| Velferdsturisme fra EØS-landene – et forskningsoppdrag for Arbeids- og sosialdepartementet

Velferdsturisme fra EØS-landene – et forskningsoppdrag for Arbeids- og sosialdepartementet

Oslo, 03.10.2016

Er EØS-innvandringen til Norge å forstå som «velferdsturisme», dvs. innvandring mer motivert av muligheten til å motta trygd enn å bidra i arbeidslivet? Hva er konsekvensene av EØS-innvandringen for de offentlige finansene? Basert på flere egenutviklede mikrobaserte indikatorer analyserer vi her omfanget av velferdsturisme på registerdata for EØS-innvandringen i perioden 1994-2014. Til sammen viser indikatorene at EØS-innvandringen til nå i svært liten grad har tatt form av velferdsturisme. I den grad den har det, dreier det seg om deler av øst-europeernes mottak av barnetrygd og kontantstøtte. Disse ytelsene er innrettet slik at de er svært gunstige for innvandrere fra lavinntektsland i EØS: De kan utbetales umiddelbart etter ankomst, kan eksporteres til familie i hjemlandet og utgjør store beløp i forhold til kostnadsnivåene for eksempel i Polen og Litauen. Denne «velferdsturismen» utgjør likevel ikke i seg selv noen utfordring for de offentlige finansene: Verken barnetrygd eller kontantstøtte utgjør store beløp, og barnetrygd lar seg dessuten fullt ut kombinere med arbeid. Likevel kan det være grunn til bekymring for hvordan EØS-innvandringen vil påvirke de offentlige finansene i Norge. I dag bidrar de mindre enn andre innvandrergrupper fra EØS, og dette skyldes at de betaler mindre i skatt, og ikke at de mottar mer i velferdsytelser. På sikt kan dette bildet bli annerledes, etter hvert som flere opparbeider seg rett til arbeidsavklaringspenger og uføretrygd. Les rapporten her.

This website uses cookies to ensure you get the best experience on our website