Vista Analyses medarbeidere har bidratt til en rekke artikler og forskningsarbeider i løpet av 2025. Arbeidene faller tematisk inn under flere av Vista Analyses kjerneområder, herunder energi og miljø, internasjonal og regional økonomi, og samferdsel, innovasjon og teknologi.

På oppdrag av Ekspertutvalget for klimatilpasning har vi i 2025 kartlagt litteraturen om hvordan klimaendringer påvirker norsk økonomi. Vi har gjennomført et forskningsprosjekt om levetiden til digitale investeringsprosjekter, i samarbeid med Analysys Mason og Metier.

Vi er i ferd med å ferdigstille et flerårig forskningsprosjekt om effektivitetsmålinger i politiet, med forskningsrapporter forbundet med tjenesteproduksjonen og kostnadsvariasjoner i politiet. Dette prosjektet gjennomføres i samarbeid med Frischsenteret, OsloMet og Transportøkonomisk institutt på oppdrag for Justis- og beredskapsdepartementet.

Norgespris har engasjert mange i 2025. I en artikkel i Samfunnsøkonomen gir Orvika Rosnes en oversikt over eksisterende forskning om priselastisiteter for kraftforbruket og drøfter hva vi kan forvente av fleksibilitet i forbruket framover, særlig i lys av teknologiutvikling de siste årene. Artikkelen bygger på kartleggingen som ble gjort i forbindelse med analysen av virkninger av høye strømpriser på norsk økonomi i 2022.

31. januar 2025 ble et høydepunkt, da Vegard Østli disputerte med sin avhandling «The Influence of Transport Policies on Car Ownership and Travel Behavior: Insights from Three Empirical Studies». I løpet av året har våre medarbeidere også bidratt til forskningen som fagfeller, sensorer, foredragsholdere og undervisere.

«I Vista Analyse ser vi synergier mellom konsulentvirksomhet og forskning, ved at innsikter fra forskningen styrker konsulentarbeidet og praktisk innsikt kan styrke forskningen. Vi er glade for å kunne bidra til forskningen, både med publikasjoner og gjennom andre bidrag,» sier daglig leder Orvika Rosnes i Vista Analyse.

Vista Analyses fagfellevurderte artikler for 2025 er listet opp nedenfor (med Vista Analyses medarbeidere uthevet).

Energi og miljø

Golombek, R., Hoel, M. O., Kverndokk, S., Ninfole, S., & Rosendahl, K. E. (2025). Competition for Carbon Storage. Journal of Environmental Economics and Management, 130, 103128.

Golombek, R., & Hoel, M. O. (2025). Hvordan etablere et velfungerende marked for karbonfangst og lagring i Europa?Samfunnsøkonomen nr. 1/2025.

Hoel, M. O. (2025). The Path to Net Zero Emissions. Journal of Environmental Economics and Management 132, 103177.

Holmen, R. B., Carvelli, G., Razminienė, K., & Tvaronavičienė, M. (2025). Macroeconomic Influences on Recycling in Europe: An Econometric Investigation. Circular Economy and Sustainability, 5(1), 573-602.

Rosnes, O. (2025). Hvor fleksibelt er kraftforbruket – Hva vet vi om priselastisiteter? Samfunnsøkonomen nr. 3/2025

Skulstad, A., Sandorf, E. D., Venter, Z., & Dugstad, A. (2025). The Value of Cabin-Based Outdoor Recreation: Evidence from a Natural Experiment. Journal of Environmental Economics and Management 134, 103243.

Internasjonal og regional økonomi

Ashyrov, G., Gavoille, N., Haukås, K., Holmen, R. B., & Masso, J. (2025). Foreign Ownership and Productivity: A Comparative Study of Estonia, Latvia and Norway. Eastern European Economics, 1–36.

Bjørkås, E., & Rickertsen, K. (2026). Cross-Border Shopping of Alcoholic Beverages: Evidence from a Natural Experiment. Food Policy, 138, 103024.

Hazans, M., Holmen, R. B., Upenieks, J., & Žabko, O. (2025). STEM-Oriented Secondary Education in Latvia: Spatial Inequalities in Access and Achievements. Regional Studies, Regional Science, 12(1), 682-702.

Maurseth, P. B., Masso, J., & Holmen, R. B. (2025). FDI and Trade for Foreign Market Entry: Theory and Evidence from Estonia. Baltic Journal of Economics, 25(1), 39-71.

Roosaar, L., Masso, J., & Holmen, R. B. (2025). The Effects of Foreign Acquisitions on Wages: How the Country of Origin Matters. Journal for Labour Market Research, 59(1), 1-23.

Innovasjon, teknologi og samferdsel

Brekke, K. R., Dalen, D. M., & Straume, O. R. (2025). Taking the Competitor’s Pill: When Combination Therapies Enter Pharmaceutical Markets. Journal of Health Economics, 101, 102976.

Holmen, R. B., Vennemo, H., Lie, J. J., Roksvaag, K. B., Kvalbein, A., Lie, H. W., Bjørnstad, A. E., & Sutorius, S. (2025). Digital nedtelling – En studie av levetider i digitale investeringsprosjekter. Concept rapport nr. 81.

Rødseth, K. L., Kuosmanen, T., & Holmen, R. B. (2025). Combining Convex Regression with the Regression Discontinuity Design: Effectiveness of E-Scooter Providers during the Covid-19 Lockdown. Forthcoming. European Journal of Operational Research.

Rødseth, K. L., Kuosmanen, T., & Holmen, R. B. (2025). Mitigating Simultaneity Bias in Seaport Efficiency Measurement. Transportation Research Part A: Policy and Practice, 192, 104333.

Green, C., & Østli, V. (2025). The Effect of Battery-Electric Vehicle Ownership on Transport Demand and Substitution between Modes. Transportation Research Part A: Policy and Practice, 199, 104614.

I et nytt forskningsprosjekt for Forskningsprogrammet Concept ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) har Vista Analyse utforsket levetiden til statlige digitale prosjekter. Prosjektet er gjennomført i samarbeid med IKT-eksperter fra Analysys Mason og Metier.

I prosjektvurderinger er det avgjørende å vite hvor lenge kapitalen kan være i drift og ha en økonomisk bruksverdi. Kunnskap om dette benyttes blant annet i samfunnsøkonomiske analyser og i praktisk planlegging av drift, vedlikehold, reinvesteringer med mer. Studien tar for seg statlige digitale investeringsprosjektene både i form av digitaliseringsprosjekter og infrastrukturprosjekter.

– Det har vært spennende å fordype seg i digitale investeringsprosjekters levetider og tilgrensende tematikk. På vegne av prosjektgruppen vil jeg gjerne takke Concept for et godt samarbeid og alle våre informanter for deres bidrag, sier partner og prosjektleder i Vista Analyse, Rasmus Bøgh Holmen.

Studien gir detaljkunnskap om prosjektenes levetider

Studien bygger på en sammensatt metodisk tilnærming der litteraturgjennomgang kombineres med makrostatistikk, regnskapsregler, offentlige veiledere, ekspertintervjuer og prosjektdata. De empiriske analysene indikerer at digitaliseringsprosjekter som er under gjennomføring, per i dag har en gjennomsnittlig levetid på om lag 12 år, mens tilsvarende gjennomsnitt for infrastrukturprosjekter er 17,5 år. For prosjekter som ennå ikke er igangsatt, tilsier anslagene en forventet levetid på rundt 15 år for digitaliseringsprosjekter og om lag 17 år for infrastrukturprosjekter. Ekspertintervjuene peker i samme retning, men med større variasjon: under normale forutsetninger anslås levetiden for digitaliseringsprosjekter til mellom 10 og 15 år, samtidig som det i særskilte tilfeller kan variere fra 5 til 20 år. For infrastrukturprosjekter ligger ekspertanslagene hovedsakelig i intervallet 15 til 30 år, med et øvre spenn på inntil 40 år.

Både forskningslitteraturen og regnskapsregler viser at enkeltkomponenter i digitaliseringsprosjekter ofte har levetider på under ti år, mens telekominfrastruktur gjennomgående tillegges vesentlig lengre levetider, typisk mellom 20 og 40 år. Makrostatistikk og regnskapsregler trekker i retning av enda kortere levetider for enkelte IKT-komponenter, med anslag på 3 til 5 år for programvare og 4 til 7 år for IT-utstyr. Offentlige veiledere anbefaler generelt levetider i intervallet 5 til 15 år for digitaliseringsprosjekter, mens Digitaliseringsdirektoratet opererer med noe høyere anslag på 15 til 20 år. For infrastrukturprosjekter åpner veiledere og regelverk for levetider i størrelsesorden 20 til 50 år.

Studien bidrar til et helhetlig bilde av prosjektenes livsløp

Studien kaster også lys over livsløpene til både digitaliseringsprosjekter og digitale infrastrukturprosjekter. Den tar for seg utviklingen i prosjektenes levetider over tid, betydningen av reinvesteringer og formen på depresieringsbanene, som reflekterer hvordan kapitalens nytte ebber ut over tid. Forfatterne har også undersøkt hva som påvirker levetidene og om et prosjekt blir mislykket eller ikke.

Risikoen for mislykkede prosjekter er betydelig høyere for digitaliseringsprosjekter enn for infrastrukturprosjekter. Digitaliseringsprosjekter har en sannsynlighet på 30 til 60 prosent for negativ nettonytte og 10 til 25 prosent for havari, mens infrastrukturprosjekter sjelden mislykkes. Havaririsiko for digitaliseringsprosjekter skyldes ofte organisatorisk rigiditet, manglende kompetanse og leverandøravhengighet.

Nye anbefalinger for utredningspraksiser og forskning på det digitale området

Rapporten anbefaler at levetid beregnes fra tidspunktet prosjektet tas i bruk, selv om investeringsfasen ikke er avsluttet. For digitaliseringsprosjekter er det også vesentlig om prosjektene kommer gjennom sitt barsel. Forventet levetid bør settes til 10 til 20 år for digitaliseringsprosjekter, med 15 år som standard, og 15 til 40 år for infrastrukturprosjekter, med 20 år som standard. Forfatterne har også kartlagt mer detaljerte levetider for digitale komponenter i investeringsprosjekter, som kan fungere som oppslagsverk.

Forfatterne anbefaler å innføre usikkerhetsanalyser og vurdere reinvesteringer for å optimalisere levetiden. Til slutt peker de på at fremtidig forskning bør fokusere på smidige finansieringsmodeller, optimalisering av levetider og faktorer som påvirker prosjektutfall.

Vil du vite mer?

Du kan lese forskningsrapporten her. Ta kontakt med partner i Vista Analyse, Rasmus Bøgh Holmen, ved spørsmål.

Andreas Skulstad (VIsta Analyse) har sammen med Erlend Dancke Sandorf (NMBU), Zander Venter (NINA) og Anders Dugstad (SSB) skrevet forskningsartikkelen "The value of cabin-based outdoor recreation: Evidence from a natural experiment". Artikkelen er publisert i Journal of Environmental Economics and Management. Andreas har permisjon fra Vista Analyse for å ta doktorgrad ved NMBU.

I arbeidet har Andreas og medforfatterne koblet aktivitetsdata fra Strava med lokasjoner til hytter. De bruker strømprissjokket i 2022 til å utlede priselastisiteten til hytterelatert rekreasjon, og finner at strømprissjokket førte til at aktivitetsnivået falt med 15%.

Dette bruker de til å beregne konsumentoverskuddet fra hytterelatert rekreasjon, som de finner at er omtrent 2000 kroner per bruksdag. Priselastisiteten beregnes til -0,24, som tilsvarer inelastisk etterspørsel.

Hytteutbygging kan ha store negative miljøvirkninger, men denne forskningen tyder på at det også genererer store velferdsvirkninger. Optimal politikk for å regulere hytteutbygging innebærer å balansere disse to virkningene, og vern og naturrestaurering er tiltak som kan kompensere. Den lave priselastisiteten tyder på at hytteeiere kan betale mer for slike tiltak uten at etterspørselen faller veldig mye.

Nå er det mulig å bestille Norgespris for strøm. Det har blitt hevdet at Norgespris vil ikke påvirke husholdningers adferd, eller at effektene vil være små eller usikre. I en artikkel i Samfunnsøkonomen skriver Orvika Rosnes om forbrukernes tilpasning til kraftpriser. Artikkelen gjennomgår nyere litteratur om elastisiteter, og drøfter hvordan fleksibiliteten i tilpasningen har endret seg.

Til tross for at anslagene for elastisiteter varierer noe fra studie til studie, er det ikke tvil om at kraftforbruket i Norge er fleksibelt og forbrukere responderer på priser. Tidligere studier tyder også på at norske husholdninger er mer fleksible enn husholdninger i andre land. Dette skyldes sannsynligvis utstrakt bruk av elektrisitet i oppvarmingen, sammen med tilgangen til alternative oppvarmingskilder. Dette igjen tilsier at det er større fleksibilitet om vinteren enn om sommeren. Når man med Norgespris får fast lav pris i vintersesongen, forsvinner denne fleksibiliteten.

Det er også grunn til å tro at fleksibiliteten og prisfølsomheten har økt de siste årene, både fordi det er større oppmerksomhet rundt strømpriser og fordi teknologiske endringer, som elbiler og apper for strømstyring, gjør tilpasningen enklere. Tilpasning på forbrukssiden blir enda viktigere i framtiden, i et kraftsystem der variable produksjonsteknologier blir mer utbredt. Det er derfor viktig at prissignalene når fram til alle markedsaktørene. Norgespris er et skritt i motsatt retning.

Les artikkelen her: Hvor fleksibelt er kraftforbruket – hva vet vi om priselastisiteter? - Samfunnsøkonomen

Kontakt

Forfatter: Orvika Rosnes

Epost: orvika.rosnes@vista-analyse.no

Tlf: +47 98 26 39 56

Vista Analyse bidrar til den nye forskningsartikkelen «Foreign Ownership and Productivity: A Comparative Study of Estonia, Latvia and Norway» i «Taylor and Francis»-tidsskriftet «Eastern European Economics». Artikkelen handler om heterogeniteten i produktivitetsimpulser i nordeuropeiske foretak fra inngående utenlandske direkteinvesteringer.

– Produktivitetsvekst og internasjonalisering er to helt sentrale temaer for den videre økonomiske utviklingen i Norge, så vel som internasjonalt. Vi er glade for å kunne fordype oss i disse temaene. Jeg ønsker å benytte anledningen til å takke mine medforfattere for et godt samarbeid, sier Rasmus Bøgh Holmen, som har representert Vista Analyse i studien.

Artikkelen er skrevet i samarbeid med Gaygysyz Ashyrov ved Estonian Business School, Jaan Masso ved University of Tartu, Kjetil Haukaas i Eika og Nicolas Gavoille ved Stockholm School of Economics in Riga.

– Studerer produktivitetsimpulsene over flere dimensjoner

Tiltrekning av utenlandske direkteinvesteringer (FDI) har stått sentralt i mange lands økonomiske politikk siden 1980-tallet. Likevel er den eksisterende dokumentasjonen for en kausal effekt av utenlandsk eierskap på produktivitet på foretaksnivå blandet.

Studien kombinerer studiedesignene «propensity score matching» og en «difference-in-differences». Mens det førstnevnte designet sørger for at man sammenlikner liknende foretak med hverandre, sørger det sistnevnte designet for at man utnytter timingen av investeringene.

Studiens empiriske undersøkelser utnytter data fra Estland, Latvia og Norge. Andre sentrale dimensjoner i undersøkelsene inkluderer sektortilhørighet og opprinnelsesregion for investeringene.

Gevinstene avhenger av kjennetegn ved investorene og oppkjøpsobjektene

Forskerne dokumenterer en samlet positiv, men heterogen effekt av utenlandske oppkjøp på innenlandske foretak, med en sterkere produktivitetsøkning i Estland og Latvia enn i Norge. Effektene i hvert enkelt land er konsentrert om FDI fra bestemte regioner og spesifikke økonomiske sektorer. Resultatene tyder på at den positive effekten av FDI på mottakende foretak er betinget av både investorens og oppkjøpsobjektets kjennetegn.

Sterkere resultater for Estland og Latvia kan henge sammen med forskjeller i landenes utviklingsstadier, men kan også skyldes et mindre omfangsrikt datasett for Norge enn for de andre landene. Utenlandske oppkjøp av estiske og latviske foretak har i gjennomsnitt økt foretakenes produktivitet med 20 til 30 prosent på lang sikt.

Et annet sentralt spørsmål er hvorvidt geografisk, kulturell og økonomisk nærhet mellom opprinnelses- og mottakerland avgjør effekten av utenlandsk eierskap. Nordeuropeiske investeringer og kunnskapsoverføring har drevet mye av produktivitetsgevinstene i estiske selskaper. Investeringer fra resten av EØS-området og kapitalforflytting har vært viktigst for latviske selskaper.

Andreas Skulstad (Vista Analyse) har sammen med Mads Greaker (OsloMet) og Cathrine Hagem (SSB) publisert en forskningsartikkel som undersøker hvordan utbygging av vindkraft kan reguleres på en måte som i større grad begrenser skadevirkningene på natur.

Artikkelen undersøker to tiltak som ikke er brukt i dag: naturavgift på vindkraftverk og krav om restaurering av natur, også kalt offsets. De finner at kombinasjonen av naturavgift og offsets er å foretrekke, da det gir mindre nedbygging av natur enn en ren naturavgift, samtidig som produksjonen av ren energi blir høyere enn med bare offsets.

Artikkelen er publisert i Ecological Economics og er tilgjengelig her.

I den nye vitenskapelige publikasjonen «Mitigating Simultaneity Bias in Seaport Efficiency Measurement» belyser Vista Analyse, Transportøkonomisk institutt og University of Turku estimeringsskjevheter i den eksisterende litteraturen innenfor havneeffektivitet. Skjevhetene i konvensjonell effektivitetsestimering knytter seg til at havnekapitalen fastsettes i samme periode, som produksjonen og effektiviteten kommer til uttrykk.

Forskningsgruppen bak artikkelen består av Kenneth Løvold Rødseth ved Transportøkonomisk institutt, Timo Kuosmanen ved University of Turku og Rasmus Bøgh Holmen ved Vista Analyse. Artikkelen er publisert i «Transportation Research Part A: Policy and Practice». Tidsskriftet er rangert på nivå 2 i det norske publiseringssystemet, som er det høyeste nivået i systemet.

Artikkelen kan leses her. Rasmus Bøgh Holmen kan kontaktes ved eventuelle spørsmål.

– Korrigerer for estimeringsfeil

Siden 1960-årene har produktivitetsestimering i konvensjonell økonometri viet oppmerksomhet til estimeringsskjevheter forbundet med at produktiviteten og produksjonsinnsatsen fastsettes i samme periode som effektiviteten realiseres. Rundt millenniumskiftet vokste det fram en tilnærming for å håndtere denne problemstillingen, der man introduserte en kontrollfunksjon med en proxy for produksjonssjokket i estimeringen (se for eksempel Olley og Pakes 1996 og Levinsohn og Petrin 2003).

Problemstillingen har imidlertid utgjort et mindre fokus i den mer dedikerte produktivitetsestimering – såkalt frontestimering. Innenfor frontestimering skilles det mellom beste praksis og effektivitet i forhold til beste praksis. Tradisjonelt har det vært to dominerende leire innenfor denne litteraturen. Den første – «Stochastic Frontier Analysis» (SFA) legger vekt på å hensynta for stokastisk støy i regresjonene. Den andre – «Data Envelopment Analysis» (DEA) – legger vekt på ikke å legge for strenge føringer på kostnads- og produksjonsfunksjonenes form. Den relativt nye estimeringsmetodikken «Stochastic Nonparametric Envelopment of Data» (StoNED) ivaretar både stokastisk støy i dataene og muligheten for at kostnads- og produksjonsfunksjonenes kan ha ulike funksjonsformer i forskjellige sammenhenger.

– I vårt bidrag integrerer vi kontrollfunksjonsmetodikken i estimeringsmetoden i StoNED. Få studier i frontestimeringslitteraturen har tidligere belyst estimeringsskjevhetene forbundet med produksjonsinnsatsen, forklarer Holmen.

– En maritim kontekst

Effektivitetsmåling for havner er et av de mest populære forskningstemaene innenfor maritim økonomi. I artikkelens empiriske del tar forskerne for seg Norges åtte største containerhavner, hvilket innebærer at deler av arbeidet også er av relevans for norsk havnevesen.

Dette er den tredje artikkelen forskerne har utarbeidet sammen om havneeffektivitet. Den første artikkelen «Market access and seaport efficiency: The case of container handling in Norway» ble publisert i «Journal of Shipping and Trade» og tok for seg betydningen markedstilgang for effektivitetsmålingen. Den andre artikkelen «Nonparametric estimation of allocative efficiency using indirect production theory: Application to container ports in Norway» ble publisert i «Journal of Productivity» og handlet om forskjellen mellom optimal og faktisk kapitalsammensetning i norske containerhavner.

– Jeg vil takke Kenneth Løvold Rødseth og Timo Kuosmanen for et godt samarbeid på nok en forskningsartikkel. Vi ser fram til videre arbeid om produktivitet, kapital og maritimt, avslutter Holmen.

I samarbeid med Frischsenteret har vi publisert en artikkel der vi undersøker skjermingsordningen for kronisk syke, som er en ordning hvor arbeidsgivere fritas fra å betale sykepenger i arbeidsgiverperioden. Vi har koblet sykefraværsdata med A-meldingen og utbetalinger av helserelaterte trygdeordninger, og ser på alle i Norge som enten har hatt mye sykefravær eller har deltatt i ordningen. Vi finner at deltakerne i ordningen er noe mer i arbeid enn andre med mye sykefravær de første tre årene etter deltakelse. På lengre sikt er deltakerne i noe mindre grad i arbeid. Vi finner også at sykefraværet øker. Artikkelen er publisert i tidsskriftet Søkelys på arbeidslivet og kan leses her.

Forfatterne av artikkelen er Andreas Skulstad, Simen Markussen og Haakon Riekeles. Artikkelen er tilknyttet et oppdrag finansiert av Arbeids- og inkluderingsdepartementet om å evaluere skjermingsordningen for kronisk syke. Vi takker Arbeids- og inkluderingsdepartementet for et spennende oppdrag.

Tidsskriftet Samfunnsøkonomen er fagfellevurdert og mottar en stor mengde artikler fra fremtredende samfunnsøkonomer. Hvert år kårer tidsskriftet beste artikkel. Kriterier er at artikkelen skal være godt skrevet, med en interessant problemstilling og en presis analyse. Prisen for 2024 gikk til Vista-partnerne Michael Hoel og Haakon Vennemo for artikkelen Bør man maksimere forventet nytte? – Beslutningsregler overfor katastrofale hendelser. Artikkelen er basert på prosjekter Vista Analyse har gjennomført for Statnett og Oljedirektoratet. Prisen deles ut på Forskermøtet for samfunnsøkonomer, en årlig konferanse for forskere innen faget.

- For Vista Analyse og våre oppdragsgivere er det viktig at våre analyser av samfunnets problemer holder et faglig meget høyt nivå, kommenterer Vista Analyses daglige leder Orvika Rosnes. Vi har flere medarbeidere som jevnlig publiserer i fagfellevurderte tidsskrifter. Prisen viser at vi ikke bare følger forskningsfronten, men bidrar til å flytte den. Alle i Vista Analyse blir inspirert av dette, avslutter hun.

Artikkelen kan leses her.

Vista Analyse har med partnere fått publisert en ny empirisk forskningsartikkel om makroøkonomiske impulser på sirkulærøkonomien med fokus på europeisk renovasjon og avfallshåndtering. Artikkelen heter «Macroeconomic Influences on Recycling in Europe: An Econometric Investigation» og er publisert av det anerkjente Springer-tidsskriftet, «Circular Economy and Sustainability» (se Holmen et al. 2024).

Vista-partner Rasmus Bøgh Holmen er artikkelens førsteforfatter og Vistas representant i forskergruppen, og representerer også Transportøkonomisk institutt i arbeidet. Artikkelen er skrevet i samarbeid med Gianni Carvelli ved University of the Sacred Heart, og Kristina Razminienė and Manuela Tvaronavičienė ved Vilnius Gediminas Technical University i forbindelse med forskningsprosjektet «LIFT» om nordeuropeisk økonomisk integrasjon. Akronymet står for «Labor market integration and migration, Innovation spillovers and technology transfers, Foreign direct investments and capital mobility, and Trade of commodities and services».

Selv om sirkulærøkonomien har fått betydelig oppmerksomhet de siste to tiårene, er det få studier som har utforsket forholdet mellom resirkulering og makroøkonomiske forhold. Denne artikkelen har som mål å belyse hvordan makroøkonomiske faktorer påvirker og korrelerer med resirkuleringsindikatorer, med fokus på europeisk avfallshåndtering.

I artikkelens første del undersøker forskerne hvordan makroøkonomiske indikatorer påvirker nøkkelindikatorer for sirkulærøkonomi knyttet til avfallshåndtering og renovasjon, med utgangspunkt i europeiske land fra 2000 til 2019, kategorisert i Vest-, Sør- og Øst-Europa. En ordinær minste kvadraters-modell fungerer som sammenligningsgrunnlag for en modell med faste effekter og en modell med regionale år-dummies. Som et svar på Ferrante og Germanis (2020) oppfordring til mer forskning på kausale studier av denne typen, adresserer vi også revers kausalitet både ved å teste for paneldata Granger-kausalitet (Dumitrescu og Hurlin 2012) og ved å anvende den dynamiske paneldatametoden utviklet av Arellano og Bond (1991).

– Vi identifiserer klare korrelasjonsmønstre mellom makroøkonomiske variabler og sirkulærøkonomiske indikatorer, både når det gjelder deres størrelser og endringer over tid. Vi finner ikke robuste kausale sammenhenger mellom variablene på kort til mellomlang sikt, forteller Holmen.

For det andre studerer forskerne variasjoner i sirkulærøkonomisk ytelse på tvers av europeiske regioner og land, både før og etter at vi har kontrollert for den makroøkonomiske konteksten. I den sistnevnte varianten kontrollerer vi for makroøkonomiske impulser på de sirkulærøkonomiske indikatorene i en forhåndsregresjon og regresjonsresidualene som den betingede sirkulærøkonomisk ytelsen.

– Den empiriske analysen viser en betydelig korrelasjon mellom sirkulærøkonomiske indikatorer og sentrale makroøkonomiske forhold, men vi finner ikke bevis som støtter årsakssammenhenger fra makroøkonomiske omstendigheter på kort sikt. Regionale undersøkelser avslører ulikheter i sirkulærøkonomisk ytelse, der Vest-Europa generelt overgår Sør- og Øst-Europa. Imidlertid er disse mønstrene mer sammenfallende når den makroøkonomiske konteksten tas i betraktning, forklarer Holmen.

Forskningsartikkelen føyer seg til lange rekker av publikasjoner som Vista Analyse har bidratt til, både innenfor avfalls- og renovasjonsnæringen og innenfor paneldataøkonometri.

– Vi er glade å kunne fordype oss i internasjonale bærekraftproblemstillinger og kombinere utrednings- og forskerinnsikt. Det er også moro å kunne gå inn i interessante empiriske problemstillinger med solide partnere, avslutter Holmen.

Kilder:

Arellano, M., & Bond, S. (1991). Some Tests of Specification for Panel Data: Monte Carlo Evidence and an Application to Employment Equations. Review of Economic Studies, 58(2), 277–297. https://doi.org/10.2307/2297968

Dumitrescu, E. I., & Hurlin, C. (2012). Testing for Granger Non-Causality in Heterogeneous Panels. Economic modelling, 29(4), 1450-1460. https://doi.org/10.1016/j.econmod.2012.02.014.

Ferrante, L., & Germani, A. R. (2020). Does Circular Economy Play a Key Role in Economic Growth?. Economics Bulletin, 40(3), 1855-1862. https://hdl.handle.net/11573/1430741.

Holmen, R. B., Carvelli, G., Razminienė, K., & Tvaronavičienė, M. (2024). Macroeconomic Influences on the Circular Economy: European Waste Management. Circular Economy and Sustainability. Forthcoming. https://doi.org/10.1007/s43615-024-00418-x

Vista Analyse har bidratt til den nye vitenskapelig publikasjon «Nonparametric estimation of allocative efficiency using indirect production theory: Application to container ports in Norway». Artikkelen er publisert i det anerkjente Springer-tidsskriftet «Journal of Productivity Analysis». Den belyser hvordan optimal og faktisk kapitalsammensetningen i norske containerhavner, herunder sammensetningen av kaikraner, lastehåndteringsmaskiner, kailengde og havnearealer.

– Studien demonstrerer Vistas solide kompetanse innenfor effektivitetsanalyse, realkapital og maritim sektor. Vi er glade for å kunne fordype oss videre i havneeffektivitet med gode samarbeidspartnere, sier partner Rasmus Bøgh Holmen, som har representert Vista Analyse i studien.

Artikkelen er skrevet i samarbeid med Halvor Schøyen ved Universitetet i Sørøst-Norge, Kenneth Løvold Rødseth ved Transportøkonomisk institutt og Timo Kuosmanen ved Universitetet i Åbo.

– Studien har praktiske implikasjoner for norsk havneforvaltning. Blant annet viser vi at havnearealer og kailengde er en begrensende faktor for havneeffektiviteten til Kristiansand containerhavn, men i mindre grad for de andre store norske containerhavnene, bemerker Holmen.

For de teknisk interessert kan det nevnes at forskerne i studien benytter seg av effektivitetsestimeringsprosedyren «StoNED» («Stochastic Nonparametric Envelopment of Data»), som både tillater ikke-parametrisk teknologifront og stokastisk restledd. I studien integrerer forskerne nye elementer inn i StoNED-rammeverket, inkludert måling av allokeringseffektivitet basert på indirekte produksjonsteori og kapitaltjenester basert på litteraturen om realkapitalmåling.

Artikkelen kan lastes ned her.

Studien er et av flere studier forskerne har gjennomført om havneffektivitet. Tidligere har forskerne publisert en artikkel om hvordan markedstilgang til lands og havs påvirker havneeffektiviteten, og hvordan markedstilgangen best kan måles gjennom instrumentering. Forskerne har i tillegg en artikkel om måleutfordringer forbundet med det gjensidige avhengighetsforholdet mellom kapitalen og produksjonen i havneffektivitetsanalyser til fagfellevurdering.

Orvika Rosnes har i samarbeid med Brita Bye, Kevin R. Kaushal og Hidemichi Yonezawa ved SSB og Karen Turner ved Centre for Energy Policy, University of Strathclyde, publisert en ny artikkel i Environmental and Resource Economics: «The Road to a Low Emission Society: Costs of Interacting Climate Regulations».

Transport er en av de viktigste kildene til klimagassutslipp. I Norge utgjør utslippene fra transport omtrent en tredjedel av de samlede klimagassutslippene. Klimapolitiske virkemidler rettet mot transport består ofte av en blanding av generelle virkemidler (som felles utslippspris) og sektorspesifikke reguleringer (som støtte til elbiler).

Vi undersøker virkninger og kostnader ved slik overlappende klimapolitikk i Norge: et utslippstak for innenlandske ikke-kvotepliktige sektorer (som medfører en felles utslippspris) og målet om at alle nye privatbiler skal være elbiler i 2030. Vi kombinerer analysen av en ambisiøs klimapolitikk, detaljert modellering av elbiler i privat transport og økt elektrifisering av økonomien i et konsistent modellrammeverk for hele økonomien.

Vi finner at en slik overlappende klimapolitikk mer enn fordobler kostnadene ved å nå et klimamål, sammenlignet med en felles utslippspris for ikke-kvotepliktig sektor. Når husholdningene går over til elbiler er det mindre behov for utslippsreduksjon i andre sektorer. Derfor kan de dyreste utslippsreduserende tiltak i andre sektorer unngås. Dette fører til lavere utslippspris i ikke-kvotepliktig sektor: karbonprisen er om lag halvparten av hva den måtte være uten elbilmålet. Den lavere utslippsprisen kommer alle andre i ikke-kvotepliktig sektorer til gode, på bekostning av husholdningene.

Likevel er de totale kostnadene for samfunnet større på grunn av høye kostnader i privat transport, selv om de dyreste utslippsreduksjonene i ikke-kvotepliktige sektorer unngås. Velferdskostnaden mer enn dobles og BNP-tapet er dobbelt så stort som ved felles utslippspris. For å nå målet om at alle nye privatbiler skal være elbiler i 2030 må dagens gunstige elbilpolitikk forsterkes markant. Samfunnet vil tjene på at en større del av utslippsreduksjonene tas i andre sektorer, og at ikke alle må kjøpe elbil.

Virkningene avhenger selvsagt av en rekke nasjonale forhold, slik som forholdene på kraftmarkedet, hvor stor andel av husholdningenes energibruk elektrisitet utgjør i utgangspunktet og elektrifiseringsgraden av resten av samfunnet. Man kan hevde at Norge er i særstilling her. Men selv om størrelsen på effektene avhenger av landspesifikke forhold, består hovedkonklusjonen: en kombinasjon av delvis overlappende politikk øker kostnadene ved utslippsreduksjon, siden man setter den mest effektive politikken til å redusere utslipp – felles utslippspris – delvis ut av spill.

Hele artikkelen er tilgjengelig her: The Road to a Low Emission Society: Costs of Interacting Climate Regulations | Environmental and Resource Economics (springer.com)

I samarbeid med Samfunns- og næringslivsforskning (SNF) og Transportøkonomisk institutt (TØI) publiserer Vista Analyse en ny forskningsrapport om «Det grønne skiftet i reiselivet i Vestland». I studien undersøker forskerne systematisk ulike utviklingstrekk i reiselivet i fylket knyttet til det grønne skiftet, og hvordan næringen og myndighetene bør forholde seg til disse.

– Det har vært en fornøyelse å delta i denne studien og fordype seg videre i både reiselivet og det grønne skiftet. Vi ser frem til å bygge videre på dette og håper også andre som jobber med reiselivsnæringen vil ha glede av våre funn, sier partner Rasmus Bøgh Holmen, som har representert Vista Analyse i prosjektet.

I prosjektet har forskerne foretatt 20 dybdeintervjuer med nøkkelinformanter fra destinasjonsselskaper, reiselivsbedrifter og naturinteresser i fylket. Utviklingstrekkene undersøkt knytter seg særlig til næringens konkurranseevne, bærekraftutfordringer, konflikter mellom natur og næring og nye teknologiske muligheter.

Rapporten inngår i et forprosjekt finansiert av Regionalt Forskningsfond Vestland. Prosjektet er ledet av forsker Endre Kildal Iversen ved SNF. Holmen har også representert TØI i prosjektet som assosiert seniorforsker. I tillegg har forskerne fått gode innspill underveis av en referansegruppe bestående av representanter for Fjord Norway, NHO Vestlandet, Norsk Natursenter i Hardanger, Up Norway og Vestland fylkeskommune.

– Vi ønsker å rette en stor takk til vår referansegruppe og våre intervjuobjekter for deres bidrag til vår forskning. Jeg ønsker dessuten å takke Endre og SNF for et utmerket samarbeid også i dette prosjektet, avslutter Holmen.

Rapporten kan lastes ned her.

I en ny forskningsartikkel i tidsskriftet «Data» publiserer Vista med partnere et regionalfordelt for nasjonalregnskapet for Baltikum med et internasjonaliseringsfokus. Artikkelen har fått navnet «Internationalization in the Baltic Regional Accounts: A NUTS 3 Region Dataset».

Med publikasjonen følger et omfattende datasett for de 21 baltiske NUTS-3-regionene til bruk i analyser og forskning. Det mest unike med det tilhørende datasettet er at det inneholder internasjonaliseringsdata inkludert variabler knyttet til handel, direkte utenlandsinvesteringer og migrasjon. I tillegg er det betydelig mer innholdsrikt enn andre regionale datasett for Baltikum.

Vista-partner Rasmus Bøgh Holmen har ledet arbeidet. Med seg på laget har han hatt Nicolas Gavoille ved Stockholm School of Economics in Riga, Jaan Masso ved University of Tartu og Arūnas Burinskas ved University of Vilnius.

– Vi er glade for å jobbe internasjonalt med makro- og næringsstatistikk i samarbeid med solide partnere. Prosjekter føyer seg inn i Vista Analyses portefølje innenfor internasjonal økonomi og regionaløkonomi, kommenterer Holmen.

Datasettet dekker også et rikt omfang av innenlandske felt, herunder fast real kapital, deltakelse i arbeidslivet, prisutvikling, verdiskaping, generering og deling av kunnskap, demografi, befolkningens velvære og fysiske bosettingsforhold. Mange av datasettets variabler innbefatter flere dimensjoner enn tid og regioner, deriblant næringer i dataene for produksjonsøkonomien og demografiske grupper for befolkningsdataene.

I forskningsartikkelen redegjøres det for hvordan internasjonaliseringsvariabler og realkapitaltall er estimert. Videre dokumenteres det hvordan data er samlet inn, bearbeidet og vasket, samt approksimert i tilfeller med manglende eller ikke pålitelige observasjoner.

Forskningsartikkelen gir også oversikt over deskriptive forhold knyttet til baltisk økonomi. De deskriptive analysene knytter seg til internasjonalisering sett i sammenheng med produksjonsøkonomien, bosettingsmønstre og kunnskapsproduksjonen.

– Det er velkjent blant økonomer at Estland har noe høyere inntektsnivåer enn Latvia og Litauen. De store forskjellene mellom de baltiske regionene finner man imidlertid ikke mellom landene, men langs sentralitetsaksen, sier Holmen.

Samlet sett har direkte utenlandsinvesteringer og handel en tendens til å være sterkt korrelert med indikatorene for økonomisk ytelse, sosial utvikling og kunnskapsgenerering. Korrelasjonene mellom migrasjon og de samme indikatorene er generelt vesentlig svakere.

Forskningsartikkelen knytter seg til forskningsprosjektet «LIFT», som står for «Labor, Innovation, Foreign direct investments and Trade». Prosjektet handler om regionaløkonomisk integrasjon i Nord-Europa og gjennomføres av forskere fra Norge og Baltikum. Det er finansiert av EØS-midler gjennom Forskningsrådet i Litauen.

Holmen har ledet prosjektets arbeidspakke om direkte utenlandsinvesteringer og den norske deltakelsen i prosjektet gjennom Transportøkonomisk institutt. Han kan kontaktes ved eventuelle spørsmål eller henvendelser om prosjektet eller artikkelen.

Artikkelen kan leses her, mens datasettet kan lastes ned her.

På oppdrag for Justis- og beredskapsdepartementet vil Vista Analyse lede et nytt forskningsprosjekt om ressursbruk og effektivitet i politiets oppgaveløsning, på tvers av politidistrikter og over tid.

Oppdraget gjennomføres i samarbeid med effektivitetseksperter fra Frischsenteret og Transportøkonomisk institutt, så vel som politieksperter med ansettelsesforhold hos Vista på oppdragsbasis og fra Arbeidsforskningsinstituttet ved OsloMet. Prosjektet starter opp høsten 2023 og avsluttes høsten 2025.

– Det er med stor entusiasme og faglig engasjement vi tar fatt på dette forskningsoppdraget. Det er også gledelig at vi har gode samarbeidspartnere med på laget. Vi ser frem til et godt og tett samarbeid med både dem og Justis- og beredskapsdepartementet gjennom prosjektperioden, sier prosjektleder og ansvarlige partner i Vista Analyse, Rasmus Bøgh Holmen.

Skal fremme etatsstyring og politikkutvikling innenfor politiet

Målet med oppdraget er å bidra til ny kunnskap med relevans for etatsstyring og politikkutvikling innenfor politisektoren. Videre ønsker man å bidra til økt forståelse av effektivitetstrender og organisatorisk læring i sektoren. Blant annet søkes kunnskap om generelle trender i effektivitetsutviklingen for politiet samlet og variasjoner i effektivitet innad i etaten.

Prosjektet er en av flere store prosjekter Vista Analyse har hatt under Justis- og beredskapssektoren i senere tid. Andre nylige prosjekter som går direkte på politiet og kriminalitetsbekjempelse har blant annet omhandlet fangetransport, politiets interne styringssystemer, kriminalomsorgen og økonomisk kriminalitet. I tillegg kommer diverse beredskapsprosjekter blant annet knyttet til energiforsyning, forsvar, IKT og samferdsel.

– Justis- og beredskapssektoren utgjør en viktig sektor både for samfunnet og oss i Vista. Vi gleder oss til å fordype videre i sektoren med fokus på politiet i dette prosjektet, sier Holmen.

Få tidligere studier kartlegger politiets effektivitet

Norsk politi håndhever og opprettholder lov og orden, og bekjemper kriminalitet over hele landet. Antall ansatte og samlede nominelle utgifter i politisektoren har økt siden 2016. Samtidig har det reelle økonomiske handlingsrommet minket med Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen. Videre har både antall anmeldte- og antallet påtaleavgjorte saker falt, så vel som den samlede oppklaringsprosenten.

Arbeidsoppgaver, tjenesteproduksjon og ressursbruk, så vel som omstendighetene rundt disse faktorene, varierer mellom landets tolv politidistrikter. Tidligere utredninger viser at oppgavene løses på forskjellige måter over distriktene med varierende ressursbruk og organisering i oppgaveløsning, også etter Nærpolitireformen.

Årlig foretas undersøkelser av politiets ressurser og kapasitet. Disse kobler imidlertid i liten grad ressursinnsatsen sammen med tjenesteytelsen den gir grunnlag for og i hvert fall ikke på politidistriktsnivå. Alt i alt er det få studier som kartlegger forskjeller i politiets effektivitet kvantitativt og systematisk over tid og på tvers av politidistrikter.

– Vi ser frem til å bore mer i politisektorens effektivitet og ressursbruk de kommende to og et halvt årene. Effektivitets- og produktivitetsanalyse kan ikke løse alle mysterier om effektivitetsvariasjoner i politiet, men er utvilsomt egnet til å bringe ny kunnskap til torgs. Vi deler derfor departements utgangspunkt om at slike studier vil være egnet til å opplyse diskusjonen om politiets effektivitet, sier Holmen.

– En kraftfull metodisk verktøykasse

Tradisjonelt sett har datatilgang utgjort en utfordring for effektivitetsmålinger i politiet. Med dagens datatilfang er likevel mulighetene gode for å kunne gjennomføre slike analyser, så lenge man samtidig innhenter og behandler dataene på en god og hensiktsmessig måte, forteller Holmen.

Hovedmetodikken i studien vil basere seg på ledende estimeringsprosedyrer for effektivitets- og produktivitetsanalyse, som DEA, SFA og StoNED. Felles for disse prosedyrene er at de estimerer sektorens beste praksis i form av produksjonsfronter eller kostnadsfronter, hvilket har gitt tilknyttede analyser tilnavnet frontanalyser. For hver beslutningsenhet måler man deretter effektivitet i forhold til beste praksis til enhver tid. Beslutningsenhetene kan for eksempel representere politidistriktene.

Regresjonsanalyser blir i ny og ne kritisert for å gi et for snevert bilde av effektivitet. Holmen forteller at kritikk av regresjonsmodeller innen frontanalyse faktisk kan fungere konstruktivt og bidra til å forbedre dem gjennom inkludering av nye variabler og metodiske tilpasninger. Dette står i motsetning til mer rigide analyser med partielle effektivitetsindikatorer. Modellene egner seg ikke bare til å måle tjenesteproduksjoner opp mot produksjonsressurser, men også forhold knyttet til omstendighetene og ulike former for måleproblematikk, ifølge partneren.

– Produktivitets- og effektivitetsanalyse utgjør en kraftfull og anvendelig metodisk verktøykasse. Som alle andre metoder vil også disse analysene inneha enkelte svakheter. Mange av dem kan imidlertid håndteres ved metodiske grep eller ved supplerende analyser. I dette prosjektet ser vi ser frem til å anvende produktivitets- og effektivitetsanalyse på en ny sektor og videreutvikle vår metodiske kompetanse på denne analyseformen, sier Holmen.

– Et godt fundament for fremtidige undersøkelser

Utredningen vil bestå av to delprosjekter med tilhørende rapporter og forskningsartikler. I utredningens første delprosjekt vil vi bidra til et bedre kvantitativt kunnskapsgrunnlag til å evaluere ressursbruk, effektivitet og prioriteringer i politidistriktene, inkludert påtalemyndigheten. I utredningens andre delprosjekt vil vi analysere årsakene til kostnads- og effektivitetsforskjeller i politiet, herunder både interne og eksterne drivkrefter for kostnadsstrukturen.

Delprosjektene oppsummeres i en hovedrapport. Hovedrapporten vil også inneholde supplerende analyser som sikrer at prosjektet samlet sett gir et bredere mer helhetlig bilde av ressursbruk og effektivitet i politisektoren. I tillegg kommer en teknisk rapport med data- og metodedokumentasjon for studien.

– Samlet sett mener vi at studieopplegget – som departementet har skissert, og vi har konkretisert – egner seg godt til å belyse effektiviteten og ressursbruken innenfor politisektoren. Formodentligvis vil dokumentasjonen også danne et godt grunnlag for fremtidige undersøkelser av politisektoren og tilknyttet metodeutvikling, avslutter Holmen.

Tidsskriftet Samfunnsøkonomen kommer i disse dager ut med nytt nummer, der Vista-medarbeidere står bak to av artiklene.

Daglig leder Orvika Rosnes og partner Haakon Vennemo drøfter om regionaliserte utdanningstilbud er virkningsfullt mot sentralisering. Dette er en modellbasert analyse på modellen NOREG 2. Forskere fra TØI, SSB og Menon er medforfattere. Artikkelen finner du her.

I samme nummer argumenterer partner og professor emeritus Michael Hoel for at bærekraftig vekst i offentlige utgifter er lavere enn veksten i norsk økonomi. Tidligere visesentralbanksjef Jan Qvigstad er medforfatter. Deres artikkel er tilgjengelig her.

- Selv om vi i første rekke er et utredningsmiljø, er aktiv forskning en garanti for kvaliteten i det vi gjør, sier daglig leder Orvika Rosnes.

Internasjonal evalueringsmetodikk for tiltak i transportsektoren og andre arealtiltak innbefatter et bredt spekter av virkninger. Disse omfatter direkte og indirekte virkninger på produksjonssektoren, husholdningssektoren, miljøet og offentlig styring.

I en artikkel i siste utgave av «Journal of Transport Economics and Policy» gir partner Rasmus Bøgh Holmen en oversikt over denne forskningslitteraturen sammen med seniorforsker Wiljar Hansen ved Transportøkonomisk institutt.

– Selv om de offentlige evalueringsveilederne for transport og arealtiltak på tvers av land bygger på en omfattende forskningslitteratur, er det få studier som kartlegger litteraturen systematisk. I vår gjennomgang redegjør vi for det vitenskapelige grunnlaget for tilstedeværelsen og kvantifiseringen av de vesentligste virkningene av slike tiltak, forklarer Holmen.

Studien fokuserer på umodne deler av litteraturen. De berørte studiene tar typisk for seg virkninger som anses å være av potensielt stort omfang, men som ekskluderes fra kostnad-nytte-analyser, blant annet på grunn av kompleksitet og usikkerhet.

– Anvendelse og utvikling av evalueringsmetodikk for areal- og samferdselstiltak utgjør en sentral del av Vista virksomhet. Jeg er glad for at vi i Vista fortsetter å kombinere forsknings- og utredningsoppdrag for å bidra til høy kvalitet i våre leveranser innenfor disse sektorene, avslutter Holmen.

Artikkelen heter «The Scientific Foundation for Impacts Estimation in Transportation Appraisal: A Literature Review». Den kan leses her. Ta kontakt med partner Rasmus Bøgh Holmen ved spørsmål.

Denne våren har Matilde Avdem Frankmo og Sunniva Heckel skrevet masteroppgave med stipend fra Vista Analyse.

Matilde analyserte husholdningers priselastisitet i kraftmarkedet, og hennes oppgave er tilgjengelig her. Matildes utgangspunkt er at de ekstraordinært høye kraftprisene i perioden 2020-2022 gir grunnlag for å tro at estimater fra tidligere perioder ikke er overførbare. Gjennom paneldataanalyser finner Matilde at en spotprisøkning på ett prosent gir en 0,03 prosent forbruksreduksjon blant husholdninger. Dette er i tråd med tidligere analyser og oppgaven konkluderer med at priselastisiteteten er uendret fra tidligere perioder.

Hvitvasking er temaet for masteroppgaven til Sunniva, og hennes oppgave er tilgjengelig her. Sunniva analyserer hvordan sosiodemografiske variabler og arbeidsmarkedskarakteristikker henger sammen med sannsynligheten for å begå hvitvasking. Hun har analysert et paneldatasett for rapporterte hendelser i Norge mellom 2000 og 2019. Ett av flere funn i oppgaven hennes er at eldre ikke-innvandrere i større grad begår hvitvasking, hvilket bryter med mønsteret for lovbrudd generelt, hvor unge innvandrere er sterkest representert.

Vi gratulerer Matilde og Sunniva med fullførte masterstudier!

Partner Haakon Vennemo i Vista er medforfatter på artikkelen "Prevent or Repair – Experimental Evidence from providing incentives for climate resilient housing in Vietnam". Artikkelen finner du her.

Vietnam utsettes for stormer og tyfoner, og frekvensen kan øke i årene fremover når klimaendringene blir sterkere. Lavinntektshusholdninger har dårlige boliger med lav motstandskraft mot uvær. Artikkelen tar for seg et randomisert forsøk (Randomisert Control Trial, RCT på engelsk) i byen Danang. Deltagerne var lavinntektshusholdninger, som ble delt i tre grupper. Alle gruppene fikk arkitekthjelp og råd om hvordan bygge stormsikre boliger. Gruppe to fikk i tillegg et lån på relativt gunstige vilkår. Gruppe tre fikk deler av lånet gjort om til tilskudd. Analysen viser at det må et tilskudd til for å motivere husholdningene. Tilskuddet er imidlertid ikke stort, og signaleffekten kan være det viktigste ved å gjøre om deler av lån til tilskudd.

Artikkelen med tittelen Agglomeration Benefits and Costs of Investing in Urban Transport Infrastructure er skrevet av professor og partner i Vista Analyse Haakon Vennemo. Den er fritt tilgjengelig og kan leses her.

Utgangspunktet for artikkelen er at innbyggerne i byen drar nytte av hverandre uten at de tar hensyn til det. Byen er slik sett et sentrum for positive eksterne virkninger innbyggerne i mellom. De positive eksterne virkningene er en fundamental grunn til at man bor i by på tross av høye bokostnader og de negative eksterne virkningene som også eksisterer i byer: køer, forurensing og kriminalitet.

Det er fortsatt en gåte nøyaktig hvordan de eksterne virkningene fungerer i byer, men forskere har lenge påpekt at investeringer i bedre veier og jernbane i et byområde reduserer reisekostnader og forsterker områdets bykarakter. Denne forsterkningen av områdets bykarakter er utelatt fra vanlige samfunnsøkonomiske analyser. Artikkelen peker på hvordan samfunnsøkonomiske analyser kan utvides for å ta hensyn til bidraget til områdets bykarakter og de positive og negative eksterne virkningene som følger med byer.

Artikkelen har tittelen The cost to households of a large electricity outage, og er skrevet av Haakon Vennemo, Orvika Rosnes og Andreas Skulstad.

Artikkelen omhandler husholdningenes betalingsvillighet for å unngå strømbrudd. Vi undersøker hvorvidt et stort strømbrudd, som også rammer annen kritisk infrastruktur (elektronisk kommunikasjon, elektroniske betalingssystemer i handel og tjenester, kollektivtransport, omsorgs- og undervisningstjenester for barn), vil føre til høyere kostnader og ulemper for husholdninger enn et strømbrudd som bare inntreffer i hjemmet.

Vi har tallfestet disse kostnadene og ulempene ved en betinget verdsettingsstudie, der vi har spurt et landsrepresentativt utvalg på 5000 husholdninger om deres betalingsvillighet for å unngå et slikt stort strømbrudd. Vi finner at betalingsvilligheten for å unngå et stort strømbrudd er omtrent 50 prosent høyere enn for å unngå et strømbrudd kun hjemmet. Det er elektronisk kommunikasjon som er viktigst for folk.

Disse funnene er relevante for planlegging av forsyningssikkerhet og investeringer i kraftnett.

Artikkelen er tilgjengelig her.

Martin Ørbeck i Vista Analyse presenterte nylig en forskningsartikkel på den årlige konferansen arrangert av the European Association of Environmental and Resource Economists (EAERE). Årets konferanse ble holdt i Rimini i Italia i slutten av juni.

Martin presenterte "Temporal Dynamics of Willingness-to-pay and Environmental Preferences: Oil spill prevention in the Oslo fjord", en forskningsartikkel han har skrevet i samarbeid med de tre medforfatterne Henrik Lindhjem, Gorm Kipperberg og Maria Loureiro. Forskningsartikkelen tar for seg utvikling over tid i betalingsvillighet og underliggende preferanser for miljø og økosystemtjenester, ved å benytte data fra en betinget verdsettingsstudie som ble gjennomført i både 2015 og 2020 om oljevern i Oslofjorden.

Forskningsartikkelen er foreløpig ikke ferdigstilt, men blir gjort tilgjengelig på Vista sine hjemmesider ved publisering.

Vista Analyse-medarbeiderne Andreas Skulstad, Haakon Vennemo og Orvika Rosnes har skrevet en artikkel som er trykket i siste nummer av Samfunnsøkonomen (nr. 3, 2022). Artikkelen analyserer nyttevirkningene av et nytt testsenter for oljevernteknologi som Kystverket vil etablere.

Artikkelen er åpent tilgjengelig her.

Andreas Stranden Hoel-Holt og Kristin Mjølnerød har skrevet masteroppgavene sine hos Vista i vår. Andreas har undersøkt virkninger av teknologioverføring fra rike til fattige land i en integrated assessment model (IAM). Kristin har sammenlignet husholdningenes betalingsvillighet for å unngå strømbrudd i 2017 og 2021.

Nå har begge forsvart oppgavene med glans i muntlig eksamen.

Vi gratulerer Andreas og Kristin med fullførte studier!

Denne masteroppgaven skrevet av Mina Mariussen og medfinansiert av Vista Analyse studerer effekten av tørke på utdanning i ti land sør for Sahara. Klimaendringer vil trolig forsterke tørke i områder som allerede er tørre. Det er viktig å forstå virkningene av tørke for å bedre kunne tilpasse seg nye forhold, samt iverksette treffsikre skadebegrensningstiltak. Ved å bruke økonometriske metoder estimerer denne oppgaven virkningen av tørke på oppnådd utdannelse i Afrika sør for Sahara. Dette gjøres ved å benytte geokodede data om klima og husholdninger over et tidsrom på sytti år.

Funn tyder på at i nærvær av tørke oppnår individer et rundt kvart år mindre utdanning, og sannsynligheten for å ha noe utdanning reduseres med omtrent tre prosent. Denne effekten er hovedsakelig drevet av en negativ effekt for kvinner. Denne heterogene effekten på kjønn ser ut til å bli reversert dersom en sammenligner de født på 1950- og 1990-tallet, noe som indikerer et skifte i kjønnsnormer med hensyn til utdanning over tid. Oppgaven er en del av Vista Analyse sitt forskningsprogram innen miljø og utvikling.

Vista partner Orvika Rosnes har i samarbeid med Brita Bye, Kevin R. Kaushal og Hidemichi Yonezawa i SSB og Karen Turner ved Centre for Energy Policy, University of Strathclyde publisert en ny forskningsrapport «The road to a low emission society: Costs of interacting climate regulations».

Transport er en av de viktigste kildene til klimagassutslipp. I Norge utgjør utslippene fra transport omtrent en tredjedel av klimagassutslippene. Klimapolitiske virkemidler rettet mot transport består ofte av en blanding av generelle virkemidler (som felles utslippspris) og sektorspesifikke reguleringer (som støtte til elbiler). Vi analyserer kostnader ved slik overlappende klimapolitikk: et utslippstak på innenlandske ikke-kvotepliktige sektorer (som medfører en felles utslippspris) og målet om at alle nye privatbiler skal være elbiler i 2030.

Analysen viser at velferdskostnadene for å nå et utslippsmål tredobles ved bruk av overlappende klimapolitikk (sammenliknet med tilfelle der den samme utslippsreduksjonen oppnås med kun felles utslippspris i 2030). For å nå målet om at alle nye privatbiler skal være elbiler i 2030 må dagens gunstige elbilpolitikk forsterkes markant. Samfunnet vil tjene på at en større del av utslippsreduksjonene tas i andre sektorer, og at ikke alle må kjøpe elbil.

Vista Analyse har nylig publisert en forskningsartikkel i Concept NTNUs rapportserie, kalt Noen krevende tema i anvendte samfunnsøkonomiske analyser.

Artikkelen kartlegger praksis i Statens prosjektmodell, og svarer på hvilke tema som synes vanskelig å håndtere og hvor praksis spriker mest. Studien gir også et sett av anbefalinger til hvordan man kan oppnå en bedre og mer konsistent praksis.

Les rapporten her

Bachelor- og masteroppgaver i sosial- og helsefag er skrevet av Sidsel Sverdrup, og gir leseren råd og veiledning gjennom oppgaveskrivingen. Nedenfor følger Cappelen Damm sin omtale av utgivelsen:

Denne boken viser deg hvordan du skriver en bachelor- eller masteroppgave, skritt for skritt. Den gir deg detaljert og strukturert veiledning i arbeidet med å gjennomføre dette.

Boken er organisert slik at den følger disposisjonen til slike oppgaver. I hvert kapittel redegjøres det for ulike forhold du må ta hensyn til, både når det gjelder presentasjonsform og innhold. På denne måten er den lett å slå opp i, og vil fungere som en sjekkliste for om alle forhold som bør inkluderes i oppgaven faktisk er tatt med.

Boken er særskilt rettet mot oppgaveskriving innenfor sosial- og helsefag, men vil også være nyttig i andre fagområder, samt for veiledere og forelesere.

I forlengelsen av sin masteroppgave har Magnus Aagaard Skeie fått publisert sine forskningsresultater i tidsskriftet Ecological Economics, i samarbeid med tre tidligere kollegaer i Vista Analyse. Forfatterne har undersøkt hvorvidt man i betinget verdsettings-undersøkelser (contingent valuation) på internett kan påvise systematiske forskjeller i oppgitt betalingsvillighet og/eller kvaliteten på surveydata på tvers av plattformene PC, nettbrett og mobil. Slike eventuelle forskjeller kan tenkes å være drevet av forskjellene i tekniske attributter (skjermstørrelse, tastaturstørrelse og undersøkelsens fremtoning i nettleser) og i sosial kontekst (multitasking, avbrytelser av andre), som vil kunne påvirke den kognitive innsatsen som legges til grunn i besvarelsen. Forfatterne har benyttet et datasett fra en nasjonal undersøkelse med over 5500 observasjoner, hvor oppgitt betalingsvillighet ikke kan påvises å være systematisk forskjellig på tvers av plattform, men at smartelefon og tablet kommer bedre ut enn PC når det gjelder tilfeldig variasjon i svar og i andelen vet ikke-svar. Samtidig finner man at andelen inkonsistente svar (manglende scope-effekt) er høyere for nettbrett og mobil enn for PC, og for andelen protestsvar er resultatene blandet.

Les forskningsartikeklen her.

Steinar Strøm og Bjørnar Andreas Kvinge i Vista Analyse har sammen med Pernille Parmer, Helge Sandvig Thorsen og Inger Ubbe publisert en artikkel i CESifo. Artikkelen er en empirisk analyse av investeringer på norsk kontinentalsokkel. Artikkelen bygger videre på et prosjekt som Vista Analyse har gjort på oppdrag fra Oljedirektoratet.

I denne rapporten analyserer vi hvilke faktorer som har påvirket investeringene på den norske kontinentalsokkelen. Vi har benyttet data for alle olje- og gassfelt fra 1970 til 2016. Vi finner en sterk og statistisk signifikant virkning av lagget oljepris på investeringene. Den estimerte modellen beskriver den faktiske utviklingen svært bra, med unntak av årene 2012-2015. Dette var en periode med store bevegelser i oljeprisen og hvor investeringene i perioden med høyest oljepris kan ha blitt begrenset av kapasitetsskranker i leverandørleddet.

Les artikkelen her.

Sammen med Ewelina Siwiec fra Institute of Environmental Protection i Polen har Vistas medarbeidere Anne Maren Erlandsen og Haakon Vennemo nylig publisert et paper om nytte og kostnader av å anlegge regnhager i byer og tettsteder. Paperet, som er trykket i tidsskriftet Environmental Protection and Natural Resources, bygger på fellesprosjektet om klimatilpasning i Polen som IEP og Vista gjorde i 2017. Paperet kan leses her.

Partner og professor Haakon Vennemo i Vista har bidratt til Palgrave Handbook of Sustainability, som nylig ble utgitt på forlaget Palgrave Macmillan. Hans bidrag, skrevet sammen med professors Kristin Aunan ved Cicero, har tittelen Air Pollution and Greenhouse Gas Emissions in China: An Unsustainable Situation in Search of a Solution. Boken er tilgjengelig her.

Jens Furuholmen har publisert en artikkel i den nyeste utgaven av Samfunnsøkonomen. Artikkelen forsøker å måle effekten Airbnb har hatt på hotellbransjen i Norge etter opprettelsen av selskapets norske nettside i 2013. Det viser seg at Airbnb hadde negativ påvirkning på norske hotellers kapasitetsutnyttelse og feriebesøk. Det er også tegn til at Airbnb vokste frem i områder med en gunstig markedssituasjon for kortidsutleie av bolig.

Les artikkelen her.

12. juni presenterte Nina Bruvik Westberg og Sofie Waage Skjeflo paperet Demand for Climate Resilient Housing – Experimental evidence from Vietnam ved den 16. nordiske utviklingsøkonomikonferansen, en årlig konferanse med omtrent 80 deltakere.

Paperet viser foreløpige resultater fra et felteksperiment i Vietnam, hvor vi har randomisert tilbud om to ulike pakker med mikrokreditt, tilskudd og teknisk assistanse for å støtte fattige husholdninger som ønsker å oppgradere husene sine for å bli stormsikre. Paperet er skrevet som en del av prosjektet Implementing incentives for climate resilient housing among the urban poor in Vietnam, og er skrevet sammen med Haakon Vennemo, Henrik Lindhjem, Tuan Huu Tran, Phong Van Giai Tran og Tuan Anh Tran. Et foreløpig utkast kan lastes ned her.

Vista har blitt tildelt et prosjekt på 8 millioner kroner fra Forskningsrådet i samarbeid med Universitetet i Stavanger, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet og andre nasjonale og internasjonale forskere.

Coast-Benefit på Facebook.

Haakon Vennemo i Vista holdt mandag gjesteforelesning på NHHs kurs i ressurs- og miljøøkonomi for masterstudenter. Vennemo var invitert av professor Gunnar Eskeland. Tema for Vennemos forlesning var Environmental risk in China: Theory meets reality.

I mangel av egne verdsettingsstudier av nytten ved miljø- og helsepolitikk, er det vanlig å ta i bruk anslag fra litteraturen, gjerne fra internasjonale studier. Hvor store feil gjør man ved å overføre slike nytteanslag til bruk i hjemlige nytte-kostnadsanalyser? Og hvilke metoder kan øke presisjonen?

Henrik Lindhjem er nominert, sammen med Professor Rauli Svento ved Oulu Business School, til å delta i forbedømmelsen av PhD-avhandlingen til Heini Ahtiainen ved Universitetet i Helsinki, Finland. Tittelen på avhandlingen er «Benefits of reduced eutrophication for policy making - evidence from Finland, the Baltic Sea area and Europe». Temaet passer godt med metodearbeid Vista har jobbet med på verdsetting av økosystemtjenester fra vann og kyst de senere år, blant annet for Kystverket.

Ståle Navrud knyttet seg i dag til Vista Analyse gjennom bistilling. Ståle er professor i miljøøkonomi ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, og hans spesialkompetanse er knyttet til verdsetting av ikke-markedsgoder og nytte-kostnadsanalyser. Kollegaene i Vista ser fram til et spennende samarbeid og ønsker Ståle hjertelig velkommen!

Avhandlingen er en empirisk analyse om hvordan inntekter fra vannkraftressurser påvirker økonomiske faktorer i norske kommuner. Pernille har påvist betydningen av å bruke eksogen variasjon for å måle naturressursrikdom, og undersøkt hvordan inntekter fra naturressurser påvirker effektiviteten i offentlig tjenesteproduksjon, lederlønninger i offentlig sektor og energieffektivitet i kommuner med store vannkraftressurser. Kollegaene gratulerer!

Henrik Lindhjem og medforfattere fra Japan og Norge har nylig publisert to artikler om bevaring av biomangfold i norske skoger. Begge artiklene er ute i maiutgavene av det britiske tidsskriftet Journal of Environmental Economics and Policy og det amerikanske tidsskriftet Land Economics

Vistas Haakon Vennemo er for tiden gjesteforsker ved University of California, Berkeley. Med Haakon som mellomledd ble det 30. april arrangert et fagseminar i anvendt samfunnsvitenskap mellom Vista Analyse og Det norske senteret ved UC Berkeley. Hensikten med seminaret var faglig meningsutveksling innenfor en tverrfaglig ramme.

I forbindelse med et bistandsprosjekt om reduksjon av miljørisiko i Kina har Dr. Ma Guoxia fra Chinese Academy of Environmental Planning (CAEP) avsluttet et forskningsopphold hos Statistisk Sentralbyrå, hvor hun har sett på økonomiske modeller som integrerer miljøhensyn. Oppholdet er en del av et treårig bistandssamarbeid mellom Vista Analyse og CAEP.

Bønder og forbrukere i utviklingsland er svært sårbare for endringer i klima. I sin avhandling belyser Sofie Waage Skjeflo økonomien hos landbrukshusholdninger i utviklingsland og hvordan husholdninger tilpasser seg endringer i klimaet. Med sitt doktorgradsarbeid har Sofie gitt viktige metodiske og empiriske bidrag til å forstå følger av klimaendringer i utviklingsland. Les mer

Henrik Lindhjem er oppnevnt som eksternt medlem i bedømmelseskomiteen for søkere til stipendiatstilling ved Fakultetet for biovitenskap, fiskeri og økonomi ved Universitetet i Tromsø. Målsettingen med PhD-prosjektet skal være anvendelse av økonomiske verdsettingsmetoder på goder og tjenester fra marine økosystemer. Førsteamanuensis Margrethe Aanesen ved Norges fiskerihøgskole leder komiteen.

Eksisterende og planlagte kullkraftverk vil slippe ut så mye karbon at de alene gjør det krevende å oppnå togradersmålet. Derfor ser mange på karbonfangst og –lagring (CCS) som en avgjørende teknologi i kampen mot klimaendringer. I en forskningsartikkel sammen med forskningsavdelingen til Kinas regjering har Vista Analyse analysert makroøkonomiske virkninger av fullskala CCS i Kina. Vi finner at CCS er ingen lettvint løsning enten den finansieres eksternt eller internt.

Utslipp fra skipstrafikk påfører velferdstap som sjelden er fullt ut verdsatt samfunnsøkonomiske analyser. I en artikkel i Samfunnsøkonomen oppsummerer Vista en pilotstudie i regi av Kystverket. En større, påbegynt studie skal gi troverdige anslag på befolkningens velferdstap ved miljøskader fra skip som kan brukes i utforming av tiltak langs kysten. Prosjektet benytter avanserte spørreundersøkelser for å avdekke folks preferanser og avveininger av reduserte miljøskader mot andre goder.

Vista Analyse og CICERO gjennomførte 28-29 mai en miljøworkshop i Tongling, i Anhui-provinsen i Kina. Tema var vestlige erfaringer med å håndtere miljørisiko. Fra kinesisk side deltok representanter fra det kinesiske miljøverndepartementet i Beijing samt miljømyndigheter fra provinsene Jiangsu og Guizhou samt byene Anshun, Chengdu og Tongling. Workshopen er en del av et treårig samarbeidsprosjekt mellom Vista Analyse, CICERO og Chinese Academy of Environmental Planning (CAEP).

Annegrete Bruvoll og Haakon Vennemo har publisert et kapittel om fordelingseffekter av miljøskadelige subsidier i den nye fagboken Paying the Polluter. Boken tar opp subsidier til produksjon og forbruk av energi og negative sosiale og miljømessige konsekvenser. Vi konkluderer med at reformer av energisubsidier vil kunne gi både positive miljøeffekter og øke BNP. Dette skaper rom for kompensasjoner til lavinntektsgrupper som får økte utgifter til energi.

Henrik Lindhjem har nylig publisert en artikkel i Environmental Science & Technology som analyserer biokull fra kakaoavfall til bruk som jordforbedringstiltak i landbruket og til karbonbinding i jord som klimatiltak, med en landsby i Indonesia som eksempel. Slik bruk av organisk avfall kan gi både positiv nettonytte og miljøeffekt, sammenlignet med å bruke avfallet til fyring i tradisjonelle ovner. Forskningsprosjektet er i samarbeid med NGI, NMBU, UNDP og forskningsmiljøer i Indonesia.

Regjeringen har publisert analyser av Nord-Norges økonomi frem mot 2060, basert på vår nye makroøkonomiske likevektsmodell NOREG. Sammen med en regional spredningsmodell utviklet av Menon er dette den første økonomiske prognosemodell for Norge som både tar hensyn til økonomiske likevektsegenskaper og regional utvikling. Les om modellen og Nærings- og fiskeridepartementets rapport.

Vibeke Wøien Hansen har publisert en artikkel i European Union Politics som viser at de ulike regjeringene i EUs Ministerråd stemmer i tråd med sine preferanser. Dersom et land opplever negativ nytte av ny politikk sammenliknet med gammel politikk, øker sannsynligheten for å stemme i mot forslaget. Dette nyanserer konsensuskulturen som tidligere studier har fokusert på og viser at EU er et levende politisk system som ikke bare produserer et felles minste multiplum.

Kristin Magnussen fra Vista har vært medforfatter på en artikkel om etterspørselen etter forsikring mot flomskader i Vietnam i tidsskriftet «Environment and Development Economics». Vietnam er et av landene i verden som er mest utsatt for forventede, økte naturkatastrofer som følge av klimaendringer. Analysen vurderer samfunnets verdier av å unngå flom og flomskader.

I siste nummer av det nordiske tidsskriftet Internasjonal Politikk (2013, nr. 2) har Vistas Rasmus Reinvang publisert en artikkel om BRIKS-samarbeidet: "BRIKS: Jippo eller politisk realitet?". I artikkelen analyserer Reinvang graden av reelt samarbeid mellom Kina, India, Brasil, Russland og Sør Afrika i internasjonale politiske prosesser i perioden 2009-2011. Konklusjonen er at selv om samarbeidet har realpolitiske begrensninger, så foregår det reell og tiltagende koordinering på mange nivåer. Men Kina avgjør i praksis hvor viktig dette samarbeidet skal bli fremover. Les artikkkelen.

Henrik Lindhjem har tatt initiativ til tilet temanummer av Samfunnsøkonomen om naturkapital og økosystemtjenester. I lederen påpeker han en tendens til økende naturinngrep i Norge og oppfordrer en mer grundig kartlegging av naturkapitalens betydning i Norge som oppfølging av økosystemtjenesteutvalget. Sammen med David Barton på NINA bidrar Linhjem også med en artikkel om den samfunnsøkonomiske verdien av naturens egen flomdemping i nedbørfelt.

Den frivillige ordningen for skogvern i Norge er et viktig virkemiddel for bevaring av biologisk mangfold. Hvordan kan vi oppnå høyest mulig vern for begrensede ressurser? Henrik Lindhjem og kollega Yohei Mitani undersøker norske skogeieres kompensasjonskrav i en større spørreundersøkelse. Resultatene som nylig er publisert i Journal of Forest Economics, viser at det kan være mye å spare på å prisdifferensiere og målrette ordningen mot bestemte typer skogeiere og skogeiendommer.

Scandinavian Journal of Economics sin pris for beste artikkel publisert i 2011 er tildelt Michael Hoel for artikkelen "The Supply Side of CO2 with Country Heterogeneity" publisert i volum 113(4), 2011. Kollegaer ved Vista Analyse gratulerer!

Henrik Lindhjem og Simen Pedersen i Vista Analyse har publisert i Review of Network Economics. Arbeidet bygger på en utredning forfatterne gjennomførte for Post- og teletilsynet i 2010-2011, og omhandler en nytte-kostnadsanalyse av dimensjoneringen av leveringspliktige posttjenester i Norge. Les publikasjonen her

We conduct, to our knowledge, the first cost-benefit analysis of the universal service obligation (USO) in the postal sector. Three alternatives are analysed that reduce delivery frequency and/or delivery speed, with particular emphasis on quantifying the potential loss of consumer benefits. Social cost savings are analysed for the service provider, for the environment and for the government through lower levels of distortionary taxes. Although there are challenges involved in measuring the net welfare change, especially loss in consumer benefits, our results suggest that only the largest reduction in the USO may be justified on social efficiency grounds.

Ny teknologi må til for å møte klimautfordringene, men hvordan kan samfunnet påskynde utvikling av ny teknologi? Er det best å støtte FOU med tilskudd og midler, sette en ekstra høy pris på klimagassutslipp eller noe helt annet, som å fjerne flaskehalser og stimulere konkurransen i leverandørindustrien? Dette er bare noen av de viktige spørsmålene som norsk samfunnsøkonomisk forskning om teknologiutvikling har søkt å besvare innenfor rammen av det såkalte Renergi-programmet det siste tiåret. På oppdrag fra Norges forskningsråd har Vista Analyse sammenstilt og referert viktige resultater i denne forskningen. Les rapporten

Michael Hoel, partner i Vista Analyse, har mottat European Lifetime Achievement Award in Environmental Economics 2011. Vi gratulerer!!

Les mer her.

Last ned artikkelen i siste nummer av Samfunnsøkonomen som omtaler hans og Agnar Sandmos bidrag til miljø- og ressursøkonomi.

Samfunnsøkonomen er Samfunnsøkonomisk forenings tidsskrift. Tidsskriftet publiserer fagfellevurderte artikler og kommentarar om aktuelle samfunnsøkonomiske teoretiske og empiriske spørsmål og kommer ut med ni nummer i året.

Første nummer med Lindhjem ved rattet kom ut i september – gratulerer!

Gå til Samfunnsøkonomenes hjemmeside

Annegrete Bruvoll deltar forfatterteamet i FNs klimapanels femte hovedrapport, som er ventet ferdig i 2014. Totalt 80 forskere og eksperter ble nominert fra Norge, og Bruvoll er en av de 19 som ble valgt. Rapportene er ansett som det viktigste faglige grunnlaget for den internasjonale klimapolitikken. Bruvoll er Lead Author i kapittelet om “Mitigation anc climate change”. Første forfattermøte holdt sted i Sør-Korea i juli 2011.

Les mer her.

Verdien av et statistisk liv (VSL) er et samleuttrykk for folks betalingsvillighet for en liten reduksjon i sannsynligheten for en for tidlig død. Anslag brukes i nytte-kostnadsanalyser av ulike offentlige tiltak som gir redusert dødsrisiko. Henrik Lindhjem med medforfattere har undersøkt ved bruk av meta-analyse hvordan VSL for miljø,- helse- og transportpolitikk varierer med en rekke variable. Resultatene er nylig publisert i det amerikanske tidsskriftet Risk Analysis. Gjennomsnittlig anslag på VSL ligger på rundt 7,5 mill USD-2005. Høy-kvalitetsstudier tenderer til å gi noe lavere anslag og viser noe større robusthet i forhold til økonomisk teori.

Henrik Lindhjem og Tran Huu Tuan har undersøkt ved bruk av meta-analyse flere enn 100 studier som verdsetter biologisk mangfold og naturbevaring i Asia og Oceania. Resultatene er publisert i tidsskriftet Environmental Economics and Policy Studies. Mye av variasjonen i resultatene kan forklares fra teori og tidligere studier. Blant annet finner de at pattedyr verdsettes høyere enn andre dyr. Det samme gjelder også for marine miljøer sammenlignet med andre naturtyper. De diskuterer hvor homogene slike verdsettingsdata bør være for å kunne brukes i nytteoverføring til bruk i for eksempel nytte-kostnadsanalyser av tiltak.

Vanlige spørreundersøkelser gjennomføres i økende grad på internett ved bruk av respondentpaneler, i stedet for personlige intervjuer eller postalskjemaer. Det er liten kunnskap om hva dette betyr for resultatene. Lindhjem og Navrud har i to artikler i Ecological Economics og International Review of Environmental and Resource Economics, sammenlignet om betalingsvilligheten folk oppgir for miljøgoder påvirkes av om man spørres på internett. De ser spesielt på om kvaliteten i svarene er lavere og om de er mindre preget av indirekte intervjuerpress. Resultatene tyder på at kvaliteten i internettsvar ikke er noe dårligere og at betalingsvilligheten er lik eller noe lavere sammenlignet med mer tradisjonelle undersøkelser.