Foto: Pexels

Nye rapporter om havregnskap, historisk lønnsomhet i petroleumssektoren og teknologiutvikling

Oslo, 30.11.2022

Vista har produsert tre nye rapporter på oppdrag fra Oljedirektoratet (OD) om viktige tema. Rapportene er skrevet av Dag Morten Dalen, Steinar Strøm og Michael Hoel, partnere i Vista Analyse og professorer i samfunnsøkonomi.

Nedenfor følger en oppsummering av rapportene. Klikk på rapporttitlene for å lese hele rapportene.

Teknologiutvikling for energiomstilling

Teknologiutvikling har vært svært viktig for olje- og gassutvinning på norsk sokkel og blir viktig også framover, ikke minst i den pågående globale energiomstillingen. Fra økonomisk teori er det kjent at industrien kan investere for lite i teknologiutvikling og innovasjoner i forhold til hva som er samfunnsøkonomisk optimalt. Det er flere typer markedssvikt som bidrar til dette, med kunnskapseksternaliteter som den mest omtalte.

Ut fra samfunnsøkonomisk teori er det følgelig sterke argument for at myndighetene bør vurdere tiltak for å realisere flere samfunnsøkonomisk lønnsomme innovasjonsprosjekter på norsk sokkel. Vi drøfter hva som er de mest effektive politikktiltakene utifra økonomisk teori om markedssvikt. Vi ser nærmer på to eksempler på teknologiutvikling: Low Salinity Waterinjection og karbonfangst og -lagring (CCS).

Havregnskap

Det internasjonale høynivåpanelet for en bærekraftig havøkonomi foreslår at et helhetlig havregnskap bygger på de internasjonalt anerkjente regnskapsrammeverkene: nasjonalregnskapet og FNs miljøøkonomiske regnskapsrammeverk.

Nasjonalregnskapet har to velkjente svakheter. For det første, nasjonalregnskapet tar bare i begrenset grad hensyn til endringer i verdien på kapitalbeholdninger. Og for det andre, det er bare goder med en markedspris som inngår i nasjonalregnskapet.

Et havregnskap kan være en måte å utvide nasjonalregnskapet, slik at en i større grad tar hensyn til endringer i havets ressurser og derunder endringer i verdien av havets økosystemtjenester. Et samfunnsøkonomisk regnskap bør være basert på verdier, ikke bare fysiske størrelser. Dette gjelder både beholdning og utnyttelse av ressurser. For olje, gass, fisk, mineraler og havvind eksisterer det markeder som gjør det mulig å beregne verdier i dag og forventede verdier fremover.

For økosystemer eksisterer ikke slike markeder. I prinsippet kan slike markeder simuleres ved å anslå personers og bedrifters betalingsvillighet for bevaring av økosystemtjenester og dermed kostnader ved reduksjoner i økosystemtjenester. Det er utfordrende å gi sikre anslag på denne betalingsvilligheten, men i senere tid er det gjort fremskritt i å finne mer realistiske anslag på verdien av goder som ikke omsettes i markeder.

Historisk lønnsomhet i petroleumssektoren

OD gjennomfører jevnlig analyser av hvorvidt letevirksomheten har vært lønnsom historisk. Slike analyser reiser mange faglige problemstillinger knyttet til bl.a. hvilke effekter som skal vurderes, diskonteringsår, sammenligning av nåverdier for funn gjort på ulike tidspunkter og behandling av historiske letekostnader i lønnsomhetsberegninger.

Vi konkluderer med at det bør brukes en positiv diskonteringsrente, men at denne kan være lavere enn i ex ante analyser. Dette er fordi usikkerhet om prosjektets inntekter og utgifter før prosjektet ikke er tilstede etter gjennomføring. Vi viser videre at selv om det beregnes positiv lønnsomhet av et prosjekt etter gjennomføring betyr ikke dette nødvendigvis at det var en god beslutning å gjennomføre prosjektet. Og omvendt.

Vi drøfter også ulike typer eksternaliteter av leteinvesteringer. Informasjon fra en leteinvestering i et område kan ha positiv effekt på forventet verdi av mulig letevirksomhet i et annet område, men effekten kan bli negativ når vi vurderer den i etterkant, ettersom informasjonen kan ha ført til gjennomføring av et prosjekt som i ettertid viser seg å være ulønnsomt.

Vista-analyse.no bruker informasjonskapsler (cookies) for å gi deg den beste opplevelsenGDPR