Vista-forskning setter premisser for debatten om nettoringvirkninger
Oslo, 24.11.2023
Vista-forskning er en viktig premissleverandør i en ny sak om nettoringvirkninger i Bergensavisen torsdag 23. november. Saken handler om at et konkurrende konsulentselskap har trukket en konsulentrapport som finner store nettoringvirkninger av veiutbyggingsprosjektet Hordfast. Bakgrunnen for retretten er blant annet forskningen til Vista-partner Rasmus Bøgh Holmen, som tyder på at nettoringvirkningene fra samferdselstiltak i Norge er beskjedne.
– Mine sitater i saken er riktignok hentet fra en annen sammenheng uten videre nyanser. Like fullt stemmer det godt at jeg er kritisk til mange av nettoringvirkningsanalysene av samferdselstiltak som har blitt gjennomført på vegne av offentlige myndigheter. Derfor synes jeg på generell basis at det er positivt at man trekker rapporter som viser seg å bygge på et manglende empirisk grunnlag, sier Holmen.
– Manglende empirisk kunnskapsgrunnlag
På 2010-tallet ble nettoringvirkningsanalyser knyttet til samferdselstiltak hyppig bestilt av norske transportmyndigheter og lokale myndigheter.
– For ti til femten år siden hadde mange i norske kunnskapsmiljøer vesentlig tro på at samferdselsinvesteringer kunne lede til gedigne nettoringvirkninger. Denne troen har svekket seg etter hvert som ny empirisk forskning har kommet til. Samtidig mener jeg at en del konsulenter gjennom flere år gikk for langt i å utarbeide analyser på et tynt empirisk grunnlag, sier Holmen
Han understreker også at det fins gode teoretiske forklaringer på hvordan nettoringvirkninger kan oppstå.
– I teorien kan reduserte reisetider gi gevinster, blant annet gjennom økt konkurranse, mer deling av fellesressurser og kunnskap, og bedre samsvar mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Slike teoretiske argumenter bør imidlertid belegges empirisk, før man bruker dem i evalueringer av samferdselstiltak, sier Holmen.
Han forteller at det til en viss grad fins internasjonale studier som tyder på betydelige nettoringvirkninger, men at disse er gjennomført i langt mer urbane strøk enn vi har i Norge.
– Det er nå en gang slik at den økonomiske dynamikken er annerledes i Larvik og Trøgstad enn den er i London og Tokyo. Det fins også enkelte eksempler på studier i noe mindre urbane strøk underbygger store nettoringvirkninger, men disse har ofte tvilsomt empiriske design, forteller han.
– Finner begrensede nettoringvirkninger av norske samferdselstiltak
Holmen har selv foretatt empiriske studier av nettoringvirkninger fra veiinvesteringer i Norge. Blant annet har han undersøkt impulsene fra de store veiprosjektene på Sørlandet på 2000-tallet og 2010-tallet.
– Det bor relativt mange langs Sørlandskysten, samtidig som geografien er relativt oversiktlig, og timingen på utbyggingene ikke følger av det lokale markedspotensialet. Dette området egner seg derfor godt til å studere produktivitetsimpulser og andre nettoringvirkninger av samferdselstiltak. Dessverre finner jeg få tegn til nettoringvirkninger både på disaggregert og aggregert nivå utenom relativt beskjedne effekter på pendling og næringsstruktur, forteller Holmen.
Han trekker frem at enkelte effekter på pendling og regionale fordelingsvirkninger også har blitt funnet i andre norske studier. Siden Holmens studie om Sørlandet og andre norske studier med negative resultater ble kjent rundt 2020, har interessen for nettoringvirkningsanalyser langt på vei falt sammen.
– Summa summarum synes jeg det er positivt at norske myndigheter og konsulentselskaper har inntatt en mer edruelig holdning til nettoringvirkningsanalyser knyttet til samferdselstiltak. Så ønsker jeg naturligvis flere empiriske studier om nettoringvirkningsanalyser innenfor samferdsel og andre sektorer velkommen, avslutter Holmen.
Avisartikkelen kan leses her.
I artikkelen heter det blant annet:
«Miljøvernforbundet har stilt spørsmål til Menon Economics om de dramatiske forskjellene mellom rapportene i 2019 og 2002.
Selskapet forklarer at forskningen har beveget seg svært raskt etter 2019. De legger også til at de ikke ønsker å bli dratt inn i noen offentlig debatt om saken, men opplyser at de “ikke kunne unnlate å informere Hordfast AS om den faglige utviklingen på feltet”.
I stor grad viser de til forskning fra Rasmus Bøgh Holmen. I en sending fra Norsk Polyteknisk Forening, forteller Bøgh Holmen at det er en svært liten grunn til å stole på denne typen analyser.
En av dem slo fast at fergefri E39 fra sør til nord ville gi gevinster på 122 til 273 milliarder kroner.
– Var det så enorme effekter kunne vi bare investert masse i vei, og så hadde vi løst problemet med hva vi skal leve av etter oljen, sier Bøgh Holmen.
Men forskeren fant ingen slike effekter å snakke om da han så på virkningene av den massive veibyggingen som har skjedd på Sørlandet siste 15 år.
– Dritt blir ikke konfekt om en pakker det inn i pent papir, konkluderer Bøgh Holmen.
– Myndighetene bør stikke fingeren i jorden og ta dette innover seg, oppsummerte han.
I høst var Øyvind Halleraker sammen med tidligere Stord-ordfører Gaute Epland i møte med regjeringen for å snakke frem Hordfast.
Han sier at han ikke brukte Menon-tallene fra 2019 i møtet med beslutningstakerne, men viste til veivesenets egne tall om prosjektets samfunnsnytte.»
Andre nyttige Vista-referanser:
Formidling:
Forskning: