Samfunnsøkonomiske konsekvenser av nye krav om tilgjengelighet til nettsider og mobilapplikasjoner

Rapport 2018/1

Oscar Haavardsholm, Haakon Vennemo og Siri Kessel

Samfunnsøkonomiske konsekvenser av nye krav om tilgjengelighet til nettsider og mobilapplikasjoner

Kategori	Rapporter
Underkategori(er)	Samfunnsøkonomisk analyseIKT og digitaliseringReguleringer og konkurranseøkonomi
År	2018
Rapportnummer	1
Forfatter(e)	Oscar Haavardsholm Haakon Vennemo Siri Kessel
Last ned	file_download (1.9 MB)
Les i nettleser	find_in_page

Rapport 2018/01 | 	For 	Kommunal	- og moderniseringsdepartementet

Samfunnsøkonomiske konsekvenser av nye krav om tilgjengelighet
til nettsider og mobilapplikasjoner

Oscar 	Haavardsholm	, Haakon Vennemo og Siri Kessel

Samfunnsøkonomiske konsekvenser av nye krav om tilgjengelighet til nettsider og mobilapplikasjoner

Vista Analyse	 	2

Dokumentdetaljer
Tittel	 	Samfunnsøkonomiske konsekvenser av nye krav om tilgjengelighet 	til nettsider og
mobilapplikasjoner
Rapportnumme	r 	2018/01
ISBN	 	978	-82	-8126	-354	-3
Forfattere	 	Oscar	 Haavardsholm	, Haakon Vennemo 	og Siri Kessel
Prosjektleder	 	Haakon Vennemo
Kvalitetssikrer	 	Ingeborg Rasmussen
Oppdragsgiver	 	Kommunal	- og moderniseringsdepartementet
Dato for ferdigstilling	 	22.01.2018
Tilgjengelighet	 	Offentlig
Nøkkelord	 	EU	-direktiv	, tilgjengelighet, nettløsninger, IKT, universell utforming, samfunns	-
økonomisk analyse

Samfunnsøkonomiske konsekvenser av nye krav om tilgjengelighet til nettsider og mobilapplikasjoner

Vista Analyse	 	3

Om 	Vista Analyse
Vista Analyse AS er et samfunnsfaglig analyseselskap med hovedvekt på økonomisk forskning, utredning, evaluering
og rådgivning. Vi utfører oppdrag me	d høy faglig kvalitet, uavhengighet og integritet. Våre sentrale temaområder er
klima, energi, samferdsel, næringsutvikling, byutvikling og velferd.
Våre medarbeidere har meget høy akademisk kompetanse og bred erfaring innenfor konsulentvirksomhet. Ved be-
hov benytter vi et velutviklet nettverk med selskaper og ressurspersoner nasjonalt og internasjonalt. Selskapet er i
sin helhet eiet av medarbeiderne.

Sam	funnsøkonomiske konsekvenser av nye krav om tilgjengelighet til nettsider og mobilapplikasjoner

Vista Analyse	 	4

Forord
Vista Analyse har på oppdrag fra Kommunal	- og moderniseringsdepartementet (KMD) utredet de 	samfunnsøkono-
miske konsekvense	ne	 av nye krav som følger av EU	-direktiv 2016/2102 om tilgjengelighet av nettsider og mobilap-
plikasjoner	.
Vi benytter anledningen til å takke alle som har stilt seg til disposisjon for intervjuer og på andre måter har bidratt
med kunnskap og nyttig informasjon inn i prosjektet. Våre kontaktpersoner i KMD har vært Anine Ung og 	Espen
Dennis Kristoffersen	. Vi har fått innspill fra en rekke personer i departementene, etater, akademia og bedrifter som
blir berørt av lovverket og/ell	er som jobber med 	tilgjengelighet/	universell utforming av IKT løsninger. En fullstendig
liste med informanter og bidragsytere er gitt i vedlegg A.
Weiqin Chen	 ved 	HiOA 	har 	bidratt med viktige	 faglig råd i utredningsprosessen	. Haakon Vennemo og Oscar Haavar	ds-
holm i Vista Analyse 	og Siri Kessel ved HiOA 	har stått for det øvrige utredningsarbeidet og ført rapporten i pennen	.
Ingeborg Rasmussen (Vista Analyse) har kvalitetssikret sluttrapporten.
Takk til alle som har bidratt.
Denne utgaven erstatter versjon av	 12. januar.

Oslo, 2	2. januar 2018
Haakon Vennemo
Prosjektleder
Vista Analyse AS

Samfunnsøkonomiske konsekvenser av nye krav om tilgjengelighe	t til nettsider og mobilapplikasjoner

Vista Analyse	 	5

Innhold
Dokumentdetaljer	 ................................	................................	................................	................................	........................	 2
Om Vista Analyse	 ................................	................................	................................	................................	..........................	 3
Forord	 ................................	................................	................................	................................	................................	...........	 4
Innhold	 ................................	................................	................................	................................	................................	..........	 5
Sammendrag og konklusjoner	 ................................	................................	................................	................................	......	 9
Nytt EU	-direktiv om tilgjengelighet av nettsider og applikasjoner	 	9
Hvordan harmonisere det norske regelverket med direktivet	 	9
Kostnader i bedrifter og offentlig sektor	 	10
Standardiseringsgevinst og kon	kurransevridning	 	10
Brukernytte i form av likeverd for funksjonshemmede	 	10
Brukernytte for ikke	-funksjonshemmede	 	11
Virkninger i arbeidsmarkedet	 	11
Skattefinansieringskostnader	 	11
Oppsummert om nytte og kostnader	 	11
Fordeling av kostnader mellom statlig og kommunal sektor	 	13
Usikkerhet	 	13
Fordelingsvirkninger	 	14
Teksting	 av direktesendt video	 	15
Effekten av å la modell 2 gjelde bedrifter med flere enn 50 ansatte	 	15
Samlet vurdering og anbefaling	 	16
1 	Innledning	 ................................	................................	................................	................................	...........................	 18
1.1	 	Mandat	 	18
1.2	 	Metode	 	19
1.2.1	 	Usikkerhet	 	19
1.3	 	Leserveiledning	 	19
2 	EU	-direktivet og norsk regelverk	 ................................	................................	................................	........................	 20
2.1	 	Forskjellen mellom dagens regelverk og direktivet	 	20
2.2	 	Valg ved implementering av direktivet	 	21
2.3	 	Status for direktivet	 	21
2.4	 	Avgrensninger	 	22
2.4.1	 	Utdanningssektoren	 	22
2.4.	2 	Kringkastingssektoren	 	22
2.4.3	 	Privat sektor	 	23
2.4.4	 	Spørsmål til avgrensninger i høringssvar	 	23
3 	Intervjuer og datakilder	 ................................	................................	................................	................................	......	 25
3.1	 	Intervjuer og høringssvar	 	25
3.1.1	 	Mange nyttevirkninger, men vanskelig å kvantifisere	 	25
3.1.2	 	Kostnaden av universell utfo	rming av intranett avhenger av flere forhold	 	26
3.1.3	 	Teksting av video	 	27
3.1.4	 	De fleste anbefaler et felles regelverk	 	27
3.1.5	 	KS og Abelia har motforestillinger og frykter store kostnader	 	28

Samfunnsøkonomiske konsekvenser av nye krav om tilgjengelighet til nettsider og mobilapplikasjoner

Vista Analyse	 	6

3.2	 	Litteraturstudie	 	28
3.2.1	 	Stelacon (2017) Konsekvenser i Sverige av implementeringen av EUs direktiv om
tillgänglighet	 	28
3.2.2	 	Oslo Economics (2014) Konsekvensutredning av å gjøre plikt til universell utforming av IKT
gjeldende for utdanningssektoren	 	29
3.2.3	 	Proba (2016) Universell utforming av digitale læremidler	 	29
3.2.4	 	Standard Norge (2010) Universell Utforming 	- Samfunnsmessige konsekvenser ved innføring
av pliktige standarder for web	 	30
3.2.5	 	Funka Nu (2016) Resultater fra EU	-rapporter om tilgjengelighet på internett 2007	-2015	 	30
3.2.6	 	Direktoratet for forvaltning og ikt (2016) Kartlegging av virksomheters bruk av
internettløsninger	 	31
3.3	 	Beskrivelse og vurdering av nytteeffekter ved implementering av EU	-direktivet	 	31
3.3.1	 	Intranet	t og ekstranett	 	31
3.3.2	 	Tilgjengelighetserklæring og tilbakemeldingsfunksjon	 	37
3.3.3	 	Teksting av multimediainnhold	 	40
4 	Den 	samfunnsøkonomiske analysen	 ................................	................................	................................	..................	 42
4.1	 	Trinn 1. Beskrive problemet og formulere mål	 	44
4.2	 	Trinn 2. Identifisere og beskrive relevante tiltak	 	44
4.2.1	 	Sentrale trekk ved direktivet	 	45
4.2.2	 	Modell 1 (virksomheter i offentlig sektor)	 	45
4.2.3	 	Modell 2 (offentlig og privat sektor)	 	45
4.3	 	Trinn 3. Identifisere virkninger	 	46
4.3.1	 	Kostnader i virksomheter	 	46
4.3.2	 	Andre samfunnsøkonomiske kostnader	 	47
4.3.3	 	Kostnader ved teksting av direktesendt video	 	47
4.3.4	 	Brukergrupper og nytte	 	48
4.3.5	 	Økt likeverd	 	49
4.3.6	 	Økte bidrag i arbeidsmarkedet	 	49
4.3.7	 	Øk	t nytte for ikke funksjonshemmede	 	50
4.3.8	 	Nytte av teksting av direktesendt video	 	51
4.4	 	Trinn 4. Kvantifisere og verdsette virkninger	 	51
4.4.1	 	Metode	 	51
4.4.2	 	Antall vir	ksomheter	 	52
4.4.3	 	Kostnad av universell utforming av intranett/ekstranett	 	52
4.4.4	 	Kostnad av å tekste video	 	52
4.4.5	 	Kostnad av egenerklæring	 	53
4.4.6	 	Kostnad av tilbakemeldingsfunksjonalitet	 	54
4.4.7	 	Opplæringskostnader i virksomhetene	 	54
4.4.8	 	Økte kostnader i Difi	 	54
4.4.9	 	Arbeidsmarked og produktivitet	 	54
4.4.10	 Skattefinansieringskostnader	 	55
4.4.11	 Antall funksjonshemmede	 	55
4.4.12	 Økt likeverd	 	56
4.4.13	 Økt nytte for ikke funksjonshemmede brukere	 	56
4.4.14	 Økt nytte for utviklere	 	57
4.4.15	 Økt nytte i 	form av oppmerksomhet og etterlevelse av regelverket	 	58
4.4.16	 Konkurransevridning offentlig/privat sektor i modell 1 (kostnadsvir	kning)	 	58
4.5	 	Trinn 5. Samfunnsøkonomisk lønnsomhet	 	59

Samfunnsøkonomiske konsekvenser av nye krav om tilgjengelighet til nettsider og mobilapplikasjoner

Vista Analyse	 	7

4.5.1	 	Forutsetninger	 	59
4.5.2	 	Samfunnsøkonomisk lønnsomhet	 	60
4.6	 	Trinn 6. Usikkerhetsanalyse	 	62
4.6.1	 	Betydningen av enkeltfaktorer	 	64
4.6.2	 	Risikoreduserende tiltak	 	64
4.7	 	Trinn 7. Fordelingsvirkninger	 	65
4.8	 	Trinn 8. Samlet vurdering og anbefalt tiltak	 	65
4.9	 	Nytte og kostnad av direktesendt video	 	66
4.10	 Virkninger av å begrense modell 2 til bedrifter med flere enn 50 ansatte	 	67
Referanser	 ................................	................................	................................	................................	................................	.. 69
Vedlegg	 ................................	................................	................................	................................	................................	.......	 72
A 	Liste over informanter og bidragsytere	 ................................	................................	................................	..............	 72
B 	Dokumentasjon av antagelser og kilder til den samfunnsøkonomiske analysen	 ................................	...............	 73
B.1	 	Verdsatte effekter i den samfunnsøkonomiske analysen med usikkerhetsanalyse	 	73
B.1.1	 	Antall virksomheter	 	73
B.1.2	 	Kostnad av universell utforming av intranett/ekstranett	 	74
B.1.3	 	Kostnad av å tekste video	 	76
B.1.4	 	Kostnad av egenerklæring	 	79
B.1.5	 	Kostnad av tilbakemeldingsfunksjonalitet	 	79
B.1.6	 	Opplæringskostnader i virksomhetene	 	79
B.1.7	 	Økte kostnader for Difi	 	79
B.1.8	 	Arbeidsmarked og produktivitet (nytteeffekt)	 	80
B.1.9	 	Skattefinansieringskostnader	 	82
B.2	 	Ikke	-verdsatte (dvs kvalitative) effekter i den samfunnsøkonomiske	 analysen med usikkerhetsanalyse
 	82
B.2.1	 	Antall funksjonshemmede	 	82
B.2.2	 	Økt likeverd	 	83
B.2.3	 	Økt nytte for ikke funksjonshemmede brukere	 	84
B.2.4	 	Økt nytte for utviklere	 	85
B.2.5	 	Økt nytte i form av oppmerksomhet og etterlevelse av regelverket	 	86
B.2.6	 	Konkurransevridning offentlig/privat modell 1 (kostnadsvirkning)	 	86
C 	Mandat	 ................................	................................	................................	................................	................................	 87
4.11	 Bilag 1 Kundens beskrivelse av Oppdraget	 	87
4.11.1	 Avtalen punkt 1.1 Avtalens omfang	 	87
4.11.2	 Grunnlagsmateriale/resultat av Oppdraget	 	89
4.11.3	 Avtalen punkt 3.2 Bruk av standarder/metoder	 	89

Figurer
Figur S.1:	 	Sannsynlighetstetthet, modell 2	 ................................	................................	................................	.....	 14
Figur 2.1:	 	Tidslinje for ikraftsettelse av krav til nettløsninger	 ................................	................................	.........	 22
Figur 4.1:	 	Nyttevirkning fordelt på brukergrupper	 ................................	................................	.........................	 48

Samfunnsøkonomiske konsekvenser av nye krav om tilgjengelighet til nettsider og mobilapplikasjoner

Vista Analyse	 	8

Figur 4.2	 	Prinsippskisse for vår tilnæ	rming av nytte til to brukergrupper	 ................................	.....................	 49
Figur 4.3	 	Konsekvensviften	 ................................	................................	................................	............................	 51
Figur 4.4:	 	Sannsynlighetstetthet, modell 1	 ................................	................................	................................	.....	 63
Figur 4.5:	 	Sannsynlighetstetthet, modell 2	 ................................	................................	................................	.....	 63
Figur 4.6:	 	Betydningen av enkeltfaktorer 	– tornadodiagram	 ................................	................................	..........	 64
Tabeller
Tabell S.1:	 	Samfunnsøkonomisk lønnsomhet	 ................................	................................	................................	... 12
Tabell S.2:	 	Offentlige utgifter og skatteinntekter fordelt på statlig og kommunal sektor	 ................................	 13
Tabell S.3:	 	Nødvendig betalingsvilje for netto priset nåverdi lik null	 ................................	...............................	 14
Tabell 4.1:	 	Oversikt over arbeidsoppgavene i en samfunnsøkonomisk analyse	 ................................	...............	 43
Tabell 4.2:	 	Antall virksomheter med og uten intranett/ekstranett i Norge, 2017	 ................................	............	 52
Tabell 4.3:	 	Omfang, betydning og konsekvens for kategorien likeverd	 ................................	............................	 56
Tabell 4.4:	 	Omfang, betydning og konsekvens for kategorien nytte for ikke funksjonshemmede	 ...................	 57
Tabell 4.5:	 	Omfang, betydning og konsekvens for kategorien nytte for utviklere	................................	............	 58
Tabell 4.6:	 	Omfang, betydning og konsekvens for kategorien økt etterlevelse	 ................................	...............	 58
Tabell 4.7:	 	Omfang, betydning og kon	sekvens for kategorien økt etterlevelse	 ................................	...............	 59
Tabell 4.8:	 	Sentrale forutsetninger i beregning av samfunnsøkonomisk lønnsomhet	 ................................	.....	 59
Tabell 4.9:	 	Samfunnsøkonomisk lønnsomhet	 ................................	................................	................................	... 60
Tabell 4.10 	 	Offentlige utgifter og skatteinntekter fordelt på statlig og kommunal sektor	 ................................	 62
Tabell 4.11:	 	Kostnad fordelt på regelendring. Neddiskontert	 ................................	................................	............	 62
Tabell 4.12:	 	Betalingsvilje for netto nåverdi lik null	 ................................	................................	............................	 65
Tabell 4.13:	 	Neddiskontert kostnad ved direktesendt video	 ................................	................................	..............	 66
Tabell V.0.1:	 	Liste over informanter og bidragsytere med navn og organisasjon	 ................................	................	 72
Tabell V.0.2:	 	Anta	ll private og offentlige virksomheter i Norge, 2017	 ................................	................................	. 73
Tabell V.0.3:	 	Antall private og offentlige virksomheter med nettløsning i 	Norge, 2017	 ................................	......	 73
Tabell V.0.4:	 	Antall virksomheter med og uten intranett/ekstranett i Norge, 2017	 ................................	............	 74
Tabell V.0.5:	 	Ulike anslag på kostnaden ved universell utforming av intranettsider	 ................................	...........	 75
Tabell V.0.6:	 	Personer over 16 år som har ulike former for funksjonsnedsettelse, 2015	 ................................	....	 83
Tabell V.0.7:	 	Omfang, betydning og konsekvens for kategorien likeverd	 ................................	............................	 84
Tabell V.0.8:	 	Omfang, betydning og konsekv	ens for kategorien nytte for ikke funksjonshemmede	 ...................	 85
Tabell V.0.9:	 	Omfang, betydning og konsekvens for kategorien nytte for 	utviklere	................................	............	 85
Tabell V.0.10:	 	Omfang, betydning og konsekvens for kategorien økt etterlevelse	 ................................	...............	 86
Tabell V.0.11:	 	Omfang, betydning og konsekvens for kategorien økt etterlevelse	 ................................	...............	 86	 	 No tabl e of fi gur es entr ie s found .

Samfunnsøkonomiske konsekvenser av ny	e krav om tilgjengelighet til nettsider og mobilapplikasjoner

Vista 	Analyse	 | 978	-82	-8126	-354	-3 	9

Sammendrag og konklusjoner
Vista Analyse har på oppdrag fra Kommunal	- og moderniseringsdepartementet (KMD) utredet de sam-
funnsøkonomiske konsekvensene av nye krav som følger av EU	-direktiv 2016/2102 om tilgjengelighet av
nettsider og mobilapplikasjoner.
Den samfunnsøkonomiske analy	sen viser at 	en modell med 	full innføring av direktivet i offentlig og privat
sektor	 har høyest nytte	 i form av likeverd for funksjonshemmede og bedre funksjonalitet for alle	, men
også høyest kostnader	. Analysen 	viser at 	modellen	 er å foretrekke dersom ikk	e-verdsatt nytte forvent-
ningsmessig er verdt 2	20	 kroner per nordmann. Vi vurderer at ikke	-verdsatt nytte er verdt minst dette,
og sammen med andre momenter fører dette til at vi anbefaler 	full innføring av direktivet i offentlig og
privat sektor	.
Nytt 	EU	-direktiv	 om tilgjengelighet av nettsider og applikasjoner
EU har nylig vedtatt et direktiv om tilgjengelighet av nettsteder og applikasjoner (DIRECTIVE (EU)
2016/2102).	 Norge må harmonisere 	EU	-direktiv	et med norsk regelverk dersom 	direktivet	 blir tatt inn 	i
EØS	-avtalen. Kommunal	- og moderniseringsdepartementet ønsker en kartlegging og vurdering av de
samfunnsøkonomiske konsekvenser i forbindelse med implementering av 	direktivet.
Formålet med direktivet er todelt:
• 	Bygge ned hindringer mot et felles digitalt	 marked ved å etablere harmoniserte standarder for
nettsteder og mobilapplikasjoner
• 	Bidra til at EU	-landene oppfyller sine forpliktelser om å sikre tilgjengelighet til IKT for personer
med nedsatt funksjonsevne
Direktivet 	regulerer nettløsninger i offentli	g sektor. Det 	er et minimumsdirektiv og Norge står dermed
fritt til å innføre strengere krav til universell utforming av nettsteder og mobilapplikasjoner. Norge står
også fritt til å utvide reglenes virkeområde, og artikkel 7 nr. 3 oppfordrer EU	-medlemssta	tene til å utvide
virkeområde for direktivet.
Hvordan harmonisere det norske regelverket med direktivet
Norge har fra før et regelverk om tilgjengelighet av nettsider og applikasjoner. Direktivet er smalere enn
dagens norske regelverk i den forstand at dir	ektivet bare omfatter offentlig sektor, mens norsk regelverk
dekker alle nettløsninger som retter seg mot allmennheten. På den annen side er 	direktivet	 bredere enn
dagens norske regelverk i den forstand at direktivet 	i) omfatter intranett og ekstranett, 	ii) krever teksting
av forhåndsinnspilt videoinnhold, iii)	 stiller krav om tilbakemeldingsfunksjonalitet på nettløsninger	, og
iv) ber virksomhetene sette opp	 en egenerklæring 	om n	ettløsninger	s funksjonalitet	.
Direktivet stiller således norske myndigheter ov	erfor 	følgende	 strategisk valg.
• 	Modell 1 (tosporet regelverk): Implementere direktivet uten norske tilpasninger 	– dette innebærer
at man går bort fra et felles regelverk for privat og offentlig sektor slik vi har i dag
• 	Modell 2 (felles regelverk): Innføre	 direktivet med norske tilpasninger og videreføre ordningen
med lik regulering av offentlig og privat sektor

Samfunnsøkonomiske konsekvenser av nye krav om tilgjengelighe	t til nettsider og mobilapplikasjoner

Vista 	Analyse	 | 978	-82	-8126	-354	-3 	10

Oppdraget går ut på å vurdere samfunnsøkonomiske konsekvenser av de to modellene. 	I tillegg ønsker
oppdragsgiver en samfunnsøkonomisk vurdering av	 teksting av direktesendt video, som er unntatt i di-
rektivet.
Kostnader i bedrifter og offentlig sektor
Virksomheter i offentlig sektor vil måtte tilfredsstille kravene i 	EU	-direktiv	et i begge modellene. Dette
vil medføre kostnader	, jf 	Tabell 	S.1. Kostnadene fordeler seg på stat	sforvaltning og kommuneforvaltning	.
Av d	e nye kravene	 er det 	særlig 	krav til intra/ekstranett, og til teksting av forhåndsinnspilt video som
ko	ste	r ressurser	. Vi 	vurderer	 at offentlige virksomheter med intra/ekstranettløsning må påregne 	25	 000
– 10	0 000 i omleggingskostnader per løsning. Teksting av forhåndsinnspilt video vil de nærmeste årene
ligge på omtrent 20	-40 kroner per minutt avhengig av 	kvalitetskrav	, eller 6	 000	 – 12	 000 kroner for å
tekste for eksempel et kommunestyremøte på fem timer	. Her skjer det imidlertid	 en rivende teknologisk
utvikling, og automatisk grovteksting kan bli tilgjengelig på 	norsk	 i løpet av noen år.
Dersom man skal 	fortsette å regulere 	offentlig og privat sektor 	likt, altså modell 	2, vil det medføre kost-
nader for private bedrifter. Kravet om universell utforming av intranett og ekstranett kan koste mellom
25 000 	– 10	0 000	 per bedrift	 i engangskostnad, og	 teksting av 	forhåndsinnspilt video 	20	-40 kroner mi-
nuttet,	 med 	andre ord samme størrelsesorden som offentlige virksomheter. Ti	lbakemeldingsfunksjona-
litet 	er rimelig, kanskje en tusenlapp i året, og egenerklæring gir en kostnad	 på 	mellom 1	 000	 og 	10	 000
kroner.
Standar	diseringsgevinst og konkurransevridning
Ulikt regelverk for privat og offentlig sektor vil medføre kostnader ved regulering av et tosporet regel-
verk. Videre vil et tosporet regelverk føre til konkurransevridning 	mellom	 offentlige og private virksom-
hete	r som konkurrerer på samme marked.
I tillegg til å sikre tilgjengelighet til IKT for personer med nedsatt funksjonsevne har direktivet som formål
å b	ygge ned hindringer mot et felles digitalt marked ved å etablere harmoniserte standarder for nett-
steder og 	mobilapplikasjoner	. Et felles regelverk for privat og offentlig sektor vil være i tråd med denne
målsetningen. Et motargument er at disse kravene ikke gjelder for privat sektor i EU landene.
Brukernytte	 i form av 	likeverd	 for funksjonshemmede
Formålet med	 reguleringene er økt tilgjengelighet for brukere. Denne nytten vil være størst 	i tilfellet der
også privat sektor blir regulert. Det er stor enighet blant de intervjuede tilgjengelighetsekspertene 	om
at det er store gevinster av 	å inkludere flere	 i det di	gitale samfunnet	, både 	samfunnsøkonomisk og de-
mokratisk/etisk verdi.	 Den overordnede fordelen er å gi funksjonshemmede en mer likeverdig situasjon
med andre samfunnsborgere. Redusert utestengelse, inkludering, økt 	selvfølelse	 er begreper som dek-
ker mye av 	det samme. Bidrag til økt 	likeverd	 er knyttet til alle fire elementer intra/ekstranett, teksting
av for	håndsinnspilt video, tilbakemeldingsfunksjonalitet og egenerklæring, og er størst i modell to som
omfatter privat sektor i tillegg til den offentlige	.

Samfunnsøkonomiske konsekvenser av nye krav om tilgjengelighet til nettsider og mob	ilapplikasjoner

Vista 	Analyse	 | 978	-82	-8126	-354	-3 	11

Brukernytte for ikke	-funksjonshemmede
Historien har mange eksempler på at teknologier og tilpasninger som er utviklet for funksjonshemmede,
også har vist seg nyttige for ikke	-funksjonshemmede. Fjernkontrollen er et eksempel. Nærmere vårt
tema er god kontra	st på nettsider og intranettsider til fordel for alle, teksting av video (som kan skrus
av om ønskelig) øker valgmulighetene og er til fordel av alle osv. Typisk vil personer med annen språk-
bakgrunn, eldre som ikke ser og hører helt som før, og personer so	m bruker nettløsninger i et urolig
miljø ha 	mest 	glede av løsninger utviklet for funksjonshemmede.
Virkninger i arbeidsmarkedet
Bedre intranett kan bidra til at funksjonshemmede klarer seg bedre i arbeidslivet. 	Ifølge tall fra SSB er
det for tiden ca 90	 000 funksjonshemmede som ønsker arbeid	, men	 ikke får	 arbeid	, og blant de som
arbeider er deltid mye vanligere enn i arbeidsstyrken ellers. 	I e	n fersk	 undersøkelse 	blant 47 responden-
ter som 	har	 valgt eller blitt tvunget til å avslutte et arbeidsforhold, sier	 26 prosent at det har skjedd som
følge av digitale barrierer. Det er vanskelig å vite hvilken betydning bedre intranett kan ha	. Den	 er trolig
større enn null	, men vi vurderer at den ville vært 	enda 	større dersom øvrige IKT	-verktøy og innloggings-
systemer	 også var omfattet	. Vi antar 	på usikkert grunnlag 	at mellom 	100 og 	400 flere funksjonshem-
mede kunne fått plass i arbeidsstyrken som følge av tiltaket i modell 	2. I modell 	1 er tallet 	30	-12	0, 	redu-
sert med 	andelen av sysselsettingen som foregår i offentlig sek	tor.
Det er også 	mulig	 at funksjonshemmede i arbeid har høyere produktivitet	, lavere sykefravær og senere
pensjonering	 etter tiltaket, men dette er det ikke hensiktsmessig å regne separat på. Vi tenker oss at
disse effektene 	regnes om til arbeidstakere og 	inngår i tallet 	100	-400.
Med bedre intranettløsninger kan bedriftene spare penger på andre tilpasninger	 for funksjon	shemmede.
Denne innsparingen kan vise seg som økt produktivitet og inngår også i anslaget 100	-400.
Skattefinansieringskostnader
Skatter 	fører	 til at konsumenter og produsenter blir stilt overfor ulike priser. Slike skattekiler vil vri pro-
duksjons	- og konsumbeslutningene slik at økonomien påføres et effektivitetstap. For alle tiltak som skal
finansieres over offentlige budsjetter skal derfo	r en skattefinansieringskostnad inngå i analysen	. I følge
veiledning er kostnaden 20 prosent av netto finansieringsbehov for det offentlige. 	Modell 2 viser seg å
være forventningsmessig selvfinansierende for offentlig sektor, idet merkostnadene når offentl	ige virk-
somheter skal følge direktivet oppveies av økte inntekter fra skatter og avgifter når funksjonshemmede
arbeider bedre og lengre. I modell 1 utgjør skattefinanseringskostnaden ca	. 200 millioner kroner	 i nå-
verdi	.
Oppsummert om nytte og kostnader
Sam	funnsøkonomisk lønnsomhet er gitt i	 Tabell 	S.1. De første tre linjene i tabellen beskriver verdsatte
virkninger i kroner	 for de to modellene	 og en mellomløsning der 	kravene til private virksomheter kun
gjelder bedrifter med flere enn 50 ansatte	. Kostnadene er beregnet ved å multiplisere anslåtte kostna-
der per virksomhet med antall berørte virksomheter ved hver modell.	 Kostnadene er fordelt på privat,

Samfunnsøkonomiske konsekvenser av nye krav om tilgjengelighet til nettsider og mobilapplikasjoner

Vista 	Analyse	 | 978	-82	-8126	-354	-3 	12

statlig og kommuna	l sektor.	 Verdsatt nytte er 	lik 	beregnet 	samfunnsøkonomisk gevinst av økt sysselset-
ting multiplisert med anslått endring i sysselsetting ved hver modell. 	Linje f	ire	 beskriver netto nåverdien
av de verdsatte virkningene. D	e resterende	 linjene 	i tabellen 	bes	kriver ikke	-prissatte konsekvenser som
er vurdert kvalitativt med 	den såkalte 	pluss/minus metoden	. En samfunnsøkonomisk analyse gir en vur-
dering av både de prissatte og ikke	-prissatte virkningene samlet, samt usikkerhet knyttet til anslagene
og fordelingsv	irkninger av tiltakene.
Tabell 	S.1: 	Samfunnsøkonomisk lønnsomhet
Virkninger	 	Modell 1 	 	Modell 2	 	Modell 2b	1
Kostnader
- 	Privat sektor
- 	Statlig sektor
- 	Kommunal sektor
-1 300	 millioner

-200 millioner
-1 100 millioner
-4 600	 millioner
-3 300 millioner
-200 millioner
-1 100 millioner
-1 70	0 millioner
-400 millioner
-200 millioner
-1 100 millioner
Skattefinansieringskostnader 	 	-200	 millioner	 	0 	-100 millioner
Verdsatt nytte	 	+800 millioner	 	+2 800 millioner	 	+1 	000 millioner
Netto nåverdi verdsatte stør-
relser
-650 millioner	 	-1 800	 millioner	 	-800 millioner
Økt likeverd for funksjons-
hemmede
+ 	++	 	+(+)
Økt nytte for ikke funksjons-
hemmede
+ 	++	 	+(+)
Økt nytte for utviklere	 	0 	+ 	(+)
Økt nytte etterlevelse av re-
gelverket
0 	+ 	(+)
Kostnad konkurransevrid-
ning
- 	0 	(-)
Kilde	: 	Vista Analyse	. Note: Kostnader er ført med minustegn, inntekter og nytte med plusstegn. 	Tallene er avrundet til
nærmeste hundre million.
Som en ser, gir modell 2 langt større 	brutto	 kostnader for samfunnet enn m	odell 1: 4,6 milliarder mot
1,3 milliarder. Det skyldes særlig at det vil koste å innføre intranett i alle bedrifter med 	flere 	enn ti an-
satte	.
På den annen side er verdsatt nytte betydelig høyere i modell 2: 2 800	 000 mot 800	 000 i modell 1. Det
skyldes at i modell 2 har funksjonshemmede bedre adgang til alle stillinger. I modell 1 har de bedre
adgang til offentlige stillinger, som utgjør ca 30 p	rosent av totalen. Den store forskjellen i verdsatt nytte
spiser opp to milliarder av brutto kostnadsforskjell.
Skattefinanseringskostnaden er også lavere i modell 2, nemlig null siden modellen er selvfinansierende.
Det spiser opp ytterligere 200 million	er i forhold til modell 1.
Resultatet er at forskjellen på 3,3 milliarder i brutto kostnader er redusert til 1,15 milliarder i netto
verdsatt nytte.

1 Modell 2b er en begrensning av modell 2 der kravene til private virksomheter kun gjelder bedrifter med flere enn 50 ansatte.
Dette alternativet er beregnet sjablongmessig og gir et anslag på størrelsesordenen. Alternativet er ikke utredet like detal-
jert s	om Modell 1 og 2.

Samfunnsøkonomiske konsekvenser av nye krav om tilgjengelighet til nettsider og mobilapplikasjoner

Vista 	Analyse	 | 978	-82	-8126	-354	-3 	13

Modell 2b er en begrensning av modell 2 der kravene til private virksomheter kun gjelder bedrifter med
flere enn 50 ansatte.	 Denne modellen kan sees på som en mellomløsning mellom Modell 1 og 2, og
virkningene er derfor et sted i mellom de to. 	Modellen omtales nærmere under, og i 	kapittel 	4.10	.
Fordeling av kostnader mellom statlig og kommunal sektor
Bruttokostnaden for offentlig sektor er altså 1,3 milliarder kroner i modell 1 og det samme i modell 2.
Det er interesse for hvordan offentlige kostnader fordeler seg på	 statlig og kommunal sektor. Vi har ikke
grunnlag for å si at enhetskostnadene 	per virksomhet 	knyttet til for eksempel intranett er forskjellig i
statlig og kommunal sektor. SSB 	fordeler	 virksomheter mellom statlig 	(16 prosent av totalen) 	og kom-
munal sekto	r (84 prosent av totalen)	. Vi 	bruker denne fordelingsnøkkelen	. Med fordelingsnøkkelen som
grunnlag er kostnaden 	200 millioner i statlig og 	1,1 milliarder	 i kommunal sektor. 	Dersom kommunale
virksomheter gjennomgående har enklere nettløsninger og lavere enh	etskostnader, vil disse tallene
overdrive kommunale 	brutto	kostnader noe.
Tabell 	S.2 viser hvordan s	katter og avgifter fordeles også på stat og kommune. Moms og arbeidsgiver-
avgift går til staten, mens direkte skatt fordeles på stat og kommune. Skatter vil moderere utgiften fo	r
kommunal sektor, og da mest i modell 2 som er selvfinansierende for offentlig sektor totalt sett.	 Ved
modell 1 og 2b er 	netto offentlige kostnader hhv 850 og 	750 millioner kroner. Mesteparten av inntek-
tene fra skatter og avgifter tilfaller staten i alle 	modellene.
Tabell 	S.2: 	Offentlige utgifter og skatteinntekter fordelt på statlig og kommunal sektor
Modell 1 	 	Modell 2	 	Modell 2b	2
Offentlige k	ostnader
- 	Statlig sektor
- 	Kommunal sektor
-1 300	 millioner
-200 millioner
-1 100 	millioner
-1 300	 millioner
-200 millioner
-1 100 millioner
-1 300	 millioner
-200 millioner
-1 100 millioner
Skatteinntekter
- 	Statlig sektor
- 	Kommunal sektor
450	 millioner
350 millioner
100 millioner
1 500	 millioner
1 200 millioner
300 millioner
550	 million	er
450 millioner
100 millioner
Netto 	offentlige 	kostnad
- 	Statlig sektor
- 	Kommunal sektor
-850	 millioner
150 millioner
-1 000 millioner
200	 millioner
1 000 millioner
-800 millioner
-750	 millioner
250 millioner
-1 000 millioner
Kilde	: 	Vista Analyse og 	(Finansdepartementet, 2016)	. Note: Kostnader er ført med minustegn, inntekter og nytte med
plusstegn.	 Tallene er avrundet til nærmeste hundre million.
Usikkerhet
Vi har gjennomført en usikkerhetsanalyse av netto verdsatte kostnader. En usikkerhetsanalyse varierer
parameterne	 det er usikkerhet om i form av et stort antall trekninger. Vi har brukt 100	 000 trekninger	.
Det 	gir et stabilt resultat.

2 Modell 2b er en begrensning av modell 2 der kravene til private virksomheter kun gjelder bedrifter med flere enn 50 ansatte.
Dette alternativet er beregnet sjablongmessig med den hensikt å gi et anslag på størrelsesordenen. Alternati	vet er ikke
utredet like detaljert som Modell 1 og 2.

Samfunnsøkonomiske konsekvenser av nye krav om tilgjengelighet til nettsider og mobilapplikasjoner

Vista 	Analyse	 | 978	-82	-8126	-354	-3 	14

Figur S.	1: 	Sannsynlighetstetthet, modell 2

Kilde	: 	Vista Analyse
Den resulterende sannsynlighetstettheten for modell 2 er gitt i 	Figur S.	1. Vi kan ikke forkas	te en 	hypo-
tese om at n	etto nåverdi er null. Det ser vi fordi 95	-prosentmerket/persentilen ligger på pluss 170 mil-
lioner. Det er 5 prosent sannsynlig at den sanne verdien er større enn dette, og dermed mer enn 5
prosent sannsynlig at den er større enn null.	 På den annen side er det 5 prosent sannsynlig at den sanne
verdien er lavere enn 3,8 milliarder i minus.
Kostnaden ved å innføre krav til intranett, og nytten knyttet til hvor mye produksjonen vokser (hvor
mange som kommer i arbeid) er de viktigste driver	ne, og usikkerheten rundt disse betyr mest for resul-
tatet. For at nettokostnaden skal være null, må begge disse bevege seg i gunstig retning.
Fordelingsvirkninge	r
I vurderingen av de to modellene 	vil fordelingsvirkninger ha betydning. Det hevdes riktignok ofte at
universell utforming er til fordel for alle	, og at alle 	kan oppleve å 	ha nedsatt 	funksjonsevne 	fra tid til
annen	 (hvis lyset er dårlig, hvis det er mye bakgrunnsstøy osv)	. Hvis en skal ta det	te utsagnet helt på
alvor, er det ingen spesielle fordelingsvirkninger knyttet til tiltaket. Men det synes klart	 at tiltaket ikke
egentlig er like nyttig for alle. Det er særlig nyttig for målgruppa for tiltaket: blinde og svaksynte, perso-
ner med dårlig hø	rsel og 	redusert moto	rikk i hender og armer	, osv. EU	-direktivet er en europeisk opp-
følging av FN	s konvensjon 	Convention o	n the 	Rights of 	Persons with 	Disabilities (UNCRPD)	, artikkel 9. Å
fremme velferden til funksjonshemmede oppleves allment som gunstig fo	rdelingsmessig.
For å opplyse saken har vi satt opp	 Tabell 	S.2.
Tabell 	S.3: 	Nødvendig betalingsvilje for netto priset nåverdi lik null
Enhet	 	Modell 1	 	Modell 2	 	Forskjell modell 2 og 1
Per nordmann	 	123	 	339	 	220
Per funksjonshemmet med nytte av regelend-
ringene
817	 	2263	 	14	50
Kilde	: 	Vista Analyse

Samfunnsøkonomiske konsekvenser av nye krav om tilgjengelighet til nettsider og mobilapplikasjoner

Vista 	Analyse	 | 978	-82	-8126	-354	-3 	15

Første linje 	i Tabell 	S.2 viser hvilken engangsbetaling hver nordmann må være villig	 til 	å betale for å
forsvare modell 1, modell 2 og 	– kanskje mest interessant 	– for å foretrekke modell 2 foran modell 1.
Hvis modell	 2 velges må hver av oss i gjennomsnitt betale 220 kroner som vi ellers ikke ville betalt, ca	.
900 kroner i en familie på fire. Dette er hva 1,15 milliarder, som er forskjellen mellom modell 2 og modell
1, utgjør for hver av oss. Spørsmålet for den som bes	temmer om modell 2	 skal 	velges kan være om hun
tror hver nordmann er villig til å betale dette.
Alternativt, i andre linje i	 Tabell 	S.2, er spørsmålet hvor stor verdi 	det 	har for samfunnet at funksjons-
hemmede oppnår likeverdsnytte også i privat sektor gjennom modell 2. Dersom det for samfunnet, altså
samlingen av funksjonshemmede og ikke funksjonshemmede, er verdt 1450 kroner per funksjonshem-
met	 så er modell 2 	likeverdig med modell 1. Alternativt kan en spørre om det er verdt 1450 for funk-
sjonshemmede selv å få gjennomført modell 2.	 Hvis alle funksjonshemmede er enige om det, 	vil den
samlede betalingsvilligheten være lik de nødvendige 1,15 milliarder. En helt an	nen sak er hvem som
faktisk betaler dersom modell 2 velges.
Teksting av direktesendt video
Direktivet unntar krav om å tekste alt direktesendt lydinnhold i synkroniserte medier, men 	vi kvantifise-
rer 	samfunnsøkonomiske 	gevinster og kostnader ved et slikt k	rav. Denne analysen er separat fra den
øvrige samfunnsøkonomiske analysen	.
Vår vurdering på bakgrunn av intervjuer og litteratur er at teksting av direktesendt lydinnhold per i dag
kan gjennomføres til en kostnad av 40	-80 kroner per minutt. Kostnaden avhen	ger av hvilken kvalitet en
ønsker på tekstingen, hvor mange som snakker samtidig, osv. Med midtanslaget på 60 kroner som ut-
gangspunkt blir kostnaden per time 3600 kroner. Et kommunestyremøte på 	fem	 timer vil med andre
ord koste 1	8 000 kroner å tekste direk	te. Dersom kravet innføres, er det en del offentlige virksomheter
som vil akseptere denne utgiften. Andre vil redusere strømming. Et annet spørsmål er om det finnes
tekstere nok dersom etterspørselen øker markant, og 	hvorvidt man kan holde prisen nede	 i en	 situasjon
med knapphet på tekstere	.
Alt i alt vil vi ikke tilrå krav om teksting av direktesendt lydinnhold per i dag. Det er imidlertid en rivende
utvikling på dette området og automatisk teksting er tilgjengelig på engelsk. Med tiden vil automatisk
tek	sting ganske sikkert også bli tilgjengelig på norsk, den første tiden antagelig som hjelpemiddel for
manuelle tekstere, siden kan det skje helautomatisk. Da kan tiden være inne for å innføre krav om teks-
ting av direktesendt innhold på norsk.
Effekten av å 	la	 modell 2 	gjelde bedrifter med 	flere	 enn 50 ansatte
Dersom modell 2 begrenses til bedrifter med flere enn 50 ansatte, går både nytte og kostnader ned.
Motivasjonen for en slik begrensning må være at nytten er liten for de mindre bedriftene under 50
ansat	te, og lavere enn kostnadene. Vi har ikke data for å teste dette direkte. Ett argument for å begrense
seg til større bedrifter kan være at 	større bedrifter som regel har funksjonshemmede ansatt. Tall fra SSB
tyder imidlertid på at 	målgruppa for tiltaket ut	gjør 	mellom 10 og 20 prosent av befolkningen. Hvis vi
antar lik yrkesdeltaking kan det tyde på at bedrifter med 10 ansatte gjennomsnittlig vil ha en	-to funk-
sjonshemmede ansatt. Variasjonen rundt dette kan være stor.

Samfunnsøkonomiske konsekvenser av nye krav om tilgjengelighet til nettsider og mobilapplikasjoner

Vista 	Analyse	 | 978	-82	-8126	-354	-3 	16

Hypotesen er altså at netto nytte er høy	ere for de største virksomhetene. Likevel kan det være infor-
mativt å vurdere tallfestet netto kostnad under den forenklende forutsetning at den er lik per virksom-
het i alle bedrifter. Denne forutsetningen tillater oss å skalere netto kostnad med antallet v	irksomheter
i privat sektor.
Nærmere bestemt skalerer vi forskjellen i netto kostnad mellom modell 2 og 1 med antallet virksomhe-
ter, i det vi antar at nytte og kostnad av modell 1 ligger fast og det bare er forskjellen mellom modell 1
og 2 vi nå skal vari	ere. Denne fremgangsmåten indikerer en netto kostnad på 	800 millioner kroner	 knyt-
tet til den reviderte modell 2. Av disse stammer 650 millioner fra modell 1. Netto belastning på privat
sektor er nå 150 millioner kroner, istedenfor 1,1 milliard i opprinneli	g modell 2. 150 millioner er rundt
regnet 12 prosent av 1,1 milliard. Dette stemmer med at antallet virksomheter med flere enn 50 ansatte
er 12 prosent av totalen over 10 ansatte.
Samlet vurdering og anbefaling
Vår samlede vurdering er at modell 2 å 	foretrekke	 foran modell 1	. Vi bygger denne konklusjonen på
følgende momenter:
• 	Selv om kostnadsbildet er usikkert, tilsier informasjonen vi har nå at modell 2 blir 1,15 milliarder
kroner dyrere for samfunnet før man trekker inn ikke verdsatt nytte. Ikke ver	dsatt nytte har form
av økt likeverd og mestring for funksjonshemmede, og økt nytte for ikke funksjonshemmede. 1,15
milliarder kroner utgjør 	en engangsbetaling på 	220 kroner per nordmann for et tiltak som skal vare
i 40 år. Vi tror det er en pris samfunnet	 er villig til å betale.
• 	En fare når ny regulering vurderes er alltid at virksomhetenes handlinger blir påvirket 	– konkret i
dette tilfellet at virksomheter kan unnlate å opprette eller revidere intranettsider og redusere hvor
mye video de legger ut. Vi tr	or risikoen for at 	private virksomheter	 unnlater å opprette eller revi-
dere intranettsider er liten. Det finnes standard programvare som ivaretar kravene til universell
utforming til overkommelig kostnad, som virksomhetene kan bruke. Det viktige her er at v	irksom-
hetene	 ifølge direktivet	 kan vente med å ta hensyn til kravene inntil de overhaler intranettet sitt.
• 	Vi tror 	private 	virksomheter som legger ut forhåndsinnspilte, kortere videoer med informasjons	-
eller reklamekarakter vil fortsette å gjøre det selv	 om det må tekstes. Lengre videoer, fra konferan-
ser eller liknende, legges ofte ut når de skjer. I fremtiden 	vil de kanskje 	tas inn etter 14 dager, som
er direktivets grense 	mellom «direkte» og «	forhåndsinnspilt	». Den samfunnsmessige kostnaden av
å trekke inn disse videoene etter 14 dager, er etter vår vurdering moderat.
• 	Hvis en skal være realistisk, er det ikke alle virksomheter som vil følge regelverket til punkt og
prikke, en tendens som forsterkes av at det føre	s såkalt risikobasert tilsyn. Vi vil tro at store virk-
somheter med mye søkelys på seg vil følge reglene samvittighetsfullt. Disse er også de som 	bør
følge reglene 	i detalj	 – de har mange ansatte	 og mange 	jobb	søkere, inklusive mange 	funksjons-
hemmede, intran	ettsiden brukes av mange, informasjon	svideoer som legges ut, er til nytte for
mange, osv. Små bedrifter uten særlig trafikk på nettsida og uten funksjonshemmede i staben, vil
realistisk sett ikke følge 	opp 	reglene 	like nøye	, og det er heller ikke så farlig	. Paradoksalt nok, kan
en kanskje si, kan denne selv	-seleksjonen bidra til å øke samfunnsnytten av modell 2.
• 	Mange vil nok være enige i at det er et spørsmål om tid før reglene om universell utforming utvi-
des til å gjelde privat sektor i hele EU. I så fal	l er det ikke et spørsmål om hvorvidt modell 2 innfø-
res, men når den innføres. Dersom Norge nå går for modell 1, må vi kanskje legge om til modell 2
senere	. I denne situasjonen kan vi spare transaksjonskostnader på å innføre modell 2 med en

Samfunnsøkonomiske konsekvenser av nye krav om tilgjengelighet til nettsider og mobilapplikasjoner

Vista 	Analyse	 | 978	-82	-8126	-354	-3 	17

gang. Med unnta	k av forhåndsinnspilt video, der kostnadene forventes å gå ned, er det kostnads-
messig lite å spare på å vente.
Det er gjennomført en separat analyse av kravet om teksting av direktesendt video, som resulterte i 	at
vi anbefaler å 	vente med 	dette 	inntil	 teknologiutviklingen har tatt ned kostnadene så mye at teksting
ikke anses som en stor byrde i offentlige og private virksomheter.
Vi har også vurdert effekten av å begrense modell 2 til å gjelde bedrifter med 	flere	 enn 50 ansatte. Siden
bare 12 prosent av 	bedriftene i modell 2 har over 50 ansatte, vil dette begrense kostnadene, men også
nytten. 	Det geografiske og næringsmessige nedslagsfeltet for tiltaket blir lavere	, noe som svekker nytte
i form av likeverd og funksjonalitet	. På den annen side vil det i gr	uppa av mindre virksomheter være
enkelte virksomheter der nytten av tiltaket er lav, fordi nettsiden er lite besøkt, bedriften har ingen
funksjonshemmede ansatte osv. I noen av disse vil virksomhetsledelsen i praksis nøle med å følge opp
et eventuelt 	tilt	ak. I andre virksomheter vil nytten være større, men noen av dem har gjennomført tiltak
på frivillig basis. Hvorvidt myndighetene skal sette grensen ved 10 eller 50 ansatte, eller et «uendelig»
antall ansatte som betyr modell 1, er i siste instans et polit	isk spørsmål.

Samfunnsøkonomiske konsekvenser av nye krav om tilgjengelighet til nettsider og mobilapplikasjoner

Vista 	Analyse	 | 978	-82	-8126	-354	-3 	18

1	 	Innledning
I dette kapittelet presentere	s mandatet for prosjektet, metoden som er benyttet i utredningen og en
leserveiled	ning 	til rapporten	.
1.1	 	Mandat
Kommunal	- og moderniseringsdepartementet ønsker en kartlegging og vurdering av de 	samfunnsøko-
nomiske konsekvenser i forbindelse med implementering av EU	-direktiv om tilgjengelighet av nettste-
der og applikasjoner (DIRECTIVE (EU) 2016/2102).	 Vista Analyse er bedt om å utrede to modeller for
implementeringen av direktivet i norsk rett.	 Hel	e mandatet fra KMD er gjengitt i vedlegg 	C.
Direktivet er smalere enn dagens norske regelverk i den forstand at direktivet bare omfatter offentlig
sektor, mens nors	k regelverk dekker alle nettløsninger som retter seg mot allmennheten. På den annen
side er det bredere enn dagens norske regelverk i den forstand at direktivet omfatter intranett og eks-
tranett, og stiller krav om tilbakemeldingsfunksjonalitet og egenerklæ	ring på nettsider mv. Forhånds-
innspilt videoinnhold er inkludert etter en overgangsordning.
Direktivet stiller således norske myndigheter overfor et strategisk valg:
• 	Modell 1 (tosporet regelverk): Implementere direktivet uten norske tilpasninger 	– dette in	nebærer
at man går bort fra et felles regelverk for privat og offentlig sektor slik vi har i dag
• 	Modell 2 (felles regelverk): Innføre direktivet med norske tilpasninger og videreføre ordningen
med lik regulering av offentlig og privat sektor
Oppdraget best	år i å utrede nytte og kostnader av de to modellene og gi en samlet vurdering og anbe-
faling av hvilket alternativ som er mest samfunnsøkonomisk lønnsomt. Fordelingsvirkninger skal analy-
seres. Formålet er å gi et kunnskapsgrunnlag om hvilken modell regjerin	gen bør foreslå. Regjeringens
posisjonsnotat av 3. januar 2017 om 	Universell utforming av nettløsninger i offentlig sektor	3 peker også
på behovet for samfunnsøkonomisk analyse.
Mandatet presiserer at å innføre direktivet ikke skal føre til nedbygging av e	tablert norsk regelverk.
Modell 1 betyr dermed at direktivets tilleggskrav om intranett osv. gjøres gjeldende i offentlig sektor.
En går glipp av standardisering og standardiseringsgevinster: Regulator må forholde seg til ulike regler
for private og offent	lige aktører, og nettutviklere må forholde seg til ulike kravspesifikasjoner. Det kan
også oppstå noen uheldige konkurransevridninger i sektorer der private og offentlige aktører konkurre-
rer: Den offentlige aktøren vil møte krav til intranett, tilbakemeldi	ngsfunksjon osv. som den private ak-
tøren slipper å møte.
Med modell 2 må bedrifter 	– små som store 	– sørge for tilbakemeldingsfunksjonalitet og egenerklæring.
Bedrifter med intranett eller ekstranett må sørge for at disse gis universell utforming enten de	 har behov
for det eller ikke. Det kan gi bedriftene kostnader som ikke står i forhold til brukernes nytte.

3 https://www.regjeringen.no/no/sub/eos	-notatbas	en/notatene/2016/nov/universell	-utforming	-av-nettlosninger	-i-offentlig	-
sektor/id2525232/

Sam	funnsøkonomiske konsekvenser av nye krav om tilgjengelighet til nettsider og mobilapplikasjoner

Vista 	Analyse	 | 978	-82	-8126	-354	-3 	19

Direktivet unntar krav om å tekste alt direktesendt lydinnhold i synkroniserte medier, men oppdragsgi-
ver ønsker at analysen også ser på og kvantifi	serer gevinster og kostnader ved et slikt krav. Resultatet
her skal omtales særskilt og ikke vurderes sammen med modell 1 og 2.
1.2	 	Metode
Vi har gjennomført en samfunnsøkonomisk analyse i tråd med 	Veileder i samfunnsøkonomisk analyse
fra Direktoratet for økonomistyring 	(DFØ, 2014)	, Finansdepartementets tilråding (Finansdepartementet
2014	), og 	siste NOU	-er om samfunnsøkonomisk	 analyse (særlig NOU 2012:1	6).
Vi har gjennomført semistrukturerte intervjuer med 	eksperter og ressurspersoner i akademia som har
universell utforming som sitt forskningsfelt, et utvalg virksomheter, interesseorganisasjoner og institu-
sjoner i offentlig og privat sektor som har jobbet med implementeringen av det eksisterende regelverket
og som vil bli berørt av endringen i regelverket, leverandører av tjenester som er nødvendig for å til-
fredsstille regelverket, samt D	irektoratet for forvaltning og IKT	, K	ommunal	- og moderniseringsdeparte-
mentet	 og D	epartementenes sikkerhets	- og serviceorgan	isasjon	 som jobber med tilsyn og utforming og
implementering av regelverket.
En fullstendig liste med informanter og bidragsytere er gitt i vedlegg	 A. Kommunal	- og mo	derniserings-
departementet sendte	 EUs direktiv om tilgjengelighet av nettsider 	og mobilapplikasjoner på høring i
høst. Vi har gjennomgått samtlige høringssvar. Relevante studier og dokumenter som er brukt i analysen
er referert til 	rapporten og oppsummert i referanselisten i slutten av dokumentet. Virkninger er blitt
diskutert med intervjuobjektene og anslagene er diskutert og forankret med oppdragsgiver.
1.2.1	 	Usikkerhet
Det er viktig å presisere 	usikkerheten i anslagene. For de prissatte	 virkningene har vi gjort sjablongmes-
sig anslag og aggregering av berørte grupper basert på informasjonsgrunnlaget. Det er svært stor varia-
sjon på kostnader og nyttevirkninger for de ulike gruppene. Videre er det usikkerhet i størrelsen på
gruppene. Vi har	 laget usikkerhetsanslag og aggregert opp for å få et anslag på det totale omfanget.
Ikke	-prissatte virkninger blir beskrevet kvalitativt.	 Vi har også beskr	evet	 potensielle virkninger som ikke
fanges opp i våre beregninger.
1.3	 	Leserveiledning
Kapittel 	2 inneholder en omtale av dagens regelverk, 	EU	-direktiv	et og hvordan 	EU	-direktiv	et 	kan imple-
menteres 	i det norske regelverket. Avgrensninger i regelverket 	diskuter	es også.
Kapittel	 3 presenterer informasjonsgrunnlaget i form av intervjuer og andre datakilder	 samt en beskri-
velse av nyttevirkninger	, m	en	s kapittel 	4 inneholder den samfunnsøkonomiske analysen.	 Kapittel 	4.9
gjennomgår 	den separate analysen av krav om teksting av direktesendt video.

Samfunnsøkonomiske konsek	venser av nye krav om tilgjengelighet til nettsider og mobilapplikasjoner

Vista 	Analyse	 | 978	-82	-8126	-354	-3 	20

2	 	EU	-direktivet og 	norsk regelverk
I dette kapittelet presentere	s forskjellen mellom dagens regelverk og 	EU	-direktive	t, samt valg ved im-
plementering av direktivet	. Vi	 beskriver	 status for direktivet og tidslinjen for innføring av kravene, samt
avgrensninger av regelverke	t.
2.1	 	Forskjellen mellom dagens regelverk og direktivet
Kort fortalt omhandler dagens forskrift både priv	ate og offentlige virksomheter og stiller krav til univer-
sell utforming av nettsider, applikasjoner og automater(IKT	-løsning) som:
• 	er rettet mot innbyggere eller kunder i Norge, allmenheten
• 	brukes til å informere eller tilby tjenester, hovedløsning
• 	er ny e	ller vesentlig oppgradert etter 1. juli 2014, ny IKT	-løsning
(Difi, 2017)
Norge vedtok forskriften om universell utforming av IKT	-løsninger 1. juli 2013, med hjemmel i diskrimi-
nerings	- og tilgjengelighetsloven. 	Forskriften sti	ller krav om at virksomhetene skal følge WCAG versjon
2.0 nivå A og AA, med unntak for suksesskriteriene 1.2.3, 1.2.4 og 1.2.5. Kriteriene omhandler forhånds-
innspilt media, teksting av direktesendt lydinnhold og synstolkning av levende bilder.	 (KMD, 2017)
Kommunal	- og moderniseringsdepartementet sitt høringsnotat om EU	-direktiv	et om tilgjengelighet av
nettsider og mobilapplikasjoner beskriver	 forskjellen på	 EU	-direktivet og 	gjeldende nasjonale regler om
universell utforming av I	KT	-løsninger på følgende måte:
(…) 	Forskriften overlapper i stor grad direktivet, samtidig som nasjonal rett går lenger på noen områder
og direktivet går lenger på andre områder.
En hovedforskjell mellom forskriften og direktivet er at forskriften gjelder 	for både offentlig og privat
sektor. Direktivet derimot gjelder kun for offentlig sektor. Videre er noen av kravene i direktivet ikke om-
fattet av forskriften. Det er også noen forskjeller mellom direktivet og forskriften når det gjelder frister
for gjennom	føring.
I de tilfellene hvor forskriften allerede regulerer direktivets krav kan man konstatere rettsharmoni, og
implementering vil ikke kreve endering i lov eller forskrift. I de tilfellene direktivet stiller krav, som går
lenger enn nasjonal rett, vil en	 gjennomføring av direktivet kreve lov	- og/eller forskriftsendring.
I hovedtrekk kommer kravene til universell utforming til anvendelse på nettløsninger og automater rettet
mot allmennheten når IKT	-løsningen er en integrert del av den måten virksomheten in	formerer og tilbyr
sine tjenester på. I så tilfelle skal nettløsningen eller automaten tilfredsstille bestemte standarder, jf.
forskriftens § 4.
Nettløsninger skal oppfylle kravene i standarden WCAG 2.0 på nivå AA, eller tilsvarende denne standard.
Forskri	ften har unntak for tre av suksesskriteriene på nivå AA for audiovisuelt innhold, som medfører en
snevrere regulering enn direktivet. 	(KMD, 2017)

Samfunnsøkonomiske konsekvenser av nye krav om 	tilgjengelighet til nettsider og mobilapplikasjoner

Vista 	Analyse	 | 978	-82	-8126	-354	-3 	21

2.2	 	Valg ved implementering av direktivet
Forskjellen i gjeldende regelverk og 	EU	-direktiv	et stiller myndighetene ovenfor 	valg om hvordan harmo-
nisere de to. Regjeringens posisjonsnotat beskriver valget på følgende måte:
Ettersom nasjonale regler på dette området regulerer offentlig og privat sektor likt må departementet
vurdere om de	nne tilnærming skal videreføres (felles regulering), eller om direktivets krav, som går lenger
enn nasjonal rett, kun skal gjøres gjeldende for offentlig sektor. Sistnevnte alternativ vil innføre et to	-
sporet system i forskrift om universell utforming av I	KT	-løsninger. Det vil innebære ulikt virkeområde og
ulike krav i forskriften for henholdsvis offentlig og privat sektor.
Ettersom direktivet, på noen områder, har et videre virkeområde vil valget om felles regulering innebære
en tilsvarende utvidelse for p	rivat sektor. Departementet ønsker derfor synspunkter på å gjennomføre
direktivets krav for privat sektor. Videre ønsker departementet synspunkter på det å oppheve forskriftens
felles regulering, ved å gjennomføre de nye kravene direktivet stiller kun for 	offentlig sektor (to	-sporet
system).
Det er særlig innenfor tre områder, hvor direktivet går lenger enn nasjonal rett, at problemstillingen er
særlig aktuell:
• 	For det første gjelder det direktivets krav til universell utforming av forhåndsinnspilt multimed	ia
innhold,
• 	for det andre gjelder det tilgjengelighet av intranett og ekstranett,
• 	for det tredje gjelder det krav til selvdeklarering/ tilgjengelighetserklæring og
tilbakemeldingsfunksjon til virksomhetene.
(KMD, 2017)
2.3	 	Status f	or direktivet
Regjeringens posisjonsnotat beskriver status for EU	-direktivet på følgende måte:
Direktivet ble vedtatt i oktober og publisert i Offical Journal 02.12.2016. 	Direktivet er blitt diskutert i
EFTAs arbeidsgruppe ECASIS (Working Group on 	Electronic Communication, Audiovisual Services and In-
formation Society).
Rettsakten er under vurdering i EØS/EFTA	-statene.
Direktivet skal gjennomføres i nasjonal rett innen 21 måneder etter direktivets ikrafttredelse. Det vil stil-
les krav til nye nettside	r (nettsider som blir publisert etter overgangsdatoen) fra ett år etter lovgivningen
er etablert. For eldre nettsider vil kravene gjelder fra 2 år etter nasjonal gjennomføring (dvs. 45 måneder
etter direktivets ikrafttredelse.) For mobilapplikasjoner vil k	ravene gjelder fra 33 måneder etter nasjonal
gjennomføring (dvs. 54 måneder etter direktivets ikrafttredelse.)	 (Regjeringen, 2017)
Direktivet har dermed flere firster for når ulike nettløsninger skal tilfredsstille kravene. Hvo	r lang tid
virksomheter har til å tilfredsstille kravene til nettløsningene vil ha mye å si for kostnadene.	 Dette 	besk-
reve	s nærmere i	 den samfunnsøkonomiske analysen 	i kapittel 	4.
Figur 	2.1 skisserer tidslinjen for ikraftsettelse av krav til nettløsninger. 	Direktivet skal gjennomføres i
nasjonal rett innen 21 	måneder etter direktivets ikrafttredelse	, det vil si mellom 02.09.2016 og
02.09.2018.	 Det vil stilles krav til nye nettsider (nettsider som blir publisert etter overgangsdatoen) fra

Samfunnsøkonomiske konsekvenser av nye krav om tilgjengelighet til ne	ttsider og mobilapplikasjoner

Vista 	Analyse	 | 978	-82	-8126	-354	-3 	22

ett år etter lovgivningen er etablert. For eldre nettsider vil kravene gje	lder fra 2 år etter nasjonal gjen-
nomføring (dvs. 	senest 	45 måneder etter direktivets ikrafttredelse.) For mobilapplikasjoner vil kravene
gjelder fra 33 måneder etter nasjonal gjennomføring (dvs. 	senest 	54 måneder etter direktivets ikraft-
tredelse.)	, før 02.	08.2021.
Figur 	2.1: 	Tidslinje for ikraftsettelse av krav til nettløsninger

Kilde	: 	Vista Analyse og 	(Regjeringen, 2017)

2.4	 	Avgrensninger
Det er visse avgrensinger i regelverket som er viktige å presisere. Tolkningen av nedslagsfeltet til 	EU	-
direktiv	et og implementeringen i det norske regelverket er gjort i samråd med oppdragsgiver. Dette
gjelder også de vurderinger og avgrensninger som er g	jort ved presisering av virkningene av tiltakene.
2.4.1	 	Utdanningssektoren
Endringen i gjeldene forskrift fra juni 2017	4 sier at utdanningssektoren skal omfattes av regelverket.
Dermed er dagens regelverk inkludert utdanningssektoren brukt som nullalternativ i d	en samfunnsøko-
nomiske analysen.
2.4.2	 	Kringkastingssektoren
Vi tar utgangspunkt i at denne grensedragningen blir gjort av myndighetene. Men trekker frem at dette
vil være viktig å definere siden dette er aktører som har mye videoinnhold og derfor kan bli påvirke	t i
stor grad av regelverksendringene. 	 I denne utredningen støtter vi oss på informasjon fra KMD	. D	irekti-
vet gjelder	 ikke	 for kringkastingssektoren, som reguleres av kringkastingsloven. Både fjernsyn og strøm-
metjenester/nett	-tv er dermed unntatt.	 Men virk	somheter som omfattes av direktivet (offentlig sektor.

4 Se bl.a. Prop. 81 L (2016	–2017) Lov om likestilling og forbud mot diskriminering (likestillings	- og diskrimineringsloven)
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.	-81-l-20162017/id2547420/sec23?q=krav%20om%20universell%2	0ut-
forming%20i%20utdanningssektoren

Samfunnsøkonomiske konsekvenser av nye krav om tilgjengelighet til nettsider og mobilapplik	asjoner

Vista 	Analyse	 | 978	-82	-8126	-354	-3 	23

f.eks. kommuner) som legger ut multimedia innhold på nettstedet sitt, som ikke omfattes av unntaket
for kringkasting, må tilfredsstille	 kravene i direktivet.
2.4.3	 	Privat sektor
Avgrensingen av privat sektor	 er relevant for det tosporede regelverket for hvem som faller innenfor og
utenfor regelverket. 	Utredningen legger	 til grunn at 	den endelige 	grensedragningen 	mellom privat og
offentlig sektor 	vil bli gjort av myndighetene. Vi merker oss også at	 det er blit	t gjort arbeid i EU knytte	t
til dette. 	For å beregne de kvantitative virkningene av de to modellene bruker vi SSB sin definisjon av
privat og offentlig sektor	. I SSBs statistikk over antall virksomheter 	blir 	offentlig sektor 	definert 	på føl-
gende måte:
Offe	ntlig forvaltning består av stats	- og kommuneforvaltningen. 	Statsforvaltningen.	 Sektoren omfatter
statlige enheter som forvalter et politisk og administrativt ansvar. Blant annet iverksette og håndheve
reguleringer, produsere tjenester for konsum, gratis e	ller til reduserte priser og omfordele inntekt og
formue. Statens pensjonsfond inngår i sektoren. 	Kommuneforvaltningen.	 Sektoren omfatter lokale og re-
gionale enheter (i hovedsak fylker og kommuner) som forvalter et politisk og administrativt ansvar. En
sen	tral oppgave er produksjon av tjenester for konsum, gratis eller til reduserte priser. 	(SSB, Standard for
institusjonell sektorgruppering, 2017)
Privat sektor blir da alle virksomheter som faller utenfor denne definisjonen.	 SSB definerer virksomheter
på følgende måte:
Virksomhet er definert som en lokalt avgrenset funksjonell enhet som hovedsakelig driver virksomhet
innenfor en bestemt næringsgruppe (Standard for næringsgrupperinger). 	(SSB, Virksomhete	r, 2017)
2.4.4	 	Spørsmål til avgrensninger i h	øringssvar
Flere av høringssvarene inneholdt innspill til den samfunnsøkonomiske analysen. Vi har førsøkt å ta hen-
syn til innspillene så langt det lar seg gjøre. 	I de	t følgende presenteres innspillene og hvordan 	de har
blitt ivaretatt i analysen.
Hørselshemmedes Landsforbund	 ba om at den samfunnsøkonomiske analysen tar for seg kostandene
ved at en stor andel av personer med nedsatt funksjonsevne står utenfor arbeidslivet. Vi har forsøkt å
anslå endringen i syssels	etting blant personer med nedsatt 	funksjonsevne	 som følge av tiltaket i den
samfunnsøkonomiske analysen. Videre skriver H	LF at grensen mot kringkastingsregelverket ikke er
skarp, og at alt audiovisuelt innhold skal tekstes uavhengig av om det er live eller	 forhåndsinnspilt.	 Vi
har tatt utgangspunkt i grensedragningen som KMD har satt for kringkastingssektoren og undersøkt
virkningen av hhv teksting av forhåndsinnspilt og live video.
Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon	 ba om at den samfunnsøkonomiske analy	sen går nærmere inn
på å definere uforholdsmessig byrde, da unntak/dispensasjoner fra å gjøre IKT	-løsninger universelt u	t-
formet vil virke ekskluderende	. Vi legger til grunn den definisjonen av uforholdsmessig byrde som KMD
operere med.	 I den samfunnsøkonomiske analysen har vi antatt 	ingen 	bedrifter få	r dispensasjon. Dette
stemmer overens med dagens situasjon. Difi har opplyst at kun en bedrift har søkt om dispensasjon fra
dagens regelverk.
Norge	s blindeforbund	 spiller inn at en mulighe	t er å se på forskjøvet tidsfrist av kravene som kan være
økonomisk byrdefullt og tidkrevende. Dette blir ivaretatt i diskusjonen av tidsfristen for kravene til inn-
føring og usikkerhetsanalysen.

Samfunnsøkonomiske konsekvenser av nye krav om tilgjengelighet til nettsider og mobilapplikasjoner

Vista 	Analyse	 | 978	-82	-8126	-354	-3 	24

KS forutsetter at den samfunnsøkonomiske analysen fullt ut k	artlegger konsekvenser for kommunal sek-
tor. 	Vi har gjort vårt beste i å fremskaffe informasjon fra KS, utvalgte kommuner og interkommunale IKT
samarbeid. Resultatene fra denne kartleggingen presenteres i den samfunnsøkonomiske analysen.
Hovedpoengene fra 	de øvrige høringssvarene blir presentert i 	kapittel 	3.1	 Intervjuer og høringssvar.

Samfunnsøkonomiske konsekvenser av nye krav om tilgjengelighet til nettsider og mobilapplikasjoner

Vista 	Analyse	 | 978	-82	-8126	-354	-3 	25

3	 	Intervjuer og datakilder
Vi har gjennomført en omfattende informasjonsinnhenting	, med en gjennomgang av dokumenter og
tallmateriale i kombinasjon med intervjuer. Vi begynte utredningen med å kontakte ressurspersoner og
kartlegge datakilder til den samfunnsøkonomiske analysen. Vi utarbeidet en liste over personer som det
var aktuelt å 	intervjue. Listen ble utarbeidet med innspill fra oppdragsgiver 	og 	ressurspersoner med
kompetanse på dette området. 	Vi ba alle personene vi snakket med om å anbefale litteratur og henviste
til andre intervjuobjekter 	for å avdekke relevante personer og data	kilder. Listen over personer ble opp-
datert gjennom hele prosjektarbeidet etter hvert som vi fikk nye innspill for å sikre at vi fange	t opp all
den relevante informasjonen til utredningen.	 I de	tte kapittelet	 presentere	r vi	 funnene fra intervjuene
og det øvrige datagrunnlaget.
3.1	 	Intervjuer	 og høringssvar
Vi har intervjuet 	27	 personer i 	22	 virksomheter og organisasjoner	 samt vært i kontakt med ytterligere
ni personer	. Vi ønsket å dekke problemstillingen med informasjon og persp	ektiver fra alle relevante
hold. Vi har snakket med	:
• 	forskere	 innenfor universell utforming og tilgjengelighet
• 	et utvalg virksomheter av ulik størrelse som vil kunne bli påvirket av regelverksendringene.
• 	ulike deler av offentlig sekto	r
• 	leverandører av 	nettjenester og teksting av video
• 	interesseorganisasjoner
En fullstendig liste med informanter og bidragsytere er gitt i vedlegg 	A. Kommunal	- og moderniserings-
depar	tementet sendte EUs direktiv om tilgjengelighet av nettsider og mobilapplikasjoner på høring med
høringsfrist 16. oktober 2017. Det kom inn 47 høringssvar hvorav omlag halvparten ikke ønsket å kom-
mentere eller ikke hadde merknader	 til direktivet	.
3.1.1	 	Mange 	nyttevirkninger	, men vanskelig å kvantifisere
Flere av intervjuobjektene trakk frem ulike måter strenger	e krav og retningslinjer på dette område ville
ha nyttevirkninger. Men det var utfordrende 	for informantene 	å komme med konkrete 	anslag på 	stør-
relsen av	 nyttevirkningene.
Økt 	produktivitet og 	deltagelse i arbeidslivet	 ble trukket frem av flere deltagere som en viktig virkning
av universell utforming av intranett. 	IKT barrierer 	ble	 vektlagt som årsaker til at enkelte ikke kan delta i
arbeidslivet. 	Det ble	 hevdet at m	er brukervennlig intranett og økt tilgang til informasjon	 kan øke kvali-
teten på 	arbeidet i	 tillegg til 	at personer kan arbeide raskere.
Et tankekors som 	ble nevnt	 var at dersom intranettet er universelt utformet	, men resten av løsningene
og in	nholdet ikke er det, så er det en begrenset effekt av tiltaket, men allikevel et skritt i riktig retning.
Bedre tilgjengelighet vil også føre til mindre behov for støtte og tilrettelegging. Det er eksempler på
arbeidstakere som har vært avhengige av kolleg	er for å benytte seg av intranettet. Et annet moment i

Samfunnsøkonomiske konsekvenser av nye krav om tilgjengelighet til nettsider og mobilapplikasjoner

Vista 	Analyse	 | 978	-82	-8126	-354	-3 	26

den sammenheng er selvstendighet og privatliv. 	Personer som har behov for hjelp til å bruke 	nettløs-
ninger	 er i et avhengighetsforhold og mister for eksempel mulighet til å svare anonymt på undersøkel-
ser.
En virkning av bedre 	tilgjengelighet	 generelt på 	nettløsninger	 vil være tidsbesparende for personer uten-
for 	arbeidslivet	 også.	 Økt tilgjengelighet av informasjo	n er en 	nytteverdi	 i seg selv, for eksempel for
personer som får med seg innholdet i videofilmer som følge av at de er tekstet.
Flere informanter la vekt på at tiltakene var av prinsipiell karakter. At tilgjengelighet handlet om demo-
kratiske og moralske v	erdier. Disse tiltakene handlet om å sikre likeverd og likestilling for personer med
funksjonsnedsettelser	. Dette var viktig å vektlegge uavhengig av kvantifiserbare kostnader og nyttevirk-
ninger.
Andre trakk frem at universell utforming kunne ha positive 	ringvirkninger for virksomheter. Det ble hev-
det at universell utforming av nettløsninger har ført til ø	kt robusthet, sikkerhet, og struktur i 	enkelte
virksomhete	r. 	Enkelte hevdet	 at virksomheter som har jobbet med 	universell	 utforming av nettløs-
ningen 	opp	levde	 at det ikke var så komplisert som de trodde, at mye ligger inne allerede og at 	virksom-
hetene	 ser merverdien av det.
Et viktig poeng som ble gjentatt 	av flere 	var at alle vil ha fordelen av universell utforming av IKT	, ikke
bare funksjonshemmede	. Ideen bak universell utforming er at hovedløsningen skal være godt laget slik
at 	de fleste 	skal 	kunne	 bruke den	, og at bedre tilgjengelighet vil 	bedre	 brukeropplevelsen for alle. 	Noen
grupper vil 	likevel 	få større utbytte av tiltakene enn andre. E	ldre og fr	emmedspråklige 	ble 	trukket frem	,
i tillegg til funksjonshemmede, 	til å ha 	store 	nyttevirkninger	 av tiltakene 	spesielt med tanke på teksting.
3.1.2	 	Kostnaden av universell utforming av intranett	 avhenger av flere forhold
Hvor kostbart det er å implementere de te	kniske kravene avhenger av løsningene	. Det er stor	 variasjon
i eksisterende løsninger og de er stadig i utvikling	. Hvor ofte	 løsninger blir oppgradert og byttet	 varierer
fra virksomhet til virksomhet, men det er normalt at de 	oppgraderes eller byttes ut	 hv	ert 3	-4 år	. I følge
noen av leverandørene vi snakket med 	oppdateres 	nettsider 	hyppigere enn intra	-/ekstranettløsninger
og p	rivat sektor oppdater	er nettløsningene sine 	oftere enn offentlig sektor. 	Det er billiger	e å imøte-
komme	 de nye 	kravene i	 forbindelse med 	utvikling og	/eller	 innføring av en ny løsning	, enn 	å skulle endre
på en eksisterende løsning.
Interaktivitet og oppkobling mot andre systemer 	har mye å si for hvor krevende det er å 	universelt ut-
forme en nettløsning	. Over tid er intra/ekst	ranettløsninger blitt mer interaktive, og inneholder normalt
flere tekniske løsninger og 	oppkoblinger til 	systemer i tillegg til intranettløsningen.	 Flere har uttrykt usik-
kerhet om hva som defineres som en intranettløsning.
I tillegg til den tekniske løsn	ingen har 	mengden og typen innhold noe å si for kostnaden. Dette henger
sammen med at det kreves innsats fra 	personene	 som publiserer innhold 	ved hjelp av	 intranettløs-
ningen. Dersom det er et lavt kompetansenivå hos disse, eller dersom det er svært mange s	om publise-
rer kan det være kostnader knyttet til å sikre at innholdet tilfredsstiller kravene	 til universell utforming	.
Hvor mye som kreves av personen som publiserer avhenger av den tekniske løsningen.

Samfunnsøkonomiske konsekvenser av nye krav om tilgjengelighet til nettsider og mobilapplikasjoner

Vista 	Analyse	 | 978	-82	-8126	-354	-3 	27

Et argument for lovkrav om tilgjengelighet på nettløs	ninger er at universell utforming kan bli	 en del av
hyllevaren/	standardløsningen	. Dette har skjedd for leverandører av nettsider og det vil trolig skje der-
som man får lignende krav til intra	-/ekstranettløsninger.	 Dersom standardløsningen tilfredsstiller 	kra-
vene blir det billigere enn at hver virksomhet skal endre sin løsning separat	.
3.1.3	 	Teksting av video
Mengden	 videoinnhold vil være den viktigste 	kostnads	driveren 	for 	kravet til teksting	 av b	åde forhånds-
innspilt og direktesendt	 video	. Et usikkerhetsmoment i 	denne sammenheng er hvilken teknologi som 	er
tilgjengelig	. Teknologi for a	utomatisk teksting	 har blitt trukket frem av flere som en mulig kostnadsbe-
sparende løsning. Det finnes allerede svært avansert 	talegjenkjenningsteknologi	 som kunne tenkes å 	bli
brukt	 til teksteformål. Andre vi har snakket med er mer kritisk til modenheten av denne teknologien, og
peker på flere kompliserende forhold som ulike talemåter, flere overlappende talere, støy, behovet for
å komprimere innholdet ved teksting og lignende.
Et 	annet poeng som er blitt trukket frem er at m	ange tekster videoer allerede	, spesielt på sosiale media
plattformer	. Årsaken er at mange brukere 	ikke har på	 lyd 	slik at aktører 	når flere dersom 	de	 tekster
videoene. 	Det ble hevdet 	at mange 	brukere 	ikke vil 	stoppe opp 	for 	å se 	på 	videoer uten tekst	 eller at de
får med seg mer av innholdet med tekst.
Det finnes likevel mye videoinnhold på nettløsninger som ikke er tekstet. Noen av informantene utrykte
bekymring for at videoene ville bli fjernet dersom det kom 	krav om teksting.
3.1.4	 	De fleste anbefaler et felles regelverk
Det 	var flere av 	intervjuobjektene	 som	 foretrekker/anbefaler modell 2 med felles	 regelverk for offentlig
og privat sektor	. Argumentene som ble lagt frem av informantene var stort sett de samme.
Et 	felles	 regelverk 	sammenfaller 	med ambisjon	en om	 et universelt utformet	 samfunn 	og prinsippe	t om
likhet for offentlig og privat sektor i dagens regelverk.	 Et felles regelverk vil 	ifølge informantene	 være en
videreføring av intensjonen om harmonisering av ma	rkedet for universell utforming av nett	-baserte IKT	-
løsninger	. Flere u	ttrykte at det vil være	 kronglete med tosporet regelverk	 for 	både 	leverandører og kun-
der.	 De syns det	 virker lite intuitivt at 	EUs tilleggskrav skal være nyttig i 	det offentlige	, men ikke i det
private.	 Dersom det er nyttig i den ene sektoren virker det naturlig at det vil være nyttig i den andre
sektoren.	 Kravet til intranett/ekstranett handler om tilgjengelighet på arbeidsplassen, som er like viktig
i privat som offentlig sektor	.
Et tosporet regelverk 	vil være kostbart for 	Direktoratet for forvaltning og IKT, fordi det blir mer kompli-
sert å 	føre tilsyn av regelverket.	 Flere tror kravet om egenerklæring og tilbakemeldingsfunksjon kan øke
andelen som følger dagens regelverk	. Både i	 form av at e	generklæringen 	kan 	gjøre det enklere å 	føre
tilsyn	, men også ved at m	an 	kan 	få økt	 kunnskap og 	oppmerksomhet rundt temaet og at lovfestingen
flytter tiltaket frem på agendaen til bedrifter.
Mange uttrykte at frykten for store kostnader 	for pri	vat sektor 	var overdrevet. 	De viste til at den samme
bekymringen rådet da det eksisterende regelverket skulle innføres, uten at det viste seg berettiget. 	Det
finnes en sikkerhetsventil i uforholdsmessig byrde både for de nye kravende og	 i eksisterende rege	lverk.
Difi har kun mottatt en dispensasjonssøknad	 om fritak fra eksisterende regelverk	.

Samfunnsøkonomiske konsekvenser av nye krav om tilgjengelighet til nettsider og mobilapplikasjoner

Vista 	Analyse	 | 978	-82	-8126	-354	-3 	28

Andre hevdet at kostnadene ikke ville bli så store siden teknologien blir mer universelt utformet og
peker på at de store selskapene leverer løsninger, som 	talegjenkjenning og andre funksjoner for økt
tilgjengelighet, som en del av hovedløsningen.
Det ble hevdet at m	indre aktører vil 	unngå de	 mest kostnadskrevende 	tiltakene 	på kort sikt	, og viste til
etterlevelsen av dagens regelverk som et eksempel. Virksomheter vil utsette 	oppgraderinger	 til det blir
billig og enkelt	 nok å 	tilfredsstille kravene.
Konklusjonen var ofte at	 nytten	 av tiltaket	 er større e	nn kostnaden selv om det er vanskelig å kvantif	i-
ser	e, men at man uansett burde velge felles regelverk av hensyn til det	 demokratiske og etiske prinsip-
pe	t om likeverd.
3.1.5	 	KS og 	Abelia	 har motforestillinger og frykter store kostnader
Både KS og Abelia tr	akk 	frem hvor store kostnader de nye kravene kan fø	re til for sine medlemmer. KS
påpekte	, både i høringssvaret og i vår samtale med dem, at 	de nye kravene kan føre til store kostnader
for kommunene	. De ønsker at de økonomiske og administrative konsekvensene for kommunene skal
kartlegges ful	lt ut. 	Tilbakemeldingen	e fra kommunene vi har vært i kontakt med har vært blandet. 	De
sier det er 	vanskelig å si noe om økonomiske eller administrative konsekvenser i detalj, men at harmo-
nisering av regelverk gjør det generelt enklere og rimeligere å navigere i l	andskapet.	 Anslagene vi har
fått 	indikerer ikke at det vil være mer kostnadskrevende for kommunene enn andre	 å skulle tilfredsstille
regelverket.
Abelia 	tre	kker frem motforestillinger til at regelverket skal 	utvides	 til å gjelde privat sektor. 	Abelia 	kjen-
ner ikke 	direktivet	 i detalj, men u	ttaler seg overordnet. 	De 	er bekymret for kostnadene dette medfører
for norske bedrifter. De har også en 	prinsipiell innvending mot at myndighetene skal bestemme hvor-
dan bedrifter skal utforme s	ine interne løsninger.	 Abe	lia tror bedrifter vil ha egeninteresse av å gjøre
informasjonen tilgjengelig for alle på 	internett	. Personer med ulike 	funksjons	nedsettelser	 har også kjø-
pekraft. På samme måte vil en bedrift ha interesse for at alle medarbeiderne har tilgang til informasj	on
på lik linje for å få	 en	 mest mulig produktiv	 arbeidsstokk	.
Abelia ar	gumenter for at direktivet 	må s	ees i sammenheng med andre lover og regler. 	Muligens finnes
det andre	 regler	 som sikrer at ansatte får tilrettelegging ved behov	. Videre mener 	Abelia	 at de økte
kostnadene 	søm følge	r av strengere krav	, kan knekke bedrifter og hindre innovasjon.
3.2	 	Litteraturstudie
I det følgende vil vi presentere et utvalg av rapportene som har gjennomført samfunnsøkonomiske be-
regninger om tilgjengelighet av IKT løsninge	r. I delkapittelet 	3.3	 beskrive	s og vurder	es 	potensielle 	nyt-
teeffekter 	som følg av	 implementering av EU	-direktivet	.
3.2.1	 	Stelacon (2017) Konsekvenser i Sverige av imple	menteringen av EUs direktiv
om tillgänglighet
De	t svensk	e konsulentselskap	et Stelacon	 har skrevet en rapport om virkningene av 	EU	-direktiv	et i Sve-
rige for det svenske Finansdepartementet	 (Stelacon, 2017)	. De har intervjuet 	tilgjengelighetseksperter,
IT-selskaper, representanter for myndigheter og organisasjoner	, samt et utvalg av svenske kommuner.

Samfunnsøkonomiske konsekvenser av nye krav om tilgjengelighet til nettsider og mobilapplikasjoner

Vista 	Analyse	 | 978	-82	-8126	-354	-3 	29

De fleste effektene beskrives kvalitativt, mens kostnadseffektene er kvantifisert basert på informasjon
fra tre IT	-konsulenter.	 Sverige	 har ikke et regelverk på området på samme måte som Norge har i da	g.
Derfor er ikke rapporten sammenlignbar 	med 	den norske situasjonen, men noen av funnene er fortsatt
relevante å bruke i 	vår 	utredning.
3.2.2	 	Oslo 	Economics	 (2014) Konsekvensutredning av å	 gjøre plikt til universell utfor-
ming av IKT gjeldende for utdanningssektoren
Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) engasjerte Oslo Economics til å gjennomføre en utredning av
konsekvensene av å 	gjøre plikt til universell utforming av IKT gjeldende 	for utdanningssektoren.	 Funka
Nu var underleverandør til Oslo Economics. 	De gjennomførte en samfunnsøkonomisk analyse 	med to
alternativer hvor forskjellen var om digitale læringsressurser var inkludert.
De prissatte virkningene i analysen var	 kostnade	r av å	 oppgradere IKT	-løsninger i tråd med standarden,
og kostnader av å lære	 opp	 ansatte i utdanningssektoren som bruker IKT	-løsningene.	 De ikke	-prissatte
nytteeffektene er økt tilgjengeliggjøring av informasjon, flere i utdanning og raskere studieprogresjon,
mer produktiv arbeidskraft og økt sysselsetting.
I rapporten anslo de antallet skoler med egne nettsider som måtte oppdateres	, og	 de anslo at merkost-
naden av å oppdatere en nettside i tråd med kravene var 85	.000	 kroner	. I rapporten sies det at u	niversell
utforming av IKT i utdanningssektoren utvilsomt	 vil gi gevinster for samfunnet	, men at d	et er tilnærmet
umulig å prissette effektene. 	De	 har beregnet at dersom tiltaket medfører at en person kommer i arbeid
i stedet for å være på stønader, vil det gi en ge	vinst for samfunnet på NOK 13 millioner	, men	 de	 har ikke
anslått hvor mange som vil komme i arbeid som følge av tiltaket.	 Rapporten inkluderte også et regnek-
sempel på sparte tidskostnader for å illustrere at gevinsten potensielt kan være stor. Nyttevirknin	gene
ble vurdert kvalitativt, og 	ingen av anslagene ble brukt i den overordnede analysen.
Rapporten konkluderer med følgende:
Når en så stor del av virkningene ikke er mulig å prissette, er det vanskelig å gi en klar anbefaling. Vår
vurdering er imidlertid	 at kostnadene av alternativ 2 (uten digitale læringsressurser) er ganske sikre og
relativt små sammenlignet med det som kan forventes av positivt ikke	-prissatt nytte. Å innføre krav om
universell utforming for nettsider og digitale læringsplattformer syne	s å være fornuftig. Kostnaden ved
å også inkludere digitale læringsressurser er usikker og potensielt høy. Vi mener derfor at det er behov
for ytterligere kunnskap før man eventuelt også inkluderer digitale læringsressurser i kravet (alternativ
1). 	(Oslo Economics, 2014)
3.2.3	 	Proba	 (2016) Universell utforming av digitale læremidler
På oppdrag fra 	Kommunal	- og moderniseringsdepartementet 	har Proba og MediaLT 	analyser	t de sam-
funnsøkonomiske virkningene av å innføre krav om universell	 utforming av digitale læremidler.	 De anslo
at forlagenes årlige kostnader til læremiddelproduksjon 	vil 	øke med mellom 50 og 109 millioner kroner	,
og at n	oe av kostnadene vil kunne dekkes ved reduserte kostnader til tilpasning av læremidler i Statped.
De fant ikke grunnlag for å tallfeste nyttevirkningene, men konkluderte med at tiltaket var samfunns-
økonomisk lønnsomt.

Samfunnsøkonomiske konsekvenser av nye krav om tilgjengelighet til nettsider og mobilapplikasjoner

Vista 	Analyse	 | 978	-82	-8126	-354	-3 	30

Universell utforming vil gi økt selvstendighet, livskvalitet og læringsutbytte for elever med særlig behov
for tilpasning, herunder ele	ver med lese	- og skrivevansker. Skolenes bruk av spesialpedagoger og assis-
tenter vil kunne reduseres. Høyere utdanning blir trolig lite påvirket av den påtenkte lovendringen, og
det kan være behov for andre virkemidler for denne sektoren.	 Selv om vi ikke s	er grunnlag for å tallfeste
nyttevirkningene av krav om universell utforming av digitale læremidler, mener vi det er liten tvil om at
tiltaket vil være samfunnsøkonomisk lønnsomt.	 (Proba, 2016)
3.2.4	 	Standard Norge (2010) Universell	 Utforming 	- Samfunnsmessige konsekvenser
ved innføring av pliktige standarder for web
Utredningen gjør rede for 	samfunnsmessige konsekvenser 	av 	kravet om universell utforming gjennom
bruk av standarder og veiledere	. Bakgrunnen 	var	 innføring av standarder 	og retningslinjer for nye IKT
systemer fra 1. juli 2011 som del av diskriminerings	- og tilgjengelighetsloven.	 Standard Norge	 anslår
kostnaden av å tilpasse eksisterende offentlige og 	private nettsider i henhold til WCAG 2.0 AA	 til 741
millioner kroner	. I g	jennomsnitt koster det 20 700 å fjerne tilgjengelighetsbarrierer på nettstedene. 	I
følge estimatene ligger mesteparten av tilpasningsoppgavene hos leverandørene. De anslår den årlige
kostnaden av å tilpasse 	kommunens videoinnhold til 358 000 per kommune	 for 180 kommuner som det
er aktuelt for	. De har også anslått nytteverdien av økt sysselsetting som følge av tiltaket til 690 millioner
kroner per år. 	Dette bygger på en antagelse om at 500 personer som i dag får trygd, gjennom mer
universell utforming, kan 	komme i jobb	 (18	4 mill)	 og at 2 500 studenter med nedsatt funksjonsevne kan
få arbeid etter endt utdannelse gitt en mer universelt utformet utdanning og arbeidsliv	 (506 mill)	. An-
tagelsen er ikke nærmere begrunnet.
Rapporten konkluderer med at tiltaket er s	amfunnsøkonomisk lønnsomt.
Selv om de samfunnsmessige gevinstene av å innføre lovfestet krav om de i rapporten omtalte standar-
dene ikke alltid er like enkle å tallfeste har de beregninger som er gjort vist at fordelene overstiger kost-
nadene, i form av arb	eidsplasser og derav følgende skatteinntekter, reduserte utgifter til trygd og andre
ytelser, bedre muligheter for utdanning 	- og samfunnsmessig likestilling generelt. 	(Standard Norge,
2010)	.
3.2.5	 	Funka Nu (2016)	 Resultater fra	 EU	-rapporter om tilgjengelighet på 	inter	nett
2007	-2015
Funka NU har skrevet et notat som oppsummerer funnene i EU rapporter 	om	 internettilgjengelighet.
Funka Nu vektlegger at det har vært vanskelig å skaffe gode anslag på kostnader og nyttevirkninger. En
studie 	baserte	 seg på kvantitativ modellering av kostnader og nytte basert på ulike antatte scenarier.
Denne studien estimerte den samlede nytteverdien f	or all	e EU27	-landene under full implementering av
krav om 	tilgjengelighet	 på internett 	til å være over 400 milliarder euro	, m	ens de overordnede samlede
kostnadene for både privat og offentlig sektor var estimert til å være 2 milliarder euro. 	Studien så ogs	å
på nytte og kostnader på organisasjonsnivå. Det ble gjennomført en spørreundersøkelse med et utvalg
offentlige organisasjoner og noen dybde case	-studier. Det overordnede bildet var positivt. Organisasjo-
nene rapporterte at de var fornøyd med innsatsen me	d internettilgjengelighet og at kostnadene var
overkommelige og en del av deres ansvar som offentlig organisasjon. 	(Technosite et al., 2012)

Samfunnsøko	nomiske konsekvenser av nye krav om tilgjengelighet til nettsider og mobilapplikasjoner

Vista 	Analyse	 | 978	-82	-8126	-354	-3 	31

3.2.6	 	Di	rektoratet 	for forvaltning og ikt	 (2016) Kartlegging	 av virksomheters bruk av
interne	ttløsninger
Direktoratet for forvaltning og ikt	 har gjennomført en kartlegging av p	rivate og offentl	ige	 virksomheter
sin bruk av ulike typ	er internettløsninger i	 kontakt med kund	er og publikum	. Utvalget er ikke trukket ut
med mål om å være representative f	or alle, men innenfor fokusområdet for tilsyn for universell utfor-
ming av IKT. Dette innebærer at de har mange brukere og i stor grad bruker nettbaserte løsninger for
selvbetjening og annen kommunikasjon med kunder og brukere.
Undersøkelsen kartlegger bla	nt annet 	avskaffelse	 og forvaltning av nettløsninger. En av fire i utvalget
har oppgradert nettside etter 1. juli 2014. 80 prosent har nettsider s	om	 bare er for egen virksomhet.
Cirka	 halvparten har løsninger som er anskaffet i markedet, 43 prosent har en kombinasjon av egenut-
viklet og anskaffet løsning, mens 7 prosent har egenutviklede nettløsninger. De fleste produserer og
publiserer innhold på nettsidene selv. 60 prosent opplyser å 	ha medieinnhold på nettsidene.	 (Difi, 2016)
3.3	 	Beskrivelse og vurdering av n	ytteeffekt	er	 ved	 implementering av EU	-
direktivet
Den overordnede fordelen av det å øke tilgjengeligheten til informasjons	- og kommunikasjonsteknologi
gjennom implementering av EU	-direktivet (også for privat sektor), kan man si er å gi funksjonshemmede
en mer likeverdig situasjon med andre samfunnsborgere. Gjennom de økte kravene, som er nødvendige
for mange funksjonshemmede og viktige for andre brukere, k	an fleksibilitet og teknisk tilgjengelighet til
IT-systemenes funksjonalitet og grensesnitt sikres.
”Formålet med universelt utformede løsninger er å skape et inkluderende samfunn”	 (Lid i Foss	-Pedersen,
2016).
Allerede i 1997 påpekte Newell og Gregor at d	et for IT	-utviklere er feilaktig å skille mellom to bruker-
grupper (funksjonshemmede og ikke	-funksjonshemmede). De mener at for å lage brukergrensesnitt så
brukbare som mulig må man ta høyde for både ytterpunktene i brukergruppen (ikke gjennomsnittsbru-
keren	) og ulike omgivelser / situasjoner de skal brukes i. De viser også til hvordan teknologi, som opp-
rinnelig ble spesialdesignet for funksjonshemmede (f.eks. fjernkontrollen) er blitt en fordel for, og tatt i
bruk av, de fleste (mainstreaming).
Med den riven	de utviklingen av mobil datateknologi, er det blitt særdeles viktig med tilgjengelighet for
bruk på ulike skjermer og skjermstørrelser og for bruk i ulike omgivelser og situasjoner. Dette innebærer
ofte den samme tilretteleggingen som for personer med neds	att funksjonsevne. Videre 	er 	funksjons-
evne noe som endrer seg for de fleste med tiden, men noe som også kan oppstå raskt og/eller være
midlertidig. Det er derfor ikke lett å skille ut nytteeffekter for en todelt brukergruppe; funksjonshem-
mede og ikke	-funks	jonshemmede. Imidlertid er det ganske sikkert at mens manglende tilgjengelighet
kan utestenge funksjonshemmede, vil det samme bare være en ulempe for ikke	-funksjonshemmede.
3.3.1	 	Intra	nett	 og 	ekstranett
3.3.1.1	 	Nytteeffekter
• 	Økt tilgang til innhold og funksjonalitet

Samfunnsøkonomiske konsekvenser a	v nye krav om tilgjengelighet til nettsider og mobilapplikasjoner

Vista 	Analyse	 | 978	-82	-8126	-354	-3 	32

• 	Økt	 likeverdighet
• 	Økt selvstendighet og effektivitet
• 	Økt personvern
• 	Økt tilfredshet og selvfølelse
• 	Redusert behov for individuell tilrettelegging / personlig assistanse
• 	Redusert stress og ”uhelse”
• 	Redusert sykefravær
• 	Redusert tidlig avgang fra arbeidslivet
• 	Øk	t sysselsetting av personer med nedsatt funksjonsevne
• 	Bedre økonomi
• 	Økt sosialt nettverk
• 	Økt effektivitet og produktivitet
• 	Økt bruk av intra	- og ekstranett / Flere transaksjoner
• 	Redusert antall henvendelser fra personer som møter utfordringer
• 	Økt fritid for innbyggerne
• 	Økt treff på i søkemotorer
• 	Reduserte vedlikeholdskostnader
Nytteeffekter av økt tilgjengelighet til intranett/ekstranett vil kunne omfatte både funksjonshemmede
og ikke	-funksjonshemmede, bedrifter / institusjoner og samfunnet,	 og de kan være nært knyttet sam-
men. Av oversiktshensyn er nytteeffektene her kategorisett i hovedgrupper, stort sett uavhengig av om
brukerne har en funksjonsnedsettelse eller ikke.
3.3.1.2	 	Likeverd / Personlige nytteeffekter / Helseeffekter
Opplevelsen av ikke 	å ha tilgang til samme digitale innhold og funksjonalitet som andre er ikke god.
Heller ikke er det positivt å bli stresset av utfordrende funksjonalitet og dårlige brukergrensesnitt. 	Bedre
tilgang til, og opplevelser av, innhold og funksjonalitet på digit	ale ”lukkede” arenaer for arbeid og for
utvalgte tredjeparter på internett, vil derfor komme til nytte for både funksjonshemmede og ikke	-funk-
sjonshemmede. Dette vil sannsynlig skape økt tilfredshet, selvfølelse og trivsel, noe som igjen vil ha en
positiv h	elseeffekt. I følge Söderström (2010) kan både sykefravær og tidlig avgang fra arbeidslivet skyl-
des økt stress i arbeidslivet pga. bl.a. dårlig utformede og manglende standarder i digitale verktøy. Det
er rimelig å anta at de sanne stressfaktorene også fin	nes i innhold og funksjonalitet på intranett/ekstra-
nett, og at bedre tilgjengelighet vil gil redusert stress.
Økt tilgjengelighet / bedre brukeropplevelser vil sannsynligvis redusere tiden som kreves for å utføre
ulike oppgaver. Dette vil utgjøre en effe	ktivitetsgevinst for brukerne. 	Bryhn	 omtaler bl.a. 	”redusert be-
hov for personlig assistanse”	 og 	”mer fritid for innbyggerne”	, som nytteeffekter (	2010).
Å kunne være 	selvstendig	, effektiv og anonym (uten hjelp/innsyn) er generelle behov. For funksjons-
hemmede, som i dag er utestengt fra en del digitale oppgaver, vil det å uten hjelp/innsyn (anonymt)
kunne fylle ut arbeidsmiljøundersøkelser eller gjennomføre varekjøp, fylle ut kund	eundersøkelser og
utnytte tilbudsfordeler, være en ny verden som vil gi økt følelse av likeverd, selvstendighet og trygghet.

Samfunnsøkonomiske konsekvenser av nye krav om tilgjeng	elighet til nettsider og mobilapplikasjoner

Vista 	Analyse	 | 978	-82	-8126	-354	-3 	33

Funksjonshemmede som kommer inn på arbeidsmarkedet, eller kan bli stående lenger i arbeidslivet, vil
oppnå personlige resultatet i	 form av bl.a. bedre økonomi og et større sosialt nettverk. 	Jesse Olsen (Au-
stralsk forsker) påpeker at positive gevinster for sysselsatte funksjonshemmede, i tillegg til bedre leve-
standard, er bedre fysisk og psykisk helse.	5
3.3.1.3	 	Nytteverdi	 også for ikke	-funksj	onshemmede
Det er et velkjent utsagn at universell utforming er nødvendig for noen, men bra for alle.	6 Nylig hevdet
også Jesse Olsen	7 at en mangfoldig sammensatt arbeidsstokk (inkludert funksjonshemmede), med god
støtte og organisering, kan føre til høyere	/større gruppeytelse.
Jonas Söderström (2010) beskriver i klartekst hvordan de fleste arbeidstakere sliter med dårlig utfor-
mede IKT	-verktøy/	-systemer. Han hevder at konsekvensene er økt stress, psykisk uhelse, og unødvendig
mye bruk av tid som skulle vært	 brukt til andre ting (”tidstyveri”). Å gjøre intranett/ekstranett mer uni-
verselt utformet vil med all sannsynlighet	 medføre gevinster for ikke	-funksjonshemmede, som; r	edusert
stress, frustrasjon og muskelspenning	, ø	kt effektivitet	, redusert tidlig avgang 	fra yrkeslivet	 og r	edusert
følelse av å mislykkes	, blant eldre brukere, med begynnende motoriske, sensoriske og kognitive forand-
ringer, brukere med lav IKT	-kompetanse og brukere som er fremmedspråklige. 	Söderström (2010) skri-
ver at det nå handler om 	”å for	svare menneskeverdet i maskinens tidsalder”	 (baksidetekst).
Walday, Solhaug og Laurin	 (2016	) skriver at IKT	-løsninger ofte er så komplekse at mangelfull opplæring
gjør dem vanskelige å benytte for både ikke	-funksjonshemmede og funksjonshemmede. De viser og	så
at en stor andel av respondentene årsaksforklarer IKT	-barrierer med mangelfull universell utforming.
Dette kan tolkes som at bedre opplæring og enklere (mer universelt utformede) IKT	-systemer vil gjøre
brukerne mer effektive/produktive.
I en læringsmil	jøundersøkelse blant 1178 studenter (Kessel, 2008) kom det fram at 6,5% av studentene
uten funksjonsnedsettelser hadde negative vurderinger av elektroniske læringssystemer, mens det
samme gjaldt 10,7%av studentene med betydelige funksjonsnedsettelser. Barr	ierene studenter med
negative vurderinger beskrev var	 at systemene var	: rotete og uoversiktlig	e, trege, 	hadde 	dårlige bruker-
grensesnitt, mangelfull bruk av HTML	-koder, utilg	jengelige skjema og filformater	 og 	uriktig koding av
overskrifter og ulogiske lenke	navn. Forbedringer ville altså ha kommet alle studentene til gode, og re-
dusert stress og negative følelser knyttet til dårlig tilgjengelighet. Sannsynligvis ville også flere studenter
kunne gjennomført ulike oppgaver på kortere tid.
Eisma (I: Newell, 2011)	 fant at mang	e eldre (60	-70 år)	, som	 slet med lav Ikt	-kompetanse og 	problemer
med å mestre ny teknologi, også	 hadde større tendens til å klandre seg selv, og egen inkompetanse,
fremfor dårlig design. Mer universelt utformet IKT vil altså kunne hjelpe mange	 i slutten av sitt yrkesliv
og dermed redusere omfanget av tidlig avgang.
3.3.1.4	 	Hjelpemidler
Økt tilgjengelighet er ikke alltid godt nok for at personer med nedsatt funksjonsevne skal kunne benytte
intranett/ekstranett. De har i tillegg behov for datatekniske h	jelpemidler for å kunne interagere med

5 https://pursuit.unimelb.edu.au/articles/a	-new	-approach	-to-disability	-in-the	-workplace	 Lastet 12.11.2017.
6 https://uu.difi.no/kva	-er-universell	-utforming/universell	-utforming	-pa-2-minutter	 Lastet 10.12.2017.
7 https://pursuit.unimelb.edu.au/articles/a	-new	-approach	-to-disability	-in-the	-workplace	 Lastet 12.11.2017.

Samfunnsøkonomiske konsekvenser av nye krav om tilgjengelighet til nettsider 	og mobilapplikasjoner

Vista 	Analyse	 | 978	-82	-8126	-354	-3 	34

informasjons	- og kommunikasjonsteknologien, f.eks. programvare for talegjenkjenning, bryterstyring,
øyestyring, skjermleser og zoom. Økt tilgjengelighet eller universell utforming er imidlertid ofte en for-
utsetning fo	r at ulike hjelpemidler skal kunne benyttes (Sandnes, 2011, s.125, og 	Prop. 81 L	, s. 215).
Funnene fra en undersøkelse utført av The British Assistive Technology Assosiation (BATA, 2013), om
bevisstheten om og verdien av hjelpemiddelteknologi på arbeidspl	asser, kan her være av interesse, selv
om den ikke spesifikt omhandler datatekniske hjelpemidler. Den viser at a	rbeidsplasser 	med generell
kjennskap til hjelpemiddelteknologi, og 	hvor arbeidstakere får støtte ift. identifisering, anskaffelse og
vedlikehold	 av hjelpemiddelteknologi, kan oppnå gevinster i form av redusert stress og bedre produkti-
vitet hos funksjonshemmede arbeidstakere. 	Rapporten hevder videre at hjelpemiddelteknologi	 ”….
would then be seen as another business tool, a way to reduce costs and 	improve productivity by unlocking
potential and ensuring valuable experience and knowledge is not lost	” (s.22)	. Andre tydelige 	nytteeffek-
ter for sysselsatte var;	 redusert sykefravær	 (30%), 	økt 	jobbtilfredshet (64%), økt motivasjon (50%), økt
lojalitet og v	arighet av arbeidsforhold (55%). Dette er gode predikatorer for økt produktivitet og redu-
sert turnover, noe som sannsynliggjør at på sikt vil gevinstene være langt større enn tilretteleggings-
kostnadene (BATA, 2013, s.22). Enkelte kommentarer fra informante	r i BATA	-rapporten (2013) sier også
at mangel på universell utforming av IKT hindrer/reduserer deres ”arbeidsevne”.
Iht. WCAG 2.0 er særlig prinsippene om robusthet og anvendelse viktige for bruk av hjelpemiddeltek-
nologi. Økte tilgjengelighetskrav til in	tranett/ekstranett vil sikre kompatib	ilit	et med hjelpemiddel	-pro-
gramvare, og at de er effektive å bruke med andre input	- og output	-metoder enn de tradisjonelle. Stort
sett er det NAV som formidler datatekniske hjelpemidler til funksjonshemmede, men det er 	nå også
blitt vanlig at operativsystemer har innbygd hjelpemiddelfunksjonalitet. Det er også utviklet gratis (open
source) programmer, som f.eks. NVDA skjermleser	8 og Eye	-Blink øyestyring (Krolak, 2012). Gratis og lett
tilgjengelig hjelpemiddelteknologi gj	ør det enklere og rimeligere for utviklere av intranett/ekstranett å
selv kunne teste løsningene underveis, i tillegg til å gjennomføre brukertesting.
Datatekniske hjelpemidler kan med bakgrunn i overstående sies å være en ressurs for både funksjons-
hemmede	, utviklere og for ikke	-funksjonshemmede, som begynner å ta i bruk innebygd hjelpemiddel-
teknologi til f.eks. å diktere e	-poster og tekstmeldinger.
3.3.1.5	 	Individuell tilrettelegging
Når vanlige (mainstream) teknologiske løsninger, som intranett/ekstranett gjøres	 tilgjengelig for de
fleste brukerne, dvs. at de kan brukes av personer med ulike forutsetninger, sammen med hjelpemid-
delteknologi, på eldre og nytt datautstyr eller mobile enheter, på små og store skjermer, i ulike omgi-
velser og i ulike situasjoner, vil b	ehovet for individuell tilrettelegging (f.eks. personlig hjelp, alternative
løsninger) reduseres (Bryhn, 2010). Dette vil være tidsbesparende for både ikke	-funksjonshemmede,
funksjonshemmede og arbeidsgivere. Gjennom å se på de tre kategoriene	 av digitale barrierer for sys-
selsetting	, som	 (Walday, Sol	haug og Laurin,	 (2016	) skisserer	, kan 	behovene for individuell tilrettelegging
belyses	. 1) 	”Full utestengelse”	 (en digital oppgave som er umulig å gjennomføre): krever individuell til-
rettelegging i 	form av hjelp eller at det lages alternative løsninger. 2) 	”Praktisk utestengelse”	 (en digitale
oppgave som er for fysisk eller kognitivt krevende): kan skape de samme behovene for individuell tilret-
telegging som full utestengelse. 3) 	”Begrensende”	 (en dig	ital oppgave hvor brukergrensesnittet bare
delvis fungerer eller er tidkrevende å bruke); kan kreve individuell tilrettelegging i form av å gi brukeren
mer tid for å løse oppgaven. Å fjerne disse barrierene vil gi gevinster i form av redusert behov for og

8 https://www.nvaccess.org	 Lastet 8.12.2017

Samfunnsøkonomiske konsekvenser av nye krav om tilgjengelighet til nettsider og mobilapplikasjoner

Vista 	Analyse	 | 978	-82	-8126	-354	-3 	35

kostnader til personlig assistanse, reduserte kostnader til utvikling av alternative løsninger og redusert
tid for gjennomføring av oppgaver.
Fosse	-Pedersen (2016) hevder også at det er en tidkrevende og kostbar prosess med individuell tilret-
telegging for 	studenter, og at det er studenten selv som må etterspørre slik tilrettelegging med begrun-
nelse i sin funksjonsnedsettelse. Med løsninger som tar høyde for studenter med de vanligste funksjons-
nedsettelsene vil studiestedene oppleve en nedgang i individuelle	 tilrettelegginger (	Zhuhadar mfl. i
Fosse	-Pedersen, 2016).
Halvorsen og Andersen (2007) trekker i tillegg inn at ved mangelfull universell utforming av IKT kan
skape økte kostnader til hjelpemiddelteknologi.
”Hvis den generelle teknologien ikke er kompatib	el med spesialutstyr, kan dette utelukke kundegrupper
med spesielle behov fra å bruke generelle varer og tjenester. Produksjon av tekniske hjelpemidler og
spesialutstyr vil da kunne forbli atskilt fra utviklingen av standardprodukter, og innebære høyere pr	oduk-
sjonskostnader per enhet og være dyrere enn standardprodukter.” (Halvorsen og Andersen, 2007, s.11)
3.3.1.6	 	Sysselsetting
I Regjeringens handlingsplan for universell utforming 2015	-2019 heter det:
”Beregninger viser at det vil gi en samfunnsøkonomisk gevinst 	på 13 mrd kroner over en ti	-årsperiode
dersom arbeidsdeltakelsen blant funksjonshemmede øker med 5%.	9 Det vil gi en besparelse på de offent-
lige budsjetter på 10 mrd kroner.” (s. 11)
Økt tilgjengelighet til intranett vil kunne bidra til å gjøre det mulig, 	og/eller lettere, for flere funksjons-
hemmede å få, eller stå i, arbeid. Hittil favner ikke norsk lov IKT i arbeidslivet. Implementering av EU	-
direktivet, etter modell 2, vil derfor antakelig kunne ha en samfunnsøkonomisk gevinst fordi det vil bidra
til å f	jerne noen digitale hindre for sysselsetting av personer med nedsatt funksjonsevne.
Mange yrkesaktive funksjonshemmede avslutter 	sitt arbeidsforhold	 pga. 	mangelfull mestring av digitale
løsninger	 (Walday, Solhaug og Laurin	, 2016)	.
”Et oppsiktsvekkende re	sultat er at blant de 47 respondentene som oppgir at de har valgt eller blitt
tvunget til å avslutte et arbeidsforhold, sier 26 % at dette har skjedd som følge av digitale barrierer.
Tendensen eksisterer etter at vi renset svarene for aldersrelaterte aspek	ter. For enkelte brukergrupper
er tallet helt oppe i 60 %.”	 (Walday, Solhaug og Laurin,	 2016, side 37)
Det	te gir 	grunn til å anta at krav om tilgjengelighet til innhold på intranett vil kunne gjøre at flere funk-
sjonshemmede står lenger i jobb	, og at færre 	oppleve	r at egne arbeidsoppgaver må fordeles til andre	.
(Walday, Solhaug og Laurin anbefaler å bedre tilgjengeligheten til interne systemer gjennom kontroller,
anskaffelseskrav og samarbeid mellom større leverandører av interne systemer og store kunder.	)
Positive 	konsekvenser av deltakelse i arbeidslivet er bl.a. omtalt i NOU 2001:22 og gjengitt av Walday,
Solhaug og Laurin (2016, side 7); 	”Gjennom arbeid får den enkelte anledning til å benytte sine evner og
krefter, oppnår ofte et bedre sosialt liv og tilh	ørighet, økt selvfølelse og identitet, samtidig som det fører

9 Samfunnsøkonomisk analyse 	av økt sysselsetting av personer med nedsatt funksjonsevne.	 AFI	-rapport 5/2012.
Oslo 2012.

Samfunnsøkonomiske konsekvenser av nye krav om tilgjengelighet til nettsider og mobilapplikasjoner

Vista 	Analyse	 | 978	-82	-8126	-354	-3 	36

til økonomisk selvstendighet og egenmakt. 	 På samfunnsnivå vil dette si at individer kan forsørge seg selv
og bidra til fellesskapet.”
For samfunnet vil	, som 	enhver person med nedsatt funksjons	evne som oppnår å få arbeid 	bl.a. 	bety
reduserte trygde	utgifter (H	-plan for uu, 2016)	. For den enkelte vil opplevelser av likeverd, selvfølelse og
tilfredshet kunne være sterke.
3.3.1.7	 	Bedrifter, institusjoner og samfunnet
Økt	 digi	talisering har gjort at	 snart al	t arbeid involverer bruk a	v digitale verktøy og systemer. Det derfor
rimelig å anta at det vil være i alle arbeidsgiveres interesse at de har IKT	-verktøy og systemer som ikke
hinder ansatte i å gjøre jobben sin eller som begrenser deres valgmuligheter ved 	nyansettelser.
Den nevnte effektivitetsgevinsten for brukerne av intranett, vil også bety en effektivitetsgevinst for be-
driften / institusjonen. 	Med økt 	tilgjengelighet	 for yrkesaktive	 brukere av intranett	 og ekstranettbrukere
vil bedrifters / institusjon	ers og funksjonshemmedes behov for individuelle løsninger sannsynligvis re-
duseres. Dette innebærer mindre behov for å endre arbeidsoppgaver, 	å lage alternative løsninger eller
å sørge for personlig assistanse. I beste fall vil det også kunne gi noe økt sys	selsetting av funksjonshem-
mede.
God tilgjengelighet til intranett/ekstranett kan skape et godt omdømme, noe som kan antas å være
positivt for bedriften / institusjonen, på tilsvarende måte som f.eks. DIFI´s priser for ”Kvalitet på nett”	10
for offentlige net	tsteder og digitale tjenester, har gitt positive ringvirkninger.	 Behovet for IKT	-opplæring
og brukerstøtte vil antakelig kunne reduseres i bedrifter med godt tilgjengelige intranett	-/ekstranettløs-
ninger (Brynh, 2010).
Godt tilgjengelige intra	-/ekstranettl	øsninger følger i stor grad standarder for publisering på web. Dette
gjør at brukerne har lettere tilgang til innhold og funksjonalitet uavhengig av om de benytter mobile
enheter, med små skjermer, ulike browsere og operativsystemer eller hjelpemiddeltekno	logi. For be-
driften / institusjonen vil dette gi økt bruk av deres nettløsninger, og økt treffbarhet når ved søk i disse
nettløsningene, siden de er indeksert på en enkel måte. Utvikling av intranett//ekstranett, med bruk av
standarder for tilgjengelighet,	 vil også gi bedriften / institusjonen reduserte kostnader til vedlikehold.
(Holbye, 2007, og Bryhn, 2010)
3.3.1.8	 	Forbehold
Nytteeffektene av økt tilgjengelighet til intranett/ekstranett vil kunne begrenses av at det ikke stilles
eksplisitte krav til tilgjengeli	ghet til innloggingssystemer og til arbeidsverktøy (programvare) som nås via
intranett.
Det vil være liten nytteeffekt av tilgjengelige intranett/ekstranett dersom det ikke er mulig å logge seg
inn i disse systemene. For funksjonshemmede kan dette represe	ntere en utestengelse, som må kom-
penseres med individuell tilrettelegging. Å få hjelp av andre til innlogging innebærer både en ekstra
kostnad, forsinkelse i arbeidet og ikke minst kan det representere et brudd på personvernbestemmelser,

10 https://www.difi.no/fagomrader	-og-tjenester/digitalisering	-og-samordning/kvalitet	-pa-nett/resultat	-og-prisvinner	 Lastet:
7.12.2017

Samfunnsøkonomiske konsekvenser av nye krav om tilgjengelighet til nettsider og mobilapplikasjoner

Vista 	Analyse	 | 978	-82	-8126	-354	-3 	37

og i hvert fall vi	l det nok være ubehagelig å gi andre opplysninger om personlige koder for innlogging
e.l., da det kan oppstå mulighet for misbruk.
I høringsnotatet om EU	-direktivet legger KMD til grunn at 	”begrepet intranett/ekstranett ikke inkluderer
administrative IKT	-systemer (programvare) som kan nås via intranett”	. Det er få, om noen, jobber i dag,
som ikke krever bruk av ulik programvare for å kunne utføre arbeidet. Dårlig utformede IKT	-verktøy,
stadige oppdateringer, nye og flere IKT	-verktøy, som har ulik funksjonalitet, er i dag en stor stressfaktor
i arbeidsliv	et, som ofte kan føre til uhelse og tidlig avgang fra arbeidslivet (Söderström, 2010). For funk-
sjonshemmede kan mangelfull tilgjengelighet til IKT	-verktøy være et hinder for å kunne gjennomføre
nødvendige arbeidsoppgaver, noe som kan resultere i tidlig avg	ang fra yrkeslivet eller behov for kostbar
individuell tilrettelegging (Walday, Solhaug og Laurin, 	2016)	.
Mange arbeidsgivere har ikke god nok kunnskap om f.eks. hvordan blinde kan bruke datateknologi med
hjelpemidler, og om støtteordninger for tilretteleg	ging, noe som kan hindre sysselsetting av funksjons-
hemmede (Synovate, 2	00	8).
På denne bakgrunn er det rimelig å anta at nytteeffekten ift. redusert tidlig avgang fra arbeidslivet og
økt sysselsetting av funksjonshemmede ville vært betydelig større uten av	grensningen mot tilgjengelig-
hetskrav til programvare på intranett, og med større kompetanse om funksjonshemmedes bruk av IKT
hos arbeidsgivere.
3.3.2	 	Tilgjengelighetserklæring og tilbakemeldingsfunksjon
3.3.2.1	 	Nytteeffekter	 av tilgjengelighetserklæring
• 	Økt bevissthet 	om universell utforming brant brukere
• 	Økt kompetanse blant brukere om hvorfor innhold kan være utilgjengelig
• 	Tidsbesparende for brukere å lett kunne få oversikt over hvilket innhold som er utilgjengelig
• 	Økt tillit til offentlige og private aktører
• 	Økt 	tilfredshet og redusert frustrasjon
• 	Sannsynligvis vil tilbakemeldinger bli mer fokuserte og konkrete
• 	Redusert omfang av henvendelser fra misfornøyde brukere / kunder
• 	Økt kompetanse om universell utforming hos utviklere og nettredaktører, og muligens økt be	visst-
het om likestilling og ikke	-diskriminering
• 	Kvalitetssikring, som muliggjør tidlig retting av feil og mangelfull tilgjengelighet
• 	Redusert tid på retting av feil og mangler
• 	Kan stimulere til innsats for å bli ”best i klassen”
• 	Mer konkurransedyktige e	ller hyppigere besøkte nettsider og applikasjoner
• 	Lettere for innkjøpere å vurdere tilgjengeligheten i IKT	-løsninger
• 	Lettere for DIFI å få oversikt over tilgjengelighetsstatus/	-utfordringer, og å kunne anbefale felles
løsninger
Tilgjengelighetserklæringer	 vil kunne bidra til å gi alle brukere økt kunnskap om universell utforming av
IKT, og om hvorfor det innhold er utilgjengelig for noen brukere. Vi erfarer at det er stor forståelse i
befolkningen for at bygninger, uteområder og offentlig kommunikasjon ska	l utformes på måter som gjør

Samfunnsøkonomiske konsekvenser av nye krav om tilgjengelighet til nettsider og mobilapplikasjoner

Vista 	Analyse	 | 978	-82	-8126	-354	-3 	38

dem tilgjengelige for folk flest. Dette er områder som er ganske lette å anskueliggjøre, og som må sies
å ha fått stor oppmerksomhet i det offentlige rom, kanskje særlig gjennom ”Pilotkommunesatsingen”	11
og ”Universell utforming	 som regional utfordring 	- Pilotfylker”	12. På lignende måte er det sannsynlig at
tilgjengelighetserklæringer, på offentlige og private nettsider, vil kunne bidra til betydelig økt kunnskap
om og forståelse for universell utforming av IKT, selv om dette er e	t område det ikke er like enkelt å
visualisere.
For en del personer med nedsatt funksjonsevne vil tilgjengelighetserklæringer være tidsbesparende,
fordi de kan slippe å selv måtte finne ut av om innholdet er tilgjengelig eller ikke. Isteden kan de etter-
spø	rre tilgjengelig materiale via tilbakemeldingsfunksjonen, eller oppgi sin selvstendighet og be noen
om hjelp. Dette kan også gjøre at de som brukere får større tillit til offentlige nettsteder og applikasjoner,
og dermed redusert misnøye og frustrasjon og 	kanskje økt tilfredshet.
Det kan videre antas at informasjonen brukerne får om tilgjengeligheten via ”egenerklæringen” vil
kunne gjøre at deres tilbakemeldinger og forespørsler blir spesifikke, og dermed lettere å håndtere.
Antakelig kan det også gjøre at	 antall henvendelser fra misfornøyde kunder / brukere blir lite.
For IT	-utviklere og nettredaktører er det rimelig å forvente at krav om tilgjengelighets	-erklæringer på
nettsider og applikasjoner vil gi økt behov for kompetanse om tilgjengelighet og unive	rsell utforming,
på samme måte som uu	-forskriften har vært med på dette.
En tilgjengelighetserklæring kan betraktes som et kvalitetssikringssystem. Kvalitetsvurderinger har
lenge vært nyttige metoder for å utvikle programvare og IKT	-systemer og tjenester. 	De har produktkva-
litet, som igjen har gitt utbytte for bedriftene. Vurderingene har imidlertid ikke væt like fokusert på
kvalitetssikring av utviklings	- og vedlikeholds	-prosesser og forbedringsmuligheter (	Boloix, 1997	). Med
dagens behov for lovregulering a	v tilgjengelighet til IKT, kan det også slås fast at tilgjengelighet og uni-
versell utforming i liten grad er inkludert i kvalitetsvurderingene for ulike IKT	-løsninger. Om tilgjenge-
lighetserklæringene vil fungere på samme måte som kvalitetsvurderingene, vil	 internett og applikasjo-
ner sannsynligvis få økt trafikk og mer fornøyde brukere / kunder. Det betyr imidlertid at erklæringene
også må brukes av utviklere for å lage et best mulig produkt (nettside/applikasjon) før lansering, og at
de kan generere gode pr	osesser for vedlikehold og nyskaping.
En tilgjengelighetserklæring kan også til en viss grad sammenlignes med redegjørelsesplikten i l	ikestil-
lings	- og diskrimineringslovgivning	. Den	 pålegger virksomheter en aktivitets	- og redegjørelsesplikt. Hen-
sikten er	 ”at man skal avdekke de likestillings	-utfordringene som finnes og gjøre noe med dem FØR det
utvikler seg til en konflikt eller klagesak”. Redegjørelsesplikten har hatt god effekt på kunnskap og be-
vissthet om likestilling i arbeidslivet. 	Siden p	likten 	ikke	 omfatter universell utforming av IKT	 kan en til-
gjengelighetserklæring muligens ha en effekt på bevissthet om at mangelfull universell utforming er
diskriminering og kan forhindres	.
Tilgjengelighetserklæringer kan videre stimulere til innsats for å bli ”be	st i klassen”. Dette fordi det blir
lett å sammenligne egne IKT	-løsninger med andres. DIFI har etablert en årlig utdeling av kvalitetspriser
til offentlige nettsteder og digitale tjenester, etter fastsatte kvalitetskriterier. Prisvinnerne har blitt for-
bild	er for og inspirert andre. Konkurransen om prisene har vært med på å øke bevisstheten om kvalitet,

11 Tiltak BU31 i 	”Regjeringens handlingsplan for økt tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne”	 (2004).
12 Tiltak K1 i 	”Norge universelt utformet 	2025 	- Regjeringens handlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet 200 9
- 2013”

Samfunnsøkonomiske konsekvenser av nye krav om tilgjengelighet til nettsider og mobilapplikasjoner

Vista 	Analyse	 | 978	-82	-8126	-354	-3 	39

inkludert tilgjengelighet, på nett i offentlig sektor betydelig, og sannsynligvis også hatt positive ringvirk-
ninger for privat sektor.
Innkjøpere av IKT	-løsn	inger kan også ha nytte av tilgjengelighetserklæringer, da det kan hjelpe dem til å
velge ut de best tilgjengelige løsningene. Erklæringene kan være en slags Benchmarking, som gjør det
lett å sammenligne tilbud. Det samme kan gjelde DIFI, som tilsynsorgan.	 I USA 	bruker mange 	innkjøpere
av IKT	-løsn	inger 	VPAT	 (Voluntary 	 Product Accessibility Template	 )13 som en konformitetsrapport
for tilgjengelighet.
Innføring av en egenerklæring for både offentlig og privat sektor vil med all sannsynlighet være med på
å øke bevisstheten om IKT	-forskriften og derigjennom bidra til endret praksis, for å oppfylle kravene i
uu	-forskriften.
3.3.2.2	 	Nytteeffekter	 av tilbakemeldingsfunksjon
• 	Økt brukertilfredshet og redusert frustrasjon
• 	Enklere for alle, særlig for funksjonshemmede vil 	det være lettere å melde fra om feil mangelfull
tilgjengelighet enn en formell klage
• 	Bedre arbeidsflyt for fjerning av barrierer
• 	Gir mulighet for å raskt kunne rette opp feil, som nettsideansvarlig kan gjøre noe med
• 	Fordel for utvikler å kunne fange opp h	va som fungerer dårlig, noe som også på sikt vi gi dem økt
kompetanse.
• 	Kvalitetssikting
• 	Redusert antall henvendelser fra personer som møter utfordringer
• 	Reduserte vedlikeholdskostnader
Å utvikle en tilbakemeldingsfunksjonalitet innebærer ingen teknologiske utfordringer, men utviklerne
må ha kunnskap om tilgjengelighetskravene i WCAG 2.0.
Det å lettvint ku	nne gi tilbakemelding om 	mangelfull tilgjengelighet vil 	sannsynligvis 	gjøre brukern	e mer
tilfredse.	 Særlig vil personer med nedsatt funksjonsevne kunne oppleve det som å bli ”tatt på alvor”. At
nettsteder og mobilapplikasjoner tilbyr en direkte tilbakemeldingsfunksjon dersom IKT	-løsningene ikke
er universelt utformet, og opplyser om klag	esystemet, vil sammen med tilgjengelighetserklæringen og
muligheten for å etterspørre utilgjengelig innhold, visefunksjonshemmede at eierne av nettsted/appli-
kasjon er oppmerksomme på behovene for og/eller kravene til universell utforming. Å melde problemer
direkte til de som har ansvaret for nettsteder og mobilapplikasjoner vil antakelig føre til en langt raskere
retting (der dette er mulig) enn ved å melde en klage til LDO / Likestillings	- og diskrimineringsnemnda.
En 	tilbake	melding 	via nettsted/applikasjo	n vil nok oppleves som 	mer ufor	melt	 enn en klage	 til håndhe-
vingsapparatet. Selv om 	terskel	en for å gi en tilbakemelding vil være lavere enn for å klage, vil antakelig
verken antallet tilbakemeldinger bli voldsomt høyt eller antall klager øke betydelig. Gru	nnlaget for
denne antakelsen er at tilgjengelighetserklæringen, som nevnt i avsnittet foran, antagelig vil fungere
som kvalitetssikring. Gjennom økt bevissthet om tilgjengeligheten i eget nettsted og applikasjon, er det
rimelig å forvente at eierne tar gre	p, og vil gjøre noe i forkant, for å fjerne tilgjengelighetsbarrierer som
de selv avdekker.

13 https://en.wikipedia.org/wiki/Voluntary_Product_Accessibility_Template	 Lastet: 11.12.2017.

Samfunnsøkonomiske konsekvenser av nye krav om tilgjengelighet til nettsider og mobilapplikasjoner

Vista 	Analyse	 | 978	-82	-8126	-354	-3 	40

Gjennom raske tilbakemeldinger (24/7) vil nettstedsredaktører og utviklere lettere og raskere kunne
rette opp manglende tilgjengelighet, noe som altså vil føre til	 mer fornøyde og mindre frustrerte brukere
/ kunder. Økt frekvens på retting av mangelfull universell utforming vil antakelig en god / forbedret
arbeidsflyt. Videre vil det etterhvert øke nettredaktørers og utvikleres kompetanse om universell utfor-
ming, no	e som på sikt vil gjøre at de kan lage nye nettsider og applikasjoner tilgjengelige fra grunnen.
Det er imidlertid viktig å være oppmerksom på 	at brukertesting i forkant 	ikke kan erstatte tilbakemelding
om 	probleme	r etter lansering av IKT	-system	.
Mange bed	rifter har allerede et tilbakemeldingssystem for sine kunder, av kvalitetshensyn og konkur-
ransehensyn. 	I kundebehandling representer	er tilbakemeldingsfunksjonalitet	 på web	-sider et kvalitets-
stempel. I litteratur om kvalitetsbehandling av IK	T-systemer hevde	s det at en klage er en gave. T	ilbake-
meldinger fra kunder 	sees på som verdifull feedback som kan 	brukes som et strategisk virkemiddel	 for
å sikre at man hele tiden 	forbedre	r sine IKT	-systemer	 og tjenester. På denne måten vil man 	oppnå mer
fornøyde kunder, 	lojale kunder	, økt bruk av nettstedet 	og antakelig bed	re omsetning 	(Barlow	 og Møller	,
2008).
I en studie av feedback om applikasjoner lastet ned fra Apple AppStore (, 2013), fant forskerne at de
fleste tilbakemeldingene kommer rett etter nylanseringer, og 	at både innhold og kvalitet varierer mye
(Pagano og Maalej, 	2013)	. De fant også at positivt innhold øker antall nedlastninger og høyere range-
ringer, mens det det motsatte skjer når innholdet er negativt. Forskerne diskuterer betydningen fun-
nene kan ha for 	utviklerteam.
Foss	-Pedersen (2016) skriver at leverandører av digitale eksamensløsninger 	”får raske tilbakemeldinger
fra kunden dersom det oppdages feil som ikke er avdekket av testteamet”	 (s.65). ”Kunden” er her høyere
utdanningsinstitusjoner. Utsagnet in	dikerer at det er viktig for leverandæren med tilbakemeldinger om
feil, men at det ikke er mulig for studentene	 (sluttbrukere)	 å gi direkte tilbakemeldinger.
3.3.2.3	 	Svar på tilbakemeldinger
Å utvikle et system for å svare på tilbakemeldinger og forespørsler kan 	kreve noe større teknologisk
kompetanse og ekstra ressurser enn et tilbakemeldingssystem.
Det innebærer en slags feedbackloop, hvor tilbakemeldinger kan analyseres digitalt, summeres og ge-
nerer noen raske standardsvar, med f.eks. opplysninger om når svar k	an forventes. Systemet bør kunne
ha funksjonalitet som gjør at det kan skille feedback fra forespørsler om tilgang til utilgjengelig materiale,
og hvor viktig forespørselen er.
I en studie av online	-klager, og hvordan effektivt håndtere disse, fant man bl	.a. at tiden det tar en bedrift
å svare på en kundes spørsmål eller klage er særlig kritisk for online kundetilfredshet (	Cho, Im, Hiltz,	 og
Fjermestad	, 2002)	. Det kan derfor tenkes at en rask og god kommunikasjon med brukere, som klager
på mangelfull tilgj	engelighet eller etterspør innhold/materiale som er utilgjengelig, vil redusere frustra-
sjonsopplevelser og gi økt tilfredshet.
3.3.3	 	Teksting av multimediainnhold
3.3.3.1	 	Nytteeffekter
• 	Økt tilgang til innhold

Samfunnsøkonomiske konsekvenser av nye krav om tilgjengelighet til nettsider og mobilapplikasjoner

Vista 	Analyse	 | 978	-82	-8126	-354	-3 	41

• 	Redusert utestengelse
• 	Økt opplevelse av likeverd
• 	Økt selvfø	lelse
• 	Økt mulighet for deltakelse og økt effektivitet i utdanning og arbeid
• 	Økt mulighet for sosial samhandling
• 	Økt mulighet til å oppfatte og forstå innhold for ikke	-funksjonshemmede (kompenserer for uklar
tale, dialekter, annen språkbakgrunn, bakgrunnsst	øy)
• 	Kompenserer for ulike brukerkontekster (støy, forstyrrelser, stille soner, stress etc.)
• 	Redusert behov for individuell tilrettelegging (tegnspråktolking, skrivetolking, tekstalternativ) når
tilgang til multimediainnhold er viktig / nødvendig
Å kunne op	pfatte tale (lydinnhold) i videoer på inter	-, intra	- og ekstranett er en forutsetning for tileg-
nelse av innhold. Lite multimediainnhold er tegnspråktolket eller har tekstalternativer for innholdet.
Gevinsten av teksting vil derfor være enorm for sterkt tun	ghørte og døve. Teksting av multimediainn-
hold vil sannsynligvis gi hørselshemmede økt følelse av likeverd, økt selvfølelse, økt mulighet for selv-
stendighet både i en arbeidssituasjon og privat, og økt mulighet for samspill med både kolleger og andre.
Mye i	nformasjon og opplæring gis i dag via videoer på inter	- og intranett. Om forhåndsinnspilte videoer,
med viktig og nødvendig informasjon eller opplæring tekstes, vil behovet for individuell tilrettelegging,
i form av tegnspråktolking, 	skrivetolk	ing	 eller	 utarbeidelse av tekstalternativer, kunne reduseres.
Det er også mange ikke	-funksjonshemmede som har stor nytte av teksting av videoinnhold på nett.
Kessel, Sanderson og Chen (2014) fant at flere brukertest	-grupper 	ha	dde	 utbytte av teksting	 av videoer
i nettbaserte nyheter. I tillegg til hørselshemmede og personer med kognitiv funksjonsnedsettelse,
gjaldt dette eldre, personer med fremmedspråklig bakgrunn og frivillige for en organisasjon for under-
priviligerte. Videre fant 	Fosse	-Pedersen (20	16)	 at i 	ulike kontekster 	kan 	teksting av forhåndsinnspilt vi-
deo ha stor nytteverdi for ikke	-funksjonshemmede. 	Hun 	eksemplifiserer dette gjennom at studenter
kan oppholde seg i varierende 	læringskontekster, hvor det	 kan være umulig å spille av lyd. Da vil 	teksting
eller tekstver	sjoner av multimediainnhold	 være nyttig.
Bakgrunnsstøy	 i multimediainnhold kan reduserer muligheten 	for 	å oppfatte	 det som blir sagt, f.eks. ved
intervju i omgivelser med mye lyd, eller i filmer med bakgrunnsmusikk og lydeffekter. T	eksting kan kom-
pensere for slike forstyrrelser. Ulike kontekster ute eller i hjemmet kan også gjøre at man ikke kan spille
av eller høre lyden på multimediainnhold, f.eks. på buss o.l., ved småbarns leggetid eller om flere andre
lydkilder er på samtidig. D	a kan teksting være helt uvurderlig. Også for personer med annen språkbak-
grunn, som kan ha vanskelig for å forstå det som blir sagt, vil teksting være til stor hjelp. Det samme
gjelder om det snakkes på uvanlige dialekter eller med ulike aksenter. Også sen	iorer kan o	ppleves 	teks-
ting 	som nyttig 	støtte for å oppfatte taleinnhold.

Samfunnsøkonomiske konsekvenser av nye krav om tilgjengelighet til nettsider og mobilapplikasjoner

Vista 	Analyse	 | 978	-82	-8126	-354	-3 	42

4	 	Den samfunnsøkonomiske analy-
sen
En samfunnsøkonomisk analyse er definert som «et verktøy for å identifisere og synliggjøre virkninger
(konsekvenser) av et tiltak for berørte grupper	 i samfunnet» (DFØ, 2014). Det sies også: «Hensikten med
samfunnsøkonomisk analyse er å finne ut om et tiltak er samfunnsøkonomisk lønnsomt eller ikke, samt
å kunne rangere og prioritere mellom ulike tiltak.»
I norsk litteratur brukes nytte	-kostnadsanalyse	 om en samfunnsøkonomisk analyse der nyttevirkningene
i betydelig grad er verdsatt i kroner, slik at man får en god pekepinn om tiltaket er samfunnsøkonomisk
lønnsomt ved å vurdere verdsatt nytte minus kostnad. En samfunnsøkonomisk analyse dominert av nyt-
tevirkninger som i mindre grad er verdsatt, kalles kostnads	-virkningsanalyse.
Trinnene i en samfunnsøkonomisk analyse er beskrevet i Veileder i samfunnsøkonomisk analyse fra Di-
rektoratet for økonomistyring (DFØ, 2014), Finansdepartementets tilråding (Finan	sdepartementet
2005; 2014), og siste NOU	-er om samfunnsøkonomisk analyse (særlig NOU 2012:13). 	De er oppsummert
og gjengitt i 	Tabell 	4.1. I de følgende avsnittene går vi gjennom trinnene ett for ett.

Samfunnsøkonomiske 	konsekvenser av nye krav om tilgjengelighet til nettsider og mobilapplikasjoner

Vista 	Analyse	 | 978	-82	-8126	-354	-3 	43

Tabell 	4.1: 	Oversikt over 	arbeidsoppgave	ne	 i en samfunnsøkonomisk analyse
ARBEIDSFASE 1 	– Beskrive problemet og formulere mål
- Beskriv samfunnsproblemet
- Utarbeid nullalternativet
- Formuler mål
ARBEIDSFASE 2 	– Identifisere og beskrive relevante tiltak
- Identifiser mulige tiltak
- Velg ut relevante tiltak
- Beskriv relevante tiltak
ARBEIDSFASE 3 	– Identifisere virkninger
- Identifiser berørte grupper
- Identifiser og beskriv nytte	- og kostnadsvirkninger
ARBEIDSFASE 4 	– Tallfeste og verdsette virkninger
- Tallfest virkningene så langt det er mulig
- Verdsett i kroner virkninger med markedspris
- Verdsett i kroner virkninger uten markedspris
- Beregn forventningsverdier
- Realprisjuster relevante verdier
- Beregn skattekostnaden
- Vurder kvalitativt verdien av ikke	-prissatte virkninger
ARBEIDSFASE 5 	– Vurdere samfunnsøkonomisk lønnsomhet
- Fastsett analyseperiode
- Sett inn kalkulasjonsrenten
- Beregn de prissatte virkningenes bidrag til samfunnsøkonomisk lønnsomhet
- Beregn eventuell restverdi
- Vurder de ikke	-prissatte virkningenes bidrag til samfunnsøkonomisk lønnsomhet
ARBEIDSFASE 	6 – Gjennomføre usikkerhetsanalyse
- Kartlegg og klassifiser usikkerhetsfaktorene ved hvert tiltak
- Vurder hvordan de mest kritiske usikkerhetsfaktorene påvirker lønnsomheten
til tiltakene
- Vurder om det finnes risikoreduserende aktiviteter
ARBEIDSFASE 7 	– Beskrive fordelingsvirkninger
- Vurder i hvilken grad dere bør beskrive fordelingsvirkninger
- Beskriv fordelingsvirkningene i en tilleggsanalyse
- Vurder om det finnes kompenserende aktiviteter
ARBEIDSFASE 8 	– Gi en samlet vu	rdering og	 anbefale tiltak
- Gi en samlet vurdering og anbefaling
- Legg frem forutsetningene analysen bygger på
- Beskriv eventuelle fordelingsvirkninger i en tilleggsanalyse
Kilde	: 	Vista Analyse	 og 	(DFØ, 2014)

Samfunnsøkonomiske konsekvenser av nye kr	av om tilgjengelighet til nettsider og mobilapplikasjoner

Vista 	Analyse	 | 978	-82	-8126	-354	-3 	44

4.1	 	Trinn 1. Beskrive problemet og formulere mål
Istedenfor å begynne med et samfunnsproblem og identifisere tiltak, så har vi blitt bedt om å gjøre en
samfunnsøkonomisk analyse av to måter å harmonisere dagens regelverk med et 	EU	-direktiv	. Vi kaller
dem modell 1 og modell 2. I tillegg gjør vi en analyse	 av direktesendt video.
Kort fortalt er samfunnsproblemet at det finnes personer som ikke har tilgang på nettløsninger. Dette
er både et samfunnsøkonomisk problem, så vel som en demokratisk og etisk utfordring.
Hovedformålet med direktivet er 	å harmoniser	e lover, forskrifter og administrative bestemmelser knyt-
tet til tilgjengelighet av nettsider og mobilapplikasjoner. 	For KMD som oppdragsgiver er målet å harmo-
nisere EUs direktiv	 med 	eksisterende norsk regelverk. Både fordeler (nytte) og kostnader ved å inn	føre
direktivets regler i privat sektor er av betydning og formålet med harmoniseringen	 kan 	således sies	 å
være	 å størst mulig samfunnsøkonomisk velferd	 på 	dette området.
Direktivet er et ledd i EUs strategi for utvikling av det digitale indre marked. Vid	ere er direktivet en
europeisk oppfølging av FN konvensjonen on the Rights of Persons with Disabilities (UNCRPD) artikkel
9. (KMD, 2017)
Som nullalternativ bruker vi dagens norske regelverk. Dagens norske regelverk er beskrevet i 	Forskrift
om universell ut	forming av informasjons	- og kommunikasjonsteknologiske (IKT)_løsninger	14 og fortolket
ulike steder, blant annet på Difis nettsider . Viktige elementer i nullalternativet er:
• 	Nettløsninger skal minst utformes i samsvar med Web Content Accessibility Guideline	s 2.0 på nivå
A og AA med unntak for suksesskriteriene 1.2.3, 1.2.4, 1.2.5.
• 	Unntaket 1.2.3 og 1.2.5 innebærer at forhåndsinnspilt lyd og bilde er unntatt
• 	Unntaket 1.2.4 innebærer at teksting av direktesendt lyd og bilde er unntatt.
• 	Nettsteder, mobiltelefon	 (apper) og nettbrett som tar sikte på å nå en ubegrenset krets av perso-
ner («allmennheten») er omfattet.	 Intranett 	og ekstranett	 er med andre ord unntatt.
• 	Opplærings	- og undervisningssektoren har vært unntatt og regulert i sektorlovgivning. Stortinget
ve	dtok i juni i år at kravet om universell utforming av IKT skal utvides til også å omfatte utdan-
ningssektoren. 	Opplærings	- og undervisningssektoren er følgelig inkludert i nullalternativet.
• 	Sosiale medier er unntatt når de brukes i privat sammenheng
• 	Barne	hager er omfattet
• 	Alle	 omfattede	 IKT løsninger opprettet fra 	1. juli 	201	4 skal nå være universelt utformet
• 	Eksisterende IKT	-løsninger per 2013 skal være universelt utformet innen 1. januar 2021.
4.2	 	Trinn 2. Identifisere og beskrive relevante tiltak
I og med a	t modellene	 (tiltakene	) er gitt i Bilag 1, 	faller det meste av dette trinnet bort	, men d	et kan
være greit å være klar over noen nyanser i direktivets ytterkanter. Slik direktivet er beskrevet i Bilag 1
og det norske posisjonsnotatet Universell utforming av	 nettløsninger i offentlig sektor	15, har direktivet
følgende sentrale trekk:

14 https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2013	-06-21-732
15 https://www.regjeringen.no/no/sub/eos	-notatbasen/notatene/2016/nov/universell	-utforming	-av-nettlosninger	-i-offentlig	-
sektor/id2525232/

Samfunnsøkonomiske konsekvenser av nye krav om tilgjengelighet 	til nettsider og mobilapplikasjoner

Vista 	Analyse	 | 978	-82	-8126	-354	-3 	45

4.2.1	 	Sentrale trekk ved direktivet
• 	Direktivet gjelder for offentlige organers nettsider og mobilapplikasjoner
• 	Direktivet omfatter intranett og ekstranett, dvs. ikke bare «allmennheten»
– 	Men eksisterende intranett og ekstranett (33 måneder før ikrafttredelse) er unntatt inntil ve-
sentlig revisjon
• 	Virksomhetene må avgi en egenerklæring om at regelverket blir ivaretatt
• 	Nettløsningene må ha tilbakemeldingsfunksjonalitet som gir 	brukeren	 en le	nke med mulighet til å
melde inn eventuelle problemer
• 	Nye nettsider er unntatt frem til 33 måneder etter direktivets ikrafttredelse
• 	Eldre nettsider er unntatt frem til 45 måneder
• 	Apper (mobilapplikasjoner) er unntatt til 54 måneder
• 	Forhåndsinnspilt tidsav	hengig media er unntatt frem til 45 måneder (3 år og ni måneder) etter di-
rektivets ikrafttredelse
• 	Direktesendt media er unntatt
• 	Allmennkringkasting	 er unntatt	 (fjernsyn og nett	-tv)
• 	Medlemslandene kan unnta skoler, barnehager og vuggestuer.
• 	Universitets	- og	 høyskolesektoren er ikke eksplisitt unntatt
Modell 1 følger av dagens regelverk og direktivet. Modellens krav til privat sektor følger av dagens re-
gelverk, det er altså ingen endring for privat sektor i modell 1. Viktige elementer i modell 1 for offentlig
sektor er:
4.2.2	 	Modell 1	 (virksomheter i 	offentlig sektor)
• 	Modellen omfatter intranett og ekstranett	. E	ksisterende (33 måneder før ikrafttredelse) intranett
og ekstranett	 kan vente til «vesentlig revisjon».
• 	Modellen omfatter egenerklæring og 	tilbakemeldingsfunksjonalitet
• 	Modellen omfatter tidsbegrenset unntak (45 måneder) for forhåndsinnspilt media
• 	Kombinasjonen av unntak i henholdsvis norsk og EU regelverk innebærer at
– 	Direktivet gir adgang til å unnta offentlige barnehager fra direktivets ti	lleggskrav (intranett osv)
siden direktivet unntar barnehager.
– 	Direktivet gir adgang til å unnta 	allmennkringkasting	 fra direktivets tilleggskrav	 siden direktivet
unntar 	allmennkringkasting	.
• 	Endringer som følger av EU	-direktivet innføres med de tidsunntak	ene direktivet spesifiserer.
Modell 2 følger av dagens regelverk og modell 1. Viktige elementer i modell 2, sammenliknet med null-
alternativet, er:
4.2.3	 	Modell 2	 (offentlig og privat sektor)
• 	Modellen omfatter privat og offentlig sektor («allmenheten»)

Samfunnsøkonomiske konsekvenser av nye krav om tilgjengelighet til nettsider og mobil	applikasjoner

Vista 	Analyse	 | 978	-82	-8126	-354	-3 	46

• 	Modellen o	mfatter intranett og ekstranett	. Eksisterende	 intranett og ekstranett (33 måneder før
ikrafttredelse)	 kan vente til vesentlig revisjon.
• 	Modellen omfatter egenerklæring og tilbakemeldingsfunksjonalitet
• 	Modellen omfatter tidsbegrenset unntak (45 måneder) fo	r forhåndsinnspilt media
• 	Kombinasjonen av unntak i henholdsvis norsk og EU regelverk innebærer at	 barnehager er inklu-
dert jf norsk regelverk.
• 	Endringer som følger av EU	-direktivet, men anvendt på offentlig og privat sektor, innføres med de
tidsunntakene d	irektivet spesifiserer
4.3	 	Trinn 3. Identifisere virkninger
• 	Identifiser berørte grupper
• 	Identifiser og beskriv nytte	- og kostnadsvirkninger
Det er t	o hoved	grupper som blir berørt av regelverksendringene 	– virksomheter som blir påført en kost-
nad, 	og 	brukere som	 får økt nytte	. Hver av disse kan deles i undergrupper. Når det gjelder virksomheter
som blir påført kostnad, er det viktig å skille mellom virksomheter i offentlig sektor og virksomheter i
privat sektor. Virksomheter i privat sektor er i hovedsak uberørt 	av modell 1. Når det gjelder brukere
som f	år økt nytte, vil det være viktig å skille mellom funksjonshemmede og ikke funksjonshemmede.
Funksjonshemmede opplever flere og større nyttevirkninger enn ikke funksjonshemmede.
I tillegg til nytte	- og kostnadsvir	kninger for brukere og virksomheter har vi identifisert virkninger for
regulator	. Disse er alt i alt av mindre betydning.
Vi går nå nærmere gjennom berørte grupper og de nytte	- og kostnadsvirkningene vi har identifisert.
4.3.1	 	Kostnader i virksomheter
Modell 1	 og modell 2 betyr begge at virksomhetene påføres økte kostnader i forhold til nullalternativet.
Forskjellen går på hvor mange virksomheter som omfattes. Det kommer vi tilbake til i neste avsnitt.
Kravene til utforming av intranett og ekstranett gir virksomhetene kostnader knyttet til å legge om disse
sidene. Intranett og ekstranettløsninger skiftes ut med jevne mellomrom, men holder jevnt over noe
lenger enn internettløsninger. Kostnadene ved å leg	ge om for universell utforming er minst dersom man
kan gjøre det i forbindelse med en allmenn utskifting og oppgradering av nettløsningen, og direktivet
tillater 	at man kan vente til såkalt 	«vesentlig revisjon»	. Sammenliknet med nullalternativet vil denne
kostnaden eksistere ved alle kommende revisjoner, ikke bare den første. Over tid vil antagelig merkost-
naden ved universell utforming gå mot null ettersom utviklere, designere osv. får bedre utdanning og
høyere kompetanse.
Kravet til teksting av forhåndsin	nspilt video medfører at virksomhetene (fra 2020) 	må 	bruke ressurser
på å tekste.	16 Direktivets 	legger opp til at 	direktesendt video 	kan ligge ute som «direktesendt»	 i 14 dager.

16 Det er i gjeldende forskrift krav til teksting av forhåndsinnspilt vi	deoinnhold (WCAG 2.0 suksesskriteriet 1.2.2). Det er verdt
å legge merke til at videoen ikke trenger å være tekstet dersom det finnes en tekst som beskriver innholdet i videoen.
Beskrivelsen trenger ikke være en eksakt gjengivelse av innholdet, men det ska	l være nok informasjon til å kunne forstå
det viktigste budskapet eller formålet med videoen.	 Dette kan for eksempel bety at en video av et kommunestyremøte

Samfunnsøkonomiske konsekvenser av nye krav om tilgjengelighet til nettsider og mobilapplikasjoner

Vista 	Analyse	 | 978	-82	-8126	-354	-3 	47

Dersom det ligger ute mer enn 14 dager går det over til å bli forhåndsinnspilt.	 I løpet av denne tiden må
det altså tekstes.	17
I fremtiden må virksomheten avgi en egenerklæring om at de følger kravene til universell utforming. De
fleste virksomheter vil bruke 	noe ressurser på dette, men ikke mye. 	Egenerklæringen skal fornyes med
jevn	e mellomrom.
Tilbakemeldingsfunksjonalitet	 innebærer at det vil komme noen tilbakemeldinger. Virksomhetene vil
ventelig ha ulike systemer for å behandle tilbakemeldingene. De fleste vil kunne håndtere det effektivt
og kanskje bruke det i sitt utviklingsar	beid. I så fall blir det nesten like mye nytte som kostnad i dette.
Alt i alt mener vi imidlertid at tilbakemeldingsfunksjonalitet gir en liten årlig ekstrakostnad.
I tillegg	 til spesifikke kostnader ved intranett/ekstranett, teksting, egenerklæring og til	bakemelding kan
det være kostnader til opplæring av personale.
4.3.2	 	Andre samfunnsøkonomiske kostnader
Modell	 1 innebærer at	 offentlige virksomheter 	i konkurranse med privat sektor kan oppleve å konkur-
rere på ulike vilkår. Dersom den offentlige virksomheten påføres en kostnad som den private konkurre-
nen slipper unna, vil 	den private få en konkurransefordel. På mange områder av samfunnet har vi en
arbei	dsdeling slik at privat og offentlig virksomhet ikke	 konkurrerer	. Men av sektorene som omfattes av
modell 1 er det i hvert fall konkurranse innen pleie og omsorg, og barnehager	.
Modell	 1 innebærer et såkalt tosporet regelverk. Det vil gi Difi og mer genere	lt myndighetene ekstra-
kostnader ved reguleringen.
Såkalte	 skattefinansieringskostnader er en annen samfunnsøkonomisk kostnad. Gjeldende veiledning
sier at netto offentlig finansieringsbehov som følge av et tiltak, skal multipliseres med 0,2 for å ta hensy	n
til at tiltak må finansieres ved økte vridende skatter. Det er ingen forskjell i finansieringsbehov mellom
modell 1 og modell 2, men det er et felles finansieringsbehov knyttet til modell 1 og 2, sammenliknet
med nullalternativet.
4.3.3	 	Kostnader ved teksting 	av direktesendt video
Til spesialstudien om nytte og kostnader av direktesendt video noterer vi at direktesendt video per i dag
krever tekstere som oversetter på direkten. Dette krever spesialisert kompetanse og høy menneskelig
ressursbruk siden teksterne 	blir slitne. Automatiserte tekstere er på vei, først i de store språksamfun-
nene, men er foreløpig for dårlige til å kunne brukes uten vesentlig menneskelig hjelp.	Det store flertallet
av dem er private virksomheter uten ansatte

ikke trenger å være tekstet dersom det finnes et referat fra møtet som er tilgjengelig (universelt 	utformet) for å tilfredsstille
dette kravet.
17 Direktivets ordlyd er som følger (fortalen, avsnitt 27)): «	Live time	-based media that are kept online or republished after the
live broadcast should be considered as pre	- recorded time	-based media without 	undue delay from the date of the initial
broadcast or republishing of the time	-based media, not exceeding the time strictly necessary to make time	-based media
accessible with priority being given to essential information relating to the health, welfare and	 safety of the public. That
necessary period of time should in principle be no longer than 14 days. In justified cases, such as when it is impossible to
procure the relevant services in due time, that period might exceptionally be extended to the shortest 	time necessary to
make the content accessible.	”

Samfunnsøkonomiske konsekvenser av nye krav om tilgjengelighet til nettsider og mobilapplikasjoner

Vista 	Analyse	 | 978	-82	-8126	-35	4-3 	48

4.3.4	 	Brukergrupper	 og nytte
Vi gå	r nå over til å se på nyttesiden. De fleste brukergrupper som vil få glede av regelverksendringen i
større eller mindre grad. Dersom en løsning er universelt utformet er 	vil 	den 	være 	enklere å bruke for
de fleste	, ikke bare for 	personer med nedsatt funksjo	nsevne	. En funksjons	hemm	ing oppstår i gapet mel-
lom en persons funksjonsevne og samfunnets krav.	 De	rfor	 kan 	også 	omgivelsene eller situasjonen 	IKT	-
brukere befinner seg i skape en funksjonshemming	, for eksempel dårlig lys, støy eller stress. De fleste
vil op	pleve å	 bli skadet eller 	være 	syke i en periode av livet og 	få redusert 	funksjon	sevne	 med årene.
Som det er sagt (og vi siterte i et tidligere kapittel): universell utforming er nødvendig for noen, men bra
for alle.
I tillegg er 	det	 en rekke positive ringvirkninger ved god tilgjengelighet. Det kan føre til bedre struktur og
orden i virksomhetene, så vel som bedre brukervennlighet og brukeropplevelse.
Figur 	4.1 illustrerer	 nyttevirkningen fordelt på ulike brukergrupper. Det vil	 være	 noen, først og fremst
svaksynte, hørselshemmede og enkelte andre som vil ha stor nytte av en regelverksendring, mens det
er en lang hale med 	ikke 	funksjons	hemmede	 bru	kere som vil ha mindre nytte. Den samlede nytten be-
står av hele arealet under kurven.
Figur 	4.1: 	Nyttevirkning fordelt på brukergrupper

Kilde	: 	Vista Analyse
I Figur 	4.1 kan man si at hvert punkt representerer en 	brukergruppe. Vi har imidlertid 	ikke tid og ressur-
ser til å beskrive mange 	brukergrupper, og nøyer oss med to: 	«Funksjonshemmede	» og 	«ikke 	funksjons-
hemmede	». Med funksjonshemmet mener vi her 	blinde og svaksynte, personer med dårlig hørsel og
redusert motorikk i hender og armer, dvs personer i målgruppa for tiltaket. Personer med andre funk-
sjonshemminger plasseres i denne sammenheng som ikke funksjonsh	emmet.

Samfunnsøkonomiske konsekvenser av nye krav om tilgjengelighet til nettsider og mobilapplikasjoner

Vista 	Analyse	 | 978	-82	-8126	-354	-3 	49

Figur	 4.2 	Prinsippskisse for vår tilnærming av nytte til to brukergrupper

Innenfor hver gruppe er nytten konstant per gruppedeltager. På denne måten får vi ikke beskrevet nyt-
ten nøyaktig, og kanskje spesielt ikke for personer i en gråsone mellom funksjonshemmet og ikke funk-
sjonshemmet. Intensjonen er imidlertid å gjøre like stor	e feil i begge retninger, slik at resultatet til sist
blir så nøyaktig som mulig. I figuren er det antydet at personer ytterst på halen får tildelt mer nytte enn
de egentlig har hvis de er skarpøyde osv, og/eller i liten grad er brukere av intranett og and	re tjenester
relatert til regelendringen.
4.3.5	 	Økt likeverd
Som presisert i litteraturstudien og gjentatt i mange intervjuer, kan man si at den overordnede fordelen
av å øke 	tilgjengeligheten til informasjons	- og kommunikasjonsteknologi gjennom implementering	 av
EU	-direktivet (også for privat sektor), er å gi funksjonshemmede en mer likeverdig situasjon med andre
samfunnsborgere.	 Vi bruker likeverd som fellesbetegnelse på beslektede begreper som kan være vans-
kelig å skille fra hverandre i praksis: likeverd, in	kludering, selvfølelse, mestring, personvern…
Økt likeverd er en nytteeffekt av alle endringene gitt av direktivet, samlet og hver for seg. Nyttevirk-
ningen er større i modell 2 siden den omfatter 	privat sektor i tillegg til offentlig.
4.3.6	 	Økt	e bidrag i arbeid	smarkedet
Universell utforming og bedre funksjonalitet gir generelt funksjonshemmede mulighet til å delta mer
aktivt i arbeidslivet. Noen virkninger som er påpekt, jf tidligere kapitler, er
• 	Økt sysselsettingsandel, dvs. personer som uten god funksjonalitet	 ville stått utenfor arbeidslivet,
kan	 delta i arbeidslivet
• 	Lengre arbeidstid, dvs	. at deltid kan gjøres om til heltid, pensjonsalderen utsettes og sykefravær
reduseres

Samfunnsøkonomiske konsekvenser av nye krav om tilgjengelighet til nettsider og mobilapplikasjoner

Vista 	Analyse	 | 978	-82	-8126	-354	-3 	50

• 	Økt produktivitet, dvs	. at ansatte får leverer flere og bedre resultater per tidsenhet 	på jobb
• 	Lavere kostnader til tilpasning på andre måter
Av de fire sentrale regelverksendringene er det særlig intranett som berører arbeidsliv og sysselsetting
og dermed kan bidra til disse virkningene. Teksting av forhåndsinnspilt video kan spille en roll	e når det
gjelder opplæringsvideoer mv.. Egenerklæring og tilbakemeldingsfunksjonalitet har i mindre grad be-
tydning for arbeidsmarkedet.
Nytten som realiseres via bidrag i arbeidsmarkedet vil være større i modell to siden den dekker både
privat og offentlig sektor.
4.3.7	 	Økt nytte for ikke funksjonshemmede
Mange ikke funksjonshemmede har altruistisk nytte av at funksjonshemmede får økt likeverd.	 Denne
nytten kan være begrunnet på ulike måter, for eksempel som et demokratisk og etisk prinsipp man har
nytte av at samfunnet følger.
I intervjuene og i litteraturen pekes det også på at både Norge og EU har politiske ambisjoner og mål
om økt likeverd 	for funksjonshemmede, og at regelendringene er et tiltak for å oppnå dette. En slik
påpekning kan tolkes som at det finnes politisk betalingsvilje/nytte av regelendringene, og sågar at nyt-
ten politisk sett vurderes å være høyere enn kostnaden. I hovedsak e	r det snakk om altruistisk nytte for
ikke funksjonshemmede siden de utgjør flertallet av velgerne.
Ikke funksjonshemmede	 har nytte av universell utforming av intranettsider fordi sidene blir lettere til-
gjengelig også for dem. 	Sidene blir tydeligere, som er	 til fordel for alle, og brukerne får lettere tilgang 	til
innhold og funksjonalitet enten de bruker mobile enheter, nettbrett eller pc med ulike nettlesere. Dette
kan bidra til arbeidsproduktivitet også for ikke funksjonshemmede. Ikke funksjonshemmede 	vil 	ha nytte
av teksting av ferdiginnspilt video fordi lyd kan være vanskelig å oppfatte, og fordi det i mange situasjo-
ner er praktisk å følge videoer uten lydsporet på. Teksten kan dessuten slås av, slik at det er et tilbud
som bare brukes av de som har nytte	 av det.
Tilbakemeldingsfunksjonalitet kan hjelpe utviklere til å forbedre sine nettsider, som kan gi besparelser
og nytte tilbake til virksomhetene. I intervjuene er det i tillegg nevnt at tilbakemeldingsfunksjonalitet og
egenerklæring	 kan føre til økt e	tterlevelse. Bakgrunnen for dette er at mange mindre virksomheter i dag
er mindre flinke til å etterleve regelverket. Noe beslektet med dette momentet kan tilbakemeldings-
funksjonalitet bidra til mer effektive tilsyn. Tilsynet med regelverket er såkalt risi	kobasert, dvs	. at man
baserer seg på vurderinger av hvor i næringslivet det er viktigst med etterlevelse. Tilbakemeldinger kan
bidra til mer presis informasjon om dette.
Mer generelt trekkes det frem av flere i intervjuene	 hvordan regelverket kan føre til 	økt oppmerksomhet
knyttet til tilgjengelighet. Videre blir det påpekt at arbeid med å tilfredsstille kravene vil føre til kompe-
tansehevning på området, som videre vil gjøre tilgjengeliggjøring billigere på sikt.
Dette er viktig fordi det ikke bare er de te	kniske løsningen som må til for å nå målene. Det er også
brukerne av tjenestene, det vil si eierne av nettløsningene som må ha kompetanse og oppmerksomhet
for å påse at innholdet er i tråd med kravene. Det er ikke nok med en mal fra en leverandør. Det som
publiseres i malen må også være universelt utformet.

Samfunnsøkonomiske konsekvenser av nye krav om tilgjengelighet til nettsider og mobilapplikasjoner

Vista 	Analyse	 | 978	-82	-8126	-354	-3 	51

4.3.8	 	Nytte av teksting av direktesendt video
Direktesendt video gir nytte til funksjonshemmede i form av økt likeverd og alt som følger med denne
sekkeposten, jf over. Ikke funksjonshemmede vil kunne skru tek	sting av og på og således bruke teksting
når de har nytte av det.
4.4	 	Trinn 4. Kvantifisere og verdsette virkninger
Vi går over til å kvantifisere og verdsette virkningene identifisert i forrige avsnitt. Vi analyserer kostnader
først, så nyttevirkninger. I tr	åd med oppdragsbeskrivelsen legger vi vekt på å verdsette så langt data
tillater og det er faglig forsvarlig.	 Vi presenterer resultater og hovedlinjer her. Detaljene er dokumentert
i vedlegg B.
4.4.1	 	Metode
På et overordnet plan er metoden den samme for alle vi	rkningene. Vi finner en indikator for omfang og
en indikator for betydning.	 Omfang	 og betydning kan være usikre. Vi angir et 	minste, beste 	og	 største
anslag på usikre verdier. Minste tilsvarer 10%	-fraktilen i en subjektiv, triangulær fordelingsfunksjon,
beste tilsvarer typetallet («mode») i funksjonen, og største tilsvarer 90%	-fraktilen.	 På kostnadssiden er
omfang representert ved antall berørte virkso	mheter, og betydning er indikert 	med kostnad per virk-
somhet. På nyttesiden er omfang antall berørte funksjonshemmede, og ikke funksjonshemmede. På
nyttesiden har vi flere ikke	-verdsatte effekter. Disse behandles ved 	en variant av	 konsekvensvif	ten	 kjent
fra	 Statens vegvesens håndbok V712 (2014), jf 	Figur 	4.3.
Figur 	4.3 	Konsekvensviften

I konsekvensviften vurderes omfang p	å en firedelt skala intet	-lite	-middels	-stort. Betydning eller verdi
vurderes firedelt ingen	-liten	-middels	-stor. Ved å kombinere disse dannes konsekvens langs den fem-
delte skalaen til ++++.	 En konsekvens, for eksempel +++ er kjennetegnet ved at produktet 	av omfang
og betydning er tilnærmet konstant, jf. figuren.
Med konsise opplysninger om omfang kan 	omfangs	delen av konsekvensviften gis en tallmessig tolkning.

Samfunnsøkonomiske konsekvenser av nye krav om tilgjengelighet til nettsider og mobilapplikasjoner

Vista 	Analyse	 | 978	-82	-8126	-354	-3 	52

4.4.2	 	Antall virksomheter
Antall virksomheter er en indikator på kostnadssiden.	18 Ifølge SSB er det over en halv million virksom-
heter i dag. 	Det store flertallet av dem er private virksomheter uten ansatte	. SSB opplyser at 80 prosent
av alle 	private 	virksomheter med mer enn ti ansatte har hjemmeside. På grunnlag av disse opplysning-
ene o	g antagelser om antall intranettsider i forhold til internettsider, jf vedlegg B, anslår vi at 81000
virksomheter i Norge har internettside. Av disse er 17000 i offentlig sektor. Vi anslår at	 47	 000 virksom-
heter har intranett, hvorav 17000 i offentlig sekt	or, jf	 Tabell 	4.2. Disse estimatene har ti prosent usik-
kerhet i begge retninger. Vi holder altså muligheten åpen for at antallet virksomheter er et sted mellom
42	 000 	og 52	 000, og tilsvarende for offentlige virksomheter.
Tabell 	4.2: 	Antall	 virksomheter med	 og uten	 intranett/ekstranett 	i Norge, 2017
0-10	 ansatte	 – uten in-
tranett/ekstranett
over 	10	 ansatte	 – med
intranett/ekstranett
Totalt 	– med internett
Sum	 	33 770	 	47 226	 	80 996
Private	 	30 862	 	33	 118	 	63 980
Offentlige	 	2 908	 	14 107	 	17 015
Kilde	: 	Vista Analyse og SSB (2017) Tabell: 10308: Virksomheter, etter foretakenes sektor og antall ansatte (K)
I alt antar vi at 58 prosent av virksomheter med internettside, har intranettside i tillegg.
4.4.3	 	Kostnad av universell utforming av intranett/ekstranett
Anslag fra litteraturen og fra samtaler med våre respondenter tilsier at det 	kan være	 rimelig å klargjøre
intranettsider for universell utforming, men også 	forholdsvis kostbart	. Alt fra 	12	 000 	til 	400	 000 har vært
nevnt	, med de fleste anslag fra 100	 000 og oppover	.
Det er viktig å være klar over at direktivet gir anledning til å vente med å klargjøre intranettsider til de
uansett skal revideres. Dersom klargjøringen tas i forbindelse med en større revisjon, blir kostnaden
liten. Blant annet finnes det hyllevare tilgj	engelig fra Microsoft, Google og Facebook som 	møter kravene.
Likevel 	kan 	det 	være kostnader, for eksempel knyttet til å kode om eksisterende innhold, eller det kan
være den løsningen man velger i lys av kravet, ikke er den man ville valgt uten kravet. Vi a	nslår en kost-
nad på mellom 25	 000 og 100	 000 til 	universell utforming av intranett/ekstranett	, med 50	 000 som
beste anslag. Vi tror med andre ord at kostnaden ligger 	i den nedre enden av skalaen gitt i intervjuer og
litteratur.
4.4.4	 	Kostnad av 	å tekst	e video
De	tte avsnittet gir grunnlagsdata både for forhåndsinnspilt og direktesendt video.

18 SSB gikk fra 2014 over fra å bruke bedrift til å bruke virksomhet. SSB sier at «et foretak er det man oppretter når man
registrerer seg for å drive virksomhet i Norge…	 Et foretak kan ha én eller flere under	enheter som utfører aktivitet. Det er
disse enhetene som omtales som virksomheter. Tidligere ble begrepet bedrift benyttet om disse enhetene, men ettersom
SSBs statistikker om foretak og virksomheter ikke bare omfatter næringslivet, men også det offentlige	, er virksomhet ansett
som mer dekkende.	» Hver virksomhet har et organisasjonsnummer. For eksempel har skoler og barnehager i Oslo egne
organisasjonsnummer og er egne virksomheter.

Samfunnsøkonomiske konsekvenser av nye krav om tilgjengelighet til nettsider og mobilapplikasjoner

Vista 	Analyse	 | 978	-82	-8126	-354	-3 	53

4.4.4.1	 	Omfang
Etter en undersøkelse av norske offentlige virksomheter anslår vi at det sendes 	7750 timer video i året
i offentlig sektor	 og	 ca 18	 200 timer video i privat sektor i år	et. T	il sammen 	blir dette 	25	 900 timer.
Tallene er meget usikre. 	Vi antar et spenn på 4700	-10600 timer i offentlig sektor og 11000	-24800 timer
i privat sektor
4.4.4.2	 	Kostnad 	per minutt
Teksting 	av video	 krever fortsatt	 stor menneskelig innsats. Generelt avhenger 	kostnaden av hvilket kva-
litetskrav man har. NRK oppgir for eksempel at å tekste forhåndsinnspilt innhold er dyrere enn direkte-
testing fordi kravene til kvalitet er så mye høyere. Vi antar at kvalitetskravene ikke er like høye når det
for eksempel gjelder å	 tekste et kommunestyremøte. Dermed legger vi til grunn at forhåndsinnspilt
video er billigere å tekste fordi man kan bruke mindre spesialisert kompetanse. Konkret antar vi 60 kro-
ner minuttet (3600 kroner timen) for direktesendt innhold, som er et estimat 	vi har fra NRK, og halvpar-
ten av dette (30 kroner minuttet, 1800 kroner timen) for forhåndsinnspilt video. 	Usikkerheten er stor
og vi antar spenn på 40	-80 kroner for direktesendt innhold, og 20	-40 kroner for forhåndsinnspilt inn-
hold.
Dette kan synes som no	e lave kostnader per i dag når man tar hensyn til at tekstere må ha hyppige
pauser fra sitt konsentrerte arbeid, at det kreves spesialisert kompetanse for direktesendt teksting, og
at det også kreves annet utstyr som koster penger. Til gjengjeld, kan en ka	nskje si, antar vi i den sam-
funnsøkonomiske analysen at kostnaden er konstant per minutt i 20 år fremover. Det er mulig at dette
overdriver kostnaden mot slutten av 20års	-perioden, noe som oppveier en mulig underdrivelse av kost-
naden på helt kort sikt.
Etter 20 år antar vi at minuttkostnaden går ned med 20 kroner, til 	20	-40	-60	 kroner for direktesendt
innhold og 	0-10	-20	 kroner for forhåndsinnspilt. Eventuell lønnsøkning for tekstere er inkludert i dette.
4.4.5	 	Kostnad av egenerklæring
Artikkel 7(1) i direktivet oppstiller noen kriterier for erklæringens kvalitet, innehold og oppdatering, jf.
"regularly update a detailed, comprehensive and clear accessibility statement on the compliance of […]"	.
Hvor kostnadskrevende dette blir for virks	omhetene vil avhenge av hvordan man tolker dette, og hvilket
nivå man legger seg på. WADEX	-gruppen har foreløpig lagt seg på et nivå med oppdatering av erklæ-
ringen hvert år. Hva som blir normen er fremdeles uavklart. Særlig for mindre virksomheter virker d	et
uhensiktsmessig å skulle gjenta egenerklæringen hvert år.
Tilgjengelighetserklæringen skal også si noe om innhold som ikke er gjort tilgjengelig, se artikkel 7(1)(b).
Dette betyr at nytt innhold som er lagt ut siden egenerklæringen, og som ikke er til	gjengelig, vil kreve
en oppdatering av egenerklæringen.
Vi 	vurderer med støtte i intervjuene i alt at mange virksomheter vil legge begrenset med ressurser i
egenerklæring og legger 	til grunn 5000 kroner per 	internettside	 som forventningsestimat	, med et spe	nn
fra 1000 til 10000 kroner	.

Samfu	nnsøkonomiske konsekvenser av nye krav om tilgjengelighet til nettsider og mobilapplikasjoner

Vista 	Analyse	 | 978	-82	-8126	-354	-3 	54

4.4.6	 	Kostnad av tilbakemeldingsfunksjonalitet
Tilbakemeldingsfunksjonalitet er også rimelig i de fleste virkemidler og kan gjøres enkelt i form av en
liten 	påminnelse	 nederst på nettsida eller liknende. Vi antar at behandlingsk	ostnaden også er liten og
forventer en kostnad på 700 kroner i året per virksomhet. 	I dette er det innbakt effektivitetsgevinst og
kvalitetsforbedring i den grad tilbakemeldinger fører til bedre nettsider.	 Anslaget er usikkert og vi antar
0-1400 kroner som	 spenn. Det er altså en mulighet for at dette ikke koster noe i det hele tatt.
Våre anslag her baserer seg særlig på informasjon fra intervjuene. I avsnitt 	3.3.2	 drøftet vi muligheten
for lage et digitalt system for å analysere tilbakemeldinger. Et slikt system vil ventelig oppstå i markedet
dersom det er etterspørsel etter det. I kostnadsanslaget på 0	-1400 kroner har vi 	– og intervjuobjektene
– tenkt på en enklere 	løsning uten et digitalt system.
Det følger av direktivets artikkel 7(1)(b) at personer kan be om innhold som er unntatt etter artikkel 1(4),
f.eks. gammelt innhold, arkivert innhold, se fortalen avsnitt (46). Dette vil kreve noe manuell saksbe-
handling og 	ev	entuelt	 ytterligere kostnader dersom man skal etterkomme forespørselen.	 Gjennom-
snittskostnaden vil avhenge av hvor ofte slike forespørsler forekommer og blir etterkommet. Anslaget
på 700 kroner per virksomhet og år reflekterer i stor grad de intervjuedes	 holdning til denne problems-
tillingen.
4.4.7	 	Opplæringskostnader i virksomhetene
For å publisere på en måte som er tilrettelagt for universell utforming, stilles det i visse programmer
krav til koding av overskrifter, billedtekster osv. Dette krever litt opplæring. Vi har lagt inn en relativt
ubetydelig engangskostnad per virksomhet på	 1000	-10000 kroner, med 5000 kroner som forventnings-
verdi.
4.4.8	 	Økte kostnader i Difi
Tilsyn av dobbeltsporet	 regelverk 	(modell 1) er ifølge Difi noe mer ressurskrevende enn enkeltsporet
regelverk	. Det er flere virksomheter som skal overvåkes i modell 2, men Di	fi legger 	større	 vekt på forde-
len ved å behandle alle virksomh	eter på samme måte. Økningen i omfang er et overkommelig problem
på grunn av regelen om risikobasert tilsyn. 	 Vi antar et kostnadsspenn	 på 	250	 000 	– 1 000	 000 per år,
med 	500	 000 som beste ansla	g.
Både modell 1 og 2 vil medføre utvidet rapporteringsplikt til EU. Difi antyder 250 dagsverk (et årsverk)
for første statusmåling, som skal gjennomføres hvert 3 år. Over tid kan riktignok målingen effektiviseres,
men likevel kan det komme til en kostnad 	på grunn av dette som ikke er reflektert i beløpene over.
4.4.9	 	Arbeidsmarked og produktivitet
Universell utforming og bedre funksjonalitet gir generelt funksjonshemmede mulighet til å delta mer
aktivt i arbeidslivet. Noen virkninger er
• 	Økt sysselsetting, dvs.	 personer 	som uten god funksjonalitet ville stått	 utenfor arbeidslivet	, kan
delta	 i arbeidslivet
• 	Lengre arbeidstid, dvs	. at deltid kan gjøres om til heltid, pensjonsalderen utsettes og sykefravær
reduseres

Samfunnsøkonomiske konsekve	nser av nye krav om tilgjengelighet til nettsider og mobilapplikasjoner

Vista 	Analyse	 | 978	-82	-8126	-354	-3 	55

• 	Økt produktivitet, dvs	. at ansatte leverer flere o	g bedre resultater per tidsenhet på jobb
• 	Lavere	 kostnader til 	tilpasning på andre måter
Av de fire sentrale regelverksendringene er det særlig intranett som berører arbeidsliv og sysselsetting
og dermed kan bidra til disse virkningene. Teksting av forhånds	innspilt video kan spille en rolle når det
gjelder opplæringsvideoer mv.
En viktig forutsetning for hele vår analyse er at den som ønsker arbeid, får arbeid uten at det fortrenger
andre arbeidstakere. Vi ser med andre ord på en situasjon med tilbudssidebes	temt produksjon. Vi antar
at virkningene samler seg i det første kulepunktet, altså økt sysselsetting. Eller sagt på en annen måte
så regner vi virkningene om et anslag for økt sysselsetting regnet i årsverk. Det betyr at i den grad vi vil
se høyere produk	tivitet (de sysselsatte produserer mer) så regner vi det om til flere sysselsatte, osv.
Det er 91	 000 funksjonshemmede som ønsker arbeid, men ikke får, og 	25	 000 «for mange» som jobber
deltid. Realistisk sett er det et fåtall av disse som får arbeid eller 	arbeider nevneverdig mer selv om
intranett gjøres universelt utformet og undervisningsvideoer mm. tekstes. Nytten av økt tilgjengelighet
til intranett vil kunne begrenses av at det ikke stilles eksplisitte krav til tilgjengelighet til innloggingssys-
temer o	g til programvare som nås via intranett. 	Etter å ha vurdert tilgjengelig kildemateriale	 er vår beste
vurdering at tiltaket vil utløse 100 til 400 nye årsverk fra funksjonshemmede i arbeidslivet som helhet,
med 200 som 	beste	 anslag	 (typetall, «mode») og 23	5 som forventning (veid gjennomsnitt, «mean»)	. I
offentlig sektor er tallene 30	-60	-120	; og 7	8.
4.4.10	 	Skattefinansieringskostnader
Skattekostnadene ligger utenpå de andre kostnadsvirkningene og beregnes til 20 prosent av netto utgift
for det offentlige. 	Netto	 utgift 	er lik med brutto utgift minus økte inntekter fra skatter og avgifter. I dette
tilfellet vil begge modellene gi økte inntekter fra skatter og avgifter, men modell 2 gir betydelig mer
siden	 produksjonen øker mest i den modellen. Skattekostnaden er b	eregnet til 17	3 millioner i modell 1
og 	minus 	31 millioner i modell 2.	 Avrundet til nærmeste hundre million er tallene 200 i modell 1 og i
modell 2. 	Modell 2 er dermed selvfinansierende (og litt til) for det offentlige. 	I beregningene varierer
skattekost	naden med de underliggende kostnadsdriverne.
4.4.11	 	Antall funksjonshemmede
For å vurdere nyttevirkninger (og som forberedelse til fordelingsanalysen) er det av interesse med over-
slag over antall funksjonshemmede som kan tenkes å ha nytte av modell 1 og 2. Ulik	e definisjoner fører
til litt ulike anslag. Vi har utgangspunkt i data fra SSBs levekårsundersøkelse	 om helse	19 der det frem-
kom	mer at åtte prosent av befolkningen over 16 år har nedsatt syn selv med bruk av briller, og åtte
prosentbruker høreapparat og/ell	er har vansker med å høre samtaler i stille omgivelser. Ni prosent har
nedsatt bevegelsesevne. Det er overlapp mellom disse gruppene og ikke alle vil ha like stor nytte av
regelendringene i direktivet, men det er	 grunnlag for å 	si at	 mellom 	10	 og 	20 prosen	t av den voksne
befolkningen 	er 	funksjonshemmet på en måte som gjør at de har særlig glede av regelendringene.

19 https://www.ssb.no/helseforhold

Samfunnsøkonomiske konsekvenser av nye krav om ti	lgjengelighet til nettsider og mobilapplikasjoner

Vista 	Analyse	 | 978	-82	-8126	-354	-3 	56

4.4.12	 	Økt likeverd
Økt likeverd er en sekkebetegnelse på nytte som tilfaller funksjonshemmede og som dreier seg om
denne gruppas anledning til å delta	 i arbeidsliv og samfunnsliv likeverdig med andre. Vi vurderer denne
nyttevirkningen og de følgende kvalitativt på den måten at vi vurderer om omfanget er lite	-middels	-
stort og om betydningen i forhold til omfanget er liten	-middels	-stor. Nyttevirkningens k	onsekvens er en
funksjon av omfang og betydning, tentativt slik at produktet av omfang og betydning er konstant.
4.4.12.1	 	Omfang
Når en har liten, middels og stor å velge mellom og andelen funksjonshemmede er mellom 10 og 20
prosent, er det vanskelig å bruke en ann	en kategori enn 	liten	 for omfang.
4.4.12.2	 	Betydning
Betydningen for de funksjonshemmede av universell utforming av IKT er generelt meget stor. Her skal
vi imidlertid 	vurdere de fire regelendringenes isolerte betydning på 	likeverd	.
Funksjonshemmede har selvsagt høyere nytte av modell 2 enn modell 1. Modell 2 har etter vår vurde-
ring 	stor	 betydning, modell 1 	middels	.
Det kan være av interesse å vurdere de fire regelendringene hver for seg. Etter vår vurdering er det
universell utformi	ng av intranett/ekstranett, og teksting av forhåndsinnspilt video som driver betyd-
ningen. Tilbakemeldingsfunksjonalitet og egenerklæring betyr langt mindre.
4.4.12.3	 	Konsekvens
Ved hjelp av konsekvensviften i 	Figur 	4.3 finner vi at modell 2 har middels konsekvens (++) og modell 1
har liten konsekvens (+). Det må understrekes at dette er før fordelingsanalyse.
Tabell 	4.3: 	Omfang,	 betydning og konsekvens for kategorien 	likeverd
Modell	 	Omfang	 	Betydning	 	Konsekvens
Modell 1	 	Lite	 	Middels	 	+
Modell 2	 	Lite	 	Stor	 	++
Kilde	: 	Vista Analyse
4.4.13	 	Økt nytte for ikke funksjonshemmede brukere
4.4.13.1	 	Omfang
Ikke funksjonshemmede brukere er resten av brukermassen, dvs mellom 80 og 90 prosent av befolk-
ningen. Dette omfanget må karakteriseres som 	stort	.
4.4.13.2	 	Betydning
Som det har fremgått av hovedteksten, kan nytten for ikke funksjonshemmede deles i to:

Samfunnsøkonomiske konsekvenser av nye krav om tilgjengelighet til nett	sider og mobilapplikasjoner

Vista 	Analyse	 | 978	-82	-8126	-354	-3 	57

• 	Altruistisk n	ytte av at funksjonshemmede får økt likeverd
• 	Egoistisk nytte av at internetts funksjonalitet øker også for ikke funksjonshemmede
Begge disse komponentene varierer over befolkningen. Den første, altruistisk nytte, har etter vår opp-
fatning en klart politiske	 karakter og varierer med politisk, filosofisk og etisk holdning 	– sammen med
ulike vurderinger av hvorvidt regelendringene øker funksjonshemmedes nytte. Den egoistiske nytten
varierer med individenes kjennetegn av typen alder, språklig bakgrunn, syn (eks 	fargeblindhet), hørsel
osv., og også ens behov og internettvaner. 	 Eksempler på behov og internettvaner kan være hvorvidt
og i hvilken grad en bruker mobile enheter og små skjermer, men selvsagt også hvorvidt og i hvilken
grad en bruker nettløsninger overh	ode. 	Det er ingen grunn til å tro at de to nyttekomponentene varie-
rer over befolkningen på samme måte.
Den altruistiske nytten fordeler seg på regelendringene etter mønster av funksjonshemmedes nytte og
intranett/ekstranett og teksting av video betyr sann	synligvis mest. Egoistisk nytte er etter vår vurde-
ring også knyttet til intranett/ekstranett og teksting av video.
Vi mener betydningen for ikke funksjonshemmede er mindre enn for funksjonshemmede og gir både
modell 1 og modell 2 betydningen 	liten	.
4.4.13.3	 	Konsek	vens
Selv om modellene har samme betydning på en tredelt skala, skiller vi mellom modellene når det gjel-
der konsekvens slik det er anledning til, jf 	Figur 	4.3, og gir	 modell 1 liten konsekvens (+), mens modell
2 får middels konsekvens (++).
Tabell 	4.4: 	Omfang, betydning og konsekvens for kategorien nytte for ikke funksjonshemmede
Modell	 	Omfang	 	Betydning	 	Konsekvens
Modell 1	 	Stor	 	Liten	 	+
Modell 2	 	Stor	 	Liten	 	++
Kilde	: 	Vista Analyse
4.4.14	 	Økt nytte for utviklere
4.4.14.1	 	Omfang
Tilbakemeldingsfunksjonalitet kan gjøre utviklere mer effektive, men utviklere av nettløsninger er en
liten del av økonomien. Omfanget er 	lite	.
4.4.14.2	 	Betydning
Betydningen for utviklere kommer an på i hvilken grad de kan nyttiggjøre seg tilbakemeldingsfunksjo-
nalitet, som er regelendringen som betyr mest for dette nytteelementet. Det er ingen særlige krav til
behandling av tilbakemeldinger, og usikkert om tilbakem	eldinger når utviklerne. Mange utviklere holder
dessuten til i utlandet. Vi vurderer betydningen som 	liten	 i begge modellene.

Samfunnsøkonomiske konsekvenser av nye krav om tilgjengelighet til nettsider og mobilapplikas	joner

Vista 	Analyse	 | 978	-82	-8126	-354	-3 	58

4.4.14.3	 	Konsekvens
Vi har anledning til å skille modellene på konsekvens selv om begge får betydning liten, og vurderer at
modell 1 har ub	etydelig konsekvens, modell 2 har liten konsekvens.
Tabell 	4.5: 	Omfang, betydning og konsekvens for kategorien nytte for utviklere
Modell	 	Omfang	 	Betydning	 	Konsekvens
Modell 1	 	Lite	 	Liten	 	0
Modell 2	 	Lite	 	Liten	 	+
Kilde	: 	Vista Analyse
4.4.15	 	Økt nytte i form av oppmerksomhet og etterlevelse av regelverket
4.4.15.1	 	Omfang
Regelverket blir ikke alltid fulgt i dag. Det er sannsynlig at egenerklæring vil skjerpe oppmerksomheten
om regelverket og føre til høyere etterlevelse. O	mfang handler om hvem som får nytte av denne økte
etterlevelsen av det eksisterende regelverket. Over har vi konkludert at funksjonshemmede og ikke	-
funksjonshemmede i sum får omtrent like stor nytte av endringene i regelverket. Trolig gjelder det
samme reg	elverket selv. Omfanget er derfor 	stort	.
4.4.15.2	 	Betydning
Egenerklæringer kan løfte etterlevelsen med noen prosent, men dette er ikke betydelig i forhold til re-
gelverket selv. Vi mener omfanget er 	lite	 i begge modellene, men mindre i modell 1 som unntar privat
sektor fra kravet om egenerklæring.
4.4.15.3	 	Konsekvens
Vi har anledning til å skille modellene på konsekvens selv om begge får betydning liten, og vurderer at
modell 1 har ubetydelig konsekvens, modell 2 har liten konsekvens.
Tabell	 4.6: 	Omfang, betydning og konsekvens for kategorien økt etterlevelse
Modell	 	Omfang	 	Betydning	 	Konsekvens
Modell 1	 	Stort	 	Liten	 	0
Modell 2	 	Stort	 	Liten	 	+
Kilde	: 	Vista Analyse
4.4.16	 	Konkurransevridning offentlig/privat sektor i modell 	1 (kostnadsvirkning)
4.4.16.1	 	Omfang
Omfanget av denne kostnadsvirkningen er vanskelig å anslå. Det er mange næringer i økonomien der
offentlig og	 privat sektor	 ikke konkurrerer. Det finnes private innslag i pleie	- og omsorg, som tar en

Samfunnsøkonomiske konsekvenser av nye krav om tilgjengelighet til nettsider og mobilapplikasjoner

Vista 	Analyse	 | 978	-82	-8126	-354	-3 	59

femtedel av sysselsettingen,	 barnehage. Over vurderte vi mellom 10 og 20 prosent til å være lite. Alt i
alt vil vi vurdere omfanget av konkurransevridning til en stor 	lite	, grensende opp mot middels.
4.4.16.2	 	Betydning
Konkurransevridning 	mellom privat og offentlig sektor	er bare et problem i	 modell 1.	20 Kostnadsøk-
ningen som reglene påfører de offentlige virksomhetene i modell 1 er liten sammenliknet med total-
kostnadene, og betydningen i modell 1 er derfor liten. Dette gir liten negativ konsekvens, markert med
minustegn (	-).
Tabell 	4.7: 	Omfang, betydning og konsekvens for kategorien økt etterlevelse
Modell	 	Omfang	 	Betydning	 	Konsekvens
Modell 1	 	Lite	 	Ingen	 	-
Modell 2	 	Lite	 	Liten	 	0
Kilde	: 	Vista Analyse
4.5	 	Trinn 5. 	Samfunnsøkonomisk lønnsomhet
I dette skrittet veier vi sammen nytte	- og kostnadselementer til et anslag på 	samfunnsøkonomisk lønn-
somhet	. Vi beregner netto nåverdi av verdsatte nytte og kostnadselementer, og summerer opp 	ikke	-
verdsatte 	virkninger
4.5.1	 	Forutsetninger
Sentrale 	forutsetninger	 for beregningen	 er gitt i	 Tabell 	4.8.
Tabell 	4.8: 	Sentrale forutsetninger i beregning av 	samfunnsøkonomisk lønnsomhet
Navn	 	Verdi/behandling
Analyseperiode	 	40 år
Investeringsperiode	 	1 år
Investeringsår	 	Første år
Driftsperiode	 	40 år
Kalkulasjonsrente	 	4%
Trendvekst i kvan-
tumsvariable
0%
Trendvekst i relative
priser	21
0%

20 Man kunne si at modell 2 gir et konkurr	ansevridningsproblem for private bedrifter i Norge i forhold til utlandet. Men dette
er inkludert i kostnaden som modell 2 påfører bedriftene: Anta at bedriftene mottar kostnaden og forholder seg ellers som
før, dvs selger akkurat like mye til utlandet. Hv	is beregningene ellers er riktig, påføres de da den kostnaden vi har regnet
ut i dette kapitlet. Et annet alternativ er at bedriftene mottar kostnaden, prøver å øke ut	-prisen og taper markedsandel
mot utlandet. Da vil kostnaden delvis arte seg som et konku	rransevridningsproblem, men det er grunnleggende den samme
kostnaden det er snakk om. Bedriftene vil ikke øke prisene hvis de taper på det slik at størrelsesorden på kostnaden også
er omtrent den samme enten man regner det på den ene eller andre måten.
21 Unntak for kostnad knyttet til teksting av video, som halveres etter 20 år.

Samfunnsøkonomiske konsekvenser av nye krav om tilgjengelighet til nettsider og mobilapplikasjoner

Vista 	Analyse	 | 978	-82	-8126	-354	-3 	60

Prisnivå	 	2017
Henføringsår	 	2017
Kilde	: 	Vista 	Analyse
4.5.2	 	Samfunnsøkonomisk lønnsomhet
Samfunnsøkonomisk lønnsomhet er gitt i	 Tabell 	4.9. Av hensyn til lesbarhet er tallene 	i hovedsak 	avrun-
det til nærmeste hundre million	 (med unntak av netto nåverdi modell 1, der det eksakte tallet er 649)	.
Tabell 	4.9: 	Samfunnsøkonomisk lønnsomhet
Virkninger	 	Modell 1 	 	Modell 2	 	Modell 2b	22
Kostnader
- 	Privat sektor
- 	Statlig sektor
- 	Kommunal sektor
-1 300	 millioner

-200 millioner
-1 100 millioner
-4 600	 millioner
-3 300 millioner
-200 	millioner
-1 100 millioner
-1 70	0 millioner
-40	0 millioner
-200 millioner
-1 100 millioner
Skattefinansieringskostnader 	 	-200	 millioner	 	0 	-100 millioner
Verdsatt nytte	 	+800 millioner	 	+2 800 millioner	 	+1 	000 millioner
Netto nåverdi verdsatte stør-
relser
-650 millioner	 	-1 800	 millioner	 	-800 millioner
Økt likeverd for funksjons-
hemmede
+ 	++	 	+(+)
Økt nytte for ikke funksjons-
hemmede
+ 	++	 	+(+)
Økt nytte for utviklere	 	0 	+ 	(+)
Økt nytte etterlevelse av re-
gelverket
0 	+ 	(+)
Kostnad konkurransevrid-
ning
- 	0 	(-)
Kilde	: 	Vista Analyse	. Note: Kostnader er ført med minustegn, inntekter og nytte med plusstegn. Tallene er avrundet til
nærmeste hundre million.
Som en ser, gir modell 2 langt større 	brutto	 kostnader for samfunnet enn modell 1: 4,6 milliarder mot
1,3 millia	rder. Det skyldes særlig at det vil koste å innføre intranett i alle bedrifter med mer enn ti ansatte,
jf. Tabell 	4.9 .
På den annen side er verdsatt nytte betydelig høyere i modell 2: 	2 800	 000 	mot 	800	 000	 i modell 1	. Det
skyldes at i modell 2 har funksjonshemmede bedre adgang til alle stillinger. I modell 1 har de bedre
adgang til offentlige stillinger, som utgjør ca 30 p	rosent av totalen. 	Den store forskjellen i verdsatt nytte
spiser opp to milliarder av brutto kostnadsforskjell.
Skattefinanseringskostnaden er 	også lavere i modell 2, nemlig null siden modellen er selvfinansierende.
Det spiser opp ytterligere 200 million	er i forhold til modell 1.

22 Modell 2b er en begrensning av modell 2 der kravene til private virksomheter kun gjelder bedrifter med flere enn 50 ansatte.
Dette alternativet er beregnet sjablongmessig med de	n hensikt å gi et anslag på størrelsesordenen. Alternativet er ikke
utredet like detaljert som Modell 1 og 2.

Samfunnsøkonomiske konsekvenser av nye krav om tilgjengelighet til nettsider og mobilapplikasjoner

Vista 	Analyse	 | 978	-82	-8126	-354	-3 	61

Resultatet er at forskjellen på 3,3 milliarder i brutto kostnader er redusert til 1,1 milliarder i netto verd-
satt nytte.
Modell 2b er en begrensning av modell 2 der kravene til private virksomheter kun gjelder bedrifter med
fle	re enn 50 ansatte.	 Denne modellen kan sees på som en mellomløsning mellom Modell 1 og 2, og
virkningene er derfor et sted i mellom de to. Se kapittel 	4.10	 for nærme	re omtale av denne løsningen.
4.5.2.1	 	Fordeling av kostnader mellom statlig og kommunal sektor
Bruttokostnaden for offentlig sektor er altså 1,3 milliarder kroner i modell 1 og det samme i modell 2	.
Tallet er regnet i 2017 priser og er summen av investeringskostna	der (til intranett/ekstranett og egen-
erklæring) og driftskostnader (til video og tilbakemeldingsfunksjonalitet).
Det er interesse for hvordan offentlige kostnader fordeler seg på statlig og kommunal sektor. Vi har ikke
grunnlag for å si at enhetskostnaden	e per virksomhet knyttet til for eksempel intranett er forskjellig i
statlig og kommunal sektor. SSB fordeler virksomheter mellom statlig (16 prosent av totalen) og kom-
munal sektor (84 prosent av totalen).	23 Vi bruker denne fordelingsnøkkelen. Med fordeling	snøkkelen
som grunnlag er kostnaden 200 millioner i statlig og 1,1 milliarder i kommunal sektor. Dersom kommu-
nale virksomheter gjennomgående har enklere nettløsninger og lavere enhetskostnader, vil disse tal-
lene overdrive kommunale bruttokostnader noe.
Ta	llet 1,3 milliarder og fordelingen 200 millioner versus 1,1 milliard gjelder altså 	bruttokostnaden	 i mo-
dell 1. Modellene vil imidlertid også generere skatte	- og avgiftsinntekt siden flere kommer i arbeid. 	Skat-
ter og avgifter fordeles på stat og kommune	. Mo	ms og arbeidsgiveravgift går til staten, mens direkte
skatt fordeles på stat og kommune.
Tabell 	4.10	 viser hvordan offentlige utgifter og skatteinntekter	 som følge av	 de alternative tiltakene
fordeler seg på statlig og kommunal sektor. 	Anslagene er	 basert på beregnet sysselsettingsvirkning, per-
sonlig	e skatteytelser, arbeidsgiveravgift og moms, før eventuelle endringer i tilskudd og overføringer.
Skatter og avgifter 	vil moderere utgiften for stats	- og kommuneforvaltning, og da mest i modell 2 som
er selvfinansierende for offentlig sektor totalt sett.	 Ved modell 1 	og 2b er netto offentlige kostnader hhv
-850 og 	-750 millioner kroner. 	Det meste	 av inntektene fra skatter	 og avgifter tilfaller staten	 i alle mo-
dellene.

23 Nærmere bestemt har SSB registrert 4725 virksomheter i statsforvaltningen og 25	 484 i kommuneforvaltningen. Summen er
30 209 som rapportert i	 Tabell 	V.0.2. Ikke alle disse har intranett. Som nevnt annetsteds har vi forutsatt at 80 prosent av
virksomheter med flere enn ti ansatte har det, 58 prosent totalt. Vi	 har ikke mulighet til å skille mellom kommune og stat
når det gjelder denne andelen.

Samfunnsøkonomiske konsekvenser av nye krav om tilgjengelighet til nettsider og mobilapplikasjoner

Vista 	Analyse	 | 978	-82	-8126	-354	-3 	62

Tabell 	4.10	 	Offentlige utgifter og skatteinntekter fordelt på stat	lig og kommu	nal sektor
Modell 1 	 	Modell 2	 	Modell 2b	24
Offentlige k	ostnader
- 	Statlig sektor
- 	Kommunal sektor
-1 300	 millioner
-200	 millioner
-1 100	 millioner
-1 300	 millioner
-200	 millioner
-1 100	 millioner
-1 300	 millioner
-200	 millioner
-1 100	 millioner
Skatteinntekter
- 	Statlig sektor
- 	Kommunal sektor
450	 millioner
350	 millioner
100	 millioner
1 500	 millioner
1 200	 millioner
300	 millioner
550	 millioner
450	 millioner
100	 millioner
Netto 	offentlige 	kostnad
- 	Statlig sektor
- 	Kommunal sektor
-850	 millioner
150	 millioner
-1 000	 millioner
200	 millioner
1 000	 millioner
-800	 millioner
-750	 millioner
250	 millioner
-1 000	 millioner
Kilde	: 	Vista Analyse	 og (Finansdepartementet, 2016)
4.5.2.2	 	Fordeling av kostnader på de fire regelendringene
Tabell 	4.11	 viser hvordan kostnadene fordeler seg på de fire regelendringene.
Tabell 	4.11	: 	Kostnad fordelt på regelendring. Neddiskontert
Regelendring	 	Mod	ell 1	 	Modell 2
Intranett/ekstranett	 	800 millioner	 	2 800 millioner
Teksting av video	 	200 millioner	 	700 millioner
Egenerklæring	 	100 millioner	 	400 millioner
Tilbakemelding	 	100 millioner	 	400 millioner
Kilde	: 	Vista Analyse	. Tallene summerer seg ikke til summen i 	Tabell 	4.9 fordi	. opplæringskostnader i virksomhetene som
følge av regelverksendringene ikke er oppført i denne tabellen.
Tallene blir fort store. For eksempel er det uventet at tilbakemeldingsfunksjonalitet skal koste 400 mil-
lioner kroner i modell 2. Det blir slik fordi man summerer et lite tall (700 kroner) over nesten 50	 000
virksomheter, i hvert av 40 år. Til sammen summe	res det over 2 millioner enheter	 (50	 000 x 40)	. Ned-
diskonteringen gjør at kostnaden ikke blir 1400, men 400 millioner.
Intranett og teksting av forhåndsinnspilt video har de største kostnadene. Det er på den annen side
disse regelendringene som gir størst	 bidrag til nytte	.
4.6	 	Trinn 6. 	U	sikkerhetsanalyse
Vi bruker programmet @Risk til å gjennomføre usikkerhetsanalyse. Inngangsdataene til usikkerhetsana-
lysen er 	spennene vi presenterte 	i avsnitt 	4.4	 over. Usikkerhetsanalysen gir en formell behandling av
den samlede usikkerheten, der vi tar hensyn til at det er sjelden at alt går galt på en gang, og motsatt er
det sjelden at alt går bra på en gang. Oftere vil gode og dårl	ige utfall nøytralisere hverandre, slik 2 x 4 =
4 x 2, og mye av fordelingen vil havne på midten.

24 Modell 2b er en begrensning av modell 2 der kravene til private virksomheter kun gjelder bedrifter med flere enn 50 ansatte.
Dette alternativet er beregnet sjablongmes	sig med den hensikt å gi et anslag på størrelsesordenen. Alternativet er ikke
utredet like detaljert som Modell 1 og 2.

Samfunnsøkonomiske konsekvenser av nye krav om tilgjengelighet til nettsider og mobilapplikasjoner

Vista 	Analyse	 | 978	-82	-8126	-354	-3 	63

Figur 	4.4 og 	Figur 	4.5 viser dette for hver av modellene.
Figur 	4.4: 	Sannsynlighetstetthet, modell 1

Kilde	: 	Vista Analyse

Figur 	4.5: 	Sannsynlighetstetthet, modell 2

Kilde	: 	Vista Analyse
Figurene er basert på 100	 000 trekninger og derfor ikke helt glatte. Av figurene ser vi tydelig at sann-
synlighetsmassen samler seg på midten, rundt forventningsverdien på henholdsvis minus 650 mill	ioner
i modell 1 og minus 1,8 milliarder i modell 2. Det er imidlertid stor spredning rundt forventningsverdiene.
I modell 2 kan vi ikke forkaste en ensidig test på 5	-prosentnivå a	v hypotesen 	netto nåverdi er null. Det
ser vi fordi 	95-prosentmerket/persen	tilen ligger på pluss 170 millioner. Det er 5 prosent sannsynlig at
den sanne verdien er større enn dette, og dermed mer enn 5 prosent sannsynlig at den er større enn
null. 	På den annen side er det 5 prosent sannsynlig at den sanne verdien er lavere enn 3,	8 milliarder i
minus.

Samfunnsøkonomiske konsekvenser av nye krav om tilgjengelighet til nettsider og mobilapplikasjoner

Vista 	Analyse	 | 978	-82	-8126	-354	-3 	64

I modell 1 kan vi så vidt forkaste at den sanne verdien er null siden 95	-prosentmerket er minus 29 mil-
lioner. 5	-prosentmerket er minus 1,3 milliarder kroner.
Mange usikkerhetsmomenter er felles for de to modellene og man kan ikke legge de to fordelingene
over hverandre. Likevel viser figurene hvor vanskelig det er å anbefale den ene modellen fremfor den
andre. Dersom modell 2 	har	 positiv nåverdi bør den anbefal	es under hensyn til de ikke verdsatte fakto-
rene, og 	har	 den 	-3,8 milliarder i nåverdi vil mange konkludere motsatt. Begge deler er like sannsynlig.
4.6.1	 	Betydningen av enkeltfaktorer
I Figur 	4.6 viser vi betydningen	 av enkeltfaktorer for resultatet i form av såkalt tornadodiagram. Vi kon-
sentrerer oss om modell 2.
Figur 	4.6: 	Betydningen 	av enkeltfaktorer 	– tornadodiagram

Kilde	: 	Vista Analyse
Figuren er sentrert rundt forventet nåverdi på minus 1,8 milliarder. De enkelte linjene viser virkningen
på dette estimatet dersom hver av variablene etter tur antar sine minimums	- og maksimumsve	rdier.
Den øverste linjen, for eksempel, viser effekten av minimumsverdi for økt sysselsetting (100 personer	)
som 	gir minus 3 milliarder i nåverdi	, og maksimumsverdi for økt sysselsetting (400 personer	), som 	gir
minus 300 millioner i nåverdi. Neste linje v	iser effekten av minimumsverdi for kostnaden ved intranett
(100	 000 kroner per side, minus 3,2 milliarder i nåverdi) og maksimumsverdi for kostnaden ved intranett
(25	 000 kroner per side, minus 600 millioner i nåverdi).
Netto nåverdi i modell 2 er med and	re ord helt avhengig av hva en forutsetter om 	sysselsetting og intra-
nettkostnad	, som jo er de viktigste kostnadsdriverne.
4.6.2	 	Risikoreduserende tiltak
Denne erkjennelsen betyr også at den viktigste risikoreduserende aktiviteten i forbindelse med modell
2 er å 	få enda bedre estimat på kostnaden ved å oppgradere intranettsider til universell utforming	. Det
er 	også	 viktig 	med bedre anslag på økning i sysselsetting og produktivitet, men dette er veldig vanskelig
å anslå selv med mer ressurser tilgjengelig. Derfor a	nbefaler vi som risikoreduserende tiltak å presisere
kostnaden knyttet til oppgradering av intranettsider.

Samfunnsøkonomiske konsekvenser av nye krav om tilgjengelighet til nettsider og mobilapplikasjoner

Vista 	Analyse	 | 978	-82	-8126	-354	-3 	65

4.7	 	Trinn 7. 	Fordelingsvirkninger
I et tidligere avsnitt viste vi at minoriteten,	 som 	er 	funksjonshemmede	, vil ha relativt høy nytte av modell
2 sammenliknet med 	modell 1. Majoriteten, som ikke 	er funksjonshemmet	, vil ha positiv, men lav nytte
av modell 2 sammenliknet med modell 	1. Dette er et stilisert bilde, men 	ikke 	helt upresist	.
I vanlig samfunnsøkonomisk analyse adderes samfunnsmedlemmenes 	betalingsvilje. Spørsmålet i for-
delingsanalysen er om samfunnet bør legge større vekt på de funksjonshemmedes høye nytte enn det
addisjon sier. Dette er et typisk politisk spørsmål 	og oppgaven i fordelingsanalysen er å klargjøre forut-
setninger og konsekven	ser av forutsetninger	. For å opplyse saken har vi satt opp tabell x.
Tabell 	4.12	: 	Betalingsvilje for netto nåverdi lik null
Enhet	 	Modell 1	 	Modell 2	 	Forskjell modell 2 og 1
Per nordmann	 	123	 	339	 	220
Per funksjonshemmet med nytte av regelend-
ringene
817	 	2263	 	14	50
Kilde	: 	Vista Analyse
Første linje i 	Tabell 	4.12	 viser hvilken engangsbetaling hver nordmann	 må være villig til å betale for å
forsvare modell 1, modell 2 og 	– kanskje mest interessant 	– for å foretrekke modell 2 foran modell 1.
Hvis modell 2 velges må hver av oss i gjennomsnitt betale 217 kroner som vi ellers ikke ville betalt, ca
900 kroner i e	n familie på fire. Dette er hva 1,15 milliarder, som er forskjellen mellom modell 2 og modell
1, utgjør for hver av oss. Spørsmålet for den som bestemmer om modell 2 skal velges kan være om hun
tror hver nordmann er villig til å betale dette.
For å regne u	t tallet 217 har vi delt på 5,3 millioner nordmenn. Tallet er noe mindre enn dette og det er
like greit å avrunde til 220 kroner.
Alternativt, i andre linje i tabell x, er spørsmålet hvor stor verdi det har for samfunnet at funksjonshem-
mede 	oppnår	 likever	dsnytte	 også i privat sektor 	gjennom 	modell 2. Dersom det for samfunnet, altså
samlingen av funksjonshemmede og ikke funksjonshemmede, er verdt 1446 kroner per funksjonshem-
met, som vi her forutsetter utgjør 15 prosent av befolkningen, så er modell 2 likeve	rdig med modell 1.
Alternativt kan en spørre om det er verdt 1446 for funksjonshemmede selv	 å få gjennomført modell 2	.
På samme måte som over kan vi avrunde til 1450 kroner.
Vi kan ikke her si om 2	20	 eller 14	50	 kroner er store eller små beløp. På den ene 	siden høres beløpene
små ut. På den annen side summerer det seg altså opp til 1,15 milliarder, som er et stort beløp.
4.8	 	Trinn 8. 	Samlet vurdering og anbefal	t tiltak
Etter vår	 vurdering	 er modell 2 å foretrekke. Vi	 bygger	 denne konklusjonen 	på	 følgende moment	er:
• 	Selv om kostnadsbildet er usikkert, tilsier informasjonen vi har nå at modell 2 blir 1,15 milliarder
kroner dyrere for samfunnet før man trekker inn ikke verdsatt nytte. Ikke verdsatt nytte har form
av økt likeverd og mestring for funksjonshemmede, og 	økt funksjonalitet sammen med altruistiske
preferanser for ikke funksjonshemmede. 1,15 milliarder kroner utgjør 2	20	 kroner per nordmann
for et tiltak som skal vare i 40 år. Vi tror det er en pris samfunnet er villig til å betale.
• 	En fare når ny regulering 	vurderes er alltid at virksomhetenes handlinger blir påvirket 	– konkret i
dette tilfellet at virksomheter kan unnlate å opprette 	eller revidere 	intranettsider og redusere på

Samfunnsøkono	miske konsekvenser av nye krav om tilgjengelighet til nettsider og mobilapplikasjoner

Vista 	Analyse	 | 978	-82	-8126	-354	-3 	66

hvor mye video de legger ut. Vi tror risikoen for a	t selskaper unnlater å opprette	 eller revidere in-
tranettsider er liten. Det finnes standard programvare som ivaretar kravene til universell utforming
til overkommelig kostnad, som virksomhetene kan bruke. Det viktige her er at virksomhetene kan
vente med å ta hensyn til kravene inntil d	e overhaler intranettet sitt.
• 	Vi tror virksomheter som legger ut forhåndsinnspilte, kortere videoer med informasjons	- eller
reklamekarakter vil fortsette å gjøre det selv om det må tekstes. Lengre videoer, fra konferanser
eller liknende, legges ofte ut nå	r de skjer. I fremtiden 	vil de kanskje 	tas inn etter 14 dager, som er
direktivets grense opp mot forhåndsinnspilt. Det vil nok bedrifter gjøre for å spare tekstekostna-
den, men den samfunnsmessige kostnaden av å trekke inn disse videoene etter 14 dager, er 	etter
vår vurdering moderat. Problemene omkring teksting av video og hvorvidt videoene skal ligge
lenger ute vil nok være et større samfunnsmessig problem i offentlig sektor	, men offentlig sektor
har i så måte ikke noe valg	.
• 	Hvis en skal være realistisk, 	er det ikke alle virksomheter som vil følge regelverket til punkt og
prikke, en tendens som forsterkes av at det føres såkalt risikobasert tilsyn. Vi vil tro at store virk-
somheter med mye søkelys på seg vil følge reglene samvittighetsfullt. Disse er også d	e som 	bør
følge reglene 	i detalj	 – de har mange ansatte	 og mange søkere, inklusive mange 	funksjonshem-
mede, intranettsiden brukes av mange, informasjonvideoer som legges ut, er til nytte for mange,
osv. Tenk en bank som legger ut informasjonsvideo om sitt nye spareprodukt, eller Statoil som leg-
ger ut video fra siste generalforsamling. Små bedri	fter uten særlig trafikk på nettsida og uten funk-
sjonshemmede i staben, vil realistisk sett ikke følge 	opp 	reglene 	like nøye	, og det er heller ikke så
farlig. Paradoksalt nok, kan en kanskje si, kan denne selv	-seleksjonen bidra til å øke samfunnsnyt-
ten av 	modell 2.
• 	Mange vil nok være enige i at det er et spørsmål om tid før reglene om universell utforming utvi-
des til å gjelde privat sektor i hele EU. I så fall er det ikke et spørsmål om hvorvidt modell 2 innfø-
res, men når den innføres. Dersom Norge nå går 	for modell 1, må vi kanskje legge om til modell 2
om noen år. I denne situasjonen kan vi spare transaksjonskostnader på å innføre modell 2 med en
gang.	 Med unntak av forhåndsinnspilt video, der kostnadene forventes å gå ned, er det kostnads-
messig lite å sp	are på å vente.
4.9	 	Nytte og kostnad av direktesendt video
Vi legger til grunn samme omfang av direktesendt video som vi tidligere brukte for å anslå omfanget av
forhåndsinnspilt	 video. Det vil si vi tenker oss at alt videoinnhold starter som direktesendt og 	etter hvert
går over til å bli forhåndsinnspilt. Det kan nok være informasjonsvideoer og annet som fra begynnelsen
av er forhåndsinnspilt, men vår antagelse er ok for formålet. I kombinasjon med kostnaden for teksting,
se avsnitt 	4.4.4	, får vi totalkostnader som gitt i	 Tabell 	4.13	.
Tabell 	4.13	: 	Neddiskontert kostnad ved 	direktesendt video
Modell	 	Kostnad
Modell 1	 	500 millioner
Modell 2	 	1 700 millioner
Kilde	: 	Vista Analyse
Nytten av tiltaket er ikke	-verdsatt, idet vi vurderer at å tekste direktesendt video på internett i meget
liten grad bidrar til økt produksjon. Å tekste på intranett kan ha noe større betydning for produksjon,

Samfunnsøkonomiske konsekvenser av 	nye krav om tilgjengelighet til nettsider og mobilapplikasjoner

Vista 	Analyse	 | 978	-82	-8126	-354	-3 	67

men etter vår vurdering er den også meget lite	n. Som ikke	-verdsatt nytte har dette å gjøre med likeverd
for funksjonshemmede, og bedre funksjonalitet og altruistisk nytte for ikke funksjonshemmede.
Dersom det innføres krav om teksting av direktesendt video med den teksteteknologien vi har nå, føler
vi oss sikre på at mange kommuner og andre virksomheter vil slutte å legge ut videostrømming av kom-
munestyremøter, barnehageturer (på ekstranett), informasjonsmøter, seminarer, mosjonistsportsar-
rangementer og andre arrangementer som i stadig økende grad leg	ges ut i dag. Vi har beregnet en
minuttkostnad på forventningsmessig 60 kroner, som gir en timekostnad på 3600 kroner. Det er i seg
selv uoverstigelig i en del sammenhenger, og i tillegg kommer transaksjonskostnader knyttet til å finne
frem til personer so	m kan tekste på direkten. Med større etterspørsel etter gode tekstere er det grunn
til å regne med at minuttkostnaden vil stige, i hvert fall i en periode. Transaksjonskostnader og eventuell
økt markedspris er ikke tatt hensyn til i vår kalkyle.
Alt i alt	 er vår anbefaling å vente med å kreve teksting av direktesendt video til 	tekstingen i større grad
kan gjennomføres automatisk. I vedlegg B har vi beskrevet hvordan teknologien på dette området ut-
vikler seg. Det går fram at den fortsatt foregår manuelt i v	årt land, og i stor grad også på engelsk, men
at utviklingen går raskt fremover.
4.10	 	Virkninger av å begrense modell 2 til bedrifter med flere enn 50 an-
satte
I d	iskriminerings	- og tilgjengelighetsloven 	finnes	 en aktivitetsplikt for arbeidsgivere i privat sekto	r "som
jevnlig sysselsetter mer enn 50 ansatte" jf. dtl. § 24.	 Vi har sett nærmere på konsekvenser av å begrense
modell 2 til bedrifter med flere enn 50 ansatte.
Blant private bedrifter med mer enn 10 ansatte, er det bare 12 prosent som har flere enn 50 an	satte (jf
tabell 	Tabell 	V.0.3 og 	Tabell 	V.0.4 i vedlegg B.) De identifiserte kost	nadene til omlegging av intranettside
osv vil derfor med en slik løsning bare omfatte 12 prosent av bedriftene i modell 2. På den annen side
blir nyttevirkningene også lavere: 	Nytte	virkningene i arbeidsmarkedet blir lavere siden det bare er en
andel av bedriftene som omfattes, og ikke verdsatt nytte for funksjonshemmede (likeverd) og ikke funk-
sjonshemmede (funksjonalitet) blir lavere.
Skal en gå inn for å begrense modell 2 til å omf	atte bedrifter med flere enn 50 ansatte, må det være
fordi nyttevirkningene av tiltaket er minst for de minste bedriftene. Det er flere ting som tyder på det.
For eksempel er det grunn til å tro at virkningene (av intranett og tekstede informasjonsvideoer)	 på
funksjonshemmedes arbeidstilbud er større per virksomhet i de største virksomhetene som ansetter
flest. Mens mindre bedrifter ikke alltid har funksjonshemmede ansatt, vil det være alminnelig i større
bedrifter. Også tilbakemeldingsfunksjonalitet og ege	nerklæring vil ha større verdi i større bedrifter, der
nettsidene når flere og brukes mer av offentligheten.	 Men merk at vi har lagt til grunn at tiltaket vil
hjelpe mellom 10 og 20 prosent av befolkningen. Under forutsetning om lik arbeidsdeltagelse tilsi	er det
at en bedrift med ti ansatte forventningsmessig vil ha en	-to ansatte med funksjonshemming relevant
for tiltaket. En bedrift med 50 ansatte vil forventningsmessig ha fem	-ti.
Også på kostnadssiden vil det være forskjeller mellom store og små virksomh	eter, i retning av at kost-
nadene per virksomhet er størst i de større virksomhetene. De større virksomhetene har ofte mer komp-
lekse nettsider og leverer mer videoinnhold, som trekker i retning av høyere kostnader per virksomhet
både for intranett, tilbakem	elding, egenerklæring og videoteksting.

Samfunnsøkonomiske konsekvenser av nye krav om tilgjengel	ighet til nettsider og mobilapplikasjoner

Vista 	Analyse	 | 978	-82	-8126	-354	-3 	68

Hypotesen er altså at både nytte og kostnader er høyere for de største virksomhetene. Likevel kan det
være informativt å vurdere tallfestet netto kostnad under den forenklende forutsetning at den er lik per
virksomh	et i alle bedrifter. Denne forutsetningen tillater oss å skalere netto kostnad med antallet virk-
somheter i privat sektor.
Nærmere bestemt skalerer vi forskjellen i netto kostnad mellom modell 2 og 1 med antallet virksomhe-
ter, i det vi antar at nytte og ko	stnad av modell 1 ligger fast og det bare er forskjellen mellom modell 1
og 2 vi nå skal variere. Denne fremgangsmåten indikerer en netto kostnad på 	800 millioner kroner	 knyt-
tet til den reviderte modell 2. Av disse stammer 650 millioner fra modell 1. Netto	 belastning på privat
sektor er nå 150 millioner kroner, istedenfor 1,1 milliard i opprinnelig modell 2. 150 millioner er rundt
regnet 12 prosent av 1,1 milliard.	 Se	 Tabell 	4.9 for en oversikt over	 virkningene av 	de ulike modellene.
Disse regnestykkene antyder at netto kostnad i privat sektor er en snau milliard lavere dersom tiltaket
begrenses til virksomheter med flere enn 50 ansatte. Hvis vi tar hensyn til at kostna	den per enhet er
større i større virksomheter, er nok forskjellen	 i netto kostnad	 klart lavere enn en milliard, men det er
vanskelig å si hvor mye lavere.
Den lavere kostnaden må veies mot lavere nytte. Ved å unnta 88 prosent av virksomheter med flere
enn	 ti ansatte blir det geografiske og næringsmessige nedslagsfeltet for tiltaket klart lavere. På den an-
nen side vil det i gruppa av mindre virksomheter være enkelte virksomheter der nytten av tiltaket er lav,
fordi nettsiden er lite besøkt, bedriften har in	gen funksjonshemmede ansatte osv. I noen av disse vil
virksomhetsledelsen i praksis nøle med å følge opp tiltaket. I andre virksomheter vil nytten være større,
men noen av dem har gjennomført tiltak på frivillig basis. Hvorvidt myndighetene skal sette gre	nsen ved
10 eller 50 ansatte, elle	r et	 «uendelig» 	antall ansatte 	som betyr modell 1, er i siste instans et politisk
spørsmål.

Samfunnsøkonomiske konsekvenser av nye krav om tilgjengelighet til nettsider og	 mobilapplikasjoner

Vista Analyse	 | 978	-82	-8126	-354	-3 	69

Referanser

Ap	one, Tom, Botkin, Brad, Brooks, Marcia and Goldberg, Larry (2011): 	Caption Accuracy Metrics Project:
Research into Automated Error Ranking of Real	-time Captions in Live Television News Programs	. The Carl
and Ruth Shapiro Family National Center for 	Accessible Media at WGBH (NCAM), Boston, USA.
https://www.google.no/url?sa=t&rct=j&q=&esrc=s&source=web&cd=1&cad=rja&uact=8&ved=0ahU-
KEwjZ0cnLwMvXAhXMbZoKHdGmDUgQFggmMAA&url=http://ncam.wgbh.org/file_down-
load/136&usg=AOvVaw15bJDDwOnsvkQgwHeP5V8X
Barlow, J.	 and	 Møller, C. (2008):	 A Comp	laint Is a Gift:	 Recovering Customer Loyalty When Things Go
Wrong	. Berrett	-Koehler Publishers; 2 edition (August 18, 2008)
BATA (	The British Assistive Technology Assosiation	) (2013): 	Assistive Technology in the Workplace: To-
wards a more inclusive working environment.
Berke, L., Caulfield, C. and Huenerfauth, M. (2017): 	Deaf and Hard	-of-Hearing Perspectives on Imperfect
Automatic Speech Recognition for Captioning One	-on	-One Meetings	. In proceedings from ASSETS	’17,
Oct. 29	–Nov. 1, 2017, Baltimore, MD, USA
Boloix,	 G. (1997):	 System evaluation and quality improvement	, In Journal	 of Systems and Software, Vol-
ume 36, Issue 3, 1997, Pages 297	-311, ISSN 0164	-1212
Bryh	n, R.: (2010): 	Universell u	tforming: Samfunnsmessige konsekvenser ved innføring av pliktige stan-
darder for web	. Standard Norge.
Cho, Y., Im, I., Hiltz, R. 	and Fjermestad, J. (2002);	 An analysis of online customer complaints: implications
for Web complaint management.	 Proceedings of the 35	th Annual Hawaii International Conference on
System Sciences, pp. 2308	 – 2317
DFØ. (2014). 	Veileder i samfunnsøkonomiske analyser.
DIFI 	(2014	) Digitalisering for alle? Ei undersøking om universell utforming av IKT i private og offent	lege
verksemder,	 Rapport 3	-2014. 	Direktoratet for forvaltning og IKT.
Difi. (2016). 	Private og offentlege verksemder sin bruk av ulike typar internettløysingar i kontakt med
kundar og publikum.
Difi. (2017). 	Kva seier forskrifta?	 Hentet fra https://uu.dif	i.no/krav	-og	-regelverk/kva	-seier	-forskrifta
Federico, M. og Furin, M. (2012): 	Enhancing Learning Accessibility through Fully Automatic Captioning.
W4A2012 	– Communication,	 France. Copyright: ACM.
Finansdepartementet (2014) 	Rundskriv R	-109/14
Finansdepartementet (2016) 	Prop. 1 LS (2016	–2017)	 for budsjettåret 2017 	— Skatter, avgifter og toll
201	7. 	Tilråding fra Finansdepartementet 23. september 2016, godkjent i statsråd samme dag. (Regje-
ringen Solberg)

Samfunnsøkonomiske konsekvenser av nye krav om tilgjengelighet til nettsider og mobilapplikasjoner

Vista Analyse	 | 978	-82	-8126	-354	-3 	70

Forman,	 Ira R.	, Fletcher,	 Ben	, Hartley, Joh	n, Rippon, Bill	 og 	Wilson	, Allen	 (2012): 	Blue Herd: Automated
Captioning for Videoconferences	. ASSETS 2012. 	ACM 978	-1-4503	-1321	-6/12/10.
Foss	-Pedersen, Rikke Julie (2016): 	Digitale eksamensløsninger i norsk universets	- og høgskolesektor	.
Masteroppgave i interaksjonsdesign, NTNU i Gjøvik.
Funka Nu (2016)	 Resultater fra EU	-rapporter om tilgjengelighet på internett 2007	-2015	. Oppsumme-
ringsdokument fra Susanna Laurin, daglig leder i Funka Nu.
Halvorsen, Rune og Andersen, Christian (2007): 	Konsekvensanalyse av tilgjengelighetskrav til IKT i for-
slag til ny diskriminerings	- og tilgjengelighetslov	. NTNU, Trondheim, og SNF, Bergen, på oppdrag for
Fornyings	- og Administrasjonsdepartementet.
Holbye, S.A.H. (red.) 	(2007): 	Verdensveven for alle	: Hån	dbok om synshemmedes	 krav til tilgjengelighet
på internett	. Norges Blindeforbund i samarbeid med Include AS.
Huang, X., Baker, J. and Reddy, R. (2014): 	A historical perspective of speech recognition	. Comm. ACM,
57(1):94	–103.
Kafle, S. Huenerfauth, M. (2017	): Evaluating the Usability of Automatically Generated Captions for Peo-
ple who are Deaf or Hard of Hearing	. In proceedings from ASSETS	’17, Oct. 29	–Nov. 	1, 2017, Baltimore,
MD, USA
Kessel, S. (2008): 	Læringsmiljøet ved 3 og 4	-årige profesjonsutdanninger: 	Forskjeller og likheter i studie-
hverdagen for studenter med og uten funksjonsnedsettelser	. HiO	-notat 2008 nr.4.
Kessel, S. Sanderson, N.C. og Chen, W. (2014): 	Public Media on the Web for Everyone 	– An Evaluation of
the Norwegian Broadcasting Cooperation´s	 Website	. I: Stephanidis, C, (Ed.): HCII 2014 Posters, Part II,
CCIS 435, pp. 32	–36, 2014. 	Springer International Publishing, Sveits.
KMD. (2017). Hentet fra EØS	-notat 03.01.2017 Universell utforming av nettløsninger i offentlig sektor:
https://www.regjeringen.no/no/sub/eos	-notatbasen/notatene/2016/nov/universell	-utforming	-av-
nettlosninger	-i-offentlig	-sektor/	id2525232/
KMD. (2017). 	Høringsnotat 	– EUs direktiv om tilgjengelighet av nettsider og mobilapplikasjoner.	 Oslo:
Kommunal	- og moderniseringsdepartementet.
Krolak, A. (2012): 	Eye	-blink detection system for human	–computer interaction	. Universal Access in t	he
Information Society, November 2012,	 pp 409	–419.
NCD (	National Council on Disability	) (2006	): Over the Horizon: Potential Impact of Emerging 	- Trends in
Information and Communication Technology on Disability Policy and Practice	. John R. Vaughn 	(Chair-
person	). Washington, U.S.A., 2006.
Newell, A.F. og Gregor, F.: I 	Helander, M., Landauer, T.K. og Prabhu, P. (eds.) 	(1997): 	 Handbook of 	Hu-
man	-Co	mputer Interaction.	 Second, completely revised edition	, Elsevier Science B.V.
Newell	, A.	F,,	 Morgan	, M	.E.,	 Gibson	, L	. og	 Forbes	, P	. (2011): 	Experiences with professional theatre for
awareness raising	. Interacting with Computers	, Volume 23, Issue 6, 1 November 2011, Pages 	594	–603,
https://academic	-oup	-com.ezproxy.hioa.no/iwc/article/23/6/594/article#

Samfunnsøkonomiske konsekvenser av nye krav om tilgjengelighet til nettsider og mobilapplikasjoner

Vista Analyse	 | 978	-82	-8126	-354	-3 	71

NOU 2001:22 	Fra bruker til borger: En strategi for nedbygging av funksjojnshemmende barrie	rer	. Utred-
ning fra et utvalg oppnevnt ved kongelig resolusjon 21. april 1999. Avgitt til Sosial	- og helsedepartemen-
tet 29. juni 2001.
NOU 2012:16 	Samfunnsøkonomiske analyser	. Utredning fra et utvalg oppnevnt ved kongelig resolusjon
18. februar 2011.	 Avgitt	 til Finansdepartementet 3. oktober 2012.
Oslo Economics. (2014). 	Konsekvensutredning av å gjøre plikt til universell utforming av IKT gjeldende
for utdanningssektoren.
Proba. (2016). 	Universell utforming av digitale læremidler.
Regjeringen. (2017, 1 3).	 EØS	- notat: Universell utforming av nettløsninger i offentlig sektor	. Hentet fra
https://www.regjeringen.no/no/sub/eos	-notatbasen/notatene/2016/nov/universell	-utforming	-av-
nettlosninger	-i-offentlig	-sektor/id2525232/
Pagano, D. and	 Maalej, M. (2013):	 User feedback in the appstore: An empirical study	. The 21	st IEEE In-
ternational Require	ments Engineering Conference (RE).	 pp. 125	-134
Prop. 81 L (2016 	– 2017). 	Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak)	: Lov om likestilling og forbud
mot diskriminering (likestillings	- og diskrimineringsloven)	. Barne	- og likestillingsdepartementet.
Sandnes, F.E. (2011); 	Universell utforming av IKT	-systemer	. Universitetsforlaget.
SSB (2017): 	Funksjonshemmede, arbeidskraftundersøkelsen	 (AKU), 5.9.2017.
https://www.ssb.no/akutu/
SSB. (2017). Hentet fra 	Virksomheter: https://www.ssb.no/bedrifter
SSB (2017). 	Standard for institusjonell sektorgruppering	. Hentet fra
http://www.ssb.no/klass/klassifikasjoner/39/versjon/92/koder
Stand	ard Norge. (2010). 	Universell Utforming Samfunnsmessige konsekvenser ved innføring av pliktige
standarder for web.
Stelacon. (2017). 	Kosekvenser i Sverige av implementeringen av EUs direktiv om tillgänglighet avseende
offentliga myndigheters webbplatser &	 mobila applikationer.
Synovate (2008): Synshemmede i arbeidslivet. Rapport laget på oppdrag fra Norges Blindeforbund.
Söderström, J.	 (2010):	 Jävla skitsystem!	 Hur en usel digital arbetsmiljö stressar oss på jobbe	t – och hur
vi kan ta tillbaka kontrollen.	 Karneval förlag, Sverige.
Technosite et al. 	(2012). 	Study on economic assessment for improving eAccessibility services and
products.
Vista Analyse (2013) 	VA	-rapport 203/09 Samfunnsøkonomiske effekter av 	investeringer i sosialt entre-
prenørskap
Walday, M.	, Solhaug, T	.H. og Laurin, S	. (2016): 	Digitale hindre for økt sysselsetting	. Utført for Barne	-,
ungdoms	- og familiedirektoratet, 2015	-2015.

Samfunnsøkonomiske konsekvenser av nye krav om tilgjengelighet til nettsider og mobilapplikasjoner

Vista Analyse	 | 978	-82	-8126	-354	-3 	72

Vedlegg
A	 	Liste over informanter og bidrags-
ytere

Tabell 	V.0.1: 	Liste over informanter og bidragsytere med navn og organisasjon
Kontaktperson	 	Organisasjon
Weiqin Chen	 	HiOA
Haakon Aspelund	 	Bufdir
Malin Rygg, Brynhild Sterri og Siv Bianca Kjosås	 	Difi
Geir Vengen Hansen	 	DSS
Anne Mette Dørum	 	KS
Rudolph Brynn og Tom Høseggen	 	Standard Norge
Tor Fjellstad	 	Oslo kommune
Roy Allan Hansen	 	Bærum kommune
Torkel 	Mon	 	Drammensregionen IKT
Hans T Wiig	 	Drammen kommune
Knut Erik Lippert	 	Sande kommune
Glenn Tegnander	 	IKT Agder
Steinar Holm	 	IKT ORKide (Nordmøre)
Øyvind Vikan	 	Trøndelag fylke
Edvard Lyse	 	Hedmark IKT
Siw	-Hege Gundersen	, Torgeir Sandberg og 	Halvor Hoel	 	DGI (Digitale Gardemoen IS)
Kjersti Steindal	 	Bergen kommune
Susanna Laurin	 	Funka Nu
Aud Marie Hauge	 	Epinova
Jørgen Andreassen	 	Netlife
Tom Widerøe	 	Finn.no
Siri Antonsen	 	NRK
Cato Lie	 	FFO
Kari Anne Flaa og Stian Innerdal	 	Norges Blindeforbund
Roger Riis	 	SAF
Marte Oppedal Vale	 	HLF
Christine Korme	 	NHO/Abelia
Source:	 	Vista Analyse

Samfunnsøkonomiske konsekvenser av nye krav om tilgjengelighet til nettsider og mobilapplikasjoner

Vista Analyse	 | 978	-82	-8126	-354	-3 	73

B	 	Dokumentasjon av antagelser 	og
kilder til den samfunnsøkono-
miske analysen
B.1	 	Verdsatte effekter i 	den samfunnsøkonomiske analysen med usikker-
hetsanalyse
B.1.1	 	Antall virksomheter
Antall virksomheter er en indikator på kostnadssiden. 	Ifølge SSB er det over en halv million virksomheter
i dag. 	Det store flertallet av dem er private virksomheter uten ansatte, jf	. Tabell 	V.0.2.
Tabell 	V.0.2: 	Antall private og offentlige virksomheter i Norge, 2017
Alle
størrel-
ses	-
grupper
Ingen
ansatte
1-4 an-
satte
5-9 an-
satte
10	-19
an	satte
20	-49
ansatte
50	-99
ansatte
100 	-
249 an-
satte
250 an-
satte og
over
Sum	 	565 054	 	369 630	 	95 307	 	41 085	 	29 324	 	20 359	 	5 916	 	2 689	 	744
Private	 	534 845	 	367 042	 	90 028	 	36 377	 	23 240	 	13 114	 	3 129	 	1 473	 	442
Offent-
lige
30 209	 	2 588	 	5 279	 	4 708	 	6 084	 	7 245	 	2 787	 	1 216	 	302
Kilde	: 	Vista Analyse og SSB (2017) Tabell: 10308: Virksomheter, etter foretakenes sektor og antall ansatte (K)
Ifølge SSB har 80 prosent av 	private 	virksomheter med mer enn ti ansatte	, hjemmeside. Andelen er
stigende i antall ansatte, men selv blant virksomheter med flere enn 100 ansatte er det ifølge tallene
seks prosent som ikke har hjemmeside. Dersom vi antar at 80 prosentsandelen gjelder for 	private og
offentlige 	virksomheter	 med f	lere enn ti ansatte	, får vi et anslag på nettløsninger som blir påvirket av
regelverksendringen	, jf første kolonne i tabellen under. Dette anslaget er noe usikkert, men ikke det
mest usikre punktet i analysen. Vi antar 10 prosent usikkerhet i begge retning	er.
Tabell 	V.0.3: 	Antall private og offentlige virksomheter	 med nettløsning	 i Norge, 2017
Alle
størrel-
ses	-
grupper
Ingen
ansatte
1-4 an-
satte
5-9 an-
satte
10	-19
ansatte
20	-49
ansatte
50	-99
ansatte
100 	-
249 	an-
satte
250 an-
satte og
over
Sum	 	80 995	 	3 696	 	9 531	 	20 543	 	23 459	 	16 287	 	4 733	 	2 151	 	595

Samfunnsøkonomiske konsekvenser av nye krav om tilgjengelighet til nettsider og mobilapplikasjoner

Vista Analyse	 | 978	-82	-8126	-354	-3 	74

Private	 	63 980	 	3 670	 	9 003	 	18 189	 	18 592	 	10 491	 	2 503	 	1 178	 	354
Offent-
lige	 	17 015	 	26	 	528	 	2 354	 	4 867	 	5 796	 	2 230	 	973	 	242
Kilde	: 	Vista Analyse og SSB (2017) Tabell: 	10308: Virksomheter, etter foretakenes sektor og antall ansatte (K	). For virksomheter med
færre enn ti ansatte har Vista Analyse anslått andelen med internettside til 1 prosent i gruppen ingen ansatte, 10 prosent i 	grup-
pen 1	-4 ansatte, og 50 prosent i grup	pen 5	-9 ansatte.
Det er vanskelig å få tall på andelen av virksomheter som har intranettside, men flere vi har vært i sam-
tale med sier at dette er utbredt i virksomheter av en viss størrelse. For virksomheter med en nettside
er skrittet for å ha intranett	side svært liten. Ofte er intranettsiden en del av den 	totale	 nettløsningen.
På den annen side er det 	en del 	mindre bedrifter som ikke har intranettside. Vi vil tro det gjelder alle
bedrifter uten ansatte	, n	esten alle med 1	-4 ansatte, og de fleste med 5	-9 ansatte. For å gjøre det enkelt
få med hovedlinjene i materialet, antar vi at alle bedrifter med flere enn ti ansatte og internettside, har
intranettside i tillegg, men at ingen bedrifter med færre enn ti ansatte har det. De virksomhetene vi
mister i grupp	en 5	-9 ansatte får vi presumptivt igjen i gruppen ti ansatte og flere. Vi legger ikke til et
eget anslag for ekstranettsider, fordi vi antar det er forholdsvis få sider. Vår erfaring er dessuten at de
ofte kobler videre til tredjepartsprogrammer som er unn	tatt fra direktivet, eller de kobler til en lagrings-
plass for filer. Gjør de ikke det så bruker de som regel samme arkitektur som internettsiden.
Tabell 	V.0.4: 	Antall	 virksomheter med	 og uten	 intranett/ekstranett 	i Norge, 2017
0-10	 ansatte	 – uten in-
tranett/ekstranett
over 	10	 ansatte	 – med
intranett/ekstranett
Sum	 	33 770	 	47 226
Private	 	30 862	 	33 118
Offentlige	 	2 908	 	14 107
Kilde	: 	Vista Analyse og SSB (2017) Tabell: 10308: Virksomheter, 	etter foretakenes sektor og antall ansatte (K)
I alt antar vi at 58 prosent av virksomheter med internettside, har intranettside i tillegg.
B.1.2	 	Kostnad av universell utforming av intranett/ekstranett
Enhetskostnaden ved universell utforming av intranett og ek	stranett er en nøkkelstørrelse i vår analyse
og den viktigste kostnadsdriveren totalt sett. Intervjuer og litteraturstudier tyder på at kostnaden er
vanskelig å anslå, men de fleste er enige om at den avhenger av om man må gjøre om en eksisterende
intranet	tside, eller om man kan legge om i forbindelse med en revisjon av intranettsiden. For eksempel
sier en respondent 	fra en bedrift 	at dersom det er aktuelt å gjøre eksisterende intranettsider 	(for deres
store kunder) 	universelt utformet, vil bedriften først 	gjennomgå sidene til en kostnad på ca 200	 000
kroner, som påløper enten det må gjøres store eller små endringer. 	Deretter går man løs på de konkrete
endringene. 	Dersom intranettsiden skal revideres i alle fall, bortfaller	 kostnaden til den innledende 	gjen-
nomgangen	.
I tabellen under har vi samlet utsagn fra respondenter og tidligere estimater fra litteraturen. Ulike re-
spondenter og litteraturkilder kan ha hatt forskjellige 	alternativer 	i tankene	 når det gjelder situasjonen
rundt den eksisterende intranettsiden (gammel/ny, komplikasjonsgrad, antall sider under hovedsiden

Samfunnsøkonomiske konsekvenser av nye krav om tilgjengelighet til nettsider og mobilapplikasjoner

Vista Analyse	 | 978	-82	-8126	-354	-3 	75

osv.)	. Derfor er det nyttig å se på et gjennomsnitt av de oppgitte verdiene, slik vi har gjort i nederste
linje.
Det er ikke ba	re de tekniske og designmessige løsningene som må på plass, det er også behov for å øke
alt det redaksjonelle innholdet til å samsvare med WCAG 2.0 nivå AA.	 Kunnskap om egnet redaksjonelt
innhold gir en opplæringskostnad som er beskrevet 	i et senere avsnit	t.
Tabell 	V.0.5: 	Ulike anslag på kostnaden ved universell utforming av intranettsider
Kilde	 	Lav	 	Beste	 	Høy
Stelacon (2017)	25 	90 000	 	225 000	 	360 000
Standard Norge (2010) 	 	12 000 	 	20 000	 	100 000
Oslo Economics (2014)

85 000

Intervjukilder	 	90 000	 	245 000	 	400 000
Intervjukilder	 	 	75 000
Intervjukilder	 	200 000	 	250 000	 	300 000
Intervjukilder	 	 	150 000
Samlet anslag	 	98 000	 	156 250	 	29	0 000
Kilde	: 	Vista Analyse
Google, Facebook og Microsoft tilbyr intranettsider i 	nettskyen som tilfredsstiller krav til universell ut-
forming. 	Brukerne	 leier plass og betaler en kostnad per måned. Betalingsstrukturen er således ikke helt
sammenliknbar med investeringskostnaden i tabe	llen over, men 	gir likevel noe informasjonsverdi. Mic-
rosofts Sharepoint koster for eksempel 10 dollar per bruker per måned for sin «full featured» pakke.
Meget raskt regnet tilsier dette 10 dollar x 10 måneder x 10 ansatte x 10 kroner/dollar = 10	 0000 kron	er
per år for en bedrift på 10 ansatte. Neddiskontert med fire prosent rente gir det 250	 000 kroner	 i samlet
neddiskontert kostnad. Det er et tall som er sammenliknbart med tallene i tabellen, og som er 	av samme
størrelse	. En større bedrift på samme betali	ngsplan vil ha 	høyere	 kostnader. 	Tallene gjelder 	kostnaden
for en full intranettside, ikke bare for den universelt utformede komponenten.
Direktivet sier at man kan vente med å gjøre eksisterende intranettsider universelt utformet til det fo-
retas en vesen	tlig revisjon. Intuitivt tilsier det at kostnaden ved å gjøre løsningen universelt utformet
er liten, siden universelt utformede intranettløsninger finnes som hyllevare. På den annen side vet vi at
å legge om fra det systemet en er vant med, til 	et annet 	system, 	kan medføre 	transaksjonskostnader.
Funksjonaliteten er kanskje en annen og innholdet fra den gamle siden kan ikke tas rett inn, medarbei-
derne finner ikke igjen funksjoner som har vært praktiske osv. Det kan innvendes at en større revisjon
alltid gi	r utfordringer av denne typen, men dersom man velger en intranettløsning delvis fordi den til-
fredsstiller kravene til universell utforming, kan det være den har dårligere egenskaper på andre områ-
der	.
Eksisterende redaksjonelt innhold må dessuten skrives o	m eller kodes på nytt for å samsvare med WCAG
2.0 nivå AA. 	Også på dette punktet er det tilfelle	t at eksisterende redaksjonelt innhold uansett må legges
over i den nye løsningen. Likevel vil det forventningsmessig ligge noen k	ostnader 	i d	en typiske omleg-
gingen	 knyttet til ekstrakravene universell utforming av intranett reiser	.

25 Stelacon (2017) er en konsulentrapport fra Sverige. 	Anslagene fremkommer etter å ha	 spurt 3 IT	-konsulenter og er således
sammenlikn	bart med våre intervjukilder.

Samfunnsøkonomiske konsekvenser av nye krav om tilgjengelighet til nettsider og mobilapplikasjoner

Vista Analyse	 | 978	-82	-8126	-354	-3 	76

Direktivet åpner for å gi fritak for virksomheter der kravene utgjøre en uforholdsmessig stor byrde. En
tilsvarende åpning finnes i dagens norske forskrift, men ifølge våre intervjuki	lder er den ikke mye i bruk.
Selv om vi identifiserer kostnader, 	vil virksomhetene etter vår oppfatning spare betydelig på at de kan
vente med å legge om til intranettsiden revideres uansett. Kostnadsbildet i tabellen over er således bare
en referanseramme. 	En annen 	måte å tenke på er i form av antall timer. En 	IT-konsu	lent kan leies inn
for 	ca 	1250 kroner timen, og interne timer i virksomheten har ofte om lag samme verdi. Dersom IT	-
konsulenten og ansette samlet bruker 40 timer (en uke) på den delen av vesentlig revisjon som har med
universell utforming å gjøre, er kostn	aden 50	 000 kroner. Dette kan kanskje være et fornuftig beste
anslag. Dersom det bare går med 20 timer er kostnaden 25	 000. Dette kan være et nedre anslag, rele-
vant for mindre virksomheter. Hvis det går med 80 timer er kostnaden 100	 000 kroner. Det kan vær	e et
øvre anslag	, relevant for 	større bedrifter.	 Hvis kostnaden blir for høy, er det altså mulig å søke om dis-
pensasjon under henvisning til uforholdsmessig byrde.
Våre tall ligger nær opptil Standard Norge (2010) omtalt i hovedteksten kapittel 	3.
Prinsipielt bør vi i dette kostnadselementet legge inn den gjentatte kostnaden i forhold til referanseba-
nen av universell utforming i forbindelse med hver ny revisjon. Vi	 antar imidlertid at kommende kost-
nader av denne typen er svært små når man allerede har en løsning som møter kravene, og setter dem
til null.
B.1.3	 	Kostnad av 	å tekst	e video
Dette avsnittet gir grunnlagsdata både for forhåndsinnspilt og direktesendt video.
Bakg	runn
I Norge er det NRK som har mest og størst erfaring med teksting. NRK bruker mennesker, med gode
ferdigheter i rask og presis skriving og bruk av tastatur, til å transkribere tale til tekst, både for forhånds-
innspilte programmer og direktesendte progra	mmer. NRK ser foreløpig ikke for seg å automatisk tekste
direktesendinger. Dette fordi synkron teksting bl.a. krever komprimering, noe teknologien i dag ikke er
god nok til.
Teksting som legges på forhåndsinnspilte videoer kan både kvalitetssikres for nø	yaktigheten (redu-
sere ”feiltolki	ng”), tidsforskyves og posisjoneres slik at 	teksten	 kommer samtidig med talespråket. Dette
er 	til forskjell fra teksting på direktesendinger, som vil vises med en liten tidsforskjell.
For å gjøre tekstingen mer kostnadseffe	ktiv har den engelske rikskringkastingen, BBC, tatt i bruk tale-
gjenkjenningsprogram for teksting av direktesendte programmer. Likevel er ikke teksteprosessen fullt
automatisert. BBC benytter en person med ”gode ører”, en klar talestemme, til å gjenta det s	om blir
sagt inn i en mikrofon, som er koblet mot et talegjenkjenningsprogram. Programmet kan tilpasses per-
sonens stemme, og vedkommende sitter i et lydisolert rom, for å sikre et best mulig opptak av stemmen.
En datamaskin tolker deretter opptaket og tran	skriberer ordene til tekst, som så vises på skjermen under
direktesendingen.

Samfunnsøkonomiske konsekvenser av nye krav om tilgjengelighet til nettsider og mobilapplikasjoner

Vista Analyse	 | 978	-82	-8126	-354	-3 	77

Talegjenkjenning og automatisk transkribering av tale til tekst
Siden 70	-tallet har det vært forsket mye på utvikling av talegjenkjennings	-programmer (Huang, Baker,
og Reddy, 201	4). I dag tilbys talegjenkjenning for diktering og søking og talestyring, både som standard
i kommersielle produkter fra f.eks. Apple, Microsoft og Google, og som lisensbasert programvare (Ibid.);
som f.eks. Dragon (Engelsk) og Tuva (norsk). Talegjenkjenni	ng er en teknologi som har stor nytteverdi
for personer i yrker som krever skriving samtidig som hendene må utføre andre arbeidsoppgaver, per-
soner med nedsatt bevegelse i hendene, ved skriving på små skjermer og med virtuelt tastatur, og for
personer som e	r i bevegelse mens de må skrive.
Talegjenkjenning har fått stor nytteverdi for hørselshemmede når den kan brukes for å underlette dialog
mellom mennesker og formidle tale som tekst i multimediainnhold. Det siste tiåret har utviklingen av
teknologi hvor tal	egjenkjenning kan brukes for automatisk teksting kommet langt (Kafle og Huenerfauth
(2017) og Berke, Caulfield og Huenerfauth (2017)). Imidlertid er nøyaktigheten utfordrende, så fortsatt
er ”feiltolking” et problem, særlig i støyende omgivelser og i kompl	ekse kontekster. Likevel er automa-
tisk teksting av tale tatt i bruk av flere: Videokanalen YouTube tilbyr automatisk teksting, samtidig som
de erkjenner at programmet ikke er nøyaktig nok ennå. BBC har tatt det i bruk, som nevnt i forrige
avsnitt. BBC har	 også tatt i bruk automatisk talegjenkjenning for teksting av videoklipp fra tidligere TV	-
programmer, som har vært tekstet, og gjenoppretter og forbedrer tekstingen.
I 2012 utviklet Federico og Furin en måte for automatisk teksting av forelesninger. Lydo	pptak ble auto-
matisk tidskodet og transkribert til tekst, slik at alle studentene i etterkant fikk tilgang til tekstede for-
håndsinnspilte undervisningsvideoer. Hensikten var å gi studenter er mer likeverdig undervisningstilbud
på en kostnadseffektiv måte.
Feil og unøyaktigheter, som er et velkjent problem i utviklingen av automatisk teksting, kan også være
utfordrende ved menneskelig transkribering av tale til tekst, særlig i direktesendte programmer. Apone,
Botkin, Brooks og Goldberg utviklet derfor i 201	1 en automatisk retteprogramvare, for å redusere feil i
synkron manuell skrivetolking.
Nå utvikles automatisk teksting med automatisk synliggjøring av mulige feil. Bl.a. har Berke, Caulfield og
Huenerfauth (2017) gjennomført en studie hvor 128 tunghørte o	g døve evaluerte en slik prototype.
Mange av testpersonene mente at visualiseringen av feil gjorde dem mer oppmerksomme på feil, hjalp
dem til å forstå hvordan programmet virket og økte deres tillit til verktøyet. Ett svært positivt utsagn var
at ”dårlig t	eksting er bedre enn ingen teksting” (s. 162). Mange uttrykte imidlertid bekymring for at
innføring av mer automatisert teksting kunne redusere tegnspråktjenester og støtte for toveiskommu-
nikasjon (Ibid.).
På grunn av utfordringene bruk av talegjenkjenning	 har i komplekse kontekster, ved uklar tale, med
snakking i munnen på hverandre m.m. ser det ut til at det fleste utviklingsprosjekter hittil har vært gjort
i relativt enkle kontekster som videomøter og toveiskommunikasjon. Bl.a. har utviklet Forman, Hart	ley,
Rippon, og Wilson (2012) en plug	-in for automatisk synkron teksting av videokonferanser.
Fremtidsperspektiv
Det er liten tvil om at automatisk teksting av taleinnhold i multimedia vil være langt mer kostnadseffek-
tivt enn manuell teksting.
For forhånd	sinnspilte videoer er det rimelig å anta at utviklingen av slik teknologi, med større nøyaktig-
het / mindre ”feiltolking” enn i dag, kan være på plass for storskalabruk innen relativt få år. Når dette

Samfunnsøkonomiske ko	nsekvenser av nye krav om tilgjengelighet til nettsider og mobilapplikasjoner

Vista Analyse	 | 978	-82	-8126	-354	-3 	78

skjer vil man, på en kostnadseffektiv måte, ha kommet la	ngt mht. å etablere en mer likeverdig tilgang
til inter	-, intra	- og ekstranett, samt gitt alle brukere en betydelig økt personaliseringsgevinst.
Fremdeles er utfordringene langt større når det gjelder automatisk teksting av direktesendt multime-
diainnhold.	 Den raske teknologiutviklingen gir imidlertid grunnlag for å være ”teknologioptimist” mht. å
finne brukbare løsninger.
I den raske utvikling av ny teknologi, bør man imidlertid ikke glemme hørselshemmedes bekymring for
at tegnspråktjenestene vil kunne re	duseres. Tegnspråk er et minoritetsspråk, og teknologiutviklingen
bør brukes til å gi hørselshemmede et bedre tilbud / mer likeverdig tilbud, og ikke til å redusere språk-
tjenester som fungerer godt, men som ikke kan dekke alle behov.
Omfang
Enhver kan 	registrere at mengden video på internett har økt svært mye de siste årene.	26 Men det er
svært vanskelig å finne gode tall på mengden per i dag. Vista Analyse har gjennomført en miniundersø-
kelse av hvor mye video som legges ut på offentlige nettsider. Vi har	 gjort en totaltelling av antall mi-
nutter på regjeringen.no, og stortinget.no; og gjennomført stikkprøvekontroll av etater, kommuner og
fylkeskommuner. I kommuner og fylkeskommuner har vi sett på sentralt nivå, ikke på den enkelte skole,
barnehage, eldrein	stitusjon osv. Vi har ikke grunn til å tro at antallet timer video fra 	skole, barnehage,
eldreinstitusjon osv er høyt	. Intranett	- og ekstranettvideo, som det kan være tilfeller av i ulike virksom-
heter, har vi ikke mulighet til å telle.
Vår 	miniundersøkels	e tilsier 7750 timer video i året i offentlig sektor, om lag 33 minutter per virksomhet
per år. Vi bruker dette nøkkeltallet for privat sektor også, og avgrenser til virksomheter over ti ansatte
med internett/intranett/ekstranett. Det gir ca 18	 200 timer v	ideo i privat sektor i året og til sammen
25	 900 timer. 	Usikkerheten på dette punktet er imidlertid stor. Vi antar et spenn fra 4700	-10600 timer
i offentlig sektor og 11000	-24800 timer i privat sektor.
Kostnad per minutt
Som redegjort for over, er teksting av video en aktivitet som fortsatt krever stor menneskelig innsats.
Generelt avhenger kostnaden av hvilket kvalitetskrav man har. NRK oppgir for eksempel at å tekste for-
håndsinnspilt innhold er dyrere enn direktetesting 	fordi kravene til kvalitet er så mye høyere. Vi antar
at kvalitetskravene ikke er like høye når det for eksempel gjelder å tekste et kommunestyremøte. Der-
med legger vi til grunn at forhåndsinnspilt video er billigere å tekste fordi man kan bruke mindre spe	sia-
lisert kompetanse. Konkret antar vi 60 kroner minuttet (3600 kroner timen) for direktesendt innhold,
som er et estimat vi har fra NRK, og halvparten av dette (30 kroner minuttet, 1800 kroner timen) for
forhåndsinnspilt video. 	Usikkerheten er stor og vi 	antar spenn på 40	-80 kroner for direktesendt innhold,
og 20	-40 kroner for forhåndsinnspilt innhold	.
Dette kan synes som noe lave kostnader per i dag når man tar hensyn til at tekstere må ha hyppige
pauser fra sitt konsentrerte arbeid, at det kreves spesial	isert kompetanse for direktesendt teksting, og

26 http://www.insivia.com/27	-video	-stats	-2017/
http://www.wordstream.com/blog/w	s/2017/03/08/video	-marketing	-statistics
http://www.internetlivestats.com/watch/

Samfunnsøkonomiske konsekvenser av nye krav	 om tilgjengelighet til nettsider og mobilapplikasjoner

Vista Analyse	 | 978	-82	-8126	-354	-3 	79

at det også kreves annet utstyr som koster penger. Til gjengjeld, kan en kanskje si, antar vi i den sam-
funnsøkonomiske analysen at kostnaden er konstant per minutt i 20 år fremover. Det er mulig at dette
overd	river kostnaden mot slutten av 20års	-perioden, noe som oppveier en mulig underdrivelse av kost-
naden på helt kort sikt.
Etter 20 år antar vi at minuttkostnaden går ned med 20 kroner, til 	20	-60 kroner for direktesendt innhold
og 	00-20	 kroner for forhåndsinns	pilt. Eventuell lønnsøkning for tekstere er inkludert i dette.
B.1.4	 	Kostnad av egenerklæring
På bakgrunn av informasjon fra intervjuer antar vi at 	egenerklæring gir en engangskostnad på 5000
kroner per nettside, med et spenn fra 1000 til 10000 kroner.
B.1.5	 	Kostna	d av tilbakemeldingsfunksjonalitet
Tilbakemeldingsfunksjonalitet krever en teknisk løsning og rutiner for å behandle tilbakemeldinger og
klager. Våre intervjuobjekter uttaler at dette er små beløp i årlige kostnader. Vi lar spennet gå fra til
1400 krone	r i året per nettside, med en forventet verdi på 700. AV disse er anslagsvis 100 kroner til
teknisk løsning, 500 kroner til behandling av tilbakemeldinger, og 100 kroner til behandling av klager. I
disse beløpene er innebakt fordelen av de kvalitetsforbedr	inger og effektivitetsforbedringer som kla-
gene kan avstedkomme.
B.1.6	 	Opplæringskostnader i virksomhetene
For å publisere på en måte som er tilrettelagt for universell utforming, stilles det i visse programmer
krav til koding av overskrifter, billedtekster osv. 	Dette krever litt opplæring. Andre programmer krever
ikke opplæring. Vi har lagt inn en relativt ubetydelig engangskostnad per virksomhet på 	100	0-10000
kroner, med 5000 kroner som forventningsverdi.
B.1.7	 	Økte kostnader for Difi
Difi har i øyeblikket ca 13 still	inger knyttet til tilsyn av forskriften om universell utforming av nettløs-
ninger. Respondenter fra Difi legger vekt på at et tosporet regelverk (modell 1) vil gi økt arbeidsmengde,
men ser ikke for seg at de vil få nye stillinger. Vi konkluderer at den økt	e arbeidsmengden er forholdsvis
moderat i omfang, men at det kan dreie seg om 0,25 	– 1,0 årsverk i året, med 0,5 som beste anslag. På
dette grunnlag og med 1 million per årsverk som enkel og ikke så gal regneregel, blir kostnadsspennet
250	 000 	– 1 000	 000 	per år, med 500	 000 som beste anslag. Dette er lite i den store sammenhengen.
Under ferdigsstillelsen av denne utredningen har Difi gitt ytterligere opplysninger om hvilke kostnader
institusjonen ser for seg i modell 1 og 2. Difi uttaler:
«Direktivet kreve	r at det gjennomføres statusmålinger til rapportering minst hvert 3 år, og forslaget til
WADEX (EC Web Accesibility Directive Expert Group) er årlig rapportering om etterlevelse av EU	-direktivet.
Slike statusmålinger er ressurskrevende. Dersom tilsynet ikk	e får kompensert den økte kostnaden vil dette
gå ut over Difi sin kapasitet til å gjennomføre tilsyn mot enkeltvirksomheter. Innføringen av direktivet vil
øke antall krav som skal kontrolleres og volumet på antall nettløsninger som det skal føres tilsyn me	d.

Samfunnsøkonomiske konsekvenser av nye krav om tilgjengelighet ti	l nettsider og mobilapplikasjoner

Vista Analyse	 | 978	-82	-8126	-354	-3 	80

Direktivet innfører også krav til tilbakemeldingsfunksjon hos virksomhetene, noe som trolig vil øke antallet
klagesaker til Likestillings	- og diskrimineringsnemnda. Difi er uttaleorgan i slike saker og vil dermed også få
økt antall uttalesaker.
Om mode	ll 1 blir valgt over modell 2 vil dette føre til ytterligere merkostnader for Difi. Modell 1 vil føre til
at Difi må ha et to	-sporet veiledningsopplegg (ett for offentlig sektor og ett for privat sektor). Denne
modellen fører også til at Difi ikke kan gjen	nomføre det samme tilsynsopplegget for alle pliktsubjektene,
det må være ett opplegg for offentlig sektor og et annet opplegg for privat sektor.
Difi beregner kostnader for ett årsverk til NOK 801 600 i lønn, arbeidsgiveravgift, pensjon, administrativ
over	head og reise. Det er beregnet at modell 1 medfører behov for 3 ekstra årsverk i tilsynet, mens modell
2 medfører behov for 2 ekstra årsverk.»
B.1.8	 	Arbeidsmarked og produktivitet	 (nytteeffekt)
Vi minner om utgangspunktet: 	Universell utforming og bedre funksjona	litet gir generelt funksjonshem-
mede mulighet til å delta mer aktivt i arbeidslivet. Noen virkninger er
• 	Økt sysselsetting, dvs. personer som uten god funksjonalitet ville stått utenfor arbeidslivet, kan
delta i arbeidslivet
• 	Lengre arbeidstid, dvs at deltid 	kan gjøres om til heltid, pensjonsalderen utsettes og sykefravær
reduseres
• 	Økt produktivitet, dvs at ansatte leverer flere og bedre resultater per tidsenhet på jobb
• 	Lavere kostnader til tilpasning på andre måter
Av de fire sentrale regelverksendringene er 	det særlig intranett som berører arbeidsliv og sysselsetting
og dermed kan bidra til disse virkningene. Teksting av forhåndsinnspilt video kan spille en rolle når det
gjelder opplæringsvideoer mv.
Når en skal tallfeste dette, må en gjøre noen forenklende forutsetninger. 	En viktig forutsetning for hele
vår analyse er at den som ønsker arbeid, får arbeid uten at det fortrenger andre arbeidstakere. Vi ser
med andre ord på en situasjon med tilbudssidebe	stemt produksjon. 	Vi antar at virkningene samler seg
i det første kulepunktet, altså økt sysselsetting. Eller sagt på en annen måte så regner vi virkningene om
et anslag for økt sysselsetting regnet i årsverk. Det betyr at i den grad vi vil se høyere produ	ktivitet (de
sysselsatte produserer mer) så regner vi det om til flere sysselsatte. I den grad vi vil se 	lavere avgang,
mer heltid og lavere sykefravær, så regner vi det også om til flere sysselsatte, osv. Dette er forenklende,
men det reflekterer også at 	økt sysselsetting blant funksjonshemmede etter vår vurdering er det tall-
messig største av kulepunktene.
Omfang
Over ga vi tall for antall og andel funksjonshemmede. For virkningene på sysselsetting er det imidlertid
antallet funksjonshemmede som ønsker sy	sselsetting, men ikke får, som er av interesse. Ifølge SSBs
arbeidsmarkedsstatistikk AKU er dette tallet 91	 000 personer.	27 Tallene viser også at sysselsettingsan-
delen blant personer med nedsatt funksjonsevne er mye lavere enn i befolkningen ellers: 	43 pros	ent 	(ca
145	 000 personer) 	mot 73 prosent. 	Blant de som jobber, er andelen deltid blant funksjonshemmede 41

27 Gjengitt av bufdir: 	https://www.bufdir.no/Statistikk_og_analyse/Nedsatt_funksjonsevne/Arbeid/Arbeidsdeltakelse/

Samfunnsøkonomiske konsekvenser av nye krav om tilgjengelighet til nettsider og mobilap	plikasjoner

Vista Analyse	 | 978	-82	-8126	-354	-3 	81

prosent (altså 41 prosent av de 43 prosent). Ellers i befolkningen er deltidsandelen 24 prosent. 	Det er
med andre ord 41	-24 = 17 prosent 	flere	 deltid	sansatte blant funksjonshemmede, 25	 000 personer.
Som funksjonshemming i AKU menes fysiske eller psykiske helseproblemer	 av mer varig karakter. Ek-
sempler er sterkt nedsatt syn eller hørsel, men også f.eks hjerte	- og lungeproblemer	 og psykiske lidelser	.
Ma	n kan ikke regne med at alle funksjonshemmede i gruppa på 91	 000 vil hjelpes av tiltak som universelt
utformet intranett og teksting av video inkludert opplæringsvideoer.
I hovedteksten understreker vi dessuten at nytteeffektene av økt tilgjengelighet til 	intranett vil kunne
begrenses av at det ikke stilles eksplisitte krav til tilgjengelighet til innloggingssystemer og til program-
vare som nås via intranett. Det vil være liten nytteeffekt av tilgjengelig intranet	t dersom det ikke er
mulig å logge seg inn og	 bruke disse systemene.
En annen påpekning i hovedteksten er at 	økt tilgjengelighet ikke alltid er tilstrekkelig for at personer
med nedsatt funksjonsevne skal kunne bruke intranett. De har i tillegg behov for datatekniske hjelpe-
midler for å kunne interag	ere med informasjons	- og kommunikasjonsteknologien. Universell utforming
er imidlertid ofte en forutsetning for at ulike hjelpemidler skal kunne benyttes	.
I hovedteksten siterer vi Walday, Solhaug og Laurin (2013), som peker på at «blant de 47 respondente	ne
som oppgir at de har valgt eller blitt tvunget til å avslutte et arbeidsforhold, sier 26 prosent at dette har
skjedd som følge av digitale barrierer». Se også BATA (2013). Tallet 26 prosent er et holdepunkt for å
uttale seg om effekten på sysselsetting 	av bedre intranett, men det gjelder altså som andel av respon-
denter som oppgir at de har valgt eller blitt tvunget til å avslutte et arbeidsforhold, og utvalget er bare
47 respondenter. Vi kan på ingen måte anta at 26 prosent av de 91	 000 ville fått arbeid	 og bidratt på en
måte som forsvarer lønna, dersom intranett var universelt utformet og videoer tekstet.
Vi velger å ta utgangspunkt i tallet 26 prosent, men vurderer at bedre intranett osv bare hjelper en andel
av disse.	 Her er det et poeng å huske at bed	re intranett har begrenset verdi i seg selv når ikke støttesys-
temene er inkludert.	 Dersom de 26 prosentene kan anvendes på alle 91	 000, og en tidel av dem ville
stått i jobb med funksjonelt intranett, snakker vi om 91	 000 x 0,26 x 0,1 = knappe 2400 persone	r. Dersom
en hundredel ville stått i jobb med funksjonelt intranett, snakker vi om 	knappe 240	 personer. Dersom
en tidel av de 91	 000 er tvunget utenfor arbeidslivet (enten tvunget ut eller ikke meldt seg inn), kan vi
lage regnestykket 91	 000 x 0,1 x 0,26 x	 0,1, som også blir 	knappe 240	 personer. Vi vurderer at et rimelig
anslag ligger nærmere 2	40	 enn 2400. På usikkert grunnlag anslår vi 200 personer som et beste anslag,
med nedre verdi 	100 og øvre verdi 400. 	Forventningen i denne høyreskjeve fordelingen bli	r 235. 	I dette
anslaget inngår også redusert deltid og økt produktivitet.
Anslaget 100	-200	-400 gjelder hele arbeidslivet. Offentlig sektor sysselsetter 30 prosent av oss, og i mo-
dell 1 skalerer vi ned tallene til 30	-60	-120.
Betydning
Produksjonsverdien av å sysselsette ytterligere en person er større enn man ofte tenker over. 	Man tar
utgangspunkt i årslønn og legger på arbeidsgiveravgift og sosiale utgifter, ofte 25 prosent til sammen.
Dette utgjør personens lønnskostnad og tanken er a	t virksomhetene i det lange løp og som et gjennom-
snitt ansetter personer som forsvarer lønna i form av produksjonsbidrag. Deretter blir lønnskostnaden
summert, gjerne over 40 år for å få konsistens med resten av den samfunnsøkonomiske analysen, og
neddisko	ntert. I tillegg legges det ofte inn lønnsøkning over tid for å ta hensyn til at samfunnet blir mer
produktivt.

Samfunnsøkonomiske konsekvenser av nye krav om tilgjengelighet til nettsider og mobilapplikasjoner

Vista Analyse	 | 978	-82	-8126	-354	-3 	82

To kilder som har gjort denne beregningen er Vista Analyse (2013) og Oslo Economics (2014)	. De kom-
mer til liknende, men ikke helt like resultat	er, 10,8 millioner og 13,0 millioner kroner. Vi tar simpelthen
gjennomsnittet av disse 11,9 millioner og bruker som vårt anslag.
B.1.9	 	Skattefinansieringskostnader
Skattekostnadene ligger utenpå de andre kostnadsvirkningene og beregnes til 20 prosent av netto u	tgift
for det offentlige. 	Vi regner skattefinanseringskostnaden på de neddiskonterte størrelsene. Brutto ut-
giftsbehov er det samme i begge modellene, om lag 1,3 milliarder kroner neddiskontert. Fra dette må
man trekke verdien av økt skatteinngang.
Verdien	 av økt skatteinngang består av arbeidsgiveravgift, som kommer på toppen av brutto lønn, og
dernest inntektsskatt som betales av brutto lønn. Videre tar vi hensyn til at det betales moms av forbruk.
Vi antar livsløpskonsumenter, som ikke sparer over livslø	pet.	28
Arbeidsgiveravgiften er 14,1 prosent (vi bruker høyeste sats og ignorerer regionale forskjeller). Gjen-
nomsnittlig skatt på gjennomsnittlig inntekt er ifølge SSB 28 prosent	.29. Moms er litt forskjellig på for-
skjellige varer og bla lavere på mat, men v	i bruker normalsatsen på 25 prosent.
Funksjonshemmede uten arbeid vil i mange tilfeller være trygdet. Funksjonshemmede som kommer i
arbeid vil ikke lenger trenge trygd, i hvert fall ikke i samme grad. Reduserte trygdeutbetalinger reduserer
netto utgift for	 det offentlige. Vi har imidlertid ikke regnet på størrelsen av dette.
Når en tar hensyn til verdien av økt 	skatteinngang, som også inkluderer moms, blir netto utgift i modell
1 på 865 millioner. I modell 2 beregner vi en inntekt på 155 millioner. 20 pro	sent av disse beløpene blir
henholdsvis 173 millioner i utgift og 31 millioner i inntekt.	 Avrundet til nærmeste hundre million er be-
løpene 200 millioner i utgift og null i utgift/inntekt.
B.2	 	Ikke	-verdsatte (dvs kvalitative) effekter i den samfunnsøkonomiske
analysen med usikkerhetsanalyse
B.2.1	 	Antall funksjonshemmede
Funksjonshemmede
Det er variasjon i forståelsen og bruken av begrepet funksjonshemming. Det medfører blant annet at
ulike definisjoner benyttes for å avgrense 	begrepet	 i forskning og undersøkelser. Ulike definisjoner gir
svært forskjellige resultater, som igjen betyr at det ikke finnes ett enkelt svar på hvor mange personer
som har nedsatt funksjonsevne i Norge	. Noen eksempler er:
• 	Antallet basert på SSBs Arbeidskraftund	ersøkelse: 17 %
• 	Antallet basert på SSBs levekårsundersøkelser: 16 %

28 Vi bruker også forutsetningen om at produksjonen er til	budssidebestemt. Det er derfor skatteinngangen er i tillegg til det en
har fra før
29 https://www.ssb.no/inntekt	-og-forbruk/statistikker/selvangivelse/aar/2016	-11-17

Samfunnsøkonomiske konsekvenser av nye krav om tilgjengelighet til nettsider og mobilapplikasjoner

Vista Analyse	 | 978	-82	-8126	-354	-3 	83

• 	Andel basert på Difi sin Innbyggerundersøkelse: 20 %
I Sverige 	regner en at 	ca 20 prosent av befolkningen en eller flere funksjonsnedsettelser (Stelacon, 2017)
Funksjonshemmede er ikke en 	homogen gruppe, og det vil være ulike grupper som vil oppleve ulike
virkninger av tiltakene. Vi har ikke finregnet på virkningen for den enkelte subgruppe, men kan oppsum-
mere størrelsen på de respektive gruppene.
Tabell 	V.0.6: 	Personer over 16 år som har ulike former for funksjonsnedsettelse, 2015
Prosent	 	Antall
Nedsatt syn selv med
bruk av briller
8%	 	333 551
Vansker med å høre
samtale i stille omgi-
velser
3%	 	125 082
Bruker høreapparat	 	5%	 	208 	469
Store konsentrasjons	-
eller hukommelses-
problemer
2%	 	83 388
Nedsatt bevegelses-
evne
9%	 	375 245
Hindret fra å bruke
offentlig transport på
grunn av helsepro-
blem eller nedsatt
funksjonsevne
2%	 	83 388
Vansker med sosial
kontakt
4%	 	166 775
Kilde	: 	SSB, 	Levekårsundersøkelsen om helse
Tallene i tabellen kan ikke summeres siden mange har flere former for funksjonshemming. Relevant for
vår målgruppe er imidlertid nedsatt syn (8 prosent), vansker med å høre samtaler og høreapparat (8
prosent) og nedsatt beveg	elsesevne (9 prosent). Dette gir grunnlag for å si at andelen funksjonshem-
mede i vår målgruppe er mellom 10 og 20 prosent av befolkningen. Den norske befolkningen er nå så å
si 5,3 millioner mennesker, som dermed betyr 530	 000 	- 1 060	 000 funksjonshemmede	 i vår målgruppe
hvis en ser bort fra aldersbegrensninger i målgruppa.
B.2.2	 	Økt likeverd
Økt likeverd er en sekkebetegnelse på nytte som tilfaller funksjonshemmede	 og 	som dreier seg om
denne gruppas anledning til å delta i arbeidsliv og samfunnsliv 	på en måte som er 	likeverdig med andre.
Vi vurderer denne	 nyttevirkningen	 og de følgende kvalitativt på den måten at vi vurderer om omfanget
er lite	-middels	-stort og om betydningen i forhold til omfanget er liten	-middels	-stor. Nyttevirkningens
konsekvens e	r en funksjon av omfang og betydning, tentativt slik at produktet av omfang og betydning
er konstant.

Samfunnsøkonomiske konsekvenser av nye krav om tilgjengelighet til nettsider og mobilapplikasjoner

Vista Analyse	 | 978	-82	-8126	-354	-3 	84

Omfang
Når en har liten, middels og stor å velge mellom og andelen funksjonshemmede er mellom 10 og 20
prosent, er det vanskelig å 	bruke en annen kategori enn 	liten	 for omfang	.
Betydning
Betydningen for de funksjonshemmede av universell utforming av IKT er generelt meget stor. Her skal
vi imidlertid vurdere de fire regelendringene	s isolerte betydning på 	likeverd	.
Funksjonshemmede har	 selvsagt høyere nytte av modell 2 enn modell 1. Modell 2 har etter vår vurde-
ring 	stor	 betydning, modell 1 	middels	.
Det kan være av interesse å vurdere de fire 	regelendringene hver for seg. Etter vår vurdering er det
universell utforming av intranett/ekst	ranett, og teksting av forhåndsinnspilt video som driver betyd-
ningen. Tilbakemeldingsfunksjonalitet og egenerklæring betyr langt mindre.
Konsekvens
Ved hjelp av konsekvensviften i 	Figur 	4.3 finner vi	 at modell 2 har middels konsekvens (++) og modell 1
har liten konsekvens (+). 	Dette er før fordelingsanalyse.
Tabell 	V.0.7: 	Omfang, betydning og konsekvens for kategorien 	likeverd
Modell	 	Omfang	 	Betydning	 	Konsekvens
Modell 1	 	Lite	 	Middels	 	+
Modell 2	 	Lite	 	Stor	 	++
Kilde	: 	Vista Analyse
B.2.3	 	Økt nytte for ikke funksjonshemmede	 brukere
Omfang
Ikke funksjonshemmede brukere er resten av brukermassen, dvs mellom 80 og 90 prosent av befolk-
ningen. Dette omfanget må karakteriseres som 	stort	.
Betydning
Som det har fremgått av hovedteksten, kan nytten for ikke funksjonshemmede deles i to:
• 	Altruistisk 	nytte av at funksjonshemmede får økt likeverd
• 	Egoistisk nytte av at internetts funksjonalitet øker også for ikke funksjonshemmede
Begge disse komponentene varierer over befolkningen. Den første, altruistisk nytte, har etter vår opp-
fatning en klart politisk	e karakter og varierer med politisk, filosofisk og etisk holdning 	– sammen m	ed
ulike vurderinger av hvorvidt regelendringene øker funksjonshemmedes nytte. Den egoistiske nytten
varierer med individenes kjennetegn av typen alder, språklig bakgrunn, syn (eks	 far	geblindhet), hørsel

Samfunnsøkonomiske konsekvenser av nye krav om tilgjengelighet til nettsider og mobilapplikasjoner

Vista Analyse	 | 978	-82	-8126	-354	-3 	85

osv., og også ens behov og internettvaner. Det er ingen grunn til å tro at de to nyttekomponentene
varierer over befolkningen på samme måte.
Den altruistiske nytten fordeler seg på regelendringene etter mønster av funksjonshemmedes	 nytte og
intranett/ekstranett og teksting av video betyr sannsynligvis mest. Egoistisk nytte er etter vår vurdering
også knyttet til intranett/ekstranett og teksting av video.
Vi 	mener betydningen for ikke funksjonshemmede er mindre enn for funksjonshemme	de og gir både
modell 1 og modell 2 betydningen 	liten	.
Konsekvens
Selv om modellene har samme betydning på en tredelt skala, skiller vi 	mellom modellene når det gjel-
der konsekvens slik det er anledning til, jf 	Figur 	4.3, og gir modell 1 liten konsekvens (+), mens modell
2 får middels konsekvens (++).
Tabell 	V.0.8: 	Omfang, betydning og konsekvens for kategorien nytte for	 ikke funksjonshemmede
Modell	 	Omfang	 	Betydning	 	Konsekvens
Modell 1	 	Stor	 	Liten	 	+
Modell 2	 	Stor	 	Liten	 	++
Kilde	: 	Vista Analyse
B.2.4	 	Økt nytte for utviklere
Omfang
Tilbakemeldingsfunksjonalitet kan gjøre utviklere mer effektive, men utviklere av nettløsninger er en
liten del av økonomien. Omfanget er 	lite	.
Betydning
Betydningen for utviklere kommer an på i hvilken grad de kan nyttiggjøre seg tilbakemeldingsfunksjo-
nal	itet, som er regelendringen som betyr mest for dette nytteelementet. Det er ingen særlige krav til
behandling av tilbakemeldinger, og usikkert om tilbakemeldinger når utviklerne. Mange utviklere holder
dessuten til i utlandet. Vi vurderer betydningen som 	liten	 i begge modellene.
Konsekvens
Vi har anledning til å skille modellene på konsekvens selv om begge får betydning liten, og vurderer at
modell 1 har ubetydelig konsekvens, modell 2 har liten konsekvens.
Tabell 	V.0.9: 	Omfang, betydning og konsekvens for kategorien nytte for utviklere
Modell	 	Omfang	 	Betydning	 	Konsekvens
Modell 1	 	Lite	 	Liten	 	0
Modell 2	 	Lite	 	Liten	 	+
Kilde	: 	Vista Analyse

Samfunnsøkonomiske konsekvenser av nye krav om tilgjengelighet til nettsider og mobilapplikasjoner

Vista Analyse	 | 978	-82	-8126	-354	-3 	86

B.2.5	 	Økt nytte i form av oppmerksomhet og etterlevelse av 	regelverket
Omfang
Regelverket blir ikke alltid fulgt i dag. Det er sannsynlig at egenerklæring vil skjerpe oppmerksomheten
om regelverket og føre til høyere etterlevelse. Omfang handler om hvem som får nytte av denne økte
etterlevelsen av det eksisterende	 regelverket. Over har vi konkludert at funksjonshemmede og ikke	-
funksjonshemmede i sum får omtrent like stor nytte av endringene i regelverket. Trolig gjelder det
samm	e for etterlevelse av	 regelverket. Omfanget er derfor 	stort	.
Betydning
Egenerklæringer k	an løfte etterlevelsen med noen prosent, men 	dette er ikke betydelig i forhold til re-
gelverket selv. Vi mener omfanget er 	lite	 i begge modellene, men mindre i modell 1 som unntar privat
sektor fra kravet om egenerklæring.
Konsekvens
Vi har anledning til å 	skille modellene på konsekvens selv om begge får betydning liten, og vurderer at
modell 1 har ubetydelig konsekvens, modell 2 har liten konsekvens.
Tabell 	V.0.10	: 	Omfang, betydning og konsekvens for kategori	en 	økt etterlevelse
Modell	 	Omfang	 	Betydning	 	Konsekvens
Modell 1	 	Stort	 	Liten	 	0
Modell 2	 	Stort	 	Liten	 	+
Kilde	: 	Vista Analyse
B.2.6	 	Konkurransevridning offentlig/privat modell 1 (kostnadsvirkning)
Omfang
Omfanget av denne kostnadsvirkningen er vanskelig å anslå.	 Det er mange næringer i økonomien der
offentlig og privat sektor ikke konkurrerer. Det finnes private innslag i pleie	- og omsorg, som tar en
femtedel av sysselsettingen, barnehage	 mv., men sektorene er i dominert av det offentlige og omfanget
av privat ak	tivitet er 	lite
Betydning
Konkurransevridning er bare et problem i modell 1. Kostnadsøkningen som reglene påfører de offentlige
virksomhetene i modell 1 er liten sammenliknet med totalkostnadene, og betydningen i modell 1 er
derfor liten. Dette gir liten	 negativ konsekvens, markert med minustegn (	-).
Tabell 	V.0.11	: 	Omfang, betydning og konsekvens for kategorien økt etterlevelse
Modell	 	Omfang	 	Betydning	 	Konsekvens
Modell 1	 	Lite	 	Ingen	 	0

Samfunnsøkonomiske konsekvenser av nye krav om tilgjengelighet til nettsider og mobilapplikasjoner

Vista Analyse	 | 978	-82	-8126	-354	-3 	87

Modell 2	 	Lite	 	Liten	 	-
Kilde	: 	Vista Analyse

C	 	Mandat
4.11	 	Bilag 1 Kundens beskrivelse av Oppdraget
4.11.1	 	Avtalen punkt 1.1 Avtalens omfang
Beskrivelse av Kundens behov for Oppdraget:
4.11.1.1	 	Overordnet
Kommunal	- og moderniseringsdepartementet ønsker en kartlegging og vurdering av de samfunnsøko-
nom	iske konsekvenser i forbindelse med implementering av EU	-direktiv om tilgjengelighet av nettste-
der og applikasjoner (DIRECTIVE (EU)	 2016/2102).
Formålet med direktivet er todelt:
• 	Bygge ned hindringer mot et felles digitalt marked ved å etablere harmoniser	te standarder for nett-
steder og mobilapplikasjoner
• 	Bidra til at EU	-landene oppfyller sine forpliktelser etter CRPD artikkel 9 om å sikre tilgjengelighet til
IKT for personer med nedsatt funksjonsevne
Direktivet er et minimumsdirektiv og Norge står dermed fritt til å innføre strengere krav til universell
utforming av nettsteder og mobilapplikasjoner. Norge står også fritt til å utvide reglenes virkeområde,
og artikkel 7 nr. 3 oppfordrer EU medlemsstaten	e til å utvide virkeområde for direktivet.
Direktivet stiller krav om at følgende løsninger skal utformes i henhold til standarden Web Content Ac-
cessibility guidelines 2.0 (WCAG 2.0):
• 	Nettløsninger, både extranett og intranett på arbeidsplasser
• 	Applikasjo	ner
Direktivet artikkel 4 stiller krav om at nettsteder og applikasjoner skal være mulig å oppfatte, mulig å
betjene, forståelige og robuste. Dette tilsvarer de 4 prinsippene i WCAG 2.0. Nettsteder og applikasjoner
skal utformes i samsvar med retningslinje	r som utdypes i 37 suksesskriterium/krav på nivå A og AA i
standarden. Suksesskriterium 1.2.4 på nivå AA, som stiller krav til teksting for alt direktesendt lydinnhold
i synkroniserte medier, er unntatt.
Webinnhold defineres i ordlisten til WCAG 2.0 som 	«innhold (webinnhold), informasjon og sanseinn-
trykk som kommuniseres til brukeren ved hjelp av en brukeragent. Dette inkluderer kode og opp	-mar-
kering som definerer innholdets struktur, presentasjon og interaksjon.	» WCAG 2.0 stiller primært krav
til innhold o	g presentasjon på nettstedet. Tilgjengelighet i programvare er regulert av egne standarder.
Direktivet skiller seg fra gjeldende norsk regelverk på flere viktige punkter:

Samfunnsøkonomiske konsekvenser av nye krav om tilgjengelighet til nettsider og mobilapplikasjoner

Vista Analyse	 | 978	-82	-8126	-354	-3 	88

• 	Direktivet, i motsetning til norsk rett, omfatter ikke privat sektor
• 	Enkelte eksist	erende unntak i det norske regelverket omfattes ikke av direktivet
• 	Direktivet innfører enkelte krav til tilgjengelighet som i dag ikke følger av norsk regelverk.
I utførelsen av oppdraget skal det legges til grunn at innføringen av direktivet ikke skal fø	re til nedbyg-
ging av etablert norsk regelverk (Forskrift om universell utforming av informasjons	- og kommunikasjons-
teknologiske (IKT)	-løsninger) der det i dag stilles strengere krav enn det direktivet gjør, eller der regel-
verket har et bredere virkeområde 	(dekker privat sektor).
Det kan tenkes flere modeller for implementering av direktivet i norsk rett, men ut fra ovenstående
forutsetninger er det særlig to modeller som peker seg ut:
• 	Modell 1: Implementere direktivet uten norske tilpasninger 	– dette innebæ	rer at man går bort fra
et felles regelverk for privat og offentlig sektor slik vi har i dag
• 	Modell 2: Innføre direktivet med norske tilpasninger og videreføre ordningen med lik regulering av
offentlig og privat sektor

4.11.1.2	 	Nærmere om modell 1 og 2
Modell 1 («	tosporet regelverk») medfører at det etableres en todelt regulering av nettløsninger i Norge.
Regelverket utvides ved at det stilles krav til universell utforming av intranett i offentlig sektor og at den
norske forskriftens unntak for forhåndsinnspilt vid	eoinnhold delvis oppheves for offentlig sektor. Det
stilles videre krav til at virksomheter i offentlig sektor avgir en egenerklæring om at regelverket blir
ivaretatt og at nettløsningene har en tilbakemeldingsfunksjonalitet der brukere kan melde fra om ma	ng-
elfull tilgjengelighet. For privat sektor stilles ikke tilsvarende krav. Modellen innebærer også at tilsyns-
organet skal håndheve et tosporet regelverk, og at leverandører av IKT	-løsninger på tilsvarende måte
skal tilpasse løsningene til ulike krav i offe	ntlig og privat sektor.
Modell 2 («felles regelverk») innebærer at man parallelt med å implementere direktivet, pålegger privat
sektor de samme kravene som offentlig sektor, altså krav til utforming av intranett, alternativer til for-
håndsinnspilt videoinn	hold, egenerklæring og tilbakemeldingsfunksjon. Dette vil gi likt regelverk for pri-
vat og offentlig sektor og samtidig være en videreføring av intensjonen om harmonisering av markedet
for universell utforming av nettbaserte IKT	-løsninger. På den andre side	n vil dette alternativet innebære
en større utvidelse av regelverket enn modell 1. En slik løsning vil derfor ha et større omfang og konse-
kvenser enn minimumsløsningen.
Begrepet intranett, skal ikke forstås som å inkludere interne nettbaserte verktøy og ad	ministrative sys-
temer som på ulike måter kan nåes via, eller være integrert i, intranettløsningene.
Kundens krav til Oppdraget:
Det skal gjennomføres en samfunnsøkonomisk kost/nytte	- virkningsanalyse av modell 1 og 2 beskrevet
over. Begge modeller skal vur	deres mot et nullalternativ og sammenliknes med hverandre med hensyn
til hver virkning og samlet sett. I nullalternativet skal det tas utgangspunkt i de kravene forskrift om
universell utforming av IKT	-løsninger stiller i dag. Den samfunnsøkonomiske analys	en gjennomføres iht.
gjeldende veiledere, og virkninger skal tallfestes så langt det er mulig.
Selv om suksesskriterium 1.2.4 på nivå AA som stiller krav til teksting for alt direktesendt lydinnhold i
synkroniserte medier er unntatt, så er det ønskelig at 	analysen også ser på og kvantifiserer gevinster og
kostnader ved et slikt krav. Resultatet her skal omtales særskilt og ikke vurderes sammen med modell 1
og 2.

Samfunn	søkonomiske konsekvenser av nye krav om tilgjengelighet til nettsider og mobilapplikasjoner

Vista Analyse	 | 978	-82	-8126	-354	-3 	89

Leverandøren skal i sitt tilbud lage en a priori kost/nytte	-virkningsmodell fordelt på den enke	lte
gruppe/interessent berørt av tiltaket. For hver virkning skal leverandøren beskrive om den skal estime-
res kvantitativt eller kvalitativt, med begrunnelse. For hver virkning skal leverandør beskrive valgt esti-
meringsmetode og tilhørende datafangstoppleg	g (metode og utvalg). Leverandør skal også beskrive
hvordan fordelingsvirkninger skal analyseres.
Sluttresultatet av Oppdraget er:
Resultatet av analysen skal sammenfattes i en rapport som skal gi en samlet vurdering og anbefaling om
hvilket alternativ som	 er mest samfunnsøkonomisk lønnsomt. I rapporten skal det videre spesifiseres
kvalitativt og kvantitativt den enkelte kost	- og nyttevirkning for hver berørte gruppe av hvert alternativ.
Rapporten skal også inneholde en analyse av fordelingsvirkningene. Eve	ntuelle prinsipielle problemstil-
linger som alternativene medfører skal identifiseres og vurderes i rapporten. Rapporten skal også inne-
holde en usikkerhetsanalyse ved behov.
4.11.2	 	Grunnlagsmateriale/resultat av Oppdraget
Følgende grunnlagsmateriale skal utarbei	des og overleveres Kunden ved oppdragets avslutning:
Tallmateriale skal struktureres og overleveres kunden i en Excel fil.
4.11.3	 	Avtalen punkt 3.2 Bruk av standarder/metoder
Konsulenten skal benytte følgende standarder og/eller metoder ved utførelsen av Oppdrage	t:
Se over om kundens krav til oppdraget.

Samfunnsøkonomiske konsekvens	er av nye krav om tilgjengelighet til nettsider og mobilapplikasjoner

Vista Analyse	 | 978	-82	-8126	-354	-3 	90

Vista Analyse AS
Meltzersgate 4
0257 Oslo

post@vista	-analyse.no
vista	-analyse.no