VISTA ANALYSE
Nyheter
Nyheter
Vista i Media
Tjenester
Samfunnsøkonomisk analyse
Statistikk og empirisk analyse
Evalueringer
Kurs og foredrag
Lokal- og regionalanalyse
Modeller og databaser
NOREG 2
Vista Analyses Ringvirkningsmodell
Strategi og prosessrådgivning
Kvalitetssikring, tvister og ekspertuttalelser
Utviklingssamarbeid
Bransjer
Kraft og energi
Miljø
Samferdsel
Velferd
Eiendom, bygg og anlegg
Fiskeri og havbruk
Service og handel
IKT og digitalisering
Klima og det grønne skiftet
Kultur og kreative næringer
Landbruk
Olje og gass
Lokal og regional utvikling
Reguleringer og konkurranseøkonomi
Skatter og offentlig økonomi
Publikasjoner
Medarbeidere
Orvika Rosnes
Daglig leder
Dag Morten Dalen
Styreleder
Michael Hoel
Partner
Rasmus Bøgh Holmen
Partner
Ingeborg Rasmussen
Partner
Kristian Roksvaag
Partner
John Magne Skjelvik
Partner
Steinar Strøm
Partner
Sidsel Sverdrup
Partner
Hanne Toftdahl
Partner
Åsmund Sunde Valseth
Partner
Haakon Vennemo
Partner
Bård Solheim Andersen
Assosiert partner
Tyra Ekhaugen
Assosiert partner
Tor Homleid
Assosiert partner
Maria Amundsen
Eivind Bjørkås
Sarah Eidsmo
Anita Einarsdottir
Sondre Elstad
Leif Grandum
Andreas Stranden Hoel-Holt
Jonas Jønsberg Lie
Magnus Digre Nord
Haakon Riekeles
Herman Ringdal
Ina Sandaker
Andreas Skulstad
Veronica Strøm
Harald Svartsund
Martin Ørbeck
Vegard Østli
Siri Bråten Øye
Philip Swanson
Forskning
Blogg
Om oss
Vistas historie
Masteroppgave
Jobb i Vista Analyse?
Kvalitetssikring
Rolleforståelse
Miljøhandlingsplan
Etiske retningslinjer
Kontakt
Kart
search
no
no
en
power_settings_new
VISTA ANALYSE
Nyheter
Nyheter
Vista i Media
Tjenester
Samfunnsøkonomisk analyse
Statistikk og empirisk analyse
Evalueringer
Kurs og foredrag
Lokal- og regionalanalyse
Modeller og databaser
NOREG 2
Vista Analyses Ringvirkningsmodell
Strategi og prosessrådgivning
Kvalitetssikring, tvister og ekspertuttalelser
Utviklingssamarbeid
Bransjer
Kraft og energi
Miljø
Samferdsel
Velferd
Eiendom, bygg og anlegg
Fiskeri og havbruk
Service og handel
IKT og digitalisering
Klima og det grønne skiftet
Kultur og kreative næringer
Landbruk
Olje og gass
Lokal og regional utvikling
Reguleringer og konkurranseøkonomi
Skatter og offentlig økonomi
Publikasjoner
Medarbeidere
Orvika Rosnes
Daglig leder
Dag Morten Dalen
Styreleder
Michael Hoel
Partner
Rasmus Bøgh Holmen
Partner
Ingeborg Rasmussen
Partner
Kristian Roksvaag
Partner
John Magne Skjelvik
Partner
Steinar Strøm
Partner
Sidsel Sverdrup
Partner
Hanne Toftdahl
Partner
Åsmund Sunde Valseth
Partner
Haakon Vennemo
Partner
Bård Solheim Andersen
Assosiert partner
Tyra Ekhaugen
Assosiert partner
Tor Homleid
Assosiert partner
Maria Amundsen
Eivind Bjørkås
Sarah Eidsmo
Anita Einarsdottir
Sondre Elstad
Leif Grandum
Andreas Stranden Hoel-Holt
Jonas Jønsberg Lie
Magnus Digre Nord
Haakon Riekeles
Herman Ringdal
Ina Sandaker
Andreas Skulstad
Veronica Strøm
Harald Svartsund
Martin Ørbeck
Vegard Østli
Siri Bråten Øye
Philip Swanson
Forskning
Blogg
Om oss
Vistas historie
Masteroppgave
Jobb i Vista Analyse?
Kvalitetssikring
Rolleforståelse
Miljøhandlingsplan
Etiske retningslinjer
Kontakt
Kart
Vista Analyse AS © 2025
Meltzers gate 4, 0257 Oslo
Org.nr.: 968 236 342 MVA
+47 455 14 396
post@vista-analyse.no
www.vista-analyse.no
Konsekvenser av kompromissforslag om CO2-pris
Kategori
Annet
Underkategori(er)
n/a
År
2020
Forfatter(e)
Michael Hoel
Haakon Vennemo
Last ned
file_download
(118.7 kB)
Les i nettleser
find_in_page
Content of this pdf is
searchable
Konsekvenser av kompromissforslag om CO2 -pris Vista Analys e 1 1 Innholdet i Alternativ C I brev av 19. juni trekker transportetatene opp tre alternativer for kalkulasjonspris for klimagassekviva- lenter (populært kalt CO 2-pris) til bruk i samfunnsøkonomiske analyser. I brev av 3. juli anbefaler Sam- ferdselsdepartementet bruk av alternativ C i analyser som skal gjennomføres i høst. Vi er bedt om å gi noen merknader til alternativ C fra et faglig ståsted. Det er ellers ventet at Perspektivmeldingen vil drøfte hvilken CO 2-prisbane som bør l egges til grunn i samfunnsøkonomiske analyser. Kjennetegn ved alternativ C er • CO 2-pris i 2020 lik 1500 kroner (per tonn CO 2) • Årlig realprisjustering lik kalkulasjonsrenten (dvs 4% de nærmeste årene) • Sensitivitetsanalyser med 500 og 2500 kroner • I noen tilf eller gjennomføre «break -even -analyser» for CO 2-prisen 2 Våre merknader til alternativ C Det andre kule punktet synes det å være full enighet om; i den videre teksten ser vi derfor bare på CO 2- prisen for 2020. Vårt opprinnelige forslag om 1000 kroner tok utgangspunkt i Norges forpliktelser og nåværende mål om utslipp i ikke -kvotepliktig sektor. Vi mener at d ette helt klart er det faglig beste utgangspunktet for å anslå «riktig» CO 2-pris. Selv med dette utgangspunktet er det imidlertid stor usikkerhet om riktig pris, grunnet usikkerhet om bl a følgende forhold: • Norges mål for ikke -kvotepliktig sektor • Fremtidig teknologiutvikling Konsekvenser av kompromissforslag om CO 2-pris alternativ C i brev fra Samferdselsdepartementet datert 3. juli 2020 Til: Nye veier og transportetatene Fra: Michael Hoel og Haakon Vennemo Dat o: 25. september 2020 Konsekvenser av kompromissforslag om CO2 -pris Vista Analys e 2 • Fremtidig utvikling i atferd • Prisen på bruk av EUs fleksible mekanismer • Viljen til å bruke EUs fleksible mekanismer Vårt forslag om en pris på 1000 kroner må derfor ses på som et beste punktanslag innenfor en fordeling over mulige «rikt ige» priser. Det er grunn til å tro at denne fordelingen er ganske høyreskjev: Vi vet med rimelig sikkerhet at det ikke vil være mulig å nå Norges klimamål bare med en CO 2-avgift så lav som 500 kroner, mens ganske høye CO 2-priser ikke kan utelukkes på tils varende måte. Denne skjevheten i forde- lingen taler for at en ved sensitivitetsanalyser bør velge ytterpunkter som er asymmetriske rundt punk- tanslaget ( altså med større avstand oppover fra punktanslaget enn nedover). Vårt punktanslag på 1000 kroner er bl ant annet basert på at Norge har en avtale med EU om at utslipp fra ikke -kvotepliktig sektor skal reduseres med 40% fr a 2005 til 2030. EU -kommisjonen har nylig fore- slått at EUs mål blir skjerpet ( https://ec.europa.eu/commission/presscorner/detail/en/IP_20_1599 ). Dersom dette forslaget blir vedtatt, kan det gi en skjerping også for Norges mål for utslippsutvikling i ikke -kvotepliktig sektor, jfr første kule punkt over. Et eventuelt skjerpet EU -mål kan også innebære en høyere pris for å bruke EUs fleksible mekanismer (nest -siste kule punkt over). Korona -pandemien har svekket økonomien i Norge og alle EU -land. Svekket økonomi vil redusere etter- spørselen etter fossile brensler, og dermed gjøre det lettere å oppnå et gitt klimamål. Dette trekker isolert sett i retning av lavere CO 2-pris i Norge. For et gitt klimamål for EU vil svekket økonomi i EU - landene gi lavere marginalkostnader for EU knyttet til å nå målet. Prisen for å bruke EUs fleksible meka- nismer vil derfor trolig bli lavere som følge av svekket økonomi i EU -landene, noe som også bidrar til å trekke ned CO 2-prisen i Norge. Dessuten har svekket økonomi historisk vært et argument for lavere miljøkrav. Selv om det i øyeblikket ikke er tilfellet i EU i og med at EUs mål er foreslått skjerpet, kan en ikke utelukke en reaksjon i den retningen. Det vi l i tilfelle redusere CO 2-prisen ytterligere. I månedene etter vi anbefalte 1000 kroner per tonn CO2 har det altså skjedd ting som kan påvirke hva som er riktig CO 2-pris. Ulike momenter trekker imidlertid i ulike retninger. Vi mener derfor at 1000 kro- ner fortsatt er et godt punktanslag for CO 2-prisen. Anslaget på 1000 kroner er etter vår mening bedre enn 1500 kroner, og definitivt bedre enn 2000 kroner. Vår anbefaling er å bruke 1000 kroner som hovedalternativ, og sensitivitetsanalyser med 700 kroner og 2000 kroner. Vi foreslår altså et smalere intervall mellom øvre og nedre CO 2-pris enn i brevet fra Sam- ferdselsdepartementet. Begrunnelsen for dette er at vi mener at intervallet mellom 700 og 2000 kroner fanger opp det meste av sannsynlighetsfordelingen ove r «riktig» CO 2-pris, og at et slikt intervall er rime- lige ytterpunkter for sensitivitetsanalyser enten en velger 1000 kroner (vår anbefaling) eller 1500 kroner (som foreslått av Samferdselsdepartementet) som hovedalternativ. Når det gjelder «break -even -ana lyser» er vi enige i at dette kan være et nyttig supplement for tiltak hvor klimavirkningene er et sentralt element. Dersom break -evenprisen er høyere enn høyeste ytterpunkt i sensitivitetsanalysen kan en på solid faglig grunnlag fraråde tiltaket. I praksi s er det betydelig usikkerhet også i andre elementer enn CO 2-prisen i enhver kostnads -nytte- analyse. Denne usikkerheten innebærer at break -evenprisen også blir usikker. Heller enn et punktanslag på break -evenprisen kan det derfor være rimelig å operere med et intervall. Hvis dette intervallet i sin helhet ligger høyere enn intervallet for CO 2-prisen (dvs høyere enn 2000 kroner etter vårt forslag) kan en på solid faglig grunnlag fraråde tiltaket. Og motsatt: Dersom intervallet for break -evenprisen i sin helhe t ligger lavere enn intervallet for CO 2-prisen (dvs lavere enn 700 kroner etter vært forslag) kan en Konsekvenser av kompromissforslag om CO2 -pris Vista Analys e 3 på solid faglig grunnlag anbefale tiltaket. Dersom de to intervallene overlapper, kan en ikke på rent faglig grunnlag verken anbefale eller fraråde tiltake t. En beslutning vil avhenge av usikkerhetens form og hvor- dan usikkerheten vurderes.
Jeg godtar
Vista-analyse.no bruker informasjonskapsler (cookies) for å gi deg den beste opplevelsen
GDPR