Nye innspill til fylkeskommunenes inntektssystem

På oppdrag for Kommunal- og distriktsdepartementet har Vista Analyse foretatt to nye utredninger om mulige revideringer av det utgiftsutjevningen i fylkeskommunenes inntektssystem. Rapportene ble lansert på departementets innspillsmøte for systemet.

Den først går på å finne fram til egnet for kriterieutformingen i fylkeskommunenes utgiftsutjevning, i og med at få fylkeskommuner begrenser datatilfanget. Denne rapporten kan leses her. Den andre handler om hva som er gode mål for avstandsulemper i utgiftsutjevningen og kan les her. I tillegg ble Vista Analyses tidligere utredning om inkludering av kapitalkostnader i utgiftsutjevningen i det kommunale inntektssystemet diskutert.

– Vi ønsker å takke departementet for interessante oppdrag og et godt samarbeid, sier prosjektleder Rasmus Bøgh Holmen.

I det følgende har vi gitt korte resyméer av de to nye rapportene. Vennligst ta kontakt med partner Rasmus Bøgh Holmen på telefon (+47) 98 48 00 12 eller rasmus.bogh.holmen@vista-analyse.no ved spørsmål.

Håndtering av små datasett i fylkeskommunenes inntektssystem

Fastsettelsen av kriteriene i fylkeskommunenes inntektssystem er ikke rett fram, ettersom det er relativt få fylkeskommuner til å kjøre regresjonsanalyser. Mens offentlige utvalg har viet økende oppmerksomhet til problematikken forbundet med få enheter i fastsettelsen av kriteriene i fylkeskommunenes inntektssystem, benytter systemer i andre sektorer og land i stor grad seg av formelbaserte modeller og kostnadsanslag.

Vi anbefaler generelt at kriterieanalysene for fylkes-kommunene gjennomføres ved lineære paneldataanalyser, der man utnytter tidsdimensjonen i dataene og holder seg til metodikk som er gjenkjennelig for interessentene av inntektssystemet. Valg av modeller og data for fastsettelse av kriterievektene bør skje med bakgrunn i empirisk uttesting både i form av uttesting og modellevaluering.

Håndtering av avstandsulemper i fylkeskommunenes inntektssystem

Avstandsulemper er opphav til vesentlige forskjeller i fylkeskommunenes tjenesteproduksjon og inngår derfor i utgiftsutjevningen i fylkeskommunenes inntektssystem. Det gjeldende reiseavstandskriteriet i fylkeskommunenes inntektssystem har blitt utviklet og evaluert over flere år uten stor inspirasjon fra andre systemer.

Reiseavstandskriteriet har vist brukbar forklaringskraft i kriterieregresjonene for fylkeskommunenes inntektssystem, men har ikke et tilsvarende teoretisk fundament for å måle avstandsulemper som markedstilgangsmål. Måling av komplekse mål for avstandsulemper i fylkeskommunenes tjenesteproduksjon krever avansert estimering, men det er også mulig å prøve ut eksisterende mål for avstandsulemper. Selv om alternative mål for avstandsulemper har en klarere teoretisk og empirisk fundament, er det et empirisk spørsmål om det gir noe merverdi å bytte ut dagens mål.