Tilhørighet – de unges stemme

Rapport 2018/6

Tyra Ekhaugen og Inger Lande Bjerkmann

Tilhørighet – de unges stemme

Kategori	Rapporter
Underkategori(er)	Velferd
År	2018
Rapportnummer	6
Forfatter(e)	Tyra Ekhaugen Inger Lande Bjerkmann
Last ned	file_download (554.9 kB)
Les i nettleser	find_in_page

Rapport 2018/06	 | For Sparebankstiftelsen DNB	 	
 	
 	
 	
Tilhørighet 	– de unges stemme 	 	
 
Tyra Ekhaugen og Inger Lande Bjerkmann

Tilhørighet 	– de unges stemme	 	
 
Vista Analyse	 | 2018/06	 	2 	
 
Dokumentdetaljer	 	
Tittel	 	Tilhørighet 	– de unges stemme	 	
Rapportnummer	 	2018/06	 	
ISBN	 	978	-82	-8126	-359	-8 	
Forfattere	 	Tyra Ekh	augen og Inger Lande Bjerkmann	 	
Prosjektleder	 	Tyra Ekhaugen	 	
Kvalitetssikrer	 	Ingeborg Rasmussen	 	
Oppdragsgiver	 	Sparebankstiftelsen DNB	 	
Dato for ferdigstilling	 	16. februar 2018	 	
Tilgjengelighet	 	Offentlig	 	
Nøkkelord	 	Tilhørighet, skole, velferd, barn, unge	 	
 
 
 
 
Om Vista Analyse	 	
Vista Analyse AS er et samfunnsfaglig analyseselskap med hovedvekt på økonomisk forskning, utredning, eva-
luering og rådgivning. Vi utfører oppdrag med høy faglig kvalitet, uavhengighet og integritet. Våre sentrale 
temaområder omfatter 	klima, energi, samferdsel, næringsutvikling, byutvikling og velferd.	 	
Våre medarbeidere har meget høy akademisk kompetanse og bred erfaring innenfor konsulentvirksomhet. 
Ved behov benytter vi et velutviklet nettverk med selskaper og ressurspersoner nasjonal	t og internasjonalt. 	
Selskapet er i sin helhet eiet av medarbeiderne.

Tilhørighet 	– de unges stemme	 	
 
Vista Analyse	 | 2018/06	 	3 	
 
Foror	d	 	
Vista Analyse har på oppdrag fra Sparebankstiftelsen DNB bistått i prosjektet «Tilhørighet 	– de unges stemme» 	
ved 8. klasse ved Lindeberg skole	 i Oslo	. Formålet med dette prosjek	tet er å forstå mer om 	hva tilhørighet	 er 	
for unge mennesker, og hvordan de unge selv mener at deres tilhørighet kan styrkes. 	Tematisk utgjør prosjek-	
tet noe nytt ved at oppmerksomheten vies 	tilhørighet	 og ikke utenforskap; og hva som kan 	styrke 	tilhørighet	en, 	
og ikke risikofaktorer. 	Vårt oppdrag har bestått i å utforme 	et 	oppdrag	 fra Sparebankstiftelsen DNB til elevene; 	
gjennomføre en spørreundersøkelse og dybdeintervjuer; bistå under 	elevene	s arbeid	 med sitt oppdrag	, og 	
oppsummere prosjektet med denne ra	pporten.	 	
Arbeidet er utført av Tyra Ekhaugen og Inger Lande Bjerkmann, med bistand fra Magnus Aagard Skeie til den 
tekniske implementeringen av spørreundersøkelsen, og Mari Brekke Holden til den økonometriske analysen. 
Ingeborg Rasmussen har vært kvalitet	ssikrer.	 	
Andre sentrale aktører i prosjektet har vært Ungt entreprenørskap, lærerne ved Lindeberg skole og ikke minst 
ungdommene	 selv. 	Vi sier t	usen takk til Sparebankstiftelsen DNB for et svært interessant oppdrag og til alle de 	
involverte for et godt sam	arbeid. En spesiell takk til elevene for deres kloke og tankevekkende innspill. Vi håper 	
denne rapporten kan bidra til at de unges tanker om tilhørighet 	vil bli brukt aktivt, slik de fortjener	. 	
 
 
Tyra Ekhaugen	 	
 
Prosjektleder 	 	
Vista Analyse AS

Tilhørighet 	– de unges stemme	 	
 
Vista Analyse	 | 2018/06	 	4

Tilhørig	het 	– de unges stemme	 	
 
Vista Analyse	 | 2018/06	 	5 	
 
Innhold	 	 	
Sammendrag og konklusjoner	 ................................	................................	................................	....................	 8 	
1 	Innledning	 ................................	................................	................................	................................	.........	 11	 	
1.1	 	Tilhørighet 	– de unges stemme	 	11	 	
1.2	 	Prosjektet inngår i Arena	-satsingen til Sparebankstiftelsen DNB	 	12	 	
2 	Forskningen	 ................................	................................	................................	................................	.......	 13	 	
2.1	 	Hvorfor er tilhørighet viktig?	 	13	 	
2.2	 	Mangel på tilhørighet kan ha store negat	ive konsekvenser	 	14	 	
2.3	 	Flere faktorer kan virke sammen og styrke tilhørigheten	 	14	 	
2.4	 	Kommer de unge til orde i forskningen?	 	17	 	
3 	Prosjektet ved Lindeberg skole	 ................................	................................	................................	.........	 18	 	
3.1	 	Bakgrunn og gjennomføring	 	18	 	
3.2	 	Innovasjonscamp 	– de unges egne forslag til tiltak	 	18	 	
3.3	 	Om spørreundersøkelsen og dybdeintervjuene	 	21	 	
4 	Tilhørighet 	– det s	tore bildet	 ................................	................................	................................	............	 23	 	
4.1	 	De fleste opplever tilhørighet ofte, og i mange situasjoner	 	23	 	
4.2	 	Et betydelig mindretall mangler tilhørighet	 	25	 	
4.3	 	Hvem opplever tilhørighet?	 	27	 	
4.4	 	Tiltak for å styrke tilhørighet	 	29	 	
5 	Tilhørighet 	– de unge forteller	 ................................	................................	................................	..........	 32	 	
5.1	 	Hva forstår unge med tilhørighet?	 	32	 	
5.2	 	Hvorfor er tilhørighet viktig?	 	33	 	
5.3	 	Ungdommene om sin egen tilhørighet	 	33	 	
5.4	 	Ungdommene om de andres tilhørighet	 	34	 	
5.5	 	Hvordan kan de unges tilhørighet styrkes?	 	35	 	
5.6	 	Kanaler for styrket tilhørighet	 	36 	
Referanser	 ................................	................................	................................	................................	................	 38

Tilhørighet 	– de unges stemme	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2018/06	 	7

Tilhørighet 	– de unges stemme	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2018/06	 	8 	
 
 
Sammendrag	 og konklusjoner	 	
Hva er tilhørighet for unge mennesker, og hvordan kan de unges tilhørighet styrkes? Dette er hoved-
spørsmålene i prosjektet «tilhørighet 	– de unges stemme», der	 de 76	 ungdommene i 8. klasse ved 	
Lindeberg skole i Oslo får komme til orde gjennom en spørreundersøkelse, dybdeintervjuer og en in-
novasjonscamp over to dager. 	 	
Tilhørighet er	 for disse ungdommene	 sterkt knyttet til fellesskap: Det å føle seg som en del av noe, og 	
bety noe for noen. Tilhør	ighet er også å bli akseptert for den man er. De fleste opplever tilhørighet 	
ofte og i mange sammenhenger. Skolen og fritiden med venner er viktige arenaer for å oppleve tilhø-
righet,	 men det er også 	i disse sammenhengene at tilhørigheten kan svikte	. Famili	en er et fristed: En 	
viktig kilde til tilhørighet, og et sted å søke tilflukt når det butter utenfor. 	Det er flere gutter enn jenter 	
som opplever svak tilhørighet og som ser behov for mer fellesskap. 	Det de unge på Lindeberg savner, 	
er først og fremst fler	e møteplasser	 som er for alle, med ulike aktiviteter og rom for løst samvær.	 	
Om prosjektet og dets plass i forskningen	 	
Formålet med dette prosjektet er å forstå mer om 	hva tilhørighet	 er for unge mennesker, og hvordan 	
de unge selv mener at deres tilhørigh	et kan styrkes. Prosjektet er en del av Sparebankstiftelsen DNBs 	
satsing 	Arenaer for tilhørighet	. 	
De unge er representert ved de 76 ungdommene i 8. klasse ved Lindeberg skole i Oslo. Disse ung-
dommene har fått kommet til o	rde på flere måter: Gjennom en spørreundersøkelse til alle, dybde-	
intervjuer med 19 av dem, og et gruppearbeid ved skolen. 	For elevene er det gruppearbeidet som 	
er 	kjernen i prosjektet: På oppdrag fra Sparebankstiftelsen DNB	 og i regi av Ungt entreprenørska	p 	
deltok ungdommene på e	t todagers	 gruppearbeid i form av en	 innovasjonscamp ved skolen 	i desem-	
ber 2017	. P	å innovasjonscampen	 skulle 	de 	komme frem til	 tiltak 	som kan	 styrke tilhørigheten til unge 	
på Lindeberg. I februar i år skal 	tiltakene gjennomføres som	 elevbedrifter.	 	
Vista Analyses bidrag har vært å utforme oppdraget fra Sparebankstiftelsen DNB til elevene; utforme 
og gjennomføre spørreundersøkelse	n; bistå under innovasjonscampen; gjennomføre dybdeinterv-	
juer og oppsummere prosjektet i denne rapporten.	 	
Det unike ved prosjektet er først og fremst at de unges stemme kommer tydelig frem: Det er ung-
dommene selv som inviteres til å komme med tiltak som skal styrke deres tilhørighet. Innenfor forsk-
ningen på tilhørighet er det også spesielt at de unge får komme 	til orde både gjennom en kartlegging 	
og dybdeintervjuer. Tematisk utgjør det noe nytt ved at oppmerksomheten vies 	tilhørighet	 og ikke 	
utenforskap; og hva som kan 	styrke 	tilhørigheten, og ikke risikofaktorer. 	Prosjektet tilfører ny og vik-	
tig innsikt til al	le de som utformer tiltak for 	– og bryr seg om 	– unge mennesker: Beslutningstakere i 	
stat og kommune, lærere, helsesøstre, foreldre og de unge selv.	 	
De fleste	 av de unge	 opplever tilhørighet ofte og i mange sammenhenger	 	
Tilhørighet er et begrep som kan rom	me mye, og det gjør det også for disse ungdommene. Tilhø-	
righet er å 	føle seg som en del av noe	, og å 	bety noe for noen	. Tilhørighet er å 	føle seg velkommen	 og 	
å bli 	akseptert som den man er	. For mange er tilhørighet ensbetydende med 	fellesskap	: De opplever

Tilhørighet 	– de unges stemme	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2018/06	 	9 	
 
 
tilhørighet når de er sammen med venner og familie. Men flere påpeker at det må være en viss 
kvalitet på fellesskapet: Venner må være til å 	stole på¸	 og 	forstå og respektere dem	 for at de skal gi 	
tilhørighet. 	 	
De fleste av ungdommene i 8. klasse ved Linde	berg skole opplever tilhørighet sterkt og ofte. På en 	
skala fra 1 til 10 der 10 er å oppleve tilhørighet svært ofte, og 1 er svært sjelden, svarte ungdommene 
i gjennomsnitt 7,5. 18 av 	ungdomm	ene, dvs. 25 pst., svarte 10, mens 	til sammen	 46 	svarte 8, 9 elle	r 	
10.	 85 pst. av ungdommene hadde opplevd tilhørighet den siste uken, og 57 pst. av disse opplevde 	
tilhørighet «nesten hele tiden».	 	
Det er likevel et betydelig mindretall som oppgir at de mangler tilhørighet 	– i hvert fall iblant. Elleve 	
av ungdommene, dvs	. 15 pst., oppga 4 eller lavere på skalaen fra 1 til 10. 22 pst. svarte at de hadde 	
opplevd å ikke kjenne tilhørighet den siste uken. Samtidig er det å mangle tilhørighet en mer ustadig 
følelse: Bare 2 av elevene hadde det 	slik nesten hele tiden. 	 	
Tilhørig	het er viktig.	 En av de unge fanger opp mange aspekter ved hvorfor: «Hvis jeg ikke hører til, 	
mister jeg selvtilliten min. Da prøver jeg ikke noe på skolen, prøver ikke å jobbe eller noe. Vil bare 
være lei meg og sove.» Manglende tilhørighet kan også gi se	lvskading, og i siste instans selvmord. 	 	
Skolen og fritiden med venner er viktige arenaer for å oppleve tilhørighet, men det er også der ung-
dommene 	ikke	 opplever tilhørighet. Familien fremstår som det store fristedet: Hele 67 pst. opplever 	
tilhørighet hjem	me, mens 	ingen 	av ungdommene opplever å mangle tilhørighet der. Det er også 	
foreldrene og annen nær familie som utgjør disse ungdommenes forbilder, i den grad de har noen.	 	
Fellesskap er den viktigste kilden til tilhørighet	 	
Tilhørighet ses i dette prosjekte	t i sammenheng med fellesskap, ferdigheter og forbilder. 	 	
Fellesskap er utvilsomt den aller viktigste kilden til tilhørighet for disse ungdommene. For mange av 
dem 	er 	tilhørighet fellesskap. Når de blir spurt om hva slags tiltak som vil styrke deres ti	lhørighet, 	
velger de tiltak som bidrar til mer fellesskap (53 pst.) fremfor tiltak som styrker deres ferdigheter (33 
pst.) og tiltak som gir dem forbilder (14 pst.). Fellesskap er særlig etterspurt blant de som opplever 
svak tilhørighet fra før. Fellesskap	 er også mer etterspurt blant gutter enn blant jenter. Samtidig ser 	
vi at det er flere gutter enn jenter som opplever svak tilhørighet. Dette gjelder også når vi korrigerer 
for andre faktorer som kan påvirke hvorvidt man opplever tilhørighet, som å delta p	å aktiviteter, å 	
ha en venn, få til det faglige osv.: Det å være gutt er negativt forbundet med tilhørighet.	 	
Ønsket om enda mer fellesskap ser vi også i ungdommenes forslag til tiltak under innovasjonscam-
pen. Gjennom et gruppearbeid over to dager skulle de	 her de foreslå tiltak som kunne styrke andres 	
tilhørighet. 6 av de 15	 gruppene foreslo her 	møteplasser	 i form av klubber, kafeer og aktivitetsdager. 	
Fellesskap er også i kjernen av flere av de andre forslagene, som en festival, en revy, vennematch-
ings	-app	er, samtalegruppe mv. 	 	
Ungdommene i 8. klasse ved Lindeberg skole har det gjennomgående svært bra på skolen. De er 
stolte av skolen sin, og opplever mye mestring både faglig og sosialt. Matte fremheves som et mest-
ringsfag, og noe de sitter med frivillig p	å fritiden. En mulig forklaring er at mange av disse ungdom-	
mene strever med norsk, mens matte er et universelt «språk». Gode lærerkrefter trekkes også frem.

Tilhørighet 	– de unges stemme	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2018/06	 	10	 	
 
 
Ungdommene ser verdien i sosiale ferdigheter, forstått som det å inkludere andre, være positiv, for-
søke å se andre for den de er, og å være der for dem. Denne typen mestring gir også mye tilhørighet 
tilbake, ved at de betyr noe for noen. 	 	
Mestring knyttet til fag og idrett forbindes også med tilhørighet, men årsakssammenhengene er 
mindre klare: Vi finne	r ikke støtte for at ferdigheter gir tilhørighet i den statistiske analysen av ung-	
dommenes svar i spørreundersøkelsen. I stedet kan det være at det å oppleve mestring 	sammen 	
med andre	 gir tilhørighet. Mestring kan også bidra til et mer robust selvbilde, so	m kan gjøre det 	
lettere å takle de utfordringene som måtte dukke opp. Ungdommene selv mener at tiltak som vil 
stryke deres ferdigheter, slik at de opplever å få til noe, vil være viktig for å styrke deres tilhørighet. 	 	
Vi finner støtte for at forbilder bi	drar til økt tilhørighe	t – og at de viktigste forbildene er nære fami-	
liemedlemmer. Ungdommene ser til foreldre, eldre søsken, tanter og onkler for å finne rollemodel-	
ler, og de ser opp til dem både for hva de kan og hva de er. Dette funnet understreker betydningen 	
av gode relasjoner til nær familie, ved at familien er så viktig som forbilder, og ikke ba	re her og nå. 	
Nærmiljøet	 er viktig for disse ungdommene. Uten at dette var noe vi spesifikt undersøkte i prosjek-	
tet, er det tydelig at Lindeberg	-identiteten er sterk	. Ungdommene mener at de he	r har det meste 	
som trengs av aktiviteter og tilbud	, og mange stiller seg uforstående til at det skulle være mulig å 	
etterspørre 	mer	. Stoltheten over 	nærmiljøet	 gjenspeiler seg i navnene på mange av forslagene: Lin-	
debergfestivalen, Lindebergrevyen, Lindebe	rg nyheter mv. Flere av forslagene er også ment å om-	
fatte andre i nærmiljøet enn elevene selv, som bredere Lindeberg	-tiltak der de bruker uteområder	 	
og	 lokale ressurser. 	Også f	rivillige er tildelt viktige roller i noen av forslagene, 	men det er vel ikke 	
un	aturlig at 12	-13	-åringer ikke har disse lengst fremme i hodet i sin planlegging. 	 	
De unge er eksperter på sin egen tilhørighet 	 	
De unge har i dette prosjektet fått komme til orde på flere måter: gjennom en spørreundersøkelse, 
intervjuer og forslagene til t	iltak. De unges stemme er klar, både om hva tilhørighet er for dem, og 	
om hvordan den bør styrkes. Samtidig er innspillene deres sammensatte, preget av at de selv er 
forskjellige og lever forskjellige liv, men også av at modenheten hos 12	-13	-åringer er så 	varierende. 	
Svarene spenner dermed fra det helt umiddelbare til det dypt eksistensielle, men alle er verdt å lytte 
til. 	De unge ser ikke bare seg selv, men er også svært oppmerksomme på når andre mangler tilhø-	
righet: «Det ser jeg fordi de prøver å være ann	erledes enn de egentlig er, falsk». «Jeg så det på måten 	
hun oppførte seg på, two	-faced: Veldig følsom, men vil være som alle andre.» Samtidig er de klare 	
på at de 	ønsker mer medbestemmelse i utformingen av tiltak for å styrke sin egen tilhørighet. «De 	
[vo	ksne] bør snakke med de ensomme før de bestemmer seg for hva som hjelper.» 	 	
Den viktigste konklusjonen er nettopp dette: De unge er eksperter på sin egen tilhørighet og hva som 
skal til for å styrke den. 	Denne ekspertisen bør samfunnet benytte seg av.

Tilhørighet 	– de unges stemme	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2018/06	 	11	 	
 
 	
1	 	Innledning	 	
1.1	 	Tilhørighet 	– de unges stemme	 	
Tilhørighet er et begrep	 som rommer mye	. Enkelt sagt er tilhørighet å høre til.	 Tilhørighet kan være 	
å føle seg v	elkommen	, å	 bli sett	, å	 opplev	e at man er god nok uansett hva man får til	, og å kjenne at 	
man betyr n	oe for andre. Tilhørighet knyttes gjerne også til mestring, og 	til det å være en del av et 	
lokalsamfunn. 	
Formålet med	 dette prosjektet er å forstå 	mer om hva 	tilhørighet er for unge mennesker	, ved å hente 	
inn de unges	 egen	 stemme.	 De 	unge er representert ved ungd	ommene 	i 8. klasse ved Lindeberg 	
skole i Oslo	, skoleåret 2017/2018	. Prosjektet ved Lindeberg skole består av flere deler: En spørre-	
undersøkelse i november 2017, en innovasjonscamp 18.	-19. desember 2017, og en intervjuunder-	
søkelse i forbindelse med denne ca	mpen. Innovasjonscampen vil bli fulgt opp ved at elevene lager 	
elevbedrift i februar 2018. I tillegg er tilhørighet tatt inn i undervisningen på trinnet i 	samfunnsfag 	
og KRLE 	høsten 2017	. I arbeidet 	med prosjektet 	har Vista Analyse bidratt ved å lage og gj	ennomføre 	
spørreundersøkelsen, intervjue ungdommene, utforme oppdraget for innovasjonscampen og bistå i 
gjennomføringen av den. Ungt entreprenørskap hadde hovedansvar	et for innovasjonscampen, og vil 	
ha 	hovedansvaret 	også for arbeidet med elevbedrift	ene	. Tilsatte ved skolen har vært involvert hele 	
veien. 	Sparebankstiftelsen DNB var oppdragsgiver for elevenes oppdrag. 	 	
Ungdommene	 i 8. klasse	 ved Lindeberg skole fikk dermed komme til orde på flere måter: 	Alle 76 	
svarte på spørreundersøkelse	n, 19 	ble	 intervjue	t, og 	alle bidro gjennom 	innovasjonscampen 	med 	
forslag til hva som kan	 styrke tilhørigheten ytterligere blant de unge på Lindeberg. 	 	
I denne rapporten	 sammenfatter vi det d	isse ungdommene	 sier. 	Ungdommene	 belyser ulike sider 	
ved tilhørighet:	 	
• 	Hva 	forstår 	de med tilhørighe	t? 	
• 	Hvorfor er tilhørighet viktig?	 	
• 	I hvilke situasjoner opplever de tilhørighet, og i hvilke gjør de det ikke?	 	
• 	På hvilke måte	r kan tilhørigheten styrkes? 	 	
• 	Hvilken rolle kan spilles av de unge selv, frivilligheten og andre i dette arbeidet?	 	
Fo	rskningen på dette området er omfattende. Psykologi, genetikk, sosiologi og økonomi er bare noen 	
av de fagfeltene 	som tar for seg 	sider ved tilhørighet. Mangel på tilhørighet ses i sammenheng med 	
frafall fra videregående opplæring, svak tilknytning til arb	eidsmarkedet, helseproblemer og krimina-	
litet. 	Tilhørighet 	blir også knyttet til 	et godt skolemiljø (fravær av 	mobbing	), integrering og deltakelse.	 	
De unges stemme er lite hørt i denne forskningen. For at de unge skal få tenke fritt, har vi tatt ut-
gangspun	kt i en vid forståelse av tilhørighet	. Overfor de unge har vi 	understreket at tilhørighet kan 	
oppleves på mange ulike arenaer, som 	på 	skole	n og 	under 	fritidsaktiviteter, med venner 	og	 familie	, 	
men 	også 	helt alene	. Der de unge ble bedt om å foreslå tiltak	 for å styrke tilhørigheten	, har vi 	minnet 	
om 	at 	både 	de 	unge 	selv	, frivillige organisasjoner	 og	 ressurspersoner kan spille viktige roller. Slik har 	
vi forsøkt å spenne ut et stort rom for hva tilhørighet kan være, og for hvordan tilhørighet kan styrkes. 
Det	te rommet har de unge så selv få	tt fylle.

Tilhørighet	 – de unges stemme	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2018/06	 	12	 	
 
 	
1.2	 	Prosjektet inngår i Arena	-satsingen til 	Sparebankstiftelsen DNB	 	
Dette prosjektet 	er en del av 	Sparebankstiftelsen DNB	s arbeid med satsingen	 Arena	er for tilhørighet	. 	
Sparebankstiftelsen DNB er en uavhengig stiftel	se som ble opprettet av Gjensidige NOR Sparebank i 	
2002, og som siden starten har tildelt over 4 milliarder kroner til allmennyttige formål.	1 Stiftelsen gir 	
gaver til lokale tiltak på Østlandet og nasjonale tiltak over hele landet. Stiftelsen bidrar også m	ed 	
kunst til norske museer og med strykeinstrumenter til norske musikere, og driver et kulturhus i Oslo.	 	
Satsingen	 Arenaer for tilhørighet	 har følgende mål:	 	
«Sparebankstiftelsen skal bidra 	til at flere opplever tilhørighet gjennom å styrke barn og 	
unges ferdigheter, forbilder og fellesskap. Summen av dette gjør barn og unge mer robuste 
og gjennom det bedre i stand til å skape seg et godt liv	.» 2 	
Prosjektet 	ved	 Lindeberg skole er en sentral d	el av stiftelsens 	kartleggings	arbeid 	i satsingen	. Det er	 	
også 	gjennomført 	and	re prosjekter	: Tidligere gavemottakere har besvart en spørreundersøkelse om 	
tilhørighet blant unge, der de blir bedt om å gi sin forståelse av hva tilhørighet er, og 	besk	rive 	hvordan 	
deres arbeid bidrar til å styrke de unges tilhørighet. Ved Handelshøyskolen BI har tre studentgrupper 
jobbet med 	Arenaer for tilhørighet	, bl.a. med kommunikasjon av tilhørighet og andre sentrale begre-	
per	. Opprop Tveten er 	et pro	sjekt i regi av Sparebankstiftelsen DNB og Gjensidigestiftelsen som for-	
søker å finne nye måter å forebygge og redusere skolefrafall på.	3 Prosjektet er iverksatt i 9. klasser 	
ved fem ungdomsskoler i Oslo, hvorav Lindeberg skole er den ene.	 	
 
 
 
 	 	 	
1 Sparebankstiftelsen DNBs årsrapport for 2017.	 	
2 Internt notat i Sparebankstiftelsen DNB, tittel «Arena».	 	
3 http://www.opproptveten.no/om	-opp	rop/	, besøkt 2. februar 2018.

Tilhørighet 	– de unges stemme	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2018/06	 	13	 	
 
 	
2	 	Forskningen	 	
2.1	 	Hv	orfor er tilhørighet viktig? 	 	
Tilhørighet	 er som nevnt	 et begrep som rommer mye. Forskningen på feltet er tilsvarende omfat-	
tende	, og flere fagfelt, blant annet psykologi, genetikk, sosiologi og økonomi, har studert ulike sider 	
ved tilhørighet. Tilhørighet 	til andre mennesker er et grunnleggende behov som må dekkes for alle 	
mennesker. Barn og unge er i utvikling, og opplevelse av tilhørighet er viktig for hvordan de har det 
her og nå, men kan også påvirke deres videre utvikling. 	Flere studier viser at hvor g	odt man har det, 	
eller hvor lykkelig man er, har en sterk sammenheng med tilhørighet. I forskningen legges det blant 
annet vekt på betydningen av nære relasjoner, et tilfredsstillende sosialt liv og sosial kompetanse. 	 	
Opplevelsen av ikke å høre til,	 enten	 det er	 på skolen, jobben eller i et annet miljø som er viktig, er 	
svært utbredt	. Likevel er det få 	som er åpne om 	denne 	opplevelsen	 (Walton 2011)	. De fleste tror at 	
de er alene om å oppleve at de ikke passer inn. 	Ifølge 	Walton 	er tilhørighet 	(social belon	ging) svært 	
viktig fordi mangel på tilhørighet 	kan	 skape negativ	e tanke	- og handlings	mønst	re. Mangel på tilhø-	
righet 	kan 	forandre hvordan man tolker nesten alle situasjoner man kommer opp i. Samtaler, mis-	
forståelser eller tilbakeslag tolkes som bevis på at 	man ikke hører til	, og skaper dermed en destruktiv 	
sinnstilstand. Dette kan igjen føre til selvdestruktiv atferd som å vike unna utfordringer, forsøke å 
skjule problemer, ignore	re positive tilbakemeldinger eller unnlate å jobbe for å skape gode relasjo-	
ner.	 Slik atferd vil igjen øke sjansen for ensomhet, som jo er «beviset» på at man ikke hører til. For-	
løpet blir dermed en selvoppfyllende profeti. 	 	
 «En god barndom varer 	livet	 ut» er 	et begrep 	brukt i mange sammenhenger	, bl.a.	 i regjeringe	ns 	
tiltaksplan for 	å bekjempe vold og seksuelle overgrep mot barn og ungdom	.4 Dette begrepet synes 	
svært relevant når betydningen av tilhørighet skal drøftes. Forskning innenfor utviklingspsykologi og 
nevrobiologi, se bl	.a.	 Sjøvold og Furuholmen (2015), har gitt ny kunnskap 	om hvorfor	 og hvordan 	
opplevelser på ulike stadier i barndommen kan påvirke mennesket gjennom livet. En av innsiktene 
fra denne forskningen er at utviklingen skjer som klatring på en stige, der hvert nye steg krever at 
trinnene under er solide. Tidlig svik	t gjør det altså vanskeligere for barna å dra full nytte av god om-	
sorg senere. Konsekvensene viser seg både i skolealder og når barna blir voksne: Voksne som har 
vært utsatt for omsorgssvikt som små, har lagt større risiko for selv å få problemer knyttet t	il rus og 	
psykiske lidelser, samt å bli gravide som tenåringer	, se Vista Analyse (201	7) om langsiktige konse-	
kvenser av omsorgssvikt.	 De ansatte i barnevernet ser dette fenomenet jevnlig: Barn som sviktes av 	
sine foreldre, ender oftere enn andre opp med å s	vikte sine barn selv	. Hvis de første trinnene på 	
stigen er solide, vil det være lettere å klatre videre.	 Denne erkjennelsen kommer til synet i barnever-	
net ved at noen av de mest kostnadskrevende tiltakene er rettet mot de aller minste barna (Vista 
Analyse 	2016).	 Styrket tilhørighet blant små barn 	kan de	rmed	 føre til at barn blir mer robuste og 	
dermed tåler mer motgang enn de ellers ville gjort.	 	
Også blant eldre barn har forskning vist hvordan tilhørighet kan fungere som en beskyttelsesfaktor 
mot ulike 	forme	r for risiko	, det være seg vanskelige hjemmeforhold, faglige utfordringer eller at-	
ferdsproblemer	. I forskningen brukes gjerne begrepet resiliens	, som altså handler om å klare seg bra 	
 	 	 	
4 Tiltaksplanen for 2014	-17 heter 	En god barndom varer livet ut. 	Tiltaksplanen er senere fulgt opp med Prop.. 12 S (2017	-	
18) 	Opptrappingsplan mot vold og overgrep.

Tilhørighet 	– de unges stemme	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2018/06	 	14	 	
 
 
på tross av risikoen en utsettes for. Utdanningsdirektoratet (2016) omtal	er forskningen til 	Masten	 	
(2007) som viser at tilhørighet i form av gode relasjoner til medelever kan fremme resiliens. Elever 
som opplever tilhørighet vil altså, på tross av at de er eksponert for risiko, være mer robuste, og 	ha 	
større sannsynlighet for å	 utvikle seg i en god retning	. Et annet sentralt funn er at e	lever som fungerer 	
godt emosjonelt og sosialt	, vil lære mer og ha mindre psykiske vansker både på kort og lang sikt	 	
(Utdanningsdirektoratet 2016)	. Dette er positivt for eleven selv, medelevene, s	kolen og samfunnet.	 	
2.2	 	Mangel på	 tilhørighet kan ha store 	negative 	konsekvenser	 	
Mangel på	 tilhørighet	 blant unge	 kan ha store	 negative	 konsekvenser	 både på kort og lang sikt	. Kon-	
sekvensene kan ramme de unge selv, deres familier og samfunnet rundt. 	 	
Sammenheng	ene mellom sosiale relasjoner og helse er godt dokumenter	t (Helsedirektoratet 2015). 	
Manglende tilhørighet	, for eksempel i form av 	sosial isolasjon, mangel på aksept eller mobbing, kan 	
påvirke unges psykiske og fysiske helse. 	Mer konkret er det påvist at m	anglende tilhørighet kan gi 	
angst, depresjoner, tidlig død, arbeidsledighet	 og	 kriminalitet. H	elsedirektoratet (2015) 	viser til en 	
amerikansk metastudie som blant annet konkluderte med at dårlige eller utilstrekkelige sosiale rela-
sjoner er en risikofaktor 	for tidlig død på lik linje med røyking eller inaktivitet.	 	
Innen økonomifaget dreier forskningen seg i hovedsak om de langsiktige konsekvensene av mangel 
på tilhørighet og hvordan disse blir kostbare for samfunnet. Vista Analyse gjennomførte	 allerede	 i 	
201	0 en utredning om marginalisering blant ungdom	, der vi definerte marginalisering som den pro-	
sessen som gjør at unge ble stående uten arbeid og utdanning over tid (Vista Analyse 2010). Mye av 
forskning	en	 på dette feltet gjelder nettopp slike konsekvenser av	 manglende tilhørighet	, og da spe-	
sielt f	rafall fra videregående opplæring og ungdomsledighet. 	Frafall fra videregående opplæring 	og	 	
ungdomsledighet 	kan begge	 gi svakere tilknytning til arbeidsmarkedet også som voksen, med perio-	
der ute av arbeidslivet og la	vere lønn.	 Mobbing er en annen form for mangel på tilhørighet der det 	
er kjent at konsekvensene kan være alvorlige. 	 	
2.3	 	Flere faktorer kan virke sammen og styrke tilhørigheten 	 	
Det er mange f	aktorer	 som kan påvirke hvorfor noen opplever tilhørighet og andre i	kke	. Det er også 	
mange faktorer som kan gjøre at 	opplevelsen av tilhørighet variere	r i ulike livsfaser 	og	 situasjoner. 	
Det er 	ofte ikke 	én faktor som er avgjørende. 	De ulike faktorene virker sammen og forsterker hver-	
andre	. Dette har vi forsøkt å illustrere	 i figur 2.1. Forholdene hjemme er naturlig nok en viktig faktor. 	
Nærmiljøet og lokalsamfunnet kan 	forsterke	 gode forhold hjemme, eller 	kompensere 	for van	ske	lige 	
hjemmeforhold. 	Det samme kan skolen	, som er en stor del av de unges liv. Skolen er en sentral 	arena 	
for sosialt samspill, både elevene imellom, men også mellom elever og voksne. Andre voksenperso-
ner enn foreldre kan spille ulike roller i de unges liv, både ansatte på skolen og personer i nærmiljøet, 
for eksempel 	personer som deltar i frivillig arbe	id. Alle disse faktorene vil legge grunnlag for opple-	
velser knyttet til 	felleskap, ferdigheter og forbilder	 som igjen kan styrke opplevelsen av tilhørighet.

Tilhørighet 	– de unges stemme	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2018/06	 	15	 	
 
 
Figur 	2.1 	Flere faktorer virker sammen og kan styr	ke tilhørigheten	 	
 	
2.3.1	 	Forhold hjemme	 	
Flere forskere har studert hvordan sosioøkonomiske faktorer som utdanning, yrke og inntekt har 
sammenheng med helse. Folkehelserapporten 2014 viser at de som har lang utdanning og god øko-
nomi	, lever lenger og har færre hel	seproblemer enn de som har kortere utdanning og dårligere øko-	
nomi. Også blant barn og unge er det helseforskjeller.	5 Elstad og Pedersen (2012) viser at i familier 	
med lav sosioøkonomisk status er det en høyere andel barn og unge som oppgir at de har dårlig	 helse 	
enn i familier med høyere sosioøkonomisk status. Ungdom fra hjem med høy sosioøkonomisk status 
rapporterer oftere om høyere livskvalitet, bedre helse og mindre psykiske plager enn ungdommer 
fra hjem med lav sosioøkonomisk status (NOVA 2016). Sosioøk	onomiske forhold ble målt gjennom 	
spørsmål om foreldrenes utdanning, tilgang til bøker og materielle ressurser i hjemmet.	 	
Også	 barns sosiale relasjoner henger sammen med familiens sosioøkonomiske bakgrunn	 (Helsedi-	
rektoratet	 2016). Barn som bor i husholdnin	ger med lav inntekt og lavt utdanningsnivå	, kommer 	
dårligere ut når en måler både økonomiske barrierer for sosial deltakelse, faktisk sosial deltakelse og 
ensomhet sammenliknet med barn som tilhører husholdninger med høy inntekt og utdanning.	 	
2.3.2	 	Nærmiljø og l	okalsamfunn	 	
Nærmiljøet er med på å spenne opp rammene for deltakelse, inkludering og trivsel	, og påvirker der-	
med mulighetene for tilhørighet	. Den fysiske utformingen av nærmiljøet, transport	tilbudet	 og til-	
gjengelige tjenester er viktige faktorer.	 Et godt b	o- og nærmiljø kan bidra til å legge forholdene til 	
rette for å oppleve sosial støtte og derved forebygge ensomhet. Sosiale møteplasser og kulturtilbud, 
grøntområder og god tilgjengelighet til natur	- og rekreasjonsområder vil være av betydning i denne 	
samm	enheng.	 	
Forskning på integrasjon og inkludering peker på at det må finnes møteplasser mellom mennesker 
på tvers av ulikhet for at et lokalsamfunn skal oppleves å være inkluderende.	6 Både lokale myndig-	
heter, tradisjon	elle	 foreninger og nettverk spiller en 	avgjørende rolle i dette arbeidet.	 	
 	 	 	
5 	Folkehelserapporten 2014: Helsetilstanden i Norge. Rapport	 2014:4. Folkehelseinstituttet.	 	
6 Fra Helsedirektoratets nettside om Psykisk helse og livskvalitet 	– lokalt folkehelsearbeid: 	https://helsedirektora-	
tet.no/folkehelse/folkehelsearbeid	-i-kommunen/veivisere	-i-lokale	-folkehelsetiltak/psykisk	-helse	-og-livskvalitet	-lokalt	-	
folkehelsearbeid#n%C3%A6rmilj%C3%B8	. 	
Forhold 
hjemme	
Nærmiljø og 
lokalsamfunn	
Skole	
Fellesskap
Ferdigheter
Forbilder	
Tilhørighet

Tilhørighet 	– de unges stemme	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2018/06	 	16	 	
 
 	
2.3.3	 	Skole	 	
Skolen er en 	sentral	 arena i de unges liv. På skolen må elevene beherske en sosial kompetanse som 	
gjør det mulig å etablere vennskap og fremstå som attraktiv overfor andre elever. 	I tillegg er skolen 	
en arena for vo	ksenkontakt med lærere og andre ansatte. 	I en artikkel fra Utdanningsdirektoratet 	
(2016) drøftes deltakelse, tilhørighet og vennskap	 på skolen	. Det trekkes fram at betydningen av 	
fellesskap med jevnaldrende er viktig når elever vurderer sin egen sosiale ko	mpetanse på skolen 	
(Nordal 2010). Elevene er opptatt av sosial kompetanse i form av empati, aktiv deltakelse, initiativ 
og selvhevdelser versus jevnaldrende	. 	
Imidlertid eksisterer det også et sterkt konformitetskrav blant jevnaldrende som elever må ta hen	syn 	
til. Ifølge Pedersen (1998) er det viktig for barn og unge «å være en av dem». «Å være en av dem» 
innebærer å ha tilhørighet i en gruppe av jevnaldrende der man har venner og opplever sosial delta-
kelse og interaksjon	er. Det trenger ikke nødvendigvis væ	re en stor gruppe	. Et 	fellesskap i en mindre 	
gruppe 	er 	nok for å oppleve å høre til.	 	
2.3.4	 	Fellesskap, ferdigheter og forbilder 	– veien til tilhørighet	 	
Vi har sett at fellesskap er en sentral kilde til tilhørighet blant unge	. Fellesskap kan gi en opplevelse 	
av t	ilhørighet umiddelbart	: For mange 	er 	tilhørighet fellesskap	, slik 	vi ser av intervjuene med ung-	
dommene i kap	ittel	 5. Vi har også sett at forskning viser at f	ellesskap kan 	gi økt tilhørighet på lengre 	
sikt: Fellesskap gir økt resiliens, dvs. økt	 robusthet m	ot forhold som ellers ville svekket tilhørigheten. 	
Betydningen av fellesskap underbygges av våre egne undersøkelser.	 	
Ferdigheter kan være knyttet til fag og skole, fritidsaktiviteter, gjøremål hjemme og sosial kompe-
tanse. 	Forskningen 	referert over fremheve	r særlig betydningen av 	sosiale ferdigheter	, dvs. den spe-	
sifikke og lærte atferden som barnet benytter for å utføre en sosial oppgave (Utdanningsdirektoratet 
2016). Her hevdes det at følgende sosiale ferdigheter må være på plass på et adekvat nivå for at b	arn 	
skal fungere godt og sosialt: samarbeidsevne, selvhevdelse, selvkontroll, empati og ansvarlighet. 	 	
Det er imidlertid grunn til å tro at ferdigheter også kan styrke tilhørigheten mer generelt, gjennom 
en opplevelse av 	mestring	. Å lykkes med noe bidrar t	il et positivt selvbilde og en positiv identitet. Når 	
mestringen svikter, kan resultatet være stress, helsesvikt og mistrivsel, og forklaringen på dette kan 
ligge både hos individet og omgivelsene, og ikke minst i møtet mellom dem (Hansen og Daaland 
2016).	 Dette siste er viktig: Omgivelsenes krav til de unge bør være rimelige i forhold til den enkeltes 	
forutsetninger og muligheter; først da får de en reell mulighet til å mestre. 	Erkjennelsen av mestring-	
ens betydning 	er et viktig grunnlag for utformingen av	 store deler av den norske velferdsstaten. Et 	
eksempel er Meld.	 St. 19	 (2014	-2015)	 Folkehelsemeldingen	 (s. 26), der det understrekes at b	arne-	
hager og skoler av god kvalitet er viktig for barn og unges fysiske og psykiske utvikling. Et godt opp-
vekst	- og læri	ngsmiljø gir opplevelse av fellesskap og mestring og bidrar til å utvikle og opprettholde 	
vennskap og sosiale nettverk. Trivsel i barnehage og skole har sammenheng med utvikling av god 
psykisk helse, trivsel og mestring senere i livet.	 	
Sammenhengen mellom 	forbilder og tilhørighet er mindre dekket i forskningen. 	Begrepene f	orbilde, 	
eksempel og modell brukes gjerne om hverandre.	 I psykologien snakker en gjerne om rollemodeller 	
og modellæring. Alle som står et barn nær og som barnet ser opp til, er modeller fo	r barnet. Særlig

Tilhørighet 	– de unges stemme	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2018/06	 	17	 	
 
 
er man opptatt av hvordan modellene kan lære barna sosial kompetanse.	7 Slike nære forbilder som 	
foreldre, større ungdommer og andre i nærmiljøet	, kan utgjøre 	forbilder i 	den unge	s liv fordi de er 	
personer de unge	 kan identifisere seg med, 	snakke med og 	få 	tilbakemeldinger fra. Slike forbilder 	
kan bidra til å tilføre mening og retning i den unges liv, og å bekrefte at den unge har betydning 	– og 	
hører til. Nære forbilder kan også være viktig for å styrke den enkeltes resiliens: Vi kjenner al	le en 	
historie om den ene fotballtreneren, tanta eller læreren som var helt avgjørende for at en ungdom 
skulle klare seg. 	 	
Fjerne	re forbilder som fotballspillere, skuespillere eller forskere kan antakelig også spille viktige roller 	
som inspiratorer og kild	er til flukt, men må antas å ha en svakere og mer indirekte betydning for den 	
enkelte unges opplevelse av tilhørighet. 	 	
2.4	 	Kommer de unge til orde i forskningen?	 	
De unge kommer til orde i deler av forskningen på tilhørighet, særlig i form av kartlegginger. F	lere av 	
undersøkelsene	 er basert på spørreundersøkelser rettet mot barn og unge der de oppgir om de har 	
gode relasjoner, psykiske vansker eller hvordan livssituasjonen generelt oppleves generelt, men de-
ler av forskningen er i større grad utført ved hjelp av	 indikatorer for å måle hvordan barna og de unge 	
har det, for eksempel inntektsnivået i husholdningen og om videregående skole er fullført. 	 	
Ungdata er et eksempel på en norsk undersøkelse som tar for seg sider ved tilhørighet blant barn og 
unge.	8 Ungdata 	er lokale spørreskjemaundersøkelser som tilbys gratis til kommuner og fylkeskom-	
muner. Siden 2010 har mer enn 400	 000 ungdommer svart på disse undersøkelsene, over nær sagt 	
hele Norge. 	Ungdata omfatter et bredt spekter av temaområder	: foreldre og venner, sk	ole, lokal-	
miljø, fritidsaktiviteter, helse og trivsel, rusmiddelbruk, risikoatferd og vold	. 	
En rapport der de unges stemme kommer tydelig frem, er svenske Unicefs rapport «Jag är bara 15 
år, men ibland känns det redan som att det är kört» fra 2016. Temaet 	for denne rapporten er sosialt 	
utenforskap. 	Begrepet s	osialt utenforskap 	kan sies å omfatte begrepet	 manglende tilhørighet, men 	
er mer direkte knyttet til familieøkonomi og muligheten til deltakelse: Man er sosialt utenfor dersom 
man ikke	 ha	r ressurser til	 å kunne delta i slikt som anses som normalt for barn i et gitt samfunn	. 	
Forfatteren intervjuer 	tolv ungdommer som på ulike måter lever i utenforskap, om hva de mener er 	
viktig for deres liv: Familiens økonomi, skole og fritid og omgivelsene	. Barna blir og	så bedt om å 	
vurdere sine	 egne fremtidsutsikter. 	Slik belyser r	apporten årsakene til utenforskap, og hvordan uten-	
forskapen arter seg for de unge selv.	 	
Oppsummert ser vi at det finnes en del forskning der de unge får komme til orde om tilhørighet	 og 	
tilgre	nsende forhold	 som 	deltakelse, psykiske vansker mv. 	Det er imidlertid behov for mer forskning 	
som 	kombinerer kartlegging og dybdeintervjuer	, slik at de samme ungdommene som kartlegges, får 	
gå i dybden om sine opplevelser og vurderinger. Det er også behov f	or mer forskning som lar de unge 	
selv få 	komme med forslag til tiltak	: De unge er ofte svært kompetente på egne og andre ungdom-	
mers liv. Ved å få bruke denne kunnskapen til også å utforme løsningene, kan løsningene bli bedre, i 
tillegg til den egenverdien 	som ligger i at det er ungdommene selv som tar tak. 	 	
 	 	 	
7 Psykol	ogen Albert Bandura har forsket mye på dette, se oppsummering her: 	http://kurs.helsekompetanse.no/fritidkul-	
tur/16891	. 	
8 Omtalen er basert på 	http://www.ungdata.no/Om	-undersoekelsen/Hva	-er-Ungdata	, sett 13. februar 2018.

Tilhørighet 	– de unges stemme	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2018/06	 	18	 	
 
 	
3	 	Prosjektet ved Lindeberg skole	 	
3.1	 	Bakgrunn	 og gjennomføring	 	
Prosjektet ved Lindeberg skole utgjør en viktig del av Sparebankstiftelsen DNBs satsing 	Arena	er for 	
tilhørighet	, se omtale i innledningen. Prosje	ktet tar utgangspunkt i svenske Unicefs rapport «Jag är 	
bara 15 år, men ibland känns det redan som att det är kört» fra 2016, men med en mer positiv 
innfallsvinkel: Prosjektet ved Lindeberg skole fokuserer på 	tilhørighet	 i stedet for 	utenforskap	. Denne 	
dre	iningen er basert på en erkjennelse av at det er nyttig å forstå innenforskapen for å forstå uten-	
forskapen, og at utenforskap ofte er forårsaket av 	mangel på normalitet	 – ikke bare ekstraordinære 	
negative faktorer. 	 	
Lindeberg skole er valgt fordi den ligge	r i et geografisk område med barnefattigdom, varierende del-	
takelse i organisert aktivitet og en stor andel minoritetsnorske elever. Skolen har ca. 490 elever for-
delt på 1.	-10. klasse, og elevene har bakgrunn fra hele 40 land. 	Lindeberg skole er dessuten en	 skole 	
Ungt entreprenørskap har samarbeidet med tidligere. Lindeberg er også en av samarbeidsskolene til 
Opprop Tveten, jf. kap	ittel 1. 	 	
Prosjektet 	ble	 gjennomført i 8. klasse, 	med	 76 eleve	r. For elevene er den viktigste delen av prosjektet 	
et oppdrag de f	år av Sparebankstiftelsen DNB, med temaet «Tilhørighet». Ungt entreprenørskap leg-	
ger til rette for gjennomføringen av oppdraget. 	Oppdraget	 gjennomføres som en «innovasjonscamp» 	
etter mal av andre oppdrag Ungt entreprenørskap legger til rette for. Elevene d	eles her inn i grupper 	
på fire	-fem og får et oppdrag over flere dager, med veiledning underveis. Elevenes oppdrag er todelt: 	
I del 1	, som ble gjennomført 18.	-19. desember 2017, skal 	hver av gruppene	 definere hva de legger i 	
tilhørighet og 	komme opp med et 	tiltak for å styrke tilhørigheten til ungdommer i nærmiljøet. I 	del 	
2, som vil bli gjennomført i februar 2018, skal tiltaket settes ut i live som elevbedrift. 	 	
Del 1 av oppdraget inngår i prosjektet «Tilhørighet 	– de unges stemme», som 	dokumenteres i 	denne	 	
rapporten. 	Elevenes forslag til tiltak i 	denne delen	 er oppsummert i 	avsnitt 	3.2	. I tillegg	 ble det gjen-	
nomført en spørreundersøkelse blant elevene i 	november	 2017, og dybdeintervjuer underveis i 	in-	
novasjonscampen. Opplegget for disse undersøkelsene oppsu	mmeres i avsnitt 	3.3	, mens resultatene 	
presenteres i kap	ittel	 4 og 5.	 	
3.2	 	Innovasjonscamp 	– de unges egne forslag til tiltak 	 	
3.2.1	 	Oppdrag «Tilhørighet»	 	
Oppdrag «tilhørighet» ble presentert for elevene av Ungt entreprenørskap på morgenen 18. desem-
ber, se Figur 3.1.	 Elevene ble deretter inndelt i 14 grupper. Gruppene fikk arbeide halvannen dag 	
med oppdraget, før det ble satt strek og bidragene ble samlet sammen. Alle gruppene presenterte 
deretter sine bidrag for de øvrige elevene, lærerne og en jury med representante	r fra Ungt entre-	
prenørskap, Sparebankstiftelsen DNB og Vista Analyse. Tre vinnere ble kåret og premiert.

Tilhørighet 	– de unges stem	me	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2018/06	 	19	 	
 
 
Figur 	3.1: 	Oppdrag «Tilhørighet» som presentert for elevene 	 	
 
 	
3.2.2	 	De unges forslag til tiltak	 for å styrk	e tilhørigheten (ytterligere)	 	
Noe som er viktig 	når vi nå skal se på de unges forslag til tiltak	, er at d	isse ungdommene	 i all hovedsak 	
er 	godt fornøyd som det er	. De er fornøyd med det aktivitetstilbudet som finnes på Lindeberg, de 	
opplever at de voksne i	 nærmiljøet allerede er engasjerte i 	hvordan de har det	, de trives på skolen, 	
og de fleste opplever generelt sterk tilhørighet, slik vi skal se i kap	ittel	 4 og 5. Hva mer er: 	Elevene 	er 	
stolte av å bo på Lindeberg, og stolte av skolen sin. 	Mange av dem har	 et sammenlikningsgrunnlag:

Tilhørighet 	– de unges stemme	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2018/06	 	20	 	
 
 
Lindeberg ungdomsskole samler elever også fra andre skoler, og en stor andel av disse elevene har 
flyttet minst én gang i oppveksten. Elevenes tilfredshet kommer til uttrykk 	igjennom intervjuene, 	
men også 	i gruppearbeidet	, ved a	t flere av gruppene stilte spørsmål som: 	«Hvordan er det mulig å 	
forbedre noe som er så bra fra før?	» Etter hvert kom likevel forslagene på bordet. 	 	
M	øteplasser	 er det som foreslås av flest	 	
Behov for flere møteplasser	 er et gjennomgangstema. Ulike variante	r av 	kafeer, 	fritidsklubber 	og 	
jevnlige 	aktivitetsdager ble foreslått av 	seks	 av de 14 gruppene. 	 	
Møteplassene skal være for alle	, med flere aktiviteter og rom for løst samvær	. Et fellestrekk ved d	e 	
foreslåtte 	møteplassene er at de er nettopp det: Møteplas	ser, der de unge kan velge mellom ulike 	
aktiviteter, lage og selge mat, 	ta bilder, bli kjent med nye folk og 	bare være sammen. 	En av gruppene 	
foreslo også at man kunne ha med kjæledyr	, og en annen ønsket seg temakvelder med utkledning	. 	
Det er altså ikke ko	nkrete aktiviteter som savnes, men steder man kan møte noen man kjenner og 	
gjøre hyggelige ting med dem. «	Aktiviteter vi har tenkt å inkludere i aktivitetsdagen er håndball, fot-	
ball, basketball osv. Flere på trinnet vårt er interessert i dette, men hvis de	t er noen som ikke vil være 	
med, så har vi kantinesalg, og du kan også spille data i læringssenteret	.»9 	
Elevene vil gjerne møtes på skolen også i fritiden. 	Flere av møteplassene er ment å finne sted på 	
skolen. Et av forslagene het simpelthen «Åpen skole»,	 og ønsket å ta i bruk gymsalen og ha filmklubb. 	
Lindeberg skole har 	også 	et myldreområde med en stor trapp og en scene, som ungdommene bruker 	
til daglig i spisetiden. 	I intervjuene kom det frem at noen av ungdommene ville føle seg mer komfor-	
table dersom «	klubben» foregikk på skolen enn på en ordinær fritidsklubb.	 	
Elevene vil være med å arrangere. 	Dette kom særlig til uttrykk i forslagene om kafeer, der det å lage 	
maten og stå i kafeen ble fremstilt som minst like attraktivt som å besøke den. Dette ble til 	og med 	
fremstilt som et karrieretrekk: ved å servere på kafeen, kan ungdommene få oppleve hvordan det er 
å jobbe, og dette kan hjelpe dem når de skal få jobb i fremtiden. 	 	
Det finnes allerede en fritidsklubb på Lindeberg, 	men ungdommene var klare på at den	 ikke dekker 	
dere	s behov	 i tilstrekkelig grad	. Dette gjaldt også ungdommer som brukte den jevnlig. Enkelte av 	
gruppene var tydelige på hvordan deres tilbud ville supplere klubben. 	Vi har ikke 	undersøkt 	hva som 	
mangler ved dagens tilbud	, men ser 	at 	8. klass	e er det yngste alderstrinnet i ungdomsklubben, som 	
går opp til 18 år	, og at 	mye av tilbudet er ulike dansekurs som antakelig ikke passer for alle.	10 	
Ungdommene ser for seg at frivillige kan spille sentrale roller i forbindelse med flere av disse møte-
plass	ene, men også i forbindelse med festivalen omtalt under. 	 	
Andre forslag: Revy og festival, vennematching, samtalegruppe, forslagsvegg og radio	 	
To av gruppene foreslo større arrangementer rettet inn mot et bredere publikum enn møteplassene 
nevnt over: En re	vy og en festival.	 En revy kan være samlende, og innebærer dessuten mange ulike 	
arbeidsoppgaver 	slik at de fleste kan finne noe som passer for seg. 	Tanken bak Lindebergfestivalen 	
er at for eksempel rapperen Adam Ezzari kan komme og snakke om tilhørighet og	 samarbeid, og 	
 	 	 	
9 Sitatene fra elevene her er hentet dels fra lysarkene og dels fra det de sa under presentasjonen.	 	
10 https://www.oslo.kommune.no/natur	-kultur	-og-fritid	/fritidsklubber/lindeberg	-fritidsklubb/#gref

Tilhørighet 	– de unges stemme	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2018/06	 	21	 	
 
 
deretter opptre. Ungdommene påpeker at han er et viktig forbilde for mange: «Hvis forbildet 	ditt 	
mener det er viktig med tilhørighet og samarbeid, så vil jo du også mene at det er viktig.»	 	
To av gruppene foreslo ulike former for elektronisk 	venne	-matching	. Løsningene er	 tilrettelagt for 	
skoleelever	, for eksempel ved at man skal	 logge seg inn med Feide, slik at man i praksis må være 	
skoleelev for å få tilgang.	11 Forslagene ser ut til å være basert på en erkjennelse av at mange ung-	
dommer har mer	 til felles enn de tror, og at det er nødvendig å kunne være anonym for å bli virkelig 	
kjent. Verktøyene skal dermed hjelpe ungdommene med 	å finne frem til ungdommer 	som har 	
samme interesser som en selv, men som man	 ellers	 ikke 	ville vært oppmerksom på. 	 	
En av gruppene 	foreslår en 	samtalegruppe der 7	-8 ungdommer i ungdomsskolealder kan samles en 	
gang i uken og snakke om ulike temaer, som psykisk helse. Gruppen kan ledes av ulike personer fra 
gang til gang, avhengig av tema.	 	
«Lindeberg skoles tilhørighetsveg	g» med slagordet «dine ideer kan hjelpe andre» er en vegg 	med	 	
post it	-lapper og penn	er tilgjengelig	. Alle 	elevene i skolen, fra 1. til 10. klasse, skal 	her 	kunne komme 	
med forslag til aktiviteter mv., eller ta opp bekymringer mv. de ønsker å lufte anonymt.	 	
«Lindeberg nyheter» er en radiokanal av 	laget av og for 	elevene	 ved Lindeberg skole. Programmene 	
omfatter sangønsker, bursdagsmarkeringer og intervjuer, og ikke minst en kåring av ukens elev 	– den 	
eleven som	 i særlig grad 	har bidratt til å fremme andre e	levers tilhørighet. 	 	
3.3	 	Om	 spørreundersøkelsen	 og dybdeintervjuene	 	
Alle ungdommene besvarte en elektronisk spørreundersøkelse om tilhørighet i en skoletime i no-
vember 2017. Spørreundersøkelsen tok for seg flere temaer:	 	
• 	Bakgrunnsinformasjon: Kjønn, deltakelse 	på AKS som barn, behovet for leksehjelp, organiserte 	
og uorganiserte aktiviteter etter skoletid og aktiviteter i helgene.	 	
• 	Om ungdommen har en venn, opplever å få til noe på eller utenfor skolen, og om det er noen 
voksne eller eldre ungdommer i nærmiljøet d	e ser opp til	 	
• 	Om de den siste uka har opplevd å ikke høre til, med oppfølgingsspørsmål om hvor ofte og i 
hvilke situasjoner. 	 	
• 	Om de den siste uka har opplevd tilhørighet, med tilsvarende oppfølgingsspørsmål	. 	
• 	Hvor ofte de kjenner tilhørighet på en skala fra	 1 til 10	. 	
• 	Hva som er viktigst for å styrke deres tilhørighet: tiltak som fremmer fellesskap, ferdigheter el-
ler forbilder	. 	
• 	Fritekstsvar om hva tilhørighet betyr for dem	 og	 tiltak som kan styrke tilhørigheten	 for hhv. 	
dem selv og noen andre i deres klasse	. 	
Ungdommene ble forberedt på undersøkelsen ved at en lærer nevnte flere eksempler på hva tilhø-
righet kan være, og redegjorde for hva undersøkelsen skulle brukes til. Innledningen var basert på 
innspill fra Vista Analyse og hadde som formål å hjelpe ungdomme	ne	 med	 å forstå	 et vanskelig be-	
grep, og motivere 	dem til å svare skikkelig på spørsmålene.	 	
 	 	 	
11 Feide 	– Felles Elektronisk IDEntitet 	– er en løsning for sikker identifisering i utdanningssektoren.

Tilhørighet 	– de unges stemme	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2018/06	 	22	 	
 
 
Dybdeintervjuene ble gjennomført underveis i innovasjonscampen av de to medarbeiderne i Vista 
Analyse. Informantene ble valgt ut uten noen forhåndsinformasjon, men d	er vi forsøkte å få med 	
både 	de	 som deltok aktivt i gruppearbeidet, og de som enten virket passive eller var forstyrrende for 	
de andre. En del av de vi intervjuet meldte seg frivillig, og dette viste seg å utgjøre en blanding av 
ungdommer som 	simpelthen 	syntes at dette var spennende, og ungdommer som hadde mye på 	
hjertet. Utvalget er 	godt	 balansert på kjønn	. 	
Ungdommene ble stilt følgende spørsmål i intervjuene: 	 	
1. Kan du si mer om hva tilhørighet er for deg?	 	
2. Hvorfor tror du at tilhørighet er viktig? 	 	
3. I hvilk	e situasjoner opplever du tilhørighet? 	 	
4. Tenk på en situasjon der du har opplevd ikke å føle tilhørighet. Hva ville hjulpet?	 	
5. Tror du det er mange i klassen din som opplever at de ikke hører til? Hva kan hjelpe?	 	
6. Tenk på en på trinnet ditt som har opplevd ikk	e å høre til over tid. Hva tror du skal til for at han 	
eller hun skal få det bedre og føle at han eller hun hører til? 	 	
7. Hva kan voksne og frivillige lag og organisasjoner gjøre for at flere kan oppleve tilhørighet?	 	
Til sammen gir spørreundersøkelsen og dyb	deintervjuene grunnlag for en omfattende analyse av 	
disse ungdommenes forhold til tilhørighet. Spørreundersøkelsen gjør det mulig å kartlegge deres 
opplevelse av tilhørighet og hva de oppfatter som viktig for å styrke tilhørigheten, og å sammenholde 
svaren	e deres med en rekke bakgrunnskjennetegn. Intervjuene gjør det mulig å gå mer i dybden og 	
få en nærmere forståelse av hv	ilke sider	 ved tilhørighet som er viktig	 for de unge	, hvorfor de mener 	
noe vil styrke tilhørigheten mv. Resultatene ser vi i kap	ittel	 4 og 5.

Tilhørighet 	– de unges stemme	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2018/06	 	23	 	
 
 	
4	 	Tilhørighet 	–	 det store bildet 	 	
4.1	 	De	 fleste opplever tilhørighet	 ofte, og i mange situasjoner	 	
De fleste av ungdommene i 	8. klasse ved Lindeberg skole	 opplever tilhørighet ofte, og i mange situa-	
sjoner	. I spørreundersøkelsen ble ungdommene bedt om å opp	gi hvor ofte de kjenner tilhørighet på 	
en skala fra 1 til 10 der 1 er svært sjelden, og 10 er nesten hele tiden. Det gjennomsnittlige svaret 
var 7,5	, noe som må betegnes som høyt	. 18 av elevene, dvs. 25 pst., svarte 10 på dette spørsmålet, 	
mens til sammen 	46 svarte 8 eller mer.	 Figur 	4.1 viser hele fordelingen.	 	
Figur 	4.1: 	Hvor ofte kjenner du tilhørighet? (	1=svært sjelden	, 10=	 nesten hele tiden	) 	
 	
Opplevelsen av tilhørighet kan komme 	og gå. På spørsmål om de hadde opplevd tilhørighet den siste 	
uken	, svarte 	85 pst. av ungdommene 	ja. Disse 63 elevene ble deretter stilt spørsmål om hva grun-	
nene er til at de hadde opplevd tilhørighet, hvor ofte det hadde skjedd, og i hvilke situasjoner. 	 	
Blant de som hadde opplevd tilhørighet den siste uken, svarer 57 pst. at de opplever tilhørighet nes-
ten hele tiden. Andre opplever tilhørighet som noe mer ustabilt: Nær 30 pst. sier at de opplever 
tilhørighet bare noen ganger, eller halvparten av tiden.

Tilhørighet 	– de unges stemme	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2018/06	 	24	 	
 
 
Fig	ur 	4.2: 	Hvor ofte opplever du tilhørighet?	 	
 	
Tilhørighet er mange ting for disse ungdommene. På spørsmål	 om hva 	som er grunnen, evt. grun-	
nene, til at de har opplevd tilhørighet den siste uken, er det mange som	 krysser av for flere forhold. 	
Hele 71 pst. forklarer det med at de har følt seg som en del av noe. 	Det å ha en venn som betyr noe, 	
eller	 føle at man selv betyr noe for noen, trekkes frem av 60 pst. Like under følger det å ha noen 	
voksne eller eldre ungdom	mer å se opp til og snakke med, med 54 pst. 	 	
Figur 	4.3: 	Hva er grunnen(e) til at du har opplevd tilhørighet?	 	
 	
Ungdommene opplever tilhørighet i mange ulike situasjoner.	 Hele	 82 pst. opplever tilhørighet 	på 	
skolen	. Vi kjenner ikke til direkte sammenliknbare undersøkelser fra andre skoler, men dette 	må 	
antas å være høyt. Inntrykket underbygges i intervjuene	: Lindeberg	-ungdommene gir uttrykk for en 	
svært positiv holdning til skolen	, og skolen fremstår	 som en	 viktig arena. 	 	
Samtidig er familien sentral i disse 12	-13	-åringenes liv: I spørreundersøkelsen oppgir 	67 pst. 	at de 	
opplever 	tilhørigh	et hjemme	. Fritekstsvarene viser at de setter pris på å gjøre ting sammen med 	
familien, 	men også 	bare å være	 sammen	 med d	en.

Tilhørighet 	– de unges stemme	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2018/06	 	25	 	
 
 
Tilhørighet oppleves ofte sammen med venner. 	De 60 pst. som opplever tilhørighet på fritiden 	
utenom organiserte aktiviteter, har særlig venner i tankene	 (fritekstsvar)	. Enkelte peker også på at 	
de trives godt alene. En mindre andel, 36 pst	., svarer at	 de den siste uken opplevde tilhørighet på 	
organiserte aktiviteter. 	 	
Figur 	4.4: 	I hvilke situasjoner opplever du tilhørighet?	 	
 	
4.2	 	Et betydelig mindretall mangler tilhørighet	 	
Det er likevel et betydelig mindretal	l som oppgir at de mangler tilhørighet	 – i hvert fall iblant	. I 	Figur 	
4.1 så vi at noen av elevene opplever tilhørighet sjelden eller svært sjelden: 	Elleve av elevene	, dvs. 	
15 pst.,	 oppga 4 eller lavere på en skala fra 1 til 10	. S	amtidig er det bare	 én av elevene 	som 	krysset 	
av for 1	, og det samme for 2	. 	
16 av elevene krysset av for at 	de har 	opplevd ikke	 å ha tilhørighet 	den siste uka.	 Noen av elevene 	
hadde dermed i løpet av en og samme uke både opplevd å høre til ikke 	å høre til	. Dette er som 	
ventet: Tilhørighet kan godt være en flyktig tilstand, avhengig av omstendigheter og hendelser. 	Dette 	
ser vi tydelig i 	Figur 	4.5: Kun 2 av de 16 som opplevde ikke 	å høre til i forrige uke, har denne opple-	
velsen «nes	ten hele tiden». 8 av de 16 er i den andre enden av skalaen, og opplever det «noen 	
ganger». Disse svarene er rimelige, men vi 	understreker 	likevel at et utvalg på bare 16 ungdommer 	
er lite, slik at resultatene 	er preget av 	mer 	tilfeldige svar enn for det s	tørre utvalget i avsnittet over.

Tilhørighet 	– de unges stemme	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2018/06	 	26	 	
 
 
Figur 	4.5: 	Hvor ofte opplever du å ikke høre til?	 	
 	
Den viktigste grunnen til at de	 opplevde 	ikke 	å høre til, var at de ikke følte seg som en del av noe: 53 	
pst. av ungdommene	 krysset av for dette. Deretter følger at de ikke føler at de betyr noe for noen, 	
med 33 pst. Bare 13 pst. forklarte den manglende tilhørigheten med at de ikke hadde venner, og 20 
pst. med at de ikke hadde voksne eller eldre ungdommer å se opp til. 	 	
Det å	 føle seg som en del av noe	 er 	dermed 	en svært viktig side ved tilhørighet for de unge: Når de 	
unge 	opplever tilhørighet er det i mange tilfeller fordi de føler seg som en del av noe (Figur 4.1), og 	
når de 	ikke 	opplever tilhørighet er det	 altså	 fordi de 	ikk	e føler seg som en del av noe. Det samme	 	
mønsteret, om enn noe mindre tydelig, ser vi for det 	å føle at man selv 	betyr noe for noen	. 	
Figur 	4.6: 	Hva er grunnen(e) til at du har opplevd å ikke høre til?	 	
 	
Et 	interessant	 funn er at 	ingen 	av ungdommene oppga å mangle tilhørighet hjemme. 	Tilhørighet 	
oppleves 	altså 	ofte med familien (Figur 4.4); manglende tilhørighet oppleves aldri (eller i det minste 	
svært sjelden) med familien.	 Familiens betydning ser vi også i in	tervjuene. 	Våre funn føyer seg godt

Tilhørighet 	– de unges stemme	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2018/06	 	27	 	
 
 
inn i resultatene fra Ungdata 2017 som karakteriserer dagens ungdom som 	en hjemmekjær ung-	
domsgenerasjon med sterke bånd til foreldrene (Ungdata 2017).	 	
I stedet er det på skolen de fleste opplever manglende tilhørighet, e	tterfulgt av 	på fritiden utenom 	
organiserte aktiviteter. En naturlig tolkning er at venner og fellesskapet med dem er svært viktig for 
ungdommenes tilhørighet 	– og at det gjelder begge veier: Opplevelsene av tilhørighet skjer på skolen 	
og med venner (Figur	 4.4), og opplevelsene av å 	mangle	 tilhørighet skjer med skole og med venner. 	
Skolen og fritiden med venner kan dermed ses som arenaer der ungdommene stikker hodet ut 	– 	
mens familien er det trygge fristedet. 	Intervjuene underbygger denne tolkningen, slik v	i skal se i	 ka-	
pittel	 5. Et interessant spørsmål er hvordan 	ungdommene ser på disse tingene	 om to	-tre år, når 	de 	
er ute av barndommen og antakelig forholder seg til både familien og omverdenen på en annen måte. 	 	
Figur 	4.7: 	I hvilke situasjoner opplever du å ikke høre til?	 	
 	
4.3	 	Hvem opplever tilhørighet?	 	
Hvilke ungdommer opplever tilhørighet	, og hvilke gjør det ikke	? Er det en sammenheng mellom 	
kjønn og tilhørighet? Er det slik at de som er med på mange aktiviteter 	på fritiden, opplever tilhø-	
righet mer enn andre? Henger tilhørighet sammen med fellesskap, ferdigheter og forbilder?	 Ved å 	
analysere ungdommenes svar i spørreundersøkelsen kan vi finne svar på slike spørsmål. 	 	
Ungdommene	 oppga en rekke opplysninger	 om seg 	selv	 i spørreundersøkelsen	: Kjønn, om de deltok 	
på AKS som små (aktivitetsskole)	 og	 om de deltar på organiserte og uorganiserte fritidsaktiviteter,	 	
og om de 	gjør noe	 utenfor hjemmet i helgene. De svarte også på om de har en venn, om de opplever 	
at de får t	il det faglige på skolen, om de opplever at det er noe utenfor skolen de får til spesielt godt, 	
og om det er noen voksne eller eldre ungdommer i nærmiljøet de ser opp til. 	 	
I analysene skiller vi mellom «sterk» og «svak» tilhørighet. Det er ikke opplagt hv	or dette skillet skal 	
trekkes. V	i bruker ungdommenes svar på hvor på skalaen 1	-10 de befinner seg, jf. Figur 4.1, og defi-	
nerer alle som varer 8	-10 som å ha «sterk» tilhørighet, og alle som svarer 1	-7 som å ha «svak» tilhø-	
righet	. Når vi trekker skillet så h	øyt oppe på skalaen, er dette først og fremst for å skille ut de som

Tilhørighet	 – de unges stemme	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2018/06	 	28	 	
 
 
opplever virkelig sterk tilhørighet. Et mer presist, men mer tungvint uttrykk enn «svak tilhørighet» 
ville vært «en tilhørighet som kan styrkes». 	 	
Det vi er interessert i, er hvordan tilh	ørighet varierer med de ulike forholdene nevnt over. En enkel 	
korrelasjonsanalyse viser hvordan tilhørighet er korrelert med hvert og ett av dem	. Vi ser at sterk 	
tilhørighet er	 mer vanlig blant	: 	
• 	jenter enn blant gutter	 	
• 	de som tidligere har gått på AKS	 	
• 	de s	om deltar på organiserte fritidsaktiviteter minst én dag i uka	 	
• 	de som gjør noe utenfor hjemmet i helgene	 	
• 	de som har en venn	 	
• 	de som opplever at de får til det faglige på skolen	 	
• 	de som svarer	 at de får til noe utenfor skolen spesielt godt	 	
• 	de som har noen vok	sne eller eldre ungdommer i sitt nærmiljø å se opp til	 	
Alle disse sammenhengene er som ventet. Det de sier, er likevel først og fremst at ungdommene gir 
rimelige og konsistente svar, slik at det er grunn til å feste lit til undersøkelsen. For å få mer ut a	v 	
svarene deres, 	har vi 	gjennomfør	t en økonometrisk analyse. 	 	
Resultatene fra en økonometrisk analyse 	 	
I den 	økonometrisk	e analyse	n får vi frem 	effekten av hver og en av variablene 	som om alle de andre 	
variablene var konstante	. Det er for eksempel grunn ti	l å tro at de som har en venn, også oftere gjør 	
noe utenfor hjemmet i helgene. Hva er da betydningen av å ha en venn? Tilsvarende: Foreldre som 
har sterk tilknytning til arbeidslivet vil oftere enn andre sende barna sine på AKS 	– men de vil også 	
kunne hjel	pe barna sine bedre med leksene og utgjøre gode rollemodeller for dem, slik at barn	a tar 	
skolearbeidet alvorlig og	 får til det faglige på skolen. 	Hva er da betydningen av å delta på AKS for 	
barnas opplevelse av tilhørighet som ungdommer?	 	
Vi gjennomfører an	alysen som en enkel lineær regresjonsanalyse (OLS). Utfallsvariabelen er «sterk» 	
eller «svak» tilhørighet som definert over, og forklaringsvariablene er som definert i kulepunktlisten. 
Alle forklaringsvariablene er binære (0/1, dvs. 1 hvis gutt og hvis j	ente osv.), med unntak av 	faglig 	
mestring	 som er 	delt inn i fem 	nivåer	. Resultatene er vist i 	Tabell 	4.1. 	
Resultatene skal tolkes som følger: En gutt har 28,9 pst. lavere sannsynlighet enn ei jente	 for å kjenne 	
sterk tilhørighet	 (jf. at parameteren er -0,289), gitt at alle andre observerte forhold er like	 (dvs. at 	
gutten og jenta er like mht. om de deltok på AKS, deltar på fritidsaktiviteter osv.). Resultatet er ro-	
bust: Det er en statistisk signifikant forskjell mellom kjønnene – i jentenes favør. Dette er et sterkt 	
resultat med tanke på hvor lite vårt utvalg er: 76 personer vil ofte være for lite til å gi så klare mønstre 	
at resultatene blir signifikante. 	
Et annet signifikant resultat er knyttet til forbilder: Det å ha noen voksne eller 	eldre ungdommer å 	
se opp til, gir økt sannsynlighet for å oppleve sterk tilhørighet, her tallfestet til 26 pst. slik at de som 
har forbilder har 26 pst. høyere sannsynlighet for å kjenne sterk tilhørighet. Videre ser vi at det å ha 
en venn øker sannsynligh	eten for sterk tilhørighet med hele 45 pst. Her er riktignok signifikansen 	
lavere (man må godta opp mot 10 pst., og ikke 5 pst. sannsynlighet for at resultatet er rent tilfeldig),

Tilhørighet 	– de unges stemme	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2018/06	 	29	 	
 
 
men dette skyldes antakelig at det er så få som tre ungdommer i vårt utvalg 	på 76 som oppgir å ikke 	
ha en venn. Få observasjoner gir svakere signifikans, men resultatet er likevel troverdig.	 	
Tabell 	4.1: 	Betydningen av ulike forhold for unges tilhørighet	 	 	 	
Variabel	 	Estimat (std.avvik)	 	
Gutt	 	-0,289	 (0,114)	 **	 	
Deltok på AKS	 	0,116	 (0,109)	 **	 	
Fritidsaktiviteter	 	-0,040	 (0,232)	 **	 	
Gjør noe utenfor hjemmet i helgene	 	0,195	 (0,229)	 **	 	
Har en 	venn	 	0,448	 (0,266)	 ** 	
Mestring fag	 	0,027	 (0,054	) **	 	 	
Mestring fritid	 	0,218	 (0,161)	 **	 	
Har noe	n å se opp til	 	0,260	 (0,129)	 **	 	
Note: ** angir at estimatet er statistisk signifikant på 5 pst. signifikansnivå, mens * angir 10 pst. signifikansnivå.	 	
Derimot finner vi ikke støtte for at ferdigheter er viktig for disse ungdommenes tilhørighet, enten 
det 	måles ved mestring av det faglige på skolen eller mestring utenfor skolen. 	Det at ingen av disse 	
variablene er signifikante, gir grunn til å stille spørsmål ved hvor viktig ferdigheter egentlig er for 
opplevelsen av tilhørighet. En mulig tolkning er at til	hørighet kan oppleves 	i forbindelse med	 mest-	
ring, for eksempel idet man vinner en dansekonkurranse eller mestrer å løse matteoppgaver. Vi fin-
ner imidlertid ikke støtte for hypotesen om at økte ferdigheter i seg selv gir mer tilhørighet	. 	
Vi vil samtidig 	få påpeke at 	spørreundersøkelsen 	er laget ut fra andre hensyn enn for 	å gi presise 	
estimeringsresultater	. Dette gir desto større grunn til å merke seg de signifikante resultatene: Gutter 	
opplever i mindre grad tilhørighet enn jenter, selv når vi korrigerer f	or en rekke andre forhold. Tilhø-	
righet er dessuten positivt forbundet med det å ha en venn og å ha noen å se opp til. Men det gjør 
også at 	«ikke	-resultat	ene	» ikke bør tillegges all verdens vekt	: Det kan være positivt for tilhørigheten 	
å delta på fritidsakt	iviteter selv om våre resultater ikke viser det	. Ungdata 2017 viser for eksempel at 	
de som deltar i organisert idrett utgjør en spesielt veltilpasset del av ungdomsmiljøene. Disse ung-
dommene har det bedre med seg selv og trives bedre med foreldrene og på s	kolen. Våre resultater 	
sår ikke tvil om dette funnet, men kan illustrere at 	også	 unge som 	ikke	 deltar på fritidsaktiviteter, kan 	
oppleve tilhørighet. 	 	
4.4	 	Tiltak for å styrke tilhørighet	en	 	
Ungdommene blir også spurt direkte om hva som er viktigst for å styrke 	tilhørigheten for dem. Alter-	
nativene var: 	 	
• 	Tiltak som bidrar til mer fellesskap, slik at jeg opplever å være en del av noe	 	
• 	Tiltak som styrker mine ferdigheter, slik at jeg opplever å få til noe	 	
• 	Tiltak som gir meg gode forbilder å se opp til	 	
Tiltak som bidr	ar til mer fellesskap trekkes frem av 53 pst. av ungdommene, jf. 	Figur 	4.8. Deretter 	
følger tiltak som styrker deres ferdigheter (33 pst.) og tiltak som gir dem forbilder (14 pst.).

Tilhørighet 	– de unges stemme	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2018/06	 	30	 	
 
 
Det er klare mønstre i hvem som svarer hva. De 	ungdommene som opplever svak tilhørighet fra før, 	
trekker i enda større grad frem fellesskap enn de som opplever sterk tilhørighet, se 	Figur 	4.9. En 	
mulig tolkning av dette er at fellesskap er den mest basale delen av tilhørighet:	 Når verken fellesskap, 	
ferdigheter eller forbilder er på plass, er fellesskap viktigst å få på plass først. Vi har også sett i andre 
deler av undersøkelsen at tilhørighet for mange 	er 	fellesskap. Når tilhørigheten mangler, er det der-	
med ikke rart om felle	sskap er det ungdommene ønsker å prioritere. 	 	
Det er dessuten klare kjønnsforskjeller: Guttene ønsker i langt større grad tiltak som fremmer felles-
skap, mens jentene ønsker tiltak som fremmer ferdigheter. Dette kan ikke forklares fullt ut ved at 
det er fle	re gutter enn jenter blant dem som opplever svak tilhørighet fra før: Også gutter som opp-	
lever sterk tilhørighet er overrepresentert blant dem som ønsker mer fellesskap. 	En hypotese er at 	 	
flere gutter enn jenter mangler fellesskap, mens flere jenter enn g	utter 	mangler	 mestring. Korrela-	
sjonsanalysen nevnt over underbygger dette: Det å være gutt er negativt korrelert med å ha en venn 
(som er det nærmeste vi her kommer å måle fellesskap), mens det å være jente er negativt forbundet 
med mestring både på og ute	nfor skolen (som er ment å fange opp ferdigheter).	 En annen hypotese 	
er at det er de jentene som allerede opplever sterk tilhørighet, som også ønsker mer mestring. På 
dette nivået av sammenhenger er vårt datasett for lite til å kunne si noe sikkert.	 	
Figur 	4.8: 	Hva er viktigst for å styrke tilhørigheten for deg?	 	
 	
Note: 	 	Svaralternative	r: «Tiltak som bidrar til mer fellesskap, slik at jeg opplever å være en del av noe»;	 «tiltak som 	
styrker mine ferdigheter, slik	 at jeg opplever å få til noe»; og «tiltak som gir meg gode forbilder å se opp til».

Tilhørighet 	– de unges stemme	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2018/06	 	31	 	
 
 
Figur 	4.9: 	Hva	 er viktigst for å styrke tilhørigheten for deg?	 Etter opplevd tilhørighet.	 	
 	
Note: 	 	«Sterk tilhørighet» er d	e 46 elevene som svarer 8	-10 på hvor ofte de kjenner tilhørighet. «Svak tilhørighet» er 	
de 26 elevene som svarer 1	-7. 	
Figur 	4.10	: 	Hva	 er viktigst for å styrke tilhørigheten for deg?	 Etter kjønn.	 	
 	
Note: 	 	«Ste	rk tilhørighet» er de 46 elevene som svarer 8	-10 på hvor ofte de kjenner tilhørighet. «Svak tilhørighet» er 	
de 26 elevene som svarer 1	-7.

Tilhørighet 	– de unges stemme	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2018/06	 	32	 	
 
 	
5	 	T	ilhørighet	 –	 de unge forteller	 	
5.1	 	Hva forstår unge med tilhørighet?	 	
I dette kapitlet lar vi de unge fortelle selv. Det 	meste er hentet fra intervjuene med 19 av dem, men 	
alle 76 fikk også komme til orde gjennom fritekstsvar i spørreundersøkelsen. I Boks 5.1 forteller noen 
av ungdommene med få ord om hva tilhørighet er for dem.	 	
Boks	 5.1: 	Hva tilhørighet er for ungdommene	 	
«Tilhørighet er å være en del av noe og ha noen venner jeg stoler på og at jeg betyr noe for mine egne»	 	
«Å være sammen med noen, at jeg er liksom velkommen»	 	
«Venner»	 	
«At noen kommer til meg og spør om hvor	dan dagen min har vært»	 	
«At alle aksepterer meg som den jeg er og at jeg alltid har noen å snakke med»	 	
«Familie og venner»	 	
«Det er bra for meg, for når jeg er i tilhørighet, så vet jeg at jeg betyr noe for noen»	 	
«Tilhørighet er for meg når jeg føler at noe	n trenger meg, at jeg er nyttig»	 	
«Det er å føle deg like verdt som alle andre»	 	
«Det er at noen er med deg og sier at du betyr noe for dem»	 	
«At jeg har noen andre som går igjennom noe liknende som meg, og at vi får snakket om det. Noen 
ganger trenger man ba	re én venn for å føle at man tilhører.»	 	
Kilde: 	 	Spørreundersøkelsen. 	 	
Tilhørighet 	er for mange 	ensbetydende med det å ha venner	; det ser vi både av intervjuene og spør-	
reundersøkelsen	. Det er viktig å ha noen å være med, særlig på skolen, og for de fleste 	også på friti-	
den. En del av de unge stopper der, og gir uttrykk for en enkel og tilfreds holdning til tilhørighet: Så 
lenge jeg har noen å henge med, opplever jeg tilhørighet. Og det har jeg 	– så det gjør jeg. 	 	
Men mange understreker at det må være en viss	 kvalitet på vennskapet for at det skal gi tilhørighet: 	
Det må være venner man kan 	stole på	, som 	respekterer 	en og som 	forstår 	en	. Ei av jentene påpeker 	
at hun har mange å være med på skolen, men at hun likevel kan føle seg alene: «Noen ganger når 
jeg og v	ennene mine sitter og spiser lunsj, så snakker de om en ting mens jeg tenker på noe annet, 	
og jeg kan ikke snakke om det, for de tenker ikke på sånt.» Denne jenta har andre interesser enn 
vennene på skolen, men har venner utenom skolen hun har mer til fell	es med. 	 	
Tilhørighet er for svært mange av disse 12	-13	-åringene å være med familien sin. Når de spiser god 	
mat, ser film 	– eller kjører bil. Flere av ungdommene bor med store søskenflokker, og forteller om 	
beundring for de store og omsorg for de små. De er	 stolte av familiene sine, og problematiserer ikke 	
det med å bo mange på 	liten	 plass. Det er også foreldre og storesøsken som trekkes frem som for-	
bilder.

Tilhørighet 	– de unges stemme	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2018/06	 	33	 	
 
 
Mestring gir	 ungdommene	 en opplevelse av tilhørighet. Mange av ungdommene er opptatt av fysisk 	
mestri	ng: Ballspill, slalåm og dans: «Når du danser, og greier noe, og vinner!» Ballspill er kjernen i 	
flere av disse ungdommenes liv, noe som viser seg når vi ber dem foreslå tiltak som kan styrke andres 
tilhørighet: Det er enkelt, for de kan jo bare 	begynne	 på	 fotball, pingpong eller håndball. Mestring 	
kan være 	knyttet til fag. Mange av ungdommene opplever stor faglig selvsikkerhet generelt, men 	
særlig matte trekkes frem: Det å sitte med matteoppgaver i timevis kan gi tilhørighet. Karakterer er 
et tveegget sver	d: De kan både gi mestring, og en opplevelse av å være verdiløs og utenfor. Mestring 	
kan også være forbundet med sosiale ferdigheter: Flere er stolte av at de er gode lyttere, hjelp-
somme og får andre glade. Ei som ser ut til å streve med det faglige, er ik	ke opptatt av det: «Jeg er 	
aktiv, stiller spørsmål og rekker opp hånden i timen. Og så er jeg sosial og sprer godt humør.»	 	
Med dette er vi tilbake til ungdommenes utsagn i boksen over: 	Tilhørighet er å føle at man 	betyr noe 	
for noen andre, at noen trenger	 en, at man er nyttig.	 Vi ser også grunn til å stille spørsmål ved om 	
det er mestringen i seg selv som utløser opplevelsen av tilhørighet, eller om det er det at mestringen 
ofte skjer 	sammen med andre	. Lagspill fremstilles for eksempel nærmest som et kinde	regg: 	Man 	
føler seg bra fordi man 	er sammen	, fordi man 	gjør noe sammen	, og fordi man 	får til noe. 	Ungdom-	
mene legger også stor vekt på at mestring skjer 	uavhengig av ferdigheter	 – fordi man er god nok i 	
seg selv.	 	
5.2	 	Hvorfor er tilhørighet viktig?	 	
Hvorfor er ti	lhørighet viktig? Jo, for ellers er man alene: «Man sitter alene på en benk i friminuttet». 	
Det er ensomt og kjedelig. «Hvis du ikke har noen å være med, så tenker du alltid på det.» Mange 
trekker det videre: Man kan miste selvtilliten og føle at man ikke 	er verdt noe 	– at ingen bryr seg. 	 	
Manglende tilhørighet kan gå utover skolen: «Det å miste selvtilliten kan gjøre at du er redd for å gå 
på skolen fordi du er redd for hva de skal si om deg. Hjemme er det trygt og du har det bra.» «Hvis 
jeg ikke hører til	, mister jeg selvtilliten min. Da prøver jeg ikke noe på skolen, prøver ikke å jobbe eller 	
noe. Vil bare være lei meg og sove.» Selvskading og destruktive tanker trekkes også frem: «Du kan 
tro at du er mindre verdifull. Da kan noen skade seg, eller tenke s	tygge tanker om seg selv, eller 	
prøve for mye å forandre seg.» I siste instans kan man ta selvmord. 	 	
Ungdommene har dermed en her	-og	-nå	-holdning til hvorfor tilhørighet er viktig	, men understreker 	
samtidig at konsekvensene av manglende tilhørighet kan 	være	 svært alvorlige. 	 	
5.3	 	Ungdommene om sin egen tilhørighet	 	
Det var tydelig at mange av ungdommene hadde tenkt på sin egen opplevelse av tilhørighet, etter 
spørreundersøkelsen noen uker før 	– og 	nå, 	noen timer inn i innovasjonscampen. De aller fleste ga 	
uttrykk 	for at 	tilhørighet	en var svært god. «Jeg føler tilhørighet hele tiden!», var det flere som sa. 	
Flere fortalte 	riktignok 	om vanskeligere tider før, gjerne da de gikk på en annen skole. Men nå har 	
de det bra: De har venner, er glade i familien sin, og føler 	de får til mye både på skolen og utenfor. 	
Dette gjelder både gutter og jenter. 	 	
En kjønnsforskjell ser vi likevel når vi spør om når de selv 	ikke 	opplevde tilhørighet. Guttene trakk da 	
typisk frem enkelt	-opplevelser, gjerne en konflikt med venner. Det gjør	 også noen av jentene, men

Tilhørighet 	– de unges stemme	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2018/06	 	34	 	
 
 
det er bare jenter som forteller om en mer vedvarende opplevelse av å bli «glemt» av vennene sine, 
og å føle seg alene selv når man er sammen med andre. 	 	
Manglende tilhørighet knyttes til det å bli misforstått eller ikke få en fa	ir sjanse til å gjøre sitt beste. 	
I de konfliktene som trekkes frem, er det gjerne rykter og sjalusi, og venner som tolker dem anner-
ledes enn de selv mener. Dette gir konflikter som er krevende å rydde opp i, og der det kan være 
vanskelig å vite hvem de ka	n stole på. Et annet eksempel er 	skole	prøver de ikke får forberedt seg 	
godt nok 	til: «Jeg liker ikke når vi får beskjed for sent. Da rekker jeg ikke å øve, og må være våken 	
helt til natta.» 	 	
Hvem opplever tilhørighet? 	Et mønster blant de elevene vi interv	juet, er at d	e som deltok aktivt i 	
gruppearbeidet, 	stort sett 	ga uttrykk for en sterk opplevelse av tilhørighet. De som var mer stille, 	
typisk jenter, ga ofte uttrykk for å føle seg mer utenfor. I begge disse kategoriene var det flere som 
selv tok initiati	v til å bli intervjuet, noen fordi de hadde lyst, andre fordi de hadde behov. 	 	
Mer overraskende var at de to som strevde mest med å samarbeide konstruktivt i gruppearbeidet, 
ga uttrykk for en sterk opplevelse av tilhørighet. En av dem fortalte at han var g	od i flere fag, trivdes 	
med familien sin og ikke så behov for noen forbilder: «Jeg holder meg til den jeg er.» Den andre ga 
uttrykk for å være robust, selv om han strevde i flere fag: Han forsøker å finne ut hvorfor det gikk 
dårlig, og forsøker å gjøre det	 bedre neste gang. Han var forundret over en del av medelevene sine: 	
«Noen gråter selv om de får en firer. De sier ikke sånn ‘det går bra neste gang’. De stresser. Jeg tar 
det med ro.» Denne ungdommen er svært god i en aktivitet, og stolt av det. 	 	
Også int	eressant er ei jente som opplever tilhørighet «veldig ofte», på skolen hjemme og på fritiden. 	
Samtidig beskriver hun 	seg selv som stille, forteller at hun ikke deltar på noen aktiviteter etter skolen, 	
og om vinteren tilbringer det meste av tiden 	inne med familien. «Når det er mange sammen, er det 	
ikke så mange som legger merke til meg. Jeg synes det er greit å være stille. Da får man jo hørt mer 
av det de andre sier. Jeg føler meg ikke ensom.» Denne jenta har flere gode venner hun har kjent 
lenge,	 en stor familie hun trives med, og er flink på skolen. 	 	
Hva kan vi lære av dette? Det viser at tilhørighet ikke nødvendigvis er så enkelt å avdekke gjennom 
ungdommenes atferd på skolen. Utagerende gutter og stille jenter kan oppleve tilhørighet like ster	kt 	
som de med en mer «egnet» atferd. Forklaringen kan være enkel: Ungdommene er så mye mer enn 
skoleelever. 	 	
5.4	 	Ungdommene om de andres tilhørighet	 	
Når de bes om å vurdere de 	andres 	tilhørighet, er ungdommene enda mer optimistiske enn når de 	
vurderer sin egen	: Nesten alle ungdommene i 8. klasse ved Lindeberg skole opplever tilhørighet. De 	
fleste oppfatter riktignok at det er noen svært få som ikke opplever tilhørighet. Ungdommene vur-
dere manglende tilhørighet hos andre ene og alene ut fra om de har noen å heng	e med: Enkelte 	
medelever går mye alene, og disse mangler tilhørighet. Noen har eksplisitt i tankene det å være 	ufri-	
villig 	alene. De peker også på en mulig forklaring: At enkelte er veldig «lukket», og at det ikke er lett 	
å bli kjent med dem selv om man prø	ver.	 	
Ingen av ungdommene trekker frem andre forhold i vurderingen av de andres tilhørighet. For ek-
sempel 	trekkes 	ikke skoleprestasjoner, utseende, deltakelse på fritidsaktiviteter eller hjemmeforhold	 	
frem	. Tilhørighet er i veldig stor grad det samme som å 	være en del av et sosialt fellesskap.

Tilhørighet	 – de unges stemme	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2018/06	 	35	 	
 
 
Er mulig forklaring på dette er at ingen av elevene på dette trinnet faktisk har store problemer 	– eller 	
at medelevene ikke ser dem. For årsakssammenhengene er mer komplekse når vi ber ungdommene 
tenke etter om de kjen	ner noen som de tror strever veldig, gjerne utenfor trinnet og skolen. Flere av 	
eksemplene dreier seg om hjemmeforhold: Foreldre som kjefter og slår, og der ungdommene i noen 
tilfeller allerede er omplassert av barnevernet. De andre eksemplene knyttes til 	psykiske problemer, 	
uten at ungdommene har klart for seg hva de består i. 	 	
Hvordan ser de at andre ungdommer strever veldig? De ser det lett, sier flere av dem: «De er ikke så 
glade, ser slitne ut og svarer på en annen måte. (…) Hvis jeg vet at noen blir s	kikkelig fort sure og 	
trenger plass, spør jeg hvordan de har det.» «Det ser jeg fordi de prøver å være annerledes enn de 
egentlig er, falskt. De prøver å være med andre. 	Kanskje de ikke føler seg bra nok med seg selv.	 De 	
smiler hele tiden. Smile er bra, me	n hvis de smiler hele tiden, merker jeg at det er noe rart.	 For at de 	
skal få det bedre, må de få noen å snakke med, noen de stoler på.» «Jeg så det på måten hun opp-
førte seg på, two	-faced: Veldig følsom, men vil være som alle andre. Jeg spurte, og da sa h	un det. Da 	
jeg fikk høre historien hennes, forsto jeg det. Hun har det bedre nå.»	 	
Disse fortellingene kommer fra jenter. Også guttene bryr seg, men her handler fortellingene om ven-
ner de kjenner godt. 	Guttene vet at noe ikke er bra fordi v	ennene har fortal	t det selv,	 eller de har 	
sett det når de har vært på besøk hjemme hos dem. Foreldrene er altfor strenge; barna har det ikke 
bra. Flere av eksemplene dreier seg om utagerende og synlig atferd som slåssing og stjeling. I noen 
tilfeller er barnevernet koblet 	inn. 	 	
5.5	 	Hvordan kan de unges tilhørighet styrkes?	 	
De aller fleste av disse ungdommene er altså svært tilfreds med livet og det tilbudet de har i dag. De 
oppfatter dessuten at dette også gjelder de fleste andre. Dette gjenspeiler seg nok i at de fleste var 
me	st opptatt av de små tingene hver av dem kan gjøre for hverandre, men en del mer omfattende 	
tiltak ble også foreslått. Vi gjengir her bare ungdommenes individuelle forslag, mens gruppenes for-
slag i innovasjonscampen gjengis i 	kap	ittel	 3. 	
• 	Hver enkelt kan g	jøre mye. Ungdommene svarer likt på hva de vil at andre skal gjøre for dem, 	
og hva de selv kan gjøre for andre: Se dem, være hyggelige, si snille ting, vise respekt, spørre 
om hvordan dagen deres har vært, smile, snakke med de som virker utenfor, by på seg	 selv og 	
spørre om andre vil være med. Ungdommene ønsker også å bli møtt og møte andre med et 
åpent sinn, og at alle skal aksepteres som den de er. 	 	
• 	Samlingssteder i tillegg til klubben. Ungdommene ønsker dels et samlingssted som er åpent of-
tere enn klubbe	n, og da særlig på hverdagene. Men flere ønsker også et annet tilbud, og da 	
helst på skolen. Dette kunne få med flere: «Jeg synes ikke fritidsklubben er noe interessant. 
Men jeg pleier å være med når det er åpent lokale på skolen. (…) Det er veldig hyggeli	g.»	 	
• 	Samtalegrupper på skolen for de som føler seg alene eller strever på annet vis. Formålet er i 
stor grad 	at de unge skal få	 se at de	t er flere	 som strever	, kunne snakke med hverandre og lære 	
av hverandres erfaringer. I tillegg ønsker de innspill fra vok	sne	: H	elsesøster	 og 	miljøterapeut	en	 	
nevnes. Det må være mulig å delta i en slik gruppe uten at alle andre får vite det.	 	
• 	Et bredere aktivitetstilbud, og 	flere deltakere	 på de 	aktivitetene som eksisterer	. Ungdommene 	
ønsker et tilbud om fotball og håndball fo	r de som ikke er så gode fra før, siden de nå er så 	
store at det er vanskelig å komme inn som ny. En ønsker mer fysisk aktivitet på skolen. De som i

Tilhørighet 	– de unges stemme	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2018/06	 	36	 	
 
 	
dag finner glede i sport, vil gjerne dele denne gleden: «De som ikke kjenner tilhørighet, bør be-
gynne på en	 sport.» 	 	
• 	Flere voksne ute i gatene, særlig på kveldstid. Ungdommene hører om slåssing og kn	ivstikking, 	
ser barn og unge som sitter alene, og opplever veien 	til 	fritidsklubben som skummel. De voksne 	
kan bidra ved å være der, ta kontakt med 	de som trenger 	det,	 og løse opp i konflikter. Natterav-	
nene gjør allerede en jobb 	de anerkjenner	, men det er behov for mer. En har hørt om et plan-	
lagt samarbeid mellom Oslo kommune og politiet som 	han	 håper skal bli realisert. 	 	
• 	En vegg på skolen der man anonymt kan henge 	opp en lapp om hvordan man har det. Formålet 	
er å se at andre kan kjenne det på samme måte, men også å forebygge konflikter.	 	
Ungdommene vil være med på å utforme tiltakene. Medbestemmelse vil gi bedre tiltak: «De bør 
snakke med de ensomme før de bestemmer 	seg for hva som hjelper.» Men det kan også gi økt tilhø-	
righet i seg selv: «Hvis elevene var med på å bestemme reglene, ville vi kanskje føle mer tilhørighet? 
For eksempel er det teit at man ikke kan ha på lue eller hette i timen. Hva gjør det for noe, liks	om?	 	
Eller at det ikke er lov til å le i timen, det må jo være lov til å le, det er bra å le.»	 	
Frivillige organisasjoner og enkeltpersoner kan spille viktige roller for å styrke tilhørigheten blant 
unge, men dette 	er ikke noe de unge er oppmerksomme på selv	. Enkelte trekker riktignok frem Nat-	
teravnene og trenere som vil starte aktiviteter som kan få med de som ikke er med nå. Men ellers 
trekker de frem helsesøster, lærere, miljøterapeut	er og de mer ubestemte «voksne» som viktige for 	
å støtte opp om de tiltak	ene de ønsker seg. Frivillighetens rolle er 	kommer 	noe 	sterkere til syne	 i 	
enkelte av gruppenes forslag 	fra	 innovasjonscampen. 	 	
5.6	 	Kanaler for styrket tilhørighet	 	
I terminologien «fellesskap, ferdigheter og forbilder», kan ungdommenes forslag sies å ta utgan	gs-	
punkt i at den viktigste kanalen for å styrke tilhørigheten er fellesskap, med ferdigheter på annen-
plass 	– mens forbilder er nærmest helt fraværende. Fellesskap er simpelthen å ha andre unge å være 	
sammen med, men også å gjøre noe gøy sammen, og le samme	n. Fellesskap er også å bli sett og 	
akseptert som den man er. Disse ungdommen finner fellesskap blant venner, på trinnet og i ung-
domsmiljøer utenom skolen, og ikke minst finner de fellesskap i familien.	 	
Ferdigheter er gleden over å få til ting, også små ti	ng: «Når du kaster pennen og den sitter fast der 	
du vil, da blir du glad.» Ferdigheter knyttes til sport, men mer til selve aktiviteten og gleden over å få 
det til, enn til prestasjonene. Ferdigheter knyttes også til skole, og da gjerne spesifikke skolefag	 som 	
matte. Karakterene er viktige for en del, men igjen er det selve arbeidet som gir mestring: Ungdom-
mene forteller levende om gleden o	ver	 å få til matteoppgaver, og om den betydelige innsatsen de 	
legger inn. Sosiale ferdigheter er en tredje viktig kateg	ori: Ungdommene er stolte av at de er hjelp-	
somme, har godt humør, er gode lyttere og forsøker å ta kontakt med de som trenger det. De bruker 
sine sosiale ferdigheter både i møter med enkeltmennesker og i fellesskapet. Ei er elevmegler, dvs. 
at hun passer p	å barna på barne	- og mellomtrinnet i friminuttene: «Jeg liker det, for da føler jeg at 	
jeg hjelper folk».	 	
Tilhørighet henger 	som nevnt	 tett sammen med det å føle seg verdifull og bety noe for andre. Ung-	
dommene oppnår dette både gjennom fellesskap og ferdig	heter, noe som illustrerer at disse kana-	
lene for styrket tilhørighet kan være 	nært	 forbundet.

Tilhørighet 	– de unges stemme	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2018/06	 	37	 	
 
 
Forbilder fremstår ikke som en viktig kilde til tilhørighet i intervjuene	, selv om spørreundersøkelsen 	
viste at forbilder øker sannsynligheten for å kjenne sterk	 tilhørighet	. Ingen av ungdommene trakk 	
frem noen forbilder selv, og på direkte spørsmål var det få som sa at de hadde noen. De som hadde	 	
forbilder	, trakk frem foreldre, storesøsken og andre familiemedlemmer. Det er ikke sikkert vi kan 	
lære så mye av dette	: Man kan ha forbilder uten å vite (eller ville vedkjenne seg) det. Forbilder kan 	
også ha en mer indirekte effekt på tilhørigheten	 enn fellesskap og ferdigheter	, slik at 	ungdommene 	
i mindre grad tenker på forbilder som viktige i denne sammenhengen	. Tidspun	ktet for intervjuene 	
kan også ha betydning: Ungdommene var da godt i gang med innovasjonscampen, der fellesskap og 
ferdigheter var det som ble fremhevet.

Tilhørighet 	– de unges stemme	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2018/06	 	38	 	
 
 
Referanser	 	
Elstad, J. I. og Pedersen A. W. (2012): Fører dårlig familieøkonomi til flere subjektive 	helseplager blant 	
ungdom? Tidsskrift for velferdsforskning, 2012; 15: 78	-92.	 	
Folkehelserapporten 	(2014	): Helsetilstanden i Norge. Rapport 2014: 4. Nasjonalt folkehelseinstitutt.	 	
Hansen T, Daaland SO. Aldring, mestringsbetingelser og livskvalitet. Oslo: Hel	sedirektoratet; 2016. 	
IS-2475. 	 	
Helsedirektoratet (2015): Deltaking, støtte, tillit og tilhørighet. En analyse av ulikhet i sosiale relasjo-
ner med utgangspunkt i levekårsundersøkelsene. 	12/2015. Publikasjonsnummer IS	-2387.	 	
Masten, A. (2007): Resil	ience in 	developing systems: Progress and promise as the fourth wave rises. 	
Development and Psycohpathology, 19, 921	-930.	 	
Masten, A. og Tellegen, A. (2012) Resil	ience in developmental psychopathology: Contributions og 	
the project Competence Longitudinal Study. 	Deve	lopment and Psychopathology, 24, 345	-361. 	 	
NOVA (2016): Sosiale forskjeller i unges liv. Hva sier Ungdata	-undersøkelsene? Bakken, A., Frøyland, 	
L. R. og Sletten, M. A. NOVA	-rapport 3/16.	 	
Nordal, T. (2010): Eleven som aktør 	– fokus på elevens læring og utvi	kling i skolen. Oslo: Universi-	
tetsforlaget. 	 	
Pedersen, W. (1998) Bittersøt: ungdom, sosialisering og rusmidler. Oslo: Universitetsforlaget.	 	
Sjøvold, M. S. og K. G. Furuholmen (2015): De minste barnas stemme, Universitetsforlaget.	 	
Utdanningsdirektoratet (20	16): Relasjoner mellom elever. Artikkel på nett, sist endret 18.3.2016. 	 	
Vista Analyse (2017): Samfunnsøkonomiske konsekvenser av omsorgssvikt og vold mot barn, Vista 
Analyse	-rapport 2017/12.	 	
Vista Analyse (2016): Klokere vern av de aller minste, Vista Ana	lyse	-rapport 2016/46	 	
Vista Analyse (2010): Samfunnsøkonomiske konsekvenser av marginalisering blant ungdom	, Vista 	
Analyse	-rapport 2010/07.	 	
Walton, G. (2011): A Brief Social	-Belonging Intervention Improves. 	Academic and Health Outcomes 	
of Minority Students,	 Science 333, no. 6023 (2011): 1447	-51.

Tilhørighet 	– de unges stemme	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2018/06	 	39

Tilhørighet 	– de unges stemme	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2018/06	 	40	 	
 
 
 	
 
 
 	
Vista Analyse AS	 	
Meltzersgate	 4 	
0257 Oslo	 	
 
post@vista	-analyse.no	 	
www.	vista	-analyse.no