 og gjennom dette under	-	
vurderer nytten av HTU. Vi tester derfor utfallet av to endringer fr	a vår initiale 	
beregning:	 	
 	Det går like mange husleietvistsaker til 	forliksråd	et i referansealternativet som 	
til HTU i hovedalternativet	 	
 	Det går dobbelt så mange saker til 	domstolene i referansealternativet (det inne	-	
bærer at antall saker til 	tingrett	en red	useres fra 	278 	til 104 saker 	med HTU 	og at 	
antall saker til 	lagmannsrett	en reduseres fra 	27 	til 8	 med HTU	) 	
Resultatene av å legge til grunn disse forutsetningen	e er vist i Figur 4.1	5. Som vi ser fra 	
figuren øker 	den prissatte 	nytten 	fra 	5,9 til 	16,8	 millioner kroner. Net	to prissatt nytte 	
øker fra 	-24,8	 millioner til 	-13,9	 millioner. 	 30,8	30,8	
5,9 	
10,1 	
-24,8 	
-20,7 	
-30
-20
-10	
0
10
20
30
40	
2012 (baseline)	Ved like mange saker til Forliksrådet i	
ref.alt. som til HTU i 2012	Millioner kroner	
SØ-kostnader	Prissatt SØ-nytte	Netto prissatt nytte

Samfunnsøkonomisk analyse av Husleietvistutvalget (HTU)	 	
Vista Analyse AS	 	68	 	
Fi	gur 4.1	5 	Prissatt n	ytte og kostnader	 ved like mange saker til 	forliksråd	et i 	
referanse	alternativet som til HTU i hovedalternativet	 	
 	 	
Kilde: Vista Analyse	 	
De	n eneste frihetsgraden vi nå sitter igjen med er å 	redusere	 antall saker til 	tingrett	en 	
og 	lagmannsrett	en 	i forhold til	 referansealternativet	 ved å spørre	: 	Hvor mye må 	
saksmengden til 	tingrett	 og 	lagmannsrett	 reduseres	 for at netto	-nytte skal bli positiv?	 Som 	
vist i tabell 4.1	3 måtte man initialt ha hatt hele 	556 	saker i 	tingrett	en og 	55 	saker i 	
lagmannsrett	en for at netto prissatt nytte skulle blitt positiv	. Dette er selvsagt helt 	
urealistisk, og viser at våre 	beregninger	 er svært robuste. 	 	
Tabell 	4.1	3 Antall husleietvistsaker til de ulike instansene i hoved	alternativet, 	
referansealternativet og modifisert referansealternativ*	 	
 	
Hoved	-	
alternativ	 	
Referanse	-	
alternativ	 	
Saker hvis 	
prissatt nytte>0	 	
Saker til Husleietvistutvalget	 	1360	 	0 	0 	
Saker til 	forliksråd	 	354	 	1009	 	1714	 	
Saker til 	tingrett	 	104	 	139	 	556	 	
Saker til 	lagmannsrett	 	8 	14	 	55	 	
*Modifiseringen innebærer at antall saker til 	forliksråd	et i referansealternativet er satt lik antall saker i 	
HTU i hovedalternativet, samt at saksmengden til 	tingrett	 og 	lagmannsrett	 er 	4,5 	ganger høyere enn vi 	
initialt la til grunn. 	 	
Kilde: Vista Analyse	 	
Til slutt 	gjentar vi 	at HTU kan være samfunnsøkonomisk lønnsomt 	selv om 	netto prissatt 	
nytte er negativ	, ettersom samfunnet kan verdsette de ikke	-prissatte effektene 	av HTU 	
til å være minst like store som den negative beregnede nettonytten. 	 	
4.11	 Noen forslag til 	endringer i	 HTU	s arbeidsmåte	 	
Gjennom arbeidet med analysen av HTU har 	det kommet opp	 noen mulige endringer i 	
måten HTU arbeider på eller er organisert som muligens kan bidra til å øke den ikke	-	
prissatte nytten (bedre rettssikkerhet) og/eller redusere kostnadene ved virksomheten. 
Dette er:	 30,8	30,8	
5,9 	
16,8 	
-24,8 	-13,9 	-30
-20
-10	
0
10
20
30
40	
2012 (baseline)	Ved like mange saker til Forliksrådet i	
ref.alt. som til HTU i 2012, og en
dobling av saker til Domstolene (i	
referansealternativet)	
Millioner kroner	
SØ-kostnader	Prissatt SØ-nytte	Netto prissatt nytte

Samfunnsøkonomisk analyse av Husleietvistutvalget	 	
Vista 	Analyse AS	 	69	 	
 	Kortere saksbehandlingstid ved at:	 	
o 	HTU kan avsi fr	aværsdom på samme måte som 	forliksråd	et. Dette kan gi litt 	
raskere saksbehandlingstid, men kan også	 muligens føre til redusert 	
rettssikkerhet ved at noen saksøkte dømmes uten å ha fått anledning til å 
gi s	itt syn på saken	 	
o 	Enkle saker avgjøres av en av HTUs	 ansatte med dommerkompetanse	. Dette 	
kan gi litt raskere og mer effektiv saksbehandling i noen saker, effekten 
vil antakelig være størst på saksbehandlingstiden. 	 	
o 	HTU får frist for når sakene skal være ferdig behandlet, f.eks. 3 mnd som 
forliksråd	et har	. 	Dette kan ha noe effekt på saksbehandlingstiden 	
avhengig av fristen, men HTU er ikke så langt unna 3 mnd 
saksbehandlingstid i dag.	 	
o 	Forenklet forkynning. 	I dag må HTU ha kvittering på at stevning er mottatt 	
for å sette i gang behandlingen av en sak. Forlik	srådet har ikke krav om 	
dette, og kan sette i gang saksbehandlingen selv om man ikke får 
bekreftelse på at stevningen er mottatt. I en del saker bruker man mye tid 
på å finne den innstevnede, og å slippe dette kan redusere 
saksbehandlingstiden. 	 	
 	Færre kont	orer, ved at 	flere fylker betjenes fra sentralt hold	. Dersom f.eks. 	
Hordaland og trøndelagsfylkene ble betjent fra Oslo ville dette kunne spare noen 
ressurser til kontorhold og muligens administrasjon. En måtte da basere mekling 
på avtaler med lokale advok	ater. Det er usikkert hvor mye en vil spare netto på 	
en slik organisering, og den vil innebære langt større avstand mellom HTU og 
brukerne. Dette vil antakelig føre til at færre saker tas opp, og at rettssikkerheten 
blir dårligere. Å la eksisterende kontor	er betjene større områder i forbindelse 	
med eventuelle utvidelser av HTUs virksomhetsområde er kanskje mer aktuelt, 
f.eks. kan Oslo	-kontoret tenkes å betjene 	byer/områder på Østlandet uten	 at det 	
nødvendigvis i stor grad går ut over rettssikkerheten.

Samfunnsøkonomisk analyse av Husleietvistutvalget (HTU)	 	
Vista Analyse AS	 	70	 	
5 	Geografisk inndeling av HTU	 	
I dette kapitlet	 vurderes om den geografiske inndelingen av HTU er hensiktsmessig, dvs. 	
spørsmål E i oppdraget besvares. 	 	
For å kunne vurdere den geografiske inndelingen er det interessant å anslå antall 
husleietvistsaker som vi	lle gått til HTU i fylker som ikke ligger i dagens HTU	-områder. 	
Vårt beste anslag vil være å ta utgangspunkt i størrelsen på utleiemarkedet i HTU	-	
områdene og antall saker til HTU. Ved å forutsette at forholdstallet mellom antall saker 
og utleieboligtetthet	en vil være den samme kan vi anslå hvor mange saker som ville gått 	
til HTU i områder som ikke har HTU i dag. 	 	
I HTU	-områdene kan vi observere 5,9 HTU	-saker per 1.000 utleiebolig. Resultatet av å 	
anvende dette forholdstallet er vist i Figur 5.1. Figuren vis	er også faktiske antall saker 	
forliksråd	 for alle områder.	 	
Figur 5.1 Anslått antall husleietvistsaker til HTU og faktisk antall 	
husleietvistsaker til 	forliksråd	et i 2012	 	
 	
*For HTU	-områdene viser vi ikke anslått, men faktisk antall saker, 	i disse områdene 	er forliksråd	ssake	ne 	
anslått	. 	
Kilde: Vista Analyse	 	
Figur 5.1 indikerer at Rogaland vil være neste kandidat til et eventuelt nytt HTU	-kontor. 	
Et slikt kontor vil ifølge våre anslag få nesten like mange saker som HTU Bergen, som 
inkluderer Hordaland. 	Sandne	s og Stavanger stod i 2012 for 48 prosent av husleie	tvist	-	
sakene behandlet i 	forliksråd	ene i Rogaland. 	Det er et stykke lenger ned til de øvrige 	
fylkene Buskerud, Østfold, Møre og Romsdal osv. som alle vil ha rundt 100 færre saker 
per år enn HTU Bergen. 	Se	 vedlegg 4 for en liste over anslått antall husleie	tvistsaker til 	
HTU og faktisk antall husleietvistsaker til forliksråd for de mest relevante kommunene.	 829	
288	243	221	
145	145	139	132	126	112	108	106	92	86	64	55	49	
0	
100
200
300
400
500
600
700
800
900
Antall husleietvistsaker	
Til HTU i 2012 (vårt anslag)	Til Forliksrådet i 2012 (faktisk)

Samfunnsøkonomisk analyse av Husleietvistutvalget	 	
Vista 	Analyse AS	 	71	 	
Referanser	 	
Finansdepartementet (2005): Veileder i samfunnsøkonomiske analyser. 	 	
HTU (2012	a): Årsmeld	ing 2012	. 	
HTU (2012b): Brukerundersøkelse 2012. Oslo/Akershus, Hordaland, Sør	- og Nord	-	
Trøndelag. 	www.htu.no	 	
HTU (2011	a): Årsmelding 2011.	 	
HTU (2011b):	 Brukerundersøkelse 2011. Oslo	-Bergen	-Trondheim. 	 	
HTU (2010): Årsmelding 2010. 	 	
Knoff (2003): Evaluering av Husleietvistutvalget. Rapport for Kommunal	- og 	
regionaldepartementet. R. H. Knoff AS. 	 	
Knoff (2001	a): Vel forlikt? Erfaringer med 	forliksråd	sbehandling. Brukerundersøkelse 	
for Tvistemålsutvalget. R.	 H. Knoff AS.	 	
Knoff (2001b): Raskere? Billigere? Vennligere? Evaluering av prøveordningen med 
rettsmekling. Rapport for Justisdepartementet. R. H. Knoff AS.	 	
NOU (2011): 	Rom for alle. En sosial boligpolitikk for framtiden. Norges Offisielle 	
Utredninger 201	1:15.	 	
NOU (2010): Nemndsbehandling av forbrukertvister. Norges Offisielle Utredninger 
2010:11.	 	
NOU (2009): Skjult informasjon 	– åpen kontroll. Norges Offisielle Utredninger 2009:15. 	 	
Oxford (2011): 	Sammenliknende analyse av nordisk husleie	-lovgivning. Oxf	ord Research 	
i samarbeid med Advokatfirma Wangsteen, Wigemyr & Co DA. Rapport november 2011	.

Samfunnsøkonomisk analyse av Husleietvistutvalget (HTU)	 	
Vista Analyse AS	 	72	 	
Vedlegg 1	 – Oversikt over personer vi har snakket med	 	
Navn	 	 	Virksomhet	 	
Stein Stavrum	 	Direktør Husleietvistutvalget 	 	
Sverre Bugge	 	Husleietvistutvalget i Oslo	 	
Kirsti Saur	 	Husleietvistuvalget i Trondheim	 	
Geir Morten Løkken	 	Husleietvistutvalget i Trondheim	 	
Christian Heimdal	 	Husleietvistutvalget i Bergen	 	
Per Ole Sørensen	 	Husleietvistutvalget i Bergen	 	
Baard Marstrand	 	Domstoladministrasjonen	 	
Tore Eid	 	Trondheim	 forliksråd	 	
Nils A. Nesjan	 	Leder, forliksrådet i Trondheim	 	
Magne Røen	 	Fungerende namsfogd i Trondheim	 	
Krisoffersen	 	Forliksrådet i Bergen	 	
Einar Frigland	 	Huseiernes Landsforbund	 	
Geir Engebraaten	 	Huseiernes Landsforbund	 	
Jens Petter Bull	 	Huseiernes 	Landsforbund	 	
Anne	-Mette Hårdnes Skåret	 	Leieboerforeningen i Oslo	 	
Stina Hoel Jensen	 	Jussbuss	 	
Veroni	cirka	 Scherger	 	Jussbuss	 	
Endre Waldal	 	Jussbuss	 	
Christiane Helgar	 	Jussbuss	 	
Hanne Knudsen	 	Jussbuss	 	
Thomas Bartholdsen	 	Forbrukerrådet	 	
Helga Skofteland	 	Forbrukerrådet	 	
Tore Bratt	 	Statens innkrevingssentral	 	
Øyvind Falch Sætran	 	Statens innkrevingssentral	 	
Harald Sverdrup	 	Finansklagenemnda	 	
Aud R. Andersen	 	Stavanger forliksråd	 	
Hilde Johannessen	 	Namsfogdkontoret i Tromsø	 	
 	
Fredrikstad forliksråd	 	
Else Brit 	Hustad Bjordal	 	Sandnes forliksråd	 	
Liv Anja Sande	 	Bodø forliksråd	 	
Bente Karlsen	 	Hamar forliksråd	 	
Vidar Håkensen	 	Drammen forliksråd	 	
Jorunn Rydjord	 	Kristiansand forliksråd	 	
Moni	ca Bryner	 	Advokatfirmaet Fløien, Bergen	 	
Olaf Bryner	 	Advokatfirmaet Fløien, 	Bergen	 	
Laila Kjærevik	 	Advokatfirmaet Kjærevik, Bergen	 	
John Roscoe	 	Advokatfirmaet Kjærevik, Bergen	 	
Paul Høgseth	 	Advokat i Trondheim	 	
Kai Stephansen	 	Advokat	firmaet Strand & Co ANS,	 Trondheim	 	
Ola Fæhn	 	Forbrukera	dvokat	en,	 Oslo	 	
Fred Stokvold	 	Advokat i Oslo	 	
Fredrik Edvardsen	 	Advokat	firmaet Svensson Nøkleby,	 Drammen	 	
Marius Gundersen Smørvik	 	Advokat	firma Wigemyr & Co DA,	 Kristiansand

Samfunnsøkonomisk analyse av Husleietvistutvalget	 	
Vista 	Analyse AS	 	73	 	
Arvid Kjærevik	 	Sørlandsadvokatene DA,	 Kristiansand	 	
Bård Ivar Koppang	 	Advokat	firmaet PricewaterhouseCoopers AS,	 Stavanger	 	
Per Anders Løvsletten	 	Advokat i Hamar	 	
 
I tillegg har vi intervjuet 32 utleiere og leietakere med erfaring fra å være part i 
husleietvistsaker 	enten i	 forliksråd eller HTU.

Samfunnsøkonomisk analyse av Husleietvistutvalget (HTU)	 	
Vista Analyse AS	 	74	 	
Vedlegg 	2 – Intervjuguider 	 	
V2.1	 Spørsmål til advokater	 	
 	
 	Har du/dere erfaring med 	husleietvistutvalget og/eller husleietvister i 	
forliksrådet?	 	
a. HTU	 	
b. Forliksrådet	 	
c. 	Begge	 	
 	
 	Fanger områdene med HTU opp flere husleietvistesaker sammenliknet med de 
områdene som ikke har HTU?	 	
 	Ja 	
 	Nei	 	
 	Vet ikke	 	
 	
 	Hvis HTU 	- hva er det generelle inntrykket av HTUs	 arbeid?	 	
 	Kvaliteten på behandlingen (særlig i forhold til behandlingen i forliksrådet)?	 	
 	Hvordan opplever du (kvaliteten på) HTUs meklingsarbeid? 	 	
 	Hvor fornøyde er brukerne med prosessen og resultatet?	 	
 	
 	Hvis forliksrådet 	- hvordan fungerer behandlingen av	 husleietvister i 	
Forliksrådet?	 	
 	Kvaliteten på behandlingen (særlig i forhold til behandlingen i HTU)?	 	
 	Hvordan opplever du (kvaliteten på) forliksrådets meklingsarbeid? 	 	
 	Hvor fornøyde er brukerne med prosessen og resultatet?	 	
 	
 	Mener du at behandling i HTU fo	renkler behandlingen i tingretten? 	 	
 	Brukes det kortere tid?	 	
 	Blir kvaliteten på avgjørelsen bedre?	 	
 	
 	Spm. om tidsbruk og kostnader for en sak i HTU (hvis du har hatt saker der):	 	
 	Hvor mye tid bruker partene på en sak i HTU?	 	
 	Hva er tidsbruk/kostnader til 	advokat for en «gjennomsnittlig» sak?

Samfunnsøkonomisk analyse av Husleietvistutvalget	 	
Vista 	Analyse AS	 	75	 	
 	Hvordan fordeler tiden seg på ulike aktiviteter (forberedelse, mv.)?	 	
 	
 	Spm. om tidsbruk og kostnader for en 	gjennomsnittlig husleie	sak i Forliksrådet 	
(hvis du har hatt 	husleietvistsaker	 der):	 	
 	Hvor mye tid bruker partene	 på en gjennomsnittlig husleiesak i Forliksrådet?	 	
 	Hva er tidsbruk/kostnader til advokat for en «gjennomsnittlig» sak?	 	
 	Hvordan fordeler tiden seg på ulike aktiviteter (forberedelse, mv.)?	 	
 	
 	Spm om tidsbruk og kostnader for en sak i Tingretten (hvis du har ha	tt 	
husleietvistsaker	 der): 	 	
 	Hvor mye tid bruker partene på en gjennomsnittlig husleiesak i Tingretten?	 	
 	Hva er tidsbruk/kostnader til advokat for en «gjennomsnittlig» sak?	 	
 	Hvordan fordeler tiden seg på ulike aktiviteter (forberedelse, mekling, 
reisekostnade	r mv.)?

Samfunnsøkonomisk analyse av Husleietvistutvalget (HTU)	 	
Vista Analyse AS	 	76	 	
V2.1	 Spørsmål til organisasjoner 	mv.	 	
1. Hvor stort er behovet for tvisteløsning i leiemarkedet?	 	
 	Hvor i landet er behovet evt. størst?	 	
 	Hvor mange flere saker fanger HTU opp sammenliknet med de områdene som 
ikke har HTU?	 	
 	
2. Hva er det generelle inntrykket av HTUs arbeid?	 	
 	Effektiviteten	 	
 	Kvaliteten på arbeidet	 	
 	Er de et lavterskeltilbud?	 	
 	Er gebyret et hinder for at saker bringes inn for HTU?	 	
 	
3. Hvordan fungerer HTU som mekler?	 	
 	Hvor godt fornøyd er partene med HTUs jobb?	 	
 	Opptrer HT	U upartisk og profesjonelt?	 	
 	Hvor godt fornøyd er partene med resultatet?	 	
 	Har dere evt. forslag til forbedringer av meklerrollen?	 	
 	
4. Hvordan fungerer behandlingen i det partssammensatte utvalget?	 	
 	Hva er de viktigste forskjellene ved behandling her ifht i en d	omstol?	 	
 	Hvor viktig er det at denne delen er partssammensatt?	 	
 	Hvor fornøyd er partene med resultatet av behandlingen?	 	
 	
5. Hvordan fungerer behandlingen av husleietvister i Forliksrådet?	 	
 	Kvaliteten på behandlingen ifht. HTU	 	
 	Hvor fornøyde er brukerne med 	prosessen og resultatet?	 	
 	
6. I hvilken grad benyttes andre tvisteløsningsmekanismer (f.eks. rettsmekling) for 
husleietvister?	 	
 	
7. Gir behandling i HTU bedre/dårligere rettssikkerhet enn alternative 
tvisteløsningsmekanismer?	 	
 	Hvis bedre, hvorfor?	 	
 	Hvordan definere 	og måle rettssikkerhet i denne sammenhengen?

Samfunnsøkonomisk analyse av Husleietvistutvalget	 	
Vista 	Analyse AS	 	77	 	
 	Bør HTU eller andre behandle absolutt alle saker, er det (for) mange 
små/ubetydelige saker som tar tid?	 	
 	
8. Kan HTUs tvisteløsningsoppgaver løses (like bra) av andre?	 	
 	Forliksrådet	 	
 	Rettsmekling	 	
 	Andre?	 	
 	Hvis nei, hvo	rfor ikke?	 	
 	
9. I hvilken grad bidrar HTU til at saker løses og evt. ikke går videre til tingretten 
sammenliknet med Forliksrådet?	 	
 	
10.	 Vil behandling i HTU forenkle behandlingen i tingretten? 	 	
 	Brukes det kortere tid?	 	
 	Blir kvaliteten på avgjørelsen bedre?	 	
 	
11.	 Kan 	HTUs veiledningsoppgaver ivaretas (like bra) and andre? Evt. hvem?	 	
 	
12.	 Har dere forslag til endringer i HTUs arbeids/virkemåte?	 	
 	
13.	 Har dere forslag til endringer i HTUs geografiske virkemåte? Evt. hvilke og 
hvorfor. 	 	
 
14.	 Spørsmål om tidsbruk i de forskjellige inst	ansene (hvis de har info om dette)	 	
 	
15.	 Spørsmål om partenes kostnader, bl.a. til advokat (hvis de har info om dette)

Samfunnsøkonomisk analyse av Husleietvistutvalget (HTU)	 	
Vista Analyse AS	 	78	 	
V2.3	 Spørsmål til leietakere/utleiere med erfaring fra HTU	 	
0. 	 	Er du leietaker eller utleier?	 	
1. 	Hva gikk saken ut på? (oppsigelse, 	fastsettelse av leie, skader/erstatning osv.)	 	
2. 	Brakte du saken inn for HTU?	 	
3. 	Benyttet du deg av advokat eller annen medhjelper?	 	
4. 	Hvis ja, var advokaten engasjert gjennom Leieboerforeningene, Huseiernes 
landsforbund, Jussbuss e.l.?	 	
5. 	Hvor mye 	kostet advokathjelpen?	 	
6. 	Hvem betalte kostnadene til advokaten?	 	
7. 	Hvor mye tid brukte du selv på saken fra den ble brakt inn for HTU og til den var avgjort I 
HTU (antall timer)?	 	
8. 	Hadde du tapt arbeidsfortjeneste som følge av saken? Hvis ja, hvor man	ge timer/dager 	
var du borte fra jobb?	 	
9. 	Hadde du reiseutgifter i forbindelse med saken? Hvis ja, hvor langt/hvor mange timer 
tok reisen?	 	
10.	 	Hvem betalte gebyret på 860 kr til HTU?	 	
11.	 	Hvor lang tid (antall uker) tok det fra saken ble innmeldt til den 	var avsluttet?	 	
 	
 	12.	 	Hvorfor valgte du å forsøke HTU for å løse tvisten? 	 	
 	 	 Motparten brakte saken inn for HTU 	 	
 	 	 Få en rask avklaring	 	
 	 	 Lave kostnader for å løse tvisten	 	
 	 	 Ha	 mulighet til å påvirke innholdet i løsningen	 	
 	 	 Unngå å skjerpe konflikten i rettssalen	 	
 	 	 Fryktet å tape en rettssak	 	
 	 	 Ble anbefalt HTU av advokat e.l.	 	
 	HTU gir mindre publisitet	 	
 	
 	13.	 	 Hvor fornøyd var du med følgende forhold i meklingen i HTU 	 	
 	 	 Tid nok til å redegjøre for og diskutere saken	 	
 	 	 Tid nok til å vurdere alternativer og tilbud	 	
 	 	 Tonen var god	 	
 	 	 Fikk	 gitt uttrykk for mine synspunkter i fellesmøte	 	
 	 	 Satte pris på kontakt med megleren alene	 	
 	
 	14.	 	Hva er din vurdering av følgende forhold knyttet til tvisteløserens/meklerens bidrag? 	 	
 	 	 Tilrettela for samtaler mellom partene	 	
 	 	 Støttet opp om ideer	 	
 	 	 Fikk fram hva vi var opptatt av	 	
 	 	 Viste forståelse for meg/min part	 	
 	 	 Viste forståelse for motparten	 	
 	 	 Kom med egne løsningsforslag	 	
 	 	 Klargjorde	 hva hun/han mente vare en rimelig løsning	 	
 	 	 Anså enkelte påstander som svakt begrunnet	 	
 	 	 Klargjorde sannsynlig utfall	 	
 	 	 Klargjorde kostnader og belastninger ved domstolsbehandling av 	
tvisten

Samfunnsøkonomisk analyse av Husleietvistutvalget	 	
Vista 	Analyse AS	 	79	 	
 	 	 Presset for å inngå fo	rlik 	 	
 	 	 Fikk tillit til megleren	 	
 	 	 Megleren var upartisk	 	
 	 	 Megleren håndterte meglingen godt	 	
 	
 	15.	 	Ble saken din avgjort ved forlik (megling)? Hvis ja, hvor godt fornøyd er du med 
resultatet?	 	
 	 	 Svært fornøyd	 	
 	 	 Ganske fornøyd	 	
 	 	 Ganske misfornøyd	 	
 	 	 Svært misfornøyd	 	
 	 	 Vet ikke	 	
 	
 	16.	 	Hvis tvisten ble avgjort ved forlik (megling): Hvordan ser du på resultatet?	 	
 	 	 Løsninger jeg (parten) ikke hadde tenkt på tidligere	 	
 	 	 Jeg (min part) godtok en løsning hun/han var uvillig til å godta 	
tidligere	 	
 	 	 Vi fikk en løsning vi ikke kunne oppnådd ved dom	 	
 	
 	17.	 	Hvis saken ikke ble løst ved megling, hvorfor ikke?	 	
 	 	 Saken egnet seg ikke for megling	 	
 	 	 Det kom 	fram	 nye opplysninger under meglingen	 	
 	 	 Det var for mye uklarhet om hva som hadde skjedd	 	
 	 	 Det var viktig for minst én av partene å få en rettslig avgjørelse	 	
 	 	 Advokat frarådet forlik	 	
 	 	 Minst	 én av partene syntes ikke løsningsforslaget var godt nok, 	
og/eller	 	
 	 	 mente at motparten ikke ville bidra nok til en løsning	 	
 	 	 Megleren var ikke dyktig nok	 	
 	
 	18.	 	Hvis tvisten ble avgjort i det partssammensatte utvalget, hvor fornøyd er du med 
avgjørelsen der? 	 	
 	 	 Svært fornøyd	 	
 	 	 Ganske fornøyd	 	
 	 	 Ganske misfornøyd	 	
 	 	 Svært misfornøyd	 	
 	 	 Vet ikke	 	
 	
 	19.	 	Har du anket 	avgjørelsen i det partssammensatte utvalget inn for domstolen? Hvis nei, 	
hvorfor ikke?:	 	
 	 	 Det er neppe noe mer å oppnå	 	
 	 	 Kostnadene ved å gå videre er for store	 	
 	 	 Saken har for liten betydning	 	
 	
 	20.	 	 Hvis saken ble brakt inn for tingretten 	 	
 	 	 Hvor mye tid brukte du på saken?	 	
 	 	 Hvor stor tapt arbeidsfortjeneste hadde du?	 	
 	 	 Hadde du reiseutgifter knyttet til møter i retten?

Samfunnsøkonomisk analyse av Husleietvistutvalget (HTU)	 	
Vista Analyse AS	 	80	 	
 	Hvor store var utgiftene til advokat? 	 	
 	
 	21.	 	Hvis du kommer opp i en liknende leiekonflikt i 	fram	tiden, vil du da bringe saken inn for 	
HTU?	 	
 	Hvis nei, hvorfor ikke?

Samfunnsøkonomisk analyse av Husleietvistutvalget	 	
Vista 	Analyse AS	 	81	 	
V2.4	 Spørsmål til leietakere/utleiere med erfaring fra forliksrådet	 	
1. 	 	Er du leietaker eller utleier?	 	
2. 	Hva gikk saken ut på? 	(oppsigelse, fastsettelse av leie, skader/erstatning osv.)	 	
3. 	Brakte du saken inn for Forliksrådet	 	
4. 	Benyttet du deg av advokat eller annen medhjelper?	 	
5. 	Hvis ja, var advokaten engasjert gjennom Leieboerforeningene, Huseiernes landsforbund, 
Jussbuss	 e.l.?	 	
6. 	Hvor mye kostet advokathjelpen?	 	
7. 	Hvem betalte kostnadene til advokaten?	 	
8. 	Hvor mye tid brukte du selv på saken fra den ble brakt inn for Forliksrådet og til den var 
avgjort der (antall timer)?	 	
9. 	Hadde du tapt arbeidsfortjeneste som følge 	av saken? Hvis ja, hvor mange timer/dager var 	
du borte fra jobb?	 	
10.	 	Hadde du reiseutgifter i forbindelse med saken? Hvis ja, hvor langt/hvor mange timer tok	 	
reisen?	 	
11.	 	Hvem betalte gebyret på 860 kr til Forliksrådet?	 	
12.	 	Hvor lang tid (antall uker) 	tok det fra saken ble innmeldt til den var avsluttet?	 	
 	
 	13.	 	Hvorfor valgte du å forsøke Forliksrådet for å løse tvisten	? 	
 	 	 Motparten brakte saken inn for Forliksrådet 	 	
 	 	 Få en rask avklaring	 	
 	 	 Lave	 kostnader for å løse tvisten	 	
 	 	 Ha mulighet til å påvirke innholdet i løsningen	 	
 	 	 Unngå å skjerpe konflikten i rettssalen	 	
 	 	 Fryktet å tape en rettssak	 	
 	 	 Ble anbefalt Forliksrådet av advokat e.l.	 	
 	Forliksrådet gir 	mindre publisitet	 	
 	
 	14.	 	 Hvor fornøyd var du med følgende forhold i meklingen i Forliksrådet 	 	
 	 	 Tid nok til å redegjøre for 	å diskutere saken	 	
 	 	 Tid nok til å vurdere alternativer og tilbud	 	
 	 	 Tonen var god	 	
 	 	 Fikk	 gitt uttrykk for mine synspunkter i fellesmøte	 	
 	 	 Satte pris på kontakt med megleren alene	 	
 	
 	15. 	 Ble saken din avgjort ved forlik (megling)? Hvis ja, hvor godt fornøyd er du med resultatet? 	 	
 	 	 Svært fornøyd	 	
 	 	 Ganske	 fornøyd	 	
 	 	 Ganske misfornøyd	 	
 	 	 Svært misfornøyd	 	
 	 	 Vet ikke	 	
 	
 	16. 	 Hvis tvisten ble avgjort ved forlik (megling): Hvordan ser du på resultatet?	 	
 	 	 Løsninger jeg (parten) ikke hadde tenkt på tidligere	 	
 	 	 Jeg	 (min part) godtok en løsning hun/han var uvillig til å godta 	
tidligere	 	
 	 	 Vi fikk en løsning vi ikke kunne oppnådd ved dom

Samfunnsøkonomisk analyse av Husleietvistutvalget (HTU)	 	
Vista Analyse AS	 	82	 	
 	
 	17. 	 Hvis saken ikke ble løst ved megling, hvorfor ikke?	 	
 	 	 Saken egnet seg ikke for megling	 	
 	 	 Det	 kom 	fram	 nye opplysninger under meglingen	 	
 	 	 Det var for mye uklarhet om hva som hadde skjedd	 	
 	 	 Det var viktig for minst én av partene å få en rettslig avgjørelse	 	
 	 	 Advokat frarådet forlik	 	
 	 	 Minst	 én av partene syntes ikke løsningsforslaget var godt nok, 	
og/eller	 	
 	 	 mente at motparten ikke ville bidra nok til en løsning	 	
 	 	 Megleren var ikke dyktig nok	 	
 	 	
18. 	 Hvis tvisten ble avgjort i ved dom i forliksrådet, hvor fornøyd er du med avgjørelsen der? 	 	
 	 	 Svært fornøyd	 	
 	 	 Ganske fornøyd	 	
 	 	 Ganske misfornøyd	 	
 	 	 Svært misfornøyd	 	
 	 	 Vet ikke	 	
 	
 	19. 	 Har du anket dommen i 	forliksrådet inn for domstolen? Hvis nei, hvorfor ikke?:	 	
 	 	 Det er neppe noe mer å oppnå	 	
 	 	 Kostnadene ved å gå videre er for store	 	
 	 	 Saken har for liten betydning	 	
 	
 	20.	 	 Hvis saken ble brakt inn for tingretten	 	
 	 	 Hvor mye tid brukte du på saken?	 	
 	 	 Hvor stor tapt arbeidsfortjeneste hadde du?	 	
 	 	 Hadde du reiseutgifter knyttet til møter i retten?	 	
 	Hvor store var utgiftene til advokat? 	 	
 	
 	21. 	 Hvis du kommer opp i en liknende leiekonflikt i 	fram	tiden, vil du da bringe saken inn for 	
Forliksrådet?	 	
 	
Hvis nei, hvorfor ikke?

Samfunnsøkonomisk analyse av Husleietvistutvalget	 	
Vista 	Analyse AS	 	83	 	
Vedlegg 3	 – Dokumentasjon av 	til	rette	legging av data over 	
husleietvistsaker til domstolene	 for analyse	 	
Vi har mottatt data over a	ntall husleietvistsaker 	på saksnivå 	til tingrett og lagmannsrett 	
for årene 2010	-2012 fra Domstol	administrasjonen. I det følgende gjennomgår vi for	-	
utsetningene som ble lagt til grunn for å komme 	fram	 til antall husleietvistsaker på 	
kommune og fylkesnivå.	 	
Utgangspunktet var at vi fikk tilgan	g til 	fire 	dataark:	 	
 	Liste med	 husleietvistsaker 	(med saks	-id og domstolskode) 	til tingrett og lag	-	
manns	rett	 	
 	Liste med parter til 	tingrett og lagmannsrett	 som inkluderte variablene saks	-id, 	
partsrolle, retts	møte	timer, rettsmeklingstimer, domstolkode og p	ostnummer	 	
 	Forholdet mellom domstolkode og fylke	 	
 	Utbetalte beløp (transaksjoner) til fri rettshjelp med saksnummer	 	
I det følgende gjennomgår vi hvert av stegene vi gjennomførte for å ende opp med et 
datasett som listet opp alle husleietvistsakene med inform	asjon om:	 	
 	Fylke husleietvistsaken ble behandlet i 	 	
 	Kommunen husleietvistsaken ble behandlet i	 	
 	Rettsmøte	- og rettsmeklingstimer for saksøkte og saksøkt	 	
Steg 1 	– Koble fylke til hver av husleietvistsakene	 	
Det første steget innebar å 	identifisere hvilket fylke hver av husleietvistsakene sogner 	
til. Siden hver av domstolene har en fylkesmessig tilhørighet benyttet vi domstolkoden 
til å legge til koble fylke til som en variabel i datasettet.	 	
Steg 2 	– Identifisere kommunen 	husleietvistsaken sogner til	 	
For å identifisere	 hvilken kommune 	den enkelte	 husleietvistsaken sogner til brukte vi 	
hver av partenes postnummer. Etter å ha funnet kommunen hver av partene sogner 
identifiserte vi kommunene som ligger i samme fylke som domsto	len saken ble tatt opp i 	
sogner til. Siden det var flere eksempler på at parter i samme sak sogne	r til ulike 	
kommuner (i fylke	t som 	domstolen saken ble fremmet i) benyttet vi følgende 	
prioriterings	regler.	 	
1)	 Hvis partene (saksøker og saksøkte) hadde bosteds	adresse i ulike kommuner i 	
ulike fylker 	- valgte vi kommunen som lå i fylket domstolen tilhører	 	
2)	 Hvis partene (saksøker og saksøkte) hadde bostedsadresse i ulike kommuner i 
fylke saken ble fremmet i 	- valgte vi kommunen bostedsadressen til den saksøkte	 	
3)	 Hvis	 saken hadde to saksøkte i ulike kommuner i fylke saken ble fremmet i 	- 	
valgte vi kommunen ved hjelp av tilfeldig trekning	 	
4)	 Hvis saken hadde tre eller flere saksøkte i ulike kommuner i fylke saken ble 
fremmet i 	- valgte vi kommunen flest parter bor/bodde i

Samfunnsøkonomisk analyse av Husleietvistutvalget (HTU)	 	
Vista Analyse AS	 	84	 	
Steg 3 	– Summere hver av partenes registrerte rettsmøte	- og rettsmeklingstimer per 	
sak, samt knytte informasjonen til hver av husleietvistsakene	 	
Det neste steget var å summere hver av partenes [saksøkt(e) og saksøker(e)] rettsmøte	- 	
og rettsmeklingstid for 	hver husleietvistsak, samt telle opp antall saksøkt(e) og 	
saksøker(e) for å finne effektiv rettsmøte	- og rettsmeklingstid per sak. Til slutt 	
summerte vi opp omfanget av fri rettshjelp for alle saker til domstolene og koblet denne 
informasjonen til datasett	et ved hjelp av å bruke saksidentifikasjon som koblingsnøkkel.	 	
Det endelige analysegrunnlaget	 	
Vårt endelige analysegrunnlag besto at en liste over alle husleietvistsaker. Hver husleie	-	
tvistsak inneholdt følgende informasjon:	 	
 	Domstolen husleietvistsaken had	de blitt behandlet i	 	
 	Fylke domstolen ligger i 	 	
 	Kommunen husleietvistsaken sogner til	 	
 	Timer i rettsmøter for den/de saksøkte	 	
 	Timer i rettsmekling for den/de saksøkte	 	
 	Timer i rettsmøter for saksøkeren(	-ene)	 	
 	Timer i rettsmekling for saksøkeren(	-ene)	 	
 	Antall sa	ksøkte	 	
 	Antall saksøkere	 	
 	Beløp utbetalt i fri rettshjelp

Samfunnsøkonomisk analyse av Husleietvistutvalget	 	
Vista 	Analyse AS	 	85	 	
Vedlegg 4	 – Anslått antall husleietvistsaker til kommuner	 	
Kommunenavn	 Fylke	 	Antall leieboliger i 	
2011	 	
Antall 	
husleietvistsaker 
til forliksrådet i 	
2012	 	
Anslått antall 	
husleietvistsaker til 	
HTU i 2012	 	
Stavanger	 	Rogaland	 	13517	 	56	 	79	 	
Tromsø	 	Troms	 	9605	 	27	 	56	 	
Kristiansand	 	Vest	-Agder	 	8862	 	39	 	52	 	
Drammen	 	Buskerud	 	7524	 	32	 	44	 	
Fredrikstad	 	Østfold	 	6635	 	16	 	39	 	
Sandnes	 	Rogaland	 	5167	 	18	 	30	 	
Bodø	 	Nordland	 	4859	 	23	 	28	 	
Sarpsborg	 	Østfold	 	4472	 	24	 	26	 	
Tønsberg	 	Vestfold	 	4416	 	36	 	26	 	
Ålesund	 	Møre og Romsdal	 	4390	 	16	 	26	 	
Sandefjord	 	Vestfold	 	4036	 	18	 	24	 	
Skien	 	Telemark	 	3948	 	32	 	23	 	
Larvik	 	Vestfold	 	3690	 	15	 	22	 	
Arendal	 	Aust	-Agder	 	3658	 	13	 	21	 	
Haugesund	 	Rogaland	 	3401	 	12	 	20	 	
Gjøvik	 	Oppland	 	3205	 	13	 	19	 	
Halden	 	Østfold	 	3153	 	17	 	18	 	
Lillehammer	 	Oppland	 	3099	 	15	 	18	 	
Moss	 	Østfold	 	3065	 	19	 	18	 	
Ringerike	 	Buskerud	 	2931	 	24	 	17	 	
Porsgrunn	 	Telemark	 	2896	 	7 	17	 	
Ringsaker	 	Hedmark	 	2861	 	9 	17	 	
Hamar	 	Hedmark	 	2641	 	13	 	15	 	
Molde	 	Møre og Romsdal	 	2571	 	9 	15	 	
Karmøy	 	Rogaland	 	2472	 	11	 	14	 	
Horten	 	Vestfold	 	2464	 	22	 	14	 	
Kristiansund	 	Møre og Romsdal	 	2436	 	20	 	14	 	
Kongsberg	 	Buskerud	 	2093	 	4 	12	 	
Sola	 	Rogaland	 	1991	 	7 	12	 	
Narvik	 	Nordland	 	1945	 	11	 	11	 	
Alta	 	Finnmark	 	1925	 	7 	11	 	
Grimstad	 	Aust	-Agder	 	1878	 	8 	11	 	
Stange	 	Hedmark	 	1814	 	12	 	11	 	
Rana	 	Nordland	 	1805	 	4 	11	 	
Nøtterøy	 	Vestfold	 	1744	 	11	 	10	 	
Nedre Eiker	 	Buskerud	 	1737	 	7 	10	 	
Lier	 	Buskerud	 	1731	 	9 	10	 	
Elverum	 	Hedmark	 	1638	 	18	 	10	 	
Kongsvinger	 	Hedmark	 	1573	 	8 	9 	
Øvre Eiker	 	Buskerud	 	1556	 	10	 	9

Samfunnsøkonomisk analyse av Husleietvistutvalget (HTU)	 	
Vista Analyse AS	 	86	 	
Vedlegg 5 	– Forbedring av styringsdata i HTU	 	
I løpet av dette prosjektet har vi samlet inn og 	analysert data fra HTU, forliksråd, tingrett 	
og lagmannsrett. Analysene har gitt oss innsikt i hvordan styringsdataene i HTU kan 
forbedres.	 	
Dataene vi har fått tilgang til fra HTU har vært på aggregert form. Ved å opprette et 
sakregister (hver rad represen	terer én sak) som inneholder følgende informasjon 	
(kolonner) vil det kunne gi ny og interessant styringsinformasjon:	 	
 	Saksnummer	 	
 	HTU	-kontor (som har behandlet saken)	 	
 	Dato saken kom inn til HTU	 	
 	Dato saken er ferdigbehandlet/avvist/trukket	 	
 	Sakstype	 	
o 	Oppsigelse	ssak (Hvis ja = 1 ellers = 0)	 	
o 	Heving (Hvis ja = 1 ellers = 0)	 	
o 	Erstatning (Hvis ja = 1 ellers = 0)	 	
o 	Skyldig leie (Hvis ja = 1 ellers = 0)	 	
o 	Fastsetting av leie (Hvis ja = 1 ellers = 0)	 	
o 	Irregulært depositum (Hvis ja = 1 ellers = 0)	 	
o 	Leiegaranti (Hvis ja = 1 	ellers = 0)	 	
o 	Annet (Hvis ja = 1 ellers = 0)	 	
 	Fremmet av (private leiere, utleiere eller offentlige utleiere)	 	
 	Antall parter som har fremmet saken	 	
 	Antall parter som har fremmet saken med advokat	 	
 	Antall parter som saken blir fremmet mot	 	
 	Antall parter som har fr	emmet saken med advokat	 	
 	Antall parter som er studenter	 	
 	Antall parter som er vanskeligstilte (fattig, arbeidsløs mv.)	 	
 	Status	 	
o 	Er saken trukket (Hvis ja = 1 ellers = 0)	 	
o 	Er saken avvist (Hvis ja = 1 ellers = 0)	 	
o 	Er saken ferdigbehandlet (Hvis ja = 1 ellers = 0)	 	
 	Gikk saken til mekling (Hvis ja = 1 ellers = 0)	 	
 	Ble det inngått forlik i meklingen (Hvis ja = 1 ellers = 0)	 	
 	Gikk saken til avgjørelse (Hvis ja = 1 ellers = 0)	 	
 	Skyldspørsmålet (fikk saksøker rett?) 	– svar kan angis fra 0	-100	prosent	 	
 	Ilagte sakskostnader til	 parten(e) som har fremmet saken, i kroner	 	
 	Ilagte sakskostnader til parten(e) som saken ble fremmet mot, i kroner	 	
 	Registrert timebruk for HTU	-jurister til mekling	 	
 	Registrert timebruk for HTU	-jurister til partsmøter	 	
 	Registrert timebruk for HTU	-jurister til 	avgjørelser	 	
 	Registrert timebruk for HTU	-jurister til administrasjon	 	
 	Registrert timebruk til annen administrasjon	 	
 	Registrert timebruk for partsrepresentanter til partsmøter	 	
 	Registrert timebruk for partsrepresentanter til avgjørelser	 	
Ved å etablere et slikt 	datasett kan HTU og KRD eksempelvis få svar på spørsmål som:

Samfunnsøkonomisk analyse av Husleietvistutvalget	 	
Vista 	Analyse AS	 	87	 	
 	Hvor ressurskrevende er de ulike sakstypene?	 	
 	Hvilke typer saker blir forlikt i mekling?	 	
 	Er det et potensial for å frigjøre ressurser ved de ulike HTU	-kontorene (bench	-	
marking)? Eventuelt hvor lig	ger dette potensialet?	 	
 	Hvilke typer saker blir avvist? Kan avvisning på et tidligere tidspunkt redusere 
ressursbruken?	 	
 	Er den administrative byrden per sak avhengig av sakstype?	 	
 	Osv.	 	
I tillegg til overnevnte punkter vil en framtidig evaluering, av denne ty	pen, i større grad 	
kunne begrunne forutsetninger med empiri. Det vil kunne nyansere å gi HTU og KRD ny 
innsikt. Etableringen av et slikt datasett er også binde opp ressurser. Vurderingen av om 
sakregisteret bør etableres og eventuelt i hvilket form det ska	l ha bør avstemmes mot 	
nytten av å ha god og nyansert styringsinformasjon.	 	
En annen utfordring i denne evalueringen har vært at vi ikke har hatt mulighet til følge 
husleietvistsakene fra HTU til tingrett og lagmannsrett. Ved å kunne følge sakene fra 
HTU ti	l Domstolene kan man gi svar på om sakene som går videre til tingrett og 	
lagmanns	rett er mindre ressurskrevende?

Parse pdf-doc by clicking the button below. Parsed pdf-documents will be searchable.

Metadata Found
Author
John Magne;Simen Pedersen
CreationDate
2013-11-20T15:48:00+01:00
ModDate
2013-12-13T09:23:09+01:00
Producer
Microsoft� Word 2013
Pages
90